Urban Oase Maren Engvik Mari Einarsrud Malin Hansson Daniel Solbakken Hanna Kjosavik
Vår visjon: “I et bærekraftig lokalsamfunn tar individet del i fellesskapet” Det blir minst dobbel befolkning i Trondheim. Fortettingen skjer innad i Trondheim og byen øker ikke vesentlig mye i areal. Nødvendigheten for lokalsentre rundt om i Trondheim øker. Valentinlyst blir et lokalsentrum for de som bor i området. Sentrum som dette utarbeides rundt om i Trondheim og gir innbyggerne nærhet til viktige hverdagslige funksjoner. Slik blir ikke lenger privatbilen en nødvendighet i samfunnet.
Valentinlyst
- Et lokalsentrum som legger til rette for fellesskap På Valentinlyst finner man alle nødvendige funksjoner for beboerne, slik at det ikke skal være nødvendig å reise langt for å for eksempel handle, spise på restaurant, arbeide, dra til fastlegen osv. Et sosialt og åpent torg med tilhørende samfunnshus inviterer til fellesskap og deltakelse i samfunnet. Samfunnshusenes utforming varierer fra sentrum til sentrum og bidrar til å gi stedet identitet. Samfunnshuset på Valentinlyst skiller torget fra en kunstig park og en naturlig park og sammen med torget danner dette Valentinlyst lokalsentrum.
Et samfunn som ikke lenger er avhengig av privatbiler
Mindre forbruk,
et gjenbrukssamfunn
Natur og aktivitet inn i byen
Urban dyrking
Kunnskapsdeling, fokus på service, reperasjon, mat og dyrking
Kortere arbeidsdag,
gi mer tid til fellesskapet
Nødvendigheter tilbys lokalt
Ved å ivareta kunnskapsdeling beholdes håndtverkstradisjoner, og forbruket reduseres samtidig. Personer hjelper til med det de kan, bidrar til lavskala matproduksjon og har fellesskap på tvers av generasjoner. Illustrasjon av torget og samfunnshuset.
Flere mennesker i området øker behovet for boliger, arbeidsplasser og næring. I bærekraftsammenheng er mange av de tidligere byggene bevart eller transformert. Alle høyblokkene er bevart utenom en. Disse er knyttet sammen med nye bygg som danner en sentrumsbebyggelse med gater, boliger, arbeidsplasser og næring. Bebyggelsen er åpen for forandring over tid i form av funksjon, privat og offentlig.
Illustrasjon av hovedgata som leder inn mot torget.
Det gamle Valentinlystsenteret er transformert til en barne- og ungdomsskole, og det åpne rommet mellom skolen og samfunnshuset tilrettelegges som skolegård og bearbeidet park med tilknytning til naturstien og torget. Rommet knytter en bearbeidet park til en uberørt park som på vinteren kan brukes som akebakke slik den benyttes i dag.
Sammenhengende grøntarealer og natursti i lokalsenteretoppfordrer til aktivitet og fellesskap. Urban dyrking og grønne tak veier opp for utbygd areal på bakkeplan. Dette er relevant i privat boligsammenheng, men også for nye og eksisterende bygg for næring
Transport og fremkommelighet
Privatbilismen fjernes og det er mer tilretteagt for fremkommelighet. Det blir satt opp et effektivt kollektivtransportsystem mellom de forskjellige lokalsentrene i Trondheim og ut av byen. Det opprettes også et lokalt busstilbud i lokalsentrene som møter det større kollektivsystemet i Trondheim. Fremkommelighet for fotgjengeren og sykkelen står i fokus. Nødvendige veier for ambulanse, brannbil, by- og lokalbusser, varelevering og transport for uføre og eldre er ivaretatt.
Veier på Valentinlyst Vei for spesielle kjøretøy Bybuss Lokalbuss Natursti
Kjøpesenteret blir som nevnt transformert til lokalsentrumets barne- og ungdomsskole. Plassen mellom sentrumsbebyggelsen og skolen vil bli gjort om til en offentlig park. Denne blir mer utarbeidet, mens grøntområdet på andre siden av veien står mer naturlig slik vi ser det i dag. Den bearbeidede parken får aktivitetsområder i tilknytning til skolen, men disse er også offentlige. Den inneholder skatepark, grøntareal og henger seg på naturstien. Området knytter sammen torget, sentrumsbebyggelsen og den naturlige parken.
Transformert skole med tilhørende idrettsanlegg
Den naturlige parken beholdes i stor grad som i dag, og er ypperlig som blant annet akebakke på vinterstid.
