Skandinaviske Refleksjoner by Arkitema

skandinaviske

refleksjoner

arkitema architects

Stemningsbilder fra arkitektkontoret i Aarhus

skandinaviske

REFLEKSJONER

Redaksjon Niels Christoffersen, Holger Dahl, Kenn Hoff Lassen, Anne Strange Stelzner Tekst

Holger Dahl, Anne Strange Stelzner

Oversettelse Asbjørn Christoffer Haugerud Foto Ragnhildur Adalsteinsdóttir (omslag, s. 68-69) Niels Nygaard (s. 2-6, 42-43, 60, 96-99) David Trood (s. 8-11, 14-17, 20-23, 28-31) Klaus Bang (s. 12-13, 18, 40, 52-55, 64, 86-87) Lars Gundersen (s. 19, 94-95) Thomas Mølvig (s. 24-27, 38-39, 66, 68 , 69) Asbjørn Haslov (s. 32-33) Helene Mikkelsen (s. 34-37) Stig Nørhald (s. 41) Kenneth Nguyen (s. 46, 48-49) Jens Larsen (s. 45, 47) Kenn Hoff Lassen (s. 50-51, 82-85) Jesper Ray (s. 56-59, 77 ) Tom Jersø (s. 61) Anne Strange Stelzner (s. 62-63) Bent Strand (s. 68 ) Hallgrimúr Thór Sigurdsson (s. 72-73) Torben Eskerod (s. 74-75, 91) Jens Bygholm (s. 76, 77 ) Thomas Kåre Lindblad (s. 78-81) Roberto Fortuna (s. 88, 90) Thomas Grave Larsen (s. 89) Layout Kenn Hoff Lassen Trykk Scanprint Opplag

200 eksemplarer

ISBN 978-87-991419-5-1

Innhold

Forord

Mennesket

Innlevelse

Enkelhet

Materialer

Lys

Etterord

Arkitema Architects â&#x20AC;&#x201C; cool facts

Forord Refleksjoner er både tanker og lys. Speilinger og ettertenksomhet. I skandinavisk arkitektur er det to sider av samme sak. Nordisk arkitektur handler om lys og om omtanke – om å speile menneskenes liv i materialer og rom og om den enkelhet som naturlig hører hjemme i det kjølige nordiske landskapet. Arkitema Architects tilslutter sig denne skandinaviske tradisjonen. Våre prosjekter blir til i dialog med de menneskene som skal bruke dem, i dialog med stedet og i dialog med lysets variasjon på himmelen. Den reflekterte sansingen danner grunnlag for valg av materialer og detaljsamlinger som altid har som mål å gi brukeren av våre hus sterke romlige og estetiske opplevelser. Refleksjoner er tanker og speilinger – og nettopp det reflekterte er et vesentlig element i skandinavisk arkitektur, dels fordi vi ofte bygger ved vann og gjerne bruker glass i våre prosjekter, men også fordi våre bygninger skal speile det livet som leves i dem. Vi ønsker at brukeren skal kunne “kjenne sig seg igjen” i vår arkitektur og at våre prosjekter, i en litt større skala, blir speilinger av det samfunnet som de deltar i og bidrar til – med omtanke.

Mennesket Skandinavisk arkitektur er båret av en grunnleggende demokratisk oppfattelse. Vi eier ikke de monumentgener som skaper prangende og støyende arkitektur. Selv våre kongeboliger fremheves for deres uanseelighet. Denne beskjedenheten skyldes ikke gjerrighet, men er båret av en fornemmelse for at det vesentlige i arkitekturen ikke er den ytre prakt, men snarere det indre. Rommenes funksjon som ramme for menneskenes liv har alltid vært et sentralt element i den nordiske byggetradisjonen – også for Arkitema. Her inne i husene skal man le, gråte, arbeide, elske. Arkitemas prosjekter blir til “innefra og ut”. Vi starter med å iaktta hvordan mennesker bruker bygninger, vi vil forstå og lytte til den virkeligheten og de menneskene som skal være i våre hus. Fra det nære møtet med et ektepar som over en kald øl og med "sildemat" på tallerkenen innvier oss i deres innerste ønsker til et fremtidig hjem, til mere komplekse workshops hvor vi avdekker boligbyggelagets, læringsinstitusjonens eller helsepersonalets behov. Her lytter vi og snakker med brukerne og byggherren for å avdekke også ikke-erkjente behov og drømmer. Vi vil nå inn til essensen af det menneskelige rommet som vi etterlater når den sidste streken er tegnet, maleren har lagt sin pensel og møblene er satt på plass. Rom til læring, helsefremmende rom, gode arbeidsplasser – Vi er stolte over å ha vært med til å øke mange menneskers livskvalitet og arbeider konstant på å utvikle vår forståelse av den gode boligen. Det er derfor bæredyktighet for oss aldri bare er et spørsmål om teknologi. Vi konsentrerer oss i like høy grad om sosial bæredyktighet.

