2019: TETT SOM FAEN

TETT SOM FAEN

ark 5 Johanne Thorsen Mofoss Martin Vilhelmsson Tu v a E i d s t e n Cornelius Dolmseth N o r a Ty l d u m L u n ø e Lars Gustav Rogne

Kloden koker og klimakrisen er nå. Samtidig som vi opplever en befolkningsvekst, er også stadig flere ensomme. Framtidens byer må være bærekraftige, både for et bedre klima og grunnet sosiale aspekt. Trondheim er en by i vekst og vi tar høyde for at byen vokser ytteligere.

Byen må vokse uten å ta av mer matjord og utmark. Vi må fortette de eksisterende byendelssentrumene.

side 2

Vi har sett på ulike steder med fortettingspotensial i Trondheim og Valentinlyst blir et eksempel på dette.

Høyblokkene og kjøpesenteret på Valentinlyst kan ses på som selve symbolet på utkantsfortetting. I vårt prosjekt velger vi å ikke rive det eksisterende, men viser hvordan dette kan bli en del av et sikkelig bydelssentrum.

Kan man skape byer som bidrar til ü kutte utklipp og forbruk? Med gode byrom som katalysator for tilfeldige møter og sosialt samvÌr? Der man kjenner naboen sin, selv i sentrum?

Vi sier ja, og det blir TETT SOM FAEN!

side 3

LADE

LADE

GRILLSTAD

GRILLSTAD

MIDTBYEN

MIDTBYEN VALENTINELYST

VALENTINELYST JAKOBSLI

NYBORG

JAKOBSLI

NYBORG TEMPE

TEMPE NARDO

UGGLA

UGGLA

FLATÅSEN

FLATÅSEN

TILLER

Valentinlyst blir et av mange bydelssentrum i Trondheim HEIMDAL

side 4

NARDO

TILLER

Bydelssentrumene er orientert rundt et stort kollektivnettverk HEIMDAL

for ü klare dette er vi nødt til ü:

legge om transportvaner

bo mindre

dele mer

side 5

Plan Valentinlyst. Tilført bebyggelse er markert i mørkeblått. side 6

våre hovegrep:

TRANSPORT

MØTEPLASSER

NABOLAG

Vi fjerner bilen og legger kollektiv- og sykkeltransport i egne årer. Resten forblir utelukkende gågater.

Vi legger inn flere møteplasser, i form av kanalen, parken, torget og hovedgata med tilhørende kollektivstopp. Dette danner et tydelig gatehierarki.

Vi lager naboskap med gode fellesarealer, hvor man er avhengig av hverandre. Se fortettingsstrategier og nabolagstypologier.

side 7

FORTETTINGSSTRATEGIER

side 8

KARRÉ

REKKEHUS

Eksisterende boligblokker bygges inn i karréstrukturer. Karréene rammer inn et bakgårdsområde som deles mellom nabolaget. Karréene består av næring i første etasje, og boliger i resterende etasjer. Boligene har adkomst gjennom bakgårdsrommet, som består av svalganger oppover i etasjene. Deler av boligblokkene bygges om, og huser fellesrom som deles av nabolaget. Denne typologien finner du ytterligere utdypet helt til høyre på plansjen.

Alle boligblokkene ligger på nordsiden av bakgårdsrommet, for å maksimere solforholdene.

Øst for karréstrukturene fortettes ksisterende rekkehusområder. Dette gjøres ved å legge til ytterligere rekkehus, samt forlenge eksisterende bebyggelse. Typologien består av boliger over to plan. Hver enhet har inngang på gateplan, som alle henvender seg ut mot et felles grøntområde. Enhetene deler grøntområdene seg imellom, samt felleshusene som er innført mellom boligene.

Disse felleshusene kan ha ulike funksjoner, for eksempel festrom, verksted eller veksthus.

