Dagens Vanvikan kan oppleves som en dystopi sett fra barnas øyne. Med fallende befolkningstall, hvor medianalderen er over 40 år, blir dette et tettsted som ikke prioriterer barnas nysgjerrighet, lek og utvikling. Hovedveien gjennom dagens sentrum er tilrettelagt for høy hastighet og det er en jevn flyt av tungtrafikk. Asfaltveiene setter bilen øverst i hierarkiet og er avvisende for mennesker som ønsker å bevege seg fritt og på tvers av dette. Bebyggelsen er spredt, noe
I fase I ser vi for oss et barns drømmedag og gjør om Vanvikan og skolesystemet der til en stor fornøyelsespark, med rom for aktiviteter mellom atraksjonene. I stedet for en tradisjonell skolegang, skal barna lære gjennom å gjøre, oppdage og lete etter nye veier til kunnskap. Skolebyggene er utformet for å gjenspeile aktiviteten og læringen, og det skal være spennende å bevege seg til neste punkt på da-
gens program. Mellom skolebyggene kan barna blant annet gå, sykle, ake, skli, stå på rullebrett, klatre og ta zipline uten hindringer. I et tettsted uten bil, der de myke trafikkantene står øverst i transporthierarkiet er det kun fantasien som setter grenser for hvordan du beveger deg.
som gjør det vanskelig for barna å bevege seg uten at de sitter i baksetet i en bil. Arealet for bil (veier og parkeringsplasser) er 26 ganger så stort som arealet tilrettelagt for lek og idrett. I tillegg blir barneoppdragelsen mer og mer preget av teknologi og skjerm, og fortidens lek og utforsking blir erstattet med spill og serier på familiens nettbrett.
ved å ta bilens areal og bruke det til lek og læring for barna. Vi løser dette gjennom tre faser.
Her kan du lete etter den korteste (eller lengste) veien gjennom kornåkeren. Etter dette kan du lære hvordan kornet males til mel i vannmølla, og så bake noe med det i våningshuset. Neste år skal du få være med på å så kornet, og forme en ny og mer utfordrende labyrint!
Her får du en taktil læringsopplevse, akkurat det alle barn ønsker seg! Utforsk hver krik og krok og se på bergartene lag for lag! For en gangs skyld blir det morsomt å se på steiner. Om du ønsker å utforkse mer, så kan du klatre gjennom hula og komme deg opp på toppen av fjellet for å ta ziplinen ned til sentrum.
Glad i fart og spenning? Lengter du etter å vite hvordan alt henger sammen? Hvorfor gjør det mer vondt å tryne i 30 km/h enn 2 km/h? Stikk til Vitensenteret og finn det ut!
Denne tendensen ønsker vi å motvirke med vårt konkurranseforslag,
Det store samlingspunktet! Her kan alle barna løpe, sitte, bade, klatre, skrike, henge, slappe av, eller kanskje høre et spennende foredrag! En arena for både lek og læring! Amfiet kan brukes både sommer og vinter fordi glassveggene kan åpnes og lukkes. Her er det uendelig med muligheter!
Her får du lære om viktigheten til havet og alt det har å tilby. Hopp fra stein til stein og sleng ut snøret mens du venter på at padlingen skal starte. Har du også lyst å seile de syv hav? Kom hit davel!
I sentrum av Vanvikan ligger et stort snurrebibliotek. Her kan du hente deg en bok og ta deg en snurr samtidig! I tillegg er flere av disse spredd rundt omkring på samlingspunkter. Her kan barn snurre fra stativ til stativ og bli utfordret til å ta med seg en ny og artig bok hver gang.
Har du noen gang hatt lyst å lære gjennom opplevelser og utforskning? Det er akkurat dette dyreparken i Vanvikan tilbyr! Det er klasserom under vann, mellom dyra og på taket. Her kan du både leke og lære i spennende omgivelser.
I fase II må du observere hvordan barn beveger seg gjennom Vanvikan etter inngrepene i fase 1. Vi har sett for oss fire narrativ for ulike barn når vi slipper dem løs i Vanvikan. På modellen er bevegelsesmønstrene i narrativene våre illustrert, og til
høyre finner du svaret de ga da vi spurte dem: “Hva er din favorittmåte å komme deg rundt i Vanvikan på, og hvorfor?” Disse bevegelsesmønstrene brukes som utgangspunkt for fase III, og vi har prosjektert et utsnitt av ett av mange mulige utfall.
“Favorittveien min til sentrum er opp gjennom hula (geologibygget, red. anm)! Jeg får klatret, sett på kule steiner OG ta zipline før jeg møter kompisen min og stikker til skateparken på vitensenteret. Jeg har skaffet meg et elektrisk brett så veien hjem er ganske smud da.”
“Jeg er ofte på havskolen, og når det er fint vær liker jeg å gå langs elva og se på vannmølla på veien dit. Den veien er best fordi det er en laaang sklie ned til snurrebiblioteket! Der kan jeg snurre så mye jeg vil og vasse når jeg blir for varm mens jeg leser i favorittboka mi.”
“Etter å ha sett på haier og sjiraffer hele dagen, toppes dagen med veien hjem - et enda større eventyr! Først henter jeg en bok og går innom banen. Så klatrer jeg opp to ulike klatrevegger. Jeg skulle ønske klatreveggene var vanskeligere, for jeg klarer alle klatreveggene i Vanvikan!”
I fase III, etter nøye analysering av vandringsmønsteret til barna, kan videre tettstedsutvikling begynne. Tanken med denne utviklingen er at den skal forsterke kvaliteter ved tettstedet uten å ta vekk noe av det barna bruker, og samtidig skape flere boliger nærmere sentrum. Nye rekkehus designes med klatrevegger for å ihensynta en tidligere klatrerute opp bergveggen. Sørfasadens vinkel varierer, noe som gir mye mer lysinnslipp,
“Favorittruta mi må være på vinteren egentlig. Da er ikke kornlabyrinten der og hele dyrkebakken blir til en gigantisk akebakke! Da er skoleveien kjemperask og enda gøyere enn på sommeren. Ziplinen blir en skiheis som gjør at jeg rekker å ake flere ganger ned før skolen.”
samt varierende klatreløyper. Gjennom denne utbyggingen, viderefører vi bruken og gir barna mer tilbake enn det vi tok fra dem. Dessuten blir taket en offentlig plattform. Den nye sentrumsbebyggelsen ved fjorden får næring i første etasje og boliger i andre, og vil på denne måten bringe liv til de bilfrie veitene, som tidligere var en stor parkeringsplass. Nye, morsomme bevegelsesmønstre dannes og trigger barns nysgjerrighet.