Aschehoug Litteratur Vaar 2016

VÅR 2016

Usman Rana Islams hus brenner!

Ida Jackson skriver for ungdom Bjørn Beltø er tilbake!

Vebjørn Selbekk om karikaturstrid og terror Rebecca Dinerstein Jeg måtte skrive for ikke å bli gal

Ansvarlig

Magasinredaksjon

Form

Mona Ek

Nazneen Khan Østrem

Eller med a

Kommunikasjonssjef

Forlagsredaktør Dokumentar og Fakta

Redaktør

Siv Kvarekvål

Mette Solberg Fjeldheim

Markedsansvarlig Dokumentar og Fakta

Trykkeri

Innholdsredaktør

Forsideillustrasjon Vibeke Kjærstad Engen

Bilderedaktør

Kroonpress AS

Karin Rönmark

Backlistredaktør Barn og Ungdom

Bjørg Ringstad Salgs- og markedskoordinator

Cathrine Nilssen

H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) A/S

Markedsansvarlig Barn og Ungdom

Sehesteds gate 3 0164 Oslo

Nora Campbell

Postboks 363 Sentrum

Forlagsredaktør Skjønnlitteratur

0102 Oslo Telefon: 22 400 400

Vidar Strøm-Fallrø Markedsansvarlig Skjønnlitteratur

www.aschehoug.no

INNHOLD

3

Aldri har det vært enklere å dele TANKER og IDEER i skriftlig form s. 6 Hun vant et stipend og dro så langt hun kunne – til Reine.

Rebecca Dinerstein om sin nye roman

S. 10

Korleis skal ein finne ut kven ein er, når ætta er stum for anna enn fablar og alle i bygda teier?

Debutant Rikard Ingdal om å kjenne seg sjølv. s. 14

Et følelseskaldt ekteskap,

et hemmelig kjærlighetsforhold

og en prestekone som har reist fra familien på ubestemt tid.

Ny historisk roman fra Marianne Storberg s. 16

Solen

er taus løper ikke hovedpersonene fra mørket, men rett inn i det.

I

Benedicte Treider i samtale med Christopher Grøndahl S. 19

BJA R T E B R E I T E I G O M L I T T E RAT U R , F I L M , B I L L E D KU N S T, O M Å S K R I V E – O G O M D E T Å I K K E FÅ D E T T I L

J O S T E I N G A A R D E R med sin første roman

S. 22

for voksne på åtte år.

Mia Bull-Gundersen i samtale med forfatteren s. 30

JOSTEIN

GAARD

Når bunnen er nådd, kan det bare gå én vei – nordover.

Nora Campbell intervjuer Heine Bakkeid s. 36

DUKKEFØRER

Bjørn Beltø presenterer Tom Egelands nye roman, Djevelmasken

S. 41

4

Ingen russiske forlag ville ha romanen hans, men Dmitrij Glukhovskij ga seg ikke. Christian Kjelstrup møtte forfatteren under Moskva for å snakke om Metro 2033. Endelig kommer oppfølgeren, Metro 2034 S. 54

I 2016 er det 400 år siden Shakespeare døde.

Noen av verdens beste forfattere har fått lov til å velge seg et skuespill og skrive sin egen versjon S. 57 – Jeg har aldri likt meg på hovedveien, verken i bokstavelig eller i overført forstand. Asbjørn Øverås introduserer den nye serien s. 60

Vi vet mye om de forlattes situasjon, men hva vet vi om de som går og hvorfor de går?

Sissel Gran vet mer i Det er slutt s. 81 Slik får du tenåringen til å høre på deg – i løpet av 7 dager, uten mas.

Terje Nordkvelle er tenåringsforeldrenes redningsmann S. 82

– Norske muslimer må skape en egen norsk islam.

Mohammad Usman Rana i intervju med Nazneen Khan-Østrem s. 93

Hadde Steffen Sørum og Eldrid Johansen møtt hverandre da de var tolv, hadde de garantert ikke likt hverandre.

LÆR Å SKRIVE GENIALT !

S. 103

Hvordan kan du inspirere unge til å lese?

Dette er rådene fra Ubok.no S. 109

Forelskelse, sorg, humor,

bekymringer og forviklinger

– Sverre Henmo om vårens barne- og ungdomsdebutanter s. 120 Register s. 134

5

Lesere forandrer verden LIKE ETTER AT Liv Køltzow i høst utga Melding til alle reisende møtte hun Dag Solstad til samtale for åpen mikrofon. To forfattere som har kjent hverandre i femti år samtalte om litteratur og virkelighet. – Jeg har latt meg inspirere av virkeligheten, men hva skal vi tilbake til den rene virkelighet for? Å skrive romaner er å utelate ting, sa Køltzow. – Med én gang jeg skriver noe på papiret er det på en måte ikke privat lenger, jeg prøver å skrive noe som er forståelig for andre.

Bjarte Breiteig deler forfattererfaringer i en ny essay­samling. Han forteller om å skrive, om det å ikke få det til – og om sine lange perioder med skrivesperre.

I Aschehoug opplever vi hver eneste dag betydningen av å skrive fram fiksjon og virkelighet, og vi er i dialog med kreftene som kjemper teksten fram.

Det ligger uendelig mye arbeid bak ferdige bøker, mye mer enn de ferdige bøkene gjerne gir inntrykk av. For de aller fleste er det å skrive hardt arbeid over lang tid uten garanti for noe som helst. Strømmen av innsendte manus, påmelding til våre skrivekurs og

oppslutning om litterære arrangementer vitner om at bøker og litteratur har en viktig posisjon. Beretninger om bøkenes bortgang synes rett og slett sterkt overdrevet. Mange av oss skjønner også hvorfor. Boken tilbyr konsentrert alenetid, kvalitetssikret kunnskap, verdifull erfaring og kompakt underholdning. En unik kombinasjon med lang holdbarhet!

Litteratur og virkelighet. Litteratur som virkelighet. Litteratur som vil noe i virkeligheten. Litteratur som forandrer oss. Christopher Grøndahl påpeker viktigheten av å stille ubehagelige spørsmål. Det kan gjøres i litteraturen, bøkene kan skjerpe oss. Jostein Gaarder har vist oss hvordan gjennom flere av sine bøker. I Dukkeføreren møter vi mannen som opplever de indoeuropeiske språkene som sine nærmeste. Han er alene i verden, men kanskje ikke ensom.

Om fiksjonen skaper troverdig liv, skal sakprosaen gjenskape faktiske forhold. Som historiker behersker romanforfatter Marianne Storberg begge disipliner.

I beskrivelsen av arbeidet med Eplehagen fremhever hun betydningen av å undersøke det tidløse, i motsetning til historikerens faste fokus på det tidsspesifikke. Tre viktige sakprosatitler skriver fram spesifikke beretninger med vid relevans: Vebjørn Selbekk forteller om å stå opp for ytringsfrihet. Usman Rana skriver fram en vei for vellykket integrering og Geir Lippestad undersøker våre oppfatninger av annerledeshet. Å kunne lese og skrive er grunnleggende ferdigheter.

Og det fine er at kunstene forsterkes proporsjonalt med innsatsen. Jo mer vi leser og skriver, jo bedre blir vi! «Lesestjerne» er Aschehougs egen Facebook-side for å inspirere barn og foreldre til å lese mer. I dette nummeret av Magasinet finner dere gode leseråd.

Lesing befordres aller best av gode bøker. «Jeg skriver for lesere som kan skape mirakler. Barn skaper mirak­ ler når de leser. Derfor trenger barn bøker.» Astrid Lindgren tok barna på alvor og sørget for at de fikk de aller beste bøkene. Vår oppgave er å sørge for at barn og voksne fortsatt får de beste bøkene.

FOTO Niklas Lello

Kari J. Spjeldnæs Forlagsdirektør Aschehoug Litteratur

6

Den store skrivekløen

Aldri har det vært enklere å dele tanker og ideer i skriftlig form. Selvpublisering, blogger og ulike app’er gjør at hvem som helst kan utgi egne tekster. Men hvordan kan man vite om det man skriver, er bra nok? TEKST Mette Solberg Fjeldheim FOTO Ingeborg Lindseth

Ivo de Figueiredo ser til Henrik Ibsen for gode skrivetips: Avslutt skrivedagen midt i en ­setning du er fornøyd med, ­akkurat idet du har fått dagens siste gode idé. Da kan du bare glede deg til å fortsette dagen etter …

Dette er nok noe av grunnen til at stadig flere går på skrivekurs i ulike varianter. Det finnes et bredt spekter av tilbydere, nivåer og løsninger. Noen foretrekker nettkurs og webinarer, andre reiser bort på skrivekurs i utlandet, mens andre igjen foretrekker å sette av en helg eller kveld til litt påfyll. Men mange av deltakerne bærer nok også på den store drømmen om en gang å bli utgitt forfatter …

Forfattere som kursholdere Ivo de Figueiredo går rundt i forlagets kantine, først i én retning, så i en annen, til han til slutt ikke kommer lenger. Fra kroken innerst i et hjørne, forklarer han hvordan man så lett kan skrive seg på avveie som sakprosaforfatter.

Han kommer seg videre. Selvsagt.

Og hvordan man gjør akkurat dét som skrivende menneske, skal han forklare i løpet av en høsthelg der

34 deltakere er samlet for å delta på skrivekurset «Hvordan skrive god sakprosa».

Erfaringsbaserte skrivekurs I to semestre har det foregått skrivekurs på kveldstid og i helger i forlagshuset Aschehougs kantine. En rekke erfarne forfattere og manusforfattere har i løpet av ulike kurs bidratt med sine beste skriveråd, basert på egne erfaringer.

7

«Når jeg har skrivekurs, er hovedbudskapet mitt at det å skrive godt først og fremst krever vilje og hardt arbeid. Og enda viktigere: Det ­krever erfaring. Både lese-, skrive- og livserfaring.»

Bjarte Breiteig

Blant kursholderne er krimfor­ fatter Tom Egeland. – Mitt inntrykk er at kursdeltakerne synes det er nyttig å få et innblikk i en annen forfatters skriveverksted, metode og tenkning, sier han.

Den magiske skriveflyten Egelands kurskveld tok for seg kunsten å skrive krim, og som prisvinnende og bestselgende forfatter vet han hva han snakker om. Om selve skriveprosessen deler han følgende refleksjon: – Jeg tror mye styres av intuisjon og magefølelse. Men hvor kommer setningene fra? Det er et fascinerende spørsmål, synes Egeland selv.

Han er ikke alene. – Det er fantastisk

når man får det til å flyte. Av og til lurer jeg på «hvor kom det der fra?», forteller en av ­kursdeltakerne.

Fulltegnede skrivekurs Alle de åtte skrivekursene som ble holdt høsten 2015 var fulltallige.

Det er liten tvil om at det finnes mange skriveglade rundt omkring i det ganske land.

– Det har gått over all forventning, sier prosjektleder Christian Kjelstrup. Han legger til: – Det finnes en rekke skrivekurs på markedet. Men det vi kan tilby, er unikt. Her kan du møte både forfattere og redaktører, som sammen deler sine beste tips og råd for skrivende.

Suksessen fortsetter Men hvorfor denne populariteten?

Kjelstrup mener at det å skrive er noe eksistensielt, et viktig rom å oppsøke av og til i hastehverdagen.

– Alle skriver nå. Vi publiserer egne tekster på nettsider, blogger og i ulike sammenhenger.

I løpet av våren vil det bli satt opp nye skrivekurs. – Jeg er spent på pågangen, sier Kjelstrup selv.

Vil du vite mer om Aschehougs ­skrivekurs? Se mer på www.aschehoug.no Mette Solberg Fjeldheim er innholdsredaktør i Aschehoug Litteratur

å skrive

Redaktørens beste tips

Christian Kjelstrup, forlagsredaktør og prosjektleder for Aschehougs skrivekurs, deler disse tipsene for deg som vil bli utgitt forfatter:

skriv! les!

Skriv! Som det meste annet i livet – også det å skrive krever trening.

Les! Sett deg inn i dagens litteratur. Stopp opp i teksten, og reflekter over hvorfor teksten tok nettopp denne vendingen.

FOTO Ingeborg Lindseth

… og ikke bruk fonten comic sans når du sender inn manus!

10

En hilsen fra Rebecca Dinerstein

Hun vant et stipend, og dro s책 langt hun kunne.

Det resulterte i et varig forhold til Norge, brunost og lyset. Rebecca Dinerstein forteller om sin nye roman fra New York og Lofoten: Sol hele natta.

FOTO Zack Bjork

11

12

– Men vinteren i Lofoten, da det var nettene og ikke dagene som var lange, gjorde meg ensom, og jeg trengte mer enn dikt for å fylle de mørke timene. Jeg trengte prosa. Jeg trengte rett og slett en stor oppgave, noe jeg kunne være opptatt av for ikke å bli gal.

JEG FLYTTET FRA Manhattan til Lofoten i 2009 med skrivestipend fra Yale-universitetet. Jeg skulle skrive dikt – så mye visste jeg, men jeg visste ikke hvor.

Jeg hadde bodd i Irland i et par somrer og koste meg veldig der. Jeg likte været: den tynne luften, den tjukke tåken, det rene lyset. Så jeg ga Yale beskjed om at jeg ønsket å reise så langt nord som mulig, og det, sa kartet mitt, var Norge.

Før jeg visste ordet av det, var jeg kommet over Vestfjorden og frem til Lofoten. Jeg hadde leid et lite rom i Leknes. Jeg ble umiddelbart overveldet av stedets skjønnhet. Dagene var lange. Jeg hadde god tid til å skrive og til å se ut av vinduene mot de fabelaktige fjellene og enger større enn noen jeg hadde sett i hele mitt liv som byjente. Jeg hadde god tid til å lære om og smake på de mange forskjellige slags brunostene.

Jeg likte nok ekte geitost best, gjerne sammen med oppskåret banan på knekkebrød. Jeg forelsket meg i geitramsene som vokste langs veien. Jeg skrev mange dikt, dikt som til slutt ble gitt ut av Aschehoug i en tospråklig utgave som var nydeligere enn jeg noensinne kunne ha forstilt meg.

Rebecca Dinerstein Sol hele natta Oversatt av Ingrid Haug

13

Men vinteren i Lofoten, da det var nettene og ikke dagene som var lange, gjorde meg ensom. Jeg trengte mer enn dikt for å fylle de mørke timene.

Jeg trengte prosa. Jeg trengte rett og slett en stor oppgave, noe jeg kunne være opptatt av for ikke å bli gal. Jeg avtalte med meg selv at jeg skulle skrive tusen ord hver dag. Og arbeidet den vinteren, de ordene, ble til en roman.

Selvfølgelig handler romanen om Norge. Den handler om folk som reiser langt og leter etter ville opplevelser – noen har klare mål, andre vandrer uten retning. Alle karakterene samles i Lofoten, og der lærer de litt mer om seg selv, forelsker seg i hverandre og lurer på om det er mulig å skape et hjem hvor som helst man befinner seg.

I løpet av de seks årene jeg jobbet med denne romanen, ble den amerikanske litterære verden mer og mer kjent med den norske: Først kom Jo Nesbøfeberen til USA, så Knausgård-fenomenet. I Brooklyns designverden ble den minimalistiske skandinaviske stilen tatt varmt imot, og i Manhattans restaurant­ verden ble «Nordic food» en ny trend. Da romanen min ble gitt ut i juni 2015, var USA godt forberedt og klar for en New York-møter-Norge-roman.

Det har vært en glede å beskrive og beundre Norge i skrivingen min. Siden boka ble lansert, har jeg skildret min kjærlighet for brunost i The New Yorker – en artikkel som i en periode var det mest populære teksten på hele tidsskriftets nettside – og jeg har skrevet om norske ord som mangler i det engelske språket, en liste som ble delt 70 000 ganger av ivrige norsk-­amerikanere. Det skal sies at Amerika har en sterk interesse for Norge om dagen, og det er en ære å bidra med litt av min egen entusiasme.

Kanskje den meste givende og meningsfylte delen av denne prosessen har vært oversettelsen av romanen fra engelsk til norsk. Den geniale Ingrid Haug ga meg den gaven å få se ordene mine på nytt, på strålende, flytende, perfekt norsk. Vi har jobbet litt sammen for å sikre at bokens stemning, mening og ånd er blitt overført fra det ene språket til det andre.

Jeg har lært så mye om mitt eget morsmål, og om norsk – et språk jeg har kommet til å elske – av denne utfordringen, og jeg er svært takknemlig for og stolt av resultatet: Sol hele natta. Jeg får bare håpe at norske lesere vil ha en like stor interesse for New York som vi New Yorkere har for dere. I hvert fall fortsetter jeg å sende varme, hengivne tanker til Norge fra Brooklyn hver dag.

– Poetisk som et dikt, med dyp psykologisk innsikt.

Jonathan Safran Foer om Sol hele natta

Rebecca Dinerstein (f. 1987) er fra New York. Hun har en bachelorgrad i skrivekunst fra Yale University, og en master fra New York University. Dinerstein lærte seg norsk under skriveoppholdet i Lofoten og debuterte med diktsamlingen Lofoten i 2012.

Rebecca Dinerstein Lofoten

14

Kjenn deg sjølv

FOTO akam1k3

Korleis skal ein finne ut kven ein er, når ætta er stum for anna enn fablar og alle i bygda teier?

I Hogst snakkar ingen rett ut, dei går krokvegar, og dei fører ofte til galne stader. Debutboka til Rikard Ingdal er eit skjebnedrama frå den fåmælte norske bygda. TEKST Benedicte Treider

15

Rikard Ingdal Hogst

«I eit gamalt skar i jordskorpa, i le for sluddet, inni mulmet, bortanfor dei få husa i bakke­lendet, nedanfor traktor­vegen, nesten heilt nede ved den brølande elva, i disen som gjer fargane svarte og ljoset kvitt, der står ein mann i støvlar på frostbiten jord. Det er Gorm som står der, med motorsaga i handa, omkrinsa av skogen faren har planta, sveipt heilt inn i markadåmen.»

«Alle i denne bygda veit noko om ein som ein sjølv ikkje veit.»

Sjølv om vi møter hovudpersonen Gorm i opninga av Hogst, er det naturen som rår allereie i første setning. For Gorm er liten mellom trea, medan skogen er svær, fjella større og himmelkvelvingen ruvande. Gorm gjer berre som far sin og far hans igjen, han høgg tre.

Heilt frå han var barn, har han vore med faren i skogen. Men det er ikkje alltid trea fell rette vegen.

Krefter bryt imot einannan. Her er det treet mot mannen, faren mot sonen. Naturen lèt seg ikkje temme, lèt seg ikkje styre, verken naturen utanfor eller inni.

Rikard Ingdal (f. 1990) er oppvaksen på ein gard i Agdenes i Sør Trøndelag, han har ein master i estetiske studiar og litteraturvitskap frå Universitetet i Oslo. Hogst er den første boka hans.

Heile livet har Gorm vore uvitande om det som har gått føre, faren og folk i bygda har alltid tagt når han spurde. Tala dei, så var det enten i gåter eller i tunger. Trass i togna driv det gamalt agg om ætt og arv imellom trea. No er faren til Gorm nett død, og han fattar at han aldri verkeleg har kjent han. Gorm veit kva faren meinte om vêr og vind, om å felle tre og stable ved. Han veit han var i strid om grensene til eigedomen, og at han var rask til å kalle sitt det som høyrde andre til. Men han kjenner ikkje historia til faren, korleis han var som gut, korleis han møtte mora, kva han tenkte om kjærleik, om han nokon gong gret.

Og korleis skal Gorm kunne forstå seg sjølv når han ikkje kjenner historia han er fødd inn i?

«Menneske, kjenn deg sjølv», var allereie langt tilbake skrive inn på tempelporten til orakelet i Delfi, det får vi høyre om i dei gamle greske mytane. Menneska i mytane vart styrt av skjebnen, men gud­ dommeleg hjelp kunne kome, sjølv om lagnaden var uavvendeleg.

I Hogst står mennesket heilt aleine.

I familien til Gorm og på garden i skogen under fjella finst ingen gud, berre natur. I djupet av naturen rår mørket. I djupet av familien rår einsemda.

Hogst handlar om ein mann som veltar under byrda av det han anar, men ingen vil seie.

Benedicte Treider er forlagsredaktør iA ­ schehoug forlag

16

Kjærlighet og svik i historisk drama

Et følelseskaldt ekteskap, et hemmelig kjærlighetsforhold og en prestekone som har reist fra familien på ubestemt tid.

TEKST Mette Solberg Fjeldheim

Eplehagen er en dramatisk fortelling om kjærlighet, svik og forfengelighet – og om sorg som på forunderlig vis etterfølges av nye muligheter. I dette intervjuet forteller Marianne Storberg om å skrive seg tett inn på fortiden, og om det å være forfatter og historiker.

Marianne Storberget Eplehagen

17

«Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.» Sigrid Undset

Marianne Storbergs nye roman, Eplehagen, er en dramatisk ­fortelling om kjærlighet og svik – med skjebne­året 1814 som bakgrunnsteppe.

Mennesket i historien – Som historikere er vi ute etter det tidsspesifikke, men slik jeg ser det, er det like interessant å undersøke forholdet mellom det tidstypiske og det tidløse, forteller Marianne Storberg. Hun er historiker av yrke og aktuell med sin andre historiske roman, Eplehagen.

– Sanseopplevelser, sorger, lengsler, kjærlighet og andre grunnleggende følelser er bestandige sider ved det å være menneske.

FOTO Mathilde Johnsen

Maren utvikler seg til å bli en varm og sosialt engasjert ung kvinne.

Hun møter verden med et åpent sinn, men kommer til å erfare at folk hun møter på sin vei, har flere sider enn de først gir inntrykk av.

Marianne Storberg (f. 1974) har doktorgrad i historie og debuterte med den historiske romanen Brevet fra Betsy i 2011.

Og samtidig farges livet vårt av tiden vi lever i.

Dette var noe som opptok forfatteren også i arbeidet med hennes første roman, Brevet fra Betsy.

– Det er et tema jeg ikke så lett blir ferdig med, innrømmer hun.

Norge anno 1814 Handlingen utspiller seg i Christiania og på Asker prestegård i skjebneåret 1814 og årene etter.

Romanens hovedperson Maren vokser opp i Christiania omkring 1800. Vi følger henne gjennom barndommen, inn i et kort, kjærlighetsløst ekteskap, som enke og etter hvert guvernante hos presten Johannes Høegh i Asker.

18

Livet på prestegården – Som prest er Johannes Høegh karakteristisk for sin tid, forteller Storberg. – Mange norske prester omkring 1800 var inspirert av opplysningstenkning, de var engasjert i sosialt og politisk arbeid og hadde langt flere interesser enn kun å forkynne Guds ord.

Når Maren kommer til preste­ gården, er prestefruen reist bort på ubestemt tid, og de tre mindreårige prestedøtrene knytter seg til den omsorgsfulle guvernanten. Men det finnes én Maren fatter enda større interesse for.

