11 | 10. SEPTEMBER Vente i digelen

Vente i digelen

Bakgrunnsstoff

Rom 15,4.5; Rom 5,3-5; 1 Samuel 26; Sal 37,1-11.

Minnevers

Men Åndens frukt er ... overbærenhet (Gal 5,22).

Forskere gjorde et eksperiment med fireåringer og marshmallows. Hvert barn fikk høre av en vitenskapsmann at de kunne få en marshmallow, men hvis barnet ventet til forskeren kom tilbake etter et ærend, ville de få to. Noen av barna stappet marshmallowen i munnen straks forskeren gikk, andre ventet. Forskjellene ble registrert.

Forskerne fulgte opp barna inn i tenårene. De som hadde ventet, viste seg da å være bedre tilpasset, flinkere på skolen og mer fortrøstningsfulle enn de som ikke gjorde det. Det virket som om tålmodighet var et tegn på noe større, noe viktig i menneskets karakter. Så det er ikke rart at Gud ber oss utvikle denne dyden. Denne uken skal vi se hva som kan ligge bak noen av de mest krevende av alle digeler: ventedigelen.

Ukeoversikt

Hvorfor må vi iblant vente så lenge på ting? Hva kan vi lære om tålmodighet mens vi er i smeltedigelen?

TÅLMODIGHETENS GUD

Les Rom 15,4.5. Hva finner vi i disse versene?

Vi er som regel utålmodige når vi virkelig ønsker noe eller har blitt lovet det. Ofte blir vi ikke fornøyd før vi får det vi lengter etter. Og fordi vi sjelden får det vi ønsker når vi vil ha det, blir vi ofte irriterte og utålmodige. Og når vi har det slik, er det nesten umulig å bevare freden og tilliten til Gud.

Å vente er vondt. På hebraisk kommer et av ordene for «å vente på» (Sal 37,7) av et hebraisk ord som kan oversettes «å ha mye smerte», «å riste», «å skjelve», «å bli såret» eller «å være sorgfull». Det er ikke lett å lære tålmodighet; noen ganger er dette selve essensen av hva det vil si å være i smeltedigelen.

Les Sal 27,14; Sal 37,7 og Rom 5,3-5. Hva sier versene oss? Hva fører tålmodighet til?

Mens vi venter, kan vi konsentrere oss om ett av to. Vi kan fokusere på det vi venter på, eller vi kan fokusere på ham som holder tingene i sin hånd. Det som gjør så stor forskjell når vi venter på noe, er ikke hvor lenge vi må vente, men holdningen mens vi venter. Hvis vi stoler på Gud og har lagt vårt liv i hans hånd, hvis vi har overgitt vår vilje til ham, kan vi stole på at han vil gjøre det som er best for oss når det er best for oss, uansett hvor vanskelig det kan være å tro det.

Hva venter du desperat på? Hvordan kan du lære å overgi alt til Gud og hans tid? Be deg inn i en holdning der du er helt overgitt til Herren.

TIL GUDS TID

Les Rom 5,6 og Gal 4,4. Hva sier de om Guds timing?

Paulus sier at Jesus kom for å dø for oss til akkurat rett tid. Men han sier ikke hvorfor det var rett tid. Man kan lese versene og lure på hvorfor Jesus ventet tusenvis av år før han kom for å løse syndens problem. Forsto ikke universet hvor ille synd var lenge før da? Vi kan også spørre hvorfor Jesus venter med å komme andre gang. Og vi kan spørre: Hvorfor venter Herren så lenge med å svare på bønnen min?

Tenk for eksempel på profetien om de 70 ukene i Dan 9,24-27, den som peker på Jesus som Messias. Hvor lang var tidsperioden? Hva sier dette om å lære å vente på noe til Guds tid, selv om vi synes det går lang tid?

Det er mange viktige årsaker til at vi opplever ventetider. For det første kan venting rette oppmerksomheten bort fra «ting» og tilbake til Gud selv. For det andre gjør ventingen at vi kan få et klarere bilde av våre motiver og ønsker. For det tredje bygger venting utholdenhet – åndelig standhaftighet. For det fjerde åpner venting døren til å utvikle mange åndelige kvaliteter, som tro og tillit. For det femte lar ventingen Gud legge ned flere brikker i det store puslespillet. For det sjette får vi kanskje aldri vite hvorfor vi må vente; derfor lærer vi å leve i tro. Kan du komme på flere grunner til å vente?

Hvilke eksempler gir Bibelen på at Gud gjør ting til sin egen tid og som kan hjelpe deg å lære å stole på at han også vil gjøre det som er rett for deg når hans tid er inne? (Tenk på Abraham og Sara og løftet om en sønn.) Spør deg selv: Hva kan det være at jeg gjør som kan forsinke svaret på en bønn som kunne ha vært besvart for lenge siden?

DAVID: EN LIGNELSE OM Å VENTE

I 1 Sam 16,1-13 leser vi at Samuel salver unggutten David til konge. Men reisen fra far Isais åkrer til tronen i Jerusalem var lang. Han må iblant ha følt han var midt i en smeltedigel.

