Arkitektur 5 - 2018 K. I. M. Aune, M. Sandbakken, S. M. Haave, M. Troøyenm N. Hjertaas, E. Samdal

BYDELSLEVEN

Kaia Ingelill Mårtensson Aune Magnhild Sandbakken Sina Marie Haave Magnus Troøyen Nikolay Hjertaas Espen Samdal

Trondheim med bydeler og bybanelinjer

M=1:35000

Infrastruktur: trikk

buss

delt gate

M=1:15000

Verden står i dag overfor en rekke store utfordringer som klimaendringer, ressursmangel og økende ulikheter. Vår fremtidsvisjon fokuserer på utviklingen av et inkluderende, bærekraftig og levende byliv, som ved hjelp av attraktive byrom skaper engasjement for bydelen. Samtidig tar vi høyde for de globale utfordringene.

Gåavstand(minutter): 5 10 15

20

25

M=1:15000

Vi ser for oss et fremtidig Trondheim bestående av definerte bydeler, fremdeles med Midtbyen som hovedsentrum, men hvor befolkningstettheten er høy nok til at det også dukker opp små bydelssentrum. Vi har skapt vår egen bydel, og arbeidet i detalj med området vi anså som et naturlig sentrum.

Grøntstruktur: park allé

grøntdrag

M=1:15000

Vårt område har i dag en gatestruktur som prioriterer bilen. All næring er trukket inn i kjøpesentre, og byliv og urbanitet er mangelvare. De politiske prioriteringene av bilvei og kjøpesentre forsterker avhengigheten av bil, noe som verken er bærekraftig eller bidrar til gode byrom.

6 av 10 reiser i Trondheim foretas med privatbil, men samtidig er én av tre turer kortere enn tre kilometer. Det er derfor et stort potensiale for å endre transportmønsteret i byen.

Byggetrinn:

1

2

3

4

M=1:4000

Området preges også av en stor andel eneboliger, og har en befolkningstetthet betraktelig lavere enn resten av Trondheim. For å bygge opp under en bærekraftig utvikling har vi valgt å fortette området kraftig. Dette er utfordringer vi finner igjen mange steder i Norge, og vi håper vår undersøkelse kan ha overføringsverdi til lignende situasjoner andre steder i landet.

Korteste vei mellom to punkt:

eksisterende

ny

M=1:4000

Et av våre grep for å skape bedre byliv er å fjerne privatbilen fra bybildet, og vi omdanner gatenettet til en delt gate uten separering av trafikantene. Fotgjengere og syklister er nå førsteprioritet, men utrykningskjøretøy og andre nødvendige funksjoner har fortsatt tilgang.

Gatenettet er utbedret med fokus på å forkorte avstander for gående innad i bydelen og for å være mer oversiktlig. Et nytt kollektivsystem sikrer transport over lengre avstander.

Fortettingen konsentreres rundt en sentral akse, med sekvenser bestående av ulike program. Aksen er startskuddet for utvikling og fortetting i resten av bydelen vår. Den er et samlingspunkt for kommunikasjonsårer som går gjennom bydelen, samt at den har direkte kommunikasjon til Midtbyen og resten av Trondheim. Aksen starter og stopper ved to åpne torg. Gjennom fleksible typologier skaper vi boenheter i mange prisklasser for et variert utvalg av

mennesker. Dette er for å sikre en bærekraftig miljøpolitikk og sosial bærekraft. Et av hovedmålene er å skape gode byrom som blir brukt av innbyggerne i bydelen. Vi tror mennesker som bruker de offentlige delene av byen føler mer tilknytning og eierskap til bydelen. Vi legger til rette for engasjement og påvirkning gjennom fellesarealer, økt deling, dyrking og lokal produksjon, gode offentlige plasser og åpne diskusjonsfora.

HVA ER BYLIV FOR DEG?

Merete, 40 ”Byliv er for meg samarbeidet i nabolaget, å få hjelp av naboer i en hektisk hverdag. Selv om jeg har eget kjøkken, spiser jeg ofte med resten av kvartalet og vi lager middag på rundgang. Det er også trivelig å drive med hagearbeid i felleshagene rundt om i byen. Jeg tenker at et godt byliv også er et trygt byliv. Det er godt å vite at naboene kjenner barna mine, at de kan leke trygt i bakgården vår, og gå alene til skolen om morgenen.”

