13 | 24. SEPTEMBER Kristus i digelen

Kristus i digelen

Bakgrunnsstoff

Luk 2,7.22-24; Matt 2,1-18; Joh 8,58.59; Luk 22,41-44; Matt 27,51.52; Rom 6,23; Tit 1,2.

Minnevers

Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46).

Når vi ser på lidelsens problem, kommer spørsmålet: Hvordan oppsto synd og lidelse? Gud har åpenbart svaret: De oppsto fordi frie vesener misbrukte den friheten Gud hadde gitt dem. Dette reiser et annet spørsmål: Visste Gud på forhånd at de ville synde? Ja, men tydeligvis mente han at det var, som C. S. Lewis skrev, «verdt risikoen».

Verdt risikoen? For hvem? For oss, mens Gud sitter trygt på sin trone i himmelen? Ikke akkurat. Alle intelligente skapningers frihet var så hellig at i stedet for å nekte oss frihet, valgte Gud å bære hovedtyngden av den lidelsen vårt misbruk av denne friheten medførte. Denne lidelsen ser vi i Jesu liv og død, som har skapt bånd mellom himmel og jord som aldri vil bli brutt.

Ukeoversikt

Hva led Kristus på våre vegne? Hva kan vi lære av det han sa?

BARNEÅRENE

Skriften sier ikke stort om Jesu første år. Men noen få vers forteller noe om hva slags verden Frelseren kom inn i.

Les Luk 2,7.22-24 (se også 3 Mos 12,6-8) og Matt 2,1-18. Hva slags liv sto Jesus overfor fra begynnelsen?

Jesus var ikke den første som levde i fattigdom eller hadde noen som sto ham etter livet. Det er imidlertid noe annet som hjelper oss å forstå det unike ved det Kristus led fra de tidligste tider.

Les Joh 1,46. Hva tilføyes her som hjelper oss å forstå hvilke lidelser den unge Jesus hadde møtt?

Med unntak av Adam og Eva før syndefallet, er Jesus det eneste syndfrie mennesket som har levd. I sin syndfrihet var han omgitt av en syndig verden. Selv som barn må det ha vært tortur for hans rene sjel alltid å være i kontakt med synd. Enda vi er herdet av synd, viker vi ofte tilbake for frastøtende synd og ondskap. Tenk deg hvordan det må ha vært for Jesu rene sjel, som var urørt av synd. Tenk på kontrasten mellom ham og hans omgivelser. Det må ha vært hardt å leve med.

Still deg spørsmålet: «Hvor følsom er jeg for synden som omgir oss? Plager den meg, eller er jeg vant til den?» Hvis du er vant til dem, kan det da skyldes det du leser, ser på eller til og med gjør? Tenk over det.

FORAKTET OG FORLATT AV MENNESKER

Les versene nedenfor med tanke på at Jesus var guddommelig, himmelens og jordens skaper, og at han kom for å ofre seg for hele verdens synd (Matt 12,22-24; Luk 4,21–30; Joh 8,58.59). Hvordan hjelper versene oss å forstå de lidelsene som han møtte?

Jesus ble stadig misforstått av både ledere og vanlige mennesker. Han ble avvist og hatet av mennesker han kom for å frelse. Det blir kanskje som når en forelder ser et egensindig barn trenge hjelp og er villig til å gjøre alt for barnet, men opplever at det avviser forelderen og håner den som kanskje er den eneste som kan redde det fra undergangen. Det var det Jesus opplevde. Det må ha vært vondt.

Les Matt 23,37. Hva sier det om hvordan Kristus følte avvisningen? Still deg spørsmålet: «Syntes han synd på seg selv (noe vi ofte gjør når vi blir avvist), eller var grunnen en annen?» Hva var det, i tilfelle?

Vi har alle opplevd å bli avvist, og kanskje var smerten vår ikke ulik Jesu smerte, idet den var uselvisk: Vi ble såret, ikke fordi vi ble avvist, men på grunn av hva avvisningen ville bety for den som avviste oss. Kanskje er det en vi bryr oss om som nekter å ta imot frelsen i Kristus. Men tenk hvordan det må ha føltes for Jesus, som var helt klar over hva han måtte oppleve for å redde dem og samtidig visste hva følgene av deres avvisning ville bli. «Det var på grunn av hans uskyld at han [Kristus] følte Satans angrep så sterkt.» – Selected Messages, 3. bok, side 129.