Kjærlighet og svik Etter hvert innleder Maren et hemmelig, romantisk forhold, men kjærligheten skal få vanskelige kår.

Snart får Maren smertelig erfare at folk hun har hatt tillit til, drives av uedle motiver – og at ikke alt er som det ser ut.

– Jeg ønsker å tegne et mest mulig riktig bilde av fortiden.

Da blir gjenstander, stoffer og dagligdagse småting viktig.

Detaljene skaper atmosfære og tids­ koloritt, og jeg elsker å boltre meg i dem.

Marianne Storberg

En ny retning Gjennom frustrasjon og siden dyp sorg opplever Maren hvordan livet kan ta uante retninger. Nye muligheter springer ut av det som først fortoner seg mørkt og meningsløst.

– Jeg ville skrive en historie om hvordan livet ofte tar overraskende retninger, leder oss på nye og ukjente veier. Om hvordan vonde hendelser på forunderlig vis kan føre til vekst og nye muligheter, til noe som oppleves godt og gir mening.

Det er en tanke, en tro kanskje, som i alle fall for min del gir trøst og håp.

Mette Solberg Fjeldheim er innholdsredaktør i Aschehoug Litteratur

19

I Solen er taus løper ikke hovedpersonene fra mørket, men rett inn i det. Uten å vite det selv, uten å ønske det.

Et sted du aldri har vært

CHRISTOPHER GRØNDAHLS fjerde roman tar oss inn i et varmedirrende landskap av tapt kjærlighet og håp. Den norske fotografen Herman og hans gamle flamme Mia er på reise i Sahara på leting etter K, Mias ektemann. Sporene etter ham fører dem stadig dypere inn i ørkenen.

Handlingen i boka er lagt til en nær framtid og foregår i et Algerie i oppløsning. Den ubarmhjertige solen, heten og vannmangelen skaper en truende ramme rundt reisen og fortellingen. Ørkenen gjør noe med dem. Selv om solen lyser nesten hvitt midt på dagen, er mørket hele tiden nærværende.

Og det blir større jo lenger inn i ørkenen de kommer.

Underveis blir det klart for dem at mannen de prøver å finne, ikke er den samme som han var.

Og Herman og Mia vet ikke lenger om det er K,

TEKST Benedicte Treider

følelsene de en gang hadde for hverandre eller seg selv de leter etter.

Hvorfor har du valgt ørkenen som stedet der hand­lingen utspiller seg?

Jeg har jobbet med boka i nesten ti år. Det er to ting som har stått fast: At reisen starter i Oran, og at den går inn i hjertet av Sahara. Jeg har alltid vært tiltrukket av landskap uten retrettmulighet. Ørkenen er ett av dem. På grunn av nådeløsheten får landskapet nærmest mytiske dimensjoner. Du må underkaste deg naturen, hvis ikke knuser den deg.

Denne romanen er kanskje først og fremst et portrett av et landskap med to personer i. Sahara er både et bakteppe og en aktiv komponent i å drive frem de valgene de er nødt til å ta.

20

«På vei ut gjennom den lave buegangen ble jeg innhentet av en ung mann fra det trange klasserommet. Han snakket dempet, gebrokkent, spurte meg om det var slik at en mann som ham kunne snakke om sex med skandinaviske kvinner.

– Du vil snakke om sex med skandinaviske kvinner?

Den unge mannen så på meg, som om han først nå innså hvor absurd spørsmålet hans hadde vært. Han hadde pistrete skjegg og bar et gråsort skjerf over den tradisjonelle lange, hvite trøyen. Det var nesten umulig å forstå ham. – Søsteren min, sa han, – søsteren min snakker godt fransk. Du kan forklare henne. Men ikke det med sexen.

Jeg ville gå. Han gikk etter meg.

– Jeg kjenner ham, sa han brått. – Mannen du leter etter.»

Det er ingen hvilepuls i denne fortellingen, den synes å bygge på en underliggende desperasjon, som også leseren kommer i konstant kontakt med. Hva var utgangspunktet for romanen?

Det emosjonelle utgangspunktet for boka er selv­ opplevd. En undersøkelse av et nullpunkt. Jeg så for meg en person som ikke lenger har noe å gå til, og som på merkelig vis får en sjanse til.

Men fortellingen ble også til på grunn av en reise og et engasjement. Ved hjelp av Bistandsnemda, eller Digni som de kalles nå, dro jeg for en del år siden på en reise til Mali, Timbuktu og deler av Sahel – området rett syd for Sahara. Det var vannmangel som var temaet for reisen. Små klimaendringer kan få katastrofale følger i dette området, hele befolkningsgrupper og kulturer risikerer å forsvinne. I tillegg gjør overfloden av våpen etter den arabiske våren og tilstrømningen av jihadister situasjonen prekær.

Min egen begeistring for forfatteren Albert Camus var også et utgangspunkt. Camus skrev fra det franske Algerie, et Algerie som forsvant sommeren 1962 da landet vant sin uavhengighet fra Frankrike i en blodig borgerkrig. Algerie er et svært vakkert land med en nærmest uforståelig latent brutalitet.

Herman og Mia drar gjennom en brutal, dødsdømt verden, hva slags reise er det de foretar?

I starten virker det som en edel ting å reise inn i Sahara for å finne Mias ektemann, ikke minst sett fra Mias ståsted. Men underveis vokser det sanne formålet med reisen frem, også presset frem av den

forandringen Mias mann åpenbart har gjennomgått.

Han har blitt forandret av Algerie og av ørkenen. Nå er hovedpersonene strandet i den samme ørkenen – og gradvis begynner den å forandre dem også.

Man kan dessuten si at Mia og Herman reiser mot hverandre, og at den reisen ikke slutter før de vinner hverandre for godt, eller eventuelt mister hverandre for godt.

Jeg opplever forresten ikke at boka utsier noen dødsdom over verden. Mer en forsiktig advarsel. En av de tingene som holder meg våken om natten, er den snikende følelsen av at sivilisasjonen er skjørere enn vi tror. Jeg tror det er viktig å stille ubehagelige spørsmål om klimaendringer, de er skjerpende.

Er det mulig å lese Solen er taus som en ­kjærlig­hetsroman?

Det syns jeg absolutt. Et av kjernepunktene er to mennesker som søker mot hverandre for å ta opp igjen noe de aldri tillot seg å utforske. Jeg tror begge forsøker å finne ut hva det vil si å elske for dem.

Hva preger hovedpersonenes forhold?

I starten av boka er Herman et sted i livet der han ikke klarer å finne veien videre. Når muligheten for et oppdrag byr seg, tar han nesten hva som helst, men det er lett å si ja til noe så vidt risikabelt når det er Mia som spør.

Herman har reist mye. Han er trolig en svært begavet fotograf. Men i mange år har han kjent på tomheten når han kommer hjem. Kanskje er

FOTO akam1k3

21

«Sahara er et kontinent i seg selv. Massivt, forsenket og uten anger.»

«hjem» et sted som aldri har eksistert for ham.

Rotløsheten har en pris, han bærer på lengselen etter å høre til, og jeg tror det bare er Mia han han kan høre til hos.

Mia har ofret mye for å kunne leve med K, en mann hun trodde hun trengte. Hennes viktigste reise i boka er kanskje erkjennelsen av at hun har elsket et fravær. Og at det faktisk finnes en annen måte å elske på, men da må hun hengi seg på en måte hun aldri tidligere har tort.

Christopher Grøndahl Solen er taus

Christopher Grøndahl (f. 1969) debuterte i 1998 med Den sjette søvn og har siden bl.a. skrevet romanene Poppel og 104. Som dramatiker er han mest kjent for hørespillet Niveanatt og spillefilmene Villmark og Nokas. Han har vunnet en rekke priser, blant dem den nasjonale Ibsenprisen og Amanda for Beste filmmanus 2011.

Vil du kalle dette en dystopisk roman?

Jeg skulle gjerne kalt den dystopisk, men den oppløsningen boka skildrer, er dessverre bare en mild versjon av det som faktisk foregår i Sahel og Sahara nå.

Kanskje burde jeg ha dårlig samvittighet for at jeg bruker Algerie og konflikten der for å skildre en indre oppløsning og et famlende forsøk på å finne tilbake til kjærligheten. Men fornuften har ikke sittet i forsetet under skrivingen av denne boka. Forhåpentligvis gjør det at leseren kommer til steder der man ikke har vært før.

Alle Herman og Mia møter på reisen, rømmer bort fra det de to drar mot. Hva er det som trekker dem videre?

Det er ett av mysteriene i boka jeg gjerne vil at leserne skal glede seg over å finne svaret på selv.

Benedicte Treider er forlagsredaktør i A ­ schehoug forlag

22

Den andre viljen BJA R T E B R E I T E I G S E S SAYSA M L I N G H A N D L E R O M L I T T E RAT U R , F I L M , B I L L E D KU N S T, O M Å S K R I V E – O G D E T Å I K K E FÅ D E T T I L .

I E S SAY E T « M I N T RO, E L L E R : V I L J E N I T E KS T E N » F O R T E L L E R

FOTO Ingeborg Lindseth

HAN OM SINE LANGE PERIODER MED SKRIVESPERRE.

23

UTDRAG

Hva var det som hemmet meg sånn?

Var det vissheten om å være en levende klisjé? Var det skyldfølelsen over å misbruke en unik mulighet (og de norske skattebetalernes penger)? Eller var det rett og slett friheten som ble for overveldende, for stor til å bære? I den nye hverdagen min, helt uten forpliktelser, var selv de minste valg blitt en byrde – fordi jeg var så alene om dem. Jeg kunne bli stående i et gatekryss, på en metrostasjon eller midt ute på en åpen plass, i tjue minutter, en halvtime, med en svakt gnagende redsel i brystet, ute av stand til å bestemme hvor jeg skulle gjøre av meg. Skulle jeg ta ettermiddagen fri og se en film? I så fall hvilken, og hvor? Eller likevel prøve å skrive? Skulle jeg dra hjem eller begynne å lete etter en kafé? Så snart jeg falt ned på et alternativ, ombestemte jeg meg, men så ombestemte jeg meg nok en gang, og så ble jeg altså stående der, mens vinterkulda krøp inn under jakka, mer og mer fortvilt over meg selv.

På samme måte kunne jeg i skrivingen bruke dager i pendling mellom to jevngode setningsalternativer, eller jeg grublet på om jeg skulle benytte replikkstreker eller ikke.

Jeg gikk gjennom teksten på nytt og på nytt, mens jeg vekselvis innførte replikkstreker og fjernet dem igjen.

Jeg begynte å justere margene, skrifttypen, linjeavstanden. Jeg forsto at jeg trengte noen rutiner, noe som forpliktet, noe ut over selve skrivingen – sånn at skrivingen ikke ble plikten, men fritaket fra den. Men den eneste rutinen jeg greide å etablere, var å tilbringe kveldene på en liten bar ikke langt fra der jeg bodde.

Det var en grelt belyst og ofte skitten

liten bar. Jeg satte pris på smilet jeg fikk fra den søte bartenderen, og jeg satte pris på de gamle vindrankerne som etter hvert ville veksle noen ord med meg når jeg kom, de var de eneste pariserne jeg hadde oppnådd en viss kontakt med. Det var godt å sitte der, mens kvelden ble til natt, og kjenne hvordan alkoholen la et litt romantisk slør over min egen myslykkethet. Paris is the best place in the world to have the worst time of your life. Hadde det vært mulig for meg å gå i hundene her? Så deilig det hadde vært, å bare gi opp alt, gi seg hen til undergangen. Jeg stirret ut på asfalten og de parkerte bilene og syntes det var så vakkert. Neste formiddag var imidlertid murringen tilbake i brystet, og den vonde tanken: Hva skal jeg gjøre i dag? Jeg lot etter hvert vandringene mine ende på mer kjøpesenteraktige kafeer, eller de rene gatekjøkken, der det var lettere å gå inn og sette seg.

På disse stedene var det uansett uaktuelt å skrive noe, men jeg fikk stilt sulten, og sulten min var så stor på denne tida. Det var som om de mentale kreftene jeg ødslet på det ene feilslåtte skriveprosjektet etter det andre, måtte etterfylles i form av mat. Jeg spiste ostesmørbrød, pommes frites, pizza, hamburgere, pannekaker med Nutella. Det var

Den andre viljen essays

Bjarte Breiteig er utropt til en av våre viktigste yngre novellesamlinger og romanen Mine fem år som far (2014).

Utdraget er hentet fra essayet «Min tro, eller: Viljen i teksten», fra essaysamlingen Den andre viljen.

bjarte breiteig

«Jeg hadde sett for meg et sosialt liv i Paris, at jeg skulle møte kreative og kunnskapsrike mennesker, men sånn som jeg nå var blitt, var de sjeldne sosiale anledningene det verste av alt.»

litterære stemmer fra det siste tiåret. Han har skrevet tre

den første depresjonen i mitt liv som ikke førte til nedsatt, men økt matlyst. De ordentlige restaurantene fristet meg ikke, jeg hadde ingen interesse for det kulinariske, jeg ville bare bli mett. Litt etter litt begynte kroppen og fjeset å svelle på de stedene der jeg aller minst ønsket det.

Vekta viste meg tall jeg aldri hadde sett på den før. Når jeg hjemme i leiligheten, de kveldene jeg ikke var på baren, løftet blikket fra datamaskinen og så mitt eget speilbilde i det mørke vinduet, følte jeg en intens avsky for dette glanende, utflytende fjeset, som dessverre var mitt, og denne avskyen tok jeg med meg videre i skrivingen, men sulten ble ikke mindre. Jeg hadde sett for meg et sosialt liv i Paris, at jeg skulle møte kreative og kunnskapsrike mennesker, men sånn som jeg nå var blitt, var de sjeldne sosiale anledningene jeg slumpet borti det verste av alt: på spørsmål om hvem jeg var og hva jeg drev med å måtte mumle fram dette forstemmende: Je suis écrivain.

Bjarte Breiteig Den andre viljen

24

Lyrisk vår Liv, død og kjærlighet. Jødisk mystisisme og sosiale medier. Vårens seks lyrikksamlinger spenner over et bredt spekter av tematikk og har stor språklig kraft.

ORD FOR ORD Å eta språk. Å kjenna vokalane mot ganen og smatte på konsonantar. Å gjera opprør i grammatikken. Å skapa skakke inkonsekvensar som får teksten til å verta ru og asymmetrisk. Å balansera språket sin avstand med sansa nærleik av snø, bork og tastatur. Å skriva sitt språk ut over dagen. Å kjenna korleis alfabetismen går som ein kvervel, ein streng, ei ryggrad gjennom timane dine. Å elska eit dikt ved frukostbordet. Å stryka blikket over linjene frå eit land langt borte som er førte hit av ein med ein versefot i kvart språk. Den sjuande engelen og maisguden som lyser i natta. Ære i ord. Å æra det skrivne og leva det ut, pusta det inn. Med hovudet i ei bok.

Med boka i verda. Med alfabetet si velsigning kring halsen.

Den iskalde vinden i verda føysar snøen høgt opp på husveggene som relieff av marmor.

Lyrisk vår

25

Som arkaiske skulpturar av sovande kvinner og kvalar som stig ut av snøens hav. Og er her inne med eit dikt. Sikta inn mot det levande der.

Med ei diktbok som niste og vern. Dummare enn dette vert ein ikkje. Å leva i den materielle verda. Å byggja materialiteten opp att i dikta bokstav for bokstav.

Konsonantopphopninga i angst. Vokalar i ei å og i vaiande oretre.

Ord or nattas skap.

Strimer av lys strøymer ut mellom bokstavane.

Me som elska antikvariata.

Me som elska bokstavane, biblioteka og bokhandlarane. Å finna, å løfta ut, og slå opp i ei tung, god og gammal bok. Eg veit ikkje noko som kan samanliknast med dette. Å lesa og skriva si verd inn i sitt språk.

Dei blå skuggane som striper opp snøen mellom trea.

Dei svarte trea dei svarte bokstavane på det kvite arket.

Så enkelt er det doble liv.

Torvund skriv om det vakre i alt som er skapt, og vona i det skjønne for den som er merksam. Og magien i at denne gneisten i skapinga kan overførast via bilde, skrift, lyd til den sjåande, lyttande, lesande. Og han skriv om liv, død og kjærleik.

Om ALABAMA?

Knut Ødegård, Vårt Land

Fredrik Wandrup, Dagbladet.

«Og så skaper han nye ord, ord til å fryde seg over, til å le høyt av, eller til å undres over og ikke bli ferdige med.»

Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

«Eg beklager, men eg har det godt Eg sykla ut til sanddynene, solnedgangen Den fredelege kvelden der kveldssolstrålene lyste opp toppen av alle lange tynne strå bortover sanddynene medan graset og tiriltunge og sand og gullbasser låg i skygge»

« … i likhet med både vår største avdøde poet og vår største nålevende poet, Henrik Wergeland og Stein Mehren, virker det som om sykdomserfaringen og nærheten til døden også for Torvund har gitt forfatterskapet en ny vitalitet.»

Foto: Morten Brun

«Dylan svever over vannene, side om side med Leonard Cohen, Rolling Stones, Jimmy Smith og Ravi Shankar. En stemme fra Jæren, bluesland, det dype syden.»

I denne boka står det at alt, absolutt alt brenner.

Her står det om elden som blir tent ved fødselen og som brenner omsynslaust i oss heile livet.

Det gjer vondt og det gjer godt. Til slutt brenner elden ut.

Her står det om liv og død. Om ekte saker.

Her står det om kjærleik, naturlegvis.

Kjærleik og begjær og natur som blir gul som eld og fell til jorda.

Varme som trøyst og varme som sot.

Om den glødande kunsten og om elden i musikken.

Her står det om å leva i eit evig paradoks.

HELGE TORVUND

« … årets diktamling (er) vidopen i høve til ein undertrykt romantisk tradisjon. Eg les Torvund som ein poet i Wergeland-tradisjonen.»

He ps HE di gj AL

To lit Af frå Ro

HELGE TORVUND

Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad.

Ha le

To ISBN: 978-82-03-36022-0

Om

Helge Torvund Helge (f. 1951)Torvund er frå Jæren er utdanna i 1977 (f.og1951) er fråpsykolog.

JærenHan og debuterte er utdanna psykolog. Han debuterte i 1977 medTorvund diktsamlinga og har gitt ut over tjue diktsamlingar, i tillegg til barnebøker og essay. har motteke HENDENE I BYEN og har sidan gitt ut over tjue fleire prisar og er òg kjend som Twitter-poeten @torvund. diktsamlingar. I tillegg har han publisert barnebøker, gjendiktingar og essay. I 2011 kom samlinga ALABAMA? på Aschehoug.

Helge Torvund Alt brenner

26

Lyrisk vår

– Beskriv din drømmepartner om noen kunne lære meg tegnspråk skulle jeg hvisket usynlig mellom fingrene jeg skulle stavet navnet mitt jeg skulle ropt kjærligheten hjem og jeg skulle bedt den bli, i all evighet, til livet skiller oss ad

I Dobbel V rører Marit Bolsø Brodersen ved et stort samtids­ tema: nett og identitet. Hvem blir vi der inne? Hvem er vi her utenfor? Vir­tualitet og virkelighet.

Henger det sammen overhodet

Marit Bolsø Brodersen er født i 1982 og kommer fra Ørlandet i Sør-Trøndelag. Hun er utdannet billedkunstner

Marit Bolsø Brodersen Dobbel V

og har gått på Aschehougs forfatterskole. Brodersen debuterte som lyriker med samlingen Post-it i 2013.

jeg er ikke meg midtpunkt i verden Responsorium består av to lengre lyriske tekster som både responderer på hverandre og på en ytre virkelighet. Den første teksten ble ikke minst til som et slags svar på forskjel­ lige ny-musikk-konserter i Trondheim våren og sommeren 2013, mens den andre teksten ble til da Arild Vange besøkte Duino utenfor Trieste, slottet der tyske Rainer Maria Rilke skrev de berømte Duino-elegiene.

verden er ikke seg avbilde av verden

Arild Vange Responsorium

Arild Vange er en av våre mest interessante samtidslyrikere, kjent for impro­viserte diktfremføringer i samspill med musikere. Han er også en aktiv gjendikter av tyskspråklig lyrikk.

Lyrisk vår

Vi som er reddet, av våre hule bein skar døden sine fløyter, på våre sener strøk døden sin bue – kroppene våre klager ennå med sin lemlestede musikk.

Vi som er reddet, ennå dingler renneløkkene for våre halser foran oss i den blå luften – Ennå fylles timeglassene med vårt dryppende blod.

Vi som er reddet, ennå mesker angstens marker seg med oss.

Vår stjerne ligger begravd i støvet.

Vi som er reddet ber dere: Vis oss langsomt sola deres.

Led oss gradvis fra stjerne til stjerne.

La oss stillferdig lære livet på nytt.

Ellers kunne fuglesang, et spann som fylles ved brønnen la vår uforseglede smerte sprekke opp og skylle oss av sted – Vi ber dere: Vis oss ikke en bitende hund – Det kunne være, det kunne være vi smuldret til støv – foran deres øyne smuldret til støv.

For hva holder vevet vårt sammen?

Vi som nå er uten pust ved midnatt steg våre sjeler opp til Ham lenge før man reddet kroppen vår inn i arken av øyeblikk.

Vi som er reddet, vi tar dere i hånden, vi ser øyet deres – men bare avskjeden holder oss sammen, avskjeden i støvet holder oss sammen med dere.

Nelly Sachs’ lyrikk forener stor skjønnhet med en nesten ufattelig kraft. Den setter i spill jødisk mystisisme og erfaring fra bibelhistorien fram til i dag. Språkets akutte vilkår er til stede i hvert dikt.

Samlingen er gjendiktet av Astrid Nordang.

Nelly Sachs Dikt i utvalg

Nelly Sachs Dikt

Gjendiktet av Astrid Nordang

DE REDDEDES KOR

27

«Flukt, flukt, flukt, fluktmeridianer forbundne med Gud-lengsels-streker-»

Nelly Sachs var den første kvinnelige lyrikeren som mottok Nobelprisen i litteratur.

Dikt i utvalg er et tverrsnitt av hennes lyrikk, nå endelig i norsk utgave.

28

Lyrisk vår

ORKIDEARS LAND Orkideen står lenge utan blomar, men siste ordet er ikkje sagt. Det er tale i det opne vindauget; vinden bryt opp setningar; orkideens engel lèt han få sin stad og gir han ei lov han ikkje bryt.

Litt før neste bløming samlar setningane seg over vindaugskarmen, men inga røyst kan høyrast då det eine ordet blir uttala, nett idet katten set seg for å sjå, og dei karrige stenglane, som skeive basunar, lèt engelen blåse dei nye blomane ut.

Stein Versto Så nær kan du sjå meg

Så er det atter vår i blomanes land, der dei lever ut si orkidehistorie, der ord er liv for den som høyrer dei, og orkideen, halvt ørken, halvt paradis, ser ei kvinnehand nærme seg med ei mugge, og blikket som fylgjer vatnet, den rolege pusten, så tett på at orkideen er på nippet til å kjenne seg forstått.

