DETTE FIKK VI TIL SAMMEN I 2019
På forsiden: Scott Warren ble arrestert da han jobbet sammen med andre frivillige med å plassere ut vann og annen nødhjelp til migranter langs den tøffe ruten i ørkenområdet mellom Mexico og Arizona. Amnesty aksjonerte for ham verden over, og i Norge signerte over 20.500 personer aksjonen for ham. I november kom nyheten om at Scott endelig var frifunnet. © Cheney Orr/Bloomberg via Getty Images
Innhold 3 4 8 10 16 18
2
Hilsen fra generalsekretæren:
Håp i grenseland Dette bidro du til i 2019 Menneskerettighetslov for næringslivet:
5 kjappe om næringslivets ansvar Aktivisme i Norge:
Heiarop for etisk handel Kampanje mot voldtekt i Norden:
Håper historien kan hjelpe flere Amnestys støttespillere i Norge
AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2019
Håp i grenseland Hilsen fra John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge. I januar i 2019 reiste jeg og en gruppe Amnestykolleger til grensen mellom USA og Mexico. Vi skulle lære mer om hvordan myndighetene i de to landene behandler flyktninger og migranter. Det ble en reise som satte spor. Vår delegasjon fra Amnesty ble bedt om å følge tre enslige mindreårige asylsøkere fra Honduras til grenseovergangen. De var alle LHBT-personer. Som enslige mindreårige hadde de nesten ingen mulighet til å nå grenseovergangen alene. Håpet var at dersom de ble fulgt av Amnesty-aktivister fra mange land ville de nå grensen og få søkt asyl i USA. Vi ble fortalt om triksene. Vaktene på meksikansk side ville forsøke å trekke guttene vekk fra oss. De amerikanske grensevaktene kom til å true og trakassere oss. Alt dette skjedde. Jeg vet ikke hvordan de tre unge guttene opplevde det. Men de visste at hvis de som hadde uniformer og våpen fikk viljen sin, ville de være overlatt til en uviss skjebne i Mexico eller bli tvangssendt hjem.
Til venstre: En av guttene som ble fulgt over grensen til USA. Til høyre: John Peder Egenæs sammen med Amnesty-kolleger. © Amnesty International
Det viste seg at rett vant over makt. Selv i et USA som i 2019 har fått en strengere flyktningpolitikk og en mer fiendtlig innstilling mot mennesker på flukt. Guttene bor nå hos det vi kaller sponsorer i USA, hvor de får hjelp til å komme i kontakt med sine familiemedlemmer. De kan leve livene sine uten frykt for volden som de rømte fra. Guttenes reise over grensen fra Mexico til USA viser at det finnes håp. Og det er nettopp håp du kan lese videre om i dette magasinet. For i 2019 har du bidratt til at mange mennesker har fått håpet tilbake. Takket være støttespillere som deg kan Amnesty fortsette å beskytte rettighetene til mennesker i nød, som de tre unge guttene. Takk for at du styrker håpet! Vennlig hilsen, John Peder Egenæs Generalsekretær i Amnesty International i Norge
Dette bidro du til i 2019 Lurer du på om det nytter å engasjere seg for menneskerettighetene? Her er noen eksempler på hva vi fikk til sammen i fjor.
Du har gitt friheten tilbake til personer som har blitt urettferdig arrestert. I 2019 har du bidratt til at minst 170 mennesker har blitt løslatt i 18 land. Dette er personer som satt fengslet for å være den de er eller for å ha ytret sine meninger. De to Reuters-journalistene Wa Lone og Kyaw Soe Oo ble endelig løslatt etter mer enn 500 dager bak murene. De ble arrestert og fengslet etter å ha dokumentert at sikkerhetsstyrkene i Myanmar sto bak en massakre på ti gutter og menn i en Rohingya-landsby i desember 2017. Amnesty aksjonerte for dem fra tiden de ble fengslet. Tre aktivister som satt fengslet fordi de kjempet for at kvinner skal få kjøre bil i Saudi-Arabia, Aziza al-Youssef, Eman al-Nafjan og Rokaya Mohareb, ble løslatt mot kausjon. Dette viser at når vi hever stemmen sammen, oppnår vi endring. Fembarnsmoren og gårdsarbeideren Asia Bibi ble i 2010 dømt til døden for blasfemi. Bakgrunnen for dommen var hennes kristne tro. I 2019 ble hun endelig løslatt og gjenforent med sin familie.