Hva kan Kristus lære deg om å takle smerten ved å bli avvist? Hva viser hans eksempel deg? Hvordan kan du bruke det i ditt eget liv?

JESUS I GETSEMANE

«Og han sa til dem: ‘Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!’» (Mark 14,34).

Jesus led i 33 år, men det var ingenting mot de siste timene før korset. Jesu død for verdens synd var planlagt fra evige tider (Ef 1,1-4; 2Tim 1,8.9; Tit 1,1.2), og nå skulle det skje.

Hva sies om Kristi lidelse i Getsemane? Matt 26,39; Mark 14,33-36; Luk 22,41-44.

«Han gikk et lite stykke bort fra dem, men ikke lenger enn at de både kunne se og høre ham. Der falt han utstrakt til jorden. Han følte at synden ville skille ham fra hans Far. Avgrunnen var så bred, så svart og så dyp at den fikk ham til å gyse. Han måtte ikke gjøre bruk av sin guddomsmakt for å unngå denne sjeleangsten. Som menneske måtte han lide følgene av menneskets synd, og han måtte holde ut Guds vrede overfor overtredelse. Jesus var nå i en situasjon helt forskjellig fra den han tidligere hadde vært i. Hans lidelser kan best beskrives med profetens ord: «Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.» Sak 13,7. Som stedfortreder og borgsmann for det syndige menneske led han under Guds rettferdighet. Han så hva rettferdighet betydde. Hittil hadde han vært i forbønn for andre. Nå lengtet han etter selv å ha en forbeder.» – Alfa og Omega, bind 5, side 234-236 [DA 686]

Tenk på det Jesus opplevde i Getsemane. Verdens synd tynget ham. Prøv å forestille deg hvordan det må ha vært. Ingen andre har gjennomgått noe lignende hverken før eller siden. Hva sier dette om Guds kjærlighet? Hvilket håp kan du hente i dette?

GUD KORSFESTET

Korsfestelse var en av de mest grusomme straffene i romernes arsenal. Det ble regnet som den verste måten å dø på. Det var forferdelig å bli drept på den måten, spesielt for Guds Sønn! Jesus var et menneske som oss. Den fysiske smerten må ha vært uutholdelig, med slag, pisking og nagler som ble drevet inn i hendene og føttene og vekten av hans egen kropp som rev i sårene. Dette var hardt for de verste forbrytere. Tenk så urettferdig at Jesus, som var uskyldig, skulle møte en slik skjebne.

Men som vi vet, var Kristi fysiske lidelser små mot det som virkelig skjedde. Det var mer enn at en uskyldig ble drept.

Hvilke hendelser omkring Jesu død viste at det skjedde mer enn de fleste den gang forsto? Hva viser disse hendelsene om det som skjedde der?

Matt 27,45

Matt 27,51.52

Mark 15,38

Det er tydelig at det dreide seg om mye mer enn bare døden, uansett hvor urettferdig det var at en uskyldig døde. Ifølge Skriften ble Guds vrede over synden utøst over Jesus. På korset led han en rettferdig Guds rettferdige indignasjon over synden, hele verdens synd. Derfor led Jesus noe som var dypere, mørkere og mer smertefullt enn noe menneske noen gang kunne kjenne eller oppleve.

Hvilket håp og trøst finner du i realiteten av det Kristus led for deg på korset når du opplever kamper i ditt liv?

DEN LIDENDE GUD

Vi kan like gjerne godta det: Mens vi er her i verden, kommer vi til å lide. Som syndere er det vår skjebne. Bibelen lover oss ikke noe annet. Tvert imot.

Hva sier disse versene om dette? Apg 14,22; Fil 1,29; 2 Tim 3,12.

Midt i lidelsen må vi huske to ting.

For det første har Herren Kristus lidd mer enn vi noen gang kan lide. «Våre sykdommer tok han, våre smerter bar han» på korset (Jes 53,4). Det som vi bare kjenner som enkeltpersoner, led han for oss alle. Han som var syndfri, ble «til synd for oss» (2 Kor 5,21), og led på en måte vi syndige skapninger ikke kan forestille oss.

