Arkitektur 5 - 2018 I. Osvoll, K. K. Breidablik, M. Hamarsland, G. Faanes, B. Eriksen

IKKE PÃ… KORNET! IDUNN OSVOLL

KAJA KAHRS BREIDABLIK

MARTIN HAMARSLAND

GRETE FAANES

BENJAMIN ERIKSEN

Tunga ligger ca 4 km øst for Trondheim sentrum. Kollektivtilbudet til området er dårlig og avstand fra de sentrumsnære funksjoner oppleves som stor. Området er sterkt tilrettelagt for biltransport og privatbilisme. E6 skjærer gjennom området og skaper en barriere mellom to boligfelt. Her ligger Tunga som en øy av industri, produksjon og kontorbygg.

Tunga lider av mangel på et helhetlig grep som binder sammen funksjoner og ulike områder.

Diagrammene til venstre sammenligner arealbruken i henholdsvis Midtbyen og Tunga.Arealbruken på tunga viser til lav utnyttelse og udefinerte gateløp og plasser. Kjøreareal og parkering opptar større areal enn selve bygningsmassen. Dette gir et godt utgangspunkt for fortetting og videre utvikling.

Dette illustrerer også noe fundamentalt med vår oppgave: hvorfor bygge ut nye landarealer når vi har god plass til å fortette i det allerede bebygde areal?

1. Gater og parkeringsplasser

2. Bebygd areal

T U N G A I D A G

S T R A T E G I

I Trondheim eksisterer det et stort sammenhengende belte med mye industri og næring som omkranser byen.Områdene karakteriseres av ensidig og begrenset bruk, store asfaltflater og lagerpreget arkitektur.

Disse områdene har allerede mange arbeidsplasser men også et stort potensial og plass til videre utvikling av både arbeidsplasser og boliger.

Kort vei mellom bolig og arbeidsplass er et mål, men en del persontransport må påregnes.

Ny bybane som forbinder sentrum og de ulike utviklingsområdene etableres og vil fungere som en katalysator for en utvikling og fortetting rundt holdeplassene. Bybanen er koblet til lokaltogene fra sør til nord.

F O R B Y V E K S T

Vi ser fremdeles for oss Midtbyen som Trondheims kultursentrum.

Knutepunktene langs bybanen øker i tetthet og innhold og får ulik identitet som avgjøres av stedets muligheter. Tunga blir en bydel med fokus på bevaring av matjord, matproduksjon og foredling.

Trondheim sentrum vil tilby byen noe Tunga ikke har og Tunga tilbyr byen noe sentrum ikke har. Dette gir de ulike stedene særegen identitet, gjensidig avhengighet og Trondheim by et større mangfold.

Byutviklingen må verne om matjorda Byutviklingen i Trondheim har i en årrekke foregått ved å legge bebyggelse på store flater med dyrkbar og verdifull matjord. Dette har ført til en stor spredning av byen, og mangelen på god matjord øker. Dette er ikke bærekraftig i en verden med begrensede ressurser. Norge bør derfor verne om dyrka mark og egen produksjon av mat.

I dag kun 3% av det norske landarealet er dyrka mark. Til sammenligning, er 66% av det danske landarealet dyrka mark. En stor andel av landets beste matjord finnes rundt de største byene der det er et stort press på å omdisponere matjorda til infrastruktur, næringsbygg og bolig. Et nyere eksempel på dette er Trondheim kommunes plan for Brøset som klimanøytral bydel. Utbyggingen skulle foregå på Brøset-jordet like ved Tunga.

Det er en motsetning å bygge en klimnøytral

bydel på noe som regnes som en ikkefornybar resssurs.

I følge FNs estimat, vil det være omtrentlig 9.8 milliarder mennesker på jorda innen 2050, noe som medfører at verdens må produsere 60% mer mat enn i dag (2018). I tillegg mister verden årlig et jordbruksareal på størrelse med Norges (3% av landareal), på grunn av ørkenspredning. Med dette til grunne, er det provoserende av vi fortsetter å bygge ut matjord.

Vårt svar på byutviklingen er derfor å verne matjorden. I vårt valgte område, Tunga, legges all ny bebyggelse i områder som allerede er bygd ut, og der infrastrukturen finnes fra før. Dette vil gi en tettere by, hvor de viktige ressursene blir ivaretatt, og utbyggingen skjer i tråd med fremtidens krav og behov.

B E V A R I N G A V M A T J O R D

S T R A T E G I F O R T U N G A

H O V E D G R E P

Forbinde boligområder Bromstadvegen (den rød aksen) skal binde boligområdene på hver sin side av Tunga samme via kollektivknutepunktet. Kollektivknutepunktet utvikles med sentrumsbebyggelse og servicefunskjoner som legetjenester, bibliotek, noen butikker mm. Skoler, idrettt og kultur samles også langs denne aksen.

Forbinde dyrket mark og matproduksjon Tidligere E6 ( den blå aksen) kaller vi produksjonsaksen og den skal binde dyrka mark sammen med bedriftene som foredler og produserer mat. Varetransport skal foregå langs denne aksen slik at sentrumsområdet og boligområdene blir avlastet.

