BYDELSLEVEN
Kaia Ingelill Mårtensson Aune Magnhild Sandbakken Sina Marie Haave Magnus Troøyen Nikolay Hjertaas Espen Samdal
Trondheim med bydeler og bybanelinjer
M=1:35000
Infrastruktur: trikk
buss
delt gate
M=1:15000
Verden står i dag overfor en rekke store utfordringer som klimaendringer, ressursmangel og økende ulikheter. Vår fremtidsvisjon fokuserer på utviklingen av et inkluderende, bærekraftig og levende byliv, som ved hjelp av attraktive byrom skaper engasjement for bydelen. Samtidig tar vi høyde for de globale utfordringene.
Gåavstand(minutter): 5 10 15
20
25
M=1:15000
Vi ser for oss et fremtidig Trondheim bestående av definerte bydeler, fremdeles med Midtbyen som hovedsentrum, men hvor befolkningstettheten er høy nok til at det også dukker opp små bydelssentrum. Vi har skapt vår egen bydel, og arbeidet i detalj med området vi anså som et naturlig sentrum.
Grøntstruktur: park allé
grøntdrag
M=1:15000
Vårt område har i dag en gatestruktur som prioriterer bilen. All næring er trukket inn i kjøpesentre, og byliv og urbanitet er mangelvare. De politiske prioriteringene av bilvei og kjøpesentre forsterker avhengigheten av bil, noe som verken er bærekraftig eller bidrar til gode byrom. 6 av 10 reiser i Trondheim foretas med privatbil, men samtidig er én av tre turer kortere enn tre kilometer. Det er derfor et stort potensiale for å endre transportmønsteret i byen.
Byggetrinn:
1
2
3
4
M=1:4000
Området preges også av en stor andel eneboliger, og har en befolkningstetthet betraktelig lavere enn resten av Trondheim. For å bygge opp under en bærekraftig utvikling har vi valgt å fortette området kraftig. Dette er utfordringer vi finner igjen mange steder i Norge, og vi håper vår undersøkelse kan ha overføringsverdi til lignende situasjoner andre steder i landet.
Korteste vei mellom to punkt:
eksisterende
ny
M=1:4000
Et av våre grep for å skape bedre byliv er å fjerne privatbilen fra bybildet, og vi omdanner gatenettet til en delt gate uten separering av trafikantene. Fotgjengere og syklister er nå førsteprioritet, men utrykningskjøretøy og andre nødvendige funksjoner har fortsatt tilgang. Gatenettet er utbedret med fokus på å forkorte avstander for gående innad i bydelen og for å være mer oversiktlig. Et nytt kollektivsystem sikrer transport over lengre avstander.
Fortettingen konsentreres rundt en sentral akse, med sekvenser bestående av ulike program. Aksen er startskuddet for utvikling og fortetting i resten av bydelen vår. Den er et samlingspunkt for kommunikasjonsårer som går gjennom bydelen, samt at den har direkte kommunikasjon til Midtbyen og resten av Trondheim. Aksen starter og stopper ved to åpne torg. Gjennom fleksible typologier skaper vi boenheter i mange prisklasser for et variert utvalg av
mennesker. Dette er for å sikre en bærekraftig miljøpolitikk og sosial bærekraft. Et av hovedmålene er å skape gode byrom som blir brukt av innbyggerne i bydelen. Vi tror mennesker som bruker de offentlige delene av byen føler mer tilknytning og eierskap til bydelen. Vi legger til rette for engasjement og påvirkning gjennom fellesarealer, økt deling, dyrking og lokal produksjon, gode offentlige plasser og åpne diskusjonsfora.
HVA ER BYLIV FOR DEG?
Merete, 40 ”Byliv er for meg samarbeidet i nabolaget, å få hjelp av naboer i en hektisk hverdag. Selv om jeg har eget kjøkken, spiser jeg ofte med resten av kvartalet og vi lager middag på rundgang. Det er også trivelig å drive med hagearbeid i felleshagene rundt om i byen. Jeg tenker at et godt byliv også er et trygt byliv. Det er godt å vite at naboene kjenner barna mine, at de kan leke trygt i bakgården vår, og gå alene til skolen om morgenen.”