Den unge gutten Mohamed Mkhaïtir ble dømt til døden i Mauritania. Hvorfor? Fordi han blogget om diskriminering. Etter internasjonalt press fra Amnesty og andre organisasjoner ble dommen mot ham droppet. Nå er han endelig løslatt fra fengselet. Mohamed sendte en stor takk til alle Amnestys støttespillere:
“
Uten deres hjelp hadde jeg aldri blitt løslatt. Nå er jeg fri, og håper jeg kan gå tilbake til utdanningen min. Mohamed Mkhaïtir
Scott Warren ble arrestert da han jobbet sammen med andre frivillige med å plassere ut vann og annen nødhjelp til migranter. Nødhjelpen ble delt ut på poster langs den tøffe ruten i ørkenområdet mellom Mexico og Arizona. Amnesty aksjonerte for ham verden over, og i Norge signerte mer enn 20.500 personer aksjonen for ham. I november kom den gode nyheten om at Scott var frifunnet.
Til venstre: Scott Warren risikerte ti års fengsel for å ha gitt vann til migranter i Arizona. Nå er han endelig frifunnet. © Alli Jarrar/ Amnesty International Til høyre: I 2019 dokumenterte Amnesty hvordan urbefolkningen i Amazonas blir angrepet. En av de som kjemper for å beskytte Amazonas er Patricia Gualinga, leder for Sarayaku-folket. © Amazon Watch/Caroline Bennett
Donatella Rivera, kriseetterforsker i Amnesty International, fotograferer ødelagte bygninger i Raqqa, januar 2019. © Andrea DiCenzo/Panos
Du har bidratt til å avsløre brudd på menneskerettighetene verden over. Menneskerettighetsbrudd kan ikke bli stoppet før de blir avslørt. Det siste året har Amnestys etterforskningsteam blant annet avslørt og dokumentert: - at amerikanske luftangrep rammet sivile i Somalia Etter at vi la frem våre funn i mars, innrømmet US Africa Command (AFRICOM) for første gang at luftangrepene hadde både skadet og drept sivile i Somalia. Amnestys rapport åpnet også for en ny etterforskning av luftangrepene. - diskriminering av urbefolkningen i Amazonas I 2019 besøkte Amnestys etterforskningsteam tre urfolksgrupper i Nord-Brasil. Her hadde ulovlige inntrengere begynt eller utvidet arbeidet med å beslaglegge land og hugge ned trær. Menneskene som bodde der mottok dødstrusler som følge av at de forsvarte landområdene. Amnesty vil fortsette å overvåke situasjonen nøye, og vil starte en kampanje for å beskytte regnskogen og menneskene som bor der.
- antall drap på sivile av vestlige land i Raqqa Etterforskningen dokumenterte at USA og deres allierte hadde drept minst ti ganger flere sivile enn de selv hadde oppgitt i Syria. Etterforskningsteamet undersøkte 200 bombede områder i Raqqa. Det ble også gjennomført intervjuer med over 400 vitner og overlevere, samt analyser av satellittbilder av hele byen. - hvordan væpnede grupper i Jemen får tak i våpen I februar la Amnestys etterforskningsteam i Jemen frem en pressemelding som avslørte hvordan våpen kommer på villspor i landet. Funnene viste at De forente arabiske emirater er ansvarlige for at maskingevær, kjøretøy og diverse våpen havner hos militære grupper som er anklaget for krigsforbrytelser i Jemen.
AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2019
5
Du har tatt verden et skritt i riktig retning. Takket være din støtte har Amnesty vært tilstede over hele verden for å stoppe urettferdige lover og beskytte rettighetene til befolkningen. Våre kampanjer har blant annet:
- stanset Googles medvirkning til sensur i Kina I 2018 kom avsløringen om at Google, på tross av løfter om å ikke støtte Kinas sensurregime, var i ferd med å utvikle en søkemotor som var tilpasset kinesiske myndigheters undertrykkende internettregler. Prosjektet ble kalt “Dragonfly”.
