Arkitektur 5 - 2016 M. Aaberge, A. Borgen, A. Lothe, J. Sjølie, G. B. Rødde

verdens beste

HEIMDAL

Forrige side: illustrasjon av hovedgate, mot vest

Trondheim sentrum

MARIA AABERGE AKSEL BORGEN ANNE-MARGRETHE LOTHE JO SJØLIE GUSTAV BJØRNGAARD RØDDE

Heimdal

Regionkart

UTFORDRINGER

POTENSIAL

Toglinjen var den gamle markøren for kommunegrensen mellom de tidligere kommunene Tiller og Leinstrand. I dag er den, sammen med industriområdet på østsiden, en fysisk barriere mellom Heimdal sentrum og boligfeltene i øst.

Selv om Heimdal er en del av Trondheim kommune, har stedet en sterk egen identitet, med egen lokalavis og 17. mai-tog. Innbyggerne sier selv at de «kommer fra Heimdal», ikke fra Trondheim.

SPREDT BEBYGGELSE

SENTRUM

Siden kommunesammenslåingen i 1964 har Heimdal vært et perifert lokalsenter i en større by, og sentrum har vokst sporadisk og uten en helhetlig plan. Fragmentert eneboligbebyggelse har vokst frem, og er den dominerende boligtypologien i området.

Heimdal sentrum definert som område med sentrumsformål, som innebærer «en variert bebyggelsesform med arbeidsplasser, service, tjenesteyting, kultur og bolig».

Det finnes et godt fungerende handelstilbud som opplever økende omsetning.

FELLES IDENTITET

DELT I TO

PLANLAGT FOR BIL Heimdal har Trondheims høyeste andel privatbiler, og bilens fremkommelighet og parkering har styrt utviklingen av byen. Store deler av byrommet er parkeringsareal, og få områder er eksklusive for fotgjengere. Lang opplevd distanse fører til bruk av bil også for korte turer.

KNUTEPUNKT

TRONDHEIM

Saupstad

Tiller Heimdal

Spongdal Kattem

Heimdal vokste frem som stasjonsby og er et kollektivknutepunkt, med jernbanestasjon som betjenes av både lokaltog og fjerntog. To av tre superbusslinjer er planlagt gjennom sentrum, som krever ut-/ombygging av traséen.

Klæbu Bratsberg

Leinstrand MELHUS

UDEFINERTE BYROM

TYDELIG GATELØP

Ulike eierskap og interesser påvirker byrommet som helhet.

Heimdal har en flytende sentrumsgrense, og sentrum mangler en bymessig karakter. De opplevde allmenne arealene er i stor grad sirkulasjonsareal for bil, buss, sykkel og gange.

Krysset der Ringvålvegen fra vest møter Heimdalsvegen/ Bjørndalen utgjør i dag Heimdals geografiske midtpunkt.

Ringvålvegen fungerer som stedets hovedgate, og bebyggelsen danner allerede et slags gateløp, med sammenhengende bebyggelse på begge sider. Torget oppleves som et byrom.

MANGEL PÅ MØTEPLASSER

BLÅGRØNN STRUKTUR

Heimdal torg fremstår som en parkeringsplass, og det er få steder i sentrum lokalbefolkningen kan møtes eller sette seg ned som ikke er knyttet til serveringssteder eller holdeplasser.

Naturdraget langs elven Søra avgrenser sentrum i sør og vest, har et viktig biologisk mangfold og er en utfartskanal fra Heimdal mot marka.

ETT HEIMDAL I det tidligere industriområdet bygges boliger, skole og rekreasjonsfunksjoner (som bypark og bibliotek i tillegg til nåværende kunstforening). Det eksisterende sentrum beholder kommersiell aktivitet i ny kvartalsstruktur. Det nye og utvidede sentrum oppleves som enhetlig, men har samtidig ulike kvaliteter.

GREP

BYMESSIGE KVALITETER

FUNKSJONER

Ringvålvegen forblir hovedgate. Ny kvartalsstruktur etableres med utgangspunkt i opprinnelig veinett, og strukturen strammes opp med flere tydelige gateløp.

Næring, kollektivtrafikk og offentlige tjenester som skole og bibliotek er med på å skape aktivitet på ulike tider av døgnet.

Det opprinnelige torget går fra å være et utflytende rom til et avgrenset byrom som er kjernen i Heimdal sentrum.

FORLENGELSE AV BLÅGRØNT Naturdraget forlenges inn mot ny bypark i sentrum.

TETTERE Byrommene, handelen og kollektivtrafikken er avhengig av en kritisk masse innbyggere for å fungere. Derfor må boligene i Heimdal bygges i sentrumskjernen, høyere og tettere enn i dag. Men fortettingen ivaretar Heimdals skala og identitet som lokalsenter, fremfor å etterstrebe en rolle som storby.

LITE BILTRAFIKK I SENTRUM I sentrum blir gjennomgangstrafikk forbudt, og alle trafikantene deler gatearealet, slik at kjøring til eiendommene og varelevering må holde lav fart. Parkeringsplasser i sentrum erstattes med parkeringsanlegg med bilkollektiv i utkanten av den «bilfrie» sonen.

PARK, TORG, TUN Parken, torget og tunet blir tre viktige, tydelige og ulike offentlige rom. De knyttes sammen av hovedpulsåren i Ringvålvegen.

HEIM

Parkeringsareal og bilkollektiv

2 min gangavstand til stasjon

Romslige, gjennomlyste leiligheter

biler

Eksisterende eneboligbebyggelse

S V EG Gre

og ga te

Åpne

e

Borett

SKOLE

EGEN

DGAT

Utese

TUN ET ebut ikke nisj

DALS

med

HEIM

Tun

lags

gate

vering

r

Amfi

Nedg ang t il perro ng

Overdekket sykkelparkering

nse

VEG

Tospennere på ca 65 m2

ELDRESENTER

B

Lamellutsnitt for

bilf

ri s on

e

SØ

Politikontor

TOG

TRA

SÉ

RA

EN

SUP

KI

BARNEHAGE OG

Sentrale boliger med grønne og luftige uterom

sti

Gre

NG

Par ove ken r m trek k ot tor es get B

EN

ring

RI

KT

ALS MD HEI

HEIMDAL KIRKE

E RK

EPUN

Kontorlokaler

Oppdelte tomter for trinnvis utbygging i mindre skala

Kirkegård

g

vare

Lukke de byg årder med i nnv trappe endige kjerne r

Sykkelparke

BY PA R K

C

KNUT

Handel

Daglig

rverin

g

A Varele

TOG- OG BUSSTASJON

C

TORG

Bykvartalutsnitt

Vannspeil/ skøytebane

Overdekket sykkelparkering

é

E

Nærin

KUNSTHUS

Nedg ang t il perro ng

EN

Overd ekket sykke lparke ring

Kaf

Nabo

BIBLIOTEK

Varisajon i byggehøyder fra 3 til 5 etasjer

Adko mst bo til næri liger ov er ngsl okal priva e r v te p ortro ia m

/ HO VE

anter

TRIVEI

for m yke t rafik

INDUS

A

r

Næri ng i førs te e tasje

lavblo

age

2 min gangavstand til torget Parkeringsareal og bilkollektiv

Lame

llbe åpne byggels e sval gang med er

Tur

rder

V Å LV

lass

ager

e bakg å

gater

r

Forh

Privat

RING

Solrik e yggels kkbeb

slagsh

Parkeringsareal for skolen

SÉ

gate

3 min gangavstand til torget

Med samling av funksjoner og all fremtidig utbygging i fem minutters gangavstand fra kollektivknutepunktet, blir bilen overflødig i hverdagslivet. Bilkollektivet gjør at færre har behov for egen privatbil.

Overdekket sykkelparkering

TRA

lags

Lekep

FLERE SYKLENDE OG GÅENDE

Vårt grep krever en høy grad av utbygging av nåværende eneboligtomter, men noen viktige bygg med historisk verdi blir tatt vare på og sentralt plassert i den nye planen for å peke tilbake til Heimdals historie og identitet.

ri s on

USS

Nabo

Adkom st til bolige r fra n portrom og abola gsgat ene

VERNEVERDIGE BYGG

Større leiligheter påca 90 kvadratmeter

Offentlige tjenester

4 min gangavstand til stasjonen

bilf

bygår der m ed i trapp ekjer nnvendige ner

Delte

Buffe

rsone

ager

for

Skolegård

bolig r mel lom

Overdekket sykkelparke ring

bakh

nse

gshus

Gjennomgående leiligheter på ca 90 m2

Åpne

SOSIAL BÆREKRAFT Med forhager som føles private nok til at beboerne tar dem i bruk, blir nabolagsgatene også møteplasser for beboerne i borettslagene. Økt kontakt med naboer øker trivselen og trygghetsfølelsen.

TAD

ERB

UVEG SØRB

De to barneskolene Breidablikk og Stabbursmoen samles til ny sentrumsskole ved parken og stasjonen. Byggene brukes også som øvingslokaler, verksted og samlingshus til befolkningen. Bydelsbiblioteket legges i tilknytning til skolen. Det gjør at skoleområdet blir aktivt også utenfor skoletid.

L. K OLS

Samlin

OLE

EN

SKOLE SOM SAMLINGSPUNKT

åre fo r priva t

Åpnere strukturer i møtet med eksisterende bebyggelse

Hoved

Ny og tett bebyggelse blir en kontrast til eneboligfeltene, og danner en tydelig overgang mellom den spredte bebyggelsen og de urbane områdene. Etter hvert som sentrum bygges ut, flyttes kanten.

