V A N V I K A N Fase 1
Den teoretiske skolen er heldigitalisert, og barn møtes på andre arenaer. Teknologien frigjør og gir mange muligheter, men det er viktig hvordan vi balanserer denne bruken. Vi mennesker er sosiale skapninger som er avhengige av relasjoner med andre mennesker for å være lykkelige. Vi vil legge til rette for dette ved at folk har steder å interagere, samarbeide og se hverandre, på tvers av alle aldersgrupper og bakgrunn. Videre vil vi skape plasser som spiller på sanselige og opplevelsesbaserte kvaliteter. Forslaget VANVIKAN SAMVIKAN er et ønske om å tilby det teknologien ikke kan, og muligens fjerner oss fra.
Ettersom folk får mer og mer frihet i hverdagen med tanke på jobb og skole, vokser interessen for å flytte til mindre sentraliserte støk. Vanvikan med sin fysiske og visuelle nærhet til Trondheim og store tomter med flott utsikt, fanger folks oppmerksomhet. Særlig for dem som drømmer om å ha en hage å stelle med. Dette fører til befolkningsvekst i Vanvikan. Eieren av jordene nær kirken bestemmer seg for å bygge ut boliger. En ny måte å leve på der folk får dele en større hage enn de ellers ville ha hatt. Boligene har plass til eldre, unge og/eller enslige. Gårdsbygningene gjøres om til kontorplasser, drivhus og samlingslokaler. Barna
Fase 2
Et enkelt boligkollektiv bygger ut samlingslokale. Etter hvert som flere tar dette i bruk, blir det bygget et større felleslokale for samlinger og daglig bruk som kontor og aktivitet for barn og unge. Flere boligområder vokser til, med lignende utvikling av ”felleskjerner”. Sentrum blir fokusert rundt lignende typer opplevelser og samlingssteder. Punkter for tur og samling. Steder å dra til for å være sammen.
i bygda begynner å tilbringe tid her, ettersom skolen er blitt digital. En gangvei etableres fra den gamle gården ned mot hurtigbåtterminalen. Andre i bygda går forbi den nye typen boliger og ser at beboerne der trives. Dette starter en trend i Vanvikan, der lignende kollektiv bygges nye, og flere huseiere velger å slå sammen tomtene sine så de sammen får en delt park.
Befolkningsvekst Første bofellesskap
Disse felleskjernene oppstår relativt jevnt fordelt gjennom bygda. De har forskjellige program og geografisk og arkitektoniske særpreg, men de har alle til felles at
de gir innbyggerne i Vanvikan et sted å møte hverandre. Noen er låver som transformeres. Andre eksempler er samfunnshuset eller sjøbadet med ildstue som etableres i utfyllingsområdet i sentrum. Et tredje eksempel er Vanvikanhallen. Matbutikker slik vi kjenner dem blir ikke en del av dette. Teknologien sørger for rask leveranse av det man måtte ønske seg av materielle goder. Folk tar de nye møtestedene hyppig i bruk, da de ønsker å møte og se andre mennesker. Noen av stedene egner seg bedre for barn enn andre, og her dannes etter hvert et system for at barna skal kunne møte hverandre. Dette er
Felleskjerner
Fase 1
en følge av at de generelt ikke har behov for å dra i barnehage eller på skolen. Å møte andre barn blir noe som må tilbys av fellesskapet, litt som en organisert fritidsaktivitet barn drar på etter skoletid i dag.
Felleskjerner bygges Boform blir trend
Fase 3
Folk flest bor sammen på den nye måten. Noen dager jobber man hjemmefra, andre dager føler man for å ”bytte stue” og drar til felleskjerne med et særpreg og en taktilitet som balanserer en hverdag som kunne blitt ensom. Folks materielle behov er møtt, men teknologien tar ikke over livene til innbyggerne i Vanvikan, for her har de klart å skape seg et tettsted som tar vare på folks behov for den reelle verdens kvaliteter. Teknologi og samfunn lever i balanse, der alle behov er dekket.
man behov for å være alene kan man gjøre det, og når man har behov for å omgås andre mennesker så er samfunnet tilrettelagt for menneskelig samvær. Folk tar vare på hverandre i Samvikan. Alle kjenner hverandre. En ny form for familie er oppstått i bokollektivene. De deler nok til at de føler på et felles ansvar ovenfor hverandres barn, familie og eiendom.
