SOSIALISERING

SOSIALISERING SOSIALISERING I FAMILIE, SKOLE OG SAMFUNN

HSH 2010 © Bjart Grutle

Vi skal se på:  Sentrale begreper  Familien som

sosialiseringsinstans  Skolen som sosialiseringsinstans  Andre element av betydning  Jevnaldrende  Mediesamfunnet  Kjønn  Etnisitet HSH 2010 © Bjart Grutle

Hva er sosialisering?

Den som påvirker

 ”Oppdragelse er den

betegnelsen vi vanligvis bruker om det vi gjør når vi Den former barn til som blir påvirket samfunnsmennesker” (Haugstvedt hos Imsen Bevisst eller 2008 s 52) erkjent  Sosialiserings-prosesser gruppert langs to dimensjoner (Imsen 2008, s Ikke bevisst 53) eller erkjent HSH 2010 © Bjart Grutle

Klart tilsiktet

Lite tilsiktet

Barnehage Skole Inst. oppdrag.

Etterligne et ”idol” Tilpasse seg en gruppe

Reklame Propaganda

Skjult holdningstilegnelse Skjult læreplan

 Begrepet sosialisering er brukes

vanligvis både om den målretta og den mer utilsikta påvirkningen av individer – et videre begrep enn oppdragelse  Påvirkningen går også begge veier – det er ikke bare barnet som blir oppdradd av sine foreldre, foreldre blir også ”oppdradd” av sine barn!  Tid og regelmessighet er viktige faktorer HSH 2010 © Bjart Grutle

Noen grunnleggende begreper  Sosialiseringsinstans – en viktig kilde for påvirkning f eks

familien  Sosialiseringsagent – hvis den som påvirker er en bestemt person f eks læreren brukes ofte denne betegnelsen  Sosialiseringsarena – når de som påvirker opptrer på geografiske eller sosialt adskilte områder kan dette begrepet bli benyttet  Noen ganger kan begrepene bli brukt om hverandre

HSH 2010 © Bjart Grutle

Noen aktuelle modeller og teorier  Bronfenbrenner  Økologisk modell gjengitt etter Imsen      

2008 s 59 Mikronivå: familie, barnehage, skole, arbeidsplass, kameratgruppe, nabolag Mesonivå: relasjoner mellom nærmiljøer Eksonivå: Formelle og uformelle samfunnsinstitusjoner i det lokale miljøet Makronivå: Formelle og uformelle institusjoner på samfunnsnivå Krono: Historien/sammenhengen (ikke tatt med hos Imsen) Økologiske overganger – endringer som krever betydelig tilpasning og omstilling f eks skilsmisse eller flytting HSH 2010 © Bjart Grutle

personen mikronivå mesonivå eksonivå makronivå

Kim Rasmussen: Strukturelle trekk ved dagens barndom  Institusjonalisert  Teknologisert  Kommersialisert (som passer

sammen individualiseringen)  Tradisjoner svekkes  Differensiering  Politiseres (Kim Rasmussen 2001 referert hos Imsen 2008 s 84-86)

HSH 2010 © Bjart Grutle

Familien som sosialiseringsinstans  Foreldreretten – hjemlet i norsk lov og bl a i FN`s

barnekonvensjon. Skolen skal helpe foreldrene i oppdragerarbeidet.  I dagens Norge vokser barn opp i mange ulike familietyper     

Tradisjonelle kjernefamilier Samboende foreldre Enslige foreldre med barn Far/mor med delt omsorg f eks ei uke hver Voksne som danner nye familier med mine, dine og våre barn i ulike kombinasjoner  Homofile par (gifte/partnere/samboende) med barn  Storfamilier – i ulike etniske grupper HSH 2010 © Bjart Grutle

Familiens indre liv  Familien har endret seg fra å være en

arena der mange praktiske oppgaver skulle løses, til å bli først og fremst et følelses-fellesskap - et ”drivhus for følelser” jfr Giddens ”rene forhold”.  Mange barn/unge opplever foreldre som skiller lag. Dette fører til store endringer i barns oppvekst og omgivelser – ”økologiske overganger”  Barns rolle i famlien endret – fra arbeidshjelp til objekt for følelser  Svært mange småbarnsforeldre er i dag yrkesaktive HSH 2010 © Bjart Grutle

