12 minute read

10 | 3. SEPTEMBER Saktmodig i digelen

Saktmodig i digelen

Bakgrunnsstoff

Esek 24,15-27; 2 Mos 32,1-14; Matt 5,43-48; 1 Pet 2,18-25; Sal 62,2-9.

Minnevers

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden (Matt 5,5).

Vi hører ikke ordet saktmodig særlig ofte, kanskje med unntak av når vi leser om Moses eller studerer saligprisningene. Det er lett å skjønne hvorfor. Saktmodighet betyr å «utholde skader tålmodig og uten harme». Ikke rart vi ikke hører mye om det; det er ikke en egenskap som settes høyt. Noen ganger oversetter Bibelen ordet med «ydmyk». Og ydmykhet er heller ikke et karaktertrekk som står høyt i kurs.

Men saktmodighet, å tåle skade tålmodig og uten harme, er en av de sterkeste egenskapene hos Jesus og hans følgesvenner. Likevel er det ikke et mål i seg selv: En saktmodig ånd kan være et sterkt våpen i hendene på dem som står midt i smerte og lidelse. Ja, digelen er et godt sted å lære å være saktmodig av hjertet, for gjennom vår egen saktmodighet og det som er ødelagt hos oss, kan vi være mektige vitner for Gud.

Ukeoversikt

Hva er sammenhengen mellom lidelse og saktmodighet? Hvordan kan vi i vår egen saktmodighet og ødelagte sider være et vitne for andre? Hvordan kan saktmodighet være en styrke for oss, ikke en svakhet?

BRUTT BRØD OG UTØST VIN

Oswald Chambers har sagt at vi skal bli «knust brød og utøst vin» for andre. Hva tror du han mener med det?

Hele Bibelen har eksempler på mennesker som ble «knust» for å tjene andre. Moses ble kalt til å tåle uendelig mye sladder og kritikk da han førte folket til det lovede land. Josef ble kalt til en reise som innebar svik og fengsling da han kom til en tjenerstilling i Egypt. I hvert tilfelle tillot Gud situasjoner der hans folks liv kunne bli et utstillingsvindu for hans nåde og omsorg, ikke bare for dem selv, men også til beste for andre. Gud kan også bruke oss slik. Det er lett å bli sint eller såret i slike situasjoner. Men som vi så i går, er saktmodighet den gudgitte evnen til å utholde det med tålmodighet og uten harme.

Les Esek 24,15-27. Hva skjer? Hvorfor skulle Esekiel gjennom denne digelen?

«Esekiel skal være et varsel for dere. Alt han har gjort, skal dere også gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud,» sier Gud (Esek 24,24). Hans eksempel skulle lære israelittene sannheten om hvem Gud var, Herren Gud – og de ville se denne sannheten når de opplevde oppfyllelsen av den profetien som Esekiels liv symboliserte og lidelsen han hadde møtt. Hvem vet hvor mange som får se «Herren Gud» gjennom oss på våre ødelagte steder?

Før eller siden vil livet ta knekken på alle. Hvordan har du opplevd å bli knust? Hva har det lært deg? Hvordan kan Herren bruke din knuste sjel til å hjelpe andre?

FORBØNN OM NÅDE

Les 2 Mos 32,1-14. Hvilken rolle spiller Moses?

Da folket ga seg til å tilbe gullkalven, sa Gud de hadde gått for langt og at han ville knuse dem og gjøre Moses til et stort folk. Men Moses tok ikke imot Guds tilbud, han ba Gud om å vise folket nåde, og Gud ga etter. 2 Mos 32,1-14 tar opp to spørsmål. For det første: Guds tilbud om å ødelegge det opprørske folket og velsigne Moses var en test for ham. Gud ville at Moses skulle vise sin medfølelse med disse ulydige menneskene. Og Moses besto prøven. I likhet med Jesus ba han om nåde for synderne. Dette avslører noe interessant: noen ganger kan Gud også la oss møte motstand; han kan tillate at vi kommer i en smeltedigel slik at han, vi og universet som ser på, kan se den medfølelsen vi har for dem som farer vill.

