Arkitektur 5 - 2010 Homayoun Samim, Assad Ansar, Marius Hatletveit, Frode Jerdal

LILLEBYGGESTEIN

Midtbyen

Strategi for Trondheim.

(1) Viser byen slik den er i dag, bydelene har forbindelse gjennom veier og noen gjennom tetthet og typologi, men det er mange bydeler som (2) er innadvente og bare retter seg mot seg selv, ved at bydelene retter seg utover og får kontakt med andre bydeler (3) blir byen mer helhetlig og begynner å knytte seg sammen (4, 5 og 6). Til slutt er byen blitt en helhetlig by med gode forbindelser. (7 og 8) Plan 1 :50000

Trondheim i dag består av et sentrum(Midtbyen) og flere omkringliggende bydeler. Bydelene bygger ut boliger rundt sin egen lille bydelskjerne, mens sentrum bygger ut kulturtilbud og handelssenter beboerne i bydelene reiser inn til dersom tilbudet er attraktivt nok.

Dette innebærer også at tilbudet må reklamere for seg selv for å dra kunder/ brukere til seg.

N

Med dagens befolkningsvekst og prognosen om at Trondheim vil ha 220 000 innbyggere i 2030(*SSB) er det viktig å utvikle attraktive boligområder. Tar man med de ”uregistrerte” studentene snakker man om enda flere. Det er hovedsakelig de mest attraktive arealene som blir utviklet eller allerede er utviklet.

Mellom disse blir det stående igjen gap av ”uattraktive” områder som ikke oppleves som noe mer enn en gjennomfartsåre for de som beveger seg fra et attraktivt område til et annet.

Oversiktskart 1 :15000

Lilleby, med sitt store arealpotensial, byr på utfordringer. For hvordan dette området kan utvikles og innlemmes i en helhetlig bystruktur sammen med de andre bydelsområdene.

Vi legger vekt på at utviklingen skal skje på de ulike områdenes egne premisser, med vekt på steds- og bydelsidentitet og at områdene ikke skal konkurrere med hverandre, men derimot supplere hverandre og knyttes sammen som en helhet, Trondheim By.

N Hovedmål for Lilleby: Med mennesket i sentrum vil vi at Lilleby skal: - Bli en semi-urban og koselig bydel med en variert beboer gruppe - Være et åpenhjertig bydelssentra som strekker seg ut og byg

ger kontakt og sammenheng med andre områder.

- Fungere som en utviklingsgenerator*.

- Være en attraktiv næringsarena.

Utviklingsgenerator* er en funksjon eller virksomhet som med sitt innhold, form og utseende øker aktivitet som bidrar til utvikling i omgivelsene. En utviklingsgenerator sprer positive ringvirkninger i hele byen/ kommunen.

N

N

N

Prinsipp for Lillebyveien

Lillebyveien er lagt opp med utgangspunkt i de byggene som vi har tatt vare på i Lilleby.

Den danner en historisk forbindelse mellom den gamle tunbygningen, barnehjemmet, Dakotahusene og pipene og rammer samtidig inne en “kjerne” i Lilleby.

Hovedveien i lilleby er tenkt som en hovedåre for trafikk og kollektivtransport. Denne er lagt over den gamle veien som ligger her fra før og deretter dratt videre og forbundet med rundkjøringen. På denne måten er det en gjennomfartsåre som er forbundet med både Jarleveien, Stjørdalsveien og Håkon VIIs gate.

Prinsipp for lillebyaksen

Lillebyaksen er lagt opp som et bindende element mellom sentrum og Lade og tar igjen retninger fra Møllenberg. Den er en glidende overgang mellom de ulike bebyggelsesretningene nord og s;r for tomten.

I selve Lilleby er denne aksen en vei med tartandekke og videre fungerer den som en siktlinje.

Næring

Kommersiell virksomhet

Skole

Prinsipp for hovedveien

Kultur

Området oppimot det sterkt traffikerte Jarleveien er hovedsaklig tenkt som kontorbygg skal være en buffer mellom veien resten av Lilleby. Det er i her også tiltenkt boliger opp imot de allerede eksisterende boligene nord for tomten og de planlagte boligene nord på tomten. Langs hovedveien er det tenkt kommersiell virksomhet i 1. etg som trekker seg inn på torget. Sør på tomten ligger en ny skole som kommer i tilknyttning til den gamle skolen. Det gamle barnehjemmet, sammen med et tilhørende nybygg vil fungere som en kulturinstitusjon med tilhørende uteområde.

Tomten har fra før av en del verneverdige bygg. Vi har tatt vare på de byggene som er klassifisert som svært høy og høy antikvarisk verdi i tillegg til noen av de byggene som gir tomten kvaliteter

Beboere: Type bebyggelse: Bruk: Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

Beboere: Type bebyggelse: Bruk: Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

Næringsbygg Bergen Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

ca. 200 (25 kvm/pers) Oppløst karré Næring/bolig 18450 kvm 31690 kvm 172 %

ca. 1500 (25 kvm/pers) Blokkbebyggelse Bolig 34120 kvm 37910 kvm 111 %

Oppløst karré Høiseth, Trondheim 20450 kvm 48755 kvm 238 %

Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

46160 kvm 26350 kvm 57 %

Beboere: Type bebyggelse: Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

ca. 2000 Blokkbebyggelse 34120 kvm 37910 kvm 111 %

GWL, Westerpark, Amsterdam

Beboere: Type bebyggelse: Bruk: Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

ca. 1800 Oppløst karré Bolig/kommersiell/skole 43560 kvm 54232 kvm 124 %

Beboere: Type bebyggelse: Bruk: Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

ca. 1800 (25 kvm/pers) Oppløst karré/parseller) Bolig/kommersiell/kultur 38160 kvm 49580 kvm 130 %

Beboere: Type bebyggelse: Bruk: Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

Ca. 360 (40 kvm/pers) Enebolig/tomannsbolig Bolig 26975 kvm 14495 kvm 54 %

Beboere: Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

ca. 5660 161260 kvm 187907 kvm 117 %

Blokkbebyggelse Brundalsgrenda, Trondheim

Punkthusbebyggelse Rosenborg, Trondheim

Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

Areal: Bruksareal: % Utnyttelse:

47820 kvm 34560 kvm 75 %

66805 kvm 20500 kvm 31 %

Plan 1:2000

N

snitt

x 16

8= 18

00 30

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 x 16

N 1.etg Punkthus

8= 18

00 30

N 2.etg Punkthus

Inspirasjon for punkthusbebyggelse, BIG Holbaek masterplan.

N

Plan 1 :200 punkthusbebyggelse

N

N

Plan Blokkbebyggelse

Snitt Blokkbebyggelse

N

Plan Det gamle barnehjemmet

N

Plan oppløst karré

N

Snitt Oppløst karré

Plan Torget

Snitt Torget

Inspirasjon for gateløp med trerekker og gatelys på sidene. forholdsvis høye bygg langs sidene gjør gaten mer intim.