Hellerup Skole

I Hellerup Skole er det i høy grad menneskene og læringsrommene som vi tar hånd om og utfordrer. Før man kommer til hovedinngangen til Hellerup Skole har man passert gjennom et levende og annerledes skolelandskap. Beplantning som vrir seg bortover skolegården, små forhøyninger malt i sterke kontrastfarger, et basseng med "stepping-stones" og lekende, glade barn. Nå ankommer man til selve skolen som avspeiler sin kontekst i et område preget av industribygninger. Huset er enkelt utformet med klare, rene linjer – et skandinavisk hus med horisontale vindusbånd og fasadepartier i metall som gjentar det horisontale motivet i vinduene. Innenfor tar man skoene av og bidrar til det landskap av fottøy som både elever og lærere bygger opp når de skifter til innesko. Man fornemmer straks, at noe er annerledes og man tvinges til å skjerpe sitt indre sanseapparat. Uten sko er man barbent, avkledt skoens skjold mot virkeligheten – man er nærmere gulvet og det vennlige trematerialet. Uten sko er man også som hjemme. På denne måten er det første skritt inn i Hellerup Skole en bevisstgjørende prosess hvor man via den fysiske forandringen blir omstilt mentalt til det å gå på skole. Uten filter og parat. Trematerialet går igjen i hele skolen. På vegger, på gulv, på himlinger. Det er med til å skape en stemning – en varm stemning som samtidig har en behagelig akustikk når barnas hvin og lyse stemmer lyder gjennom skolens rom.

ET LANDSKAP TIL LÆRING. TRAPPER OG FJELL SOM SKAL BESTIGES – EN VERDEN SOM SKAL BEGRIPES Hellerup Skole (2002)

VIDEN ER OGSÅ NÅR MAN HOPPER MIDT I ET UNIVERS AV BØKER Kolding Bibliotek (2006)

OPP AD TRAPPEN, NED AD TRAPPEN, PÅ TRAPPEN, VED TRAPPEN – BEVEGELSE OG FORDYPELSE I SAMME ROM Ganløse Skole, Stenløse (2005)

GanlĂ¸se Skole

VI KAN SE HVERANDRE, VI KAN ARBEIDE – BÅDE SAMMEN OG HVER FOR SEG Arkitema, Aarhus (2002)

DET FLYTENDE ROMMET OMKRING TABLÅENE – VI ER I ØYENHØYDE MED NATUREN Naturhistorisk Museum Naturama, Svendborg (2004)

MAN SKAL TØRRE Å SE Naturhistorisk Museum Naturama, Svendborg (2004)

Samsø Energiakademi

Innlevelse I Arkitema følger vi en skandinavisk tradisjon for alltid å ta utgangspunkt i stedet; å fremelske stedets ånd. Denne tilgangen bruker vi samme hvor i verden våre hus vokser frem. I alle våre prosjekter insisterer vi på å isenesette stedets ånd på en måte som beriker både byggeri og sted. Vi synliggjør det særlige ved stedet og bruker skala og proporsjoner til å sikre nye steder av betydning både for beboere, brukere og for de menneskene som kommer forbi. Stopp og merk rummet og vær til stede. Vår oppgave er å forstå og å kondensere hva det nye stedet skal kunne og hvordan det blir hyggelig å være der. Å innleve seg i et sted er en kunstart som beriker arkitekturen med ekte kunstnerisk innhold i en verden hvor økonomi, brannsikring, rømningsveier og isoleringstykkelser ofte fyller uforholdsmessig mye i det daglige arbeide med prosjektene. Når bygning og sted finner den stille samtalen som kan foregå på tvers av tidenes og vanenes veksling, virker arkitekturen mange ganger sterkere enn når huset roper høyt for å tiltrekke seg oppmerksomhet. I skyggen af Brorsonskirken på Rantzausgade i København ligger barnehagen Stenurten (s. 28-31) som nettopp fører en stille, innlevd samtale med sin urbane kontekst. Kirken er fredet og gaten, som en gang var en viktig handelsgate i området, er i dag en blanding av åpne blikk til de nærliggende gatene, grønthandlere, pizzabarer og bygninger som ser ut til å ha passert deres beste tid. I denne meget blandede kontekst var oppgaven å bygge en barnehage til områdets barn – en bæredyktig barnehage. Løsningen er blitt én lang bygning, som nettopp for å respektere den fredede kirken, trykker seg ned mot gateplanet i den siden som vender mot kirken, og som tilsvarende åpner seg i hele sin lengde mot den åpne plassen nord for bygningen. Husets plassering underordner seg både kirkens og det åpne områdets geometri, men beriker med sin høye fasade plassrommet nord for institusjonen og skaper på den måten orden i et gateforløp som ellers holdt på å skli ut i aksentløst terrain vague. Fasadematerialene er mørkbeiset tre som understreker bygningens uformelle karakter. Taket er et grønt sedumtak som ytterligere medvirker til å maskere institusjonen mod kirken, mens det samtidig hjelper i energiregnskapet og markerer institusjonens bæredyktige profil. Innvendig er murene av en ubrendt tegl som både er vakker, behagelig å ta på og er med til å regulere temperatur og fuktighet slik at Stenurten har et behagelig og bæredyktigt reguleret inneklima.