Stein Versto (f. 1957) er norsk forfattar og lyrikar og mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris for novellesamlinga Ho blei borte i trappene. Versto speler også hardingfele og har skrive fleire tekstar tonesett av Odd Nordstoga.

I diktsamlinga Så nær kan du sjå meg prøver Stein Versto å skrive fram eit poetisk rom som samstundes er sanseleg.

Versto skriv om forholdet mellom kjønna. Vi kjenner ikkje Den andre fullt ut fordi vi ikkje kjenner oss sjølv fullt ut.

Og omvendt. Difor brukar han relasjonen mellom mann og kvinne – som er ein heilt grunnleggjande relasjon i tilværet for dei fleste av oss – til å undersøkje det relasjonelle generelt sett.

29

Klassikerbiblioteket

Klassikerbiblioteket er en ny serie med klassiske verk. Dette er vakre bøker med dikt av våre mest folkekjære lyrikere. Bøkene er innbundet med lekkert stoff, har fargede sidesnitt og lesebånd. Lyrikkutvalget er basert på tidligere utgivelser.

Klassikerbiblioteket er vakre gaver som passer til de fleste anledninger.

En vakker serie med kun det beste – skrevet av de beste!

DIKT OG DU Alle dei vers eg har dikta til deg!

Dei spring av mitt hjarte som blomar av jord.

Men bad eg deg inn mellom blomane, venn, drap du kvar ein med eit smil, med eit ord.

Men endå om ingen får synge for deg av alle dei viser du sår i mi sjel – å venn, det er dei, meir enn all din eld, som bergar mitt sinn frå å fryse i hel!

Fra Haldis Moren Vesaas’ Dikt i samling

30

DUKKEFØREREN

FOTO Niklas Lello

Jostein Gaarder gir ut sin første roman for voksne på åtte år.

Det er klart redaktør Mia Bull-Gundersen gleder seg! Hun har intervjuet forfatteren om boka som kommer.

31

«JEG HADDE IKKE KUNNET SKRIVE DUKKEFØREREN OM DET IKKE VA R M Y E AV M E G S E LV I MANNEN JEG SKRIVER OM.»

Mia: I år er det 25 år siden du ga ut Sofies verden, romanen som er oversatt til over 60 språk og solgt i 45 millioner eksemplarer. Det er åtte år siden din forrige roman for voksne, Slottet i Pyreneene, og den er ut­kommet på 27 språk siden den gang. Din popu­ laritet over hele verden tar visst aldri slutt, Jostein.

Du er fremdeles superstar når du reiser i utlandet.

Hva sier man til slikt?

Jostein: Jeg har sagt det samme i 25 år, nemlig at jeg opplever situasjonen som surrealistisk. Det er naturligvis morsomt, men det kan også være utfordrende.

Jeg må liksom representere noe mer enn den jeg føler meg som. Men bevares – det er jo et eventyr! Bøkene mine lever der ute i verden som såkalte «longsellers».

Hver eneste dag får jeg henvendelser fra forlag og medier i mange utland. Jeg trodde det skulle gi seg, men det bare fortsetter og fortsetter.

JOSTEIN

GAARDER

Mia: I Dukkeføreren som kommer ut 1. mars, treffer vi Jakop. Hvem er han?

DUKKEFØREREN

Jostein Gaarder Dukkeføreren

Jostein: Jakop er en middelaldrende lektor. Han er en underlig skrue som lever et ensomt liv. Han har ingen familie. Likevel er det noe ved ham som genererer stadig nye historier. Og dem blir det mange av. Jakop har en eneste nær venn i Peder Ellingsen Skrindo – eller bare Pelle. De to kameratene har en felles interesse: De er intenst opptatt av å utforske ordenes slektskap og opprinnelse. Pelle trekker dessuten

Jostein Gaarder er en forfatter av internasjonalt format, og han har mottatt en rekke litterære priser. til kommandør av St. Olavs Orden og til æresdoktor ved Universitetet i Dublin, Trinity College.

Han ble i 2005 utnevnt

32

«Det ligger flere selvbiografiske momenter både bak Petter i Sirkusdirektørens datter og nå bak Jakop i Dukkeføreren. Skjønt kanskje ikke selvbiografisk. Men det er elementer av selvportrett i hvordan jeg har tegnet disse skikkelsene, selv om speilbildene jeg holder opp, er forvridde og fordreide. De er som sånne trollspeil man finner på tivoli med en festlig blanding av konkave og konvekse speilflater.» Jostein Gaarder

Jakop med seg inn i de mest bisarre situasjoner. Ikke minst kommer dette til uttrykk når de møter Agnes.

Mia: Men Jakop er et fryktelig ensomt menneske.

Det er vel ikke du, Jostein?

Mia: Hvem er Agnes?

Jostein: På engelsk skilles det mellom «loneliness» og «solitude». Jakop er åpenbart en «lonely» person, og det kan jeg ikke kalle meg selv. Men jeg vet litt om «solitude». Jeg har reist mye alene, og sittet alene og skrevet. Som mange andre har jeg dessuten kjent på hvordan det er å stå alene mellom himmel og jord.

Vi kommer alene til verden, og vel, her blir vi tatt imot av varme hender. Men så er vi overlatt til oss selv igjen når vi en dag skal bryte opp. Det er mange avskjeder i Dukkeføreren, svært mange.

Jostein: Hun er en kvinne som river Jakop ut av hans besynderlige livsførsel og konfronterer ham med at han må våge å leve sitt eget liv og ikke snylte på andre menneskers fellesskap. Forholdet mellom Jakop, Pelle og Agnes blir et lite trekantdrama. Og hvem trekker det lengste strået, Jakop eller Pelle?

Mia: Jakop har altså bare én familie, nemlig den indoeuropeiske språkfamilien. Og den har han et nærmest erotisk forhold til. Hvorfor?

Jostein: Kanskje er det en familieerstatning? Jakop blir en kløpper til å spore opp ords etymologier, altså ordenes slektskap og opprinnelige betydning – og her har han også Pelle med på laget.

Mia: Vi i redaksjonen og du selv har sammenlignet Dukkeføreren med Sirkusdirektørens datter fra 2001.

Hvorfor?

Jostein: I Sirkusdirektørens datter forteller jeg om Petter, en antihelt som ikke skriver bøker selv, men som etablerer seg som en «forfatterhjelper» eller ghostwriter – en næring han tjener seg styrtrik på – og han blir litt av en verdensmann. Det er mye av Petter i meg. Slik er det også med Jakop i Dukkeføreren. Jeg hadde ikke kunnet skrive denne romanen om det ikke var mye av meg selv i mannen jeg skildrer. Selv er jeg velsignet med en stor familie, og jeg har venner og bekjentskaper over absolutt hele verden. Likevel er det mye av meg i antihelten Jakop, selv om han knapt har vært utenfor Norges grenser. Jakop samler på sigaresker med noen svært personlige eiendeler, og jeg samler på forskjellige utgaver av mine egne bøker, for tiden ca. 1000 i tallet. Det blir nesten som å samle på noe av seg selv. Jeg skal ikke her røpe hva Jakop legger i disse sigareskene, annet enn at også hans samling er betydelig.

Mia: I løpet av de siste årene har du skrevet flere barnebøker og Anna – en roman for ungdom om klimaendringene. Synes du vi opererer med kunstige skiller mellom romaner for ungdom og voksne?

Jostein: Det er iallfall glidende skiller. Romaner for ungdom kunne vært utgitt for voksne og omvendt.

Jeg synes mitt forfatterskap har noe enhetlig over seg.

Barneboken Det spørs er ikke uten relevans for voksne. Og konstruksjonen i Dukkeføreren minner mye om måten jeg har komponert mine ungdomsromaner på.

Nesten alt jeg forteller i Dukkeføreren vil en ungdom forstå. Men den utgis som en roman for voksne fordi det er noe med språket og livserfaringene i teksten som gjør den til en roman for voksne.

Mia: I flere av romanene dine skriver du inn en indre stemme, en slags annen stemme, eller annenstemme, som får uttrykk i originale figurer; som Jokeren i Kabalmysteriet, engelen Ariel i I et speil, i en gåte eller Meter’n i Sirkusdirektørens datter. Kan du røpe om du har med noen slik figur også i Dukkeføreren?

Jostein: Nei, er’u gæren!

Mia Bull-Gundersen er seniorredaktør i Aschehoug forlag

33

Sven Kærup Bjørneboe har vært forfulgt av en drøm i førti år. Nå deler han historien om Roald Dahls ugifte norske tante som bodde alene i en staselig murvilla i Homansbyen. TEKST Øyvind Pharo

Eventyr fra virkeligheten

Tanta til Roald Dahl Sven Kærup Bjørneboe

Hun omtales bare som den eksentriske frk. H. i Kærup Bjørneboes bilde av henne. Det var på den tiden da han var blakk student, fersk forfatter, Morgenbladet-skribent og hennes leieboer i en gård noen kvartaler unna villaen som Roald Dahl skulle beskrive som «the quiet gloomy house» i sine fremtidige barndomserindringer om sommerferiene i Norge.

Tanta til Roald Dahl er en memoarbok om 1960-tallets bohem-Oslo, fra en mytisk brytningstid som i denne boka virker uendelig fjern.

Kanskje fordi erindringene har en nåtidig forankring i en rammefortelling der forfatterens småpikedøtre

har bestilt historier fra fars ungdom.

Slik er dette en bok som handler om store og små barn før og nå.

Om barnlighet og barnslighet.

Om hvordan voksne er når de leker voksne, og ikke minst når de dummer seg ut. Og hvor treffsikre barn er når de leker voksne.

Men aller mest er dette en bok om det å drømme. En av drømmene handler om hvordan Kærup Bjørneboe endelig får betalt sin siste husleie til frk. H., som blant alle de barnlige og barnslige fikk oppleve at hennes drøm ble virkelig.

Som i eventyret. Øyvind Pharo er forlagsredaktør i Aschehoug forlag

Sven Kærup Bjørneboe (f. 1943) debuterte i 1967 med boka Brud og ­brudgom, den første av flere essaysamlinger som etablerte ham som formidler og polemiker. Han har en rekke skjønnlitterære prosabøker og reiseskildringer bak seg, og er kjent for sine presentasjoner av Otto Weininger og Unamuno, Berdjajev og Sjestov. I 1996 fikk han

Sven Kærup Bjørneboe Tanta til Roald Dahl

Brageprisen for Jerusalem, i 2000 fikk han Det Norske Akademi for Sprog og Litteraturs Pris.

å skrive

Tips til å skrive krim

Tom Egeland, prisvinnende og bestselgende krimforfatter, deler sine beste råd med deg som drømmer om å skrive krim:

Sett deg et mål Jeg har som mål å skrive 1000 ord om dagen. Det er ikke noe absolutt krav – det er dager jeg skriver mange færre ord og dager jeg skriver mer – men 1000 ord om dagen er et realistisk mål og gir meg en tidshorisont for manuskriptenes tilblivelse.

Planlegg strukturen Jeg planlegger alltid et reisverk – de viktigste stolpene og scenene i en bok – men størstedelen av romanen blir til underveis. Bøkene mine blir aldri slik jeg planlegger dem. Det finnes få regler for hvordan man skal skrive en bok – spør du hundre forfattere, får du hundre helt ulike svar.

Skriv, skriv, skriv Den som setter seg ned og venter på inspirasjon, kommer ingen vei. Å skrive en roman handler om én ting: å skrive.

Presse seg videre. Aldri gi opp.

FOTO Ingeborg Lindseth

1000 ord om dagen

36

Heines nordnorske noir

Når bunnen er nådd, kan det bare gå én vei – nordover.

TEKST Nora Campbell FOTO Harriet M. Olsen

37

H E I N E T. B A K K E I D

JEG SKAL SAVNE DEG I MORGEN K R I M

Heine T. Bakkeid Jeg skal savne deg i morgen

Den tidligere avhørslederen Torkild Aske har nettopp sluppet ut av fengselet da han overtales til å reise til et nedlagt fyr i det nord­norske havgapet, der en ung mann nettopp har forsvunnet. Men Aske er langt fra alene på den forblåste fyrholmen ...

Heine T. Bakkeid (f. 1974) debuterte i 2005 med ungdomsromanen Boblejim – spesialagenten. Uten puls (2006) var hans første roman for voksne. I tillegg har han skrevet ungdomsromanen Hjerteknuseren (2008) og fire bøker i Dr Schnabels krønike: Vampyr­jegeren (2010), De dødes hus (2011), Eksorsisten (2012) og Knokkeløya (2013).

Møt Thorkild Aske, en forhenværende politimann som gir det å ha møtt veggen en ny dimensjon.

Sherlock Holmes kokaininntak og manglende sosiale finfølelse eller Harry Holes forkjærlighet for Jim Beam blekner mot helten i Heine T. Bakkeids første kriminalroman.

– Thorkild Aske er en tidligere avhørsleder i Spesialenheten for politisaker. Når vi møter ham i boka, har ting gått veldig galt. Han har nettopp sluppet ut fra fengsel, er fradømt stillingen sin og befinner seg på et NAV-kontor i Stavanger for å melde seg som arbeidssøker. Fra å være avhørslederen som alltid kunne kontrollere og diktere alle samtaler og interaksjoner, er det nå Aske selv som må sitte på den andre siden av bordet. Han merker raskt hvor mye det egentlig koster, sier Bakkeid om sin hovedperson i Jeg skal aldri savne deg i morgen.

Det er ti år siden Bakkeid debuterte som for­ fatter, og med årene har det blitt sju ungdomsbøker og en voksenroman. Nå kommer hans første krim, men prosjektet er langt ifra nytt.

– Thorkild Aske var den første karakteren jeg fant opp da jeg begynte å skrive i 2002. Men tidlig i skrivingen følte jeg at jeg egentlig var for ung til å håndtere en slik karakter. Jeg la manuskriptet bort med et løfte til meg selv om at jeg skulle vente med krimbøkene til jeg fylte førti, i håp om at jeg da ville være gammel nok, vis nok, og fått følt litt på livssmerten. Jeg holdt det løftet.

Livssmerte er det i alle fall mer enn nok av i Jeg skal savne deg i morgen. Ett av Thorkild Askes spesialfelt som etterforsker er cops gone bad – politifolk som har byttet side, som dreper, raner, voldtar og ødelegger alt i deres vei. Men her kunne han kanskje selv tatt en titt i speilet?

– Thorkild Aske er nå, slik vi møter ham, definert av sine omgivelser som nettopp det, ja. A cop gone bad. Så hvordan håndterer han det, denne rollen som er pålagt ham av andre? Aske kan enten forsøke å motarbeide dette stempelet, fånyttes som det kanskje er, eller gi publikum det de vil ha og spille rollen de har satt opp for ham. Selv synes jeg jo det er nokså underholdende nettopp når han gir dem det de vil ha.

Selv om Aske blir definert av sine omgivelser som et råttent eple, lar Bakkeid oss se ham fra en annen vinkel. For det er Aske selv som fører ordet i denne romanen.

– Aske er en høyst introvert karakter, selvsentrert, destruktiv, alt skal speiles innover, mot ham. Den rollen følte jeg ville komme best frem i en fortelling der alt ses, oppleves og føles nettopp gjennom ham.

38

Bakkeids ungdomsromaner er fylt av grøss, vampyr­jegere og det paranormale. I Jeg skal savne deg i morgen kombinerer han uhyggelig stemning og mye svart humor. Flere hendelser grenser også mot det overnaturlige. Selv er Bakkeid en historieforteller fra et knøttlite sted i Nord-Norge, der han var omgitt av et fåtall voksne som alle fortalte grufulle historier om alt som befant seg i mørket utenfor, der vinden ulte og bølgene slo.

– Det kommer jeg vel ikke unna, uansett hvilken sjanger jeg skriver i. Men ytre horror i seg selv er ikke så spennende, synes jeg, det er vel mer at det indre stemningsleiet til mine karakterer ofte preger deres syn på og beskrivelser av omgivelsene de ferdes i. Dette igjen blir kanskje da også mer synlig i en førstepersonfortelling, sier Bakkeid.

– Med min hang til dystre, ødelagte karakterer i en eller annen form for full oppløsning, så falt en

fyrholme i det kalde nord seg veldig naturlig som utgangspunkt for Thorkild Askes debut på den krimlitterære scene.

Uten å avsløre for mye kan vi si at det er grunnlag for å håpe at Jeg skal savne deg i morgen er den første av flere bøker om Thorkild Aske. Norske krimlesere kan glede seg til å stifte bekjentskap med en usedvanlig dyster, men likevel sjarmerende og vittig krimhelt. Stemningen i romanen er helt spesiell, mørk, regntung og besk. Når Heine T. Bakkeid inviterer oss nordover, er det god grunn til å slå til: Det nærmer seg den årstiden der draugen seiler høyt på bølgekammene, og det er dårlig vær i vente.

Nora Campbell er forlagsredaktør i Aschehoug forlag

Vinner av Svenska Deckarakademins pris for årets beste debut (2010) og Svenska Deckarakademins pris for årets beste kriminalroman (2015)

Møt din nye krimhelt: David Sarac

Alle lyver.

e.

Stol ikke på noen.

ns jobb är och hot –

« Best akkurat nå!»

Aftonbladet søndag

ontrollen vligt byte ina källor n ”Janus”, soner, på ja ”Janus”

b och jag Det är en u tror att 4 Halland,

David Sarac innhenter informasjon om den organiserte kriminaliteten i Stockholm fra informatører, tystere og egne hemmelige kilder. Mani­ pulering, bestikkelser og trusler – så lenge David leverer resultater, er det ingen som stiller spørsmål ved metodene. Her gjelder det å få kunnskap om planlagt kriminalitet slik at politiet kan slå til før, og særlig mens, forbrytelsene utføres.

Men under en biljakt får David et lettere hjerneslag og havner i en voldsom bilulykke. Han våkner opp på sykehuset skadet, forslått og uten hukommelse. Han vet hvem han er, hva han har jobbet med og hvem hans nærmeste kolleger er, men de siste to årene er som blåst bort fra minnet hans.

Og dermed kommer panikken på begge sider av loven.

Folkene i Saracs egen avdeling frykter at de nå har mistet sin gullgruve, kilden Janus. Politi­ ledelsen ønsker å få tak i kilden for å fremme sine egne karrieremål.

Og helt helt på toppen sitter den nye, unge justisminister Jesper Stenberg og har sine høyst private motiv for å få tak i Janus' identitet.

Men alle data som kan identifisere Saracs kilder er blitt fjernet fra politiets hemmelige arkiv på mystisk vis. Dermed er Sarac nå den enste som kjenner Janus' identitet – hvis han bare kan huske den …

nsla av att t stort.”

Dagbladet

Anders de la Motte (f. 1971) er den tidligere politimannen som ble forfatter ved siden av å jobbe som konsulent innen internasjonal

THRILLER

sikkerhet. Han regnes som en av Sveriges mest spennende og innovative forfattere av spenningsbøker. Så langt har han utgitt fem romaner.

Anders de la Motte MemoRandom Oversatt av Bodil Engen

Memo­Random er første bok i serien om David Sarac, og 20th Century Fox jobber med å utvikle tv-serie om hovedrollefiguren.

40

Tom Egeland Djevelmasken

Tom Egeland er journalist og forfatter og stür bak en rekke spenningsbøker for voksne og unge. Han er ogsü president i Rivertonklubben.

41

Bjørn Beltø er tilbake!

I juni kan du igjen møte Bjørn Beltø – denne gangen i den norske bygda Juvdal. Vi har bedt Bjørn Beltø om å presentere den nye boken, Djevelmasken.

Tom Egelands populære krimserie om arkeologen Bjørn Beltø er solgt i 750 000 eksemplarer bare i Norge og er oversatt til 24 språk.

Fortiden, sa mor til meg tre dager før hun døde, er en ryggsekk du aldri blir kvitt.

En kan forstå hva hun mente.

Hun snakket nok først og fremst om sin egen fortid. Hun visste det bar mot slutten. Likevel er det noe allmenngyldig over ordene hennes.

Jeg er tilbake i Norge denne gang. I Juvdal. Jeg har vært her før. På ferie. På flukt. Min egen ryggsekk er fylt med mysterier.

Jeg har en historie jeg gjerne vil dele med dere.

Enhver historie har sin begynnelse. For noen begynte denne historien i 1708, da den tyske predikanten og okkultisten Conrad Krämer kom til Juvdal, midt i en forrykende vinterstorm, med sin usynlige åsgårdsrei av ånder, djevler og demoner.

For andre begynte den i 1963, da kallskapellan Pontius Fjeldberg

med voldsom kraft ble kastet ut fra klokketårnet i Juvdal kirke og møtte sin skaper på grusbakken tjue meter nedenfor.

For de fleste begynte den, brått og brutalt, med dødsfallet til den unge journalisten og lokalhistorikeren Daniel Lyche. Han arbeidet med en bok om to gamle mysterier da han ble drept under heller bisarre omstendigheter.

Av grunner som (for meg) fremstår som ubegripelige, ble jeg bedt om å bistå under etterforskningen.

De kalte meg historisk sakkyndig.

Noe skal de jo kalle meg …

I sentrum for min historiske granskning sto en tre tusen år gammel babylonsk maske. En djevelmaske. Den kom til Juvdal med Conrad Krämer i 1708. Og den forsvant da kallskapellan Pontius Fjeldberg begynte å granske alle de grufulle ryktene om demoner og gjenferd i Juvdal for femti år siden – hvilket også førte til hans død.

Hva hadde masken – og angivelig to gamle drapssaker – med dødsfallet til Daniel Lyche å gjøre?

Fantes det noen sammenheng?

Jeg vil ikke røpe for mye.

Men tilværelsen er full av sammen­henger.

Stille vever jeg mitt spindelvev av ord og minner. I sum former de en historie.

Denne gang er min historie full av mystikk. Og dramatikk. Ingenting er helt slik vi tror her i verden.

Heller ikke denne historien.

42

VI MINNER OM

PS:

Juvdal er en oppdiktet bygd et sted i Telemark. Tom Egeland tok leserne med til Juvdal første gang i debutboken Stien mot fortiden/Ragnarok i 1988, men har vendt tilbake i ulike roman­ univers – både om tv-journalisten Kristin Bye (Trollspeilet, Åndebrettet, Ulvenatten) og Bjørn Beltø (Sirkelens ende, Paktens voktere, Lucifers evangelium, Nostradamus' testamente, Den 13. disippel).

43

Med bakgrunn som manusforfatter for både film og tv-serier og ikke minst etter den internasjonale suksessen Offer uten ansikt, er det ikke uten en viss forventning Aschehoug gir ut oppfølgeren, Den niende graven.

NY THRILLER FRA STEFAN AHNHEM

Den forventningen er det flere som har. Enkelte går så langt som å hevde at Stefan Ahnhem er å regne som Stieg Larssons arvtaker.

Som debutboken er oppfølgeren en intrikat komponert thriller, der vi aner en viss erfaring med plot og storytelling fra forfatterens side.

