6 | 6. AUGUST I hans kraft

I hans kraft

Bakgrunnsstoff

Joh 16,5-15; Kol 1,28.29; 1 Pet 1,13; Matt 5,29; 1 Mos 32.

Minnevers

For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke (Kol 1,29).

En mann og en kvinne satt sammen på et talkshow. Begge hadde opplevd at et barn ble drept. Kvinnens sønn ble drept 20 år tidligere, og hun var fremdeles like sint og bitter. Mannens datter ble drept av terrorister noen år tidligere. Han snakket om å tilgi drapsmennene og om hvordan Gud hadde forvandlet hans tap. Enda så forferdelig smerten var, ble denne mannen et bilde på hvordan Gud kan bringe helbredelse til de mørkeste øyeblikkene i vårt liv.

Hvordan kan to mennesker reagere så forskjellig? Hvordan skjer åndelig forandring i en troendes liv og gjør det mulig for den enkelte å modnes i livets smeltedigler i stedet for å bli fullstendig overveldet av dem?

Ukeoversikt

Hvilken rolle spiller viljen i kampen mot selvet og synden? Hvordan kan vi unngå å la følelsene styre de beslutningene vi tar? Hvorfor må vi holde ut og ikke gi opp når vi er i smeltedigelen?

SANNHETENS ÅND

Har du noen gang bedt: «Kjære Gud, gjør meg god!» Og sett lite forbedring? Hvordan kan vi be om at Guds forvandlende kraft skal virke i oss, og likevel ser vårt liv ut til å forbli ved det samme? Vi vet at Gud har ubegrensede ressurser han tilbyr oss. Vi ønsker virkelig å dra nytte av alt, og likevel ser det ikke ut til at vårt liv endrer seg i tråd med det Gud tilbyr.

Hvorfor? En grunn er skremmende enkel: Ånden har ubegrenset kraft til å forvandle oss, men våre valg kan sette grenser for hva Gud kan utrette.

Les Joh 16,5-15. I dette avsnittet kaller Jesus Den hellige ånd «sannhetens Ånd» (Joh 16,13). Hva tyder dette på at Den hellige ånd gjør for oss?

Selv om Den hellige ånd kan vise oss sannheten om vår syndighet, kan han ikke få oss til å omvende oss. Han kan også vise oss den største sannheten om Gud, men han kan ikke tvinge oss til å tro eller adlyde den. Hvis Gud brukte selv den minste tvang, ville vi miste vår frie vilje, og Satan ville anklage Gud for å manipulere vårt sinn, og dermed kunne han anklage Gud for å drive med juks i den store konflikten. Da konflikten brøt ut i himmelen, tvang ikke Far Satan eller noen av englene til å tro at han var god og rettferdig, og han tvang heller ikke englene til å omvende seg. Og i Edens hage, der så mye sto på spill, sa Gud klart fra om treet midt i hagen, men han hindret ikke Eva og Adam i å bruke sin frie vilje til å være ulydig. Gud handler ikke annerledes med oss. Så Ånden legger frem sannheten om Gud og synden og sier: «Hva vil du gjøre i lys av det jeg har vist deg?»

Det er det samme når vi er i smeltedigelen. Noen ganger er digelen der nettopp fordi vi ikke har vært lydige eller omvendt oss fra vår synd. For at vår Far skal gjøre noe i slike tilfeller, må vi bevisst velge å åpne omvendelsens og lydighetens dør slik at Guds kraft kan komme inn og forvandle oss.

Hva har «sannhetens ånd» overbevist deg om i det siste? Er du innstilt på å lytte til stemmen hans? Og, viktigst av alt, hvilke valg tar du med din frie vilje?

KOMBINASJONEN GUD OG MENNESKE

Hva er det største du noensinne har gjort? Sjansene er gode for at det du oppnådde, ikke skjedde bare ved at du rullet ut av sengen en morgen. Hvis vi vil oppnå noe verdifullt her i verden, koster det tid og krefter. Slik er det også med vårt disippelskap.

