9 | 27. AUGUST Et liv i lovprisning

Et liv i lovprisning

Bakgrunnsstoff

Fil 4,4-7; Jos 5,13–6,20; Sal 145; Apg 16,16-34; 2 Krøn 20,1-30.

Minnevers

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! (Fil 4,4).

Det er lett å rope til Gud av fryd når vi er glade. Men det er ikke så lett når livet går oss imot, i de verst tenkelige situasjoner når smeltedigelen varmes opp. Men det er nettopp da vi mer enn noen gang trenger å prise Gud, for lovprisning hjelper oss å bevare troen.

Ja, lovprisning kan forvandle selv våre mørkeste omstendigheter, kanskje ikke ved å endre realitetene rundt oss, men fordi den kan forandre oss og dem rundt oss så vi kan håndtere utfordringene.

Lovprisning er aktiv tro. Det føles ikke bestandig naturlig, men når vi praktiserer lovsang og det blir en naturlig del av vårt liv, har det kraft både til å omvende og seire.

Ukeoversikt

Hva er lovprisning? Hvordan kan lovprisning være så sterkt et åndelig våpen i vanskelige tider? Hvordan kan lovprisning forvandle oss og livet rundt oss?

RAMMEVERK FOR LOVPRISNING

Forfatteren Fjodor Dostojevskij var dømt til døden, men fikk dommen omstøtt i siste øyeblikk. Han satt i stedet mange år i fengsel. Han skrev dette om fengselstiden: «Tro til siste slutt, selv om alle går seg vill og du er den eneste trofaste; kom med ditt offer også da og pris Gud i din ensomhet.»

Vi har allerede sett at Paulus utholdt utrolig motstand og forfølgelse. Men nå sitter han i et fengsel i Roma. Og likevel er han ikke deprimert; nei, han skriver for å oppmuntre de troende i Filippi!

Les Fil 4,4-7. Hvordan tror du Paulus kunne skrive slik mens han satt fengslet? Hva er nøkkelen til Guds fred?

Én ting er å glede seg når alt går godt. Men Paulus ber oss alltid glede oss. Det høres kanskje rart ut. Hvis vi tar det han skriver bokstavelig, har det to konsekvenser. For det første: Hvis vi alltid skal glede oss, må det bety at vi skal glede oss når vi ikke ser grunnlag for glede. For det andre: Hvis vi alltid skal glede oss, må det bety at vi må lære å glede oss når vi ikke har lyst til det.

Paulus kaller oss til å prise Gud skjønt det ofte kan virke unaturlig. Det kan også virke urimelig. Men vi skal se at det er nettopp fordi det til tider fremstår som urimelig at vi blir kalt til å være glade. Lovprisning er med andre ord en troshandling. Akkurat som tro ikke bygger på våre omstendigheter, men på sannheten om Gud, så er lovprisning ikke noe vi gjør fordi vi har det fint, men fordi vi vet hvem Gud er og hva han har lovet oss. Og det er slik tro som begynner å forme våre tanker, følelser og omstendigheter.

Hvilken sannhet om Gud peker Paulus på i dagens skriftsted – en sannhet som gjør at han kan være glad også i fengselet? Skriv ned en kort liste over det du vet er sannheten om Gud. Gjennomgå listen og takk Gud for hver ting. Hvordan påvirker det ditt syn på dine omstendigheter?

BE NED MURER

Vi har uttrykket «å male seg inn i et hjørne». Se for deg at du maler gulvet i et rom, men oppdager du at du har havnet i et hjørne og ikke kan komme deg ut uten at du går på den ferske malingen. Du må bli der til det tørker!

Iblant er det som om troen maler oss inn i et hjørne. Vi kommer i en vanskelig situasjon, og, som med den våte malingen på gulvet, «fanger» troen oss. Vi ser på situasjonen, og enten må vi forkaste Gud, troen og alt vi har trodd på, eller så tvinger troen oss til å tro det som virker umulig.

Gud førte israelittene opp i et hjørne. Da de hadde vandret i ørkenen i 40 år, førte ikke Gud sitt folk til tomme, fredelige gressletter. Han ledet dem til en av de sterkest befestede byene i hele regionen. Så måtte de gå tause rundt i Jeriko i seks dager. Den syvende dagen ba Gud dem rope – og det ropet, sammen med trompetene, ville gi seier.

Les Jos 5,13–6,20. Hva prøver Gud å lære israelittene?

De høye ropene ville ikke skape vibrasjoner som fikk murene til å rase sammen. Da Gud ba israelittene om å «rope», var det samme slags rop som David skriver om i Sal 66: «Rop med jubel for Gud, hele jorden! Spill og syng til ære for hans navn, gi ham pris og ære!» (Sal 66,1.2). Ropingen var lovprisning! Etter å ha sett på de høye murene i seks dager, må de ha tenkt at de ikke hadde noen som helst sjanse til å bryte dem ned selv.

Hvordan hjelper dette oss å forstå Hebr 11,30?

