JACOB AALL i sin tid
Jacob_Aall_ny.indb 1
06.01.14 12:46
Jacob_Aall_ny.indb 2
06.01.14 12:46
ARILD STUBHAUG
JACOB AALL i sin tid
Jacob_Aall_ny.indb 3
06.01.14 12:46
Tidligere biografier av Arild Stubhaug: Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid, 1996 Det var mine tankers djervhet. Matematikeren Sophus Lie, 2000 Helt skal jeg ikke dø. Conrad Nicolai Schwach, hans liv og erindringer, 2002 Med viten og vilje. Gösta Mittag-Leffler (1846–1927), 2007
Utgitt i samarbeid med Næs Jernverksmuseum. Utgivelsen er støttet av Aust-Agder Fylkeskommune, Letterstedtska Föreningen og Institusjonen Fritt Ord. Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. © 2014 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Forsidefoto: Styrkar Braathen Omslagsdesign: Cecilie Mohr, CMYK Design Satt med Minion Pro 11/15 hos Framnes Tekst & Bilde as Papir: 115 g G-print Trykk og innbinding: Livonia Print, Riga Printed in Latvia 2014 ISBN 978-82-03-29444-0
Jacob_Aall_ny.indb 4
06.01.14 12:46
Innhold
HJEMMET I PORSGRUNN 9 De første minnene 10 • Stamtreet og arven 13 • Hverdag og fest 19
I LÆRE OG PÅ REISE 29 Disippel i Nyborg på Fyn 30 • Førsteårsstudent i København 45 Hjemreise og opphold 52 • Teologistudenten 57 • Hjemme igjen 66 Prøvepreken i Siljan kirke 68 • Nytt opphold i København 73 • Til utlandet 77 Farens død 82 • Sommeren i Göttingen 86 • Studier i Freiberg 89 Gjenforening i København 95
SYV GODE ÅR PÅ NES 97 Verkseier og ektemann 98 • Romjulen 1799 103 • Nes Verk – hva hadde de kjøpt? 104 De nye eierne 112 • Lovise kommer til Nes 115 • Det første året, det første barnet 117 Folketelling, kornmangel og konjunktursvikt 121 • Hjelpere på verket og i huset 124 I Danmark og Sverige sommeren 1802 128 Første offentlige oppdrag – et styrket selvbilde 130 • En sønn blir født 134 Rapport anno 1805 138 • Debut som forfatter 143 Hell og uhell – brann og gjenreising 144
KRIGEN 1807–14 151 Krigen mot England 152 • Matmangel og privat kornhandel 155 Krigen mot Sverige 1808 159 • «En Hjord uden Hyrde. Et Land uden Regent» 162 Statusrapport 164 • Forholdet til grev Wedel 166 • Ute og hjemme 168 «Alt for Fædrelandet» 172 • Etterdønninger 174 • Til København for å skaffe korn 175 «Fædrelandske Ideer» 178 • Ovnskatalog, gifteregler og rekapring 183 Nytt opphold i København 186 • Nye planer – 40-årskrise? 189 Universitetssaken kronet med hell 193 • Selskabet for Norges Vel 195 Krigen var ikke over 199 • Reformbevegelser 203 «Et rorløst Skib, der tumler om paa Havet» 208
1814 – DET BEGIVENHETSRIKE ÅRET 211 Januar – uro og engstelse 212 • Ny konge – valg, ikke arv 215 Posisjonene blir klarere 217 • Kjempe for en tapt sak? 223 Til Eidsvoll for å gjøre sin plikt 226 • Grunnlovsforsamlingen 228 Hverdag og storpolitikk 262 • Det norske felttoget – og Mossekonvensjonen 264 En ny grunnlovgivende forsamling, en ny union 266 • Forholdene på Nes 269 Om 1814 – to historiske tradisjoner 270
Jacob_Aall_ny.indb 5
06.01.14 12:46
MANGE JERN I ILDEN 273 Det første ordinære Storting 274 • Den første målstriden i landet 292 Livet på Nes I 301 • Mordet i masovnen 308 • Livet på Nes II 312 På Stortinget igjen 315 • Meldinger fra Nes 329 Det ekstraordinære Stortinget høsten 1822 333 Med nordmenn i Stockholm 343 • Et gjestfritt hus 362
SORGEN 371 Lovises sykdom og død 372 • Begravelsen 373 • Brev til bestevennen 378 Ord til familie og nære venner 380 • Tale til arbeiderne 384 Flere «Betraktninger» 386 • Til utlandet igjen 390
NY TØRN PÅ STORTINGET OG VED VERKET 393 Stortinget 1827 – den nye bergverksloven 394 • En ny masovn blir bygget 403 Helsen begynner å skrante 411
«LITTERÆRE OG JORDISKE SYSLER» 421 Forholdet til barna – spørsmål om arv 422 Nye produksjonsmetoder og handelspartnere 430 • Skribent med eget tidsskrift 434 Statlig drift ved Kongsberg sølvverk? 438 «Vee den som finder en Rustplet paa dette blanke Speil!» 441 «Alt er i vort Land paa en vis Maade Middelstand» 445 Nutid og Fortid, siste bind 449 • En ny sagaoversettelse 451 Reaksjoner og posisjoner 454 • Snorriana 456 • Erindringene, en presentasjon 459
KRAFTANSTRENGELSER, ÅR ETTER ÅR 461 Siste gang i København 462 • Sommer og høst 465 • Kommunens første ordfører 467 Nye arbeidsoppgaver 473 • Opptakten til det store historieverket 475 Erindringer – «histoire de mon temps» 481 • Familie, plikter og arbeid 483 Huslærer Jørgen Moe 487 • Arven og verkets fremtid 492 Verkseieren – den lokale høvdingen 497 • Den siste høsten 515 Tilbakeblikk på «gullalderen» 517 • Erindringer – krig og selvstendighet 520 Sykeleiet 523 • Begravelsen 526
TILLEGG 531 Epilog 532 • Takk 536 • Bibliografi og arkivalier, Jacob Aall 539 Oversikt over Jacob Aalls skip og skipsparter enkelte år 546 Anvendt litteratur 548 • Noter 557 • Om bildene 575 Personregister 578
Jacob_Aall_ny.indb 6
06.01.14 12:46
Forord Jacob Aall var uten tvil en av de mest markante samfunnsaktørene i Norge i første halvdel av 1800-tallet, som industrimann, politiker, debattant og forfatter. Hans brede samfunnsinnsats og mangfoldige livshistorie gir ikke minst innblikk og innsikt i viktige sider ved begivenheter og samfunns utvikling i vårt land i tidsrommet omkring 1814. Jacob Aall har alltid hatt en selvskreven plass når begivenhetene omkring 1814 og historien om Norge i første del av 1800-tallet er blitt behandlet. Men hans eget liv og virke har bare i begrenset grad vært gjenstand for forskning og formidling, og det er til nå aldri blitt skrevet noen egentlig biografi om Jacob Aall. Dette til tross for at det er bevart et stort kilde materiale, ikke minst av hans egne skrifter. Jacob Aalls livshistorie egner seg derfor godt som «prisme» for å belyse mange sider ved og gi ny viten om samfunns- og kulturforholdene i Norge i perioden i sin alminnelighet og om begivenhetene omkring 1814 i særdeleshet. På denne bakgrunn tok Næs Jernverksmuseum i 2007 initiativet til et større forsknings- og formidlingsprosjekt med utgivelse av en biografi om Jacob Aall som en av hovedmålsettingene. Biografien skulle bidra til å kaste nytt lys over samfunns- og kulturforholdene i Norge i første halvdel av 1800-tallet, gjennom grundig behandling av Jacob Aalls liv og virke, bygd på revurdering av tidligere fremstillinger og fremskaffelse av ny kunnskap. For Næs Jernverksmuseum har det selvfølgelig også vært viktig at Jacob Aalls rolle som jernverkseier og historien om Næs Jernverk i hans eiertid ble gjenstand for en omfattende grunnlagsforskning, og at denne delen av Jacob Aalls livshistorie ble gitt en naturlig plass i biografien. Med utgivelsen av Jacob Aall i sin tid til Grunnlovsjubileet i 2014 er hovedmålsettingen med prosjektet nådd. Arild Stubhaug har gjennomført et imponerende løp som biograf og forfatter av det som fremstår som et viktig bidrag til fremstillingen av norsk historie og samfunnsforholdene på 1800-tallet, og en biografi eidsvoldsmannen, humanisten og samfunnsbyggeren Jacob Aall verdig. Biografiprosjektet ville ikke ha latt seg gjennomføre uten generøs støtte og medvirkning fra Jacob Aalls etterkommere. Det gjelder særlig dagens eier av AS Jacob Aall & Søn, Knut B. Aall. Han har stilt til disposisjon et 7
