2019: SEASON CITY by arkitektur5

SEASON CITY

Arkitektur 5 AAR4365 NTNU hĂ¸st 2019 Kristin Thorvik Thue Anveig Kvamme Julie Romslo Marte Midtlyng Renate Bryhn Marte Solset Haug

INNHOLD 04 08 10 14 16 20 24

Season City Valentinlyst i dag Valentinlyst i framtiden Det grĂ¸nne og det blĂĽ Gatene Torget Typologiene

SEASON CITY

Byens overflater og materialer er lyse for å forhindre at solens varmestråling absorberes på sommeren til ytterligere oppheting. I mørketiden, på høsten, er fargene også et grep for å lysne omgivelsene. Det er standardisert å bruke underlag med gode vanndrenerende egenskaper. Permeable overflater, som brostein, steinheller, gressarmering og sandunderlag er gjennomgående. Asfalt er kun i sykkelfeltene. Byggene er utformet med hensyn til å slippe inn rikelig med sollys. Både lav høyde på sørliggende bebyggelse og avstand mellom bygg sørger for solfylte uterom og gode solforhold inne i husene. Vinterhagene er plassert slik at de har gunstigst mulighet for å få inn lys og sol. TiI sammen utgjør dette problemstillingen; hvordan forme en god helårsby på Valentinlyst? Hvordan kan en by hanskes med store motsettende og komplekse klimautfordringer og tilby beboere gode tilbud og byrom til tross for vanskelige forhold og høy tetthet? I utformingen har løsningene som mål å legge et bærekraftig grunnlag og dra nytte av de ekstreme årstidene. Her ønsker vi å se det positive i selv det mest uutholdelige klima. Et stort grep for å løse problemer knyttet til ekstreme årstider ligger i etablering av en blågrønn struktur gjennom hele Valentinlyst. Denne strukturen håndterer en rekke lokale forhold som overvannsproblematikk av høstens hyppige og intensivnedbør i tillegg til ekstrem hete om sommeren.

Strukturen danner en gjennomgående bevegelse for rekreasjon, estetikk og lek i en ellers tett by. Den gir kvaliteter til byrommene og beboerne gjennom alle årstider. Samtidig gir den Valentinlyst en ramme for videre utvikling da den etableres som varig struktur. For å fortette skjer det en effektivisering av eksisterende bebyggelse samt utvikling av nye typologier som innfrir til målene om tetthet og klima. Å bevare noen av de bygde miljøene er også valgt ut fra et kulturhistorisk aspekt såvel som et miljømessig perspektiv. De transformerte byggene blir i tillegg bygd inn med innfill-bebyggelse for å skape et nabofelleskap hvor delingskultur fremmes. I de nye typologiene legges det også til rette for denne livsstilen. Den nye bykulturen støtter om en sosial, inkluderende og fleksibel måte å leve på som grunnes i et ønske om en høyere arealeffektivitet og fleksibel bruk av det bygde rom. Å bo effektivt er reflektert i en større andel av deling, gode passivsosiale rom og kommunale tilbud. Resultatet av utviklingen er 19 kvm per person og en tetthet på 0,05 mennesker på kvm bygd areal. Infrastrukturen baserer seg seg på trikk og sykkel året rundt for å gi mer areal til bolig og ikke minst som et preventivt trekk for å redusere ytterligere utslipp av miljøskadelige gasser. Som konsekvens oppstår det en menneskeliggjøring av byen og et fullstendig nytt gatemiljø. Farten senkes og støyen reduseres, og dette bidrar blant annet til et trygt, godt og nært uterom.

ÅRSTIDSGREPENE 1

4 3

5 2

På store gavlvegger monteres vegghengte grønne frodige hager. De grønne fasadene absorberer store mengder regnvann, har støyreduserende effekt på gaterommet, fanger svevestøv som forbedrer luftkvaliteten og reduserer byggets energibehovet for oppvarming og nedkjøling. På sommeren vil fasadene redusere temperaturene i de urbane områdene.

For å håndtere overvannsproblematikk i byen anlegges blå |strukturer. Den åpne overvannskanalen blir et positivt landskapselement i byen samtidig som den om sommeren bidrar til lokal avkjøling.

Strategisk plasserte løvfellende vegetasjon (Sommereik, Or, Rød lønn, Høst Blaze lønn m.m) vil på sommeren kaste skygge og skjerme for solen, men utover høsten og vinteren la solstrålene få skinne igjennom uhindret.