Hvilke grunner ga Moses da han ba Herren om ikke å ødelegge Israel?

For det andre viser avsnittet at motstand og ulydighet er et kall til å vise nåde. Nåde er nødvendig når folk minst fortjener det. Men når de minst fortjener det, er også tiden da vi har minst lyst til å vise det. Men da Moses’ søster Mirjam kritiserte ham, ropte han til Herren om å helbrede henne fra spedalskheten (4 Mos 12). Da Gud ble sint på Korah og tilhengerne hans og truet med å ødelegge alle, falt Moses ned og ba for dem. Dagen etter, da Israel murret mot Moses over opprørernes død og Gud truet med å ødelegge dem alle igjen, falt Moses ned og ba Aron skynde seg å gjøre soning (4 Mos 16). I sin saktmodighet og uselviskhet i denne digelen søkte Moses nåde for dem som ikke fortjente det.

Tenk på menneskene i din nærhet som du synes har gjort seg lite fortjent til nåde. Hvordan kan du, med saktmodighet og uselvisk ydmykhet, åpenbare Guds nåde for dem?

Å ELSKE DEM SOM SÅRER OSS

Noen har sagt: «Å elske våre fiender betyr altså ikke at vi skal elske skitten som perlen er begravet i; det betyr heller at vi elsker perlen som ligger i støvet. ... Gud elsker oss ikke fordi vi er elskelige av natur. Men vi blir elskelige fordi han elsker oss.»

Hva ser du når du betrakter dine «fiender», perlen eller skitten som omgir den?

Les Matt 5,43-48. Jesus kaller oss til å elske våre fiender og be for dem. Hvilket eksempel fra naturen gir han oss som forklaring på hvorfor vi skal elske våre fiender? Hva er poenget?

Ifølge Matt 5,45 bruker Jesus eksemplet med Far i himmelen for å si hvordan vi skal behandle dem som skader oss og kanskje legger oss i den verste smeltedigel. Jesus sier at hans Far velsigner både rettferdige og urettferdige med regn. Hvordan bør vi behandle de urettferdige hvis Gud gir dem regn?

Jesus prøver ikke å si at vi alltid skal ha ømme følelser for alle som gir oss problemer, selv om dette også kan være mulig. Fiendekjærlighet er ikke ment å være en følelse vi har for dem, men konkrete handlinger som viser omsorg og omtanke.

Jesus avslutter avsnittet med et vers som ofte skaper debatt: «Vær derfor fullkomne, som deres himmelske Far er fullkommen» (Matt 5,48). Men meningen går klart frem av sammenhengen: De som vil være fullkomne som Gud er fullkommen, må vise kjærlighet mot sine fiender slik Gud viser kjærlighet mot sine. I Guds øyne er det å være fullkommen å elske sin motstander; og for å gjøre det, må vi ha en saktmodighet som bare Gud kan gi.

Ta utgangspunkt i vår definisjon av saktmodighet (utholde skade med tålmodighet og uten harme) og lag en liste over ting du må forandre slik at Herren kan gi deg den hjertets saktmodighet som vil gi deg den rette innstillingen til dine «fiender.»

EN LUKKET MUNN

Jesus er vårt beste eksempel på saktmodighet i smeltedigelen. Da han sa: Kom og «lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet» (Matt 11,29), tenkte han på ting vi neppe kan forestille oss.

Les 1 Pet 2,18-25. Peter gir noen råd til slaver. Han beskriver hvordan Jesus reagerte på urettferdig og smertefull behandling og sier at han «etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor» (1 Pet 2,21). Hvilke prinsipper om saktmodighet og ydmykhet i smeltedigelen lærer vi av Jesu eksempel, slik Peter uttrykker det her?

