Har du hilst pĂĽ din nye nabo?
Forside s. 1 Innholdsfortegnelse s. 2 Innledning s. 3 Intensjon s. 4 Strategi/metode s. 5 Analyse s. 6 Utprøving s. 7 Typologier s. 8
Utvikling av omrĂĽdet
s. 9
Fremtidsscenario
s. 10
Innledning
Trondheim kommune har i 2020 av bærekraftshensyn besluttet at det ikke skal bygges på dyrkajorda i byen og at markaområdene skal bevares for å ivareta naturen og dens kvaliteter. Det er også blitt besluttet i Bygningsrådet at det skal tillates tilbygg i områder rundt campus NTNU Gløshaugen for å jobbe proaktivt mot det økende presset i utleiemarkedet, når campus Dragvoll blir flyttet inn mot sentrumskjernen. Annen småhusbebyggelse i andre områder i byen får tilbud om den samme fortettingsstrategien gjennom at byen trenger boliger til den generelle befolkningsveksten byen står ovenfor. Fortettingen skjer gjennom at det meste av den eksisterende bebyggelsen og veistrukturen bevares, og bygges sammen til en lappekarrétypologi. De byggene som blir stående inne i denne karréen blir flyttet ut mot gatene eller omgjort til felleshus eller andre offentlige funksjoner som trenger et stort uteareal. Uterommet i midten blir et felles samlingspunkt for hele karréen og oppfordrer folk til å møtes for en uforpliktende prat under arbeidet med felleshagen eller ved et vakkert tre. Karréene bygges opp med utgangspunkt i et gatehierarki hvor de mest trafikkerte og støyende gatene får lukkede karréer rundt seg. De gatene innenfor det støyende området får gradvis åpnere karréer mot nodepunktet i området. Inn mot nodepuntet er karréene nesten oppløste og uterommene flyter over i hverandre. Områdene som fortettes får også såkalte «noder», hvor det legges opp til at man skal kunne danne et bydelssenter som skal fungere som et større samlingspunkt for nabolaget. Her vil det komme næringsfunksjoner som cafeer og butikker som nabolaget ikke har i dag, for å minske avstanden til viktige hverdagsfunksjoner, og dermed fjerne unødvendig bilbruk
Intensjon
Marka I vårt prosjekt har vi prøvd å jobbe med hvordan vi kan implementere gode kvaliteter til småhusnabolag samtidig som vi tar vare på eksiterende. Vi stilte oss derfor spørsmålene; “hva er kvalitet?”, “kvalitet for hvem?”. Vi kom etter hvert frem til at den typen kvaliteten vi har ønsket å fokusere på er økt livskvalitet for byens befolkning. Det ble dermed viktig å bevare Marka-områdene, da disse fungerer både som grønne lunger, tur- og treningsområder, rett og slett et sted for rekreasjon og avkobling.
Campusutvikling Gjennom historien har man sett at mangel på mat ofte har vært en destruktiv faktor, også for en by i utvikling på sikt vil matproduksjon være viktig, det er derfor viktig å ta dette ansvaret selv og ikke overlate det til alle andre i form av import til byen. Bevaring av de jordbruksområdene vi har nå, blir derfor viktig i fremtiden. Bevaring av dyrket jord og markaområder blir de to punktene for våre ytre rammebetingelser.
Vi har også valgt å implementere et dagsaktuelt tema, Campusutviklingen. Grunnen til at vi har valgt dette er fordi vi ser for oss at dette kommer til å sette sitt avtrykk på hvordan byen utvikler seg de neste årene. Når man snakker om så store prosjekter vil man oppdage at det oppstår ringvirkninger i mange ledd. Det at flere tusen studenter skal flyttes fra Dragvoll og ned på Campus Gløshaugen medfører ikke bare ekstra press på lesesalplasser, og gjør det vanskeligere å få rom-kabalen til å gå opp. Det medfører også
større press i utleiemarkedet siden alle disse studentene skal ha et sted å bo, de skal kjøpe mat, de skal på café, på kino, shoppe, etc. Presset på alle de ulike funksjonene vil øke i området. Dermed bygges det flere butikker, caféer, frisører, barnehager, kiosker etc. for å tilfredsstille behovene. Disse punktene samlet er det vi har tatt utgangspunkt i som rammer og forutsetninger for denne oppgaven.
Strategi / Metode Utfordringer med fortetting
Kvaliteter ved fortetting
1. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned og man mister kvaliteter i nærområdet.
1.