Vannrenner i gatene er lokale overvannsløsninger som blir bruksog opplevelseselementer særlig til glede for barn.

Regnbed finner en over hele byen. Regnbedene fungerer som fordrøyningog absorbsjonspunkter for regnvann og forskjønner gatebildet hele året rundt. Beplantes med ulike typer stauder (overdam, goldschleier, hvit høstanemone, rynkestorkenebb m.m.). Inne blant bedene legges skiferstein punktvis gjennom i små hemmelige gangveier. Innimellom dukker det opp en sittebenk i bedet.

Intensive grønne tak absorberer regnvann effektivt, samtidig som de virker isolerende.

Vinterhagen oppstår som en fast konstruksjon i alle nye bygg. Med denne tilbys et fleksibelt, halvklimatisert oppholdsrom og gir alle beboere kontakt med luft og lys på en skjermet måte. Vinterhagen senker byggets energibehov for oppvarming på vinteren.

Mange gater i byen har et overdekt gangfelt og i disse arkadegangene kan byfolk gå tørrskodd ved regn og snøfall.

Sentralt i byen finnes et åpent magasin med permanent vannspeil, som igjen er en blå struktur for å utnytte regnvann til rekreasjon og aktivitet. På sommeren samles byens folk rundt vannet, mens på vinteren blir vannspeilet en skøytebane til alles glede.

Det er standardisert å bruke underlag med gode vanndrenerende egenskaper. Permeable overflater, som brostein, steinheller, gressarmering og sandunderlag er gjennomgående. Asfalt er kun i sykkelfeltene.

Byggene er utformet med hensyn til å slippe inn rikelig med sollys. Både lav høyde på sørliggende bebyggelse og avstand mellom bygg sørger for solfylte uterom og gode solforhold inne i husene.

Vinterhagene er plassert slik at de har gustigst mulighet for å få inn lys og sol.

VALENTINLYST I 2019

VALENTINLYST I FRAMTIDEN Utbygging av Valentinlyst og Trondheim må skje i en gradvis formering med en helhetlig og kløktig plan til grunn. Bystruktur og en blågrønn struktur må få ligge i bunn for å sikre en robust og effektiv by. Bystrukturen må ha et gatenett som tilrettelegger for trikketrasé som bilveiens arvtaker.

Samtidig som dette skjer på Valentinlyst, skjer en lignende utbygging for Midtbyen og Byåsen. Når kritisk masse er tilsvarende og alle de tre bydelene utbygd nok vil personbilen forsvinne fullstendig i Trondheim, og trikken, sykkel og gange blir de nye fremkomstmidlene.

Den blågrønne strukturen skal sikre håndtering av de klimatiske utfordringene vi vil møte i fremtiden med mer ekstreme årstider. Det må så evalueres og planlegges for boligstrukturer; hva kan transformeres og hva skal bevares? Deretter må man finne løsninger for ny typologi i området; hva er mest gunstig og hvor skal det ligge?

Utbygging i alle ledd må skje i takt med økning i befolkning. Det samme gjelder offentlige tjenester som skal sørge de små delene i bydelene, bydelen selv og Trondheim som helhet. Når Trondheim er ferdig utbygd, skjer videre utbygging på Ranheim og Heimdal. Trikketrasé vil så legges fra Trondheims bydelssentre og ut til disse to tettbygde områdene.

Valentinlyst og nærliggende områder gror seg til i denne helhetlige planen. Valentinlyst vokser hakket mer og hakket raskere enn områdene rundt, og blir etterhvert et bydelssenter i Trondheim. I det Valentinlyst bydel er utbygd nok vil personbilen fases ut og trikken overta som hovedtransport for innbyggerne.

UTVIKLING AV VALENTINLYST SOM SENTRUM Valentinlyst vokser raskere enn andre nærtliggende bydeler, og blir dermed Trondheim øst sitt nye bydelssentrum.

Strindheim

Valentinlyst

Moholt

UTBYGGINGSPLANER Verneverdige områder bevares slik de er i dag, mens resten transformeres eller rives til fordel for nye, mer robuste og effektive typologier.

Transformere eksisterende Rekketun-bebyggelse Lavblokk-bebyggelse Bevare eksisterende

Til Bodø

Værnes

Midtbyen

TRONDHEIM I KONTEKST Valentinlyst spiller en større kontekst i den regionale sammenhengen i fremtidige Trondheim, med god plassering midt mellom de ulike bydelssentrumene.