– I et manus finnes det ikke rom for uvesentligheter som ikke er absolutt nødvendige. Fortellingen er det viktige, og alt annet er til for å føre den fremover, sier Ahnhem.

Men Stefan Ahnhem drømte aldri om å bli forfatter og innrømmer at han slet med morsmåls­ undervisningen på skolen.

Imidlertid har han alltid vært glad i å fortelle historier. – Men det var ikke før jeg ble voksen jeg

Stefan Ahnhem Den niende graven Oversatt av Henning Kolstad

Stefan Ahnhem har jobbet som manusforfatter for film og tv i over tjue år. Hans første bok, Offer uten ansikt (på norsk i 2015), ble Sveriges mestselgende debut i 2014 og vant også Crimetime Specsavers Award. Boken lå lenge på bestselgerlistene i Sverige, Tyskland og Danmark. Ahnhems bøker utgis i 20 land.

endelig forlot en fremtid innen fysikk og matematikk og innså at jeg måtte følge mitt kall, forteller forfatteren.

Dette kallet får vi nå gleden av. For Ahnhem planlegger flere oppfølgere om politietterforskeren Fabian Risk. Men først skal vi i Den niende graven gå et halvt år tilbake i tid før Offer uten ansikt og få vite hva det var som fikk politietterforsker Fabian Risk til å forlate Stockholm og flytte tilbake til Helsingborg.

Kilder: www.johannesdeckarhörna. wordpress.com og www.partnersinstories.se

44

FOTO Appendix Fotografi

NY SEBASTIAN BERGMAN-KRIM FRA SUKSESS-DUOEN HJORTH/ROSENFELDT

Hans Rosenfeldt er ikke minst mannen bak den populære svensk/danske tv-serien Broen. Michael Hjorth er filmprodusent, blant annet for langfilmen Snabba cash. De to velrennomerte manusforfatterne debuterte i 2010 med romanen Mannen som ikke var morder (på norsk i 2011). Dødens disippel (2012), Fjellgraven (2013) og Den stumme jenta (2015) har befestet forfatterparets internasjonale posisjon. Bøkene er solgt til 30 land og i over to millioner eksemplarer på verdensbasis.

45

hjorth rosenfeldt ikke bestått

En realitykjendis blir funnet drept i en nedlagt skole, skutt i hodet med slaktepistol.

Fra forfatteren av

BROEN – En –

SEBASTIAN BERGMANkrim

HjortRosenfeldt Ikke bestått Oversatt av Lene Stokseth

Varden

Sandefjords blad

bokstaver.no

«jeg våget nesten ikke slå av lyset etter å ha lest de fire første kapitlene» Denise Rudberg, Aftonbladet

Fra forfatteren av

BROEN – En –

SEBASTIAN BERGMANkrim

hjorth rosenfeldt mannen som ikke var morder

hjorth rosenfeldt dødens disippel

Han sitter fastbundet til stolen i et klasserom, med ansiktet inn mot hjørnet og en skammekrokhatt på hodet. Et omfattende spørreskjema er festet på ryggen med stiftepistol. Prøven tester allmennkunnskap, og den drepte har tydeligvis ikke bestått.

Det første offeret følges av flere, alle er mediekjendiser.

«ekte svensk høyfjellsuhygge» Ingvar Ambjørnsen, VG

hjorth rosenfeldt

BROEN – En –

fjellgraven BROEN

BROEN – En –

SEBASTIAN BERGMANkrim

hjorth rosenfeldt Fra forfatteren av

Fra forfatteren av Fra forfatteren av

Ikke bestått er femte bok i serien om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsyko­ logen Sebastian Bergman. Denne gangen blir han og kollegene fra Riks­politikommisjonen stilt overfor en kompleks og avansert serie­ morder som til slutt truer hele teamets eksistens.

– En –

SEBASTIAN BERGMANkrim

SEBASTIAN BERGMANkrim

den stumme jenta «nær perfekt konstruert krimhistorie fra dyktige svensker» Sindre Hovdenakk, VG

FOTO Bjarke Johansen

46

47

Jussi Adler-Olsen møter HOUSE of CARDS

♠

♦

Washingtondekretet er en storpolitisk thriller med dagsaktuelle problemstillinger, der handlingen er selve budskapet. TEKST Jussi Adler-Olsen

Hvis det er noe som er sikkert i verdenshistorien, er det at ingenting er sikkert. Ingenting varer evig, og ingenting er uforgjengelig. Helten fra i går er morgendagens skurk, og store rikdommer kommer og går. Alt er epoker. Fønikernes rike, Romerriket, Frankerriket, osmanernes rike og de bysantinske imperiene, faraoenes Egypt, demokratiets vugge i Hellas. Alle verdensmaktene som forsvant.

Noen ganger tar det hundrevis av år, andre ganger skjer det plutselig.

Hvem skulle ha trodd at en enkelt hendelse 11. september 2001 kunne forandre verdens stabilitet så grunnleggende? Hvem kunne ha ant at et enkelt skudd i Sarajevo skulle utløse en verdenskrig med millioner av døde? At en supermakt som Sovjet­ unionen og hele Østblokken kunne kollapse i løpet av ganske kort tid? At Adolf Hitler i fredstid kunne komme unna med å myrde hele SA-korpsets lederskap på en eneste natt? Og hvem kunne med

Hundreårskrigen og Korstogene og Inkvisisjonen in mente ha forutsagt at hovedtemaet for krig og uro i verden i det enogtyvende århundre ville bli religion i alle mulige avskygninger? Eller at tolv karikaturer kunne samle den muslimske verden i dyp vrede?

I 1975 tømte Pol Pots Røde Khmer-styrker alle Kampucheas storbyer for mennesker i løpet av noen uker, og et redselsregime uten like så dag­ ens lys. Siden den gangen har lignende radikale omveltninger i løpet av uker eller måneder funnet sted overalt i verden: i Indonesia, i Khomeinis Iran, i Miloševićs og Karadžićs Jugoslavia, i Rwanda og i Idi Amins Uganda. Folk er blitt forfulgt, deportert og utrensket, lover og domstoler er blitt satt til side, og den slags tilstander søker de såkalt siviliserte statene å sikre seg mot med alle demokratiets tilgjengelige midler: lov og rett, regler og forordninger.

VI MINNER OM

48

♠

Washingtondekretet er en høyt leseverdig thriller med bred appell. Tematikken er svært så tidsaktuell med et tankevekkende realistisk bakgrunnsteppe:

Hvor lett kan ikke makten gripes selv i store demokratier med bunnsolide konstitusjonelle rettigheter? Hvor langt kan demokratiets grunnprinsipper settes til side før despotiet overtar? Kan målet – uansett hvor høyverdig det er – hellige ethvert udemokratisk middel?

Jussi Adler-Olsen Washingtondekretet Oversatt av Erik Johannes Krogstad

Jussi Adler-Olsen er kåret av leserne til «Danskernes Yndlingsforfatter» i 2011, i 2012 og i 2013. Adler-Olsen er tidligere forlagsdirektør og sjefredaktør. Han debuterte med thrilleren Alfabethuset i 1997 (på norsk 2014). Siden har han skrevet flere kritikerroste romaner og prisbelønte romaner, ikke minst serien om Avdeling Q, som utkommer i mer enn 40 land.

49

♣

«La arbeidet i statsforvaltningen bli en stolt og interessant

karriere. Og la hver mann og kvinne som arbeider i regjeringens tjeneste, uansett hvor og på hvilket nivå, bli i stand til å si med stolthet og ære i fremtiden: Jeg tjente De forente staters regjering den gangen nasjonen var i nød.»

John F. Kennedy Tale til Kongressen om Unionens tilstand, 29. januar 1961.

I Europa vil man trygge freden gjennom fellesskapet i EU, og nye stater inviteres naturlig og sjenerøst inn i varmen. Det er den sikreste veien til stabilitet i vår region, mener politikerne. Spørsmålet er om vi glemmer at vi samtidig er i ferd med å bygge opp en supermakt som tross de fredelige hensiktene nødvendigvis må utfordre andre stormakter kulturelt, militært og økonomisk. Russland, Kina og en eventuell fremtidig konføderasjon av arabiske eller muslimske stater synes i hvert fall ikke å kunne dra noen umiddelbare fordeler av den ekspansive EU-politikken.

George Washington, USAs første president, uttalte en gang «at man kan ikke stole på noe land lenger enn dets egne interesser tilsier det, og at ingen forsiktig statsmann eller politiker vil avvike fra denne regelen. At nasjonale interesser er sterkere enn ideologi.» På tross av disse ordene, og selv om verdenshistorien forteller oss at stabilitet ikke eksisterer noe sted på lengre sikt, har Washingtons etterfølgere i presidentembetet gang på gang kjempet for at USA skulle bidra aktivt til å sikre den såkalte stabiliteten i verden, og mange undertrykte folkeslag og individer har mye å takke denne nasjonen for. Men samtidig med alt dette har nasjonen i senere år også gjennomført en rekke forfatningsmessige justeringer som Det hvite hus selv har kalt 'the biggest restructuring of the federal government since 1947'. En omstrukturering av forfatningen som, med feil mennesker i ledelsen, i verste fall vil kunne få uoverskuelige konsekvenser. Konsekvenser som kan føre tanken hen på noen av de nasjonene som amerikanske tropper i tidens løp har sett seg nødt til å komme til unn­ setning.

Med opprettelsen av Departementet for hjemlandets sikkerhet, The Department of Homeland Security, har president George W. Bush sørget for

at alle sikkerhetsorganisasjonene i USA er blitt samlet og koordinert under én administrasjon, og forskjellen på dette og lignende sikkerhetsapparater i Stalins Sovjetunionen og Hitlers Tredje rike må først og fremst søkes i hvilke oppgaver disse konstruksjonene er tiltenkt overfor landets egne borgere. Departementet ble jo opprettet etter den 11. september for primært å sikre landet mot terroristangrep utenfra, men muligheten til å overvåke og kontrollere landets egne borgere er også så absolutt til stede.

I denne romanen, Washingtondekretet, faller omstendighetene så uheldig ut at en amerikansk president plutselig mister det politiske gangsynet, og tross alle gode intensjoner igangsettes en utvikling som med eksplosiv fart fører landet inn i en tilstand hvor Sikkerhetsdepartementet med Krisehåndteringsbyrået FEMA og militæret mis­ brukes, og alle forfatningsmessige sikkerhetsven­ tiler settes ut av kraft.

Det har skjedd før og det vil skje igjen. Noen ganger overraskes man over hvor fort det kan skje, men slik er det med tidsfaktoren. Den kan virke svært overrumplende.

Min far som var lege og teolog, hørte en gang en historie om en mann i rullestol som ble kjørt ut i den hellige kilden i Lourdes og opplevde det vidunderlige at et brukket bein som ikke ville leges, plutselig grodde sammen slik at han kunne gå i land ved egen hjelp. Helbredelsen ble omtalt som et stort mirakel, men min far, som var svært nøkternt anlagt, så det annerledes.

«Hva er det som er så mirakuløst ved at et skadet bein blir bra igjen?» sa han. «Det er da den mest selvfølgelige ting. Men på den annen side. Man kan jo undre seg over at det kunne skje så fort.»

Fra bokens forord

50

FRA ALEX TIL IRÈNE

«Forbløffende original fransk thriller … en kriminal­ roman som tilhører sjangerens øverste sjikt både når det gjelder spenning og litterær kvalitet,» skrev Torbjørn Ekelund i Dagbladet da Pierre Lemaitres Alex kom på norsk i fjor. Ikke bare kritikerne var begeistret, det var leserne også.

I årets Irène møter vi på ny etterforsker Camille Verhoeven.

Pierre Lemaitre Irène Oversatt av Christina Revold

51

Pierre Lemaitre har en fantastisk evne til å bygge opp en fortelling som er både grotesk og blodig og full av svart humor. I Irène bruker han drapsscener fra klassiske kriminalromaner som ramme for denne sinnrike spenningshistorien.

Overbetjent Camille Verhoeven befinner seg i en (for ham) uvanlig periode i livet. Han er lykkelig gift med den vakre Irène og skal snart bli far. Men når en ny drapssak lander på pulten hans, et dobbeltmord som er så ekstremt at selv de mest hardbarkede blant kollegene blir forferdet, får han bange anelser. Det virker ikke som det ligger

noe motiv bak skrekkscenariet, men da det dukker opp en forbindelse til minst ett tidligere uløst drap, blir det klart at de har med en seriemorder å gjøre. Pressen er raskt og skadefro på banen og setter særlig Verhoeven i et dårlig lys.

Men det er Verhoeven som står bak det store gjennombruddet: Dobbeltdrapet er en nøyaktig kopi av en scene i Bret Easton Ellis’ bok American Psycho, og det skal vise seg at morderen lar seg inspirere av langt flere kriminalforfattere.

Mediesirkuset når nye høyder, og Verhovens stjerne daler tilsvar­ ende hos hans overordnede. Enda verre er det at drapsmannen har begynt å sende hånlige brev til

politiet, der han påpeker at han vil slutte å etterlate seg spor hvis ikke Verhoeven forblir på saken.

Etterforskningsteamet forstår at de har å gjøre med en utspekulert person som uvisst av hvilken grunn er ute etter overbetjenten.

Verhoeven blir stående alene mot en morder som tilsynelatende har forutsett alt. Ja selv Verhoeven eget liv ser morderen ut til å ha iscenesatt etter alle kunstens regler …

Pierre Lemaitre har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. I 2006 debuterte han med kriminalromanen Irène. Våren 2015 kom Alex på norsk og fikk strålende mottakelse. For denne er Lemaitre tildelt CWA International Dagger 2013. Samme året fikk han den prestisjetunge Goncourt-prisen for romanen Vi sees der oppe (på norsk 2015).

책 skrive

gi plass til leserens bilder

Tips til å skrive skjønnlitterært

Bjarte Breiteig har holdt flere skrivekurs. Her er hans beste råd til deg som ønsker å skrive skjønnlitterære tekster:

Tenk deg at leseren har en film gående inni hodet. Gi denne filmen næring gjennom godt utvalgte detaljer – men gi også plass til leserens bilder.

Tenk deg at hvert nye element du innfører i en tekst, er en frukt som blir lagt i en kurv. Pass på at denne kurven ikke blir for full.

I stedet for å innføre nye elementer, kan du hente fram igjen noe av det som allerede ligger der og se om det ikke da får en litt ny betydning.

Sånn får du en enhetlig tekst.

FOTO Ingeborg Lindseth

Jobb med å tone ned de sterke virkemidlene i det du skriver.

Prøv å la scenene leve på egen hånd.

Ikke overdøv leseren.

54

I n g e n r u s s i s k e f o r l a g v i l l e h a ro m a n e n h a n s , m e n D m i t r i j G l u k h o v s k i j g a s e g i k k e . U n d e rg r u n n s d y s t o p i e n Metro 2033 er etter hvert blitt solgt til 35 land, er blitt til dataspill og kjøpt opp av Hollywood. Nå kommer o p p f ø l g e re n , M e t r o 2 0 3 4 , p å n o r s k

D M I T R I J G L U K H OV S K I J S M ETROSU KS E SS Da hans første bok ble utgitt, dro Aschehougs egen Christian Kjelstrup til Moskva for å møte forfatteren nettopp der romanene har sitt utspring: i den russiske byens metrosystem.

NÅR DU ÅPNER de tunge eikedørene til en av metrostasjonene i Moskva, legger du én verden bak deg og stiger inn i en annen. Det lukter metall og motorolje. Du hører hastende skritt over marmor. Lufttrykket forplanter seg oppover fra de drønnende togene og treffer deg i ansiktet som en sur vind. Lange rulletrapper trekker deg ned i dypet, noen av dem nesten hundre meter. Du legger hånden din på det svarte gummigelenderet, og under den kjenner du fettet fra millioner av fingre som har vært der før deg: russerne. Der er de, på vei opp, ned, hjem, til jobb. Slitne, likegyldige ansikter under tunge pelsluer. Vaktsomme, fjerne blikk, frostrøyk ut av munnen. For dem er dette hverdag. For deg er det et eventyr. For nå er du nede, i en av de store salene som

åpner seg mot perrongene og kan minne om sunkne bysantinske templer eller restene av en tapt, underjordisk sivilisasjon.

Da metroen i Moskva ble bygget i 1935, skulle den ikke bare sørge for at innbyggerne ble fraktet rundt i byen, den skulle også fylle dem med passe doser patriotisme og sovjetisk stolthet. Derfor har metrostasjonene fortsatt enorme takmosaikker av Lenin og svære statuer av hardt arbeidende kvinner og menn med svulmende, kommunistiske muskler. «Verdens undergang er nær!» roper en gammel og nesten tannløs kone som deler ut løpesedler under en kolossal lysekrone.

En ung og åpenbart beruset mann er blitt omringet av politiet. Kameratene hans holder ham tilbake, men

55

Dmitrij Glukhovskij (født i Moskva i 1979) er forfatter og internasjonal korrespondent.Han har mottatt flere litterære priser for sine bøker og er oversatt til over 30 språk.

Oversatt av Dagfinn Foldøy

Metro 2034 er en frittstående fortsettelse av Metro 2033, som kom på norsk i 2014.

Det finnes fortsatt folk som både er fornuf­ tige og modige nok til å ta opp kampen mot galskapen. De er på vei.

VI MINNER OM

Dmitrij Glukhovskij Metro 2034

Dmitrij Glukhovskij Metro 2033

han river seg løs og forsøker å overbevise politifolkene om at nei, han er slett ikke full. Alle er de som hentet rett ut av Metro 2033, Dmitrij Glukhovskijs roman.

– Metroen i Moskva er et mytologisk sted. Du finner livet i konsentrert tilstand her. Kjærligheten og drømmene. Tenk deg, millioner av innestengte drømmer!

Et perfekt sted å skrive fra for en forfatter, sier Glukhovskij.

Selv fremstår ikke Dmitrij Glukhovskij som noen forfatterbohem. Han er velkledd, snakker fem–seks språk flytende og kunne sikkert blitt en dyktig ingeniør eller lege. Så hva er det med denne, i norsk målestokk, unge mannen som søker så mange veier for å

utvikle og nå ut med forfatterskapet sitt? Er han en ny forfattertype? Er han rett og slett Russlands nye superforfatter?

Spørsmålene er nærliggende, for over 20 år etter kommunismens sammenbrudd venter fortsatt Russland og omverdenen på «den neste store russiske forfatteren». En som kan ta opp arven fra og måle seg med rekken av ruvende russiske prosaister, dramatikere og diktere fra tidligere århundrer.

– I bunn og grunn er forfatterrollen i dagens Russland den samme som under Sovjetunionen, sier Glukhovskij.

– Det vil si, vi har fått en rekke kommersielle forfattere som skriver ren underholdningslitteratur. Det er

56

nytt. Men forventningene til hva som kjennetegner en virkelig stor forfatter, er de samme. En ekte russisk forfatter må ta opp politiske og moralske spørsmål. Han må lide og aller helst være forfulgt eller sitte i fengsel.

Derfor er forfattere som Dostojevskij og Solzjenitsyn respektert, de matcher malen, mens velhavende forfattere som Tolstoj og Nabokov ikke gjør det, resonnerer Glukhovskij.

Selv kom han for tre år siden med boken Fortellinger om fedrelandet, en samling satiriske historier om russisk politikk. Han er dypt og grunnleggende kritisk til dagens russiske regime: – Russland er ikke et diktatur. Russland er blitt en råtten hengemyr som faker diktatur, faker demokrati, faker alt. Det nærmeste man kommer sannheten, er vel å si at Russland er organisert kriminalitet fra toppen og nedover. Politi, kirke, rettsvesenet – alt er en salig røre, og alt kontrolleres av Vladimir Putin. Og korrupsjonen, som det snakkes så vakkert om at man skal bekjempe, den er ikke en sykdom i systemet, den er satt i system, den er systemet. Alle stjeler, alle er kjøpt og betalt av Putin, han har noe på alle, og derfor er alle lojale.

Du er skyldig fra du er født, derfor er du lojal, sier en tydelig engasjert Glukhovskij.

– Er det noe som kan gjøres for å forandre Russland til det bedre?

– Det handler om de klassiske virkemidlene: å innføre ekte, frie valg, en fri, uavhengig presse, et fritt rettsapparat, og så videre. Alt dette finnes tilsynelatende i dag, men det er iscenesatt. Jeg ser ingen lys fremtid for Russland, for Putin ønsker ikke forandring. Vi går et nytt tiår med stagnasjon i møte. Og det russiske folk?

Folket orker ikke kjempe, de er lei. De vet hva som foregår, men ser en annen vei. De ønsker ingen ny revolusjon, de har for mye å tape. Ta demonstrasjonene mot Putin i fjor og i forfjor. Jeg var der, på fem–seks massemønstringer. Det var flott. Men bare den harde kjerne

er igjen av demonstrantene nå, sier Glukhovskij.

Han røper at han har vurdert å skrive en ny bok der Artjom, hovedpersonen fra 2033, er med. En politisk dystopi som skal ta pulsen på dagens Russland.

– Artjom er en ung mann i 2033. Han tilhører en generasjon som aldri erfarte overgangen fra kommunismen. Er det håp for denne generasjonen i dagens Russland? Er den i stand til å se gjennom den forkledte makten, slik du beskriver den?

– Det er et veldig interessant spørsmål som opptar meg mye for tiden. Jeg kjenner ikke dagens unge, men lærer dem å kjenne via Vkontakte, et av de mest populære sosiale mediene i Russland, hvor jeg har 90 000 følgere. Jeg debatterer med dem og gjennomfører små meningsmålinger. På den måten får jeg tilgang til mye interessant informasjon. Hvis du for eksempel skriver noe negativt om Stalin, kan du få voldsomme reaksjoner. Og disse unge kjenner ham bare fra videospill. De vet ikke at han tok flere liv enn Hitler, og mange forsvarer ham. Det skremmer meg.

Selv går Dmitrij Glukhovskij etter all sannsynlighet en lys tid i møte. Han er godt i gang med en ny roman, som har arbeidstittelen Fremtiden og handler om at befolkningstallet på Jorden er kommet opp i 100 milliarder mennesker – og hva gjør man da? Han holder på å lære seg å skrive filmmanus. Og kanskje kommer han altså til å gjenopplive Artjom enda en gang og sende ham på nye oppdrag i den mørke metroen, Russlands slumrende underbevissthet.

Dmitrij Glukhovskij skrev faktisk en fortsettelse av Metro 2033. Metro 2034 kommer på norsk våren 2016. [red. anm.]

Christian Kjelstrup er forlagsredaktør i Aschehoug forlag Dette intervjuet er et utdrag fra en lengre reportasje opprinnelig skrevet for magasinet K i mars 2013

57

SHAKESPEARE400 I 2016 er det 400 år siden Shakespeare døde, og hans skuespill har blitt lest og fremført over hele verden enda lengre.

