Arkitektur5 - 2011 Karen-Ann Rødseth, Turid Draugedalen, Stine Solberg Reierson

Nyhavna

te inntrykk av stedet

a n t i q u u s

n o v u s: Karen-Ann Rødseth Turid Draugedalen Stine Solberg Reierson

a første inntrykk av stedet

‘Skjult havn åpnes’ av Thomas Brandt

a n a l y s e

Sekvensanalyse

Sekvensanalysene viser at det er mange udefinerte, åpne rom på tomta. Den mest definerte gata mente vi var forbi Dora2, og det var dit vi trakk oftest. Kanskje bygningens massive karakter gir gata en slags stødighet og trygg-het?

landskapsrom

Områ

nyhavnas byrom

Sekvensanalyse

landskapsrom

Havna lever i symbiose med byen og ut-vikler seg tidvis som en organisme, og ellers som en mekanisme. Havna tilpasser seg byens skiftende behov, men er også med på å bestemme byens utvikling.

‘Skjult havn åpnes’ av Thomas Brandt

Adkomsten til tomta er vanske-lig og kronglete. Mye av det skyldes byggearbeidet som fore-går, men det er også mange uklare ankomster som er tenkt varige.

Lagerhallene.

Man får en følelse av at tomta er et sted man kommer til. Ved enden av tomta får man følelsen av å være fremme, eller på enden av en reise.

Områ

Områder for bevegelse etter kl 17.

Adkomst.

Grøntstruktur.

V. hjem

Bolig med næring på grunnplan.

Bolig.

Lagerhallene.

Områder for bevegelse på dagtid.

Her bor vi.

Næring

Skole Aktiviteter

Service

Offentlige bygg.

er

et je r gg-

k o n s e p t

:

se

ske-

elare . a d en den

Nyhavnas fortellinger

:B Y G G E R I E T

2011

2015

ITJNÅ E SØPPEL. Forbindelser til byen markerer begynnelsen på utbyg-gingen av Nyhavna. Barna får ta del i workshoper som å lage en bakke og overgang til Nedre Elvehavn og Møllenberg. Slik blir også Nyhavna tilrettelagt på barnas premisser.

`

Containerhavna

Studentboliger. 27 kvm per person. Utnyttelsesgrad 139 %.

2018

S T A M M E P R A K T

Trær i byen er viktige fordi de bryter opp harde flater og bringer det grønne inn i husene våre. De skaper liv også når det ikke er mennes`Ryggraden som gjør det åpne planet mulig` -Mies.

.

ker der

Rainer Stange

Karrè

Høyhus

50 kvm per person.

Tetthet 42 %. Utnyttelsesgrad 170 %.

Vi vil gi Trondheim en al-ternativ studentby ved havna. Containere danner en vegg mot vannet.

Bakkeplanet langs kaikanten er åpent slik at man kan gå langs vannet.

30 kvm per person. Tetthet 24 %. Utnyttelsesgrad 195 %.

2030

den moderne noma

Høyhus

50 kvm per person.

Tetthet 42 %. Utnyttelsesgrad 170 %.

30 kvm per person. Tetthet 24 %. Utnyttelsesgrad 195 %.

30 kvm per person. Tetthet 43 %. Utnyttelsesgrad 426 %.

2030

50 kvm per person. Tetthet 26 %. Utnyttelsesgrad 97 %.

2070 Oljealderen- en dag kan vår tids symboler taes i ny bruk på Nyhavna.

Vi vil gi Trondheim en alternativ studentby ved havna. Containere danner en vegg mot vannet. Bakkeplanet langs

kaikanten er åpent slik at man kan gå langs vannet.

ressursbruk og kulturarv

den moderne nomade Husbåter Rimelige boalter-nativ til studen-ter og den moder-ne nomade.

Resirkulert. Fra Nordsjøen til Ila Pir. Et tenkt boligtilfelle.

Masteroppgave NTNU vår 2011, Sverre Mæx Hegrenæs Stenersen.

plan nyhavna 1: 1500

plan nyhavna 1: 1500

s

Parsellhusene har forhager

og vannstier som strekker seg gjennom området. Etter forbilde fra Borneo Sporenburg er beboerne med på å danne sin egen bolig innenfor noen gitte rammer.

t

e

g

e

n

e

transformasjonen av bydelen starter med at vi skaper forbindelser mellom havna og resten av byen. Broene/overgangene vil være laget av gjenbrukt materiale fra Nyhavnas lagerhaller. Samtidig legges det opp til et grøntdrag sør mot Møllenberg. Draget legger seg som et lokk over den nåværende gjennomgangstrafikken, og vil fungere som gangsti og rekreasjonsområde. totalt vil bydelen romme rundt 7000 beboere. Boligene vil variere i typologi og materialer utfra hvor på Nyhavna boligene befinner seg. Hvert område vil dermed få sin tydelige identitet. Visjonen er at Nyhavna skal være et område for innovasjon og eksperimentering.

