MENS MAN GÅR
FATIN RADI, EINAR NØRSTEGÅRD, SANNE STORESUND HANSSON TORA ESKILD OG INGRID MARIE SONDOV
Innhold Blanke ark
Plansjen
sessen
Pro-
(nesten) BLANKE ARK
Hva har vi med i bagasjen? Prosjektnavnet fra første fase var “Trøykfri”. Her var scenarioet at det la seg et tykt lag med røyk over Trondheim. Byen måtte bygges på nytt i høyden og krisen gjorde at folk måtte leve tettere.
privat ble visket ut og folk ble avhengige av hverandre. Alle overganger i prosjektet ble viktige. De måtte romme mer enn bare å være en transportårer.
Funksjoner ble blandet på kryss og tvers i de nye høybyene som reiste seg rundt de eksisterende punkthusene på Valentinlyst. Grensene mellom offentlig og
Vi ville vise at høyhus ikke trenger å være identitetsløse, monotone og begrense folks sosiale liv.
Dette tok vi med oss videre: - Fortsatte å jobbe med Valentinlyst - Høyhusideen var lenge med, men vi kom fram til at kjerneverdiene i prosjektet ikke trengte å være manifestert i bygg førti meter over bakken. - Befolkningsvekst - Effektiv bruk av areal - Gåopplevelsen. Vei er ikke bare vei! - En sosial by
En dag på Valentinlyst Utforskning blir ofte det samme. Gå rundt. Se på ting. Men hva ser man egentlig? Er det nok å bare se? Hva med å føle, kjenne og leke? Når vi var godt nok kjent med Valentinlyst fra oven, var det på tide å bli kjent på bakkenivå. Virkelig
kjent. Dette krevde en stoppeklokke, lapper med ulike utfordringer og en vilje til å bli flau. Dagen gikk ut på å gjøre det de magiske lappene ba oss: snakke med folk i området, lete etter nærmeste benk, barnehage og lekeplass, ta en
kort dans, legge oss ned på bakken og lukke øynene i ett minutt.
En naturlig del av oppstarten var å reflektere rundt byplanlegging. Hvor skulle vi legge oss på skalaen mellom Jane Jacobs og eneveldige franske barokkonger? Hvordan skulle vi finne folks behov på Valentinlyst, dele området inn i kategorier, planlegge menneskers aktivitetsmønster akkurat nok fleksibelt og framtidsretta, men samtidig akkurat nok konkret? Vi forsøkte å velge en retning. Det er mye vi liker ved Valentinlyst, og vi ville gå inn for å ikke rive noe og heller ta utgangspunkt i eksisterende bebyggelse. Do no harm.
Plansjen
VALENTINLYST NÅ:
Bilen tar stor plass: Valentinlyst er laget for bilen og rask ferdsel. Veier, Parkeringsplasser og garasjer tar mye plass.
Fin utsikt:
Det er et vakkert skue utover byen og fjorden fra Valentinlyst, spesielt oppe fra haugen der NTNU Marin ligger.
Store avstander:
Det er langt mellom byggene på Valentinlyst. Lange veistrekker, punktblokker og eneboliger skaper en langstakt bydel lite tilrettelagt for ferdes til fots.
Mye grønt:
Det er store områder som er ubebygd. Her er det mye park, plen og trær, men også områder som i stor grad bare er mellomrom uten funskjoner
Rolig område:
Valentinlyst er et sted hvor det ikke skjer så veldig mye - både på godt og vondt. Området føles som en sovende by.
VALENTINLYST ETTER:
Tilføringen av en grønn åre:
En grønn åre strekker seg fra sentrum og opp til Valentinlyst. Langs denne åren skjer det mye spennende. Det finnes mange variasjoner i spekteret mellom privat og offentlig og det er spesielt tilrettelagt for myke trafikanter. Biler kan krysse, men ikke kjøre langs åren.