5

O V E R O R D N E T

4

3 1 2

P L A N

M 1: 6 000

SNITT AA 1: 4 000

Kollektivtransport Gang-og sykkelvei

Eksisterende Ny bebyggelse

Grøntdrag

K O N S E P T U E L L E K A R T

Bolig Offentlig Produksjon Bil

Revet Bevart

Bolig / Næring Næring

U T F O R M I N G

Produksjons-og transportaksen gis en bymessig karakter.

Tidligere E6, omkjøringsveien, legges under bakken i knutepunktet Tunga, slik at veien gjennom Tunga over bakken kan være en gate med lavere fart og bymessig karakter.

Her legges stopp for bybanen nærmest sykkel og fotgjengerfelt.

Lokaltrafikk legges sentrert i veien, lengst unna gående.

Henvendt mot veien ligger næringsarealer, mens boliger plasseres tilbaketrukket i parallegater.

SNITT BB 1:100

A V V E I E N E

Bromstadveien utformes som en boulevard.

Bromstadveien forbinder boligområdene via knutepunktet Tunga.

Her legges sekundær kollektivtransport og plass for lokaltrafikk.

Et grønt belte mellom kjøreretningene gir gode muligheter for forflytning, aktivitet og opphold i et grønt miljø. Sykkelfelt og fortau legges nærmest bebyggelsen. Aktive førsteetasjer legges i den mest sentrale delen av Bromstadveien, lenger ut ligger også boliger langs denne traseen.

SNITT CC 1:100

1.

I L L U S T R A S J O N D Y R K E T M A R K

2.

I L L U S T R A S J O N I N D U S T R I

3.

I L L U S T R A S J O N B Y G Ã… R D

4.

I L L U S T R A S J O N B Y G Ã… R D

5.

I L L U S T R A S J O N S K O L E O G K U L T U R

T Y P O L O G I

I nærheten av bybanestoppene vil det være behov og grunnlag for en stor fortetting i de eksisterende boligstrøkene.

oppheve eiendomsgrena

fortettingsgrunnlag

/ F O R T E T T I N G

Vi foreslår at nærliggende naboer går sammen om å lage små borettslag (tunlag) hvor de felles eier tomtene.

Vi ønsker å bevare alle eneboliger, og blant den eksisterende villabebyggelsen lete etter potensielle steder for opprettelse av tun.

Plassen som oppstår mellom husene blir naboenes felles gårdsrom/ hage. Her må det ikke bygges. bevare, ikke rive

tunet er hellig

seksjonere

Ettersom det i mange tun etableres fellesrom som for eks. leserom, vaskerom, selskapsrom, redskapsbod, vil noen av de eksisterende eneboligene kunne seksjoneres i mindre enheter.

Fortettingen skal bidra til å definere tunet.

fortette

Fortettingen definere viktige gater

definere gata

dugnad

Ulike boligtypologier

Vedlikehold av fellesarealene skjer på dugnad. Her styrkes tunets sosiale fellesskap, både ved hardt arbeid og under konsumering av vafler og kaffi.

Beboerne oppfordres til å delta, men i god, norsk dugnadsånd er det helt frivillig tvang.

Fortettingen rundt den eksisterende bebyggelsen vil være en miks av eneboliger, rekkehus og diverse infill-prosjekter. Dette vil skape et mangfold av boliger som gjør at de fleste vil finne seg en passende bolig.

En husholdning eier ofte mange ting som blir brukt veldig sjeldent. Tunboformen skal bidra til at slike eiendeler kan deles av flere. Dette får ned forbruket og er økonomisk gunstig. deling

For å øke bevisstheten rundt matproduksjon ytterligere bør alle tun ha en egen grønnsakhage. Her kan beboerne få ti-meters-reist mat og i tillegg kan dette være nok et sosialt styrkende prosjekt. lokal dyrking

fellesskap

En av de viktigste intensjonene med tunet er å øke det sosiale felleskapet. Forhåpentligvis vil alle som bor her føle en tilhørighet til bostedet og nabolaget sitt.

T Y P O L O G I / F O R T E T T I N G

T Y P O L O G I / F O R T E T T I N G

Gevist av fortetting Boligfeltet vil transformeres fra en spredt bebyggelse uten definerte gateløp, til en tett tunbebyggelse som definerer det offentlige rom etter faste prinsipper. Dette vil gi mulighet for at ca 1600 flere personer vil kunne bo på det samme området. Tar man med leilighetene rundt bybanestoppet bor det nå ca 3000 mennesker i modelutsnittet. En økning på hele 7,5 ganger, helt uten å røre matjorden eller bygge ned grøntstrukturer. Dette gir potensiale for et levende bydelsenter med liv i gatene.

SNITT AV TUNET 1: 250

T Y P O L O G I / F O R T E T T I N G

PLAN AV TUNET 1: 500

Bevaring av eksisterende bebyggelse

T R A N S F O R M A S J O N

Under vårt arbeid med Tunga har vi valgt å bevare mye av eksisterende bygningsmasse ut fra et bærekraftperspektiv. Det ligger betydelige verdier ressursmessig i at de allerede er bygget: eksisterende infrastruktur, kjellere, fundamenter, bæresystemer, VA-anlegg mm, og i mange tilfeller, en grunnleggende konstruksjon med lang levetid og endringsdyktighet.

