2019: Vannfall

VA N N FA L L

Hvordan er det ĂĽ bo et sted der det alltid regner?

Paula Eriksen Hegg Tørres Kjeka Dorte Narum Eivind Mario Ramirez Sigrid Lyche Strandvoll

Høst 2019 NTNU Arkitektur 5 Eksamensoppgave: By- og tettstedsforming

PREMISS

I fremtidens Trondheim har klimaendringer ført til et mildere og mye våtere klima. Dette betyr tilnærmet konstant nedbør på Valentinlyst - grått vær, kortere vintre og somre, og massevis av overvann. Det tas også høyde for en befolkningsvekst i Trondheim.

VISJON

I stedet for å gjemme vannet bort i rør under bakken, ønsker vi nå åpne overvannsløsninger som lar vannet bli en sentral og berikende del av byen og livet. Vi ønsker å utnytte regnets reise fra himmel til hav i byens favør - til å trigge aktivitet, flotte byrom og gode bomiljøer.

Kan vi skape en by som spiller på lag med vann(fall)et?

HVORDAN ORGANISERER VI BYEN?

POLYSENTRISK STRUKTUR En polysentrisk tankegang er innført. De eksisterende lokalsamfunnene styrkes, og det oppstår nye. Kjernene blir mer selvstendige, og avstander minskes. Dette prosjektet fokuserer på Valentinlyst. Her etableres et sterkere sentrum enn det som finnes i dag.

Lade Strindheim

Grilstad

Midtbyen Valentinlyst

Jakobsli Sverresborg

Moholt

Nardo

Havstad

Dragvoll

Nidarvoll

Munkvoll

Hallset

Risvollan

ø

be

db

de

bekk en

ken bek ings

Elver og bekker som i dag ligger i rør åpnes opp.

Vi lar natur få være natur, og jobber for en renaturalisering rundt alle elver og bekker. Her skal det ikke bygges, slik at det biologiske mangfoldet igjen styrkes.

Et nett av kanaler innføres, som et supplement til de naturlige elvene. De urbane og kunstige vannveiene fører vannet bort, og her lar vi vann og arkitektur møtes.

I tillegg utnyttes de til å produsere støm som bidrar til å forsyne området med fornybar energi.

Røn n

kan b Sto k

ek

Kanaler i ulike størrelser

Kunstig fordrøyning

NYE KANALER OG VANNVEIER

nd

eberg

ELVER OG BEKKER

Ste i

Horn

als b

ke n

ke n

n

ek

ekk en

Ne

ek Ilab

La

kke

Nardobekken Fre dly b

en ekk

nb

en kk

be

la

Ug

r ale ked Bek allset H fra

n

be

kke

set

sbe

Brø

rbekken

dal

ge

n ke

ek Singsake

rres

n Lea

eb kk

ke n

Ba

Sve

kk rsf en el

t

HVA SKJER MED ALT VANNET?

Større grøntareal

Naturlig fordrøyning

Blågrønne tak

Regnbed

Tydelig skille mellom naturlig elv og kunstig kanal.

Utsnitt I

Ny bebyggelse Eksisterende bebyggelse Utsnitt II

Regnbed Tursti og turaktiviteter Sykkelvei Gangvei Grønt belte Dyrket mark

Situasjonsplan 1:5000

HVORDAN BEVEGE SEG I BYEN? S

Ladeparken

Tr on d

he i

m

Lade Arena Lademoen

Ilsvika

Midtbyen

Solsiden Rosenborg

Valentinlyst

St. Olavs H Sverresborg

Gløshaugen Lerkendal

Havstad

Munkvoll Hallset

Rotvoll

Strindheim

Tunga

Østre Berg Moholt

Nardo Sorgenfri

Dragvoll

Grilstad

Jakobsli

AQUAMETRO

NYTT SYKKELVEINETT

Aquametroen knytter sammen de ulike lokalsentrumene på en effektiv måte. Banen ligger langs kanalene, slik at dagslyset føres ned til banen. Den går på strøm generert fra vannkraft.