Unngå riving:
Dagens utbygging er i dag i stor grad basert på riv og kast. Vi velger heller å bevare, og å tilføre ny bebyggelse for å forbedre de eksisterende situasjonene
Utvidet kollektivtilbud:
Selv om bilen har fått en mindre viktig rolle på Valentinlyst er det ikke noe vanskeligere å komme seg rundt. En ny trikk kobler Valentinlyst opp med resten av Trondheim.
Ulik fortetting:
Mange forskjellige former for fortetting sparer Trondheim for utbygging av dyrket mark. Det tilfører mange nye innbyggere og forbedrer de store avstandene og dødplassen. Dette gir også mulighet forme liv og flere tilbud i sentrum.
Skape et sentrum:
Med flere folk er det også behov for flere funksjoner. Ved å skape et tydelig definert sentrum med klar identitet vil folk kunne bruke Valentinlyst enten de bor der eller ikke.
Trikkestopp
D
Senter Amfi
Utsiktcafé Bibliotek
Næring
D
Kontor / Bolig
Barnehage
SNITT D-D
Trikkelinjene: Kart over ny trikkeinje. De gamle trikkelinjene som gikk i Trondheim er gjenĂĽpnet, utvidet og det er lagt til nye. Bedre kollektivtrafikk gir bedre forhold for myke trafikanter og mindre behov for bil.
Trondheim knyttes sammen gjennom en ny ferdselsrute. Den grønne åren strekker seg fra Midtbyen og opp til Valentinlyst og danner en sluttet ring. Langs denne ruta er det lett å være myk trafikant. ... Det er lett fordi de myke trafikantene kommer i første rekke. Et eksempel på dette er der den grønne åren krysser Kong Øysteins veg, like ved Valentinlystsenteret. Ved å legge brostein som dekke og lage en midtrabatt på den eksisterende veien, må bilenes hastighet ned og kryssing kan skje hvor som helst. Veien er lagt i allé for å skjerme omgivelsene. ...Det er lett fordi bevegelsen langs den grønne åren byr på opplevelser og variasjon. Avstandene i Trondheim kan føles lange, men god utforming av strekningene korter ned den opplevde distansen. Trikken som går i den grønne åren bidrar til at man lettere velger beina enn bilen. Vi vil at Trondheim skal bruke beina. Jeg vet ikke hvor denne veien fører Jeg vet ikke når den sier stopp Jeg tror bare at jeg prøver Og ser hva som dukker opp
OFFENTLIG HALV PRIVAT PRIVAT
Det er en ny giv langs den grønne üren. Folk har lyst til ü bo her fordi er sentralt, rolig og sosialt. Fortetting av ulike typologier skaper rom med ulik grad av offentlighet. NÌrmest üren legger fortettingen til rette for den mest utadvendte bruken, mens de mer tilbaketrukne tunene er halvprivate eller private.
Utsiktscafé
Vi merket oss godt den fine utsikten oppe ved NTNU Marin utover Trondheim og fjorden, og tenkte det kunne være et yndet sted for en utsiktscafé eller restaurant, kanskje som et tilbud til kantine i sammenheng med campus. Ved å reise bygget opp på søyler flyger konstruksjonen over det kuperte terrenget og med et stort kurvet vindu nedover mot parken får man panoramautsikt over området
Bibliotek
Sammen med utsiktscafén er biblioteket med på å definere parkrommet mellom seg. Bygget er lagt slik i terrenget at bakken flyter direkte opp over taket og denne flaten blir til et offentlig tilgjengelig grønt tak, som kan brukes til urban dyrkning og kan bli en fin plattform for læring og undervisning. På andre siden vender biblioteket ut mot hovedveien, og bidrar på denne måten til et mer aktivt sentrum.
Torget:
Mellom Bugatti, Valentinlyst senteret, det tilbygde amfiet og vannkanten deffineres det et torg. Fasadene i valentinlyst senter åpnes opp mot gaten med tilbud som caféer og butikker. Slik skapes det et levende og tydelig samlingspunkt.
Barnehagen:
Den barnehagen som før lå ved valentinlyst senter flyttes lenger sør i området der det er roligere, og blir en mer integrert del av parken. Bygget får en U-formet utforming slik at det har et eget gårdsrom for leking, men har også tilgang til å bruke det større området rundt blokkene.