Men for det andre bør vi huske resultatene av Kristi lidelse mens vi lider, det vil si hva vi har blitt lovet gjennom det Kristus har gjort for oss.

Les Joh 10,28; Rom 6,23; Tit 1,2 og 1 Joh 2,25. Hva er vi lovet?

Uansett lidelser har vi løftet om evig liv takket være Jesus, som bar straffen for vår synd; takket være evangeliet – at vi her og nå kan stå fullkomne i Jesus i tro. Vi har løftet om at på grunn av det Kristus har gjort, på grunn av hans fullkomne liv og offer, er vår eksistens her, som nok er full av smerte, skuffelse og tap, likevel ikke mer enn et øyeblikk, et glimt i kontrast mot evigheten som venter, en evighet i en ny himmel og en ny jord, uten synd, lidelse og død. Og alt dette har vi løfte om takket være Kristus og den digelen han gikk inn i slik at han en dag snart, «etter sin nød skal ... se lys» (Jes 53,11).

TIL ETTERTANKE

Les «Getsemane» i Alfa og Omega, bind 5, side 234–247 og «Golgata» side 295–312.

«Tre ganger har han bedt denne bønnen. Tre ganger har det menneskelige i ham veket tilbake for det siste, avgjørende offer. Men nå dukker menneskeslektens historie opp for verdens gjenløser. Han ser at lovens overtredere må omkomme hvis de blir overlatt til seg selv. Han ser menneskets hjelpeløshet. Han ser syndens makt. En fortapt verdens lidelser og elendighet viser seg for ham. Han ser den skjebne som truer den, og han treffer sin beslutning. Han vil frelse menneskene, hva det enn skal koste ham selv. Han tar imot bloddåpen for at millioner som holder på å gå fortapt, kan få evig liv. Han har forlatt himmelen, der alt er renhet, lykke og herlighet, for å frelse det ene fortapte får, den eneste verden som er falt i synd. Han vil ikke vike unna sin misjon. Han vil bli forsoneren for en slekt som har valgt å synde. Nå er hans bønn bare preget av underkastelse. ‘Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje.’» – Alfa og Omega, bind 5, side 241 [DA 693]

Spørsmål til drøftelse

1. Hvordan hjelper det oss i våre lidelser at vi vet at Gud selv i Kristi person led mer enn noen av oss kan lide? Hva burde Kristi lidelser bety for oss? Hvilken trøst kan vi hente i denne store sannheten? Mens du tenker på svaret, så husk denne uttalelsen: «All lidelse som er en følge av synd, ble øst ut i den syndfrie Guds Sønns bryst.» – Selected Messages, 3. bok, side 129.

2. Gå gjennom Kristi lidelser som dette studiet tok opp. Hvilke smeltedigler sto han overfor? Hvordan minner hans lidelser om våre, og hvordan er de forskjellige? Hva kan hans håndtering av disse utfordringene lære oss som kan hjelpe oss i våre egne digler?

3. Hva er noen av dine yndlingsløfter i Bibelen, løfter du kan klamre deg til midt i sorg og smerte? Skriv dem ned, gjør krav på dem og del dem i klassen.

4. Skriv et sammendrag på noen linjer der du fremhever de viktigste lærdommer du fikk ut av kvartalets studier. Hvilke spørsmål fikk du svar på? Hvilke sitter du igjen med? Hvordan kan vi hjelpe hverandre med det som fortsatt forvirrer og plager oss?

24. september, 13. sabbat: Å ÆRE SABBATENS HERRE

Felipe, Brasil

Ifemte klasse forlangte skolen at Felipe skulle møte til religionstimer. Foreldrene ba om fri for ham siden de var adventister. Rektor så større problemer for Felipe. «Hvordan skal han fullføre skolen uten timer på lørdag? På ungdomsskolen er det mange timer på lørdager.» Men han lot gutten sitte for seg selv og lese sabbatsskoleleksen i et annet rom mens de andre hadde religion.