Embla, 16 ”Byliv? Skating kanskje? Jeg synes det er dritkult at man kan trikse så å si hvor som helst. Rundt hjørnet er det et sjukt kult rekkverk som vi bruker som rail når trappa her okkuperes av geeks som leser. Er også chill å skate til alt. Blir mye kappkjøring med kondomdressene fra Rønningsbakken. Og så er kanskje øvingslokalene hvor jeg låner gitar en typisk bygreie?”

Anne Lise, 22 ”Skal vi se... Byliv handler vel om at man møter ulike mennesker? Jeg bor i et studentkollektiv i bydelens eldrehjem, der jeg får redusert leie mot at jeg jobber litt. Her møter jeg jo alle studentene jeg bor med, jeg møter de eldre, og jeg møter hjelpepleierne jeg jobber med. Det er faktisk en barnehage rett over gata også, som ofte er på besøk. Og så liker jeg å dra ned til Midtbyen for shopping og storbyliv.”

Jens, 32 ”For meg er byliv alle verdiene som finnes her i bydelen. For eksempel et kulturhus med alt fra debatter til konserter og kunstutstillinger. Jeg synes også det er flott å sykle til alt i bydelen, og kunne dusje når som helst på treningssentrene her. Flerbruk er også noe vi har fått til her i byen, kantinen som er tilknyttet kontoret mitt er for eksempel også en restaurant på kvelden.”

Jørgen, 8 “By...liv? Ting som skjer i byen på en måte? Det er jo veldig gøy at det er mange gater hvor jeg og vennene mine kan møtes og leke. Noen ganger sykler vi bort til torget, men vi er mest her utenfor rekkehusene, det er nesten like gøy. Å, også liker jeg filmkveldene vi har i felleshuset vårt! I går så vi Løvenes konge*!

Nå skal jeg bort og spille Space Invader* i nabogata med Erlend!”

Karl, 84 ”Med årene ser jeg verdien i det allment tilgjengelige bylivet. Noe så enkelt som at selv en skral gammel mann som meg kan gå til alt jeg trenger.

At jeg har benker å hvile på ved hvert hjørne. At nabolaget hjelper meg med matlaging og vedlikehold, jeg kan hjelpe dem med barnepass.

Og ikke minst, i bakgården sitter det alltid en jeg kan slå av en prat med.” med. ”

* : alle rettigheter til Løvenes Konge og Space Invader tilhører deres respektive eiere