- styrket retten til å elske den du vil Det siste året har Amnestys arbeid bidratt til å styrke menneskerettighetene i lovverkene i 24 land , inkludert rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Arbeidet har også ført til at flere land tok et skritt i riktig retning:
Over 100.000 personer signerte Amnestys aksjon om å be Google stanse prosjektet. Signaturene ble overlevert i et personlig møte mellom Amnesty Internationals generalsekretær Kumi Naidoo og en representant for Google. Nå har en av Googles toppledere sagt at prosjektet er stanset. Amnesty fortsetter å følge med på Google og krever at bedriften forplikter seg til aldri å bidra til Kinas sensurregime.
- Taiwan ble i 2019 det første landet i Asia som legaliserte ekteskap mellom personer av samme kjønn. Dette ble vedtatt den 17.mai. Amnesty har aksjonert for dette sammen med LHBT-rettighetsgrupper fra Taiwan i mange år. I tillegg tillater Taiwans nye lov begrensede adopsjonsrettigheter for par av samme kjønn. Dette er et enormt skritt i riktig retning for LHBT-rettigheter i Asia.
- bidratt til å avskaffe dødsstraff Globale henrettelser falt med nesten en tredjedel i fjor til det laveste tallet på mer enn et tiår. I Gambia ble det erklært midlertidig stopp for henrettelser, mens Burkina Faso fjernet dødsstraff fra sin sivile strafferett. Malaysia kommuniserte at landet vil begrense bruken av dødsstraff. I USA har det også vært en positiv utvikling. Guvernøren i California innførte en midlertid stopp for alle henrettelser i delstaten i mars. Delstatskongressen for New Hampshire vedtok avskaffelse av dødsstraff i fjor, men statens guvernør la ned veto mot det. 21 av 50 delstater i USA har nå avskaffet dødsstraff. I tillegg er det 11 delstater som ikke har henrettet noen de siste ti årene.
- Den 7. juni bestemte nasjonalforsamlingen i Bhutan at homofili skal avkriminaliseres. - Høyesterett i Botswana bestemte 11. juni at homofili skal avkriminaliseres. - 21. juni bestemte høyesterett i Ecuador at to homofile par skulle få gifte seg. Amnesty håper dette er et skritt på veien mot lovendring. - I juli bestemte Nord-Irland at likekjønnet ekteskap blir lovlig. - Verdens helseorganisasjon (WHO) har endelig besluttet å stoppe kategoriseringen av transrelaterte forhold som “atferdsforstyrrelser”. I praksis betyr dette at transpersoner ikke lenger vil bli betraktet som psykisk syke. Dette er en stor seier for transpersoners rettigheter, som Amnesty har arbeidet for siden 2014.
Fra toppen: 1. Moren til Hồ Duy Hải er enormt lettet og takknemlig for all støtten hun og sønnen har fått. © Privat 2. Amnesty demonstrerer mot Googles prosjekt “Dragonfly”. © Amnesty Internatonal 3. Greta Thunberg og Fridays for Future mottar Ambassador of Conscience Award. © Amnesty International /Andy DelGiudice 4. Ukrainske Vitalina Koval klemmer kjæresten sin etter å ha feiret Pride i Amsterdam. © Pierre Crom
6
AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2019
Sønnen hennes får leve 23 år gamle Hồ Duy Hải ble dømt til døden i 2008. Til tross for at han hadde alibi og sentrale bevis som støttet hans uskyld, ble han dømt for drap. I Norge engasjerte mange seg, og mer enn 25.000 signerte aksjonen for å stanse henrettelsen. Nå har høyesterett endelig stanset dødsstraffen og bedt om en ny gjennomgang av saken hans. Moren hans har gjort alt for å stanse dommen. Hun takker alle som engasjerte seg for hjelpen.
“
Tusen takk for at dere har reddet livet til sønnen min. Ingen ord kan beskrive min takknemlighet. Nguyễn Thị Loan
Hun kan dra hjem igjen I Ukraina ble LHBT-aktivisten Vitalina Koval angrepet av høyreekstreme på gaten. Hun fryktet for sikkerheten sin i hjembyen. Amnestys arbeid bidro til at saken hennes fikk internasjonal oppmerksomhet, som resulterte i at hun fikk politibeskyttelse. Vitalina kunne dermed delta på 8.mars-paraden i hjembyen sin uten å være redd for nye angrep. Myndighetene startet også opp en etterforskning av angrepene. Dette er en stor og viktig seier i kampen for LHBT-rettigheter i Ukraina.