Jacob_Aall_ny.indb 7
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
omfattende arkivmateriale, gitt tilgang til bygninger og gjenstander og på alle måter vært en uunnværlig del av teamet som i fellesskap har gjort denne utgivelsen mulig. Også Arnfrid Aall, som i dag bor i Storegård – Jacob Aalls hjem – har vært en viktig støttespiller under arbeidet. Videre har Næs Jernverksmuseum nedlagt en betydelig innsats i biografien. Museets forskningsleder Gunnar Molden har levert viktige deler av grunnlagsmaterialet for boken. Han har også vært ansvarlig for skriftserien «Jacob Aall-prosjektets skrifter», som har utkommet regelmessig i prosjektperioden, seminarer osv. Ola Haugen har ledet det administra tive arbeidet med manuskript og billedredaksjon, godt assistert av Knut H. Sandblost. Prosjektet har mottatt betydelig økonomisk støtte fra Aust-Agder Fylkeskommune. Uten denne støtten ville prosjektet ikke ha latt seg gjennomføre. Andre viktige bidragsytere har vært Stiftelsen Fritt Ord og Letterstedtska Föreningen. Vi retter en stor takk til samtlige bidragsytere og håper at Jacob Aall i sin tid vil bli stående som et varig bidrag til kunnskapen om Jacob Aall, hans tid, liv og virke, og som et varig bidrag til feiringen av Grunnlovsjubileet 2014. Nes Verk, november 2013 Terje Bodin Larsen styreleder, Stiftelsen Næs Jernverksmuseum
Den foreliggende biografien om Jacob Aall er Aust-Agder fylkeskommunes hovedmarkering i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014. Fylkeskommunen har bidratt aktivt til finansieringen. Vi takker forfatter Arild Stubhaug, Næs Jernverksmuseum og andre bidragsytere for innsatsen for å få denne viktige biografien med tilhørende skriftserie realisert. Vi håper mange vil ha glede av biografien, og at kunnskapen om samfunnsbyggeren Jacob Aall med dette blir bevart for fremtiden. Bjørgulv Sverdrup Lund fylkesordfører
Jacob_Aall_ny.indb 8
06.01.14 12:46
HJEMMET I PORSGRUNN
Hjemmet i Porsgrunn
Jacob_Aall_ny.indb 9
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
De første minnene Et av de første minnene Jacob kunne tidfeste, var fra morens sovekammer. Han var fire–fem år gammel og holdt henne i hånden. Vinduene vendte ut mot Skienselva, og utenfor ved kaien sto et av familiens skip, «Den Norske Løve», i brann. Ilden lyste opp værelset, moren rev seg løs og gikk fortvilet frem og tilbake over gulvet, de beroligende dråpene hun pleide å ta, hadde ingen virkning, og Jacob kunne ikke hjelpe. Slik var det i alle fall Jacob husket det da han 70 år gammel skrev memoarer for å fortelle barna sine om oppveksten i Porsgrunn og sitt liv frem til han selv stiftet familie. Han kalte manuskriptet Optegnelser 1780–1800, og det ble værende utrykt i familien i nesten hundre år. Jacob Aall ble født i Porsgrunn 27. juli 1773. Begge foreldre kom fra svært velstående familier. Faren, Nicolai Benjamin Aall, var sønn av Aallslektens stamfar i Norge, Niels Aall, som vel seksti år tidligere var kommet fra London til Porsgrunn. Moren, Amborg Wesseltoft, tilhørte en handelsslekt med solide røtter i distriktet omkring Skiensfjorden, og hun arvet i tiden rundt giftermålet i 1769 en stor formue. Som nygifte kjøpte Jacobs foreldre et av de største og staseligste husene i Porsgrunn, og her vokste Jacob opp som den mellomste i en søskenflokk på fire gutter og tre jenter. Husets store sal hadde fint panel; i dagligstuen og sengekammeret var det lerret på veggene, ikke tapet. Og på lerretet hadde en lokal kunstner malt noen figurer som barna beundret og anså som uttrykk for den største kunst. Møblene var enkle, og ifølge Jacob, alminnelige. Det var angivelig ikke mye som røpet rikdommen. Men husholdningen var kostbar, både på grunn av selskaper og hyppige besøk av fremmede. Jacob mintes at hans mor kunne beklage seg over den byrde gjestene og alle selskapelighetene la på henne. I husets øverste etasje var bare et par rom innredet. Et av dem ble kalt «skolen». Der bodde læreren som underviste de to yngste sønnene i huset, Jacob og Nicolai. I dette rommet sto også sengen til de to guttene. Fra denne store gården i Porsgrunn, senere bare kalt Aallgården, styrte Nicolai Benjamin en blomstrende virksomhet innen trelast og skipsrederi. Hans arbeidsdag begynte klokken åtte om morgenen, og han ble på sitt kontor til han klokken ett innfant seg ved middagsbordet. Ettermiddag og kveld tilbragte han også ofte på kontoret, opptatt av forretninger, men også med lesning. Stort sett var det bare ved måltidene han var sammen med 10
Jacob_Aall_ny.indb 10
06.01.14 12:46
HJEMMET I PORSGRUNN