Det er forferdelig å se på at noen blir behandlet urettferdig. Og det gjør vondt når vi blir gjenstand for urett. Siden vi normalt har en sterk rettferdighetssans, sier instinktet at vi skal «rydde opp» med det vi mener er rettferdig vrede når det begås urett.

Det er ikke lett å leve slik. Det er kanskje umulig om vi ikke godtar én viktig sannhet – at vi i alle urettferdige situasjoner må tro at Far i himmelen har styr på tingene og vil gripe inn på våre vegne når det er etter hans vilje. Dette betyr også at vi må være åpne for muligheten for at vi, som Jesus, ikke alltid blir reddet fra urett. Men vi må alltid huske at vår Far i himmelen er med oss og har styr på det hele.

Peters råd, som bygger på Jesu liv, overrasker oss fordi det ser ut til å gå ut på at taushet i møte med urett er et større vitnesbyrd om Guds herlighet enn å «gå i rette med folk». Da han ble utspurt av Kaifas og Pilatus, kunne Jesus ha sagt mye for å rettferdiggjøre seg selv, men det gjorde han ikke. Hans taushet vitnet om hans saktmodighet.

Hvordan takler du det når du har blitt urettferdig behandlet? Hvordan kan du gjøre bedre bruk av noen av prinsippene vi har sett på i dag?

VÅR KLIPPE OG TILFLUKT

Det er ofte de mest stolte, arrogante og påtrengende som har dårlig selvbilde. Deres arroganse og stolthet – og mangel på saktmodighet eller ydmykhet – er et skalkeskjul for noe de mangler på innsiden. Ubevisst? De trenger noe vi alle trenger: en følelse av trygghet, verdighet og aksept, spesielt i tider med nød og lidelse. Det kan vi bare finne hos Herren. Kort sagt, saktmodighet og ydmykhet er langt fra et tegn på svakhet. Disse karaktertrekk er ofte det sterkeste uttrykket for en sjel som er fast forankret i Klippen.

Les Sal 62,2-9. Hva synes å være bakgrunnen for denne salmen? Hva vil David ha sagt? Hvilke åndelige prinsipper gir han uttrykk for? Og hvordan kan du anvende prinsippene?

«Mennesker blir våre fiender helt uten grunn. Guds folks motiver vil bli feiltolket, ikke bare av verden, men av sine egne brødre. Herrens tjenere vil bli satt på harde prøver. En bagatell vil bli gjort til en stor sak for å berettige en egoistisk, urettferdig handlemåte. ... Feilaktige fremstillinger vil sverte disse mennene som uærlige fordi omstendigheter utenfor deres kontroll gjorde arbeidet deres forvirrende. De vil bli utpekt som mennesker man ikke kan stole på. Og dette vil bli gjort av menighetsmedlemmer. Guds tjenere må væpne seg med Kristi sinnelag. De må ikke forvente at de skal slippe fornærmelser og feilvurderinger. De vil bli kalt fantaster og fanatikere. Men de må ikke bli motløse. Gud har hånden på forsynets ratt og leder sitt verk til sitt navns ære.» – The Upward Look, side 177.

Hvor immun er du mot andres bebreidelser og vonde stikk? Neppe helt immun, vel? Hvordan kan du holde fast på Herren så ditt egenverd er forankret i ham som elsker deg så høyt at han døde for din skyld, og slik beskytte deg selv mot andres ringeakt?

TIL ETTERTANKE

Les «Betydningen av å søke sann kunnskap» i Helse og livsglede, side 344–349; «Jesu programtale» i Alfa og Omega, bind 4, side 253–268 og «The Worker and His Qualifications», side 630 i Evangelism.

«De vanskeligheter vi må møte, kan i høy grad lettes ved den tålsomhet som skjuler seg i Kristus. Hvis vi eier Mesterens ydmykhet, vil vi heve oss over at vi blir tilsidesatt, og over de ergrelser vi daglig blir utsatt for. Dette vil ikke lenger kaste skygger over vårt sinn. Det største vitnesbyrd om storsinn hos en kristen er selvbeherskelse. Den som ikke bevarer roen og tilliten når han blir utskjelt og grusomt behandlet, berøver Gud hans rett til å åpenbare sin fullkomne karakter i ham. Et saktmodig sinn er den kraft som gir Kristi følgesvenner seier. Den er tegnet på deres forbindelse med himmelen.» – Alfa og Omega, bind 4, side 256.