Embla, 16 ”Byliv? Skating kanskje? Jeg synes det er dritkult at man kan trikse så å si hvor som helst. Rundt hjørnet er det et sjukt kult rekkverk som vi bruker som rail når trappa her okkuperes av geeks som leser. Er også chill å skate til alt. Blir mye kappkjøring med kondomdressene fra Rønningsbakken. Og så er kanskje øvingslokalene hvor jeg låner gitar en typisk bygreie?”
Anne Lise, 22 ”Skal vi se... Byliv handler vel om at man møter ulike mennesker? Jeg bor i et studentkollektiv i bydelens eldrehjem, der jeg får redusert leie mot at jeg jobber litt. Her møter jeg jo alle studentene jeg bor med, jeg møter de eldre, og jeg møter hjelpepleierne jeg jobber med. Det er faktisk en barnehage rett over gata også, som ofte er på besøk. Og så liker jeg å dra ned til Midtbyen for shopping og storbyliv.”
Jens, 32 ”For meg er byliv alle verdiene som finnes her i bydelen. For eksempel et kulturhus med alt fra debatter til konserter og kunstutstillinger. Jeg synes også det er flott å sykle til alt i bydelen, og kunne dusje når som helst på treningssentrene her. Flerbruk er også noe vi har fått til her i byen, kantinen som er tilknyttet kontoret mitt er for eksempel også en restaurant på kvelden.”
Jørgen, 8 “By...liv? Ting som skjer i byen på en måte? Det er jo veldig gøy at det er mange gater hvor jeg og vennene mine kan møtes og leke. Noen ganger sykler vi bort til torget, men vi er mest her utenfor rekkehusene, det er nesten like gøy. Å, også liker jeg filmkveldene vi har i felleshuset vårt! I går så vi Løvenes konge*! Nå skal jeg bort og spille Space Invader* i nabogata med Erlend!”
Karl, 84 ”Med årene ser jeg verdien i det allment tilgjengelige bylivet. Noe så enkelt som at selv en skral gammel mann som meg kan gå til alt jeg trenger. At jeg har benker å hvile på ved hvert hjørne. At nabolaget hjelper meg med matlaging og vedlikehold, jeg kan hjelpe dem med barnepass. Og ikke minst, i bakgården sitter det alltid en jeg kan slå av en prat med.” med. ”
* : alle rettigheter til Løvenes Konge og Space Invader tilhører deres respektive eiere
takhage
PRIVAT
bakgĂĽrd
hjem
nabolagsgate forhage
holdeplass torg
hjørnepark delt gate
OFFENTLIG
VIDEREGÅENDE
MAT-
SKOLE
BUTIKK
COWORKING SVØMMEHALL
KANTINE
MATBUTIKK
SJOKOLADEUTSALG
COWORKING
ØVING
SJOKOLADEMUSEUM
NIDAR FABRIKK
BARNESKOLE
SAKRALT HUS
HANDEL
A
RESTAURANT
HANDEL
ATELIER STUDENTELDRE-
BARNEHAGE
HANDEL
BOLIG HANDEL
HJEM
A HANDEL
NAV
BARNEHAGE
KAFÉ
HANDEL
COWORKING DYRKEHALL
HANDEL HANDEL
HANDEL
KAFÉ
HANDEL
HANDEL
KANTINE
KANTINE KULTURSENTER
B
MATBUTIKK KAFÉ KINO
RESTAURANT
SY KK EL
MATBUTIKK
PA
KONTOR
RK ER IN G
BIBLIOTEK
MARKED SCENE
HELSESENTER COWORKING
BYDELSSTYRE
ØVINGSROM
B
M=1:3000
M=1:1000
BARNESKOLE
SAKRALT HUS
HANDEL
RESTAURANT
HANDEL
ATELIER STUDENTBARNEHAGE
ELDRE-
HANDEL
BOLIG HANDEL
HJEM
HANDEL
NAV
BARNEHAGE
KAFÉ
HANDEL
COWORKING DYRKEHALL
HANDEL HANDEL
HANDEL
M=1:1000 KAFÉ
COWORKING
SVØ
KANTINE
MATBUTIKK
SJOKOLADEUTSALG
COWORKING
ØVING
SJOKOLADEMUSEUM
NIDAR FABRIKK
BARNESKOLE
SAKRALT HUS
HANDEL
M=1:1000
Snitt A-A M=1:400
Snitt B-B M=1:400
FELLESLOKALE KJØKKEN
VASKERI
51 m² over 1 etg
106 m² over 3 etg
73 m² over 2 etg 119 m² over 3 etg 72 m² over 1 etg
69 m² over 1 etg
BOD
VERKSTED
SYKKELVERKSTED
BOD
55 m² over 1 etg
VERKSTED
78 m² over 2 etg
FLERBRUKSAREAL
KONTOR
VASKERI
137 m² over 3 etg
86 m² over 2 etg
FELLESKJØKKEN BOD
BOD
M=1:400
I dag har én person i gjennomsnitt 46 m² boareal. Vi ønsker å forminske privat areal, i bytte mot mer fellesareal. I fellesarealet får man plass til større program enn i en privat bolig. Arealene plasseres enten i en transformert enebolig eller i førsteetasjen på en bygård.