familien, men de selskapelige middagene kunne til gjengjeld vare et par timer. Barna måtte stå stille ved døren inntil han med et vink ga signal til at de kunne gå til bords, og han tillot ingen innblanding i samtalen uten først å ha gitt sin tillatelse. En alvorlig mine fra faren var nok til å stanse enhver impulsiv bevegelse blant barna. Men Jacob kunne aldri huske at faren var barsk eller hissig, og han kunne med vennlige utbrudd og interesse ta del i deres ve og vel. Bare én eneste gang var han blitt slått av faren. Det var da Jacob uforvarende kom til å velte og knuse en flaske med noe sjeldent og kostbart, han husket ikke hva. Da fikk han til sin store forskrekkelse en ørefik. Noen ytterst få ganger tok faren sønnene med på spaserturer, det var om høsten når barfrosten hadde gjort det lett å gå på de udyrkede Vallemyrene nær hjemmet. Da kunne han more seg når guttene tumlet overende på den glatte isen. Skøyter fikk de aldri lov til å bruke; det hadde nettopp skjedd noen stygge drukningsulykker, og foreldrene var engstelige. Mens barna var små, kjøpte familien en liten øy, Gåsegrund, like nedenfor Porsgrunn. Faren omdøpte øya til Roligheden og lot oppføre en bygning som ble ansett som et lite, arkitektonisk mesterverk. På denne øya oppholdt familien seg deler av sommeren, og her tilbragte Jacob sammen med sine søsken det han senere mintes som sine gladeste barndomsdager. De tumlet omkring på øya uten oppsyn og tvang, og lekte blant påfugler, perlehøns og andre dyr som faren hadde anskaffet. Og faren var alltid i godt humør når de var på Roligheden. Daglig skrev han små kjærlighetsbrev hjem til sin ektefelle Amborg når hun på grunn av huslige plikter ikke kunne være med. Mor Amborg var etter alle vitnesbyrd en god husmor, og hun hadde stor omsorg for alle. Barna tvilte aldri på hennes kjærlighet, selv om hun kunne være streng og irettesettende. Jacob følte alltid senere at morens fromme religiøsitet hadde lagt noen velgjørende føringer i hans liv, og han tilskrev det hennes oppvekst i det pietistiske herrnhutiske miljøet i Skien. Morens helse hadde i yngre år vært dårlig; hun var brystsvak, som det het, og ble spådd en tidlig død. For å styrke seg drakk hun derfor hver morgen en suppe laget på bygg, iblandet noen urter. Med stor pliktfølelse tok hun seg av alt i husholdningen; særlig konsentrert var hun når det skulle være selskap i huset. Da våget Jacob knapt å snakke til henne. Etter hvert fikk hun husholderske til avlastning. Som vanlig i bedrestilte familier var foreldrenes forventninger til barna 11
Jacob_Aall_ny.indb 11
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
klare fra første stund. De to eldste sønnene, Niels og Jørgen, skulle drive familiens handelsvirksomhet videre etter først å ha fått en utdannelse i England og Frankrike. De to yngste, Jacob og Nicolai, skulle bli studenter og få universitetsdannelse i København. Til København skulle også døtrene Benedicta, Inger og Constance for å lære språk og musikk før de forhåpentlig ville bli godt gift. I hjemmet i Porsgrunn bodde også barnas farfar, Niels Aall. Det var han som hadde lagt grunnen for familiens rike forretninger. 75 år gammel (i 1777) hadde han trukket seg tilbake fra sine mange gjøremål og overlatt driften til neste generasjon. Gamle Niels Aall hadde da flyttet fra sin gård, den såkalte Kammerherregården, og inn i Aallgården. Her ble han godt pleiet av sin svigerdatter Amborg og på alle måter behandlet med kjærlighet og aktelse. Barnebarna opplevde ham som en munter mann som trakterte dem med lekre småkringler og med skjelvende stemme ofte sang de mest kjente drikkevisene; «Gubben Noah, Gubben Noah var en Hædersmand» var yndlingsvisen. Niels Aall døde i slutten av april 1784 og ble bisatt under gulvet i Østre Porsgrunn kirke. Ved gravferdsprosesjonen
Østsiden i Porsgrunn i 1820-årene, malt av Victor Fyndall etter et eldre bilde. Aallgården lengst til venstre.
12
Jacob_Aall_ny.indb 12
06.01.14 12:46
Prospekt av Porsgrunn utført av Paul Linaae i 1823; Aallgården til venstre og øya Roligheden/Gåsegrund (i dag en del av Herøya) midt i bildet.
gikk barnebarna nærmest kisten. De var innhyllet i svarte kapper og lange sørgeflor. Jacob mintes at tårene fløt, og han husket hvor redd han var blitt av de mange kanonskuddene dagen ble markert med. Ventetiden mellom hvert skudd hadde vært nesten uutholdelig.
Stamtreet og arven De eldste spor av slekten Aall er å finne på 1500-tallet i Aal sogn i Vester Horne herred i Ribe amt på Jylland. Her hadde familien i minst tre generasjoner drevet gården Skjødstrup, men etter en ødeleggende stormflod fra Vesterhavet i 1634 brøt Niels Nielsen Aall opp og etablerte seg som handelsborger i København med hus i Kjøbmagerkvarteret, i Pilestrædet. Med sin ektefelle Susanne Nielsdatter fikk han fem barn. En av sønnene overtok foreldrenes handelsvirksomhet i København; en annen, Jacob, kom i ung alder til London. Her kalte han seg James, og av skattebøkene går det frem at han eide hus i gaten Wapping Wall like ved Themsen, og at han sammen med sin ektefelle Frances Thornber fikk flere barn. Sønnen som kom til 13
Jacob_Aall_ny.indb 13
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
verden i 1702, fikk navnet Niels, og han skulle bli stamfaren til den norske Aall-slekten. Familietradisjonen vet å fortelle at Niels bare var ti år gammel da han kom til Norge med et skip som gikk på grunn mellom Brevik og Porsgrunn. Dette skulle angivelig være årsaken til at han ble værende i landet. Andre sier at det var familieforhold som tvang ham til å forlate sitt fødeland. I alle fall følte han seg hjemme blant de mange engelskmennene som bodde i Brevik–Porsgrunn–Skien-distriktet. Han fikk tilhold hos den rike engelske skipsrederen og trelasthandleren James Bowman og hans ektefelle Else Brinch, datter av en velstående trelasthandler i Arendal. Via James Bowman kom Niels Aall i kontakt med Herman Leopoldus og etter hvert i tjeneste hos ham. Herman Leopoldus hadde vært sekretær i departementet for danske og norske innenrikssaker i København, og gjennom sitt første giftermål, med Inger Borse, var han blitt eier av jernverkene Fossum, Ulefos og Bolvig. Gjennom sitt andre ekteskap var Leopoldus blitt svoger til James Bowman, og i 1739 ble Herman Leopoldus adlet under navnet Løvenskiold. Niels Aall ble fullmektig hos denne driftige Leopoldus, som bodde på den staselige eiendommen Bjørntvedt ved Porsgrunn. I tillegg til jernverkene eide Leopoldus (Løvenskiold) store skoger og drev en betydelig trelasthandel og et velsmurt skipsrederi. Niels Aall gikk i god lære hos Løvenskiold; etter alt å dømme var han en tid også i utlandet for å studere handelsforholdene. Kopibøker viser at Niels Aall skrev både nederlandsk og fransk i tillegg til sitt morsmål engelsk. Det var gode tider for trelasthandelen, og eierne av de store sagbrukene tjente godt. Niels Aall fikk i 1730 et hus av Løvenskiold som belønning for tro og dyktig tjeneste, samt gården Jønholt på Bjørntvedt. Ved iherdig arbeid og gjennom tre giftermål kom Niels Aall til stor rikdom, og han klatret høyt på den sosiale rangstigen. Hans første ektefelle, Margaretha Josten, var datter av en eventyrer og forretningsmann, Niels Josten, som en tid også drev jernverket som senere skulle bli Nes Verk. Omkring 1730 var Niels Aall en etablert forretningsmann i Porsgrunn. Han kjøpte og solgte trelast, drev skipsrederi, opptrådte som kommisjonær for utenlandske handelsmenn, spesielt engelske, og drev krambodhandel der bøndene kunne få kjøpt varene de trengte. Via sine skippere sto Niels Aall også i kontakt med sin familie i London, han sendte bjørkeved til sin mor og sine brødre Benjamin og Anthony, og flere av hans søstre synes å ha kommet til Porsgrunn og tidvis bodd hos ham. 14