En tofelts-sykkelvei er hovedåren som frakter deg raskt fra A til B. Sykkelveien er overbygd slik at du holder deg tørr til tross for regnet.

Sluppen

Overbygde hovedsykkelveier Sekundære sykkelveier

Risvollan

I dag er X % av Trondheims overflate dekket av asfalt.

I Vannfall fjernes all asfalt, og erstattes med materialer som kan infiltrere og håndtere overvann. Bilen byttes ut med metro, sykling, gange og padling. Et tiltak som styrker både miljøet og folkehelsen.

Prinsipp for de overbygde tofelts gang- og sykkelveiene

3

de

La

Gr l

d

ta

ol tv

ils

Ro a

en Ar

en

rk

pa

de

La n

de

lsi

So

n

oe

m

de

La

t

lys tin en

Jakobsli

l Va

tre

Øs

l

l vo ag Dr

rg

Be

rg

bo

s re

en ug

ha

øs

Gl

H vs la

.O St er Sv

M

d ta vs Ha

t

ol

oh

1

M

l

ol kv

un

Lerkendal

4 Strindheim 2

fr i en rg

So

Nardo

et

lls

Ha

up

Sl

l ol rv r

ad

st

up

lle Ti

da

Sa

en gr

se

n

se

s Fo

da

Ni

Risvollan 4

tå Fla

n/ pe

t se av St

Illustrasjon av aquametroen langs tilfeldig kanal 1 Heimdal 2

Tunga Midtbyen 3

Rosenborg Trondheim S 4

ETABLERING AV URBANT SENTRUM PÅ VALENTINLYST

Mellom de 6 høyblokkene på Valentinlyst etableres en sterk sentrumskjerne. Vi vil styrke sentrum for å gi lokalbefolkningen et godt sted å møtes - for økt interaksjon og for å dekke hverdagens behov. Metrostasjonen ligger i sentrum og dermed styrkes knutepunktet - med ankomst til stasjonen fra vanntorget under et fossefall.

VANNTORGET OG TÅRNENES HENVENDELSE Midt i sentrum ligger vann-torget; selve hjertet av lokalsamfunnet. Alle oppbrutte karéer henvender seg mot dette samlingspunktet, hvor du finner blant annet vannkafé, strand, folkebad og aquametrostasjon. Torget omsluttes av en gangvei som inviteterer til en VANNdring rundt sentrumshjertet.

OFFENTLIGE TILBUD Tårnenes grunnplan er åpnet opp og tillagt offentlige funksjoner, hvor hvert kvartal har sin tematikk; Barnehage, vannaktivitet, folkebad, matmarked, bibliotek og eldresenter. De oppbrutte karréene er en blanding av boliger og næring samt offentlige funksjoner i grunnplanet.

OFFENTLIG/ PRIVAT - VANN SOM SPRÅK I sentrum fungerer vannet som et samlende og romdannende element - men også som et skille mellom offentlig og privat. I de oppbrutte karréene er vannet en buffersone foran de private boligene.

Inngang beboere Bolig Offentlig

En vannby der...

nte

r

ag

ng

va

kt

Pu b

ng ark eri Po ko stnto r

Snitt AA’ sentrum 1:2000

ør

Ga

lle

ri

Eld

fé

Lokalt produserte matvarer fra dyrkningstårnene og terrassedyrkning er lett tilgjengelig på grønnsaksmarkedet, hvor en også kan ta en kaffe i godt lag. Vann-kaféen inviterer til dette. Ønsker en å padle og sykle rundt, er dette tilrettelagt gjennom kanalsystem og sykkelveier. En kan padle eller sykle til jobb eller butikk rett hjemmefra. Og skulle det oppstå problemer med din kajakk eller sykkel, er det hjelp å få på verkstedet.

ad

de

Sy kk elp

k-c a

Vann er hjertet i et levende sentrum. Et sentrum hvor aktivitet og interaksjon gir liv, med boliger og offentlig tilbud. En trenger ikke å dra ut til kysten for å surfe, en kunstig surfebølge i hjertet av Valentinlyst muliggjør dette. Og ønsker en heller å slappe av med en god bok, kan en finne seg en krok i bibliotekets grønne sone.