Bydelen vår defineres i dag av mange eneboliger. Vi ønsker å transformere de gjenværende eneboligene til å kunne huse flere boenheter. Man kan få inn kollektiver, parleiligheter eller dubletter. Arealet man mister, får man igjen i fellesarealer.
Bygården rommer flere program. I første etasje finnes det fellesfunksjoner, næring, og diverse offentlige program. Boenhetene er delt inn i bokser i forskjellige størrelser, og beboerne kan lett kjenne igjen sin egen boks fra gata. Boksene er forskjøvet og vridd i forhold til hverandre, slik at det dannes balkonger. Typologien slipper også lys inn mellom boksene, og de fleste leilighetene får lysinnslipp fra alle fire fasader. Leilighetene i første etasje får en privat hageflekk som grenser mot den felles bakgården. Langs hovedaksen og sentrale gater legges det opp til offentlige funksjoner gjennom ekstra høyde i første etasje. Alle bakgråder er møteplasser for beborne. Bygårdstypologien har korte fasader, portrom og utvendige trappeoppganger og innganger, som genererer liv i gata. På takene og i bakgården kan det dyrkes mat.
BYGÅRD
M=1:250 Areal per boenhet: 35 – 90 m² Totalt tomteareal: 3300 m² BYA: 37% BRA: 130% Næring: 660m² Antall boenheter: 145
Rekkehusene danner kvartalstrukturer, og er et boligtilbud til familier og personer som har behov for mer plass. Her kan man bo sentralt og kompakt, men samtidig ha mange av kvalitetene man har i eneboliger. En felles bakhage ligger delvis skjermet fra aktiviteten på gata. Hvert rekkehus har en privat forhage som danner overgangen mellom gata og hjemmet. Forhagene bidrar til at gata blir et mer levende byrom. Hvert rekkehus har også sin private bakhage, som grenser til felleshagen. Dette senker terskelen for å bruke fellesområdet. Typologien er fleksibel, boksstrukturen bidrar til at man enkelt kan bygge ut eller endre planløsning. Rekkehusene har lavere tetthet enn bygårdene, og plasseres lengre unna den sentrale aksen.
REKKEHUS M=1:250 Areal per rekkehus: 60 – 140 m² Totalt tomteareal: 2880 m² BYA: 46% BRA: 117% Bredde: 4 – 6,5 m Lengde: 9 – 13 m
For å skape et godt og attraktivt byliv bevarer vi viktige identitetsbærende bygg. Gjennom transformasjon av utvalgte eneboliger og større bygg har vi tatt vare på identiteten til bydelen. Innbyggerne vil få en sterkere tilhørighet til bydelen om stedets historie bevares. Bydelen skal være en foregangsaktør innen fremtidens behov for bærekraft og ressursbruk. Transformasjonen av Nidar-fabrikken er et eksempel på dette. Nidar har holdt til i området siden 1912, og er en viktig identitetsskaper for bydelen. Sjokoladeproduksjonen beholdes som i dag, men fabrikken åpnes opp for publikum ved hjelp av et nytt fabrikkutsalg, sjokolademuseum, offentlig tilgjengelig takhager, restaurant og en tilhørende park. Der Nidar i dag er avstengt med høye gjerder gjør vi fabrikken til en integrert del av et urbant byliv.
TRANSFORMASJON M=1:750 Bygg bevart: ca 40% Boliger transformert: 100% Fabrikkproduksjon bevart: 100% Kjøpesenter bevart: 0%