1 | 1. APRIL Jesus seirer, Satan taper

Jesus seirer, Satan taper

Bakgrunnsstoff:

Åp 12; Ef 5,25–27.32; Fil 3,9; Dan 7,25; Jes 14,12–14; Åp 13,14–17.

Minnevers:

Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus. (Åp 12,17).

I boken Outnumbered: Incredible Stories of History’s Most Surprising Battlefield Upsets forteller Cormac O’Brien om hærer som seiret selv om de var i stort undertall. Den forteller om Hannibals hær på 55 000 soldater fra Kartago som beseiret en «uovervinnelig» romersk hær på 80 000 mann. Den forteller om Alexander den stores greske hær som vant over Perserriket.

Vi står også i en kamp på liv og død med en utspekulert fiende. Vi kjemper mot utrolige odds. Ondskapens krefter kan ofte synes uovervinnelige. Seieren kan synes langt borte. Det kan se ut til at Satans krefter skal overvelde oss.

Men takk Gud, for selv om vi er i undertall og Satans angrep er fryktelige, vil Jesus sikre oss seieren. Temaet for Bibelens siste bok er dette: Jesus vinner, Satan taper. Kjernen i kampen er skissert i Åp 12, som vi studerer denne uken. Det vil gi oss et grunnlag for å forstå Åp 14 og de tre englebudskapene.

KAMPEN I HIMMELEN

Åp 12 inneholder en rekke øyeblikksbilder av konflikten mellom godt og ondt som begynte i himmelen, men som skal ende på jorden. Vi føres fremover i tid fra Satans opprør i himmelen til hans angrep på Guds folk i den siste tid.

Les Åp 12,7–9 som beskriver den kosmiske konflikten mellom godt og ondt. Hvordan kunne det skje i himmelen? Hva sier disse versene oss om den frie vilje?

Friheten til å velge er grunnleggende for Guds styre, både i himmelen og på jorden. Gud skapte ikke roboter. Mennesket er skapt i Guds bilde og kan ta moralske valg.

Evnen til å velge henger sammen med evnen til å elske. Mister du evnen til å velge, kan du ikke elske, for kjærlighet kan ikke påtvinges noen. Kjærlighet er et uttrykk for fri vilje. Englene i himmelen måtte velge mellom Guds kjærlighet og egoisme, arroganse og stolthet. Slik himmelens engler ble konfrontert av kjærligheten med et evig valg, gir Åpenbaringen hver og en av oss et evig valg.

Det har aldri vært noen nøytralitet i den store striden (se Luk 11,23), og det vil det heller ikke være i jordens siste krig. Slik hver engel valgte Jesu side eller Lucifers side, vil alle måtte ta sitt endelige, ugjenkallelige valg ved tidens ende. Hvem får vår troskap, vår tilbedelse og vår lydighet? Dette har alltid vært menneskets problem, og det blir også slik i den siste krisen i jordens historie.

Men dette er godt nytt: Åp 12 skildrer Kristi seier i konflikten, og vi skal bare stå på hans side. Vi kan velge side i en kamp vi vet utfallet av.

Tenk på hvor hellig den frie vilje og det frie valg må være for Jesus, som ga oss fri vilje enda han visste at det ville ende med korset for ham (se 2 Tim 1,9). Hva sier dette om hvor avgjørende vår bruk av denne gaven er?

SATANS ANGREP

Fra første stund prøvde Satan (se Åp 12,4.5) å knuse Kristus. Men alle forsøk mislyktes. Ved Kristi fødsel advarte en engel Josef og Maria om Herodes’ onde planer, og de flyktet til Egypt. Jesus møtte Satans fristelser i ødemarken med et «Det står skrevet» og fant beskyttelse i Guds Ord. Korset åpenbarte omfanget av hans kjærlighet og satte oss fri fra syndens fordømmelse. Ved sin oppstandelse og som vår levende øversteprest gir han oss seier over synd.