A’

tek Bib lio

Bo

res e

Ba

/b

ar

Ba for ssen svø g mm i

Ma

Flå tet r sta ansp sjo ort n

Fo lke b

d

Re ba krea sse sjo ng ns-

Fre Lo tex ma kalt g rke rø nn d sak s-

nd

Pa rk

Fri s

o Fy si

Ba rne h

ha ge Ba rne Da stu nsedio

Str a

ote

k

e

lge eb ø e-r om

rke Ap

Su rf Va rm

M-

Ba

kk

ke ri

Matbuti

Sp a

Ka ve jakkrks ted

Blo bu mst tik erk

A’

Sy k ve kelrks ted

ue

Tre stu ning dio s-

Sy st

Ut l og eie k SU aja kk P

B’

Bolig Offentlig

B

Plan sentrum 1:2000

Snitt BB’ sentrum 1:2000

GENERERE AKTIVITET

For å generere aktivitet og økt interaksjon hos innbyggerne er det lagt opp til aktivitet både på vann og land. Alle typologier har direkte kontakt med en tursti som omkranser området. For å øke fellesskap og aktivitet innad i hver enkelt boligfelt er det tilført idrettstilbud som basket, tennis og svømmebasseng. Økt interaksjon + Økt aktivitet = Økt folkehelse

DET GRØNNE BELTET

Et grønt belte med turstiomkranser hele Valentinlyst. Her finner du et biologisk mangfold rundt et naturlig bekkeløp. Langs den opphøyde stien ligger halvklimatiserte og klimatiserte installasjoner, som tilrettelegger for at folk vil bevege seg ute i regnet. Saunaer, rasteplasser og varmerom gir skjerming mot regnet, samtidig som det fører deg TETT på naturen!

Installasjoner ved tursti

Vann og aktivitet i sentrum

HVORDAN BO I VANNBYEN?

FEM NYE BOLIGTYPER I Vannfall er det essensielt at alle tilførte boliger har direkte kontakt med vann. Vannets utforming og bevegelse bestemmes av stedets topografi og landskap - vannet velger minste motstands vei.

Dette har derfor vært førende i utviklingen av de ulike boligtypene.

En typologi i form av varierte rekkehus dominerer området utenfor sentrum. De er en hybrid mellom rekkehus og leiligheter - alle boenheter skal ha direkte kontakt med vannet på bakkeplan. I variasjoner utifra vannets bevegelse og utforming er det utarbeidet tre boligtyper: I helling (terrassert landskap), i basseng og i regnbed.

Konseptskisse for boligtyper utenfor sentrum

I sentrum er det utviklet to mer urbane typologier. En oppbrutt karré-typologi, samt en blokk-typologi med en kombinasjon av bolig og dyrkning. Også i de mest urbane typologiene er vann førende for utformingen Totalt vil de nye boenhetene vi innfører i og utenfor sentrum huse ca. 4100 mennesker. 2000 av disse er i sentrum; en tetthet som vil sikre intensiteten og urbaniteten vi ønsker i en lokalkjerne. Dette tilsvarer i snitt 23 kvadratmeter boareal pr. person, og fører dermed til en fortetting av området.

VANN I EKSISTERENDE BEBYGGELSE

Eksisterende bebyggelse får tilført vann som et berikende element. Kanalsystemet erstatter bilveiene og gir beboerne et nytt transporttilbud; via vannveien. Innad i boligfeltet tilføres små kanaler, basseng og regnbed. Tilførelsen av vann kommer til uttrykk i frodigere omgivelser og et tydelig samlingspunkt i kjernen av boligfeltet.