Ranheim Valentinlyst

Byåsen

Heimdal

Tog-forbindelse

Trikke-forbindelse

Til Oslo

BYDELSTRONDHEIM For nærliggende bydeler blir Valentinlyst nærmeste sentrum. Midtbyen består, men når bilen fases ut blir der mer attraktivt med flere mindre sentrum, framfor et stort.

Lade Nyhavna Ilsvika

MIDTBYEN

Ila

Møllenberg

Rosenborg

Øya Sverresborg

Nyborg Ugla

Havstein

Berg

Strindheim

Jakobsli

VALENTINLYST

Nardo Strinda Moholt

Hallset Romolslia

Rotvoll

Tyholt

Nidarvoll

BYÅSEN Munkvoll

Elgeseter

Rosendal

Fossegrenda

Dragvoll

BYSTRUKTUR, AKSER OG SIKTLINJER

Utsikt: Trondheimsfjorden

Hovedgate i nord-sør akse sikrer lys inn i bystrukturen, samt hindrer gater som danner vindtunneler fra nordvest. Utsiktslinjene i øst-vest retning forsterkes av det hellende terrenget mot nordøst.

Normalvindretning fra nordvest

Trik k

Utsikt: Estenstadmarka

etr

Trik k

etra sé

asé

Dagligvarehandel Trimstudio

OFFENTLIGE FUNKSJONER

Kunstkafé Kirke

Barnehage

Barneskole Barnehage

Plasseres ut fra behov, og antallet offentlige funksjoner øker i takt med befolkningen

Parsellhage

Aktiviotek Mathall

Vaffelbu

råde

Grønt utsiktstårn Iskrembu

ning som

ll ga t

Kiosk

Kulturhus

Barnehage

Kiosk Bad

Dyrk

Næring

ersie

Forskningssenter

Kom m

Næring

e i 1.

etas

Næring

Videregående skole Barnehage

Ungdomsskole

Barneskole

Helsehus

Barneskole

DET GRØNNE OG DET BLÅ

Grøntrunden, blårunden og lysløypa

Torgparken

Parsellhagene

Øst for torget ligger grøntrunden på Valentinlyst, en 2,7 km lang runde med tilhørende lysløype. Runden egner seg like godt for jogging, og sykling på bare veier, som sparking eller skigåing på glatte og snøfylte veier. Runden består av mange forskjellige typer grønt- og blåttstrukturer med ulike kvaliteter, og underveis i runden finnes det mange ulike tilbud og aktiviteter.

Den mest urbane parken finnes rett ved torget, og består av lekeplass, uteservering, sitteplasser og kanaler som leder til og fra Amfidammen. Dammen fungerer like mye som vannhåndtering, som en skøytebane på vinteren, som et amfiteater og scene for ulike opprtredner ved tørke. Den nære tilknytningen til sentrum gjør parken til et sted fylt med folk fra langt utenfor Valentinlyst.

I tilknytning til boligfeltene nord for torget ligger parsellhagene, der de som ønsker kan komme og dyrke egen mat, eller andre uspiselige planter. Dette er et sosialt møtepunkt og en populær hobby blant byens beboere. Hagene er også ettertraktet sted for urbane insekter, som bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet i byen.

600-meterskogen Kirkeparken

Langs den gjenåpnde Ladebekken finner vi 600-meterskogen. Løypa beveger seg gjennom den tette skogen i kupert terreng, via dammer og kulper som er ypperlige badeplasser på sommeren, og idylliske skøyteplasser på vinteren. Langs elva finnes flere gapahuker og bålplasser for dem som ønsker følelsen av friluftsliv i byen, men samtidig litt ly for vær og vind. I området finnes også ei vaffelbu og turkiosk, der man kan varme seg etter en runde på ski i Lysløypa. I enden av skogen ligger et offentlig bad, som kobler seg på skogen og nyter godt av den naturlige utsikten.

Nord for Strindheim kirke ligger en park særlig tilrettelagt for kunst og kultur. I parken ligger et galleri som der kjente og mindre kjente kunstrere kan få vist frem sine talenter. Her finnes også en paviljong som gir ly for sol og regn, og som blir flittig brukt både som oppholdssted for elever ved naboskolen, og som scene eller samlested for ulike arrangementer og aktiviteter.