Les Åp 12,4–6.9; Ef 5,25–27.32 og Sal 2,7–9 og forklar symbolene: Dragen

Kvinnen

Guttebarnet

Jernstaven

I Bibelen er en stav et symbol på herredømme. En jernstav er et symbol på et uknuselig, uovervinnelig herredømme. Jesus møtte hver eneste fristelse vi opplever, men han seiret over dem. Djevelen er en overvunnet fiende. Kristus har seiret over ham i sitt liv, død og oppstandelse. Siden Jesus alt har beseiret djevelen på korset, kan vi også vinne seier. Kristi seier over Satan var fullstendig, men den store striden mellom Kristus og Satan er ikke slutt.

Og likevel: Når vi i tro tar imot det Kristus har gjort for oss, slettes vår syndegjeld, og vår synd er tilgitt. Vi står fullkomne for Gud, dekket av Kristi rettferdighet. Paulus skriver om å «bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.» (Fil 3,9). Hvis vi er tilgitt, kan vi ikke anklages for noe som helst. Jesus seiret og overvant for alltid det som synd og ondskap kunne gjøre mot ham. Han overvant det onde. Når vi tar imot Jesus i tro, er hans seier vår.

Hvorfor er frelsesvissheten, som bygger på Kristi seier over Satan, så viktig for oss? Hvordan kan Paulus’ ord i Fil 3,9 bli vår erfaring?

Å TA IMOT JESU SEIER

Jesus tapte aldri en kamp mot Satan. Han er en stor erobrer som seirer over ondskapens makter. Det er én ting å tro at Jesus vant over Satans fristelser. Det er noe ganske annet å tro at Kristi seier også er vår seier.

Les Åp 12,10. Hvilken oppmuntring bør du hente i det faktum at «anklageren er styrtet»?

Kampen raser fortsatt på jorden, men Satan har tapt. Punktum. Ikke bare i Kristi endelige seier når historien når sitt klimaks; det gjelder også vår kamp mot ondskapens makter. Noen kristne lever i frustrerende nederlag. De håper på seier over en eller annen holdning eller vane, men fatter ikke realiteten av Kristi seier i deres liv.

Les Åp 12,11. Hvilken forsikring om seier gir Kristus oss i dette skriftstedet?

Syv ganger i budskapet til de syv menighetene i Åpenbaringen finner vi uttrykket «den som seirer». Her i Åp 12,11 brukes det igjen om seier. Ordet «seier» på gresk er nikao. Det kan oversettes «å erobre, å seire, å triumfere eller å komme seirende ut av det». Legg merke til hvordan vi kan bli seiervinnere. Åp 12,11 bekrefter at det er «ved Lammets blod».

I det profetiske synet i Åp 5,6 ser Johannes inn i himmelen, «og det så ut som lammet var slaktet». Kristi offer er fokus for himmelens oppmerksomhet. Ingenting viser Guds kjærlighet bedre enn korset.

Når vi ved tro tar imot det Kristus har gjort for oss, slettes vår gjeld, og vi står fullkomne i Guds øyne. Våre synder er tilgitt (Kol 1,14; Ef 1,7; Kol 2,14), og «anklageren er styrtet, han som ... anklaget våre søsken for vår Guds ansikt» (Åp 12,10). Vi er gjenløst og frelst til seier, ikke av vår egen fortjeneste, men på grunn av Kristi seire på våre vegne.

KVINNEN I VILLMARKEN

Les Åp 12,6 og sammenlign med Åp 12,14–16. Merk deg tidsperioden, Satans angrep på «kvinnen» (Guds menighet) og hvordan Gud sørger for sitt folk. Hva handler disse versene om?

De 1260 dagene i Åp 12,6 er parallelle med tid, tider og en halv tid i Åp 12,14. Denne tidsprofetien og tidsperioden gjenfinnes i Dan 7,25; Åp 11,2.3 og 13,5. Siden dette er profetiske symboler (ingen kvinne med vinger dro ut i villmarken), bruker vi profetisk tid, dag-år-prinsippet (se f.eks. 4 Mos 14,34 og Esek 4,4–6) på profetiene: Én profetisk dag tilsvarer ett år. Andrews University Study Bible kommenterer den profetiske tidsperioden i Åp 11,2: «Derfor har ‘historisistiske’ fortolkere generelt forstått perioden på 1260 profetiske dager som 1260 bokstavelige år fra 538 e.Kr. til 1798» (s. 1673 om Åp 11,2). En korrupt kirke – sammen med en korrupt stat – undertrykte, forfulgte og drepte til tider Guds trofaste folk.