Hver ny generasjon har gitt sine egne tolkninger av verkene – på scenen, i filmer og i litteraturen. Prosjektet Hogarth Shakespeare-series – som har vakt stor oppmerksomhet og begeistring og er solgt til en rekke land rundt om i verden – gir oss enda en inngang til skuespillene. Anerkjente og bestselgende forfattere er invitert til å lage sine egne moderne versjoner, til å gjenskape dem i sitt eget bilde.

Følgende forfattere bidrar til serien: Jeanette Winterson Howard Jacobson Margaret Atwood Anne Tyler

Tracy Chevalier Jo Nesbø Edward St. Aubyn Gillian Flynn

Hva vil det si å være far i dag?

Howard Jacobson tolker Shakespeare av i dag

Howard Jacobsons versjon av Kjøpmannen i Venedig – Shylock er mitt navn – spør hva det vil si å være far og et barmhjertig menneske i dagens verden.

Simon Strulovitsj, rik kunstsamler og filantrop med en fraværende hustru og en datter som har gått av sporet, har behov for noen å snakke med. Så da han møter Shylock på en kirkegård i Cheshires rikmannsstrøk, inviterer han ham med seg

hjem. Det blir begynnelsen på et bemerkelsesverdig vennskap.

Et annet sted i området er den rike og manipulerende Plurabelle (alias Anna Livia Plurabelle Cleopatra Ekte-skjønnhet-varer-evig Christine) stjerne i sin egen tv-serie og lever i en boble av plastisk kirurgi og overdådige selskaper. Hun deler fordommer og spydigheter med sin trofaste venn D’Anton, hvis forsøk på å leke Cupido involverer Strulovitsj’ datter – og et pund kjøtt på rappen.

Howard Jacobson har skrevet fjorten romaner og fem sakprosabøker og er tildelt en rekke priser, bl.a.

Bollinger Everyman Wodehouse-prisen to ganger og Man Booker-prisen. Howard Jacobsons første bok, Shakespeare’s Magnanimity, i samarbeid med litteraturforskeren Wilbur Sanders, var en studie av fire Shakespeare-helter.

Howard Jacobson Shylock er mitt navn Oversatt av Tone Formoe

Om første bok i serien Jeanette Winterson Et gap i tiden Oversatt av Merete Alfsen

Jeanette Wintersons coverversjon av Vintereventyret – Et gap i tiden – vibrerer av ekkoene fra originalen, men forteller en historie fra vår egen tid, der Tiden selv er aktør i et høyt

spill som må ende i tragedie eller tilgivelse. Winterson viser oss at hvor langt vi enn er kommet bort fra hverandre, skal det som er tapt, bli funnet.

58

Sex, tango og psykoanalyse Forfatteren bak den internasjonale bestselgeren Den fortrolige er endelig tilbake med ny roman.

Denne gangen skal vi til Argentina, i en drivende spenningsbok der politikk, kjærlighet, sex, tango og psykoanalyse flettes sammen.

«Jeg finner aldri den indre roen.»

Hélène Grémillon

Hélène Grémillon (f. 1977) har studert litteratur og historie og er journalist i Le Figaro. Hennes forrige roman, Den fortrolige, ble nominert til den prestigefylte «Prix de Goncourt» for beste debutFOTO Claude Gassian/Flammarion

roman og utgis i 25 land.

59

Denne romanen er basert på en sann historie.

Begivenhetene foregår i Buenos Aires i Argentina.

Det er august 1987, det er vinter. Årstidene er ikke de samme alle steder. Men det er menneskene.

Hélène Grémillon gjorde stor suksess med debutromanen Den fortrolige, som kom på norsk i 2013. Boka ble solgt i 300000 eksemplarer bare i hjemlandet Frankrike og ble siden oversatt til 24 språk.

«Grémillon tar oss med til Argentina etter militærdiktaturet og viser oss mennesker preget av det samfunnet de har levd i,» sier forfatterens norske redaktør, Synnøve Tresselt.

Ideen til historien i Mysteriet Lisandra P. fikk forfatteren da hun var på reise til Argentina. Hélène Grémillon forteller til magasinet

Hélène Grémillon Mysteriet Lasandra P. Oversatt av Agnete Øye

Lire Supplement at hun la merke til at det i hovedstaden Buenos Aires var påfallende mange psykoanalytikere i forhold til andre tilsvarende byer. Etter militærdiktaturet levde bødler og ofre side om side, og da Grémillon ble klar over at ikke bare ofrene for diktaturet, men også bødlene, oppsøkte psykologene, ga det henne inspirasjon til å skrive denne boken.

Romanen har mange dimensjoner.

Den handler om de mørke årene i Argentinas nære fortid, med drap og bortføring av små barn som ble adoptert av militærregimets familier. Den handler også om falmende kjærlighet, om sorgen til den som fortsatt elsker og ser at den andre trekker seg unna, om en kvinne som tvinges til å innse at hun ikke lenger er ung. Redaktør Tresselt forteller at Mysteriet Lisandra P. har blitt en roman som holder leseren fast fra første side, og hvor forfatteren på mesterlig vis klarer å holde i alle trådene i en uvanlig godt sammenflettet historie.

Men hvordan synes forfatteren det har vært å skrive romanen?

Hélène Grémillon forteller i et intervju med avisen Le Maine Libre at hun aldri klarer å finne den indre roen når hun begynner å skrive. «Å tenke på leseren er farlig. Man må konsentrere seg om historien man vil fortelle for å skape en god intrige.» Derfor dykker hun ned i den historiske konteksten for så å bygge opp romanens struktur. Dette er fasen hun liker best, sier forfatteren. «Neste fase, selve skriveprosessen, er mer ensom og også mer krevende. Men jeg føler likevel en stor glede ved arbeidet.»

På spørsmål om hva som fikk henne til å begynne på sin første roman, svarer Grémillon: «Jeg vet egentlig ikke. Det eneste jeg husker fra den søndagen jeg begynte å skrive Den fortrolige, er at jeg ville finne en måte å fjerne meg fra hverdagen på, sam­ tidig som jeg ville bevise noe, jeg ville vite om jeg kunne skrive eller ikke. Sannhetens time var kommet.»

Kilder: Le Maine Libre/Lire

Hélène Grémillon Den fortrolige

60

Med sidespor som hovedspor

Jeg har aldri likt meg på hovedveien, verken i bokstavelig eller i overført forstand. Gi meg bakevjer og smågater, stier som er så små at du går deg bort.

Gi meg små plateselskap, små forlag, små bryggerier og små restauranter, gi meg imprint og obskure serier på store forlag.

TEKST Asbjørn Øverås

61

«Jeg er overbevist om at det finnes så ufattelig mye vi kan oppdage i alle krinker og kroker, bøker som ikke blir auksjonert bort for enorme summer, forfattere som kom til feil tid eller på feil sted, forfattere vi likte, men som så ble glemt.»

Yu Hua Den sjuende dagen Oversatt av Harald Bøckman

GI MEG UNDERGRUPPER og nerder, fanziner og små magasiner. Jeg er overbevist om at det finnes så ufattelig mye vi kan oppdage i alle krinker og kroker, bøker som ikke blir auksjonert bort for enorme summer, forfattere som kom til feil tid eller på feil sted, forfattere vi likte, men som så ble glemt.

Jeg har for lett for å spre meg. Liker musikk innen svært mange sjangere. SIDESPOR vil være et brudd med sjangerveldet. Her vil det være rom for oversatt litteratur av alle typer. Skjønnlitteratur, dokumentar, reiseskildringer og essays, tegneserie eller poesi. Det kan dreie seg om helt nye bøker og om bøker av for lengst avdøde forfattere, fra fjern og nær.

Den eneste begrensningen er i grunnen antallet.

Det vil komme fire nye SIDESPOR i året, og så vil det komme seks pocketbøker i samme design. Alle designet av Johanne Hjorthol.

De to første SIDESPORENE bringer oss langt av sted.

Yu Hua er en av de mest kritiske kinesiske forfatterne som fortsatt befinner seg i Kina. Boken Den sjuende dagen som vi gir ut, gikk gjennom sensuren, mens han visste nok til å gi ut sin siste essaysamling utenfor landet. I Den sjuende dagen forlater hovedpersonen rett og slett vår verden. Han har nettopp mistet livet i en eksplosjon da de ringer fra begravelsesbyrået og sier han er for seint ute. At han må komme om det skal bli noen orden på avskjeden hans. Men det blir det ikke. Yang Fei har ingen som kan betale begrav­ elsen, og han er dømt til å vandre hvileløst omkring i et slags limbo. Han møter en rekke likesinnede: ekskona, den unge kvinnen som har tatt livet av seg, fordi hun fikk en falsk iphone av kjæresten, naboer som døde under rivning av huset deres. Her berører forfatteren mange fasetter av dette store landet, fra

62

Hassan Blasim

LIK PÅ UTSTILLING «Kanskje den aller beste nålevende arabiske forfatteren.» guardian

Hassan Blassim Lik på utstilling Oversatt av Geir Juell Skogseth

63

korrupsjon og berikelse til en absurd hverdag.

Hassan Blasims hverdag var neppe mindre absurd da han valgte å flykte fra Sadam Husseins Irak. Forfatteren skal etter hvert ha gått mesteparten av veien til Finland. Det kan ikke ha vært få sidespor.

Men det er tiden etter amerikanernes bombing og etter diktatorens fall som står i sentrum for fortellingene i boken Lik på utstilling. Fortellinger som er så vanvittige, så preget av krigens galskap og angsten ved å forlate alt. En mann hører om et byrå som ansetter folk til å skape kunst av døden. En forlagsredaktør lar seg friste til å gi ut under eget navn et manus som kommer fra fronten – med katastrofale følger. To vakre, unge blonde menn som daglig går gjennom byens fattigste strøk, endrer alt. En varevogn er på vei til Berlin, og den er ikke tom.

Hassan Blasim flyktet under Sadam Hussein, men han er glassklar på at det som skjedde senere har ødelagt livet for generasjoner av unge irakere.

Og det bærer novellene preg av, der de skildrer vold, korrupsjon og svindel på et rett som det er surrealistisk vis. Det er ikke uten grunn at man trekker inn navn som Fuentes, Kafka og Borges når bøkene hans blir omtalt.

SIDESPOR består også av en pocketserie med tid­ ligere bøker som er utgitt på Aschehoug. Her vil man over tid finne den samme blandingen som i hovedserien. Men vi starter med tre kortromaner som på hver sin måte forholder seg til krig og skildrer krigens virkning på enkeltmennesker. Et sørgelig aktuelt tema. Afghanske Atiq Rahimi har i Aske og jord skrevet historien om den lille gutten og hans bestefar som står på en støvete vei og venter på transport til gruva der guttens far jobber. De skal fortelle at hele landsbyen er utradert, og bestefaren sliter med hvordan han skal formulere seg overfor sønnen. Rahimi lagde selv film av boka og vant Un certain regard for filmen i Cannes.

S. Yizhar var soldat da palestinerne ble drevet ut av sine hjem i 1948. Året etter kom det som skulle bli en moderne og svært omstridt klassiker i Israel.

Khirbet Khizah er som alle gode krigsromaner en antikrigsroman, en fortelling om den andre og hvor umulig det er å utøve terror og samtidig se på den andre som et menneske. S. Yizhar vant senere alle landets litterære priser og er hyllet av Elias Khoury.

Adresse ukjent av Kressman Taylor er en brevroman av de helt sjeldne. Den er etter hvert like spennende som en kriminalroman og skildrer oppgangen og nedgangen i forholdet mellom to kunsthandlere i New York, som en gang var som brødre. Den ene er tysk, den andre er amerikansk jøde.

FOTO Aschehoug Forlag

Asbjørn Øverås er forlagsredaktør i Aschehoug forlag

Atiq Rahimi Aske og jord

S. Yizhar Khirbet Khizah

Kressmann Taylor Adresse ukjent

FOTO Sigrid Estrada

64

65

Det har gått fem år siden hans forrige roman, men nå er endelig Nick Hornby tilbake med den kritikerroste romanen Funny Girl, spekket med varme, humor og one-linere. TEKST Mette Solberg Fjeldheim

Nick Hornby

«[Hornbys] mest ambisiøse roman så langt … han lar leseren bli like glad i karakterene sine som han selv er.»

i storform

Starred Kirkus Review «Nydelig, humoristisk og rørende.

Svært underholdende.»

Sunday Mirror

Nick Hornby er kjent for å skape gode karakterer, og han er ikke minst dyktig på miljøbeskrivelser.

Denne gangen møter vi unge Bar­ bara Parker og den britiske tv-bransjen på 1960-tallet.

Barbara Parker drømmer om å bli komiker, og etter å ha blitt kåret til Miss Blackpool, reiser hun til London for å søke lykken. Her skal vi følge henne gjennom fem tiår, fra jobben i en klesbutikk, til karriere i BBC. Vi leser om et glamorøst London, med rockestjerner, nattklubber og hendelser som West Endpremieren av Hair. Men Barbara selv tilbringer mest tid i BBCs lokaler, der hun jobber for å skape et show som ingen har sett maken til …

Ifølge forfatteren er det tv-stjernen Lucille Ball som har inspirert ham til å skrive denne romanen: – Jeg tror boken reelt sett startet med at jeg leste hennes biografi, som fikk meg til å fundere over hvorfor det ikke egentlig har vært noen britisk kvinnelig komiker av hennes størrelse siden, sier Hornby i et intervju med The Telegraph.

Det er liten tvil om at Nick Hornby atter er i storform i Funny Girl!

Mette Solberg Fjeldheim er innholdsredaktør i Aschehoug Litteratur

Utdrag «Når var første gang du møtte noen fra London, Sophie?»

Hun nølte.

«Det var ikke før … Eh, ganske nylig.»

«Da du flyttet ned hit?»

«Litt før.»

Og så bestemte hun seg, bare fordi hun følte seg trygg sammen med dem, for å si det som det var. «Jeg var med i en missekåring hjemme i Blackpool. En av de andre deltagerne var fra London. Hun var der bare på ferie. Er det et sted som heter noe med Gospel?»

«Er du skjønnhetsdronning? Det er jo helt fantastisk,» jublet Clive.

«Hun sa bare at hun var med,» sa Bill.

«Jeg vant,» sa Sophie før hun fikk lagt bånd på seg. «Jeg var Miss Blackpool. I fem minutter.»

«Det forklarer jo alt!» sa Clive.

«Hva forklarer det?» sa Dennis.

«Men så se på henne, da!»

«Jeg tror hun vant en skjønnhetskonkurranse på grunn av utseendet sitt,» sa Dennis. «Jeg tror ikke hun ser ut som hun gjør fordi hun vant en skjønnhetskonkurranse.»

«Hvorfor bare fem minutter?» spurte Tony.

«Fordi det gikk opp for meg at jeg ikke hadde lyst til å være skjønnhetsdronning, og jeg klarte ikke å bo i Blackpool lenger. Jeg ville til London og … Hvordan skal jeg si det, jeg har lyst til å bli Lucille Ball.»

«Ah,» sa Bill. «Det lar seg høre.»

«Gjør det?» sa Sophie.

«Javisst,» sa Bill. «Vi elsker Lucy.»

«Gjør dere?»

«Vi studerer komedie,» sa Tony. «Vi elsker alle som er morsomme.»

Nick Hornby (f. 1957) har oppnådd stor popularitet for sin evne til å skildre sin ISBN 978-82-03-29555-3

generasjon og dens samtid på en treffende og underholdende måte, men også med en

undertone av alvor. Flere av hans romaner, som High Fidelity, Tribunefeber og Gutter er gutter, er også blitt storfilmer.

Nick Hornby Funny Girl Oversatt av Knut Ofstad

«En vittig, gripende bok om komedie, klasse, samarbeid og sosial endring – sannsynligvis hans beste roman så langt.»

Irish Times «En hyllest til den kulturelle eksplo­ sjonen innen tv på 1960-tallet og til noen av Hornbys favorittskribenter …

Funny Girl er Hornbys lyseste roman.»

Metro

Hornby Nick

Fra forfatteren av Gutter er gutter

Funny Girl ROMAN

66

LYKKE-SUKSESS TIL NORGE

– Jeg ville skrive en roman om en mann som ikke er helt fornøyd med livet, selv om ingenting egentlig skulle hindre ham i å være lykkelig.

Laurent Gounelle Mannen som ville bli lykkelig Oversatt av Agnete Øye

Det sier forfatteren Laurent Gounelle selv om romanen, som handler om Julian som er på ferie på Bali. Like før han skal reise hjem, oppsøker han – uten at han egentlig vet hvorfor – den gamle vismannen Samtyang.

Samtyang forstår at Julian ikke har det bra, og under samtalene blir Julian både provosert og utfordret.

Samtyang vil få ham til å tenke annerledes og gir ham noen oppgaver som for Julian virker nokså meningsløse. Han utfører dem

svært motvillig og havner i både komiske og utfordrende situasjoner.

Likevel, hver gang viser det seg at det ender med en positiv opplevelse for ham selv og de menneskene han møter. Etter hvert innser Julian at han kan finne nøkkelen til et liv som samsvarer med drømmen han bærer på.

Siden Mannen som ville bli lykkelig utkom i Frankrike i 2008, er den solgt i én million eksemplarer og ligger fremdeles på bestselgerlisten.

Boken er utgitt i 30 land.

ROMAN

Laurent Gounelle (f. 1996) studerte økonomi på Sorbonne, men gikk senere over til psykologi- og filosofistudier.

Han har arbeidet som coach i 15 år. I 2008 skrev han sin første roman, Mannen som ville bli lykkelig. Den ble en umiddelbar suksess, har solgt 1 million eksemplarer i Frankrike og er utgitt i 30 land.

67

Hva om én liten avgjørelse kan endre livet ditt?

V E R SJON Tilfeldigheter og ikke minst valg spiller en rolle

ER

AV O S S

i alle menneskers liv. Noen øyeblikk kan kanskje forandre livet vårt for alltid. Det er nettopp dette kjærlighetsromanen Versjoner av oss handler om.

Laura Barnett Versjoner av oss Oversatt av Bente Rannveig Hansen

Det er sommeren 1958 og Eva, student ved Cambridge University, sykler langs en sti da hun plutselig må ta en sving for å unngå å kollidere med en hund. Det er da hun treffer Jim, en høy og pen jusstudent. De faller umiddelbart for hverandre.

Men så gjør forfatteren en over­ raskende vri. Hun skaper tre varianter av Eva og Jims fremtid – sammen og hver for seg – mens kjærlighetsforholdet deres tar uventede veier.

Vi følger dem fra første gang deres veier krysses og fram til dagens

London, via New York, Cornwall, Paris, Roma og Los Angeles. Fra ungdom til alderdom.

Romanens tre ulike historier forteller oss at det er øyeblikk da livet vårt kunne ha tatt en annen retning, at det er de små faktorene eller valgene som kan bestemme vår skjebne. Versjoner av oss handler samtidig om kjærligheten – om hvordan den vokser, utvikler og forandrer seg etter hvert som vi går gjennom livets viderverdigheter.

Laura Barnett brakdebuterte med Versjoner av oss, som er solgt til mer enn 20 land. Barnett er journalist, kunstog teaterkritiker og skriver jevnlig for The Guardian, The Observer, The Daily Telegraph og Time Out London. Hun er nå i gang med nå sin andre bok, Greatest Hits.

Laura Barnett bor i London.

68

Verdens beste bygd er den finske forfatterens fjortende bok på norsk. Over 300 000 bøker er solgt i Norge, og Paasilinna får stadig nye lesere her til lands. Bøkene er oversatt til 46 språk og har vunnet en rekke litterære priser.

Alle elsker Paasilinna!

Med sin utrolige fantasi og med­ rivende fortellerevne bringer Paasilinna leseren inn i en framtid som kan ha mer til felles med virkelig­ heten enn vi liker å tro.

Asser Toropainen ligger på dødsleiet med dårlig samvittighet etter å ha satt fyr på flere kirker. Nå vil han at barnebarnet Eemeli skal gjøre opp for hans synder ved å grunnlegge en Dødskirkestiftelse og bygge en kirke i stedet for de han har brent.

Den fantastiske stavkirken lokker

til seg alle slags mennesker, og etter hvert utvikler et underlig lite samfunn seg.

Og mens Europa går til grunne og USA drukner i sine egne problemer, bryter verdenskrigen ut.

Forholdene er ikke ideelle i Finland heller, men livet i det lille kirke­ soknet ved Ukonjärvi-sjøen preges av langt mer fornuft, selv om Eemeli får nok av problemer på nakken.

Arto Paasilinna Verdens beste bygd Oversatt av Ellen Holm Stenersen

Arto Paasilinna har en stor litterær produksjon bak seg. Etter hvert er mange av bøkene hans utgitt på norsk og blitt en stor suksess også her, med over 300 000 solgte bøker.

69

å skrive

Tips til å skrive for film

Harald Rosenløw Eeg har gitt ut en rekke romaner og er manusforfatter bak filmer som Hawaii. Oslo, Uro og De usynlige. Dette er hans beste tips til deg som ønsker å bli en bedre forfatter:

Sett opp interessante situasjoner og se hvordan folk reagerer i de gitte situasjonene.

Kommuniser: Lytt, fortell og test ut ideen.

Vær modig: våg å diskutere ideene, våg å gjøre om, og våg å stå på ditt.

FOTO Ingeborg Lindseth

test ut ideer

72

Det hender en gang iblant at jeg kommer til et nytt sted og bare vet fra første stund, at hit … hit vil jeg tilbake.

Slik var det da vi kom til Lopud i Kroatia.

D r ø mm e n o m L o p u d TEKST og FOTO Mette Solberg Fjeldheim

73

REISETIPS TIL LOPUD

For på den bilfrie øya Lopud råder en rolig atmosfære. Mon tro hva det er som gjør det. Det er i hvert fall ikke det store, hvite hotellet i enden av bukta. Heller ikke at det finnes menyer på flere språk (inkludert norsk!). Og det er selv­ følgelig ikke alle nordmennene vi etter hvert møter …

For overraskende nok, vi er ikke de første nordmenn som har funnet frem til denne øya, knappe timen med ferje fra Dubrovnik. Og jeg som trodde vi hadde funnet en koselig liten øy, helt for oss selv! Det var så klart too good to be true.

På Lopud det vært turisme siden 1920-tallet. Før den tid var det mest fiskere og bønder her. Fortsatt dyrkes og selges det grønnsaker og frukt. Fiskerne fisker enda og leverer fangsten til restaurantene på øya, foruten å levere fisk inne i Dubrovnik med første båt. Øy­ beboerne har faktisk også dyrket sin egen vin, tilbake i tid. Vi kunne fremdeles se vinstokker rundt

omkring. Men i dag er det nok mest turisme som bidrar til øyas økonomi.

Men til tross for at vi åpenbart verken er Robinson eller Fredag som går i land her på øya: Jeg faller pladask. Jeg ser for meg hvordan det kunne vært å bo her, noen måneder, helst utenfor høysesong og hete­bølger. Følge starten av sesongen, eller tampen av den.

Oppleve hvordan øya er, når de mange innleide kelnere drar hjem igjen til Zagreb eller Herzegovina.