Akebakken Ned fra toppen på Tyholt går det en bakke ned til sentrum, som blir en park mellom næringsområdet og boligområdet på Persaunet. Om sommeren er dette en park som er godt brukt til piknik, soling og sosialt samvær. Når temperatuen stiger på våren blir den flittig brukt av både for studenter på Tyholt, arbeidsfolk som tar lunsjpause ute og andre som befinner seg i området. På vinteren forvandles den til en snødekt bakke, som brukt som blant annet akebakke og skihoppkonkurranse til glede for byens barn (og voksne).

Trapesparken

Dyrkningstårnene

Treningsparken

I den store parken mellom de høye punktblokkene finnes veksttårn, drivhus og frukthager som bidrar til å forsyne byens befolkning med lokalprodusert mat på en arealeffektiv måte. Et av drivhusene er kombinert med kafé som selger mat av egenprduserte ingredienser, for å utnytte oppvarmet areal. I nordenden av parken ligget et utkikkstårn der man vandrer gjennom en botanisk hage til toppen, hvor man får utsikt over store deler av Trondheim.

I deltaet der grøntdraget deler seg i to retninger finnes en treningspark, gratis i bruk, og flott for alle som foretrekker å trene ute i frisk luft fremfor å trene inne i tung studioluft. Med umiddelbar nærhet til lysløypa kan man jo først løpe seg en runde for så å ta noen kroppshevinger og dips?

Midt i boligfeltet, og med nærhet til barnehage, kiosk og iskrembu finnes en fin, mindre park, som inneholder en lekepark for barna og sitteplasser for de som passer på dem. Hit kommer nabofamiliene for å grille på sommeren, og lage snømenn og snøhuler på vinteren. De store trærne gir god skygge for sola på sommeren, men slipper lyset ned i byen på vinteren når det er tomt for blader.

GATENE

Parkvei, grønn vei, Parkvei, grønn vei, parksti

Trikkevei Trikkevei

Boliggater Boliggater

Primært veinett Primært veinett

Bygate med blå struktur Bygate med blå struktur

Trikkevei

2600 mm 6000 mm

PrimĂŚrt veinett

9400 mm

8000 mm

3700 mm

4000 mm 2600 mm

20600 mm

4500 mm

2000 mm 23100 mm

3700 mm

2600 mm

Boliggate, lavblokker

6000 mm

4000 mm

Boliggate, rekketun

3500 mm

3000 mm 10000 mm

Bygate med blĂĽ struktur

13200 mm

3200 mm

2500 mm

3000 mm

2500 mm

4000 mm

2000 mm

5200 mm

22900 mm

TORGET

I nord legges det en luftig og solfylt plass i nærhet til sentrale veier inn til byen. Denne plassen er et torg omkranset av kulturelle tilbud. Eksempelvis finner en kafeer, restauranter, butikker, mathall, og ikke-kommersielle tilbud som et kommunalt lånehus, aktivioteket, og kulturhuset. Med et vidt spekter av tilbud og gode utforminger for opphold blir torget et folksomt sted der folk møtes tilfeldig og planlagt. Sidene det er bydelssentrumet i Trondheim øst kommer det folk fra hele bydelen hit, for å benytte seg av tilbudene. Torget fungerer som byens storstue ved store feiringer, markeringer eller spontane dansefester/ demonstrasjoner.

TORGET

Aktiviote

Ser ving

sstede

Handle gate

ket

Kulturhu

set

Mathalle

TRIK K

A’ 1.etasjeplan av torgområdet M 1:1000

Snitt AA’ M 1:1000

KULTURHUSET

AKTIVIOTEKET

Byens kulturelle hotspot. Her finnes øvingsrom, blackboxes, scener og kunstgallerier. Valentinslyst kulturskole ligger også her. Kulturhuset er sentrumsnært og tilgjengelig for alle. Med en åpen første etasje virker den inviterende for alle byens beboere, og også tilreisende. Her er det aula hvor det arrangeres mindre og større konserter, skoleteater og muligheten for en spontan filmfremvisning i ny og ne.

Aktivioteket er hele byens største utlånstilbud. I kampen om å eie mindre, men ha like mange muligheter er dette et flott utgangspunkt. Her låner man ikke bare bøker, men man kan låne fremkomstmidler i form av sykkel eller skøyter til å bruke på skøytebanen like utenfor.