“
Jeg har aldri følt mer støtte i hele mitt liv. Vitalina Koval
5 kjappe om næringslivets ansvar Ingrid Stolpestad, politisk rådgiver i Amnesty, forteller hvorfor vi trenger en menneskerettighetslov for næringslivet i Norge.
1 Hva er en menneskerettighetslov for næringslivet? 3 Hva vil det bety i praksis for norske selskap? En menneskerettighetslov for næringslivet er en lov som forplikter norske selskaper til å respektere menneskerettigheter og miljø i sin virksomhet. Loven plikter dem også til å gjøre det de kan for å unngå menneskerettighetsbrudd og miljøskader. I dag finnes det retningslinjer for dette. Problemet er at det er frivillig for selskaper å følge dem. Da slipper fort de slappeste selskapene i klassen unna. Det er ikke greit. Vi ønsker å gå fra frivillige prinsipper til bindende lov. Hvis man skal si det på den litt mer tekniske og presise måten er det en lov som forplikter norske selskaper til å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med de mest kjente retningslinjene på feltet, som er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
2
Hvorfor er dette aktuelt nå? Mange land vi liker å sammenligne oss med har allerede innført, eller er i ferd med å innføre, lover som gjør det bindende for selskaper å ta ansvar for menneskerettighetene. Her har vi noen eksempler: Den britiske moderne slaveriloven som ble vedtatt i 2015, den franske aktsomhetsloven som ble vedtatt i 2017, og den sveitsiske aktsomhetsloven som har gått flere runder i parlamentet og skal stemmes over av det sveitsiske folk i 2020. I tillegg diskuteres slike lover i Finland, Danmark, Tyskland – og i Norge. Den norske regjeringen har sagt at de vil utrede en anti-slaverilov. Dette er bra, men vi må legge press på regjeringen for at Norge skal få den beste loven! Vi vil ha en lov som dekker både brudd på menneskerettighetene og miljøskade.
8
AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2019
Konkret vil loven kreve at alle selskapene gjør grundige risikovurderinger der de undersøker risikoen for at de bidrar til menneskerettighetsbrudd eller miljøødeleggelser. Der det dukker opp «røde flagg», skal de gjøre det de kan for å hindre at brudd skjer. Dersom overtramp skjer, skal de ha en mekanisme for oppreisning for ofre. Og informasjon om hvordan selskapene gjør dette må være offentlig slik at vi – vanlige mennesker, forbrukere, organisasjoner, journalister – får innsyn i hva selskapene gjør. En slik prosess tilsvarer det som i FN-språk kalles “aktsomhetsvurderinger”. I noen sammenhenger kan en slik lov derfor også bli kalt en aktsomhetslov. I Amnesty i Norge har vi valgt å kalle det en menneskerettighetslov for næringslivet.
4 Hva vil det bety for meg som forbruker? En slik lov vil bety at du kan være tryggere på at norske selskaper ikke tjener penger på ulike miljøødeleggelser eller menneskerettighetsbrudd. Vi mener også at du som forbruker skal kunne få tilgang på informasjon om hvordan en vare er laget. En menneskerettighetslov for næringslivet vil gjøre slik informasjon lettere tilgjengelig. en slik lov føre til færre menneskerettighets5 Vilbrudd? Ja, fordi denne loven skal være forebyggende! Formålet er først og fremst at selskaper skal gjøre det de kan for å hindre at menneskerettighetsbrudd skjer.
© Amnesty International
OM KAMPANJEN:
MENNESKERETTIGHETSLOV FOR NÆRINGSLIVET Vi har lenge jobbet for at næringslivets ansvar for menneskerettigheter skal gå fra frivillighet til bindende lov. Vi har også gjort research på blant annet barnearbeid ved koboltutvinning i Den demokratiske republikken Kongo og farlige arbeidsforhold ved palmeoljeplantasjene i Indonesia. Etterforskningen har skapt oppmerksomhet rundt menneskerettighetsbrudd som skjer i møte med næringslivet. Sammen med flere andre organisasjoner har Amnesty tatt initiativ til en bred koalisjon som står sammen om å få på plass en slik lov. Les mer om kampanjen på www.amnesty.no/jeg-vil-handle-etisk
Heiarop for etisk handel Amnestys aktivister viste brennende engasjement i både bygd og by i 2019. Etisk handel sto sentralt.