Faktorer av betydning for hvordan foreldre forholder seg til sine barn?  Foreldrenes egen oppdragelse  Økonomiske rammer  Kulturell kapital jfr Bourdieu  Foreldrenes oppdragesesteorier og intensjoner  Arbeidsdelingen i hjemmet – kjønnsroller  Foreldrenes støttespillere f eks egne foreldre  Er der et eller flere barn i familien?  Forholdet de voksne imellom

HSH 2010 © Bjart Grutle

Andre sosialiseringsagenter i eller rundt familien  Søsken – ulike roller –

aldersforskjeller  Steforeldre og stesøsken  Besteforeldre – avstand geografisk og sosialt  Tanter, onkler – familie ellers  Familiens øvrige nettverk

HSH 2010 © Bjart Grutle

Skolen som sosialiseringsinstans  Barn tilbringer stadig mer av sin

oppvekst i pedagogiske institusjoner  Dette øker sannsynligvis betydningen av den bevisste påvirkningen, samtidig kan innflytelsen fra jevnaldrende øker  Se tabell s 3

HSH 2010 © Bjart Grutle

Særtrekk ved skolen som sosialiseringsarena  Skolen preget av instrumentalisme  Lite fokus mot kunnskap i seg selv, men mer mot hvilken nytte

man kan ha av den  Karakterer kan gi adgang til muligheter  Philip Jackson (1968)  skolene avviker fra livet utenfor skolen ved overbefolkning,

stadig vurdering og maktutøvelse  Elever tilpasser seg ved å la være å involvere seg  ”Skjult læreplan” (Jackson hos Lyngsnes og Rismark 2007)

HSH 2010 © Bjart Grutle

Jevnaldrende som sosialiseringsinstans  ”i et historisk perspektiv er ungdomstida 

      

blitt lengre og lengre” (Imsen 2008 s 95) De samme unge kan gå igjen på ulike arenaer på mikronivå f eks nabolaget, koret, skolen Vennskap/avvisning - gruppe Organiserte fritidsaktiviteter - tilsikta og ikke-tilsikta påvirkning Geografiske forskjeller ”Genuine” og/eller kommersielle undomskulturer Ungdoms- og/eller allmennkulturell orientering Thomas Ziehe: ”kulturell frisetting” Subkultur ?

HSH 2010 © Bjart Grutle

Mediesamfunnet som sosialiseringsinstans  ”Flere og nye rekvisitter og 

  

markører når man skal iscenesette sitt liv?” ”Alle er tilgjengelige uansett tidspunkt, hvor de er, og hva de holder på med” ”Verden er liten – tilgang til nye miljø og kulturer” ”Alene med PC`en er man sjelden ensom” ”Informasjon er tilgjengelig alltid” HSH 2010 © Bjart Grutle

Kjønn som faktor i sosialiseringen  Ved 2-3-års-alder oppfatter barn seg        

som gutt eller jente.

Fra 4-5-år tendens til å foretrekke lekekamerater av samme kjønn Undersøkelser tyder på at gutter får mest oppmerksomhet i skolen Jenter tar i større grad del i gutteaktiviteter enn før Hersketeknikker - kjønnsroller Dyader – større grupper Lærebøker og innhold i fag, f eks kroppsøving Forholdet mellom kjønnene i ungdomsalder Femininisering av norsk skole?

HSH 2010 © Bjart Grutle

Etnisitet som faktor i sosialiseringen  Ulike etniske grupper:  kan ha ulike familie-mønster  kan ha ulike tradisjoner hva

angår barne-oppdragelse  kan ha ulike idealer hva angår menns og kvinners rolle i samfunnet  kan ha ulike tradisjoner i forhold til skole og utdanning  Kan ha ulike tanker om ”det gode liv”…..

HSH 2010 © Bjart Grutle

Kilder  Imsen, G. 4. utg 2008. Elevens verden. Oslo:

Universitetsforlaget  Lyngsnes, K. og Rismark, M. 2. utg 2007. Didaktisk arbeid.

Oslo: Gyldendal Akademisk  Aagre, W. 2008. Ungdomskunnskap – hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget

HSH 2010 © Bjart Grutle