Spørsmål til drøftelse

1. Hvordan kan ydmykhet «heve oss over» urett og ergrelser? Hva mener du er den viktigste siden ved ydmykheten som gjør dette mulig for oss?

2. Hvordan ser din kultur på ydmykhet og saktmodighet? Blir disse egenskaper respektert eller foraktet? Hva slags press utsettes man for i din kultur som gjør det vanskelig å dyrke disse egenskapene?

3. Finnes det gode eksempler på saktmodighet og ydmykhet hos mennesker som lever i dag? Hvis ja, hvem er de, hvordan har de uttrykt dette, og hva kan du lære av dem?

4. Hvorfor blir saktmodighet og ydmykhet ofte sidestilt med svakhet?

5. Vi så at David søkte Herren som en tilflukt. Hvordan fungerer det? Hvordan kommer tilfluktsstedet alltid til uttrykk? Med andre ord, hvordan kan vi som menighet være et tilfluktssted for dem som trenger et fristed? Hva slags tilfluktssted er din lokale menighet? Hva kan du gjøre for at det skal bli et tilfluktssted for dem som trenger det?

3. september BADEDRAKT I KIRKEN

Regina, Brasil

De likte å erte Alvaro på kontoret. «Kan du ikke bli med og ta en øl etter jobben på fredager,» sa en. «Hvor var du på lørdag,» sa en annen, «du kommer aldri på lørdagsfestene våre.»

Regina la merke til ham. Han svarte varmt og vennlig. Hun fant ut at han var adventist. Ertingen fortsatte i årevis, men Alvaro ble aldri sint.

En dag ba Gilberto, som også arbeidet der, Regina med til stedet der Alvaro gikk på lørdager. «Det er et uvanlig sted,» sa han, «vi kan lære mer om Bibelen der.»

Regina ville lære mer om Bibelen, så hun ble med en lørdag. Hun hadde på badedrakten under klærne så hun kunne gå på stranden etterpå.

Gilberto tok henne med til et ordinært hus i et boligstrøk. Regina følte seg hjemme. Folk tok imot henne med smil og klem. Hun så at Alvaro også var der.

Regina likte den oppriktige interessen folk viste under bibelstudiet. Etterpå skulle pastoren holde tale. Gilberto gikk hjem, og Regina dro til stranden. Slik fortsatte det i flere uker.

Men en lørdag sa en av deres nye venner: «I dag skal jeg tale, og det ville glede meg om dere ble værende,» sa han. Regina og Gilberto følte ikke de kunne nekte, så de ble der. De holdt lav profil, for de var ikke kledd til kirkegang. Men de likte prekenen, og fra da av var de til stede ved gudstjenesten hver uke.

Etter et år tok Gilberto imot Jesus og ble døpt, men Regina ville ikke. Hva ville familie og venner tro? Hun hadde sett hvordan de mobbet Alvaro på jobben, og Adventistkirken virket veldig uvanlig sammenlignet med menigheten hun hadde vokst opp i.

Fire år gikk, og Regina fikk vite at pastoren skulle flytte. Hun ringte ham straks og ville ikke utsette dåpen lenger. Hun ble et aktivt medlem og hjalp til med hjelpeprogrammer for de fattige.

Regina takker Gud for den kjærlighet hun ble vist. «Når jeg har muligheten, deler jeg min kjærlighet til Jesus med andre på jobben og andre steder,» sier hun.

Takk for 13. sabbats offeret for fire år siden som gjorde det mulig å kjøpe Alvaros kirke. Takk for offeret 24. september som vil bidra til å åpne fire nye kirker i Brasil.

Du finner bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.

This article is from: