Byen er et komplekst system bestående av selvregulerende elementer; mennesker, virksomheter, trær, insekter, biler osv. som samhandler innenfor en romlig og tidsmessig avgrensning, og på denne måten utgjør en fungerende helhet. Tradisjonelle byplaner har fokusert på byen slik den ser ut ovenfra, som et todimensjonalt nett av private og offentlige funksjoner. Planleggerens rolle har vært å forhandle mellom disse tilsynelatende motstridende interessene ved hjelp av soneinndeling og/eller typologier. Dermed har man ofte oversett de komplekse sosiale relasjonene og økologiske betingelsene som utgjør en fungerende by. I stedet for spesialiserte typologier foreslår vi et selvregulerende rammeverk for utviklingen av området. Rammeverket inkluderer begrensninger og retningslinjer for vekst, i tillegg til en urban aktiverings-fase.
BYEN ER ET NETT AV RELASJONER
Elisabeth Krogh, Guro Wiksten Brenk, Haakon Haanes og Helene Kjær Bremseth
Vi vil jobbe med hensyn til usikkerheten og variabiliteten som kjennetegner komplekse systemer, ved å formulere regler for hvordan området skal utvikle seg, heller enn å bestemme hvordan det skal se ut. Slik ønsker vi å flytte fokus fra strukturer og rom til relasjonene som utgjør byen. For å undersøke mulighetene i vår tilnærming, skisserer vi to scenarioer som kan oppstå som resultat av vårt rammeverk: Ett som prioriterer høyest mulig tetthet, og ett som prioriterer økologisk fungering.
NYHAVNA 4D
Dette skal vel så mye være et bidrag i diskusjonen om hvordan man kan angripe en byplanproblemstilling, som et bilde av hvordan fremtidens Nyhavna og Trondheim kan bli.