Felipes første lørdagstimer begynte i sjette klasse. I førstningen var det bare to-tre timer. Han skulket og leste vennenes notater. Skolen respekterte hans frihet og lot ham fortsette i neste klasse.

Foreldrene ble innkalt til et nytt møte da han begynte på ungdomsskolen. «Er dere sikre på at dere vil ha Felipe her på skolen? Vi har mange timer og eksamener på lørdager,» sa rektor. Faren var sikker, for det var den skolen han selv hadde gått på.

Felipe skulket lørdagsundervisningen. Halvparten av timene i noen fag var på lørdag, men Gud hjalp ham. Først var ungdomsskolens timer fra 13.30 til 20.40 mandag til fredag med en og annen time om morgenen. Men så ble det flere timer på sabbaten med tre timer fredag kveld, syv lørdag morgen og fire lørdag ettermiddag. Felipe gikk ikke på skolen på lørdager, men Gud hjalp ham gjennom videregående.

Da Felipe tok opptakseksamen for å studere medisin på et statlig universitet, var det som om verden kollapset for ham. Han kom ikke på listen over de som var opptatt. Det var trist, men han følte også en fred fordi han hadde stolt på Gud. Han tok opptaksprøven til universitetet der faren arbeidet. Han husker ennå temaet for oppgaven: «Vitenskap og religion.» Heller ikke denne gangen kom han på listen. Han ba og tenkte en hel uke. Da slapp universitetet en ny liste, og navnet hans sto øverst. Han hadde fått høyeste karakter for essayet sitt.

Lørdagsundervisningen fortsatte på universitetet. I det tredje året hadde han et fag med fire timer i uken, to av dem på lørdag. Felipe skulket, og læreren strøk ham. Neste semester ble det satt opp en ekstraklasse som ikke møtte på lørdager. Felipe besto.

Mange lærere respekterte ham for hans overbevisning da han forklarte dem grunnen, og Felipe fikk ta eksamenene på andre tider. Bare 30 prosent av flere hundre kandidater besto den endelige eksamenen, og Felipe skåret topp i hele Brasil. I dag er Felipe professor i endokrinologi ved det private univer- FREMTIDIGE PROSJEKTER: sitetet der han studerte. Offeret 13. sabbat neste kvartal går til Det sør-

En del av offeret i dag går til å bygge fire nye kirker lige Stillehavs-divisjonen: i Brasil, så flere kan få lære om sabbatens Herre. Takk • Starte Hope Channel TV og Hope FM Radio i Papua Ny-Guinea. for at du gir et godt offer i dag. • Spille inn og produsere serien King’s Kids Discipleship: fem serier med barne-tv på 13 episoder hver til kringkasting og digitale plattDu finner bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq. former verden over. Serien bygger på temaer og fortellinger fra bl.a. Alfa og Omega-serien.

Kristelig studieforbund er et ideelt, demokratisk og offentlig godkjent studieforbund. Våre medlemmer er kristne trossamfunn, ideelle organisasjoner og institusjoner. Enkeltstående, lokale organisasjoner kan være tilsluttet oss gjennom en samarbeidsavtale.

Vår visjon er å skape gode læringsarenaer for troen og livet.

Formålet er A) å fremme og styrke livslang læring i medlemsorganisasjonenes menigheter, organisasjoner og institusjoner og B) å bidra til å gi alle mennesker lik adgang til kunnskap og kompetanse ved å fremme den enkeltes menneskelige og åndelige utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidsliv i henhold til voksenopplæringslovens overordnede mål for studieforbundenes virksomhet.

Virksomheten drives i tråd med voksenopplæringsloven, og finansieres med medlemskontingent og bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Vi bygger virksomheten på disse verdiene:

• Frivillighet • Menneskeverd • Utvikling • Økumenikk • Samfunnsansvar

Å fordele tilskudd til opplæring, arrangere Årets kurs for lokale ressurspersoner, gi pedagogisk veiledning, være en pådriver for utvikling av studiemateriell og pedagogiske arbeidsformer og drive interessepolitisk arbeid overfor myndighetene er blant våre kjerneområder. http://k-stud.no/

Adventistkirken er medlem og bibelgrupper kan derfor søke om tilskudd her: http://minekurs.studieplaner.no/k-stud/