Jacob_Aall_ny.indb 14
06.01.14 12:46
HJEMMET I PORSGRUNN
Trelasthandelen ble styrt av en sluttet krets av handelsmenn og skipsredere. De satt med de mest fordelaktige skogseiendommene og eide de viktigste sagbrukene. Tømmeret kom fra Solum, Holla, Sauherad, Bø og Lunde. Og sagene lå ved Skien, i Gjerpen, Bamble, Sannidal og Siljan. Til denne kretsen av handelsmenn og redere i Skiensområdet hørte familiene Løvenskiold, Bowman, Cappelen, Kierulf og et par andre. Aall ble innlemmet i denne sluttede kretsen av eiere, som nødig ble utvidet med andre enn dem som gjennom slektskap eller giftermål fikk en fot innenfor. Stamfar Niels Aall begynte tidlig å kjøpe opp gårder og skoger i Telemark. Hans betydeligste skogseiendom var det såkalte Vestfjeldske Brug, som besto av to store sagbruk og en rekke underliggende eiendommer. Han holdt overoppsyn med deler av Løvenskiold-eiendommene, og kjøpte etter hvert også flere eiendommer av Løvenskiold og hans arvinger. Engelske, nederlandske og til dels tyske kjøpmenn hentet av og til selv trelasten, men det ble mer og mer alminnelig at den ble sendt ut på norsk kjøl dit kjøperen bestemte. Niels Aall eide på det meste åtte store skip, og de fleste gikk i faste ruter tre–fire ganger årlig til England og Frankrike. Fikk de returfrakt, var det en ekstra bonus, men ellers kom de hjem med ballast. Niels Aall forsøkte seg sågar på lengre seilaser. Hans største skip gikk iblant med trelast til spanske og portugisiske havner, og kom hjem fullastet med salt og vin. Men dette var mer hasardiøse reiser; i tillegg til stormer og andre ulykker lurte nordafrikanske sjørøvere. Niels Aall skapte seg også verdifulle kontakter gjennom sin innsats i det såkalte Toldsocietetet, et konsortium som hovedsakelig besto av de store forretningsmennene i Christiania og Drammen, og som av regjeringen forpaktet oppgavene med innkreving og regnskap med tollen. Toldsocietetet ansatte kommisjonærer i de forskjellige havnene, og i Skiensfjorden fikk Niels Aall denne stillingen. Under seg hadde han en toller, en overbetjent og fire underbetjenter. Niels Aall var Societetets kommisjonær i mange år, og møtte i den forbindelse de ledende handelsmennene i Drammen og Christiania regelmessig. Etter vel syv års ekteskap mistet Niels Aall sin første kone. Da hadde hun født ham syv barn, men bare to vokste opp, en pike og en gutt. Gutten het Niels og ble selvsagt straks utpekt til å føre farsarven videre. I sitt andre ekteskap fikk stamfar Aall to sønner og to døtre; bare den ene sønnen vokste opp. Det var Nicolai Benjamin, Jacobs far, født 8. november 1739. Nicolai Benjamins mor het Benedicta Henrikka Bergh, og på hennes 15
Jacob_Aall_ny.indb 15
06.01.14 12:46
Slekten Aalls norske stamfar, Niels Aall (1702–84), Jacobs farfar, og Jacobs farmor Benedicta Henrikka Bergh (1714–48).
slektstre figurerte en rekke geistlige, juridiske og militære embetsmenn, fremst kanskje biskop Frantz Bergh, som i sin bispetid i Oslo 1548–80 var en ledende forkjemper for reformasjonen i Norge. I 1748 mistet Niels Aall sin andre kone, og etter fem år som enkemann giftet han seg for tredje gang. Bruden het Fredrikke Sophie Rasch og var datter av Jacob Rasch, rektor ved katedralskolen i Christiania, og Anna Deichman, datter av biskop Bartholomeus Deichman. I dette ekteskapet kom tre barn til verden; to vokste opp. Det var Jacob og Benedicta. Jacob ble senere gift inn i Cappelen-familien, mens Benedicta 19 år gammel (i 1775) ble gift med Severin Løvenskiold, og fra dem stammer alle grenene av slekten Løvenskiold i Norge. Barna til stamfar Niels Aall fikk god og kostbar utdannelse. Hans eldste sønn Niels ble tolv år gammel sendt med en av farens skippere til øya Jersey i Den engelske kanal. Der bodde han i huset til en av farens forretningsforbindelser for å lære det som ble ansett nødvendig: engelsk, fransk, navigasjon, bokholderi, dans og musikk. Unge Niels ble værende på Jersey i tre år. Etter at han var kommet hjem og i 1753 blitt konfirmert, begynte han å arbeide i farens forretning. Han fikk overført deler av farens eiendommer og begynte umiddelbart å drive forretning på egen hånd. Siden eldstesønnen skulle bli forretningsmann, ga det seg selv at neste16
Jacob_Aall_ny.indb 16
06.01.14 12:46
HJEMMET I PORSGRUNN
mann i arverekken, Nicolai Benjamin, måtte gå den studerendes vei. Faren skaffet ham en huslærer, og 17 år gammel (i 1756) ble Nicolai Benjamin student og begynte å lese teologi ved universitetet i København. I tillegg til teologi var han opptatt av musikk og interessert i naturfag. En av dem som inspirerte ham i København, var professor Johan Ernst Gunnerus, som i 1758 ble utnevnt til biskop i Trondheim. Nicolai Benjamin avla teologisk embetseksamen året etter og dro til Trondheim for å bistå Gunnerus i hans virke som biskop og naturvitenskapsmann. I tre år gikk Nicolai Benjamin biskopen til hånde som såkalt amanuensis, før han plutselig og uventet ble bedt om å komme hjem til Porsgrunn. Hans eldre bror Niels var død. Innen familien ble det sagt at han døde etter å ha deltatt i et altfor overdådig gilde som farens forretningsvenner i Arendal hadde invitert ham til. I alle fall ble han bisatt i Østre Porsgrunn kirke 3. desember 1760, bare 25 år gammel. Stamfar Niels Aall ønsket at nestemann i arverekken skulle gå inn i firmaet og føre videre forretningsvirksomheten. Kanskje var det ikke Nicolai Benjamins største ønske å forlate en bane han med