Boenheter bygget opp av moduler à 30- 40 m^2

Overb

ygd b

Regnb

asketb

allban

e

Overb

ed-bo

d takt

e

rober

er

Felles t

Overb

ygde

Tursti

baner

ygd s

ke lp

SENT

akterr asser

tennis

Overb

ark eri ng

Sk ate b

Overbygd sy

Terrassert dyrkning

peban

garde

errass

as se ng

us me

ykkel-

og ga

ngvei E

RUMS

Sy k

Terrasserte boliger

Klubb

hus og

kkel- og gang vei

Rekke h

ygd lø

ligene

-TYPO LOGI

Plan utsnitt I 1:1000

ng

ve

i

E’

ne oli

ge

ds yk

ti

ed

-b

rs Tu ras se ter ak

eb ek ke n La d

Fe ll

es t

F

r

Re g

nb

yg rb Ov e

øm

me

ba

ne

G

Sv

Ba

sse

ng -b

oli

ge n

e

ke l-

og

ga

G’

F’

Plan utsnitt II 1:1000

Situasjonssnitt 1:1000 - vannets reise gjennom Valentinlyst

BOLIGENE I HELNING

DYRKNINGSTÅRNENE

Beboere totalt i terrasserte boliger: 650

Beboere per tårn: 110

Vann i BEVEGELSE er førende for boligtypens utforming.

Boligene ligger i et terrassert landskap, hvor hver terrasse tilsvarer en etasjehøyde. Boligene ligger tett på både fossefall og kanaler, med tre ulike henvendelser; OVER og MOT fossen og LANGS kanalen. Vakre trapperom knytter boliger på ulike terrasser sammen, og tar beboerne opp til en felles grønn takterrasse. Terrasseringene utnyttes også til terrassedyrkning, klatrevegger og taubaner.

Jordbruket har tidligere vært en sentral del av Valentinlyst, og høyhusene fra 60-tallet gir stedet en gjenkjennbar karakter.

Dyrkningstårnene er en transformasjon av høyblokkene, hvor dyrking, bolig og kontor kombineres.

Både dyrkningsområder og kontor deler etasjer og er plassert i den øverste delen av tårnene. Resten av etasjene består av leiligheter fra 30-90 kvm.

Felles grønne oppholdssoner inviterer til samhold og dyrking, og er gjentagende i alle etasjer. En lyssjakt i midten av konstruksjonen gir lysinnslipp og fanger opp vannet i etasjene. Nederst samles vannet i en fontene. En trapp omkranser lyssjakten, hvor vannet og grøntområdene er i sentrum.

OVER

LANGS

MOT

Snitt DD’ 1:400

Snitt CC’ 1:1000

SENTRUMS-TYPOLOGIEN

BASSENG-BOLIGENE

REGNBED-BOLIGENE

Beboere per kvartal (gjennomsnitt): 240

Beboere per vann-tun: 68

Beboere per bed-tun: 31

Boligene er del av en oppbrutt karré som omslutter høyblokkene - med en blanding av både offentlig areal og boliger. Alle boenheter går over to etasjer. Dybden på karréen tillater en innendørs ”gate” fremfor en korridor. ”Gaten” er beriket med dagslys i bakkeplan, gjennom etasjeskillere i glass. I 3. etasje er det innført horisontalt vann som innendørs kanaler, samt vertikalt regn som føres inn ovenfra. Vannet fungerer skjermende, privatiserende, og som et berikende element for beboerne. Slik får alle leiligheter direkte kontakt med vann også her.

Boliger på vann, opphøyet på søyler. Alle boenheter har direkte tilknytning til vannet via en privat brygge, hvor det er lagt opp til kajakk-parkering. Bygningsvolumene omslutter et felles vann som inviterer til aktivitet. I tillegg har de tilgang til en grønn takterrasse med drivhus og andre fellesfunksjoner. Beboerne har også mulighet til å benytte seg av sykkelparkering, selskapslokale/varmerom og drivhus.

Bygningsvolumene ligger tungt i et regnbed, og blendes inn i blågrønne omgivelser.

Regnbedboligene henvender seg inn mot et felles tun hvor det er lagt opp til interaksjon. Alle boenheter har tilgang til grønn takterrasse via et frittstående trappehus.

Snitt EE’ 1:400

Snitt GG’ 1:400

Snitt FF’ 1:400

Har vi tatt oss VA N N over hodet?

Eller er dette VA N N vittig bra?