2019 var preget av etisk handel, mangfoldig kjærlighet og solidaritet for Amnestys aktivister. Mange grupper engasjerte seg for at Norge skal få en menneskerettighetslov for næringslivet. En slik lov skal forhindre blant annet barnearbeid og miljøødeleggelser. Flere aktivistgrupper brukte arbeidernes dag til å kreve etisk handel, med spesielt fokus på etiske batterier. Både i Tromsø, Bodø, Bergen, Oslo, Drammen, Hamar og Fredrikstad markerte aktivistene kravet i 1. mai tog. I Trondheim viste prosjektgruppen frem en flott elbil som de hadde laget for å vekke ekstra oppmerksomhet. Under Arendalsuka samlet aktivistene inn nærmere 700 signaturer for aksjonen om etisk handel og regnskogvokterne i Ecuador. Den nye studentgruppen på OsloMet arrangerte filmvisning av serien Sweatshop med innlegg fra både Amnesty, Framtiden i våre hender og influencer Joakim Kleven. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har tydelig fått merke aktivistenes engasjement. Isaksen står i sentrum av kampanjen for etisk handel, ettersom det er mot ham vi retter kravet om en menneskerettighetslov for næringslivet. I Oslo møtte aktivistene ham med heiarop, plakater og en pappfigur av næringsministeren som en superhelt. Denne aktivismen har også blitt frontet på sosiale medier med #torbjørnkan og #etiskhandel, og kampanjen har gjennom dette dukket opp på næringsministerens egen Instagram-konto. Markerte retten til å elske Regnbueflaggene har fortsatt å flagre over hele Norge. Amnestys aktivister brenner sterkt for LHBT-rettigheter. Dette har blitt markert gjennom
nye Pride-rekorder og nyetablerte Pride-parader i både bygd og by. Bergen, Volda, Trondheim, Fredrikstad, Ålesund, Harstad og Stavanger er bare noen av stedene hvor vi har veivet med regnbueflagg og holdt bannere som fastslo at å elske er en menneskerett. Under Barents Pride i Kirkenes gikk 350 russere og nordmenn side om side i et unikt folk-til-folk samarbeid som vakte internasjonal oppmerksomhet. Amnestys aktivister har bidratt til at splitter nye Pride-parader har blitt arrangert i Lillehammer, Tønsberg, Drammen, Voss og Namdalen. Pride har i 2019 vokst med nye rekorder. Blant annet hadde Bergen Pride over 20.000 deltakere, og i Oslo Pride deltok rekordmange 50.000 i feiringen av kjærligheten. Ved NLA Høgskolen i Sandviken i Bergen aksjonerte Amnestys studentleder og nestleder mot et arrangement som vil omvende homofile studenter. Sto opp for samtykkelov Kvinners rettigheter skaper også engasjement blant Amnestys aktivister. Under årets kvinnedag satte aktivistene fokus på Amnestys krav om en samtykkebasert voldtektslovgivning med et tydelig slagord på det gule banneret i toget: «Sex uten samtykke er voldtekt – vi krever samtykkelov nå!». Både studentgruppen i Volda og gruppen i Namsos holdt appell. Aktivister på tvers av hele landet markerte dagen med aktiviteter. En av gruppene, ungdomsgruppa i Tønsberg, gjennomførte et stunt hvor de pyntet bytorvet med truser og samlet underskrifter for kampanjen. Trusene fra stuntet har vært på turné i region øst, og ble brukt til å pynte opp trærne foran Stortinget og inne på Kulturhuset i Oslo.
AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2019
11
Besteg fjell for menneskerettighetene Aktivister i Bergen brukte toppturer til å sette fokus på menneskerettigheter. Studentgruppen i Bergen arrangerte Hike for Rights hvor de i løpet av syv søndager besteg De syv fjell som omkranser Bergen sentrum. For hvert fjell de gikk, satte de fokus på en ny aksjon. For eksempel ble Amnestys arbeid for å beskytte demonstranters rettigheter i Hongkong belyst da aktivistene besteg Ulriken. Tok pennen fatt Brevskriving er og forblir en av grunnpilarene i arbeidet til Amnestys aktiviteter. Det er både et viktig verktøy for å legge press på myndigheter, samtidig som det bringer sakene og menneskene nærmere. Brevene skaper en direkte forbindelse mellom aktivistene og myndighetene som bryter menneskerettigheter. Og ikke minst, det skaper et viktig bånd av støtte og solidaritet mellom aktivisten og samvittighetsfangen. Under Skriv for liv, Amnestys globale brevskrivingskampanje, grep aktivister i alle landets kroker pennen fatt. Det ble samlet inn mange og høye bunker av både protestbrev og solidaritetsbrev gjennom skriveverksted, skolebesøk og stands. I region nord arrangerte alle aktive grupper minst ett skriveverksted knyttet til Skriv for liv. Noen arrangerte flere. Ferske grupper omfavnet kampanjen. Mange kilo med brev ble sendt fra regionskontoret i Tromsø til hovedkontoret i Oslo, hvor brevene blir samlet og sendt videre. En av personene i Skriv for liv, den iranske aktivisten Yasaman Aryani, stod i sentrum da gruppe 157 arrangerte solidaritetsgudstjeneste i Tromsø Domkirke. Torgallmenningen i Bergen ble prydet av det store, årlige skriveverkstedet, som arrangeres av studentgruppen i Bergen. Haugevis av brev ble samlet inn i region vest. Ungdomsgruppen i Fjaler hadde brevskrivingsverksted for hele skolen sin. Det hadde også en klasse på Åsane Folkehøgskule.
I den sørligste regionen skapte Skriv for liv også stort engasjement. Deriblant ved skriveverksted på Karmøy Folkehøyskole og skriveverksted på Sølvberget i Stavanger hvor folk tok en pause i julehandelen for å skrive brev. Dødsdømte Magai Matiop Ngong fikk spesielt mye oppmerksomhet da aktivistgruppen i Stavanger markerte sin motstand mot dødsstraff under Cities for Life den 30. november. Nærmere 300 mennesker signerte for Magai på Arneageren i Stavanger. I region midt ble førjulstiden brukt til å samle inn brev både på julemarked i Ålesund, på juleverksteder i Trondheim og Volda, og på biblioteker. 41 skoleklasser i regionen ble besøkt av Amnesty og fikk høre om Skriv for liv. Regionen samlet inn over 5000 brev. Det har også kommet bunkevis av brev fra region øst. Under verdens menneskerettighetsdag 10. desember arrangerte Gruppe 48 i Oslo/Bærum åpen skrivekafé på kontoret i Oslo. Ungdomsgruppa ved Oslo International School hadde en egen uke dedikert til Skriv for liv med aktiviteter og avsluttet det hele med å dele ut blomster på t-banen til støtte for Yasaman fra Iran. Engasjement for Abbasi-familien I Trondheim var det spesielt én familie som vakte stort engasjement blant aktivistene i 2019. Abbasi-familien, som var bosatt i byen, ble deportert til Afghanistan i juni. Engasjementet brant for dem både internasjonalt, nasjonalt og ikke minst lokalt. Utkastelsen ble avbrutt da Afghanistan ikke ville ta dem imot, og familien fikk komme tilbake til Trondheim. Flere tusen mennesker samlet seg da i Tordenskioldsparken til støttemarkering for familien. Aktivister fra Amnesty var blant appellantene, og markeringen hadde mange musikalske innslag. Familien har fremdeles ikke oppholdstillatelse i Norge, men de har uttrykt enorm takknemlig for alle støtte.
AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2019
13
© Amnesty International
OM AMNESTYS RAPPORT:
VOLDTEKT I DE NORDISKE LANDENE I 2019 lanserte Amnesty rapporten «Time for change. Justice for rape survivors in the Nordic Countries», med historiene til 45 voldtektsutsatte kvinner i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Rapporten inneholder også analyser, statistikker og andre intervjuer. Rapportens nøkkelfunn: - Voldtektsutsatte opplever en grunnleggende mangel på rettstrygghet. - Verken Danmark, Finland eller Norge har en voldtektsbestemmelse i straffeloven som har mangel på samtykke som sitt definerende element, tross krass kritikk fra FN og Europarådet. - Svakheter i den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt resulterer i nær straffefrihet. Les mer om rapporten og kampanjen på amnesty.no/norge-svikter-voldtektsutsatte
* Navnet “Elisabeth” brukes for å beskytte personens identitet.