POETISK NYFORTOLKNING AV EN LOKAL BYGGESKIKk Samsø Energiakademi (2006)

SOLEN VARMER I NAKKEN HER I YNDLINGSKROKEN, RETT VED VINDUET BARNEHAGEN Stenurten, København (2002)

STENURTENS BÆREDYKTIGHET SPEILER SEG I DE GRØNNE OMGIVELSENE. INNENFOR OPPSTÅR SPONTANE, MALERISKE TABLÅER BARNEHAGEN Stenurten, København (2002)

MODERNE GÅRDMILJØ MITT I BYEN Boliger, Vesterbro 21 f-G, Aalborg (2004)

HER ER MAN ALLTID NÆRE PÅ DEN GRØNNE PLENEN OG DEN HVITE GOLFBALLEN Lyngbygaard Golf, Brabrand (2009)

NÅR HUSET LIGGER RIKTIG PÅ TOMTEN, ER DET SOM OM DET ALTID HAR VÆRT DER – OG SÅ BLIR ALTING SÅ ENKELT Lyngbygaard Golf, Brabrand (2009)

RYTMISK ARKITEKTUR – NÆRE NATUREN Boliger, Øster Hurup Havn, Hadsund (2007)

EN BY SOM VIL BRUKE VANNET TIL MERE ENN BARE TIL UTSIKT. HER ER MANGFOLDIGHETEN BYGGET INN I HUSENE Boliger, Sluseholmen, Sydhavnen, København (2005-09)

Et solid og trygt fjell av tegl Presteheia Sykehjem, Kristiansand (2010)

Enkelhet Det finnes mange former for enkelhet. I Arkitema søker vi den enkelhet som er som et glass kaldt vann på en varm dag. En enkelhet som søker å tilfredsstille de nære menneskelige behovene og som søker løsninger som dekker både materialer, organisasjon og uttrykk. Denne formen for enkelhet er inkluderende i stedet for avvisende, åpen i stedet for lukket og vil gjerne i samtale med sine brukere og alminnelig interesserte. I Arkitema arbeider vi på å nå den formen for enkelhet ved å studere oppgavens krav og forutsetninger meget nøye og deretter la menneskets sanseapparat være styrende. Samme enkelhet, som å drikke et glass kaldt vann, er fornemmelsen av å gjennembryte vannspeilet med et hopp fra kanten av svømmebassenget. Man beveger seg fra kroppens normale tilstand til et helt annet vått og favnende element. Man er til stede og omgitt av vann. I Arkitemas Bellahøj Svømmestadion møter mennesket vannet; her blandes lydene fra seriøse konkurransesvømmere seg med mosjonisters sindige banesvømming. Her er det varmt, og kroppens letthet i vannet speiler seg i det arkitektoniske inntrykket. Rommets enkelhet og de nøye utvalgte materialene, som snakker et rent arkitektonisk språk om det å svømme. To tak og en ryggcrawl senere, og man er igjen oppe av vannet og kan se direkte ut i den grønne parken rett utenfor de store glassvinduene. I horisonten kan man ane byens pulserende liv. Utenfor hovedinngangen har lokale og tilreisende skatere tatt forplassen til seg. Her utgjør enkle trapper og brede reposer og karakteristiske røde rekkverk store utfordringer for vågehalser. En ny svømmestadion og et nytt sosialt møtested er blomstret opp i Bellahøj. Ved å formgi selve hallen som et stramt rektangulært volum på en terrasseret platting og med en fremhevet vindskie får vi skapt ikke bare en vakker ramme til svømmerne, men også en enkel arkitektur, som på en ærlig måte definerer et plassrom mitt i det trafikale kaos. Det har oppstått et nytt sted i byen, som gir trafikken mening, og som dermed forankrer både svømmestadion og parken i forhold til den omkringliggende byen.