Dette gjenspeiler seg i ulike boformer. Vi vil tilrettelegge for grundervirksomhet som vil overta for industrien som dominerer området idag.

og snitt av parsellhus 1:1000

snitt nyhavna

plan nyhavna 1: 1500

Varekulturens postmoderne tilværelse.

snitt nyhavna

r

i

e

t

somheten er hovedsentralen for all planlegging, byggeaktivitet og vedlikehold på om-

remme inkorporering av resikulerte materialer og tilby gjenbruk av Nyhavnas eksiste-

ld, men som samtidig gir rom for individualitet.

T y p o l o g i e r s n i t t

boere. Her kan beboerne få veiledning som bidrar til at boligene deres kan få et per-

rrè

Storskala

Parsellhusene

snitt nyhavna 1: 1000

m-

e-

T y p o l o g ier s nitt

er-

Containerhavna Studentboliger . 27 kvm per person.

Utnyttelsesgrad 139 %.

Karrè 50 kvm per person.

Tetthet 42 %.

Utnyttelsesgrad 170 %.

2018

Storskala 30 kvm per person. Tetthet 43 %.

Utnyttelsesgrad 426 %.

Høyhus 30 kvm per person. Tetthet 24 %.

Utnyttelsesgrad 195 %.

2030

2070 Oljealderen- en dag kan vår tids symboler taes i ny bruk på Nyhavna.

Vi vil gi Trondheim en alternativ studentby ved havna. Containere danner

S T A M M E P R A K T

Trær i byen er viktige fordi de bryter opp harde flater og bringer det grønne inn i husene våre. De skaper liv også når det ikke er mennes-

Parsellhusene 50 kvm per person.

Tett97 %. het 26 %.

Utnyttelsesgrad

en vegg mot vannet. Bakkeplanet langs

kaikanten er åpent slik at man kan gå langs vannet.

den moderne nomade ressursbruk og kulturarv Husbåter

Rimelige boalternativ til studen-

Resirkulert. Fra Nordsjøen til Ila Pir. Et tenkt boligtilfelle.

Plan og snitt av storskala

Storskala.

Volumet på bakkeplan inneholder åpne kontorlandskap. Fleksible vegger kan brukes som romdannende elementer. Øvre nivå innehar boliger. Boli-gene knyttes sammen vha stier over bakkenivå.

Parsellhusene har forhager og vannstier som strekker seg gjen-nom omrĂĽdet.

Etter forbilde fra Borneo Sporenburg er bebo-erne med pĂĽ ĂĽ dan-ne sin egen bolig innenfor noen gitte rammer.

Plan og snitt av parsellhus

KarrĂŠomrĂĽdet danner indre uterom som oppfordrer til felleskap.

Volumene brytes opp vha vannstier og opplyste trappeoppganger.

Plan og snitt av karrè

Containerhavna: Varekulturens postmoderne tilvĂŚrelse.

snitt nyhavna 1: 1000

b

y

g

g

e

r

i

e

t

er utgangspunktet for utbyggingen av Nyhavna. Virksomheten er hovedsentralen for all planlegging, byggeaktivitet og vedlikehold på området. vil opptre som en materialbank ved å bidra til å fremme inkorporering av resikulerte materialer og tilby gjenbruk av Nyhavnas eksisterende byggeklosser. er tilknyttet NTNU. skaper et rammeverk som sikrer et helhetlig mangfold, men som samtidig gir rom for individualitet. arrangerer workshoper med fagfolk, studenter og beboere. Her kan beboerne få veiledning som bidrar til at boligene deres kan få et personlig preg innenfor det gitte rammeverket. oppfordrer til sosiale aktiviteter, lekenhet, tilhørighet, bærekraft og læring.

boformer. Vi vil tilrettelegge for grundervirksomhet som vil overta for industrien som dominerer området idag. s

t

e

g

e

n

e

transformasjonen av bydelen starter med at vi skaper forbindelser mellom havna og resten av byen. Broene/overgangene vil være laget av gjenbrukt materiale fra Nyhavnas lagerhaller.

Samtidig legges det opp til et grøntdrag sør mot Møllenberg. Draget legger seg som et lokk over den nåværende gjennomgangstrafikken, og vil fungere som gangsti og rekreasjonsområde. totalt vil bydelen romme rundt 7000 beboere.

Boligene vil variere i typologi og materialer utfra hvor på Nyhavna boligene befinner seg.

Hvert område vil dermed få sin tydelige identitet. Visjonen er at Nyhavna skal være et område for innovasjon og eksperimentering.

Dette gjenspeiler seg i ulike boformer. Vi vil tilrettelegge for grundervirksomhet som vil overta for industrien som dominerer området idag.