ROND MOT T

10 minutter reisetid med kollektivtransport til Trondheim sentrum

PLAN

TYDELIG KANT

4 eta 6 eta sjer i ve st, sjer mot øst

JOH

AN

TIL

LER

S V EG

Pa

rs

el

lh

ag

er

6 min gangavstand til stasjon

Parkeringsareal og bilkollektiv

TRINN 1: Ny togstasjon

TRINN 2: Definere parken

TRINN 3: Definere torget

TRINN 4: Forlenge hovedakse

TRINN 5: Fortette rundt

TRINN 6: Bysentrum utvides fortløpende

TRINNVIS UTVIKLING Den nye stasjonen er katalysator for videreutviklingen av Heimdal. Deretter er det logisk å etablere boliger på østsiden etter hvert som industrien flytter ut, før sentrumsutviklingen fortsetter på vestsiden.

Gatestrukturen er formet slik at byen enkelt kan vokse videre langs de etablerte aksene.

Illustrasjon av bypark

KNUTEPUNKTET

FJERNE BARRIEREN

HYPPIGE KOLLEKTIVAVGANGER

Jernbanen er viktig for Heimdals identitet som stasjonsby. Ved å senke toglinjen tre meter ned i bakken blir det enklere bevegelse mellom de to sidene, samtidig som kollektivtrafikken går i dagen og er synlig i Heimdals hverdagsliv. Bussrutene flyttes fra Bjørndalen/Heimdalsvegen til ny, dedikert trasé langs jernbanelinjen.

Med superbuss og lokaltog er det avganger mot Trondheim sentrum hvert 5. til 10. minutt hele dagen. Med buss- og togholdeplass på samme perrong er det lett å hoppe på første avgang mot Trondheim sentrum, og enkel omstigning fra distriktslinjer til hovedruter.

Snitt C C

KVARTALSSTRUKTUR Parsellhager

Forhager for beboere i første etajse

Me enhet llomstore er på ca 90 m2

ATE OLA

Trapperom med dagslys

NAB

de mgåen Gjenno ed m eter leiligh eter m 0 1 på dybder

Infillbe byggels e lukke torget r mor til slutten de gater

GSG

Gjennomgående portrom med adkomst fra både gaten og bakgården

Tilrettelagt område for uteserv ering

Mindr e e på ca nheter 65 m2 Hjørn elei på ca ligheter 140 m2

gater

Sitte p omme lasser i t gir uform møte elle plass er

Gaten e del es me myke llom trafik anter Beplantning deler torget i soner

HOVE DGATE RINGV Å LV E G EN

Forsyvinger i bygningsvolumene gir mer private inngagssituasjoner

Buffe rsone nærin for gslok aler i an først etasj e e

Varia

Felles bakhager for bygårdene

TORG

sjon i høy der f til 5 ra 3 etasj er Eksis

teren gir to de bebygg rget egena else rt

Lekeplasser

Plan, kvartaler

i

Åp n me e s v d mo alga rg n en ger so l

Ga

Lekeplass

ng m - o ot g se syk nt ke ru lv m ei

rst Tu

Felles parsellhage

Kant

mot

kolle

ktivå

re

LAMELLBEBYGGELSE

Åpne sjakter med repotrapper

Leilighetsdybde på 10 meter

Sa

m l bo in re gs tt pla sl ag ss et fo r

Lys å p n i n g e r m o t a l l e himmelretninger

Sk

il

le

Sø

rv ba es lk tve on n ge dte r

Boder for felles sykkelparkering

120 m2 store boliger m

el

lo

m

pr

iv

at

e

ha

ge

5- roms leiligheter r

og

fe

ll

es

om

rå

de

Luftige og grønne omgivelser mellom boligene

Skjermede inngangssituasjoner under svalgangene

Pr i be vat bo e er ha ge et e i as fø r fo je rs r te vo

Ne lu dtra me p r m ped ot e ve s

t

Plan, lameller

KVARTALSSTRUKTUR

Snitt A A

LAMELLBEBYGGELSE

Snitt B B

REFERANSESTØRRELSER Bolig Bolig

Skole

Bolig

Bolig

Skole

Bolig

Næring

Bibliotek

Bolig

BLANDING AV FUNKSJONER Nye boliger bygges i sentrum, noen med næringslokaler i første etasje.

Bakgårder i Jessenløkken, Oslo

HØYDE OG BYGGELINJER Forskyvninger i plassering og ulike høyder skaper spill i gateløpene. Bygningene kan plasseres fritt i en sone avgrenset av byggelinjer som sikrer størrelse på bakgård og forhage/buffersoner.

Bygningene er mellom tre og seks etasjer høye, og omtrent ti meter brede.

Bakklandet torg, Trondheim

Boliger på Havstad, Trondheim

TETTHET I ETT KVARTAL

TETTHET I EN LAMELL

Antall personer: 235 Antall leiligheter: 78 Gjennomsnittsstørrelse: 90 kvm Boligareal pr. person: 30 kvm

Antall personer: 100 Antall leiligheter: 25 Gjennomsnittsstørrelse: 120 kvm Boligareal pr. person: 30 kvm

Utnyttelsesgrad:

Utnyttelsesgrad:

130 %

85 %

Finalebanen, Trondheim

Modellbilder

Illustrasjon av torg, mot vest