Les Kol 1,28.29. Selv om Paulus sier at Gud virker i ham, viser han at menneskelig innsats også er involvert. Hvordan? Se også 5 Mos 4,4; Luk 13,24; 1 Kor 9,25; Hebr 12,4.

I Kol 1,29 får vi et innblikk i Paulus’ syn på sitt forhold til Gud i dette arbeidet. Han sier at han kjemper – men i Guds kraft.

Ordet for «arbeider» betyr å «bli trett», å «arbeide til en blir utmattet.» Dette ordet ble brukt om idrettsutøvere som trente. Ordet for «kjemper», som kommer etterpå, kan på noen språk bety «å pine». Så vi har et ordbilde av en idrettsutøver som anstrenger seg til det ytterste for å vinne. Men så gjør Paulus en vri på tanken, for han anstrenger seg ikke med alt han har, men med alt som Gud gir ham. Dermed sitter vi igjen med en enkel konklusjon om Paulus’ tjeneste – at det var en tjeneste utført med stor personlig innsats og disiplin, men i Guds kraft. Dette er likedan når vi utvikler Kristi karakter.

Dette er viktig, for vi lever i en verden der vi vil ha stadig mer for stadig mindre innsats. Tanken har også sneket seg inn hos de kristne. Noen evangelister lover at hvis du bare tror, vil Den hellige ånd komme over deg med utrolig overnaturlig kraft og utføre store mirakler. Men dette kan være en farlig halvsannhet, for det kan få folk til å tro at vi bare behøver å vente på at Guds kraft skal komme mens vi sitter med hendene i fanget!

Hva er din erfaring med den typen kamp Paulus omtalte? Hvilke ting har Gud lagt deg på hjertet som du sliter med? Hvordan kan du lære å overgi deg til Guds vilje?

EN DISIPLINERT VILJE

En av de største fiendene vår vilje har, er våre følelser. I vår kultur bombarderes vi med bilder og musikk som appellerer direkte til sansene våre og utløser følelser – sinne, frykt eller begjær – uten at vi er klar over det. Hvor ofte tenker vi ikke: «Hva har jeg lyst på til kveldsmat?» «Hva har jeg lyst til å gjøre i dag?» «Har jeg det fint med å kjøpe dette?» Da har følelsene blitt flettet sammen med beslutningsprosessene. Følelser er ikke bare dårlige, men iblant er det liten sammenheng mellom det jeg føler for og hva som er rett eller best. Følelsene kan lyve for oss: «Hjertet er mer svikefullt enn noe annet» (Jer 17,9), Vi kan få et falskt bilde av virkeligheten, slik at vi treffer dårlige valg og skaper vår egen smeltedigel.

Hvilke bibelske eksempler vet du om der folk tok valg ut fra følelser i stedet for ut fra Guds ord? Hva ble resultatet? Se f.eks. 1 Mos 3,6; 2 Sam 11,2-4; Gal 2,11.12.

Les 1 Pet 1,13. Hva er Peter bekymret for, og hva vil han leserne skal gjøre?

Peter skjønte at sinnet er det roret som kontrollerer kroppen. Tar man bort sinnets kontroll, styres vi av følelser som måtte dukke opp på vår vei.

Tenk deg at du går langs en smal sti til Hyrdens hjem. Underveis stikker mange stier av i ulike retninger. Noen går til steder vi ikke ønsker å besøke. Andre ser fristende ut: de appellerer til våre følelser og lengsler. Men går vi på dem, kommer vi bort fra den rette veien og kan få problemer med å komme oss tilbake.

Hvilke store beslutninger står du overfor? Vær ærlig og spør deg selv: «Hvordan kan jeg vite om jeg tar mine valg ut fra følelser og begjær i stedet for Guds ord?»

RADIKALT ENGASJEMENT

«Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete» (Matt 5,29).

Tenk på Jesu ord i verset ovenfor. Vil du si at det er radikalt? Hvorfor?

Radikal handling må til, ikke fordi Gud har gjort kristenlivet vanskelig, men fordi vi og vår kultur har kommet så langt bort fra Guds planer for oss. Folk våkner ofte og tenker: «Hvordan har jeg kommet så langt bort fra Gud?» Svaret er alltid det samme: ett skritt om gangen.

