2021: Brygga vår

Brygga vår Pernille Landrø Karl Aksel Jermstad Anders Gjesdal

«Hvor er havet? Ligger ikke Trondheim ved fjorden?» Jo, byen er faktisk en havneby selv om tilgangen til vannet er begrenset. Nå tenker du kanskje: vi har jo havnepromenaden og Ladestien. Det er sant nok, men byrom med direkte tilgang til vannet, er det få av. Med en by som vokser med 3000 innbyggere i året er gode steder å leve nødvendig. Ved å bruke sosial bærekraft som grunnstein har Nyhavna potensialet til å bli formet slik at nye innbyggere vil komme og bli.

Nordsida

Sosial bærekraft kan oppnås med medvirkning, tilhørighet, tilgang, trygghet og variasjon.

Da trengs det: -Noe som trekker til seg mange ulike folk -Tilgang til steder som kan endres -Involvering av naboer og innflyttere -Noe som gir identitet -Variert bebyggelse -Mindre trafikk De nevnte punktene er utgangspunktet for visjonen til brygga vår.

Midtparken

Stedets identitet og historie blir vernet om ved å ta vare på, og transformere ikoniske byggverk. De er med å ramme inn ny identitet og nye historier. Variasjonen mellom gammelt og nytt, industri og bolig, offentlig og privat skaper en trygghet for menneskene som bor og lever her. Den nye bebyggelsen fortetter området, og skaper dermed byrom som er mer tilpasset mennesker enn tidligere. Sammen danner de nye nabolagene Trondheims nye bydel.

Naboer får parker og områder for kreativ utfoldelse der ideer kan komme til live og være med å forme byrommet. Innflyttere blir innvolvert gjennom mulighet til å bygge deler av strukturen om er satt selv. Ved denne muligheten og arkitekturkonkurranser for deler av karrèer skapes variert bebyggelse.

Kun nødvendige veier gir tilkomst med bil. Landskapet og infrastrukturen i området tilrettelegges for den gående, syklende og seilende.

Sammen skal vi skape en levende og sosialt bærekraftig bydel langs byens brygge.

H al

Kultur strip a

Nyhavna er et område med mye historie og identitet. Dora ruver over bydelen og minner oss på områdets historie. Kaikanten er tilpasset og okkupert av industrien, og som følge av dette har beboerne i området mistet kontakten med vannet.

Brygga gir vannkanten tilbake til folkene. Ved å offentliggjøre og tilrettelegge vannkanten, vil Nyhavna bli et område som tiltrekker ulike folk. Tilgang til grønne omgivelser og vann ligger i menneskets natur. Gjennom året og døgnet blir Nyhavna planlagt for aktivitet. Det er møteplasser for store og små, og alle byrommene er koblet til vannet.

t e p ø l e k k Be

v ø ya

Skøy t eparken

Rein a

Uavhengige fragmenter Områdene kan utvikles for seg etter hvert som behovet øker og tomter blir tilgjengelige.

Eksis tere nde

en

tpa Mid rk

et keløp k e B

nd

e

ende ister Eks

E ks

ist

er

e

Grønnstruktur Nyhavna malnger grønnstruktur koblet til vannet. Selv om Ladestien går i grønne omgivelser ved sjøen, forholder ikke stien seg særlig til det blå. Ved å tilgjengeliggjøre vannkantenn, økes hele områdets tilgang til områder der det grønne og det blå forholder seg til hverandre.

Endringer i dagens situasjon

Blir som de er

Transformeres Materialer gjenbrukes

Mi

dt by en

Lade

Vannkontakt Med utviklingen rundt vannkanten dannes det lange strekninger i tilknytning til vannet.

Strekningene blir delt inn i urbane fragmenter med ulik karakter, varierende funksjon og utseende. Strandgata blir en tydeligere og mer sosiale gate med forbindelser til byen og sjøen.

Havnens struktur Havrom med flyt av forskjellige mennesker forsterkes havnens struktur og raffineres. Ved å trekke siktlinjene så langt som mulig, kobles Nyhavna sammen med resten av byen.

Kullkranpiren blir et sentrum i et system av siktlinjer, og blir derfor en viktig møteplass.