lyst hadde slått inn på, men datidens sedvane og tenkemåte tilsa at farens ønsker var sønnenes absolutte lov som de uten diskusjon måtte bøye seg for. Nicolai Benjamin sa opp sin stilling hos biskop Gunnerus i Trondheim og vendte hjem til Porsgrunn. For å gjøre Nicolai Benjamin kvalifisert til å bli forretningsmann sendte faren ham ut på en lengre utenlandsreise. For språkets skyld oppholdt Nicolai Benjamin seg først i England og deretter i Paris. Etter hjemkomsten i 1763 arbeidet han noen år i farens forretninger, han tok borgerskap og begynte å drive handel på egen hånd. I 1769 giftet han seg så med Amborg Wesseltoft, datter av kjøpmann Jørgen Simonsen Wesseltoft og Inger Coldevin; de tilhørte begge slekter med flere handelsmenn og prester på stamtreet. Nicolai Benjamin og Amborg fikk syv barn, der altså Jacob, født i 1773, sto midt i søskenflokken. Da stamfar Niels Aall 75 år gammel (i 1777) trakk seg tilbake fra sine mange virksomheter, var det to sønner og to døtre å dele arven mellom. Det var Nicolai Benjamin og Jacob og de to døtrene Fransisca og Benedicta. Ved sin tredje hustrus død i 1760 oppga Niels Aall sin formue til over 30 000 riksdaler. Da hadde han to ganger tidligere holdt skifte med sine barn fra tidligere ekteskap. I virkeligheten var formuen mye større enn det oppgitte 17
Jacob_Aall_ny.indb 17
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
pengebeløpet. Ved siden av skip og eiendommer i Porsgrunn og Skien eide han rundt 40 gårder, fordelt rundt i Telemarksbygdene Kviteseid, Brunkeberg, Mo, Skafså, Vrådal, Vinje, Lårdal, Eidanger og Gjerpen. Ved skiftet i 1777 overtok den yngste sønnen Jacob det meste av jordegodset samt Kammerherregården i Porsgrunn, og kjøpte senere gården Borgestad. Nicolai Benjamin, som var fra det andre ekteskapet, hadde ved tidligere skifte fått både faste eiendommer og andre verdier, og han hadde i flere år drevet selvstendig handelsvirksomhet. I 1775 hadde han med farens bistand kjøpt seg inn i Ulefos-godset, og ved det endelige arveoppgjøret fikk han nå i tillegg flere store gårder og sagbruk. Det veldrevne sagbruket Smidieøen ved Skien med fire sager og lukrative laksefiskerier ble delt mellom brødrene Nicolai Benjamin og Jacob. Til tross for gjeldende arverettsregler som tilsa at jentene bare fikk halvparten av det guttene fikk, ga stamfar Niels Aall etter sigende like mye til sine døtre som til sønnene.
Niels Aall
Margrethe Josten
1702–1784
1706–1737
7 barn – hvorav
Kirsten Aall
Niels Aall
1734–1766 ~ Lauritz Gartner
1736–1760
Niels Aall
Jørgen Aall
1769–1854
1771–1833
Benedicta Henrikka Bergh
Fredrikke Sophie Rasch
1714–1748
1726–1760
4 barn – hvorav
3 barn – hvorav
Nicolai Benjamin Aall
Fransisca Margrethe Aall
Constance Aall
1739–1798 ~ Amborg Wesseltoft
1743–1789 ~ Jeremias Hagerup
Benedicta Henrikka Aall
Jacob Aall
Benedicta Henrikka Aall
~ Christian Rasch
~ Edel M. Løvenskiold ~ Christiane Boyesen
1756–1813 ~ Severin Løvenskiold
3 barn
7 barn
9 barn
Nicolai Benjamin Aall
Constance Aall
1746–1777
Jacob Aall
Inger Aall
1773–1844
1774–1856
1772–1812
1754–1826
1778–1842
1776–1811
18
Jacob_Aall_ny.indb 18
06.01.14 12:46
HJEMMET I PORSGRUNN
Hverdag og fest På alle felt utvidet Nicolai Benjamin Aall sitt virke og sine eiendommer. Ved siden av trelasthandel og skipsrederi drev han tobakksfabrikk og krambodhandel, og han kjøpte hele Ulefos-bruket med sager og omfattende skog- og landeiendommer. På det meste eide han over 70 gårder og 12–14 skip. I Porsgrunn var det bare kammerherre Løvenskiold som i rikdom og velstand kunne måle seg med Nicolai Benjamin Aall. Økende trelasthandel og handelsvirksomhet ga arbeid til stadig flere. Distriktet hadde ikke mange nok skip til å transportere ut all trelasten fra skogene i Telemark, eller Bratsberg amt, som det den gangen het. All utskiping fra Skien gikk gjennom Porsgrunn, som ennå ikke hadde fått kjøpstadsrettigheter, men innbyggertallet økte fra 1200 i 1770 til hele 2000 rundt århundreskiftet. I tillegg bodde det 300–400 bønder og husmenn innenfor Porsgrunns grenser. De mange nye innbyggerne og familiefedrene var skippere og matroser, kjøpmenn, lagerarbeidere, tjenere, skomakere, skreddere og tømmermenn. Skipperne var godt betalt; mange la seg opp formuer. Ofte hadde de gått gradene fra ungdommen av og kjente seg solidariske med eierne. En skippers bigeskjeft var å forsyne de mange velstående hjemmene med såkalte galanterivarer som strømper, sko, hatter, bånd og sjal. Ved bryllup og andre store begivenheter var det skipperen som fikk oppgaven med å skaffe utstyr som lintøy og dekketøy, og ikke minst var anskaffelsen av vin overlatt skipperens smak. I sine Optegnelser påstår Jacob at folk flest levde bra i Porsgrunn, at tiggere i hans oppvekst var et særsyn, og at det var grunnen til at det ikke fantes noe ordentlig fattigvesen. Krambodene var sparsommelige, men sto seg godt i handelen med allmuen. Klær og levemåte blant menigmann og tjenestefolk var enkel. Bomullsstoff var en sjeldenhet, de fleste hadde vadmelsklær og luer av enkelt tøy. Om sommeren gikk de fleste uten sko. Kaffe ble sjelden servert, selv blant de mest velstående bare et par ganger i uken. De bedrestilte fikk varene sine fra utlandet med de mange skipene, ikke minst med den såkalte Grubbebriggen, som nokså regelmessig hver annen måned gikk til og fra København. Også barna til rike Nicolai Benjamin Aall gikk med klær som var lappet på knær og albuer. Nytt tøy vanket det som regel bare ved juletider, og det kunne være en trøye, en stripet lue eller et par ullsokker. Med særlig glede mintes Jacob at han ved denne årets største høytid fikk være med moren 19
Jacob_Aall_ny.indb 19
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
og bake, at han fikk holde gorojernet som moren hadde lagt deigen på, inne i ilden til kaken var stekt. Og de forbrente kakestrimlene som etterpå ble klippet av, smakte som den herligste delikatesse. Høytid og luksus var det også når moren av og til om søndagen trakterte med honningkaker og tørkede svisker. Nicolai Benjamin Aall, Jacobs far, var høyt respektert, og mange søkte råd og hjelp hos ham, også embetsmenn. Men selv var han beskjeden og ubekvem med å tre i forgrunnen. Det eneste tillitsvervet han tok imot, var som borgerrepresentant for Porsgrunn. Selskap utenfor hjemmet tok han sjelden del i, men hans eget hus var en munter samlingsplass for selskapelig samvær. Fremmede reisende besøkte jevnlig huset, og embetsmenn som hadde noe å utrette i Porsgrunn, ble alltid invitert til gjestebud i Aallgården, og losjerte også ofte der. Sammen med sin kone Amborg utfoldet han et rikt selskapsliv. Huskonserter og musikalske aftener var høyeste mote, og i Aallgården var både foreldre og barn ivrige deltakere. Barna begynte tidlig på danseskolen i Porsgrunn, der en særlig avholdt lærer på denne tiden samlet og inspirerte de unge fra ulike familier. Jacob måtte i begynnelsen ofte stå i det som ble kalt trunken, en innretning der bena ble fastspent for at eleven skulle venne seg til å snu føttene utover. Etter hvert ble han en av de aller flinkeste og mest elegante danserne. Faren ansatte på tradisjonelt vis en huslærer, oftest en student som på denne måten tjente til livets opphold før videre studier ved universitetet. Blant det Jacob mintes med minst glede fra barndommen, var de tre huslærerne han i tur og orden hadde inntil han 15 år gammel forlot hjemmet. Når man leser hva han skrev om dette, kan man undre seg over at faren, som hadde teologisk embetseksamen, ikke fant bedre lærere til sine to yngste sønner, Jacob og Nicolai. Den første huslæreren het Schiern. Han var ifølge Jacobs Optegnelser henfallen til drikk og svir, og kom ofte tungt beruset hjem om kvelden. Da stolpret han inn i rommet der de to guttene lå og sov. Jacobs tydeligste minne var en natt han så læreren sitte gyngende på en stol i bare skjorten mens den overflod av drikke han i løpet av kvelden hadde tyllet i seg, strømmet ut av munnen og nedover klærne. Men en natt læreren kom hjem og Jacob som vanlig våknet, oppdaget han at sengen var dyvåt av blod. Jacob fossblødde fra nesen, Schiern sprang til og fikk stanset blødningen og lagt kalde omslag på pulsårene. Neste dag var Jacob så utmattet at han verken 20
Jacob_Aall_ny.indb 20
06.01.14 12:46
Nicolai Benjamin Aall, Jacobs far, kopi av et portrett malt i Paris i 1763 av Lorentz Pasch. Bildet av Amborg Wesseltoft, Jacobs mor, er trolig malt av Frederik Petersen etter at hun ble enke.
kunne røre hender eller føtter, og i ettertid var han overbevist om at den ellers så udugelige læreren den natten hadde reddet ham fra en sikker død. Den andre huslæreren het Rasmus Winther. Han var ifølge Jacob en sær og gretten person fra Jylland, som verken hadde de nødvendige kunnskaper eller karaktertrekk til å kunne vinne guttenes sympati og respekt. Jacob mente at han lærte så godt som ingenting de to–tre årene Winther var i huset. Ved bordet sto nå guttene Jacob og Nicolai for oppvartningen hver sin uke, året igjennom. Når fremmede var til stede, gikk de en innleid tjener til hånde. Jacob fikk blant annet ansvar for å hente frem vinen, og i ti–tolvårsalderen fikk han sans for vin på en måte han i ettertid mente kunne ha fått sørgelige konsekvenser. I den velforsynte vinkjelleren var det nemlig et fat søt italiensk Malvasier-vin som fristet ham. Ofte tappet og drakk han et lite glass av den, men alltid med slikt måtehold at virkningen ikke kunne merkes på ham. I sitt indre hørte han imidlertid hele tiden en advarende røst mot denne forbudte nytelsen, enda den aldri ble oppdaget. Når noen av farens venner kom på besøk om aftenene, ble det ofte sendt bud på andre venner som bodde på nærliggende gårder. Blant disse var kammerherre Løvenskiold og presten Jeremias Hagerup, som begge var Nicolai Benjamins svogere og barnas onkler. Andre stamgjester i Aallgården var sorenskriver Lucas Norss, amtmann Frederik Moltke og lege og 21
Jacob_Aall_ny.indb 21
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
Vestsiden i Porsgrunn midt på 1700-tallet med øya Roligheden i forgrunnen. Ukjent maler.
landfysikus i Bratsberg, Hans Møller. En syvende mann i kretsen var justisråd og lagmann Eiler Hagerup, som fra 1781 tok adelsnavnet Gyldenpalm. Dette var en lærd og mangslungen vennekrets, og deres samtaler om litterære og filosofiske emner ble for Jacob lærerik underholdning. Det var i dette selskapet han tjente sine første penger. Når disse mennene kom sammen, ble det gjerne også spilt kort, særlig det som ble kalt sjervinsel, et hasardspill der betydelige summer iblant ble satt på spill. Det hendte ikke sjelden at noen på en kveld kunne tape 30 til 50 daler. Til sammenligning var årslønnen for en stuepike 15–20 riksdaler, og en ku kunne kjøpes for åtte. Guttenes far deltok aldri i dette pengespillet, i alle fall ikke mens sønnene var til stede, og han ga uttrykk for at han mislikte det som foregikk. Likevel lot han sønnene opptre som kasserere, og da vanket det ofte små og større dusører. Særlig sorenskriver Norss var gavmild og kunne stikke til dem en åtte-skilling, iblant det tredobbelte når han hadde vært heldig i spillet. Jacob antok at han og broren i løpet av tre–fire år, frem til de i 1788 forlot hjemmet, hadde tjent mer enn 30 riksdaler på denne måten. 22
Jacob_Aall_ny.indb 22
06.01.14 12:46
HJEMMET I PORSGRUNN
I sine Optegnelser skildrer Jacob noen av disse mennene mer inngående: Amtmann Frederik Moltke, som bodde på gården Menstad, ble ofte selskapets midtpunkt; han hadde mye å fortelle og snakket alltid vittig og entusiastisk. Han kom fra en innflytelsesrik familie i Danmark og hadde i sin ungdom hatt den danske dikteren Johannes Ewald til lærer og alltid siden vært dikterens trofaste venn. Han hadde hjulpet den ulykkelige dikteren til bedre kår, bort fra kreditorer og opp fra rennesteinen. Og Ewald hadde skrevet diktet «Til min Moltke». Moltke snakket ellers varmt om sine franske yndlingsforfattere Racine og Voltaire, og inviterte iblant til sammenkomster der disse to sto i fokus. Ved spillebordet kunne Moltke være raus mot guttene, men også nærtagende og ærekjær, og det var etter sigende denne æresfølelsen som i hans ungdom hadde ført ham ut i en duell som resulterte i at han var lam i to fingre. Legen Hans Møller bodde på gården Åkre. Han var ikke bare legekyndig, men hadde kunnskaper på mange forskjellige felt. Blant annet introduserte han for kretsen den kantske filosofi og snakket om denne med