MATHALLEN

SERVERINGSSTEDER

Stort matmarked med kortreiste råvarer. Her kan en kjøpe ferske varer fra mindre og større aktører eller nyte en bedre middag i serveringsområdene. Kanskje det er nabomannen som selger gulrøtter fra parsellhagen sin eller eieren av et av veksttårnene som har sin egen bod med finurlige og eksotiske frukter. Matbutikken utfyller mathallen med det som ellers ikke finnes der.

Her finner man en rekke kafeer, restauranter og barer. Alle har uteservering i en vinterhage vendt mot sør og øst over flere etasjer.

VALENTINLYST MATHALL HØSTENS GRØNNSAKER

Illustrasjon av innsiden av torget

Julekonsert

22 desember

AKTIVIOTEKET

VALENTINLYST BARNEHAGE

Illustrasjon av Torgparken med skøytebane

TYPOLOGI: TRANSFORMASJON

- Antall etasjer: - Boligstørrelser: - Bruksareal per tomtestørrelse: - Bebygd areal per tomtestørrelse: - Totalt areal for typologi i utsnitt: - Antall mennesker for typologi i utsnitt: - Antall kvm grønt i bakgård per person:

1-2 etasjer 30-150 kvm 69 % 46 % 28538 kvm 1502 personer 5,5 kvm

Eksisterende boligmasse med tilstrekkelig standard og robusthet transformeres og tilføres tilbygg som bidrar til å øke dens effektivitet og samle dem til et tun. Alle boligene har saltak og stående panel for å håndtere nedbør. De store eneboligene blir delt opp i flere enheter, slik at hver enkelt boenhet får mindre privat bolig og hage, men til gjengjeld får en større felles bakgård. I bakgården legges til funksjoner som disponeres av beboerne innad i nabolaget, deriblant et felleshus med vinterhage for felles og flerfoldig bruksmål. Størrelsen på boenhetene varierer, og kan huse alt fra små familier til større studentkollektiv.

Felleshus med vinterhage

terhage

Felleshus med vin

Nytt tilbygg

Câ&#x20AC;&#x2122;

Transformert eksisterende bygg

Transformert bebyggelse M 1:500

Snitt CCâ&#x20AC;&#x2122; M 1:500

TYPOLOGI: REKKETUN

2-3 etasjer 90-200 kvm 57 % 142 % 32074 kvm 1688 personer 5,0 kvm

Tunene består av rekker med boliger, som settes sammen til å bli et tun. Hver enkelt bolig har privat inngang, og egen vinterhage som en forlengelse av boligen i sør eller vest. Boligene har to til tre etasjer, og passer derfor fint for små og store familier som ønsker sin egen private bolig. Samtidig dannes det en mer lukket bakgård mellom rekkehusene, med et felleshus for flerbruk i nabolaget. Nedbør samles i dammer på tunene, og fungerer som samlingspunkt for beboere. Beplantning og endret underlag signaliserer skillet mellom den offentlige gata og det halvprivate tunet.

FELLESSTUA

Felleshus

2.etasjeplan av rekketun-bebyggelse M 1:500

Snitt DDâ&#x20AC;&#x2122; M 1:500

TYPOLOGI: LAVBLOKKER

3-5 etasjer 30-120 kvm 272 % 68 % 105245 kvm 5540 personer 2,0 kvm

Blokker på tre og fem etasjer setter sammen til en sammenhengende bygård. Alle tak er grønne for å sikre god vannhåndtering, og har helning inn mot bakgården, hvor overflødig vann samles opp i dammer. Bakgården har en større åpning, hvor trær og trappetrinn opp til bakgården sikrer et tydelig skille mellom det offentlige og det mer private. Leilighetene er mindre enn i de andre typologiene, og passer fint for enslige, par eller mindre familier. Hver leilighet har tilgang på vinterhage, som ligger i sør eller vest. I stedet for felleshus har denne typologien et felleshjørne, som er plassert i nordøst fordi denne delen av strukturen ikke har tilgang på vinterhage. Her finnes fellesfunksjoner for beboerne, som vaskeri, gjesterom og storstue.

Felleshjørne

E’

4.etasjeplan av lavblokk-bebyggelse M 1:500

Snitt EE’ M 1:500

2019: SEASON CITY

Articles inside

Det grønne og det blå