2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger på eksisterende veier og nærområder. 3. Fortetting kan gi reduserte bokvaliteter, som tap av utsikt, mer innsyn, dårligere solforhold og støy. Samt mindre felles eller privat uteareal. 4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk. Kilde: regjeringen.no
Mindre transport
2. Fortetting kan gi forholdsvis mindre energi til bygningsoppvarming. 3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder. 4. Fortetting betyr mindre ressursbruk per tettsted. 5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter, som mer liv i gatene og større kulturtilbud i sentrumsområder. 6. Fortetting kan gi et alternativt botilbud, gjennom mix av boligformer i et og samme område. 7. Fortetting kan gi bedre servicetilbud i nærområdet. Kilde: regjeringen.no
Vi har prøvd å være bevisst på de kvalitetene stedet taper etter fortetting, og dermed minimere disse. Parallelt har vi prøvd å fokusere på de positive aspektene ved fortetting, slik at man totalsett sitter igjen med en totalpakke som gir økt livskvalitet til de berørte parter og alle andre involverte. Utformingen av gatestrukturene har blitt en viktig del, der vi har prøvd å jobbe både med størrelse på veier og deres materialitet for å indikere ønsket fart i ulike områder. Bruken av brostein nærme nodene for å ha minst mulig fart rundt slike punkter er et slikt grep vi har tatt. I tillegg har vi valgt å gjøre fortauene bredere og bilveiene noe mindre slik at motorisert trafikk blir dempet, mens fotgjengerene får et mer behagelig gaterom. Vi prøver med andre ord å legge til rette for ferdsel der man bruker bilen i mindre og mindre grad. I første omgang vil droner få en mer og mer betydelig rolle for transport av varer og tjenester, mens vi ser for oss at dette vil utvikles på sikt til flyvende biler og flyvende “celler” som frakter folk i høy hastighet dit man vil. Når man inntreffer et slikt scenario vil veinettet opphøre helt og jordoverflaten gror litt igjen til fine skogsområder som oppleves som trygge der barn kan leke trygt rundt.
Analyse av småhusfortetting med utgangspunkt i Rosenborg
Vår analyse startet med et dypdykk inn i matrikkelen for Trondheim kommune for å finne ut hvilke områder vi kunne jobbe med og i hvilken grad de kunne utnyttes bedre. Vi så derfor på muligheten for å kunne plassere nye tilbygg i mellom den eksisterende bebyggelsen og hvor stor økning i utnyttelsesgrad av området dette potensielt kunne få. I tillegg til dette, så vi på hvor mange flere boliger vi kunne få plass til, med bakgrunn i arealet til dagens boliger og arealet i mellom dem. Vi undersøkte tre områder med ulik eierstruktur; privat, felles og offentlig bakhage.
Området i dag
Området i fremtiden
KARTLEGGING AV ROSENBORG MED TANKE PÅ TRE ULIKE BOFORMER.
Kartlegging av privat karré ved Rosenborg skole egen hage
Bokvaliteter: Godt fellesskap Eget felleshus som brukes mye (hos de med felles hage) Som å bo i utkanten, men man er midt i byen. På hils med naboen Gode utearealer for barn Nærhet til sentrum og alle funksjoner man trenger i hverdagen.
Antall boliger Boliger per dekar brutto tomt Tomteareal Bebygd areal (BYA) Tomteutnyttelsesgrad Bruksareal per bolig Privat parkering
Utfordringer: Dårlig lydisolerte hus Små boliger (de med felles hage) Ønsker flere urbane tilbud for voksne, bar, cafe, et møtested for de voksne i området. Mangler lekeplasser for barn i området Lite fellesskap bortsett fra i eget hus (De med felleshage mener det motsatte) Savner felles møteplasser i nærområdet Dårlig busstilbud De fleste har egen bil (De med egen parsell) Lite naboforhold (De med felles hage mener det motsatte)
Før 30 stk 3,42 stk 8773 m2 1813 m2 20,66 % 120 m2 34 biler
Etter 45 stk 5,13 stk 8773 m2 2720 m2 31 % 120 m2 0
Kartlegging av semioffentlig karré ved Rosenborg skole delvis felles hage Antall boliger Boliger per dekar brutto tomt Tomteareal Bebygd areal (BYA) Tomteutnyttelsesgrad Bruksareal per bolig Privat parkering
Før 38 3,62 stk 10489 m2 1978 m2 18,86 % 150 m2 25 biler
Etter 56 5,34 stk 10489 m2 2908 m2 27,72 % 150 m2 0
Kartlegging av offentlig karré ved Rosenborg skole med felles hage Antall boliger Boliger per dekar brutto tomt Tomteareal Bebygd areal (BYA) Tomteutnyttelsesgrad Bruksareal per bolig Privat parkering
Før 36 stk 3,29 stk 10925 m2 1630 m2 14,92 % ca 75 m2 18 biler
Etter 51 stk 4,67 stk 10925 m2 2298 m2 21,03 % ca 75 m2 0
Utprøving
Typologier Vi har jobbet med å implementere to nye typologier, disse har vi kalt for “Lappe-karrér” og “Noder”. Lappe-karréne kommer i tre ulike
varianter; offentlig, semi-offentlig og privat. De er sammensatt i et system som gjør at du får en slags hierarkisk oppbygning av byen.