Mange av byggene på tunga er lagerbygg, altså store åpne haller, med store takspenn og derav en fri plan. Med enkle grep kan man i disse byggene tilføre nye installasjoner for ny bruk. På grunn av de store volumene mener vi den egner seg spesielt godt til produksjonslokaler.

I tillegg til argumentet om bærekraft er vi av den oppfatning at en by blir best om den får utvikle seg over tid. En kombinasjon av ulik bygningstypologi og arkitektoniske uttrykk, en sammensetning av nytt og gammelt er noe av det som gjør byen dynamisk og gir den identitet.

Interessante formmessige sammensetninger oppstår når nytt møter gammelt

T R A N S F O R M A S J O N

Bruk: Kontor og lager Framtidig bruk: Skole Bebygd areal: 1 100 m2 Etasjer: 1-2 Gjenbruksverdi: God takhøyde, store spenn gir en fri plan med god fleksibilitet.

Bruk: Lager Framtidig bruk: Gymsal, skole Bebygd areal: 1 100 m2 Etasjer: 1-2 Gjenbruksverdi: God takhøyde, fleksibel (fri )plan, store spenn.

Bruk: Lager og Kontor Framtidig bruk: Kulturhus Bebygd areal: 3425 m2 Etasjer: 1 Gjenbruksverdi: Arkitektonisk flott betongkonstruksjon. God takhøyde, store spenn, fri plan.

T R A N S F O R M A S J O N

Bruk: Tine Meieri Framtidig bruk: Uendret Bebygd areal: 15 000 m2 Etasjer: 1-4 Gjenbruksverdi: Virksomhet og arbeidsplasser tilknyttet vår visjon for område

Bruk: Lager Framtidig bruk: Drivhus Bebygd areal: 1 820 m2 Etasjer: 1 Gjenbruksverdi: Solid stålskjelett som med enkle grep kan transformeres

Bruk: Bilforhander Framtidig bruk: Dyrking, hydroponi Bebygd areal: 6 200m2 Etasjer: 1-6 Gjenbruksverdi: Store spenn, fritt gulvareal, god takhøyde

Bruk: Kontorlokaler Framtidig bruk: Uendret Bebygd areal: 820 m2 Etasjer: 2 Gjenbruksverdi: Fungerende struktur for mange arbeidsplasser

Bruk: Bilforhander Framtidig bruk: Dyrking og kulinarisk verksted/spisested Bebygd areal: 2 000m2 Etasjer: 1-2 Gjenbruksverdi: Store spenn, fritt gulvareal, god takhøyde

Bruk: NTNU matteknologi Framtidig bruk: Uendret Bebygd areal: Etasjer: 1-2 Gjenbruksverdi: Virksomhet og arbeidsplasser tilknyttet vår visjon for området

Bruk: Lager Framtidig bruk: Dyrking, hydroponi Bebygd areal: 3 340m2 Etasjer: 1-2 Gjenbruksverdi: Store spenn, fritt gulvareal, god takhøyde

Bruk: Felleskjøpet butikk, kontorer Framtidig bruk: Uendret Bebygd areal: 4 800 m2 Etasjer: 1-2 Gjenbruksverdi: Virksomhet og arbeidsplasser tilknyttet vår visjon for området

Bruk: Møbelforretning med lager Framtidig bruk: Dyrking, hydroponi Bebygd areal: 5 800 m2 Etasjer: 3 Gjenbruksverdi: Store spenn, fleksibel plan, god takhøyde

Bruk: NTNU helse og sosial Framtidig bruk: Blandet formål (næring, kontorer og bolig) Bebygd areal: 2 280 m2 Etasjer: 2-5 Gjenbruksverdi: Høy materialkvalitet og fungerende struktur

Bruk: Kontorer og lager Framtidig bruk: Bryggeri Bebygd areal: 1 830 m2 Etasjer: 2 Gjenbruksverdi: Fritt gulvareal, god takhøyde

Bruk: Kontorlokaler Framtidig bruk: Kontorlokaler og næring Bebygd areal: 4 400 m2 Etasjer: 3 Gjenbruksverdi: Ny konstuksjon, fungerende struktur og arbeidsplasser

Bruk: Kontorlokaler Framtidig bruk: Uendret Bebygd areal: 680 m2 Etasjer: 5 Gjenbruksverdi: Høy materialkvalitet, fungerende struktur og arbeidsplasser

Bruk: Konditori Framtidig bruk: Uendret Bebygd areal: 2 630 m2 Etasjer: 1 Gjenbruksverdi: Virksomhet tilknyttet vår visjon for området

Bruk: Kontorer og lager Framtidig bruk: Mølle Bebygd areal: 3 530m2 Etasjer: 2 Gjenbruksverdi: Fleksibel plan, god takhøyde

T R A N S F O R M A S J O N