Når barn og barnebarn som er på ferie hos besteforeldre må tilbake til hverdagen. Når få eller ingen grupper med båtturister fyller bukta, havna eller kafeen med dagsturister. Når hotellene er stengt, restaurantene er lukket, og det bare er de gamle igjen på øya.

For ifølge vår servitør fra Zagreb, finnes det ikke lenger noen unge fastboende her på Lopud.

Hvordan er det å være gjest her, da? undrer jeg.

Men vi er på besøk midt i juli,

•

Dra over øya til badestranda Sunj tidlig om morgenen, før bukta fylles opp av badende, dykkere og båter.

•

Beste restaurant er Obala. Prøv helgrillet fersk fisk, saltdekket hel fisk eller hummer i tomat-, hvitvin- og cognacsaus.

•

For den aktive: lei sykkel, vann­ scooter eller kajakk. Snorkle, dykke eller gå tur langs en av turstiene.

•

Øyas beste pizza finner du på Sunj beach, serveringssted til høyre. Du kan kjøpe et stykke eller en hel pizza.

•

Spis is! Den lange køen avslører hvor den er best.

74

det er varmt døgnet rundt og jeg hører ulike norske dialekter overalt hvor jeg beveger meg. Og likevel klarer jeg å finne roen, ser at øya er vakker, erfarer at restaurantene er gode. Vi ligger i skyggen på stranda Sunj og plasker i havet, morgen, dag og kveld. Vi tar en siesta innendørs i aircondition. Vi går tur langs bukta og ut til utkikkspunktet på tuppen av øya. Jeg tror jeg er blitt litt forelsket, rett og slett.

Lopud er en liten øy med knappe to hundre innbyggere, en av Kroatias vakreste strender, en stor mengde kirker og flere fine turstier.

Her er det ikke mye stress. Her er ikke mye annet å gjøre enn å nyte livet. Ta dagen som den kommer.

Så jeg tråkker rundt i flipflops dagen lang. De høyhælte har jeg lagt igjen i bilen på fastlandet, sammen med penkjolen. Jeg lever et slaraffenliv, med solhatt og nærmest kronisk vått badetøy. For jammen har jeg funnet frem badenymfen i meg, igjen.

Her er for varmt til annet.

Mette Solberg Fjeldheim innholds­ redaktør i Aschehoug Litteratur.

75

G år t ur e n t i l Kr o a t i a i s o mm e r ?

Nordmenn har lagt sin elsk på Kroatia – og det er ikke så rart: Med en nesten 6000 km lang kyst, et av Europas reneste farvann og mange gamlebyer rike på kulturhistoriske minner, er det nok av opplevelser, badeliv og kultur som venter ferierende.

Nå kommer endelig Turen går til Kroatia – en egen guide dedikert til dette spennende landet vi har blitt så glad i. I guiden finner du nyttige fakta, tips til steder å besøke, opplevelser, samt inspirerende bilder og tekst.

5 STEDER DU IKKE MÅ GÅ GLIPP AV

1 ROVINJ Istrias mest fotogene kystby er utstyrt med fargerike, venetianske adelspalasser og smale, brosteinsbelagte gater. St. Eufemiakatedralen utgjør et fint utsiktspunkt. Rovinj ligger perfekt til for strender og turer inn i landet, der store matopplevelser med trøfler og kvegrasen boškarin venter deg.

2 OPATIJA Det er ikke uten grunn at den gamle badebyen i Kvarner-bukta, Opatija, kalles for Wien ved havet.

Hit har både keiser Franz Josef og andre kjendiser dratt for å nyte det gode liv og det milde klimaet. Det kan du fortsatt gjøre.

Her finner du også mange av de beste spisestedene i Kroatia.

Turen går til Kroatia

Oversatt fra dansk av Lotte Holmboe

3 DIOKLETIANS PALASS Den nest største byen i Kroatia, Split, er anlagt rundt det overdådige, 1700 år gamle romerske Diokletians palass. Det er fortsatt sentrum i byens kafé- og butikkliv.

Ved strandpromenaden er det dessuten livlig trafikk til Hvar og de andre øyene i skjærgården.

4 PELJEŠAC-HALVØYA Den frodige og fjellrike halvøya har rikelig med vin- og oliven­o ljeprodusenter, østers­ oppdrett og spisesteder der du kan nyte godsakene. Dessverre blir dette brohodet mellom sentrale Dalmatia og Dubrovnik oversett litt for ofte.

5 GAMLEBYEN I DUBROVNIK Den gamle bystaten er en av verdens vakreste kystbyer. Den har fått en renessanse og er blitt oppdaget av en ny generasjon, som har sett byen bli brukt som kulisse i HBO-serien Game of Thrones.

I gamlebyen er det flotte trappe­ gater og vakre renessansepalasser.

76

Her får du gode reise- og ferietips – råd og inspirasjon til mat du kan spise som der du er, og oppskrifter på mat du selv kan lage. Rådene og maten passer for deg som har cøliaki eller laktoseintoleranse.

Har du sensitiv mage – og elsker å reise?

Her er boken for deg!

UTDRAG

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har sittet på et toalett på en eller annen flyplass og trodd at jeg ikke skulle komme meg med flyet, men det har heldigvis alltid gått bra. Etter at jeg ble satt på lavFODMAP-­ dietten fikk jeg en helt ny (reise)hverdag. Selv om jeg ble mye bedre av å følge dietten, ble paradoksalt nok det å reise mer komplisert: Det er på reise man ikke ønsker å ta noen sjanser og gjerne vil holde seg unna det man blir dårlig av. Uten kjøkken, de vante matvarene og rutinene blir det også vanskelig­ ere å følge en streng diett, enten det er lavFODMAP, glutenfri, laktosefri eller fri for andre allergener.

Men det er ikke umulig!

De første gangene jeg var på reise etter at jeg startet på lavFODMAP-dietten, ble derfor både en lettelse, men også litt trist siden jeg ikke kunne spise den samme maten som resten av reisefølget. Jeg har nå innfunnet meg med at matopplevelsen ikke lenger er en like stor del av reisen, og jeg gleder meg heller over andre ting.

Dette er boken for deg som elsker å reise og gjør det på tross av en trøblete mage. Her finner du tips, råd og inspirasjon og, ikke minst, mange gode oppskrifter på hva du kan ta med deg av mat, og hva du kan lage på selve reisen.

Rådene og oppskriftene er basert på et lavFODMAP-kosthold, men kan lett tilpasses din egen situasjon.

Lykke til – og god tur!

Hilsen Cecilie

Cecilie Hauge Ågotnes lavFODMAP – Reisehåndbok

Cecilie Hauge Ågotnes har selv IBS og følger lavFODMAP-dietten. Hun har stor interesse for matlaging og elsker å reise. Hun har reist i Sør-Afrika, Asia og Europa, og i boken deler hun raust av sine erfaringer i forhold til hvordan man kan tilrettelegge for en vellykket ferie, selv om man har en trøblete mage. Cecilie blogger på lavfodmap.no. lavFODMAP – god mat for sensitive mager (2015) var den første boken hennes.

77

LavFODMAP-dietten går i korte trekk ut på å begrense inntaket av matvarer som består av mye tungtfordøyelige karbohydrater – dvs. som er høye på FODMAP. Dette er matvarer som består av mye hvete, bygg og rug (i realiteten glutenfri), laktose og en del spesifikke grønnsaker, frukter og belgfrukter. For mer om dietten, se den forrige boken til Cecilie Hauge Ågotnes, lavFODMAP – god mat for sensitive mager, eller se bloggen www.lavfodmap.no.

FOTO Christin Eide

LavFODMAP-dietten er en forsknings­ basert diett som blir anbefalt av leger og sykehus både i Norge og i utlandet til pasienter med irritabel tarm (IBS).

IBS er en sekkediagnose for mennesker som sliter med vondt i magen, diare og/eller forstoppelse (vekselvis), mye luft og oppblåsthet, men der det ikke blir gjort kliniske funn. 10–15% av befolkningen lider av IBS, og det er vitenskapelig bevist at så mye som 70 % av disse, kan bli bedre av å følge en diett som er lav på FODMAP.

78

B irger SvihuS

Birger Svihus Spiselig. En fortelling om maten v책r

79

S PI S E LIG

Det er en voldsom interesse for mat i dagens samfunn, men det hersker også stor forvirring og mange myter om hva som er sunt og usunt.

Dette er en fortelling om maten og mennesket.

Hvor kommer maten fra? Hvilke konsekvenser har matproduksjonen for våre omgivelser, og hvilke funksjoner og effekter har mat for kroppen vår?

Innsiktsfullt om bærekraftig matproduksjon Birger Svihus tar for seg temaer som økologisk mat, fare for giftstoffer og miljøgifter i maten, genmodifisering, klimaeffekter og spørsmålet om det vil være nok mat i fremtiden. Produksjon og bruk av mat er både vitenskap og kultur og griper på både godt og vondt inn i alle deler av vårt samfunn. Matproduksjon er en av de viktigste årsakene til at naturen rundt oss må vike i stadig større grad. I en bærekraftig matproduksjon ødelegges ikke naturen rundt oss.

Slår hull på myten om mat og sunnhet Mange mener at maten vi spiser i dag er full av giftstoffer. Men er det egentlig så mye galt med maten vår sett fra et helsemessig synspunkt, eller er det heller vårt forhold til maten det er noe galt med? En nøktern analyse av moderne matproduksjon og matprosessering viser at det ikke er maten det er noe galt med. Til tross for moderne vitenskapsbaserte produksjonsmetoder er maten minst like næringsrik og sunn som før, og takket være svært grundige kontrollsystemer er det heller ingen grunn til å frykte at maten inneholder helsefarlige stoffer.

Gode råd for et sunt kosthold Svihus tar for seg de tre hovedutfordringene i dagens kosthold – fedme, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer. Vi har aldri hatt bedre tilgang på sunne matvarer enn det vi har nå, og bordet har aldri vært dekket med billigere, mer variert og smakfull mat.

Men dette herlige evigvarende festmåltidet har en pris, skriver Svihus. Stadig flere av oss må forlate festen i ambulanse, med for mye fett både inni og utenfor blodårene og ofte også med skyhøye blodglukoseverdier. Vi får altså rett og slett i oss for mye mat, eller rettere sagt for mye kalorier, gjennom det energirike fettet og karbohydratene som maten ofte inneholder rikelig av. De sunneste matvarene for de 50 – 60% av befolkningen som trenger å redusere energiinntaket, er grønnsaker, fisk og kjøtt. Og den som vil gjøre sunne og slankende matvalg enkelt, kan følge 13-prosentsregelen: Spis variert, og prøv å unngå mat med mer enn 13 prosent plantefett, sukker eller korn.

Et sunt og bærekraftig kosthold er et kosthold som ikke gjør oss syke.

Er det egentlig så mye galt med maten – eller er det heller vårt forhold til maten det er noe galt med?

Birger Svihus er professor i husdyrernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og arbeider hovedsakelig med ernæringsrelaterte problemstillinger. Siden 2005 har han i økende grad arbeidet med humanernæring innen forskning, formidling og undervisning. Svihus har tidligere utgitt: Fedmefaktor. Nøkkelen til mat og vektbalanse (2007) og Slank med fedmefaktor – 7 nye og virkningsfulle råd.

80

SISSEL GRAN DET ER SLUTT ISBN 978-82-03-29555-3

HISTORIER OM LOSRIVELSE Sissel Gran Det er slutt

Sissel Gran er psykolog, vår fremste samlivsekspert, skribent og forfatter. Hun har gitt ut flere bestselgende bøker om parforhold; Kjærlighet i hastighetens tid, Kjærlighetens tre porter og Hekta (sammen med Nora Skaug).

81

TEKST Sissel Gran

D ET E R S LUTT

UTDRAG

Vi vet mye om de forlattes situasjon, om deres sjokk og fortvilelse, men vi vet mindre om hva som leder til en beslutning om å gå ut av et forhold. I Det er slutt gir Sissel Gran «den som går» en stemme.

Noen måneder etter kom det avgjørende øyeblikket.

Jeg hadde snakket mye om hvor vanskelig alt var. En kveld – vi satt overfor hverandre i sofaen – vi så ikke på hverandre – jeg tenkte – «nå skjer det». Det var uvirkelig. Han sa: «Da er det vel over?» Jeg bekreftet det. Jeg hadde ventet så lenge, til han var klar, jeg torde ikke før. Han trengte å bli forlatt med æren i behold. Han kjente jo også da at sånn kunne han ikke ha det. Det var en «utafor-meg-sjøl»-opplevelse. Det peip i ørene. Det var angstfylt. Jeg var ikke sint. Jeg var rolig, saklig, for ikke å trigge et voldsomt sinne som han hadde vist noen ganger. Det var en veldig god grunn til å oppføre seg ordentlig. Han reagerte som om han fikk et dødsbudskap. Det var veldig rolig.

Jeg gråt kanskje av spenningsutløsning. Så pusset vi tenner og gikk og la oss. Han sank inn i seg sjøl. Å gå fra en person som man fortsatt føler omsorg for, men som man ikke lenger elsker, er vanskelig.

De færreste gjør det med lett hjerte. Om forholdet oppleves aldri så tærende, kan det være mye som binder. Den som skal gå, gruer seg til å gjøre det slutt, selv om forholdet har vært vondt i mange år. Han eller hun vet at dette vil ramme både dem selv og partneren og eventuelle barn hardt. Jeg har selv vært en utbryter og vet mye om den smertefulle, indre kampen som kan foregå i årevis og som bereder grunnen for et oppbrudd fra en partner og et liv man så gjerne ville ha lyktes med.

Et interessant funn i flere undersøkelser er at mange svarer vet ikke på spørsmålet om hvorfor forholdet tok slutt. Det tror jeg er helt reelt. Mange som blir forlatt, kan ikke peke på noen spesiell grunn, de skjønner ikke hva som gikk galt, annet enn at den som gikk, var helt urimelig. Og mange som forlater, kan heller ikke gi noen fyldig forklaring på hvorfor de gikk. Noen sier at de var lei, at det var nok, at kjærligheten tok slutt, at partneren var psyko, at de traff en annen, men dette er ren overflatediagnostikk. Beskrivelser av årsaker til brudd blir ofte tynne fordi så mange nøyer seg med å peke på trekk ved den andre som en årsak til at man går. Sannheten er jo at det er de vonde følelsene den andre frembringer i en – frykten, ensomhetsfølelsen, følelsen av å bli begrenset, redusert, fremmedgjort osv. – som får mennesker til å løsrive seg. Samtidig er det følelsene og tankene som vår væremåte utløser i den andre, som er medbestemmende for partnernes reaksjoner. Vi utgjør hverandres betingelser på godt og vondt. Når par sliter, og det er mye stress og mye som står på spill, innsnevres manges evne til å forstå seg selv innenfra (hva føler jeg egentlig), til å se seg selv utenfra (hvordan virker jeg på deg) og til å lese andre innenfra (hva føler, tenker, opplever du).

82

Snakk med tenåringen Slik får du tenåringen til å høre på deg – i løpet av en uke, uten mas. Høres ikke dette nesten for godt ut til å være sant? Ikke hvis du spør Terje Nordkvelle.

Er du en av oss? En som sliter med å nå gjennom til tenåringen. Slamring med dører, samtaler som ender i krangler og hissige diskusjoner om spilletid, lekser og innetider. I ditt eget hode forsøker du bare å hjelpe. Noen ganger trenger vi hjelp selv.

Hvordan håndtere ungdom Gjennom sju steg – og én uke – vil du lære nøyaktig hva du skal gjøre for å hjelpe ungdom til å bli mer positive. Dette er ikke en selvhjelpsbok i «tenk positivt, så ordner alt seg» -kategorien. Sju steg til positiv ungdom inneholder verktøy du kan bruke i hverdagen i din kommunikasjon med tenåringer. Med disse sju stegene blir de mer interessert i å lytte til det du sier, gjøre oppgaver, de blir sikrere på seg selv og dermed mer fornøyd med seg selv og livet. Hvert av de sju stegene tar også for seg helt konkret hva du med fordel bør slutte med, og hva du kan begynne å gjøre når du snakker med ungdom.

Viktigste først – selvbildet De aller fleste utfordringer tenåringene har, er direkte koblet til hva de mener om seg selv. Som forelder og voksenperson er det utrolig viktig at vi øker vårt eget – og barnas selvbilde. Sørger for at de blir sett, hørt og forstått. Gjennom å hjelpe barna våre med å få et bedre selvbilde, bidrar vi automatisk til mindre

TEKST Mona Ek

krangling og mer trygghet. Det skal ofte lite til for å hjelpe andre med å få et bedre bilde av seg selv, og i boka får du konkrete råd om hva du kan gjøre for å oppnå det.

Eierskap til endringer og oppgaver Eierskap er vesentlig for å få andre til å gjøre en oppgave. Nøkkelen er at tenåringen selv finner ut av hvorfor og hvordan på egenhånd. Boka gir deg klare tips og teknikker som kan hjelpe deg med å nå dette målet.

Samtaleteknikker Sliter du med å få flyt i samtalene og blir du ofte avspist med et kort ja eller nei? Nordkvelle lærer deg konkrete setninger og verktøy du kan bruke for at samtalen skal flyte, uten at noen av dere går i forsvar eller angrep.

Enkle steg Med verktøyene for økt selvbilde, eierskap og samtaleteknikk er du godt rustet til å oppnå det gode forholdet til tenåringen. Nordkvelle gjør det enkelt: Steg for steg, dag for dag. Du får vite nøyaktig hva du skal si og gjøre. Noen vil muligens være skeptisk til om det er mulig å motivere ungdom og få til gode samtaler på så kort tid som sju dager. Det finnes et godt svar på det: Tenåringen ønsker det også.

83

TER JE NORDK VELLE Terje Nordkvelle er internasjonalt sertifisert coach og kursholder i effektiv kommunikasjon. Han har 20 års erfaring som journalist og programleder, blant annet i NRKs Reiseradioen og regionsendinger. Han jobber som veiviser i Folkeuniversitetet sørøst.

Terje Nordkvelle Sju steg til positiv ungdom

Verktøy

Dag 1 Ros det du liker ved tenåringen – noe hun har gjort eller er.

Dag 2 Du må dele dine tanker for å få ungdommen til å dele sine.

Dag 3 Still spørsmål som åpner for samtale.

Dag 4 Bli en god lytter.

Dag 5 Ja – et lite ord med massiv effekt.

Dag 6 Den vanskelige samtalen.

Dag 7 Gjøre noe sammen.

Slik får du tenåringen til å høre på deg – i løpet av én uke, uten mas

84

CA S A CAO S B LI R BOK

Den populære mamma-bloggen Casa Kaos blir bok.

Alt skal dokumenteres i jakten på lykke. Dette lykkejaget overfører vi til våre barn. Men hva skjer om vi sier «føkk lykke»? Blir vi lykkelige da?

M A RT E F R I M A N D - A N DA

FØKK LYKKE F R A M A M M A BL O G G E N

Marte Frimand-Anda Føkk lykke

Marte Frimand-Anda ble kåret til Årets mammablogger 2014 for sin blogg «Casa Kaos». Marte er også frilansjournalist, foredragsholder og mamma, og er ofte i media knyttet til sine meninger om barn og foreldrerollen.

FOTO Marte Frimand-Anda

85

UTDRAG

Jeg trenger bare å kaste et kjapt blikk på Sjur over bordet før jeg skjønner at han tenker akkurat det samme som meg. På bordet ved ­siden av oss sitter en familie og spiser med sine to barn. Vil tippe barna er rundt fem og seks år gamle.

De sitter rak i ryggen og spiser pent med både kniv og gaffel. Foreldrene diskuterer en film de nylig har sett.

For noen søte, veloppdragne barn.

Jeg kikker ned på den store magen min og kjenner i hele kroppen hvor­ dan jeg gleder meg til å bli mamma.

Sjur og jeg har tilbrakt mange kvelder foran peisen med kakao og te mens vi har diskutert barneopp­ dragelse. Og det fine er at vi er helt enige. Hvor fantastisk er ikke det?

Vi synes for eksempel begge det er kjempeviktig at barna lærer gode bordmanerer. De skal sitte pent på plassene sine til alle er ferdig med å spise. De skal bruke bestikk og ikke spise med fingrene.

Men det stopper ikke der. Vi er også helt enige om viktigheten ved å være konsekvent. Nei betyr nei, og det skal det ikke rokkes ved. Det har vi også lest masse om på nettet.

Og så skal barna lære at utestem­ men, den bruker vi kun ute. Roping og skriking innendørs er ikke lov.

Det er jo logisk, så det skjønner barna så klart.

Og så skal vi gjøre masse mor­ somme ting ute, i stedet for å se på tv. Spill på pc og iPad får de vente med til de er godt opp i skole­alder.

En to- eller treåring har ingen ting på en iPad å gjøre. Når jeg ser foreldre som gir barna sine mobil­ telefonen sin, slik at de voksne får snakke sammen på kafé i fred, blir jeg sjokkert.

Jeg har tatt masse tester på Klikk. no som viser hva slags mor jeg er. Og hver gang får jeg vite at jeg er streng men kjærlig, konsekvent og avbalansert.

Jeg gleder meg til å bli mamma!

Tre år senere ligger jeg på alle fire under middagsbordet og plukker opp gulrøtter etter middagens gulrotkrig. Treåringen løper rundt og blåser i 17.mai-trompeten sin.

«Legg den tilbake i skuffen! Den får du kun bruke på 17. mai,» roper jeg fra under bordet. Til døve ører.

Jeg slår hodet i bordkanten på vei opp og snubler i en krabbende Lil­ lesøster på vei ut til kjøkkenet med dagens gulrotfangst. Lillesøster begynner å gråte. Jeg plukker henne opp. Får tak i armen til Lillemann idet han runder hjørnet og røsker trompeten ut av hendene hans.

«Jeg sa, IKKE lov!» sier jeg og kaster plasttrompeten på gulvet. Den knuser. Først stivner Lillemann helt.

Så ser han forskrekket opp på meg.

Og så begynner han også å gråte.

Jeg samler sammen de hvite, røde og blå plastbitene og hiver dem i søppelbøtta. Nå husker jeg plutse­ lig at barnegråt egentlig er verre å høre på enn 17. mai-trompeter. Jeg leter fram en smokk fra brødrist­ eren og setter på en film på pc-en til Lillesøster mens jeg gir iPaden til Lillemann.

Endelig stillhet!

86

Vaff e l j e r n e t s hem me l i g h e t e r !

Kokeboka med alt du kan steke i vaffeljernet.

Per Øystein Herberg Vaffeljernets hemmeligheter

Egg og bacon til frokost? CLT til lunsj?

Grillspyd til middag? Lunt leverpostei­ smørbrød til kvelds? Alt kan lages i vaffeljernet. Ha vaffeljernet stående på kjøkkenbenken og la deg inspirere av disse herlige, enkle og kjappe oppskriftene som alle skal stekes i vaffeljernet.