Stimulerende omgivelser Vi har hatt fokus på å skape gode byrom det er godt å oppholde seg i og bevege seg i til fots. Vi har søkt etter å holde dimensjonene på en menneskelig skala, hvor det er luft mellom byggene og en opplever kontakt med naturelementer i form av bearbeidet og “naturlig” park og natursti. Det skal være attraktivt å bevege seg i friluft, og omgivelsene skal være stimulerende. Her er det ingen lange strekk med ren asfalt og blinde fasader. Byggene er utformet slik at de er interessante for offentligheten utenfor og med gode private uterom for de som bor der. Det er en hovedgate som binder sammen den nye sentrumsbevegelsen med original bebyggelse. Denne leder videre frem til et torg med et samfunnshus som knytter sentrumet sammen med en gangbro til parken på den andre siden av hovedveien. På torget er det satt av plass til en tilrettelagt trapp med rampe som leder til taket på byggene rundt torget og til broen fra samfunnshuset. Den har ulike høydenivåer hvor det er naturlig å sette seg sammen med en kopp kaffe i sola, eller som tilhører til julekonsert på torget.
Romstudier
Byggene har varierende høyder, og det er lagt opp til fellesområder med dyrkekasser og drivhus for urban dyrking på taket. I de nye bygårdene er byggene lagt opp med ulik takhøyde slik at taket i tredje etasje fungerer som hage for beboere i fjerde etasje, og likeledes oppover. Uterommene har et hierarki; offentlig, delvis privat og privat. Det er et nivå opp til uterommet inni bygårdene som skaper et skille fra de offentlige gatene.
BoligomrĂĽdet
Sentrumsbebyggelse
Torget
Samfunns
shus
Utarbeidet park
Skole
Idrettsbygg
Situasjonssnitt BB
Naturlig park
Sentrumsbebyggelse
Naturstien
Situasjonssnitt AA
Fortetting og lokalsentre Vi ser for oss en stor befolkningsøkning og eksisterende typologier må da tilpasses større antall mennesker. Plass må utnyttes bedre og unyttig areal må omdisponeres. Dette gjøres forskjellig på ulike områder. På alle områder fjernes parkeringsplasser og garasjer.
Lokalsenteret fungerer som en forutsetning av at det er tilrettelagt for fremkommelighet i omrĂĽdene rundt. Uten privatbilisme kan mange veier, parkeringsomrĂĽder og garasjer fjernes. Privatbilismens avtrykk erstattes med mer relevante funksjoner som gang- og sykkelveier, boliger og nĂŚring.
ENEBOLIG Vi ser som nevnt for oss en stor befolkningsøkning og eksisterende typologier må da tilpasses større antall mennesker. Plass må utnyttes bedre og unyttig areal må omdisponeres. Vi ser for oss et samfunn hvor privatbiler ikke lengre benyttes, og det dermed blir mindre areal som går til bilveier og garasjer.
Del en eksisterende bolig
Riv eksisterende og bygg nytt
Bygge på en eksisterende bolig
Bygge på en etasje
Bygg nytt inntil eksisterende bolig
I områder med eneboliger er kvaliteten i stor grad knyttet til rommet mellom boligene og hagestørrelsen. I disse områdene ser vi for oss en bedre boligutnyttelse hvor enkelte hus, men ikke alle, får lagt til en etasje i høyden eller et annet bygg byggd inntil. Det kan også være aktuelt å dele enkelte boliger i to, slik at de huser to familier i stedet for en. Av ny typologi i tilknytting til området tenker vi å plassere tomannsboliger og evt rekkehus, og sammen tar i bruk lik mengde areal som en typisk enebolig.
LAMELLER Ved å fjerne alle de nå unødvendige parkeringsplassene blir det store åpne rommet mellom lamellene ledig for fortetting. Ved å spille videre på linjene de eksisterende boligene etablerer får vi både brukt området effektivt, samt bidratt til gode solforhold til alle boliger. Ved å plassere enkelte boliger langs veien i nord får vi tydelig definerte rom, i tillegg til skjerming for trafikk.
FIREMANNSBOLIGER For å beholde kvalitetene i firemannsboligene har vi valgt å enten bygge på boligene horisontalt, eller bygge nye firemannsboliger imellom de eksisterende. Vi har valgt å holde boligene lave for å beholde sjarmen og den menneskelige skalaen. Dette gjør også at vi opprettholder gode solforhold. Alle boliger får en grøntflekk foran seg, en viktig kvalitet i en firemannsbolig. Veinettet er også lagt opp til å være så effektivt som mulig, samt for å avgrense boligtomtene.
RIVE OG BYGGE NYTT I noen områder er de eksisterende boligtypologiene så dårlig utført at de ikke er forsvarlige å beholde i et fortettingsprosjekt. Dette er tilfellet nord for lokalsentrumet i de brakkelignende boligene. Vårt forslag blir her å bytte ut typologien med en boligtype av større effektivitet. Vi har da valgt terrassehus. Dette er en nærliggende boligtypologi, noe som bidrar til å gi stedet mer helhet. Strukturen i bygget, i kombinasjon med retningen de er plassert i, gir glimrende solforhold.