Når Gud skal til å gjøre noe nytt i vårt liv, kan han føre oss til et Jeriko, for han må kanskje lære oss at kraften til å seire ikke kommer fra vår styrke og strategi. Det vi trenger, kommer utenfra. Så vår oppgave er å prise Gud, uansett hva som ligger foran, samme hvor uoverkommelig det kan synes. Han er kilden til alt vi trenger. Dette er virksom tro.

LOVPRISNINGENS LIV

Å prise Herren faller oss kanskje ikke naturlig, ikke engang i gode tider. Så hvor mye vanskeligere er det i dårlige tider? Likevel er det dette vi er kalt til. Lovprisning må praktiseres til det går fra å være noe vi gjør på et bestemt tidspunkt til å bli en atmosfære vi lever i. Lovprisning burde være mer en livsstil enn enkeltstående handlinger.

Les Sal 145. Hvorfor priser David Gud? Hvordan burde du gjøre ordene i denne salmen til dine?

Den store predikanten Charles Haddon Spurgeon skrev boken The Practice of Praise. Boken bygger på vers 7 i dagens salme. I det korte verset peker Spurgeon på tre ting som kan hjelpe oss å fylle livet med lovsang. 1. Lovprisning mens vi ser oss rundt. Hvis vi ikke ser oss om for å oppdage Guds storhet, vil vi ikke ha noen grunn til å prise ham. Hva kan du se i skaperverket som er verd å takke for, for eksempel det vakre? Hva kan du se i den åndelige verden som er prisverdig, som at en ung kristen vokser i tro? 2. Lovprisning når vi husker det vi har sett. Hvis vi vil leve i en atmosfære av lovprisning, må vi huske årsaken til det. Hvordan kan vi huske Guds storhet – som å utvikle nye ritualer eller symboler som minner oss om hans godhet – slik at vi ikke glemmer hans godhet og sannheten om ham? 3. Lovprisning mens vi snakker om det. Lovprisning er ikke noe vi gjør inni oss. Det skal komme ut av munnen og bli hørt av dem rundt oss. Hvilke grunner kan du komme på for å prise Gud i ord? Hva blir virkningen av en slik lovprisning, og på hvem?

Ta penn og papir og arbeid deg gjennom de tre punktene. Hvordan kan lovprisning bli en vane for deg?

ET VITNESBYRD SOM OVERBEVISER

I Apostlenes gjerninger leser vi at lovprisning hadde en forbløffende virkning på dem som hørte den. Les Apg 16,16-34. Etter å ha blitt avkledd og slått, ble Paulus og Silas kastet i fengsel. Ingen salvet deres forslåtte rygger. I stor fysisk smerte og med føttene i blokken ble de plassert i mørket innerst i fangehullet. Men Paulus og Silas begynte å be og synge mens de andre fangene hørte på.

Etter jordskjelvet og etter at fangevokteren hadde oppdaget at verken Paulus eller Silas eller noen av de andre fangene hadde rømt, falt han «skjelvende ned for Paulus og Silas. Så førte han dem utenfor og sa: ‘Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?’» (Apg 16,29.30).

Hvorfor fikk hendelsen fangevokteren til å tenke på sitt eget behov for frelse? Hvilken betydning tror du bønnene og sangene hadde for at fangene ikke rømte, og for at denne mannen og hans familie ble omvendt?

Det er fantastisk at vår lovprisning kan forvandle livet for dem rundt oss for evig og alltid. Tror du noen ville ha blitt reddet den natten hvis Paulus og Silas hadde sittet i mørket og sutret?

Vi vet ikke hva som skjedde med fangevokteren og familien hans senere, men tenk deg at de leser ordene som Paulus senere skrev fra et annet fengsel i Roma: «For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham. Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere at jeg fremdeles står i den» (Fil 1,29.30). Hvis de leste dette og tenkte over hvordan Paulus’ lidelse hadde gitt dem oppmuntring, har det sikkert fylt deres hjerte med glede og en ny utfordring om å være trofaste, uansett hva det kostet.

Hvem tror du kan bli påvirket for Gud av en lovsang som kommer fra ditt hjerte? Vær mer åpen og overstrømmende i din lovprisning av Gud når du er sammen med andre. Du vet ikke hva det kan få for følger.

ET SEIERSVÅPEN

Les 2 Krøn 20,1-30. Som Josjafat oppdaget, er lovprisning et mektig våpen. Etter meldingen om at en «stor styrke» var på vei mot ham, grep ikke Josjafat straks til våpenmakt, men «vendte seg til Herren for å søke råd hos ham» (2 Krøn 20,3). Da folket i Juda kom til Jerusalem for å faste, innrømmet Josjafat hvordan det lå an og sa at «vi står maktesløse overfor denne store styrken som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg» (2 Krøn 20,12).

Hvordan reagerer du når du ser en «stor styrke» nærme seg? Hva kan Josjafats svar lære deg om å håndtere overveldende motstand? (2 Krøn 20,3-12).