Først blir gutten kalt til å spille for å berolige Sauls urolige sinn (1 Sam 16). Senere blir han Israels helt når han dreper Goliat (1 Sam 17). Så går det mange år da David flykter for livet. Både Saul og sønnen Jonatan vet at David er utpekt til å bli den neste kongen (1 Sam 23,17; 1 Sam 24,20). Men David prøver ikke å fremtvinge sin gudgitte skjebne. Ja, det ser ut til at han gjør det motsatte. Selv da Saul prøvde å drepe ham og David klippet et stykke av kongens kappe, ønsket han at han aldri hadde gjort noe slikt (1 Sam 24,5-7). Og når Saul prøver å drepe David, nekter David å drepe Saul når muligheten byr seg (1 Sam 26,7-11).

Les 1 Sam 26,1-11. Hvorfor vil ikke David drepe Saul? Hvilke prinsipper lærer vi her om hvordan Gud gjennomfører sine planer for vårt liv?

Les 1 Sam 26,12-25. Hvordan påvirker det Saul at David ikke vil drepe ham? Hva sier dette oss om fordelene ved å vente på Gud?

Ser vi på hele Davids vei til tronen, kan den kanskje oppsummeres i en kort setning: ikke ta for deg av det Gud ennå ikke har gitt deg. Guds gaver mottas alltid best fra hans hånd og til hans tid. Det kan bli lenge å vente. Bønnespirer kan vokse opp i løpet av timer, mens et eiketre trenger mange år. Men når sterke vinder kommer, rykkes ikke treet opp med roten.

Tenk hvor lett David kunne ha forsvart å drepe Saul. David fikk jo vite at han skulle ha tronen, og Saul var uansett ond. Likevel viser hans handlinger sann tro på Gud. Hva kan dette lære deg om det du kanskje venter på?

ELIA: HASTVERKETS PROBLEM

Oppgjøret på toppen av Karmel-fjellet var overstått (1 Kong 18). Ild hadde falt fra himmelen, hele folket hadde erkjent den sanne Gud, og de falske profetene var døde. Gud var rettferdiggjort. Man skulle tro at Elia hadde vokst i åndelig kraft etter som dagen skred frem, men plutselig fikk han høre noe som skremte vettet av ham. Les resten i 1 Kong 19,1-9. De siste ordene er foruroligende: «Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: ‘Hvorfor er du her, Elia?’» (1 Kong 19,9). Elias frykt fikk ham til å flykte, og nå var han på feil sted.

Etter et så kraftig inngrep fra Herren på Karmelfjellet burde Elia ha vært full av fortrøstning, men han løper for livet. Hva kan vi lære av dette eksemplet?

Historien illustrerer noe viktig: Når vi forhaster oss, kan vi fort befinne oss på feil sted. I Elias tilfelle var det frykten som førte til at han ble overveldet og skyndte seg ut i ørkenen, der han ønsket at han aldri hadde blitt født. Men det er andre ting som får oss til å skynde oss bort fra Guds plan for oss.

Les disse versene: 1 Mos 16,1-3; 4 Mos 20,10-12; Dom 14,1-3; Matt 20,20.21; Luk 9,52-56; Apg 9,1. Hva fikk disse karakterene til å haste bort fra Guds vilje?

Det er lett å la feilaktige ambisjoner, som sinne, lidenskap, mangel på tro eller en antatt «glød» for Herren få oss til å skynde oss dit vi ikke burde være. Ingen er immun mot dette. Nøkkelen er å dyrke en tillitsfull tro på Guds godhet og barmhjertighet i visshet om at han elsker oss og ønsker det beste for oss. Her er det ingen automatikk. Tro kan være en gave, men det er en gave som må dyrkes, pleies og voktes med omhu.

LÆRE Å GLEDE SEG I HERREN

«Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om!» (Sal 37,4).

Sal 37,4 er et fantastisk løfte. Tenk deg å få det du alltid har ønsket deg. Men skal vi få det vårt hjerte ber om, må vi ha et hjerte som fryder seg i Herren. Så hva betyr det å «ha sin lyst og glede i Herren»?

Les Sal 37,1-11. Sammenhengen for Sal 37,4 er kanskje overraskende. David skriver om å være omgitt av mennesker som motarbeider både Gud og ham. Når folk motarbeider oss, er den naturlige reaksjonen ofte å bli sint eller å prøve å rettferdiggjøre oss selv. Men David råder oss til noe annet.

Hva er Davids råd til Guds folk i denne situasjonen?

Sal 37,1

Sal 37,5

Sal 37,7

Sal 37,8

Les Sal 37,4 igjen. Hva betyr å «ha sin lyst og glede i Herren» i forbindelse med versene du nettopp har kommentert?

David gjentar det om og om igjen, på forskjellige måter: «Stol på Gud.» Stol på at han vil handle. Ikke bli opprørt, for Gud er din Gud, og han arbeider for deg – her og nå. Du behøver ikke storme inn og prøve å ordne opp selv. Din Far i himmelen har styr på tingene. Stol på han. Stol fullt og fast på ham.

