7 | 13. AUGUST Ukuelig håp

Ukuelig håp

Bakgrunnsstoff

Hab 1,1-4; Job 38-41; Jes 41,8-14; Jer 29,1-10; Hebr 12,1-13.

Minnevers

Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss (Rom 5,5).

Det er lett å snakke og synge om håp når vi sitter omgitt av smilende mennesker i kirken. Men når vi er i smeltedigelen, er det ikke så lett å håpe. Når omstendighetene setter oss under press, begynner vi å stille spørsmål ved alt, spesielt Guds visdom.

I en av bøkene sine skriver C. S. Lewis om en løve. Noen vil treffe løven og spør om løven er trygg. Personen får vite at han ikke er trygg, «men han er god».

Selv om vi ikke alltid forstår Gud, og han ser ut til å gjøre uforutsigbare ting, betyr det ikke at han er mot oss. Det betyr bare at vi ikke har hele bildet ennå. Men vi strever med tanken om at Gud må være forståelig og forutsigbar for at vi skal ha fred, tillit og håp. Slik vi ser det, må han være «trygg». Da vil vi bli skuffet.

Ukeoversikt

Hvordan hjelper vårt kjennskap til Guds karakter oss å bevare håpet i smeltedigelen?

DET STORE BILDET

Når vi har det vondt, er det lett å tenke at det som hender oss, er det eneste som har noen betydning. Men bildet er større enn bare «meg» (se Åp 12,7; Rom 8,22).

Les Hab 1,1-4. Hva sto Habakkuk overfor?

Man kunne tro at Gud ville si for eksempel: «Det er da forferdelig, Habakkuk; la meg komme og hjelpe deg med en gang.» Men Gud sier det motsatte. Han sier det skal bli verre. Les Hab 1,5-11.

Israel var ført i fangenskap av assyrerne, men Gud lover noe verre: Nå vil babylonerne føre bort folket i Juda. Habakkuk roper ut igjen, og venter på hva Gud vil si.

Hvordan gir Guds innledning om den lovede ødeleggelsen av Babylon håp? (Hab 2,2.3).

Hab 2 er Guds løfte om babylonernes ødeleggelse. Hebr 10,37 siterer Hab 2,3 og antyder en fremtidig messiansk bruk av løftet. Like sikkert som løftet om ødeleggelsen av Babylon har vi vissheten om ødeleggelsen av «Babylon den store» (Åp 18,2).

Habakkuk var fanget mellom ondskapen som omga ham og Guds løfte om at noe verre skulle komme. Og det er her vi befinner oss i frelseshistorien. Vi er omgitt av stor ondskap, men Bibelen sier at vi har mye verre i vente. For Habakkuk ble nøkkelen til å overleve at han fikk se hele bildet. Derfor kan han be en utrolig lovprisningsbønn takket være det Gud vil gjøre i fremtiden (Hab 3).

Les Hab 3,16-19. Hva sier Habakkuk er hans grunner til håp? Hvilket håp har Guds folk mens vi venter på at de siste profetiske scenene skal utfolde seg? Hvordan kan dette håpet bli ditt?

HVEM VÅR FAR ER

Oswald Chambers skriver: «Har du spurt Gud hva han vil gjøre? Han vil aldri fortelle deg det. Gud forteller deg ikke hva han vil gjøre, han åpenbarer for deg hvem han er.» – My Utmost for His Highest (Uhrichsville, OH: Barbour & Company, Inc., 1963), 2. januar.

Hva tror du Chambers mener?

Jobs bok innledes med en stor personlig tragedie. Job mister alt, bortsett fra livet og sin kone, og hun vil at han skal spotte Gud og dø (Job 2,9). Det som følger, er en samtale der vennene hans prøver å finne ut hvorfor alt har skjedd. Imens forholder Gud seg taus.

Så dukker plutselig Gud opp og sier: «Hvem er dette som formørker min plan med uforstandige ord?» (Job 38,2). Uten opphold stiller Gud Job cirka 60 spørsmål som kan ta pusten fra en. Les Job 38 og 39.

Etter det siste spørsmålet svarer Job: «Jeg er så liten, hva kunne jeg svare deg? Jeg legger hånden over munnen. En gang har jeg talt og tar ikke mer til orde, to ganger, men nå sier jeg ikke mer» (Job 39,37.38). Men Gud er ikke ferdig. Han begynner på nytt og stiller enda et sett «store» spørsmål.

Les Jobs siste svar i Job 42,1-6. Hva prøvde Gud å fortelle ham, og hvilken virkning hadde det?

Gud svarer ikke på vennenes «hvorfor-spørsmål». Men han tegner et bilde av sin storhet slik den åpenbares i skaperverket. Nå behøver Job ingen svar. Behovet for forklaringer overskygges av et overveldende bilde av Guds storhet.

Her har vi et fascinerende paradoks. Håp og oppmuntring kan bli vakt av erkjennelsen av at vi vet så lite. Instinktivt prøver vi å finne trøst ved å vite alt, og derfor blir vi motløse når vi ikke klarer det. Men noen ganger viser Gud oss vår uvitenhet, så vi kan forstå at vi bare kan finne håp i én som er mye større enn oss.