BellahĂ¸j SvĂ¸mmestadion

ET NYT TRAPPELANDSKAP – SOM EN MAGNET TREKKER DET SKATERE TIL SEG – ET LEVENDE STED HAR VOKST FREM Bell ahøj Svømmestadion, Brønshøj (2009)

BellahĂ¸j SvĂ¸mmestadion

cool elegance Vestas Technology, Aarhus (2008)

ENKLE VIRKEMIDLER, ET GODT STED Å SITTE – HELT NED TIL KANALEN Kommandantens Gaard, København (2006)

Kommandantens Gaard

ET ROM TIL Å KIKKE PÅ HIMMELEN OG HAVET – EN RAMME OM FORDYPELSE Casa Spodsbjerg, vill a i spodsbjerg, L angel and (2010)

Lys og ROMSLIGHET Casa Spodsbjerg, vill a i spodsbjerg, L angel and (2010)

INNBYGGET NETTVERK – DET MODERNE KONTORHUSET ER ÅPENT OG FORANDERLIG Mikado House, København (2010)

Helsebringende arkitektur med trĂŚr, bekk og by som nabo det norske RadiumHospital, Oslo (2009)

Materialer Tegl møter tegl, som møter tegl, som stables og komponeres i forskjellige forbandter. Murverk i tegl er murværk, som forteller en historie om skandinavisk byggestil. Tegl brent på forskjellige måter, ved forskjellige varmegrader og i allverdens forskjellige farger. Fra den håndstrøkne hardt brente gule tegl med dramatiske svartbrune markeringer til den maskinfremstilte røde tegl eller den antracitgrå tegl. I Arkitemas arbeide med restaurering, ombygging og utvidelse av herregården Nørre Vosborg har teglen en helt særlig historie. Opprinnelig er stallbygningssanlegget bygget av tegl fra Nørre Vosborgs eget teglværk. Tegl fremstilt på stedet og murt opp én etter én av lokale murere i 1700-tallet. Disse teglstenene gjorde vi alt for å bevare under vår restaurering av stallbygningen. Parallelt med stallbygningsanlegget ligger den moderne hotellfløyen, som Arkitema har tegnet. Ett hotell som respekterer stedets ånd, dels ved å gjenta stallbygningenes profil og langstrakte form, dels ved å plassere seg parallelt med det eksisterende stallbygningsanlegget. Vi har vært bevisste om å velge annerledes materialer til hotellfløyen. Et yndet nordisk materiale – treet. Tre er et uhøytidelig og naturlig materiale, som står i kontrast til de røde teglstensbygningene. Et materiale, som gjennomsyrer hele hotellet, selv taket, som er kledt med bord av speilskåret sibirsk lærk, lagt på klink. Man fornemmer straks teglens solide historikk, dens ro og saklighet, mens møtet med hotellet er en historie fortalt med en varm og blid stemme skapt av treets taktilitet og nære tilhørsforhold til naturen.

Ungdomsboliger, Skejbyparken

I Akureyri, hovedbyen på Nordisland, ligger et kulturhus, som direkte på fasaden bruker et stedsspesifikt materiale, som snakker sit helt eget og slagkraftige islandske språk. Fasaden er kledd med stokker av den særlige islandske granitt, Stud-laberg, som i et vertikalt mønster gir en fin rytme til det sirkulære kulturhuset. Den robuste og meget taktile fasaden fortsettes innenfor i kulturhuset, som også har sterke referanser til den islandske naturen. Her oppleves det indre offentlige gateforløpet som en kløft mellom fjellvegger. En kløft hvor husets kjerne kles med vannrette staver av tre, som geologiske lag i kløften med sine varme uttrykk fint kontrasteres av den rå betongmuren. Et møte mellom to materialer, som gir gjestene i huset en direkte sanselig opplevelse, og som bevisstgjør om materialenes opphav og referanser til det omgivende landskapet.