Man deler mer, men man vinner i den form at man er fri til å legge opp dagene sine. Individet i fellesskapet er ivaretatt. Har
Eneboliger med privat hage
Privat parkering
Digitale møter
Introverte gaterom
Den tradisjonelle familien
Sosiale boligklynger med delt hage
Færre, delte biler
Fysiske møter
Levende felleskjerner
Den nye familien
UTOPI
Eksempelkjerne: 8
Rundt om i Vanvikan etableres det felleskjerner som fungerersom spontane og planlagte samlingssteder og rom med ulike funksjoner knyttet til hverdag og rekreasjon. Felleskjernene har unik karakter avhengig av plassering og funksjon, men tilbyr vanligvis kontorplasser, møterom, aktivitetstilbud for barn og unge, og spiseplasser. Felleskjernene er plassert slik at det skal være enkelt å komme seg til en i nærheten av ens bosted, men de er også transportårer med delte elsykler og tilknyttning til etablerte eller eksisterende stier. Samtidig er det noen som er lagt opp som sted å gå på tur, eller som en aktivitet i seg selv, for eksempel ILDSTUA (8) og HÅNDVERKSTEDET (9). Om man en dag ønsker andre omgivelser enn den det den nærmeste felleskjernen tilbyr, er det anledning til å dra til en med ulik karakter.
11
10
Bolig B
Tettstedet Vanvikan ligger i Trondheimsfjorden, 20 minutters båttur fra Pirterminalen i Trondheim. Vanvikan er i dag preget av eneboliger og spredt bebyggelse, der mange av innbyggerne pendler inn til Trondheim for arbeid og fritidsformål. Vi vet ikke hvordan fremtiden ser ut, men teknologi har alltid fått en økende rolle i hverdagen. Teknologiutviklingen har nådd et nivå der mye av det som fyller hverdagen vår i dag (2020) kan gjøres uavhengig av tid og sted. Dagligvarehandel og shopping kan utføres på nett. Folk trenger ikke møte fysisk på jobb på grunn av at flere arbeidsplasser blir digitale.
S A M V I K A N
ny typologi
Snitt AA M 1:250
12
B
5
privat våtrom opphold kjøkken
M 1:500
Plan over utbyggingsområde ny typologi På jordet ovenfor det eksisterende sentrum bygges det ut et felt med modulbaserte kollektivboliger (7-9 personer). Det fokuserers på grøntområdene, og hobbydyrkning på landbruksjorda. Prosjektet skaper engasjement og inspirerer den
9
Fase 2
4 5
6
A
Plan/stemning av bolig
M 1:500
1
8f 3
9
8c
8g
8 8e
Fase 3 8d
7 8b
transformasjonstypologi
2
8a
8 A
Eksisterende stier Etablerte stier Etablert kyssti Lav hastighetsbilvei til resten av kommunen, 15-20 minutter Trondheimsferje, 20 minutter Eksisterende underjordisk garasje for delte biler
Verneverdig matjord
X
Eksisterende bilvei blir sykkelvei og fotgjengerfelt
Snitt bolig
M 1:500
M 1:2000
1
Nabolaget barnelek, syklubb
4
Naturopplevelse utsiktspunkt, startpunkt for tur
7
Kulturopplevelse ferjeterminalen, restaurant, bibliotek kombinert med venterom
10
Nabolaget barnelek, syklubb
8a
2
Naturopplevelse elv, sjø, velvære
5
Idrett innendørs og utendørs ballsport, treningssenter
8
Møterom og sjøbad peisstue, bading, badstue, utleielokale
11
Møterom og sjøbad peisstue, bading, badstue, utleielokale
8b 2
Arrangementslokale
8e 2
Omkledningsrom, badstue, offentlige toaletter
3
Kulturopplevelse tradisjonelt jordbruk
6
Kulturopplevelse dyrking, drivhus, matjord, akebakke
9
Kulturopplevelse håndverk, kino, teater, verksted
12
Pause startpunkt kyssti Tenkeplass, solbading, oppleve naturkreftene
8c 3
Fast program felleskjerner
8f 3
Sjøbad
Felleskjerner
Peisestue
8d Vannspeil, sittetrapper
8g
Skjermet promenade med sittebenker Siktlinje
6
Plan over transformert nabolag De eksisterende boligene transformeres til kollektive boceller (7-9 personer), og organiseres slik at et bofellesskap deler vinterhage, og et nabolag deler hage. Rundt i Vanvikan ligger også felleskjernene(rødt) som er samlingssteder med mer offentlige delingsfunksjoner, hvor omtrent to nabolag alltid har sin lokale felleskerne i nærheten.
Gangveier
Snitt BB M 1:200
M 1:500