Da Herrens Ånd kom over Jahasiel, kunngjorde han: «Men det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere skal bare stille dere opp og bli stående, så skal dere se hvordan Herren frelser dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og mist ikke motet! Dra ut mot dem i morgen! Herren skal være med dere» (2 Krøn 20,17). Deretter tilba de Gud og lovsang ham «med høy og kraftig stemme» (2 Krøn 20,19). Selv om Gud ville kjempe for dem, skulle de likevel dra ut og møte fienden.

Men dette var ingen vanlig marsj til krig. Josjafat satte opp et kor som skulle lovsynge Herren mens de marsjerte ut. «Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot Herren ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, de som rykket fram mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått» (2 Krøn 20,22). Ifølge forfatteren grep Gud inn i samme øyeblikk som de viste sin tro på hans løfte og begynte å «lovprise Herren i hellig prakt» (2 Krøn 20,21).

Les 2 Krøn 20,1–30 igjen. Hvilke åndelige prinsipper kan du bruke på din vandring med Gud, spesielt i tider med prøvelser og påkjenninger?

TIL ETTERTANKE

Les «Juda-kongen Josjafat» i Alfa og Omega, bind 3, side 74–80 [PK 190–203].

«La oss i neste omgang venne våre hjerter og lepper til å prise Gud for hans umåtelige kjærlighet. La oss lære vår sjel til å gripe fatt i håpet og hvile i det lyset som skinner fra Golgatas kors. Vi må aldri glemme at vi er barn av den himmelske konge, sønner og døtre av hærskarenes Gud. Det er vår forrett å kunne ha en fast tillit til Gud.» – Helse og livsglede, side 195.

«Og mens jeg tilber og opphøyer ham, vil jeg at du skal opphøye ham sammen med meg. Pris Herren også når du faller ned i mørket. Pris ham også når du fristes. ‘Gled dere alltid i Herren,’ sier apostelen; ‘og igjen sier jeg: Gled dere.’ Vil det gjøre familielivet mørkt og dystert? Nei, det vil bringe solstråler. Slik samler du stråler av evig lys fra herlighetens trone og sprer dem rundt deg. La meg formane deg til å påta deg dette arbeidet, spre lys og liv rundt deg, ikke bare på din egen sti, men på stiene til dem du omgås. La det være ditt mål å gjøre dem rundt deg bedre, å løfte dem opp, å vise dem til himmelen og herligheten og lede dem, så de i stedet for å søke alle jordiske ting, søker det som har hold for evigheten, den udødelige arv av rikdommer som er uforgjengelige.» – Testimonies for the Church, bind 2, side 593, 594.

Spørsmål til drøftelse

1. Hvilken oppgave har lovsangen i kristenlivet? Hvordan vil du beskrive lovsangen på sabbatsgudstjenestene? Er den oppløftende? Oppmuntrer den til troskap i prøvelser og traumer? Hva kan gjøres hvis den ikke fungerer slik?

2. Hva betyr det å «prise Herren også når du faller ned i mørket» eller å prise ham «også når du fristes»? Hvordan kan lovprisning hjelpe oss gjennom slike tider?

3. Fortell hvordan lovprisning har påvirket deres liv. Hva kan dere lære av hverandre?

4. Velg en lovsang og ta tid til å lese den. Hva lærer den dere om lovprisning?

Hvilken innvirkning har lovsang på din tro?

27. august KRITIKER BLIR DISIPPEL

Breno, Brasil

Brenos foreldre i Salvador i Brasil drev med en blanding av kristendom og okkultisme, men han endte opp på en adventistskole. Der vakte lærerne hans interesse for Bibelen.

Men i tenårene gjorde Breno opprør. Han festet og drakk, og skolereglene irriterte ham. Jentene fikk ikke gå med øreringer, korte skjørt eller bruke neglelakk, og heller ikke sitte sammen med gutter under andaktene. Breno sluttet å gå i kirken etter endt skolegang og kritiserte alltid kristendommen. Han gjorde det også slutt med kjæresten, som var adventist.

Fem år senere fikk han en uventet innbydelse fra vennen Victor, som skulle ta dåp. Dåpsdagen ble et vendepunkt for dem begge.

Etter dåpen fikk Victor Breno til å hilse på pastoren. Pastorens bønn og varme velkomst rørte ved ham. Han fikk lyst til å komme tilbake til kirken. Der møtte han Gud for første gang. Pastorens prekener åpnet hans sinn for Kristus, evangeliet og nåden. År med negative tanker forsvant. Han følte seg velkommen og elsket blant de andre, enda de ikke kjente ham.

Kort etter at Breno kom tilbake til menigheten, begynte han å ta bibelstudier med pastoren. På en ganske spesiell sabbat under pandemien ble han døpt. Nå skjønner Breno at vennens innbydelse til dåpen forandret hans liv for alltid.

«På kort tid gikk jeg fra kritiker til disippel, ikke på grunn av noe jeg hadde gjort, men fordi Guds vilje er god og fullkommen.

En del av offeret 13. sabbat skal gå til å bygge fire nye kirker i Brasil, der andre ungdommer som Breno kan lære om Jesu kjærlighet. Takk for at du planlegger et godt offer 24. september.

Du finner bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.