BYGÅRD
André T. Flem, K. Linnea Teichroeb, Nanna H. Berger, Rasmus T. Lian
Gruppe 16
Øst for Brattøra, nord for Solsiden og Midtbyen, vest for Lademoen og sør for Ladestien finner du Nyhavna og Ladehammerkaia - bydelen midt imellom bydelene. Den er preget av industri, tungtrafikk, store bygningsvolumer og lange avstander. Her befinner du deg midt i smørøyet, men det er likevel noe som mangler. BYGÅRD fokuserer på gangbarhet i byen. Gangbarhet er et mål på hvor tilgjengelig og attraktiv en bydel er, sett fra fotgjengerens perspektiv. Reisen starter så fort du går ut av boenheten din, og både vertikal og horisontal tilgjengelighet er viktig. Trondheims befolkning øker med nesten 3000 innbyggere i året, og behovet for sentrumsnære boliger er trykkende. Samtidig med befolkningsveksten skal Trondheim utvikles til en bærekraftig, levende og attraktiv by, og en viktig faktor for dette er menneskets tilstedeværelse i byen. Vi må derfor fortette byen, men vi kan ikke ignorere gangbarheten. Bygård-typologien kan kombinere tett bosetning med gode bokvaliteter, samt en menneskelig skala i gaterommet. Ved å fokusere på fotgjengeren skaper vi en bærekraftig by: Vi senker utslippene, forbedrer folkehelsen, forhindrer ensomhet gjennom tilfeldige
møter og et mangfold av sosiale arenaer, og gir det kommersielle i gata flere kunder. Det hjelper ikke å øke prisene på personbil, for de som ikke har råd til det tar allerede bussen eller går dit de skal. Byen må utvikles slik at folk velger å gå av fri vilje - politikerne kan ikke bestemme det. Økt gangbarhet oppnås ved å fordele tilbudene utover, senke den opplevde tiden av gange, skjerme for vær og vind og å skape et tydelig skille mellom offentlig og privat, så en ikke føler seg påtrengende i et privat rom. En av de største faktorene for å påvirke opplevd tid er ved å øke sanseinntrykkene. Det er også viktig å unngå store omveier, og ventetider ved kryssing av veinett. Ved å koble sammen Solsiden/Midtbyen, Brattøra og Ladestien/Lademoen, får beboerne flere ulike mål ved gåturen. På veien får du som fotgjenger et variert tilbud, opplevelse og inntrykk. På en godværsdag kan du gå langs vannet, men på de vindfulle dagene, kan du skjermes gjennom bygningsvolumene. I gateløpet gjøres det ulike grep for å skape et naturlig og tydlig skille mellom offentlig og privat, slik at en ikke føler seg malplassert eller uvelkommen. Gateløpene gjøres varierte for å øke antall sanseinntrykk og variasjon i gårutene.
Bygården som typologi skjermer for vind og støy
En større bygård gir bedre solforhold og dermed bedre bokvalitet
Adkomst fra begge sider øker gangbarheten for beboerne
Åpning i bygården gir økt gangbarhet for ikke-beboere og beboere
Høydeforskjell i bakhage skaper forskjell mellom offentlig og privat
Å trappe ned bygningshøyden mot den herskende vindretningen sørger for at vinden ikke akselererer oppover
Variasjon i byggelinje gir økt sanseinntrykk, og bremser for vinden
Variert aktiviteter foregår spredt utover bydelen for å skape gåturer med flere formål
Dagens situasjon på Nyhavna og Ladehammerkaia. Bildominerte veier og lange avstander mellom store bygningsvolumer.
Koblinger til Lademoen, Ladestien, Brattøra, Nyhavna, Svartlamoen og Midtbyen etter prosjektets grep.
Bolig Industri Offentlig/Næring Offentlig gulv Prosjektert område.
Interessepunkter i prosjektet.
Aktivitetsgate Veit Grønn akse Gang- og sykkelvei bolig sør Snarvei gjennom bakhager bolig nord Promenade Parkdrag Gang- og sykkelvei langs togskinnene
Veinett, fargekategorisert etter type
Aktivitetsgate
Veit
Innhukene i det brede gateløpet tydeliggjør forskjellen mellom offentlige og private innganger. Bakkemateriealet er tilpasset alle trafikkanter, samtidig som besøkende biler må kjøre sakte.
Ved å heve førsteetasjen og plassere trappen i gateløpet ledes fotgjengeren mot midten, med et naturlig skille mellom offentlig og privat. Bakkematerialet håndterer overvann godt.
Grønn siktakse
Gang- og sykkelvei bolig sør
I siktaksene mellom bygårdene er trappen til førsteetasjen plassert i bygningen, men en grønn sone gir et skille mellom offentlig og privat. Bakkematerialet er delt inn for fotgjengere og syklister.
Gjennom de høyeste bygningene i sør går en delt gang- og sykkelvei, én meter lavere enn bakhagen. Bakkematerialet bremser syklister som skal ta hensyn til fotgjengeren, uten at det blir ubehagelig.
Snarvei gjennom bakhager bolig nord
Promenade
Beboere kommer seg til boligen sin via semi-private grusstier, mens forbipasserende benytter seg av snarveien på bakkeplan. Bakkematerialet er tilpasset hagen og for å senke syklister.
For et rolig tempo for fotgjenerne er veiene separert - privat sti til bolig, gange og sykkel. Bakkematerialet er tilpasset flerbruk, og der fotgjengere krysser sykkelvei bremses syklistene.
Parkdrag
Gang- og sykkelvei langs togskinnene
Med trær som skjærmer for vær og trafikk, både visuelt og akustisk kombineres veg med park. Grus som bakkematerialet er mykt, samtidig som det står i kontrast til gresset. Der fotgjengere krysser bilvei bremses bilistene.
En vegg skjermer for støy fra toget samtidig som det beskytter den myke trafikkanten. Bakkematerialet er enkelt å legge over gamle togskinner og tilpasses høyt tempo.
Illustrasjon av bakhage
Snitt B-B M 1:200
B 0
2
A
5
10
20 m
B
A
Utomhusplan M 1:200
Det unike med gange som transportmiddel, er at du alltid har mulighet til å stoppe opp siden du beveger deg i et rolig tempo. På sykkelen er terskelen litt større for å stoppe, men fortsatt liten i forhold til, buss, trikk og i hvert fall bil. Som myk trafikant er man direkte koblet til omgivelsene sine, noe som øker hyppigheten av spontane møter. Byrommet bør inneholde et variert tilbud med korte avstander for at det skal bli attraktivt å gå. Ved å gjøre den nederste etasjeskilleren flyttbar og ha god høyde opp til neste etasjeskiller, er det enkelt å transformere grunnplanet fra offentlig til privat og motsatt. Da kan
tilbudet tilpasses befolkningens behov. I tillegg sikrer en øvre grense på fem etasjer vertikal gangbarhet. Det er ikke bare selve byrommet som påvirker fotgjengeren. Byrommet skapes av bygningene som omringer det, og står for mesteparten av synsinntrykkene for fotgjengeren. Bygårdene må i tillegg til å variere i høyde og byggelinje bestå av ulike farger, materialiteter, relieff og stil. Det må også være en sammensetting av nytt og gammelt for å unngå en uniform bebyggelse som senker gangbarheten.
Illustrasjon av torget
Snitt A-A M 1:200
Illustrasjon av promenaden