Håper historien kan hjelpe andre Elisabeth ble voldtatt på fest av en venn. Nå bidrar hun til Amnestys arbeid for å stanse voldtekt ved å fortelle sin historie. Det var nyttårsaften for seks år siden. Elisabeth* fikk en drink av en venn. Så gikk alt i svart. - Etter dette husket jeg ingenting på fem timer. Jeg fikk vite dagen etter at han som hadde gitt meg drinken hadde tatt meg med opp på et rom og hatt sex med meg. Dette er starten på Elisabeths historie. Hun er én av 45 kvinner som har fortalt sin historie til Amnestys etterforskere i forbindelse med en ny rapport om voldtekt i de nordiske landene. - Det er jo litt rart å ta opp alt dette igjen, men det føles riktig å gjøre det nå. Det ble en mulighet for meg til å ta litt tak i ting jeg har tenkt på lenge, men aldri turt å gjøre. Det føles litt som jeg har tatt tilbake kontrollen over min egen historie, og at jeg kanskje kan bruke det til noe positivt slik at det kan hjelpe andre, forteller hun. Ble ikke tatt seriøst på legevakten Elisabeth ble kjørt til legevakten samme kveld fordi venninnen hadde mistanke om at hun kunne være dopet. Etter fem minutter ble hun sendt ut alene i kulden, med bare føtter i gummistøvler, uten at helsepersonellet hadde tatt blodprøve. - De tok meg ikke seriøst. Hadde det blitt tatt en blodprøve, så kunne saken min forløpt veldig annerledes, forteller Elisabeth. Hun har i senere tid bestemt seg for å sende en klage til fylkesmannen om behandlingen hun fikk. Hun håper at ingen flere voldtektsutsatte blir behandlet på den måten. I en sårbar posisjon Dagen etter festen fortalte venninnen hennes at Elisabeth var blitt voldtatt. De ringte til politiet, som satte i gang etterforskning med en gang. Elisabeth dro på et overgrepsmottak, hvor hun fikk god hjelp. Så ble hun avhørt hos politiet. - Jeg følte at saken min var ganske solid med en gang. Det var jo veldig mange som hadde sett det som hadde skjedd. Og jeg visste at han blandet en drink til meg før det gikk i svart, forteller hun.
Samtidig var Elisabeth i en sårbar posisjon. Hun hadde blitt voldtatt av noen hun kjente og stolte på. Nå skulle hun anmelde ham, til tross for at hun ikke husket voldtekten. Bistandsadvokaten hennes virket ikke særlig overbevist. - Han ga uttrykk for at han ikke helt trodde på saken, og ikke helt trodde på meg. Hadde han backet meg opp ville jeg vært tryggere på at det var et riktig valg, forteller hun. Elisabeth fikk heller ikke vite av advokaten sin at hun kunne søke om voldsoffererstatning. Etter at hun hadde delt historien sin i Amnestys rapport, tenkte hun over dette. Nå har hun bestemt seg for å søke om erstatning. Norge svikter voldtektsutsatte Ifølge politiet var ikke Elisabeths venninner gyldige vitner, ettersom de var alkoholpåvirket på festen. Saken ble henlagt etter seks måneder. - Jeg kan jo ikke si at jeg fikk rettferdighet. Det var ikke det jeg hadde forventet når jeg anmeldte. Så jeg var skuffet, men samtidig også lettet da saken ble henlagt. Da det var ferdig, slapp jeg å forholde meg noe mer til det, forteller hun. Elisabeths historie viser hvor vanskelig det er å få rettferd etter overgrep i rettssystemet. Altfor ofte knyttes fordommer til voldtekter, saksbehandlingstiden er for lang, og nesten ingen saker fører til domfellelse. Dette resulterer i tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge. Likevel angrer ikke Elisabeth på at hun anmeldte voldtekten til politiet. - Jeg synes det er viktig å anmelde. Det er ikke den enkleste løsningen, men det er riktig, sier hun. Elisabeth har et råd til andre voldtektsutsatte. - Ta imot den hjelpen du får selv om du kanskje tror at du ikke trenger det. Innse at du kommer til å bli preget av en slik situasjon. Det kommer en reaksjon uansett.
AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2019
17
Jon Trana (89) jobber som frivillig i Amnesty. I 2019 fikk han et Amnesty-lys som takk for alt han gjør for at verden skal bli litt bedre. Jon brenner for å stoppe dødsstraff, at alle skal være like mye verdt og for familien sin. © Amnesty International
Amnestys støttespillere i Norge Hver dag bidrar våre støttespillere til en mer rettferdig verden. STØTTESPILLERE
GAVER
Medlemmer og faste givere: I 2019 hadde Amnesty i Norge 59.500 medlemmer, hvorav 49.200 støttet Amnesty månedlig. Til sammen bidro de med 86,7 millioner kroner. Amnesty Norge er en viktig bidragsyter til Amnestys internasjonale arbeid på grunn av våre medlemmer og faste givere.
I 2019 fikk Amnesty godt over 7,6 millioner kroner fra personer som bidro med et engangsbeløp. Dette setter vi utrolig stor pris på.
SMS-aktivister: I 2019 bidro 48.600 SMS-aktivister med 433.671 signaturer og 26,4 millioner kroner. SMS-nettverket er Amnestys største og mest effektive aksjonsnettverk i Norge. Det brukes når det er behov for rask responstid. Det koster 15 kroner per aksjon, totalt 45 kroner per måned.
Noen gir også gaver i forbindelse med spesielle begivenheter som jubileumsmarkeringer, dåp, bryllup, bisettelser og begravelser. Du kan gi en gave på www.amnesty.no/gave-og-gavekort eller ved å overføre penger til kontonummer: 1644 11 69764.
Les mer på www.amnesty.no/sms-aktivist
Vi hjelper gjerne til med gavekort eller takkekort: Kontakt oss på telefon 22 40 22 00 eller send en epost til medlem@amnesty.no
BEDRIFTER OG ORGANISASJONER
TESTAMENT
Bedrifter og organisasjoner over hele landet støtter Amnesty økonomisk, og vi samarbeider om foredrag og arrangementer med våre største støttespillere. I 2019 mottok vi til sammen over 3,8 millioner kroner fra næringsliv, fond, stiftelser, fagforeninger, organisasjoner og institusjoner.
Vi er svært takknemlige for at flere hvert år velger å gi en del av arven de etterlater seg til vårt menneskerettighetsarbeid. Gavene gir oss muligheten til å sette i gang nye prosjekter for å oppnå en mer rettferdig verden. I 2019 mottok vi over 3,9 millioner kroner. De som kan tenke seg å utgjøre en forskjell på lignende måte kan lese mer om dette på www.amnesty.no/ testament eller kontakte oss på telefon 22 40 22 00.
Informasjon om hvordan bedrifter og organisasjoner kan støtte Amnestys arbeid finnes på www.amnesty.no/bedrift
Om man ønsker hjelp med å utarbeide testament bistår gjerne vår samarbeidspartner, advokatfirmaet Hjort.
DETTE GÅR PENGENE TIL: Amnesty øremerker ikke midler, men bruker dem der de trengs mest og i henhold til gjeldende prioriteringer og behov. Hvis en donasjon blir gitt i Norge, vil det både styrke vårt arbeid i Norge, samtidig som det vil bli distribuert til vårt globale arbeid via vårt internasjonale sekretariat. - 88% går direkte til å arbeide for menneskerettighetene - 6% går til innsamling - 6% går til administrasjon Tallene gjelder Amnestys årsregnskap for 2018. Årsregnskapet for 2019 vil bli ferdig revidert våren 2020. Det vil da publiseres på våre nettsider, samt på nettsidene til Innsamlingskontrollen, som Amnesty er medlem av.
AMNESTY INTERNATIONAL I NORGE 2019
19
Du kan forandre verden, også i fremtiden. Med et testament skaper du orden i det du etterlater deg. Det kan også være en anledning til å la dine personlige verdier leve videre. Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon om hvordan du kan bidra til å gjøre verden mer rettferdig, selv når du ikke er her mer. Vurderer du å gi en gave i arv? Spør Sidsel Stanmore Andersen om råd og informasjon: E-post: sandersen@amnesty.no / Tlf: 934 23 632
Sidsel Stanmore Andersen
VIL DU FÅ MED DEG NYHETER OG AKSJONER? amnesty.no
@Amnesty_Norge
AmnestyiNorge
Amnesty International Norway
@Amnesty_Norge
amnestynorge
Amnesty International i Norge Postadresse: Postboks 702 Sentrum, 0106 Oslo. Besøksadresse: Grensen 3, 0159 Oslo Tlf: 22 40 22 00. E-post: info@amnesty.no. Kontonummer: 1644 11 69764