ord og uttrykk som var nye og utfordrende for de andre. Møller var også interessert i ormer og hadde en stor krypdyrsamling som han skremte mange med. Ellers kunne han fortelle at han etter medisinsk doktorgrad hadde vært nær ved å bli Christian 7.s livlege istedenfor Struensee. Den gode kontakten mellom Møller- og Aall-familien ble ytterligere forsterket ved at to av Jacobs søsken i tur og orden giftet seg med to av Møllers barn. Enda en generasjon frem i tid skulle to av Jacobs barn gifte seg med neste generasjon Møller, som altså var fettere og kusiner. Om sorenskriver Norss fortalte Jacob at han i tillegg til å være sjenerøs ved spillebordet var munter og glad og alltid tok seg tid til å snakke med guttene. Han var kjent for å møte allmuen med velvilje og gode råd, og var beundret for måten han drev gården Tveten på. Ingen steder var morellene større og søtere enn der, mintes Jacob. Fru Anne Rosine Norss var vennligheten selv og ualminnelig vakker. Annenhver søndag var Jacob og Nicolai på besøk på Tveten hos sin jevnaldrende kamerat Hans Norss, sønn i huset, og like regelmessig var han hos dem i Aallgården. På Tveten vanket også justisråd Gyldenpalm og hans to sønner, Hans og Andreas. Jacob beundret og misunte Andreas, som selv om han var et år yngre, kjente de latinske forfatterne og kunne snakke latin, og det bare fordi han ble undervist av den kunnskapsrike Hans Møller. Jacob merket seg ellers hvordan justisråd Gyldenpalm iblant ble beskyldt for å ha studert et emne bare for 23
Jacob_Aall_ny.indb 23
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
å skape et diskusjonstema som kunne gjøre ham selv til midtpunkt i samtalen. Justisråden ble da likevel oftest på underfundig vis vippet av pinnen av Møller og Moltke. En gang i året var det et ekstra stort gilde i Aallgården. Det var selskapet for kammerherre Georg Friderich Adeler på Gimsøy kloster. Adeler kom da kjørende med fire hvite, pyntede hester foran sin fineste karet. Selv hadde kammerherren stjerner og medaljer både på kappe og kjole. Den dagen var det en febrilsk aktivitet i huset, og fru Aall anstrengte seg ekstra for på alle måter å tilfredsstille den fornemme kammerherren, som var en storeter og fråtser. Han endte også sine dager da han på vei hjem fra en fest ble kastet ut av den slingrende kareten med den følge at den overfylte magen sprakk. Om sommeren hadde guttene noen uker fri fra undervisningen. Familien oppholdt seg da på landstedet Roligheden, den lille øya i Skiensfjorden. Jacob gledet seg når familiens skip for fulle seil kom glidende opp elven til sine ankerplasser. På kaiene var folk i sving hele dagen; skip og prammer ble lastet med trevirke, og overalt på vannet lå flåter nedtynget med bjelker og trelast. Jacob møtte både mannskapene og skipperne, som av og til hadde med seg små gaver til rederens sønner. Men Jacob mintes også en gang han og broren Nicolai ble grundig lurt av en som arbeidet for faren, en bonde som lovet å lage en slede til dem for fem riksdaler. Guttene betalte på forskudd, og ventet og ventet, men fikk aldri noen ny slede. De skammet seg, men fortalte det ikke til noen. Skipene som meldte sin ankomst med skudd, vakte engstelse hos Jacob. Da gjemte han seg for å døyve de fryktelige lydene, og undret seg over at ingen av søsknene reagerte på samme måte. En gang på besøk hos onkel Løvenskiold listet han seg sammen med sine søsken inn i et rom der en av verkets betjenter i kjærlighetssorg hadde skåret over halsen. De andre søsknene var bare nysgjerrige, men Jacob skalv som et ospeløv da han gikk inn i rommet. I ettertid mente han dette var tegn på et sensibelt nervesystem. Skolen og undervisningen opplevde han som en stor byrde. Det var lite fritid, og han og broren Nicolai hadde ikke mye plass å boltre seg på. Om vinteren hadde de kjelker, men fikk bare bruke en liten bakke utenfor huset. Av og til listet de seg ut om søndagsmorgenene før foreldrene var stått opp, og tok kjelkene med ut på Vallermyrene. Stundom øvde de seg også 24
Jacob_Aall_ny.indb 24
06.01.14 12:46
HJEMMET I PORSGRUNN
i å gå på ski, men skøyter var det fremdeles forbud mot å bruke. Høydepunkter var julebesøkene hos tante og onkel Løvenskiold på gården Vold ved Bolvig jernverk, når de stuet seg godt sammen, innpakket i hageputer i en slede. Slik foregikk også julereisene til morens familie i Skien. Men der gikk det alltid stivt og stille for seg; først som voksen skjønte Jacob at det skyldtes den herrnhutiske vekkelsen i byen. Da den andre huslæren sluttet, henvendte far Nicolai Benjamin seg til filosofiprofessor Børge Riisbrigh, som han kjente fra studietiden i København, og ba professoren om råd i ansettelsen av en ny og dyktig lærer for guttene. Gasjen ble oppgitt til 200 riksdaler årlig, et sjenerøst tilbud. Slik fikk Jacob og Nicolai i 1785 sin tredje huslærer, en professorsønn fra København. Han het Campeaux; faren var fransk og moren tysk. Ifølge Jacob skulle han vise seg å være den mest udugelige av alle de tre huslærerne. Også Campeaux’ undervisningsmetoder var etter Jacobs mening forkastelige, og i løpet av de tre årene Campeaux var i huset, gjorde guttene ingen fremskritt i de klassiske språkene, som ble regnet som de egentlige skolestudiene. Det ble lite undervisning i latin, og nesten ingen i gresk, som læreren selv knapt forsto. Undervisningen besto så godt som bare av lesing side for side, uten forståelse og nytte. Derimot gjorde Jacob og broren store fremskritt i de levende språkene fransk og tysk; dette var språk Campeaux fullkomment snakket og mestret. Jacob lærte å lese og oversette franske og tyske bøker, etter hvert så å si direkte fra bladet, men ikke å skrive eller snakke noen av språkene. Han leste ivrig Molières komedier, men sterkest inntrykk gjorde en populær bok om en eventyrer som ble oppdradd blant røvere, vagabonder, skuespillere, geistlige og hoffolk. Det var Gil Blas de Sentillane, skrevet av Alain-René Lesage. En annen bok som fengslet ham, var Robinson der Jüngere av Joachim Heinrich Campe. På denne tiden utkom også et barneblad eller barnebibliotek på 25 bind; et utvalg ble oversatt til dansk og utkom under tittelen Børnevennen. Jacob fikk faren til å bestille bøkene fra København, og mintes at den eneste gangen han ikke var blitt redd for saluttskuddene ved Tollbodkaien, var den dagen Grubbebriggen kom med denne bokpakken. Men han ble dypt skuffet da faren tok pakken, stilte bøkene opp blant sine egne og bare lånte dem ut til sønnene. Verket var Der Kinderfreund av Christian Felix Weisse. De fleste bøkene Jacob leste, kom fra Tyskland, og mange av forfatterne var tilknyttet reformbestrebelser innen skolevesenet i den såkalte filantropiske bevegelse. Men nye undervisningsmetoder og fag, som også var 25