Ladestien

Ladebekken

Havnepromenaden

Strandveien

Vannrom Innenfor området finnes det en rekke ulike vannrom å forholde seg til. Trondheimsfjordens horisont mot nordvest, Nidelvas utløp i vest, Ladebeken og det store havnebassenget. De indre havnebassengene har ulike kvaliteter og blir derfor tillagt ulik bruk; ett basseng for mennesker og ett basseng for båter og maskiner.

Trådene Rundt Brygga dannes det et nytt sentrum med mål om å skape en levende bydel. Brygga blir et knutepunkt mellom Ladestien, Strandveien, og Havnepromenaden. Ladebekken åpnes og får tilbake sitt opprinnelige utløp ved Strandveikaia. Bekken fungerer som en blå tråd som gir bydelen østover en kobling til havet.

Standgata er havnas hovedgate og har det meste av sin bebyggelse på østsiden.

Gaterommet blir svakt ettersom det savnes bebyggelse på vestsiden.

Gjennom utbygging rundt vannkanten forsterkes gaterommet. Trærne på de ubebygde tomtene skaper bryter opp gata, men holder på strukturen.

Det samme gategrepet benyttes rundt den nye bebyggelsen.

Parallellt med Standgata anlegges det en ny gangsone. Brygga knytter Ladestien i nord sammen med Ladebekken og forbeder en fortsettelse av Havnepromenaden i vest.

Brygga forbinder mange av områdets viktigste offentlige rom og forsterker sosiale møteplasser.

Nordpil og Målestokk

Vannmøte 5

8. Oktober 19:27

Josefine og mamma går en kveldstur rundt kvartalet. Selv om det begynner å bli mørk, er det mange folk ute. Der er det til og med en som fisker. For en bryggekant vi har!

Vannmøte 8

August 09:50

Åpningen av Ladebekken har skapt en grønn/blå trå som slynger seg gjennom bebyggelsen. Merethe går tur med hundene sine her hver dag, og synes den nye elvestien er blitt veldig flott.

Vannmøte 1

2. Feb 16:47

Ove elsker å gå på skøyter, og endelig er det kaldt nok til å gå på skøyer på Ladebekken. Barna leker på skøytebanen og bygger snømann.

Vannmøte 6

4. April 20:21

Det er straks duket for gatekonsert på den nye kulturscena. Ella gleder seg. Først konsert og så badstue. For en kombinasjon!

Vannmøte 7

18. September 14:19

Dora har blitt Trondheims nye kultur- og konserthus.

Ubåtrekka utenfor har blitt ett travelt strekke for folk som skal til og fra Halvøya. Markus triller sykkelen mens han ser utover havna.

Vannmøte 2 18. Juni 16:47 Sofie og Karsten har reist jorda rundt med seilbåten sin. Nå har de flyttet inn i en av leilighetene i Bryggehusene og synes det er det perfekte stedet å bo. Her er det fin utsikt, hyggelige naboer og seilbåten ligger fortøyd rett nedenfor.

Vannmøte 3

13. August 10:16

Hanna på 6 år skal begynne på Reina skole om noen dager, men det er fremdeles sommerferie med is og bading på halvøya.

Vannmøte 4 2. Feb. 16:47 Finnes det noe bedre sted for en kunstner?

Enten du driver med jazz, søm, installasjoner eller treskjæring er det rom for deg her.

Det nye bydelsbadet er kjempepopulært. 25 x 12,5 m er en perfekt størrelse på bassenget. På dagtid har skolen svømmeundervisning her , og på kveldstid er badet åpent for alle.

Den store befolkningsveksten i området gjør det nødvendig med opprettelse av en ny barne-og ungdomsskole. Skolen holder til i gamle og transformerte næringslokaler.

Nordsida

På nordsiden er bryggekanten er delt i to soner. Her er det mulig å gå langs vannet samtidig som noen sitter på restaurant. Barrieren som deler sonene skaper en innramming til situasjonen og tilfører området grønt.

Bryggehusene

Den velkjente bryggerekka gjentas på vestsiden av Halvøya.

Innbyggerne har en privat bakgård for sykler og lek. På denne siden har de felles brygge via et spennende havrom under bygningene.

Denne fungerer som tilkomst for båteiere og andre eventyrlystne sjeler.