Satans forfølgelse av bibeltro kristne var en forlengelse av den store konflikten mellom godt og ondt. På reformasjonens tid sto menn og kvinner overfor et valg. Ville de være trofaste mot Guds Ord, eller ville de godta prestenes lære? Nok en gang seiret sannheten, og Gud hadde et folk som var trofast mot ham i all motgangen.

Disse versene inneholder fascinerende og oppmuntrende uttrykk for Guds omsorg. Åp 12,6 bruker uttrykket «et sted som Gud hadde gjort i stand». Åp 12,14 sier at kvinnen fikk mat i ødemarken, og Åp 12,16 sier at: «jorden kom kvinnen til hjelp». I tider med harde forfølgelser sørget Gud for sin kirke. Slik som den gang, vil han også gjøre det for sin rest i endetiden.

Beskriv en vanskelig tid i ditt liv da du lett kunne ha blitt motløs, men Gud ga deg et tilfluktssted og ga deg næring midt i utfordringene. Hvordan støttet Gud deg når du trengte det mest?

GUDS REST I ENDETIDEN

Djevelen har ført krig mot Kristus siden opprøret i himmelen (Åp 12,7). Satans hensikt er å ta kontroll over universet (se Jes 14,12–14). I den siste tid er Guds folk hans fokus. Åp 12,17 sier at dragen (Satan) ble rasende på kvinnen (kirken) og førte krig mot «de andre i hennes ætt». Dette uttrykket er oversatt «the remnant» i KJV og NKJV (begge bruker sene manuskripter mens f.eks. nordiske bibler bruker tidlige manuskripter som fører oss nærmere originalen. «Remnant» i KJV kan oversettes med «rest». Tanken blir da at Guds siste rest er tro mot Kristus og hans sannhet og misjon, o.a.).

Les Åp 12,17. Hvilke kjennetegn på Guds rest (hans menighet i den siste tid) finnes i verset?

I Åp 12,17 er Satan (dragen) rasende på kvinnen (Guds menighet). Djevelen er rasende på et folk som holder Guds bud og gjør alt for å ødelegge dem.

Til slutt fremprovoserer han et dekret så de ikke kan kjøpe eller selge og skal fengsles og tas av dage (se Åp 13,14–17). Kan ikke Satan knuse Kristus, prøver han å knuse det Kristus elsker mest – sin kirke. Jordens siste krig handler om tankene til Guds folk som er spredt over hele verden. Den er en kamp mellom Kristus og Satan. Ingen er nøytral.

Spørsmålet i den siste krigen er: «Hvem er vi lojale mot?» Gud kaller på troende som er betatt av Kristi kjærlighet, frelst av hans nåde, forpliktet på hans hensikter, ledet av hans Ånd, lydige mot hans ord og tro mot hans sak inntil døden.

Verden styrer mot en stor krise. Men i Jesus er vi sikret seier – når vi blir i ham ved troen som fører til lydighet. Det hele kommer an på hva vi velger.

Hvordan utspiller realitetene i Åp 12,17 seg i ditt liv, i din kristne erfaring? Altså: Hvordan utspiller den store konflikten seg i ditt liv?

TIL ETTERTANKE

Vi kan på et vis si at Gud ikke hadde noe valg: Hvis han ville ha vesener som kunne elske ham og elske andre, måtte han gi dem fri vilje. Var de ikke frie, kunne de ikke elske, og hva ville universet ha vært uten kjærlighet? Det ville ha vært det noen mennesker har sagt at det er: en tankeløs maskin som fungerer etter strenge lover om årsak og virkning og hvor vi ikke har noen fri vilje, ikke noe fritt valg, og vi er bare kjøtt- og blodpakker av subatomære partikler som bare følger fysikkens lover. Ikke akkurat noe pent bilde, og vi vet også at det ikke er sant. Hvem av oss tror f.eks. at kjærligheten til våre foreldre, våre barn og våre ektefeller ikke er annet enn organiserte atomer?