Les Matt 5,29.30. Jesus taler om seksuell synd. Men prinsippene gjelder også annen synd. Faktisk kan de gjelde for vår vekst i Kristus generelt.

Hvilket viktig poeng finner vi i Matt 5,29.30? Skal vi lemleste oss selv?

Jesus kaller oss ikke til selvskading! Nei, han vil vi skal kontrollere sinnet og dermed kroppen, koste hva det koste vil. Legg merke til at det ikke står at vi skal be og at Gud straks vil fjerne våre syndige tilbøyeligheter. Iblant kan Gud i sin nåde gjøre dette for oss, men ofte kaller han oss til en radikal forpliktelse på å gi slipp på noe, eller begynne å gjøre noe vi kanskje ikke har lyst til å gjøre. For en smeltedigel det kan være! Jo oftere vi tar de riktige valgene, desto sterkere blir vi, og desto svakere blir fristelsens kraft i vårt liv.

Iblant bruker Gud smeltedigler for å fange oppmerksomheten når vi er omgitt av mange distraksjoner. Det er i smeltedigelen vi ser hvor langt borte fra Gud vi er. Digelen kan være Guds kall om å ta en radikal beslutning om å vende tilbake til Fars plan.

BEHOVET FOR UTHOLDENHET

Les om da Jakob kjempet med Gud (1 Mos 32). Hva sier dette om utholdenhet, også når vi er motløse? (Husk hele sammenhengen før du svarer.)

Vi kan vite hva som er rett og bruke viljen til å gjøre det som er rett, men er vi under press, kan det være vanskelig å holde fast ved Gud og hans løfter. For vi er svake og redde. Derfor er utholdenhet viktig: evnen til å fortsette selv om en har lyst til å gi opp.

Et av Bibelens eksempler på utholdenhet er Jakob. Mange år tidligere hadde han lurt broren og faren til å gi ham førstefødselsretten (1 Mos 27), og siden hadde han vært på flukt fra Esau, som ville drepe ham. Han hadde fått store løfter om Guds veiledning og velsignelse i drømmen om en stige som nådde himmelen (1 Mos 28), men likevel var han redd. Jakob hadde et desperat behov for Guds forsikring om at han var akseptert og at de gamle løftene fortsatt gjaldt. Mens han kjempet mot en som faktisk var Jesus, fikk han hoften ut av ledd. Fra da av var det ikke mulig å kjempe, for smertene ville ha vært uutholdelige. Det må ha vært et hårfint skifte fra å kjempe til å henge på. Jakob klynger seg til Jesus med uutholdelige smerter til han får forsikringen om at han er velsignet. Så sier Jesus: «Slipp meg, for morgenen gryr!» (1 Mos 32,26).

Jakob ble velsignet fordi han holdt ut i smerten. Slik er det også med oss. Gud kan også røre vår «hofte» og så be oss klynge oss til ham gjennom smerten. Ja, Gud lot følgene av smerten bli ved; Jakob haltet fremdeles da han møtte broren. Ytre sett var det en svakhet, men for Jakob var det et tegn på hans styrke.

Hvilke praktiske valg kan du ta (omgangsvenner, livsstil, lesestoff, helsevaner, åndelig liv) som vil hjelpe deg å holde ut med Herren i motløshet og fristelser?

TIL ETTERTANKE

Les «Å kjempe med Gud» i Alfa og Omega, bind 1, side 177–184; «Overgivelse» i Veien til Kristus, side 48–55.

«Denne viljen, som er så viktig i menneskets karakter, ble gitt i Satans kontroll ved syndefallet; og siden den gang har han arbeidet i mennesket så det skal gjøre etter sitt eget forgodtbefinnende, men til menneskets fullstendige ødeleggelse og elendighet.» – Testimonies for the Church, bind 5, side 515.