træ, træ, træ NØRRE VOSBORG, HOTELL OG KONFERANSESENTER, Vemb (2008)

DE HISTORISKE ROM SKAL STADIG FORTELLE HISTORIER. RESTAURERING OG FORNYELSE Nørre Vosborg, Vemb (2008)

ISLAND BYGGET PÅ OG AV STEN Kulturhus i Akureyri, Isl and (2010)

Kulturhus, Akureyri

ET HUS SOM UTVIKLER SIG. FRA MØRK KOBBER TIL IRRGRØNT – ET NYTT VARTEGN FOR KØBENHAVNS NORDHAVN Kobbertårnet, kontor i København (2004)

Hverdagspoesi Casa Bohnsen, Vill a i Aarhus (2010)

SKRIFTEN PÅ VEGGEN STÅR I MODERNE MATERIALER ALFA BETA KOLLEGIENE, VIBORG (2007)

Alfa Beta kollegierne

lys Et hus som speiler seg i vannet. Et solglimt gjennom lyse gardiner. Et overlys, som sender en solstripe ned i stuen – lyset er et vilkår i arkitekturen, og især i de skandinaviske landene har sollyset stor betydning. Halvdelen av årets dager er lys en meget sparsom ressurs i Skandinavia. Det sjeldne behandler vi varsomt. Sånn er mennesket innrettet. Derfor er behandlingen av lyset blitt en avgjørende kvalitet i skandinavisk arkitektur. For en nordboer kan lyset ikke taes for gitt. Om sommeren går solen stort sett aldri ned, og om vinteren beveger vi oss i flere måneder rundt i en tilstand, som svinger mellom bløt skumring og svart natt. Et lys som skifter mye i styrke og nyanse gjennom dagen og i løpet av året. Lyset, og i høy grad også skyggen, er derfor en levende medspiller i arkitekturen. Et nordisk hus tar alltid stilling til sin orientering mot solen: Det er vigtig å få maksimalt utbytte av ettermiddagens lave sol om vinteren, og om sommeren er det nøyaktig like viktigt å få det fulle utbytte av den lange dagens varierte lys. Sommeren i Skandinavia har lange og lyse dager, men aldri den hardtslående solen som i de varmere strøk, og derfor har vi ikke bruk for skjerming og tunge skodder. Lyset er med andre ord alltid med som medspiller i utformingen av våre prosjekter. Vi vet hvordan lys helt basalt skaper velvære og trivsel, og samtidig er vi meget bevisste om hvordan lyset kan fremheve materialenes kvalitet og detaljene i arkitekturen. Arkitekten kan komponere arkitekturen med lyset som en viktig samarbeidspartner. Som en melodi, som med mellomrom løftes opp og gis liv med en helt klar og ren tone. Lysets tone. Lys til arbeidet skal både være passende og vakkert. I prosjektet til KMD’s domisil i Aarhus er fasadens vinduer ikke store, men plassert slik at de gir utsikt til det grønne området omkring bygningen. KMD arbeider med IT og alle arbeidsplassene er skjerm-arbeidsplasser. Alt for store vinduer ville gi mange generende reflekser og blendinger i skjermene. Derfor får arbeidsplassene i stedet den største delen av lyset sitt som indirekte mykt lys fra det sentrale atrium. Her strømmer lyset ned gjennom overlysvinduene og brer sig ut på de slyngede etasjer, som danner kontorarealene. Lyset fungerer som retningsgiver, skaper samling omkring atriet og er med til å forklare at dette rommet er det sentrale møtestedet for hele virksomheten. Det myke lyset i dans med det kontrollerte direkte lyset fra fasadens vinduer skaper en sammensatt lyssituasjon, som gir gode arbeidsplasser. I Kanalhusene i Nykøbing Sjælland (s. 92-95) er lyset alltid nærværende og toneangivende. Lyset intensiveres ved boligenes plassering direkte ned til kanalene, hvor speilinger og gullglimt i vannoverflaten danner en lyssymfoni, som synger helt ind i boligene via de mannshøye vinduene i fasaden.