Det er i denne sammenhengen David skriver om å ha sin lyst og glede i Herren. Det betyr at vi lever i full tillit. Ingenting kan forstyrre vår fred, for Gud er her og har kontroll. Vi kan prise ham, vi kan også smile, for ingen kan overliste Gud! Når vi kan lære å gjøre dette, vil vi få det vårt hjerte lengter etter, for vi får det vår Far ønsker å gi oss, og på det tidspunktet som er mest til fordel for oss og hans rike.

Hvordan kan du lære å «ha din lyst og glede i Herren»? Ta tid til bønn, søk Guds veiledning om hvordan dette kan bli en realitet i ditt liv.

TIL ETTERTANKE

Les «Nytt dynasti» i Alfa og Omega, bind 2, side 216–219 [PP 637–642]

Guds plan for oss kan kreve mye venting, og det kan føles som en smeltedigel. Vi kan lære tålmodighet i denne tiden når vi fokuserer på Guds person og stoler på at han handler til beste for oss. Det er mange grunner til å vente, men alle har å gjøre med oppfyllelsen av Guds planer for oss og hans rike. Vi kan tape mye hvis vi løper foran Gud, men vi kan vinne mye ved å bevare en holdning av tillit og glede i ham. Herren veier og måler hver prøvelse.

«Jeg kan ikke tyde Guds hensikt med min lidelse, men han vet hva som er best, og jeg vil overgi min sjel, kropp og ånd til min trofaste skaper. ‘Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Jeg er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt meg, helt til dagen kommer’ (2 Tim 1,12). Hvis vi øvde oss opp til å ha mer tro, mer kjærlighet, større tålmodighet og en mer fullstendig tillit til vår himmelske Far, vet jeg at vi ville ha mer fred og lykke dag for dag etter som vi gjennomgår konflikter her i livet.

Herren vil ikke at uro og bekymring skal fjerne oss fra Jesu armer. Vi må vente og våke mer i stillhet. Vi tror at uten gode følelser er vi ikke på rett spor, og vi fortsetter med å se inn i oss selv for å finne et tegn som passer for anledningen. Men vi må regne med tro, ikke med følelser.» – På fast grunn, 2. bok, side 242, 243.

Spørsmål til drøftelse

1. Hva betyr det at Jesus «veier og måler» hver prøvelse? Hvordan kan det hjelpe oss å vite dette mens vi venter?

2. Be en i gruppen om et personlig vitnesbyrd om hva tålmodig venting går ut på. Hva fryktet de, hva gledet de seg over? Hvordan klarte de seg? Hva lærte de? Hvilke løfter klamret de seg til?

3. Hva kan dere gjøre for å hjelpe andre som er i smeltedigelen mens de venter på Guds timing for et eller annet?

4. Hva er bønnens rolle når vi skal utvikle tålmodighet? Er det andre du kan be for, slik at Ånden vil utvikle tålmodighet i deres liv?

10. september SANNHETSJAKTEN

Liu og Cris, Brasil

Naiara hadde lenge ønsket at broren hennes ville tilbe i adventistkirken i Brodowski i Brasil sammen med henne. Hun så en mulighet da broren Liu og hans kone Cris forlot sin menighet på grunn av læren og lette etter en kirke som gjorde sitt beste for å følge Bibelen.

Naiara ga dem adventistbøker og tilbød bibelstudier, men Liu virket ikke interessert: Hvorfor avsto adventistene fra forskjellig slags mat og tilba på lørdag? Hans kone Cris ville gjerne vite mer om Åpenbaringen, men ikke uten sin mann.

Naiara ga seg ikke, men fortalte Cris om bibelstudiet i kirken. Cris likte tanken med å studere Bibelen i kirken hver uke. Naiara sendte dem kristne sanger og en DVD med adventisttaler fra Novo Tempo-kanalen (Hope Channel). Cris så prekenene mens mannen var på arbeid.

Så skadet Liu hodet da han falt ned av en lastebil på jobben. Naiara trøstet Cris på venterommet mens han ble operert: «Pastoren og andre i kirken ber for Liu,» sa hun. Kirurgen sa operasjonen var vellykket. Skaden var alvorlig, men Liu ville bli helt frisk igjen.

Dagen etter, da Cris fikk besøke mannen sin, fortalte han at en adventistpastor allerede hadde vært der og bedt sammen med ham.

Naiara tilbød bibelstudier igjen, og Cris takket ja på betingelse av at Liu ikke fikk vite om det. Men da det kom til stykket syntes hun ikke at hun kunne holde det hemmelig for ham. Den dagen det første studiet skulle holdes, ble han hjemme fra jobben og tok del.

Liu og Cris fullførte alle de 28 bibelstudiene med Naiara. Fordommene mot adventistene smuldret bort da de skjønte at kirken bare ønsket å følge Bibelens lære.

Cris ble døpt sammen med sønnen Esekiel. Et år senere ble Liu og datteren Tamiris døpt. I dag er Liu og Cris ledere i sabbatsskolen i kirken i Brodowski.

En del av offeret 13. sabbat skal bidra til å åpne en ny kirke i Brodowski i Brasil, så flere kan tjene Gud med glede. Takk for at du planlegger et godt offer 24. september.

Du finner bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.