Kontorer/næring
Vi velger å plassere kontorlokaler i nærheten av sentrum for å legge til rette for flere arbeidsplasser på valentinlyst. Lokaler så nærme barnehage og andre tilbud, og et økt antall boliger rundt gir attraktive kontorlokaler.
VEIEN BLIR TIL... ...En privat hageparsell ...En koselig bakhage ...Et offentlig torg ...En skøytebane om vinteren ...En lekeplass ...Uteområdene til en barnehage ...En takterasse for urban dyrking
...MENS MAN GÅR
Takterasse Trekledd fasade i Trondheimspaletten Forhage
SNITT A-A
ENEBOLIG
30-50% befolkningsøkning Fortettingsmodulen består av énetasjes bygg plassert strategisk mellom de eksisterende eneboligene, og har som mål å koble dem sammen og definere et indre halvprivat gårdsrom. Boligene rundt disse tunene opererer som et borettslag og har ansvar for vedlikehold og stell slik at det dannes fine halvprivate rom. Byggene er lagt slik at de i minst mulig grad sperrer for allerede eksisterende vinduer, terrasser, lysinnslipp og sikt. Garasjer og andre uthus er fjernet og erstattet med den nye bebyggelsen. Som erstatning er det mulighet for at den nye byggelsen huser felles funksjoner for borettslaget, som felles garasjer, verksteder eller andre flerbruksrom. Det er også takterrase på toppen av tilbyggene.
A
A
PLAN
Stor balkong i solvendt retning Boenheter fordelt over to plan Felles takterrasse for urban dyrking og rekreasjon
SNITT B-B 1:500
REKKEHUS
250-300% befolkningsøkning Fortettingsmodulen består av to etasjer som er lagt oppå de eksisterende lamellene, slik at rekkehusene blir totalt fire etasjer høye. I tillegg er det lagt til bygg for å fullføre kvartalene og lage gårdsrom. Den nye bebyggelsen følger i stor grad utformingen på de eksisterende boligene, med inntrukkede Fasadene på de gamle rekkehusene renoveres. Dette skaper sammen med det nye et helhetlig uttrykk. På taket er det felles takhager som er tiltenkt urban dyrking eller birøkting. Uthus er fjernet og erstattet med den nye bebyggelsen. Som erstatning er det mulighet for at den nye byggelsen huser felles funksjoner for borettslaget, som felles garasjer, verksteder eller andre flerbruksrom. Det er også takterrase på toppen av tilbyggene.
B
B
PLAN
Privat forhage
TOMANNSBOLIG
Boenheter over to etasjer Overordnet byggelinje
FASADE C-C
SNITT D-D
D
80-100% befolkningsøkning Fortettningsmodulen er lagt mellom eksisterende bygg og danner en stram rekke av bebyggelse som har gårdsrom i bakkant. Tilbygg som ikke følger strukturen til tomannsboligene er fjernet for å gi rom for en mer helhetlig utbygging. På lik linje med byggene rundt er modulen på to etasjer og har et saltak slik at alle nybygg følger en overordnet plan. Ut mot den åpne alléen ligger det en liten privat forhage, både for å skape litt avstand til trafikken utenfor, men også for å trekke det grønne inn mot bebyggelsen. I gårdsrommet er det lagt opp til en felles hage som kan anvendes etter ønske av beboerne rundt. Uthus er fjernet og erstattet med den nye bebyggelsen. Som erstatning er det mulighet for at den nye byggelsen huser felles funksjoner for borettslaget, som felles garasjer, verksteder eller andre flerbruksrom. Det er også takterrase på toppen av tilbyggene.
C
C D
PLAN 1:1000
Utvalgte prossesskisser
Analyse av vei. Hvor han vi legge bygg?
Form-analyse av sentrum.
Høyt, lavt, tett, spredt?
Den grønne vei.
Inspirasjon, hva kan den ”grønne” vei innebære?
Aksonometri av bolig