Skjer det ting nå som du ikke kan fatte? Tenk på Guds karakter. Hvordan kan det gi deg det håpet du trenger for å holde ut det uforståelige?

FARS NÆRVÆR

«For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: ‘Vær ikke redd! Jeg hjelper deg’» (Jes 41,13).

Noen har sagt: «Hvem har flyttet seg hvis Gud virker langt borte?» Når problemene kommer, går vi ut fra at Gud har forlatt oss. Men han har ikke gått noe sted.

Da jødene var i eksil, virket Gud langt borte. Men gjennom Jesaja forsikrer Gud dem om fremtidig utfrielse. Det skulle gå lang tid før de kunne komme tilbake til Jerusalem, men Gud ville at hans folk skulle vite at han ikke hadde forlatt dem og at det var all grunn til håp.

Les Jes 41,8-14. Hvilke grunner til håp kan vi ha når vi venter på utfrielsen? Hvordan hjelper dette løftet oss mens vi venter på at vårt jordiske eksil skal ta slutt?

Et av de sterkeste bildene i disse versene finner vi i Jes 41,13. Den Allmektige sier at hans folk ikke behøver å frykte, for han er den som «har grepet din høyre hånd». Det er én ting å forestille seg at Gud styrer det som skjer på jorden fra en stor trone mange lysår herfra. Men det er et helt annet å innse at han er nær nok til å holde sitt folk i hånden.

Når vi har det travelt, er det iblant vanskelig å huske at Gud er så nær. Men når vi husker at han er Immanuel, «Gud med oss», gjør det en stor forskjell. Når Guds nærvær er med oss, er også hans hensikter, løfter og forvandlende kraft det.

Gjør et eksperiment de neste dagene. Prøv å minne deg om at universets Gud er nær nok til å holde deg i hånden og lover deg hjelp. Følg med på hvordan dette forandrer måten du lever på. Vær forberedt på å snakke om opplevelsen på sabbaten.

FARS PLANER FOR OSS

Alle leter etter håp. Men hvor? Noen finner håp i en venns smil. Andre i økonomisk trygghet eller et godt ekteskap. Hvor ser du vanligvis etter håp og mot?

I Jeremias bok skriver profeten til folk som hadde mistet håpet i eksil. «Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion» (Sal 137,1). Men selv om deres hjerte er knust, legger Jeremia frem grunner til at de ikke bør oppgi håpet.

Hvilke grunner til håp er gitt i Jer 29,1-10?

Her i avsnittet er det tre viktige kilder til håp.

Først: Gud forteller sitt folk at de ikke skal gi opp håpet, for deres situasjon er ikke et resultat av tilfeldigheter eller uforutsigbar ondskap. For Gud sier selv: «Jeg har ført [Juda] i eksil fra Jerusalem til Babel» (Jer 29,4). Det kan se ut som om de er omgitt av ondskap, men Juda har aldri vært avskåret fra Guds kjærlige hånd.

For det andre sier Gud at de ikke skal gi opp håpet fordi han også kan arbeide innenfor deres nåværende vanskeligheter. «Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred» (Jer 29,7).

For det tredje sier Gud at de ikke skal gi opp håpet, for han skal gjøre slutt på eksilet på et bestemt tidspunkt: «Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, skal jeg se til dere. Da skal jeg oppfylle mitt gode løfte for dere og føre dere tilbake til dette stedet» (Jer 29,10).

Etter at Gud har forklart hvordan han tok seg av dem før i tiden og tar hånd om nåtiden og vil ta hånd om fremtiden, forteller han om sin omsorg for folket (Jer 29,11-14).

Les Jer 29,11-14 og si navnet ditt etter ordet «dere», som om Gud gir løftene til deg personlig. Anvend løftene på deg selv uansett hva dine kamper måtte være.

FARS IRETTESETTELSER

Les Hebr 12,5-13. Hva er budskapet, og hvordan passer det inn i det vi har studert dette kvartalet?

Hebr 12,5-13 beskriver prøvelser i sammenheng med disiplin. I min bibeloversettelse av dette avsnittet forekommer ulike former av ordet disiplin ti ganger. I den greske verden var dette det mest grunnleggende ordet for «utdanning». Å forstå «disiplin» er å forstå hvordan Gud utdanner oss i den troens skole som er beskrevet tidligere i Hebr 11.

I hele kapitlet har Paulus malt bilder av troens menn og kvinner. Det var troen som holdt dem oppe når de sto overfor alle slags vanskelige situasjoner. Idet vi begynner på kapittel 12, henvender forfatteren seg til oss lesere og sier at siden så mange før oss har holdt ut mot utrolige odds, kan også vi fullføre løpet som er foran oss. Nøkkelen er å ha blikket rettet mot Jesus når vi opplever tunge tider (Hebr 12,2.3). Å lese kapittel 12 er som å få lesebriller. Uten brillene vil vårt syn eller forståelse av vanskelighetene alltid være uklart. Men når vi har brillene, retter det opp den tåkete forklaringen av lidelsen som omgivelsene presser på oss. Da vil vi få en klar forståelse og kan møte prøvelsene på en god måte.