Jacob_Aall_ny.indb 25
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
knyttet til disse bevegelsene, synes ikke å ha opptatt Campeaux. Han lærte guttene fransk og tysk fordi det var det han kunne. Også Campeaux var en storeter og fråtser, særlig om kvelden. Og denne lysten hadde han god anledning til å få tilfredsstilt i Aallgården, der det ofte flere ganger ukentlig var selskap med minst et par retter. Følgen for Campeaux ble en overlesset mage og store smerter om natten. Da ropte han på Jacob, som iblant måtte tilkalle hjelp fra legen Christian Rædisch, en kirurg som bodde like ved. Jacob var imidlertid ikke alltid like lysten på å gå ut og hente hjelp, og flere ganger sa han at han ikke fikk tak i legen, uten i det hele tatt å ha forsøkt. Da kunne det ligge en slik angst over Campeaux at Jacob ikke klarte å sovne igjen, og måtte våke med lys i rommet i flere timer til lærerens verste smerter og oppkast var over. Det var i slike netter Jacob begynte å oversette Platons dialog Faidros. Dette var noe han ikke viste eller sa til noen, han gjorde det for å få Campeaux’ angst på avstand, og med tanke på det han visste ville bli krevd for å bli student. Da faren fikk vite om disse nattevandringene til legen som følge av fråtseriene, forbød han Campeaux å forstyrre sønnens nattesøvn på denne måten. Jacob og Nicolai fikk et eget soverom, og Campeaux fikk isteden ta kusken i sengen for å ha en trøster for hånden når fråtseriets følger kom over ham. Jacob og Nicolai følte bare forakt og avsky for sin lærer. «Hans Bug var hans Gud,» var Jacobs senere karakteristikk. De misunte sine to eldre brød re, Niels og Jørgen, som i 1787 ble sendt til en pensjonatskole i Twickenham, et fasjonabelt sted sydvest for London. I brev hjem skrev de begeistret om alt det spennende de fikk se i London og omegn og alle fornøyelsene de deltok i. Det mest bemerkelsesverdige Jacob og Nicolai kunne melde om, var at de på nært hold hadde sett ham som skulle bli den neste kongen i tvilling riket Danmark-Norge. Det var kronprins Frederik, som sommeren 1788 gjestet Norge og da også med sitt følge besøkte Skien. På torget i Skien var det satt opp en stor æresport av granbar, og Jacob og Nicolai hadde fått god utkikksplass i et hus like ved. En stor folkemengde ventet sammen med amtets verdslige og geistlige tjenestemenn og et paraderende uniformert borgerskap under gevær. De så kronprinsen komme i åpen vogn og hilse den jublende folkemengden. Og selv om kronprinsen ikke var særlig grasiøs i sine hilsninger – som regel var det bare et kort nikk – så gjorde den 20 år gamle prinsen med sitt hvite hår og øyenbryn et sterkt inntrykk på 26
Jacob_Aall_ny.indb 26
06.01.14 12:46
En gave til Jacobs 15-årsdag 27. juli 1788. Noen måneder senere forlot han hjemmet i Porsgrunn for å begynne på latinskolen i Nyborg på Fyn.
Jacob. Sterkere inntrykk gjorde likevel skaren på over hundre bønder fra ulike bygder i Telemark, alle kledd i nasjonaldrakt. De hadde hvite vadmelskofter og sorte, vide bukser, store tollekniver i beltet og svære søljer i skjorten, og satt på lyse hester med svart man med brede økser eller gamle sverd i hendene. I spissen for disse red guttenes onkel, Jacob Aall, som også var utstyrt med et gammelt sverd og iført gul trøye og skinnbukser. Den 15 år gamle Jacob kunne ikke holde tårene tilbake da hans onkel, som var den blideste og kjærligste mann han visste, med en barsk mine og stiv holdning red gjennom æresporten. Borgerskapets menn salutterte, og det gjorde også et skip som med denne ene oppgaven for øye lå i havnen. Men den trasige hverdagen kom snart tilbake. Det verste med lærer Campeaux, mente Jacob, var at han stadig fortalte hvor udugelige Jacob og broren var, at de aldri ville bli gode studenter. I ubesindig heftighet kunne han refse dem uten annen grunn enn små, ubetydelige forseelser. At de unnlot «de» foran Campeaux når de nevnte navnet hans, kunne være nok til å sette ham i harnisk og komme med krenkende og strenge ord. Det var tilfeldig forbipasserende og gjester som ble vitne til dette, som omsider førte til Campeaux’ avskjed. 27
Jacob_Aall_ny.indb 27
06.01.14 12:46
JACOB AALL I SIN TID
En bonde som hørte redselsfulle skrik idet han passerte rommet der undervisningen foregikk, syntes det var så ille at han gikk inn og truet Campeaux med pryl dersom han for slik frem mot «Aalens Børn». Så var det en søndag da guttenes far var reist på landet, at moren hadde gitt Jacob og Nicolai lov til å dra til gården Flåtten, der familien hadde et landsted. Guttene gledet seg ekstra fordi det var første gang de skulle ri på en sadlet hesterygg, og ved middagsbordet spurte moren høflig Campeaux om han hadde noe imot dette. Han svarte bryskt at han ikke på noen måte ville gi sitt samtykke til reisen, og brukte så uforskammede og grove ord mot fru Aall at en forretningsvenn som var på besøk, Thor Carstensen fra Risør, reiste seg blek i ansiktet av sinne og med knyttet neve truet med å pryle ham. Campeaux snek seg da ut og stengte seg resten av dagen inne på rommet sitt, mens Carstensen og en av Aalls kontorbetjenter patruljerte utenfor døren. Da faren kom hjem og fikk høre hva som var skjedd, tok han raskt sin beslutning. Dagen etter ble Campeaux oppsagt. Jacob og Nicolai frydet seg. Faren hadde fått nok av dårlige huslærere og bestemte seg for å sette guttene inn i en dansk latinskole. Og da hans svoger, kammerherre Løvenskiold, akkurat sto på reisefot til en slektning i Danmark, grev Reventlow i Trelleborg, fikk han i oppdrag å tinge plass for Jacob og Nicolai i latinskolen i Nyborg på Fyn. Der hadde skolens rektor, magister Josva Tornøe, ry som en dyktig skolemann.
Jacob_Aall_ny.indb 28
06.01.14 12:46