VINDUER SOM PASSER TIL ARBEIDSSITUASJONEN INNEFRA BLIR UTEFRA TIL EN FORTELLING OM HULLKORT OG BEVEGELSE KMD, FIRMADOMISIL I AARHUS (2008)

ØRESUND I ALL SLAGS VÆR OG ALL SLAGS LYS ER HUSENES STØRSTE ATTRAKSJON. MALERIER PÅ VEGGENE ER OVERFLØDIGE Tuborg Sundpark, Boliger, Hellerup, (2007)

KUNSTNERISKE REFLEKSJONER Frederik VIII’s Pal æ, Amalienborg, København (2010)

ET KONGESLOTT, EN KUNSTUTSTILLING, ET HJEM. RESTAURERINGEN AV FREDERIK VIIIS PALÆ FAVNER NÅTIDEN I SAMTALE MED FORTIDEN Frederik VIII’s Pal æ, Amalienborg, København (2010)

HØRTE DU VANNET SÅ STILLE KLUKKE Kanalhusene, boliger i Nykøbing S (2007)

SÅ DU HIMmeLEN SPEILE SEG I DEN VIBRERENDE VANNOVERFLATEN Kanalhusene, boliger i Nykøbing S (2007)

ETterord Refleksjon er ettertanke. Ettertanke er alltid å ha bæredyktighet som en nærværende del av våre prosjekter – både den energimessige, den materialemessige og den sosiale bæredyktigheten. Ved å formgi bevisst med blikk for stedets muligheter og solens gang over himmelen har vi raffinert en tilgang til bæredyktighet som ikke bare søker teknologiske løsninger, men som finner størstedelen af sitt energidesign i klassiske arkitektoniske dyder som solorientering, naturlig ventilasjon, bæredyktige og langtidsholdbare materialer og andre passive tiltak. Samtidig bygger vi til mennesker – våre bygninger skal brukes – brukes med glede – og skape de beste rom for det livet som skal utfolde seg. Skape ettertanke og refleksjoner – skandinaviske refleksjoner.

Stemningsbilder fra arkitektkontoret i København

Arkitema Architects – Cool Facts Arkitema Architects har en lang historie, som rekker helt tilbake til 1970, hvor firmaet ble stiftet. I de over 40 årene som har gått siden dengang, har firmaet stått bak en lang rekke dagsordensettende boligbyggerier og i tillegg utallige skoler, rådhus, rekreative fasiliteter, kontorbygg, sykehus, restaureringsprosjekter, landskaps- og byplanlegging og mye mer. Gjennom alle våre prosjekter går et ønske om å skape en sosial og energimessig bæredyktig arkitektur, utformet i tett dialog med byggherre og bruker. En arkitektur, som oppleves som både vakker, unik og passende til formålet.

Vi er dansk forankret i henholdsvis Aarhus og København, men samtidig en stadig større aktør på det nordiske markedet med arkitektkontor i Stockholm og prosjektkontorer i Norge. Vi skaper våre prosjekter med bruk av hele den brede ekspertisen som kontoret rår over: Denne bredde og erfaring dekker, utover formgivning, også bæredyktig prosjektering, brukerinnvolvering og en helhjertet satsing på 3D-teknologi.

Arkitema er et kommandittselskab, eid af arkitekter MAA Bendt Almvig, Jørgen Bach, Wilhelm Berner-Nielsen, Thomas Carstens, Per Fischer, Kim Risager, Poul Schülein samt administrerende direktør Peter Hartmann Berg. Seniorpartnere med særlig tilknytting til selskapet er arkitekter MAA Michael Harrebek, Erling Stadager samt Helge Tindal. Assosierte partnere er arkitekter MAA Niels Christoffersen, Glenn Elmbæk, Dorthe Keis samt Hallgrimúr Thór Sigurdsson.

Arkitema sysselsetter omkring 200 medarbeidere, som alle sammen arbeider på å skape de beste arkitektoniske verker som arkitekter, landskapsarkitekter, bygherrerådgivere, byggeledere, bygningskonstruktører, byggeøkonomer, designere, tekniske assistenter, grafikere, humanister, kommunikasjonsmedarbeidere og administrativt personale.

arkitema architects Arkitema K/S www.arkitema.dk Frederiksgade 32 DK-8000 Aarhus C arh@arkitema.dk T +45 7011 7011 Mikado House Rued Langgaards Vej 8 DK-2300 København S kbh@arkitema.dk T +45 7011 7011 Arkitema Dot Rosenlundsgatan 29 A Box 17114 S 104 62 Stockholm sthlm@arkitema.dk T +46 (0)8 545 856 00 Arkitema Norge Sørkedalsveien 6 N-0306 Oslo Postboks 7057 Majorstuen, Oslo hts@arkitema.dk T +45 7011 701