«Den som skal ha hjelp fra Gud, må erkjenne sin svakhet og utilstrekkelighet og innstille seg på den store forandringen som må finne sted. Samtidig må han gå inn for alvorlig, vedvarende bønn og arbeid. Det er nødvendig å kvitte seg med feilaktige vaner og skikker. Seieren kan bare vinnes ved målbevisste anstrengelser for å rette på disse feilene, og ved at man følger de rette prinsipper. Mange oppnår aldri det de har mulighet til, fordi de venter at Gud skal gjøre det han har gitt dem evne til å gjøre selv. Alle som er brukbare i tjenesten, må gjennomgå den strengeste intellektuelle og moralske opplæring. Gud vil hjelpe dem ved å forene guddommelig kraft med menneskelig anstrengelse.” – Alfa og Omega, bind 1, side 239 [PP 248].

Spørsmål til drøftelse

1. I hvilken grad tror du vi innser at vår vilje ble «gitt i Satans kontroll ved syndefallet»? Hvordan kan vi få en bedre forståelse av hvor syndige vi er og hvor stor Guds nåde er mot oss når vi fokuserer på Jesu karakter?

2. Les om Jesus i Getsemane (Matt 26,36-42). Hvordan var hans egne følelser og ønsker i motsetning til Guds vilje? Hva kan vi lære av dette?

3. Snakk om det i deres kultur som kan bryte ned vårt forsvar og gjøre oss mer sårbare for Satans angrep. Hva kan vi gjøre for å hjelpe andre medlemmer å kjenne disse farene, samt hjelpe dem som føler behov for hjelp?

4. Kjenner du noen i menigheten som ikke har vært der på ganske lenge, og som kanskje holder på å gi opp eller allerede har gjort det? Hvordan kan dere oppmuntre dem til ikke å gå bort fra Jesus? Hvilke praktiske ting kan dere gjøre for å hjelpe?

6. august BØNN OM KIRKE

Simone, Brasil

Sent en kveld var Simone innom badet på sykehuset et sted i Sør-Brasil der hun arbeidet som sykepleier. TVen sto på, og en eldre mann snakket. Han fortalte om helse, og Simone ville høre mer. Programmet var laget av Novo Tempo, den brasilianske versjonen av Hope Channel.

Fra da av så Simone jevnlig på Novo Tempo. Hun likte programmene og ble interessert i Adventistkirken. Simone tok stadig korttidsvikariater, men hadde bedt Gud om fast jobb en stund så hun kunne kjøpe et sted å bo og gi de to døtrene sine økonomisk trygghet.

Mens hun ba, fikk hun en kontrakt om å arbeide i en by 1500 km lenger nord. Hun bestemte seg for å lete etter en adventistkirke i den nye byen. Men det var ingen.

Nå endret hun sine bønner. I stedet for å be om fast jobb, ba hun om at Gud ville åpne en adventistkirke der hun bodde. «Kjære Gud, åpne en adventistkirke her.»

Kort tid senere fikk hun igjen kontrakt på arbeid i en ny by. Denne gangen behøvde de ikke å flytte så langt. Byen Uruita lå bare 25 minutter unna. Hun håpet å finne en adventistkirke, men heller ikke her var det noen. Så hun fortsatte å be.

En dag hun var på vei hjem fra jobb, kom hun forbi bykjernen og så et skilt utenfor en bygning: «Novo Tempo». Simone trodde ikke sine egne øyne. En helt ny adventistkirke hadde åpnet i byen. Hun var bønnhørt!

Simone gikk rett inn i kirken og presenterte seg for de to pastorene, Luis og Israel. «Jeg har bedt om en adventistkirke så lenge!» utbrøt hun.

Pastorene var glade for å se henne og at hun hadde funnet adventistkirken gjennom Novo Tempo. I dag tar Simone bibelstudier og venter på å bli døpt. Men hun er allerede et skinnende vitne. Hun benytter enhver anledning til å be med seg folk til kirken som Gud åpnet som svar på hennes bønner.

«Gud oppfylte min drøm om en adventistkirke her i byen,» sier hun. «Nå ønsker jeg bare at han skal hjelpe oss, så hans verk kan vokse her og mange kan oppdage hans kjærlighet.»

Takk for at du planlegger et godt offer 24. september. Det vil bidra til at det kan åpnes fire nye kirker i Brasil, slik at flere som Simone kan finne en adventistkirke i byen sin.

Du finner bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.