87

S c a mp i med chili og ris Scampi og/eller kongereker er perfekt i et vaffeljern. De er passe store og trenger ikke lang steketid. Med over- og undervarme, blir de ferdig på 2–3 minutter, forblir saftige og smaksrike. Det første en bør tenke på, er et godt hvitløkssmør.

Til 4 porsjoner trenger du 6 ss smør 4 – 5 fedd hvitløk 1 ts salt ½ ts pepper

Ta ut smøret i god tid, så det mykner litt. Bruk hvitløkspressa på hvitløken, og ha det i en bolle sammen med smør, salt og pepper. Rør det godt sammen. La det gjerne ligge i kjøleskapet 1 time for at smakene skal sette seg skikkelig. Så var det steking av scampi. Skru på jernet, på maks styrke om du har regulerbar varme på vaffeljernet.

Når jernet er varmt, ha en stor skje med hvitløkssmør i.

Lukk jernet, og la det smelte skikkelig, til smøret er gylden brunt. Legg scampi oppi. Lukk jernet. Scampi er ferdig på 2 – 3 minutter. En morsom vri om du liker litt mer fart, er å finhakke chili og ha oppi sammen med smøret.

Dryss litt oppå scampiene før du lukker jernet.

Jeg serverer ofte scampi med en deilig grønnsaksblanding til.

Oppskriften på denne finner

FOTO Ole Peder Juve

du i boken! Et kongemåltid!

å skrive

Tips til god research

Trude Teige, journalist, forfatter og kursholder deler disse tipsene til hvordan man gjør god research til romaner basert på virkelige hendelser:

Vær systematisk, noter, renskriv, gjør opptak både med lyd og bilder/video.

Vær åpen, ikke lås deg til bestemte oppfatninger, la deg overraske.

la deg overraske

Kartlegg kildene (bĂĽde muntlige og skriftlige) som kan vĂŚre relevante i forhold til det du trenger ĂĽ finne ut mer om.

FOTO Ingeborg Lindseth

Ikke gi deg, det finnes alltid noen som vet eller som kan vise deg veien til kildene.

90

Frihet eller taushet i terrorens tid?

UTDRAG

Fryktens makt er en bok om karikaturstrid og terror, men også om veien videre – om kampen mellom frihet og frykt i terrortrusselens tidsalder.

Med egne barne- og ungdomsopplevelser i morens hjemland DDR og sin dramatiske familiehistorie som bakteppe, trekker Selbekk linjene til vår tid, der frihetsverdier vi lenge har tatt som en selvfølge, nå kommer under økende press.

– Vi er ikke så feite som vi ser ut.

Begge de sivilkledde politimennene gliser. Den ene ber meg kakke borti jakken hans. Hånden min treffer noe hardt.

En skuddsikker vest.

Jeg har gjort det Politiets Sikkerhetstjeneste har gitt meg beskjed om. Kjørt bilen min inn i kjelleren på politi­huset i Drammen. Der, trygt plassert mellom ordensmaktens utrykningskjøretøy, skal den stå til karikaturutstillingen i Drammens Teater er ferdig. Denne siste fredagskvelden i februar er det ikke behov for å låse bilen, nei.

Utenfor står en sivil politibil klar, en SUV med god plass.

Så fort dørene er lukket, tråkker sjåføren hardt på gassen.

De par kilometerne mellom politihuset og teateret skal tydeligvis gjøres unna i hurtig tempo.

Politimennene, begge med kledelig matchende propp i øret, er joviale karer. Vi prater litt om Strømsgodset, Drammens fotballstolthet. Om at jeg er fast inventar på deres hjemmebane, Marienlyst, en gang i året. Når Rosenborg gjester Drammen.

Men praten flyter litt trådt. Stemningen er ganske intens.

Jeg er i hvert fall preget av stundens alvor. PST har informert meg om det tunge sikkerhetsoppbudet. Og avisene har skrevet om at dette vil bli det strengest bevoktede ytrings­ frihetsarrangementet i Norge noensinne. Etter terror­ angrepene i Paris og København vil ikke PST ta noen sjanser.

Begge de blodige attentatene hadde utgangspunkt i karikaturstriden, en sak jeg nok må innse at jeg for alltid vil være forbundet med. Allerede rett etter at 12 personer ble drept i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo i Paris i januar, hadde ekstremister fremsatt trusler om at Danmark og Norge var de neste landene som skulle rammes. I den rekkefølgen.

Og i tillegg ligner dette arrangementet i Drammen skremmende mye på det som ble angrepet i København mindre enn to uker tidligere. Også det var en ytringsfrihetsdebatt. Også der skulle de diskutere karikaturer. Også der var det folk til stede som terroristene mente hadde hånet profeten og dermed fortjente å dø.

91

Utdraget er hentet fra innledningen til Fryktens makt

Vebjørn Selbekk (f. 1969) er flyktninge­sønnen som siden 2006 har vært det norske symbolet på karikaturstriden.

Selbekk er forfatter, journalist og ansvarlig redaktør av den kristne dagsavisen Dagen.

Vebjørn Selbekk Fryktens makt

VEBJØRN SELBEKK KROLL

En tilfeldig deltager ble offer for terroristens kuler i den danske hovedstaden.

Jo, jeg skjønner at tiltakene er nødvendige. Og jeg er takknemlig for at de tar deltagernes sikkerhet – og min sikkerhet – på alvor. For meg personlig gir det en følelse av trygghet midt oppe i all galskapen.

Men likevel. Hva vil møte meg når vi kommer frem til Drammen Teater? Og hvordan har det kommet så langt her i Norge? En kombinert utstilling av karikaturer med innlagt debatt om ytringsfrihet må bevoktes som om det var en festning. Hvor er vi egentlig på vei her i det en gang så fredelige landet vårt?

Slike tanker er det som farer gjennom hodet mitt på den korte bilturen. Men jeg rekker ikke å dvele særlig lenge ved dem. Politimannen i passasjersetet sier diskret et eller annet i intercomen. Noe om ankomst.

Jeg ser en gul murbygning ikke langt borte. Selv har jeg aldri vært på Drammens Teater før. Men jeg drar kjensel på det karakteristiske bygget fra bilder jeg har sett i avisene de siste dagene.

Gatene rundt oss er sperret av flyttbare metallgjerder. Det samme er plassen foran teateret. Der kryr det av bevæpnede politifolk. På hustakene rundt er det utplassert skarpskyttere.

Politihelikopteret har vært i luften for å sjekke forholdene ovenfra. Innendørs har politiets firbente bombesøkere gjort sin jobb.

Nå stanser den sivile politibilen vår. Jeg får beskjed om å gå bort til den nærmeste politimannen med maskinpistol.

Han skal følge meg inn. Selv skal jeg gå nærmest murveggen med min bevæpnede oppasser utenfor meg.

Det er neppe mer enn 50 meter vi går sammen. Vi to, maskinpistolmannen og jeg. Likevel er det på en måte de lengste meterne i livet mitt. Denne spaserturen kjennes mer i magen enn i bena. Dette er ubehagelig.

Men jeg må ikke gi etter for frykten. Den skal ikke få makt over meg.

Fryktens makt

FRIHET ELLER TAUSHET I TERRORENS TID

92

93

H VO R DA N E L S K E N O R G E O G KO R A N E N S A M T I D I G

Bunad og hijab. Muslimsk russ som vifter med det norske flagget.

To s y n l i g e e k s e m p l e r p å a t i s l a m e r b l i t t e n n a t u r l i g d e l a v N o rg e .

M e n n o r s k e m u s l i m e r m å g å v i d e re o g s k a p e e n e g e n n o r s k i s l a m .

Dette mener Mohammad Usman Rana, kjent som prisvinnende spaltist i Aftenposten, som er aktuell med boken Norsk islam.

TEKST Nazneen Khan-Østrem FOTO akam1k3

Undertittelen på boken din er: Hvordan elske Norge og Koranen samtidig. Er det virkelig mulig?

Absolutt! Vi ser allerede tendenser til det – norske muslimer som praktiserer islam, etterlever Koranen og samtidig er patriotiske nordmenn. Det er bare å se til landslagsspilleren i fotball, Omar Elabdellaoui.

Han ber fem ganger daglig, praktiserer islam aktivt og synger alltid den norske nasjonalsangen før landskampene spilles i gang. Realiteten er at islam tradisjonelt bestandig har vektlagt lokale og tids­ aktuelle tolkninger av de hellige kildene, og lojalitet til landet man bor i, er en sentral islamsk verdi. For at det skal bli mulig å elske Norge og Koranen samtidig, må muslimene på sin side børste støvet av denne tradisjonen med kontekstualisering og erkjenne at en muslim kan ha flere identiteter, at man ikke bare er muslim. Men også norsk. På den andre siden må

det norske storsamfunnet være preget av en åpen og liberal sekularisme som aksepterer at en nordmann kan være praktiserende muslim. Det å være norsk må ikke defineres for snevert.

Hva ønsker du å formidle med denne boken?

Først og fremst at norske muslimer må dyrke frem en norsk form for islam, som er tilpasset en moderne, norsk virkelighet. Vi trenger en kontekstualisering av islam i Norge, slik at vi med årene makter å skape en solid norsk-muslimsk identitet. I boken tar jeg for meg at dette ikke er ukjent innen islamsk tradisjon, derav ser man flere skoler innenfor islam, og man ser ulike former for islam avhengig av hvor i verden man er. Samtidig tror jeg det er viktig at denne kontekst­ualiseringen og tilpasningen må ha teologisk troverdighet, at den ikke blir ensbetydende med

94

utvannet islam. En genuin og ærlig tilnærming vil kreve at tilpasningen står på tunge teologiske fundamenter, og i mange sammenhenger vil det bety at norsk islam vil bli en sosialkonservativ størrelse. Men mitt håp er at selv om norsk islam vil gå inn i en sosialkonservativ tradisjon, vil den være politisk liberal.

Hva føler du er den største misforståelsen vedrørende islam i dag i Norge?

Den største misforståelsen er at det kun finnes én form for islam, og at den politiske dimensjonen i islam står sentralt i troen. Hovedsakelig er det muslimenes egen skyld at denne misoppfatningen står så sterkt.

Vi har sett at en bokstavtro, puritansk og politisert lesning av islams hellige kilder, har vunnet mye terreng de siste ti årene. Misforståelsen går også ut på at disse bokstavtro og puritanske muslimene blir betraktet som de rettroende muslimene og representanter for «sann islam». De har kuppet definisjonsmakten over islam. En annen vrangforestilling er at det settes likhetstegn mellom ordinært praktiserende muslimer og religiøse ekstremister.

I boken reiser du til USA for å møte ledende islamske lærde, de har vært en stor inspirasjons­ kilde for deg. Men kan vi virkelig lære noe fra USA når det gjelder religion, amerikanere er langt mer religiøse enn nordmenn?

Ja, USA og Norge er ganske forskjellige land.

Samtidig har USA i verdenssammenheng en unik erfaring i å absorbere svært ulike kulturer, og vi kan lære av både deres positive erfaringer og feilsteg når vi etter hvert også er blitt et ganske multikulturelt land.

USA har praktisert en liberal og åpen sekularisme som jeg tror passer en nasjon som rommer ulike livssyn. Selv de tidlige presidentene Benjamin Franklin og Thomas Jefferson viste eksplisitt åpenhet for islam. Amerikanske muslimer har mye å lære norske muslimer. Vi må huske at Norge er et lite land med relativt få muslimer sammenlignet med USA. I USA har muslimene en lang historie, og jevnt over er de langt mer suksessrike i det amerikanske samfunnet enn deres norske trosfeller er i Norge. Naturligvis kan det forklares med at den muslimske innvandringen til USA var av en annen art enn til Norge. Uansett er amerikanske muslimer ledende i å kontekstualisere islam i Vesten. Ledende amerikansk-muslimske intellektuelle som Hamza Yusuf fører an i dette arbeidet og er nødvendig å bli kjent med for å forstå hvordan norsk islam kan utvikles.

Du hevder i boken at norsk islam er den beste måten å hindre radikalisering på, kan du forklare hva du tenker om dette?

Radikalisering har mange årsaker. Personlig er jeg opptatt av de teologiske og identitetsmessige

årsakene. Det er to årsaksfaktorer muslimene selv har innvirkning på, og må stille seg til ansvar for. Mange unge som radikaliseres i Norge, finner ingen harmoni mellom sin norske og islamske identitet. Det kan gjøre dem fiendtlig innstilt til Vesten generelt, og Norge spesielt. En religionsfiendtlig sekularisme som undertrykker religiøsitet i samfunnet, vil forsterke denne identitetskrisen. Norsk islam kan gi norske muslimer en trygg norsk-muslimsk identitet og vil være sentral i den fremtidige kampen mot radikalisering, fordi den sier at det ikke er noen motsetning mellom å være norsk og være muslim.

Da du først dukket opp i den norske offentlig­ heten, ble du ansett for å være en dypt, konservativ muslim, og flere var skeptiske til deg. Hvordan synes du den norske debatten om islam har endret seg?

Jeg legger ikke skjul på at jeg snakker ut fra et konservativt og tradisjonalistisk utgangspunkt innenfor islam. Debatten om islam i Norge har beveget seg fra å dreie seg om mer integreringsrelaterte spørsmål før 11. september 2001, til en debatt som handler mer spesifikt om islam etter terrorangrepet mot USA. Alle integreringsutfordringene ble satt inn i en islamsk ramme. Rundt 2010 var det også en symboltung debatt der det var mye fokus på ytre muslimske kjennetegn som hodeplagg, bønnerom og minareter.

Nå handler debatten, ikke uventet, om ekstremisme.

Hovedutfordringen jeg ser i disse dager, er at det er de ekstreme norske muslimene og de mest liberale som kommer oftest til orde. De imellom, som tilhører hovedstrømmen og en mer tradisjonalistisk islam, kommer lite frem. Det positive er kanskje at etter hvert som de ekstreme kreftene har formidlet sitt budskap i mediene, har mange innsett at det trengs et troverdig alternativ – de som vil være både gode nordmenn og praktiserende muslimer. Mitt fokus i islam-debatten er nettopp det sistnevnte.

Nazneen Khan-Østrem er forlagsredaktør i Aschehoug forlag

95

I denne boken lanserer den pris­belønte spaltisten Mohammad Usman Rana ideen om norsk islam – og nøkkelen til vellykket integrasjon av muslimer i Norge. Han hevder islams hellige tekster må settes inn i en norsk virkelighet. For å finne inspirasjon reiser han til USA der han møter ledende skikkelser innenfor vestlig islam.

Rana tar også for seg de mest kontroversielle spørsmålene i islamdebatten som ytringsfrihet, homofili og dødsstraff. Men det finnes et stort skjær i sjøen for ideen om norsk islam.

Radikalismen truer ideen innenfra.

Hvordan kan vi hindre unge nordmenn i å slutte seg til ekstremistiske ­grupper?

Hvor står en av landets mest p ro f i l e r t e ­m u s l i m s k e k o m m e n t a t o re r i d e n b re n n ­a k t u e l l e d i s k u s j o n e n o m i s l a m s ro l l e i N o rg e ?

Mohammad Usman Rana Norsk islam – Hvordan elske Norge og Koranen samtidig

Mohammad Usman Rana er lege og spaltist i Aftenposten.

96

– Hadde jeg lest journalen hennes før hun ble født, ville jeg vært i sterk tvil om dette var et liv som kunne få noen som helst kvalitet og verdighet.

FOTO Jacques Hvistendahl

97

T I L F O R S VA R FOR LIVET Geir Lippestad har gjennom mange år engasjert seg for dem som så altfor lette faller på siden av samfunnet. I Et større vi skriver han om et «vi» med plass til alle.

Sytten og et halvt år senere vet Geir Lippestad at hans funksjonshemmede datter gledet seg over hver dag hun levde. – Selv ville jeg ikke vært en dag for­uten, ikke engang den siste, sier han.

Men Lippestad har også kjempet, både med egne og andres fordommer. I ettertid ser han at han hele tiden la egne og andres preferanser og verdier til grunn for å vurdere hva det gode liv var for Rebekka, mens hun skjønte det han ikke forsto: Livsglede er

ingen objektiv størrelse. Den kan kun måles ut ifra egne forutsetninger.

Hva er det som gjør at vi hele tiden forsøker å definere livet ut ifra bestemte holdninger og referanserammer, og ikke på grunnlag av livet selv? Og hvorfor greier vi ikke å glede oss over at våre medmennesker finner livsglede i helt andre verdier enn de vi selv forsøker å leve etter – enten de er syke, funksjonshemmete, kommer fra andre kulturer eller kort sagt: er annerledes enn oss selv?

I boken Et større vi – til forsvar for livet tar Lippestad oss med på en reise i historien, politikken, filosofien, jusen, psykologien og den alminnelige samfunns­ utviklingen for å forsøke å finne ut hvorfor vi har så begrenset evne til å glede oss over annerledeshet. Er det noe som er oppstått i vår tid? Er det typisk norsk?

Eller er det noe vi kan finne opphavet til lenger tilbake i historien?

Geir Lippestad Et større vi

Geir Lippestad er byråd for næring og eierskap i Oslo Kommune. Som advokat var han forsvarer for Ole Nicolai Kvisler – som i 2002 ble dømt til 17 års fengsel for drapet på B ­ enjamin ­Hermansen – og forsvarer for Anders Behring Breivik under etterforskningen og rettssaken etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya. Hans innsats ble kåret til «Årets prestasjon» i 2011 i Finansavisens årlige advokatkåring. Året etter ble Lippestad kåret til «Årets navn» i både VG og Dagbladet av avisenes lesere. I 2013 utkom hans bok Det vi kan stå for og ble en bestselger. Både denne og årets bok er skrevet i samarbeid med Jon Gangdal.

98

N O R S K E T E N K E M ÅT E R I Norske tenkemåter tar historiker og forfatter Te r j e Tv e d t o p p n o e n a v s a m t i d e n s m e s t d e b a t t e r t e spørsmål. Blant annet utdyper han sine tanker rundt « D e t i n t e r n a s j o n a l e g j e n n o m b r u d d e t » i N o rg e .

TEKST Terje Tvedt Norge gjennomgår nå en av de aller mest dra­ matiske periodene i landets historie. Begrepet «Det internasjonale gjennombruddet» fanger inn og vektlegger denne brytningsperioden som startet på 1960-tallet med økende internasjonalisering på mange plan. Økonomien ble stadig mer global, men også idémessig skjedde det dramatiske ting; den moderne populærkulturens seiersgang og fremveksten av en global «tredje verden-ideologi» påvirket en hel generasjon i Norge, og institusjonelt er det hensiktsmessig å knytte denne internasjonaliseringsperioden til etableringen av norsk utviklingshjelp. Da Norge som stat debuterte som veileder i utvikling på den globale arena, organiserte landet en strukturell og varig relasjon til omverdenen som skulle få en etter hvert svært stor betydning for verdensbilder og selvbilder og landets intellektuelle liv generelt.

Begrepet «Det internasjonale gjennombruddet» signaliserer en bevisst sammenlikning med det etter hvert hevdvunne begrepet «Det nasjonale gjennombrudd» som betegnelse på siste halvdel av 1800-­tallet i norsk historie. På samme måte som det nå er enighet om at den nasjonalromantiske bevegelsen, industri­ alisering og en begynnende urbanisering formet norsk åndsliv og nasjonens danning på 1800-tallet, ble norsk åndsliv og nasjonens danning i perioden etter 1960 påvirket av kombinasjonen av en rask internasjonalisering av viktige deler av næringslivet, Norges stadig mer offensive internasjonale rolle – hvor landet skulle bli både verdensmester i bistand og en humanitær stormakt og fredsmekler – og omfattende innvandring fra ikke-europeiske områder.

På 2000-tallet, som denne boken setter søkelyset på, akselererte disse prosessene ytterligere, ved at Norge også ble en aktiv militær aktør over store deler av verden som medlem av NATO, og nasjonen ble grunnleggende endret religiøst og etnisk på grunn av omfattende immigrasjon. Periodebestemmelsen plasserer samtiden inn i et langt historisk forløp. Det skaper en mulighet; den tyngende aktualismen i forstå-

elsen av vår samtid kan overvinnes. De lengre linjers historie gjør det lettere å skaffe seg den distanse til samtidens dominerende tenkemåter som er forskningens forutsetning. Trekkene ved vår tids dominerende verdensbilder og selvbilder kan tre tydeligere frem.

Et nærsynt blikk på samtiden gjør det lett å gå glipp av radikale endringer i verdensbilder og selvbilder.

Torbjørn Egners Klattiklatt drar til negerland fra 1943, der malermester Klattiklatt og læregutten hans drar til Afrika og treffer kannibaler og redder seg fra deres gryte, var en populær fortelling langt ut på 1950-­tallet, men tilhører nå en absolutt fremmed verden. Det samme er allerede tilfellet med Dag Solstads romanhelt i Arild Asnes 1970, der han gikk rundt i Oslos gater og følte seg frigjort fra sitt eget samfunn ved å tenke på hva en hel generasjon kalte «Den tredje verden» og på fattige bønder i Kina som han oppfattet som overlegne ham selv fordi de simpelthen var Historiens forløsere. På samme måte virker de selvsikre og endimensjonale fortellingene i norsk presse om Norge som så å si hele verdens fredsmekler, ytterst foreldet etter sammenbruddet i fredsforhandlingene på Sri Lanka, krisene i Sudan, Oslo-avtalens skipbrudd og bombingen av Libya.

Men som disse verdensbildene og selvbildene hadde et historisk feste, er også samtidens verdensbilder og selvbilder barn av sin tid. Det er imidlertid vanskeligere å oppdage deres karakter, nettopp fordi de er samtidige. Det er derfor det er så avgjør­ ende å prøve å identifisere og forstå dem, fordi det er en forutsetning for å kunne tenke klart om samfunnets fremtid, om Norges rolle på den globale arena, og om verdensutviklingen.

Jeg vil kalle denne periodens dominerende tanke­ figur «Den schizofrene verdensborger».

Teksten er en forkortet versjon av bokens forord.

Terje Tvedt Norske tenkemåter Artikler 2002–2015

99

Professor Terje Tvedt har skrevet flere bøker om vannets historiske rolle i verden og om moderne norsk idéhistorie. Han står bak en rekke prisbelønte TV-dokumentarer både om norske verdensbilder og selvbilder og om vann og samfunnsutvikling, vist i 150 land. Han har fått en rekke priser nasjonalt og internasjonalt, blant dem Fritt Ords pris og Norges Forskningsråds formidlingspris. Tvedts siste bok Nilen. Historiens elv (2013) høstet strålende kritikker og er foreløpig solgt i 13 000 eksemplarer.

FOTO Studio Vest AS

Norske tenkemåter er en kritisk analyse av hele den offentlige norske debatten om spørsmål knyttet til temaer som flyktning­ spørsmål, bombingen av Libya, bistand, islam, pressens rolle, Den arabiske våren, vestlige verdier med mer.

I denne boken har Terje Tvedt samlet et utvalg artikler publisert i perioden 2002–2015. Alle innledes av at han beskriver deres bakgrunn og virkningshistorie.