Les gjennom «brillene» i Hebr 12,1-13. Se spesielt på vers 5-13 og svar på spørsmålene:

Hva er kilden til disiplin?

Hva er vår reaksjon på disiplin?

Hva er formålet med disiplin?

Les Hebr 12,1-13 enda en gang. Lag en liste over alle grunnene du kan identifisere deg med som grunnlag for håp. Hvordan har du opplevd håpet i tider med åndelig «opplæring»?

TIL ETTERTANKE

Les «Skolen i evigheten» fra side 163 i Utdanning for livet; «Hjelp i hverdagen» i Helse og livsglede, side 357–368.

«Alle mennesker vil enkelte ganger oppleve bitter skuffelse og knugende motløshet. Det vil komme dager da de blir hjemsøkt av sorg, og da det er vanskelig å tro at Gud fremdeles har omsorg for dem – da bekymring martrer sjelen slik at de heller vil dø enn leve. Det er i slike stunder at mange slipper taket i Gud og blir slaver under tvil og vantro. Hvis vi i slike stunder hadde åndelig klarsyn til å kunne øyne hensikten med Guds ledelse, ville vi se engler som er opptatt med å redde oss fra oss selv. De gjør sitt ytterste for å sette føttene våre på en grunnvoll som er sikrere enn de urokkelige fjell. Dette ville gi oss ny tro og nytt liv.” – Alfa og Omega, bind 3, side 56-57 [PK 162].

Spørsmål til drøftelse

1. Ellen G. White sier at «alle» opplever «bitter skuffelse og knugende motløshet». Hvor godt ser vi hverandre når vi går gjennom slike perioder? Hvordan kan vi lære å bære håp for hverandre når vi opplever bitre skuffelser?

2. Se over det dere har svart på de siste spørsmålene i tirsdagens avsnitt. Hvilken forskjell gjorde det for deg da du hadde Guds nærhet for øye?

3. Les høyt fra deler av Job 38–41 i gruppen. Hva slags bilde tegnes av Gud?

Hva lærer du som gir håp og oppmuntring? Hvor passer sabbaten inn i bildet?

Hvordan hjelper det å ha Guds natur og karakter for øye?

4. Håpet som forvandler, kommer fra himmelen. Dette betyr at vi kan be om at håpet kommer inn i hverandres liv. Sett av tid til å be for dem som har vaklet i håpet i det siste, at deres håp må bli fornyet. Og hva kan dere gjøre for andre som holder på å tape kampen for å finne håp?

5. Hvis noen kan tenke seg det, så be dem fortelle om en gang da fortvilelsen og prøvelsene førte til at de mistet håpet og troen. Hva vendte kursen? Hva kan vi fortelle hverandre som kan være til hjelp i kampen mot tvil og fortvilelse?

13. august SABBATS-ULTIMATUM

Diogo, Brasil

Da Diogo var nygift, var han så fattig at han ikke kunne få leid et sted å bo. Så de flyttet inn hos en tante som ikke forventet noen husleie.

Hans kone ble gravid, og Diogo så seg om etter en bedre jobb. Men drømmen var å begynne for seg selv. Han ba: «Kjære Gud, hjelp meg å finne en jobb der jeg kan tjene nok til å begynne for meg selv.»

Det var ikke lett å finne et sted han kunne få fri til å tilbe Gud på sabbaten. Men han ga ikke opp. En dag ble han oppringt fra en bensinstasjon som trengte en vaktmann. Eieren ga ham sabbatsfri. Det var langt hjemmefra og en farlig jobb, men han trengte den.

En dag fortalte eieren av bensinstasjonen at han ikke lenger kunne gi Diogo fri på sabbaten. Hva skulle han gjøre? Han sa at han ikke kunne fortsette.

På denne tiden drev Diogos menighet et misjonsprosjekt med hjemmebesøk, bibelstudier og andre aktiviteter. Diogo likte slike prosjekter og gledet seg til å ta del, men så skjønte han at det ville gi ham ekstra utgifter. Dessuten hadde han en nyfødt datter og drømte om å begynne for seg selv.

Etter mye bønn bestemte Diogo seg for å bli med på misjonsprosjektet. Han ville være tro mot Gud. Da prosjektet var slutt, oppdaget han at han hadde 700 brasilianske real igjen til tross for de ekstra utgiftene. Med disse pengene startet han sin egen forretning.

Gud har vært god. De siste fire årene har Diogo drevet sitt eget bakeri. Som lekmedlem er han også en av lederne i en adventistkirke i Brasil. Kirken har misjonsprosjekter hvert år, og mange unge er blitt døpt som et resultat. Diogo sier: «Jeg har lært at når vi er tro mot Gud, tar han seg av oss.»

En del av offeret 13. sabbat går til byggingen av fire nye kirker i Brasil. Takk for at du planlegger et godt offer 24. september.

Du finner bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.