«Kjærlighetens lov er grunnvollen for Guds lederskap. Derfor avhenger lykken hos alle fornuftsvesener av at de fullt og helt er i harmoni med de store rettferdsprinsipper. Gud ønsker at alle hans skapninger skal tjene ham av kjærlighet, en tjeneste som er basert på en riktig vurdering av hans karakter. Han finner ingen glede i en tvungen tjeneste. Han gir viljefrihet til alle for at de skal tjene ham av eget valg.

Så lenge alle skapte vesener anerkjente kjærlighetens troskap, var det fullkommen harmoni i hele universet. For de himmelske hærskarer var det en glede å oppfylle Skaperens hensikt. De frydet seg ved å gjenspeile hans herlighet og forkynne hans pris. Så lenge kjærligheten til Gud hadde førsteplassen, var skapningenes kjærlighet til hverandre preget av tillit og uselviskhet. Ingen mislyd brøt den himmelske harmoni.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 12.

Spørsmål til drøftelse:

1. Hvorfor er Åp 12 en passende innføring i de tre englebudskapene, spesielt med tanke på konflikten på slutten?

2. På hvilke måte opplever du Åp 12 som betryggende i de fristelsene og prøvelsene du daglig møter?

3. Noen tror våre handlinger i stor grad bestemmes av arv og miljø. Er du enig? Hvilken rolle har vårt valg for vår atferd? Drøft forholdet mellom vårt valg og Guds kraft som virker i vårt liv.

1. april

HVOR FINNES DET SNILLE MENNESKER?

Mahai, Romania

Mahais foreldre lærte ham å være snill og høflig. Takket være hardt arbeid, endte de opp som eiere av en stor vingård i Romania. De solgte vin, men drakk ikke. Mahai gjorde som dem. Han var høflig og bannet ikke. Han så seg om etter høflige mennesker i kullgruven der han var ingeniør. Men de bannet og svor og drakk.

Mahai gikk gjerne i kirken på søndager, men der ble han også skuffet. Han sa til presten: «Jeg vil gjerne bli kjent med hyggelige mennesker, men jeg finner ingen her i kirken.» Presten oppmuntret ham til å komme likevel, men etter en stund ga Mahai opp.

På jobben fulgte Mahai de prinsippene han hadde lært hjemme. Han var høflig, bannet ikke og ble en god leder, med tiden over flere tusen arbeidere. Men han fant ingen som imponerte ham med sin livsstil.

Da han ble pensjonist, flyttet han til Craiova, en by 230 km vest for hovedstaden, Bucuresti. Men bare to uker senere fikk han et massivt slag og ble innlagt på sykehus. Da han kom hjem, prøvde han å trene seg opp igjen. Hver morgen trente han utenfor huset. Det var tungt.

En nabo som heter Gabriel, så ham og begynte å be for ham. Hver dag. Han ba Gud gi den gamle fysiske og åndelige krefter.

Tre uker senere gikk Gabriel og besøkte Mahai. Han inviterte ham til en liten bibel- og bønnegruppe. Mahai kom og trivdes. Lederne var høflige, og de verken bannet eller drakk. Det var slike mennesker han hadde lengtet etter hele livet. Han likte også bibelstudiene, der lærte han om Guds kjærlighet. I dag går han i Adventistkirken hver sabbat.

«Her i kirken har jeg funnet mange mennesker av det slaget jeg har lett etter – snille og høflige. De verken banner eller drikker. Det er derfor jeg er i menigheten.»

Han vil ta dåp straks kreftene tillater det. Naboen Gabriel er blitt en god venn. De er mye sammen.

Mahai synes det er leit at han ikke får den pensjonisttilværelsen han hadde håpet på. Helsen er den største utfordringen, men han klager ikke, for nå kjenner han Gud.

Adventistene i Romania bruker undervisning, også bibelstudier, til å spre budskapet om Jesu gjenkomst. En del av offeret 13. sabbat går til å åpne en skole og skolefritidssenter i Romania. Takk for at du planlegger et rundhåndet offer.

Se bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.