takhage

PRIVAT

bakgĂĽrd

hjem

nabolagsgate forhage

holdeplass torg

hjørnepark delt gate

OFFENTLIG

VIDEREGÅENDE

MAT-

SKOLE

BUTIKK

COWORKING SVØMMEHALL

KANTINE

MATBUTIKK

SJOKOLADEUTSALG

COWORKING

ØVING

SJOKOLADEMUSEUM

NIDAR FABRIKK

BARNESKOLE

SAKRALT HUS

HANDEL

A

RESTAURANT

HANDEL

ATELIER STUDENTELDRE-

BARNEHAGE

HANDEL

BOLIG HANDEL

HJEM

A HANDEL

NAV

BARNEHAGE

KAFÉ

HANDEL

COWORKING DYRKEHALL

HANDEL HANDEL

HANDEL

KAFÉ

HANDEL

HANDEL

KANTINE

KANTINE KULTURSENTER

B

MATBUTIKK KAFÉ KINO

RESTAURANT

SY KK EL

MATBUTIKK

PA

KONTOR

RK ER IN G

BIBLIOTEK

MARKED SCENE

HELSESENTER COWORKING

BYDELSSTYRE

ØVINGSROM

B

M=1:3000

M=1:1000

BARNESKOLE

SAKRALT HUS

HANDEL

RESTAURANT

HANDEL

ATELIER STUDENTBARNEHAGE

ELDRE-

HANDEL

BOLIG HANDEL

HJEM

HANDEL

NAV

BARNEHAGE

KAFÉ

HANDEL

COWORKING DYRKEHALL

HANDEL HANDEL

HANDEL

M=1:1000 KAFÉ

COWORKING

SVØ

KANTINE

MATBUTIKK

SJOKOLADEUTSALG

COWORKING

ØVING

SJOKOLADEMUSEUM

NIDAR FABRIKK

BARNESKOLE

SAKRALT HUS

HANDEL

M=1:1000

Snitt A-A M=1:400

Snitt B-B M=1:400

FELLESLOKALE KJØKKEN

VASKERI

51 m² over 1 etg

106 m² over 3 etg

73 m² over 2 etg 119 m² over 3 etg 72 m² over 1 etg

69 m² over 1 etg

BOD

VERKSTED

SYKKELVERKSTED

BOD

55 m² over 1 etg

VERKSTED

78 m² over 2 etg

FLERBRUKSAREAL

KONTOR

VASKERI

137 m² over 3 etg

86 m² over 2 etg

FELLESKJØKKEN BOD

BOD

M=1:400

I dag har én person i gjennomsnitt 46 m² boareal. Vi ønsker å forminske privat areal, i bytte mot mer fellesareal. I fellesarealet får man plass til større program enn i en privat bolig. Arealene plasseres enten i en transformert enebolig eller i førsteetasjen på en bygård.

Bydelen vår defineres i dag av mange eneboliger. Vi ønsker å transformere de gjenværende eneboligene til å kunne huse flere boenheter. Man kan få inn kollektiver, parleiligheter eller dubletter. Arealet man mister, får man igjen i fellesarealer.

Bygården rommer flere program. I første etasje finnes det fellesfunksjoner, næring, og diverse offentlige program. Boenhetene er delt inn i bokser i forskjellige størrelser, og beboerne kan lett kjenne igjen sin egen boks fra gata.

Boksene er forskjøvet og vridd i forhold til hverandre, slik at det dannes balkonger. Typologien slipper også lys inn mellom boksene, og de fleste leilighetene får lysinnslipp fra alle fire fasader. Leilighetene i første etasje får en privat hageflekk som grenser mot den felles bakgården.

Langs hovedaksen og sentrale gater legges det opp til offentlige funksjoner gjennom ekstra høyde i første etasje. Alle bakgråder er møteplasser for beborne.

Bygårdstypologien har korte fasader, portrom og utvendige trappeoppganger og innganger, som genererer liv i gata. På takene og i bakgården kan det dyrkes mat.

BYGÅRD

M=1:250 Areal per boenhet: 35 – 90 m² Totalt tomteareal: 3300 m² BYA: 37% BRA: 130% Næring: 660m² Antall boenheter: 145

Rekkehusene danner kvartalstrukturer, og er et boligtilbud til familier og personer som har behov for mer plass. Her kan man bo sentralt og kompakt, men samtidig ha mange av kvalitetene man har i eneboliger. En felles bakhage ligger delvis skjermet fra aktiviteten på gata.

Hvert rekkehus har en privat forhage som danner overgangen mellom gata og hjemmet. Forhagene bidrar til at gata blir et mer levende byrom.

Hvert rekkehus har også sin private bakhage, som grenser til felleshagen. Dette senker terskelen for å bruke fellesområdet.

Typologien er fleksibel, boksstrukturen bidrar til at man enkelt kan bygge ut eller endre planløsning.

Rekkehusene har lavere tetthet enn bygårdene, og plasseres lengre unna den sentrale aksen.

REKKEHUS M=1:250 Areal per rekkehus: 60 – 140 m² Totalt tomteareal: 2880 m² BYA: 46% BRA: 117% Bredde: 4 – 6,5 m Lengde: 9 – 13 m

For å skape et godt og attraktivt byliv bevarer vi viktige identitetsbærende bygg. Gjennom transformasjon av utvalgte eneboliger og større bygg har vi tatt vare på identiteten til bydelen. Innbyggerne vil få en sterkere tilhørighet til bydelen om stedets historie bevares. Bydelen skal være en foregangsaktør innen fremtidens behov for bærekraft og ressursbruk.

Transformasjonen av Nidar-fabrikken er et eksempel på dette. Nidar har holdt til i området siden 1912, og er en viktig identitetsskaper for bydelen. Sjokoladeproduksjonen beholdes som i dag, men fabrikken åpnes opp for publikum ved hjelp av et nytt fabrikkutsalg, sjokolademuseum, offentlig tilgjengelig takhager, restaurant og en tilhørende park.

Der Nidar i dag er avstengt med høye gjerder gjør vi fabrikken til en integrert del av et urbant byliv.

TRANSFORMASJON M=1:750 Bygg bevart: ca 40% Boliger transformert: 100% Fabrikkproduksjon bevart: 100% Kjøpesenter bevart: 0%