INFILLS

VEIT

Områder med eneboliger fortettes ved å bygge mellom eksisterende boliger. Denne typologien forsterker gateløpet, og muliggjør tunstrukturer som er med på å skape et nabofelleskap. Typologien legger til rette for flere ulike livssitasjoner. Strukturene består av boliger, og fellesfunksjonene de deler seg imellom.

Vest for karréstrukturene deles eiendommene inn i mindre enheter, der byggestrukturene vokser til over tid. På grunn av lavere byggehøyde, er veinettet mellom dem smalere. Typologien gir en glidende overgang mellom bykjernen, hvor tettheten er høyest, og omkringliggende bebyggelse med lavere tetthet. Strukturene strekker seg over to etasjer, og består i hovedsak av boliger, med mulighet for noe næring i første etasje.

side 9

KARRÉTYPOLOGI

Aksionometri av karrétypologi

side 10

Plan av karré, 1. etg

De store karréne i setrumskjernen består av en offentlig førsteetasje og tre boligetasjer. Som eksempel har vi tegnet boliger med mindre private rom og med en større andel fellesarealer.

Boenhetene er organisert rundt en svalgang og mange har både delt inngang og balkong. Den private delen av boligen er i gjenomsnitt 22kvm/person.

Inngangspartiet i første etasje er lagt i de eksisterende blokkene, og inneholder de nødvendige fellesfunksjonene som søppel, boder, sykkelstativer og post. Tanken er å samle flere av de uformelle

møteplassene i et nabolag, og å oppfordre til kommunikasjon mellom beboerne. Det er også lagt til trappehus i alle sider av kareen som strekker seg hele veien inn til bakgården.

Slik knytter trappa og inngangspartiet seg ikke bare til gateplan, men også bakgården og nabolaget.

Svalgangen rundt bakgårdsrommet gir et tak som forbinder alle inngangen og hovedinngangen med fellesfunksjonene.

Samtlige av boligetasjene knyttes sammenmed blokka, der man finner fellesområder bestående av eksempelvis storstue/

kjøkken, gjesterom, festlokale eller verksted knyttet til nabolaget og etasjen. Svalgangene gjør at alle beboere skal ha kort vei til fellesarealer uten å måtte gå opp og ned i etasjer.

Sjette etasje i bolig-blokken ligger i takhøyde for de tilførte bolig-kareene, og er derfor gjort til fellesetasje med utgang til en felles takhage. Takhagen er også med på å gjøre avstanden mellom de som bor høyere oppe i blokka og bakkeplan mindre. Kanskje kan fellesetasjen også huse en nabolagsbarnehage med en lekeplass med byutsikt.

Plan av karré, 2.-4. etg

side 11

Situasjonssnitt

side 12

veiter og lav bebyggelse

hovedgata

veiter og lav bebyggelse

karrĂŠ og nabolagsbakgĂĽrd

torget

kanalen

parken

hovedgata

kollektivstopp

karrĂŠ og nabolagsbakgĂĽrd

rekkehusnabolag

rekkehusnabolag

side 13

side 14

Isonometri side 15

Snitt gjennom kanalens forløp

side 16

side 17

Parken er fylt med snø og kulde, men blikkene som veksles mellom tykke vinterkåper og varme skjerf er fortsatt fylt med varme fordi byens mange møteplasser har gjort mannen i gata til en venn.

Om vinteren blir kanalen til et lite vinterparadis med skøytebaner og snøhauger å base i mellom julehandel og skiturer.

Øst for bykjernen ligger rekkehus med store fellesarealer og felleshus imellom. Gatelivet mellom husene er mer intimt i enn i bykjernen.

side 18

Torget er hovedpunktet i byen med cafeer og restauranter på bakkeplan. I midten ligger det en geysir av en fontene, som skaper liv og røre. Kanskje settes det opp markedsboder i helga, eller holdes konserter med barnekoret før jul.

Du går av trikken og rett ut i hovedgata, som bugner av bruktbutikker, reparasjonsverksteder og cafeer. Det yrer av folkeliv, og midt på åpner gata seg i torget.

side 19

side 20