Lappe-karréer
Noder
Offentlig
Denne varianten er en oppløst karré, der dens bakhage er en møteplass tilgjengelig for allmennheten. Den er utformet med mye grønne arealer og kan inneholde funksjoner volleyballbane, parker osv.
Semi-offentlig
Den semi-offentlige varianten har også det offentlige arealet, men i tillegg har hver boenhet sin lille private bakhage. Det offentlige arealet kan på lik linje som den forrige varianten by på funksjoner som barnehage osv.
Privat
Den private varianten har et helt lukket innerom og og inneholder private hageparseller per boenhet.
I de nye boligene er det tiltenkt et flat tak som har mulighet til å bygges oppå i fremtiden. I mellomtiden kan den brukes til blant annet urban dyrking og landingssone for droner. Ettersom man bygger så tett mellom
husene og gatene er trukket tilbake mot husveggen, vil disse boligene få en helt annen privathet enn tidligere. Dermed etablerte vi et grønt felt foran som fungerer som en overgangssone.
Nodene er samlingspunkt i nabolaget som inneholder større offentlige funksjoner. Her finner man matbutikker, restauranter, kontorlokaler og andre butikker med mer. Nodene er større enn tilstøtende bebyggelse så den skiller seg noe ut. Noden sine funksjoner vil variere, avhengig av området de er plassert i og hva lokalsamfunnet i det området har behov for.
Gateutsnitt
Tverrsnitt hovedakse
Tverrsnitt gĂĽgate
Utvikling av området
Vi har tatt for oss et område vest for Valentinlyst der fritt-stående småhus er dominerende. Her finner vi alt fra eneboliger til 2- og 4-mannsboliger. Karakterisende for disse er at de har en takhøyde på ca.12 meter, private bakhager og mye ubenyttet tomtarealer mellom husene. Ut ifra forutsetninger vi har lagt til grunn ser vi at dette området har et stort potensiale til å forbedres gjennom fortettingsstrategien vår for å gi området en sterkere identitet og høyere bokvalitet. Vi tok utgangspunktet i støykartet og definerte de mest trafikkerte veiene som ”hovedveier” i området. Mellom disse har vi sekundære veier som er omstruktuert til ”hovedakser” og ”gågater”. Baktanken er at bilister kan fortsette å kjøre og bruke hovedveier slik idag for å forflytte seg. Men når de beveger seg inn i nabolaget, skjer det en gradvis fartsreduksjon. Langs hovedakser må de senke farten ettersom de beveger seg inn i et boligstrøk med mange folk som ferdes langs fortauet. Det er også opplagt mulighet for bilister å kjøre inn i gågatene, men primært tjener disse fotgjengere. Dette gaterommet gjenkjenner vi igjen på Bakkelandet og andre områder i byen. Materialitet i bakken endrer seg også i disse sekundære veier og gater, som indikerer at dette er en sone for fotgjengere. Tanken bak dette vei-hierarkiet handler om å utvikle en by som minimaliserer kjøretøy på bakkeplan, slik at alle kan bruke og føle seg trygt i gatene. Langs hovedveiene har vi tilført lukkete, private karrér ved å bygge nye leiligheter mellom eksisterende boliger, slik at deres bakhager er avskjermet fra den støyete veien. Når vi nærmer oss kjernen i boligstrøket, finner vi semi-offentlige karréer. Deres offentlighet er et resultat av mindre biltrafikk og tryggere omliggende gatestruktur. Rundt samlingspunktet finner vi karrér med offentlige funksjoner.
Fremtidsscenario Vi har lagt opp til en langsiktig fremtid der transport er flyttet fra bakken og opp i lufta. Hvor droner av ulik størrelse tar over for lastebilene. Nodene og våre innfilbygg har flate tak for at man i fremtiden kan parkere her med droner eller sine personlige transportceller. Nodene kan på sikt bli høyere og fungere som ledelinjer, når all trafikk
I dag
blir luftbasert. Ved hjelp av disse kan folk utenbys fra navigere seg rundt i byen, når man velger å ikke bruke GPS. Bakken blir i fremtiden fri for trafikk og barn kan leke fritt. Bilveiene opphører og man får et vakkert nett av natur mellom fremtidens karrébebyggelse. Det er derfor
2020
våre gater er bygd opp i stor grad med tanke på mer folkeliv og mindre biltrafikk. Bilveiene er smalere enn dagens veier og laget med andre materialer slik at hastigheten og tilgjengeligheten blir lavere. Samtidig er mer areal tilrettelagt for gående, både for trafikkformål og for opphold i det offentlige rom.
2050
Fremtidsscenario