Boken gir derfor på flere plan en skildring og analyse av samtidens dominerende tenkemåter og sentrale debatter.

å skrive

Tips til å skrive for barn og unge

Audhild Solberg, manuskonsulent og barnebokforfatter, deler sine beste råd for deg som vil skrive for barn og unge:

Hold handlingen mer lineær enn om man skriver for voksne.

Færre digresjoner og komplekse hopp i tid og rom.

Språket må være tilpasset målgruppen.

FOTO Ingeborg Lindseth

lineĂŚr handling

FOTO Becs Vivcash

102

103

LÆR Å

SKRIVE GENIALT !

Hadde Steffen og Eldrid møtt hverandre da de var tolv, hadde de garantert ikke likt hverandre.

DA ELDRID GIKK på skolen, var hun et parodisk eksempel på flink pike. Beskjeden. Arbeidsom.

Samvittighetsfull. Hun kom aldri for seint. Tullet ikke i timen. Gjorde alltid lekser. Var ferdig med oppgavene lenge før fristen. Te, strikking, håndball og sang i kor.

Steffen derimot … Han var smart og kreativ, men lat og rotete. Han drev med astronomi og interesserte seg for romfart og bygget til og med egne raketter. Han elsket historie, og drømte seg heller vekk i rompirater og korsfarere enn å pugge gloser og rettskriving.

Selv om de har vært rake motsetninger, likte de begge veldig godt å skrive og lage fortellinger da de var barn. Derfor er Skriv genialt! en bok for alle som er glad i å finne på historier.

Engasjement smitter I løpet av mange år som turnerende forfattere har Eldrid og Steffen besøkt tusenvis av skoler og klasserom. Møtt ulike målgrupper. Laget forskjellige opplegg. Dette arbeidet har duoen, som i dag er gift, gjort alene. De har ikke vist oppleggene til hverandre. Og aldri diskutert dem.

Første gang Eldrid så Steffen formidle litteratur foran en gjeng med unger, ble hun rå-imponert.

Den gangen handlet det om Korsfarerne. Steffen fanget barna totalt. Det var knyst stille, før en skog av hender dukket opp da han åpnet for spørsmål.

Hvorfor klarte Steffen å engasjere barna på den måten? Fordi han selv var så interessert, selvfølgelig.

Når Eldrid har besøkt skoler, er det nye drømme­ yrket å bli forfatter. Elevene stormer mot biblioteket.

De har fått massevis av ideer. De klarer nesten ikke å vente med å sette i gang med sin geniale historie …

«Hun har virkelig blitt en viktig person i lese- og skriveundervisningen for oss.»

Nesøya skole om Eldrid Eldrid og Steffen blir stadig booket til skoleturneer. Gjerne av de samme skolene. Begge får masse skryt for at engasjementet bidrar til økt lese- og skrivelyst.

Skrivekunst for de yngste Det finnes allerede en god del bøker for dem som ønsker å skrive. Men ingen av disse henvender seg til barn. I hvert fall ikke på en lettfattelig og under­ holdende måte. Det ville forfatterne gjøre noe med.

104

Selv om det er en voldsom skrivelyst blant de unge, er det ikke alle som skal bli forfattere. Men det å skrive godt, utrykke seg klart og ha et bevisst forhold til egen skriving, er viktig. Dårlig språk i rapporter, notater, forretningsbrev eller avtaler koster sam­ funnet millioner av kroner. Klar og bevisst skriving av beskjeder, meldinger og jobbsøknader blir stadig viktigere. Derfor er dette en bok for alle.

Hva handler boka om? Å skrive genialt, selvfølgelig. Eldrid og Steffen tar for seg elementene, byggeklossene, i en historie.

Hvordan man får, og sanker ideer. Research. Utklekking av plott. Karakterer. Miljø. Disposisjon. Replikker og god dialog. Gode begynnelser, godt plott og enda bedre slutter. Cliffhangere. Dramaturgi. Enkle sjekklister hjelper leseren til å forme sin historie på best mulig måte. Rett og slett: Slik skriver du genialt!

Om ikke det er nok, får du krisepakker mot skrivesperre. En oversikt over sjangere. Morsomme fakta og enkle rettskrivningsregler og oversikt over de vanligste feilene. Her er også gode råd fra stjerneforfattere som Tom Egeland, Audhild Solberg og Lars Mæhle, samt eksempler fra bøker og filmer barna kjenner.

Skriv genialt! er rett og slett den håndboka unge forfatterspirer bør ha! Boka er illustrert av Ingrid dos Santos.

«Etter flere tusen skolebesøk skjønte vi at det vi fortalte elevene, kunne bli bok.»

Steffen RM Sørum, Eldrid Johansen, Ingrid dos Santos (ill.)

Skriv genialt!

105

Steffens sjekkliste for hva som bør være med i første avsnitt: 1) En hovedperson (fint å få på banen med en gang).

2) En konflikt og/eller et problem eller en utfordring.

3) Kilden til konflikten (skurken eller utfordringen).

4) Et hint om nok en konflikt.

5) En bevegelse.

6) En beskrivelse av hvor vi er.

Punkt 1: Punkt 2: Punkt 3: Punkt 4:

Enkelt: Eldrid, selvfølgelig.

Hun befinner seg på en synkende båt.

Skipet har gått på et isfjell.

Steffen er i lasterommet på båten med headsett og er ikke klar over at båten synker. Eldrid må derfor ikke bare redde seg selv, men dykke inn i båten og finne Steffen først.

Punkt 5: Båten synker, og snart vil de plaske i iskaldt vann.

Punkt 6: Du har sikkert skjønt det allerede, men vi befinner oss i Nordishavet.

STEFFEN RM SØRUM

ELDRID JOHANSEN

INGRID DOS SANTOS

er forlagsredaktør og forfatter. Han skriver

har gitt ut tjue bøker for barn og ung-

er grafisk designer, illustratør og tekst­

for barn, ungdom og voksne. Som redaktør

dom og er en av landets mestselgende

forfatter. Hun har mange års erfaring

har han hjulpet hundrevis av forfattere

forfattere av lettlestlitteratur. Hun er

fra TV- og mediebransjen. Hun har bodd

med deres manus. Forfattere som har

ut­dannet religionshistoriker og kan

ganske mange år i utlandet, men bor

vunnet priser, vært bestselgere og blitt

hieroglyfer! Hun er syngende skuespiller

nå i Oslo. Hun har i det siste fått mye opp-

oversatt til en rekke språk. Steffen ble

og har vært med i flere musikaler. Eldrid

merksomhet for bloggen sin Alt ordner seg.

nominert til årets redaktør 2015.

reiser ofte på skolebesøk. Både med

Sjekk bloggen: www.altordnerseg.no

opplegg rundt bøkene sine og som sanger.

Hun har vært nominert til «Gullsekken», DKS egen pris for beste produksjon.

Sjekk bloggen: www.skrivgenialt.no

106

T RE JEN TER . T RE S TO RBY ER .

TRE KJÆRLIGHETSHISTORIER Supermorsom og klok og en av de ærligste romantiske historiene jeg noensinne har lest.

John Green, forfatter av Faen ta skjebnen

ANNA OG DET FRANSKE KYSSET Anna er 17 år og lever lykkelig i Atlanta. Hun har en bestevenninne, hun gleder seg til å begynne på siste året på high school, og hun er forelsket i en gutt som endelig ser ut til å gjengjelde følelsene hennes. Anna blir derfor alt annet enn glad når faren sender henne på kostskole i Paris. Men selv om Anna ikke kan et ord fransk, får hun raskt nye venner. I gjengen er også Étienne St. Clair, som blir den nye bestevennen

hennes. Anna blir forelsket i Étienne, men siden han har kjær­ este, velger hun å skjule følelsene sine. Samtidig må hun finne ut av det med typen hjemme i Atlanta.

Annas år i Paris, «verdens mest romantiske by», skal bli opprivende, hjerteskjærende og helt fantastisk.

Et år som forandrer henne for alltid.

Stephanie Perkins Anna og det franske kysset

Anna og det franske kysset er en fantastisk bok. #annaogdetfranskekysset

Rainbow Rowell, forfatter av Eleanor & Park

#islaogdenstorekjærligheten

107

ISLA OG DEN STORE KJÆRLIGHETEN

Stephanie Perkins Isla og den store kjærligheten

Isla er en håpløs romantiker og har siden første året på kostskolen i Paris hatt et godt øye til tegneren Josh.

Når de tilfeldigvis møtes i sommerferien hjemme på Manhatten i New York, er det starten på noe som kan bli et forhold. Men det er lett for

både Isla og Josh å være forelsket når det er ferie. Tilbake i Paris blir de raskt revet ut av romantikken og må forholde seg til den harde virkeligheten med vanskelig valg og usikker fremtid. Det er ikke alltid lykkeligalle-sine-dager varer for evig.

LOLA OG GUTTEN I NABOHUSET Den lovende klesdesigneren Lola tror ikke på mote, hun tror på kostymer. Jo mer ekspressive, villere og morsommere klærne er i uttrykket, jo bedre synes hun det er.

Lola mener hun har et perfekt liv i San Francisco med sine to fedre og en kjæreste som er rockemusiker. Når de beryktede Bell-tvillingene, Calliope og Cricket, flytter tilbake til nabolaget, vekkes også fortidens smerter og kvaler til live. Cricket Bell er nemlig gutten som en gang knuste Lolas hjerte. Lola må finne ut av både følelser og hva hun vil med livet sitt.

Stephanie Perkins Lola og gutten i nabohuset

S T E P H A N I E P E R K I N S er en storselgende amerikansk forfatter.

De tre kjærlighetsbøkene hennes er oversatt til over 20 språk, har ligget på New

#lolaoggutteninabohuset

York Times bestselgerliste og er kåret til «Årets beste ungdomsbøker». Perkins har alltid arbeidet med bøker; først som bokhandler, deretter som bibliotekar, og nå som ungdomsbokforfatter. Oversatt av Ina V. Steinmann

108

Spilleliste

ANNA OG DET FRANSKE KYSSET

Stephanie Perkins har satt sammen en spilleliste. Dette er en liste som ga henne en spesiell følelse og som er knyttet opp mot hendelsene i romanen. Da er det bare å laste ned sangene, finne frem boka og forsvinne. Til Paris.

(1) Besoin De Rien – The Hellboys, fransk (2) I've Just Seen A Face – Jim Sturgess, engelsk (3) Le temps presse – Les Shades, fransk (4) Inní Mér Syngur Vitleysingur – Sigur Rós, islandsk (5) Violet Hill – Coldplay, engelsk (6) Mister Driver – Plasticines, fransk (7) Le prix à payer – Les Shades, fransk (8) Bangers & Mash – Radiohead, engelsk (9) Burn It Down – The Hellboys, fransk (10) Like A Friend – Pulp, engelsk (11) Backdrifts (Honeymoon Is Over) – Radiohead, engelsk (12) Say It To Me Now – Glen Hansard, irsk (13) Love Like a Sunset, Pt. I – Phoenix, fransk (14) Love Like a Sunset, Pt. II – Phoenix, fransk (15) Just Like Honey – The Jesus and Mary Chain, skotsk

Instageam

Følg @stephanieperkins.no på instagram for oppdateringer, bilder, sitater, bonusmateriell og konkurranser.

UBOK.NO ER GJESTESKRIBENT

109

Hvordan kan du inspirere unge til 책 lese?

Er du en ivrig leser, som sliter med at dine barn ikke er like opptatt av litteratur som deg?

Eller har du en i huset som sluker alt du kommer med og lurer p책 hvor du kan finne flere tips?

FOTO Jarli og Jordan

TEKST Nina Aalstad og Siri Morland, Ubok Formidling

110

UBOK.NO ER GJESTESKRIBENT

•

Snakk om bøker, gjerne konkrete bøker du har lest om som du tror kan passe til den det gjelder. Unngå å si at «denne burde du lese». Tenk at du skal selge den inn, hva ville du fortalt en venn om en veldig bra film du nettopp har sett?

•

Snakk gjerne om bøker som har blitt filmer, eller skal bli det. Hadde det ikke vært gøy å lese boka også? Da får du vite mer! Når boka er lest og filmen er sett: Spør! Kjente du igjen handlingen? Likte du boka eller filmen best? Hva savnet du?

Hvorfor?

FOTO Oda Berby

Det er mange som ønsker å inspirere barn og unge rundt seg til å bli glad i å lese. Ubok.no deler sine beste tips til hva du kan gjøre, som forelder, besteforelder, tante, venn eller bekjent.

Nina Aalstad er gründer og daglig leder av Ubok og Ubok Formidling

•

Søk hjelp, finn ut hva som er populært på biblioteket og i bokhandel. Sjansen er stor for at nettopp disse bøkene vil fenge vedkommende også.

Søk etter bokbloggere og les hva ungdommer selv syns, og hva de anbefaler på ubok.no og uprisen.no

•

Er det vanskelig å komme i gang? Finn en serie. Ofte er det slik at man knytter seg til karakterene i boka, og det kjennes vanskelig å begynne på noe nytt.

Da er en serie perfekt!

•

Diskuter handlingen, les de samme bøkene som barna dine.

Hva kunne hovedpersonen gjort annerledes? Hvordan hadde du ønsket at den sluttet? Å snakke om bøker er motiverende.

•

Fortell litt fra en bok, f.eks.: Visste du at handlingen i denne boka foregår rett ved oss? Visste du at hun i boka er like gammel som deg?

•

Frist med action, kjærlighet og drama. Spenning er noe alle vil ha, men det kan variere veldig hva barn og unge legger i begrepet. Biljakt, krim og spøkelser, eller inderlige personskildringer og skikkelige intriger.

•

Se på boktrailere på YouTube, det ligger tusenvis der. Det gir et flott innblikk i bokas handling, nesten som en baksidetekst i filmform.

•

Aldri si at han/hun ikke liker å lese, i alle fall ikke så vedkommende hører det. Det er ikke leseren det er noe feil med, det er boka! Det er stemningen rundt lesing som er viktig. Finn riktig bok. Lag et lesehjem.

Vær et forbilde!

•

La bøker ligge tilgjengelig. Legg dem på bordet, på kjøkkenet, på do. Plutselig blir de tatt opp og lest i. Mange forteller at det er nettopp sånn de begynte å lese mye.

111

FOTO Jarli og Jordan

UBOK.NO ER GJESTESKRIBENT

Ungdom anbefaler bøker til hverandre – Det er ingen tvil om at dette er den mest populære måten å velge bøker på. Det forteller Nina Aalstad i Ubok Formidling.

Les om den jobben de gjør, sammen med ungdom, for å løfte frem boka blant ungdommer.

Når jeg spør ungdom hvordan de velger hvilke bøker de vil lese, er det ett svar som kommer helt øverst på lista: Jeg fikk den anbefalt av en venn. Og det sier seg selv at hvis noen du kjenner og stoler på sier at du bare MÅ lese denne boka, så er det stor sannsynlighet for at du gir den en sjanse. Større enn hvis bibliotekaren eller læreren eller mamma sier at «denne leste jeg da jeg var ung. Den er kjempespennende!»

Det er fullt mulig den boka også har gått litt ut på dato.

Ubok.no: Ungdom anbefaler bøker til hverandre Dette var en av hovedtankene da ideen først kom til det som i dag er ubok.no: Et sted på nett der ungdom kan anbefale bøker til hverandre.

Ideen kom høsten 2010, da jeg jobbet med markedsføring av barne- (og kanskje aller helst) ungdomsbøker i Cappelen Damm. Mange jeg hadde snakket med, også i andre forlag og i bokhandel, syntes det var vanskelig å vite hvordan de skulle nå ut til ungdommene. Hvor er de? Hvem er de?

Hva gjør de? Ideen om et nettsamfunn for lesende ungdom ble født.

Der skulle man også kunne dele noe av alt det fine rundt bøkene: forfatterintervjuer, konkurranser, og ikke minst ungdoms egne lesetips. For at dette skulle fungere, måtte det

112

UBOK.NO ER GJESTESKRIBENT

«Mest av alt elsker vi bøker. Vi leser, sluker, deler og brenner for de gode bøkene for ungdom.

Det er litteraturen og ungdommenes møte med den som er det viktigste.»

UBOK.NO ER GJESTESKRIBENT

Kåring med Dagbladet

Ubok Formidling

Det viste seg naturlig nok å bli en utfordring for kommersielle krefter som forlag å prioritere tid og penger til et så ideelt prosjekt som dette var. Sommeren 2012 tok jeg derfor hele prosjektet ut av forlagsdrift, og det har siden da vært uavhengig og privateid. Våren 2013 relanserte vi siden under det nye navnet ubok.no.

Sommeren 2014 gikk Ubok fra å være et enkeltmannsforetak til å bli Ubok-foreningen. Senere den høsten hadde vi stor vekst i både medlemstall og omtale i media, mye grunnet samarbeidet med Dagbla­d­ et om å kåre «Tidenes beste norske ungdomsroman». I 2015 har Ubokforeningen gått fra ca 50 % stilling til 200 %, med to ansatte og en nystartet formidlingstjeneste: Ubok Formidling.

Mest av alt elsker vi bøker. Vi leser, sluker, deler og brenner for de gode bøkene for ungdom. Det er litteraturen og ungdommenes møte med den som er det viktigste.

Hvis du er nysgjerrig på hva vi driver med, og hvordan du kan få besøk, ta en titt på ubokformidling. no. Meld deg på nyhetsbrevet der hvis du ønsker å holde deg oppdatert på ungdomslitteratur og våre aktiviteter.

FOTO Jarli og Jordan

FOTO Jarli og Jordan

nødvendigvis bli større enn kun ett forlags utgivelser. Hvis ungdom skal snakke om bøker, må de snakke om de bøkene de selv ønsker! Heldigvis var ikke forlagene vanskelig å be. Høsten 2011 ble ungdomsbøker. no lansert, et samarbeid mellom 8 forlag. Medlemstallet har siden da økt jevnt og trutt, og vi har i dag over 1500 registrerte medlemmer.

113

Bak f.v.: Emilie Lund, Nora Nordskar Hoel, Hilde Mugaas og Ane Cornelia Schøyen Foran f.v.: Vera Veum, Mari Moen Holsve, Nina Aalstad og Siri Morland

114

ida jacksonap, sjalusi,

om vennsk politisk oppvåkning og raseri Danielle er 16 år og alt hun tar i blir til verdens beste kunst, hun er nesten et geni.

Det er ikke kjæresten hennes Kimma, dessverre.

Utdrag: Akerselva er mørk og tjukk og full av ender som nesten, nesten sover der isen ikke har lagt seg. Men jeg er ikke i humør til å skremme ender nå. Jeg liker best å skremme ender i dagslys. Jeg liker å skremme ender i godt selskap.

Jeg er usikker på om jeg er godt selskap.

Det er midt på natta, det er februar, og jeg er ute og kjenner på byen min. Hei, Oslo, hvisker jeg.

Hei, Danielle, buldrer Oslo gjennom fossen, gjennom suset av taxier i natten og fulle folk som ljomer nede i sjenkeblekkspruten, fulle folk i hele Thorvald Meyersgate.

Jeg er Danielle.

Jeg er 16 år.

Jeg går første året på Oslo Katedralskole.

Jeg går her og tenker denne historien til deg, Ellinor, fordi jeg glemte igjen øretelefonene mine i kollektivet til Kimma Satan, så dermed kan jeg ikke beinfly langs elvedalen mens jeg hører på Skrillex, sånn jeg vanligvis ville ha gjort.

Jeg er naken uten musikken min.

Jeg er alene med hjernen min og byen min og plutselig begynner hjernen å lage lyd, lage språk. Plutselig har hjernen min plass til språk.

Jeg hørte moren til en i klassen på Katta si at datteren ikke måtte gå langs Akerselva alene, særlig på kvelden. Jeg hørte noen Ullern-berter si at de aldri tør gå på Grønland.

Jeg hørte en Fagerborg-soss bruke Tøyen som skjellsord. Jeg ler av alle Oslofolk som ikke tør bo i Oslo.

Og Oslo ler av dem.

Hei, Oslonatt, vi hører sammen!

Jeg har balansert på rekkverket over fossen ved Månefisken siden jeg var barn. Jeg har drukket meg dritings i mørket inne på Vår frelsers gravlund og ligget musestille under Wergeland-treet mens jeg hørte

narkomane mumle usammenhengende sammen borte i en busk.

Jeg ler og ler av alle menn som sier «Hello, beautiful» fordi jeg vet det er et kodeord for «Kjøp litt GHB».

Stakkars vestkantjentene som tror doplangerne synes de er pene.

115

Ida Jackson Danielle

snegle til Knudsen og Ludvigsen.

Jeg vil leke flasketuten peker på til kuene kommer hjem.

FOTO Erik Dyrhaug

Det fine med deg, Ellinor, er at du ikke er redd for noen andre enn deg selv. Hvis noen stjeler lommeboka di, så tenker du alltid at du var den slemme.

Du skylder aldri på Oslo.

Du skylder aldri på noen andre enn deg selv.

Gangstien langs elva er glatt.

Jeg har veldig fine, veldig upraktiske sko, platåsko-støvletter i lakk som går helt opp til over kneet. De har strødd litt her og der, men jeg må fortsatt se ned hele veien, følge med på hvor den grå isen er ekstra grå av grus så jeg kan få fotfeste. Jeg burde sikkert gått ned fra Ila-dalen langs en ordentlig vei, men det føles så bortkastet å la være å gå langs elva bare fordi det er vinter. Det er min elv, det er min by, jeg går her i vonde sko så mye jeg vil.

Dessuten har jeg pynta meg.

Jeg er skikkelig fin.

Jeg har lilla strømper og miniskjørt med tyll under og en lilla fuskepelsjakke og lilla fuskepelsørevarmere. Jeg har lilla hår for anledningen. Elva fortjener å se meg. Jeg er så kul at jeg lyser i mørket.

Jeg tror Kimma hadde tenkte jeg kom til å sove over. Alle forventer alltid at jeg skal sove over, at jeg skal bli lengst. Jeg er en legendarisk over-sover, samsover, oppåsover, ba­ deromsgulv-med-varmekabler-sover.

Jeg er også en legendarisk døgner, hva enn du vil. Jeg elsker kjøkkenfester og å sitte på gulvet med rødvin og cola i et melkeglass og imponere alle med at jeg kan ta foten min bak hodet. Jeg elsker å danse som en

Jeg vet du ikke liker å være med meg på fest, Ellinor. Jeg vet du blir sliten av det, at du blir stille av det. Jeg er et batteri som blir ladet av å danse hele natta. Du er et batteri som blir ladet av å lese hele dagen. Sånn har vi alltid hatt det. Men nå er klokka bare to, det er en fredag, og jeg er på vei hjem likevel.

Ja, jeg er faktisk på vei hjem. Du vet at jeg hater å gå hjem. Men det har skjedd noe med Kimma og Stein Kåre og Rudi. Det har skjedd noe med hele gjengen. Du vet de pleide å være heltene mine, ikke sant?

Jeg pleide å følge med på dem da de gikk på Strykejernet og bygget den svanen med kuk til hode og puttet den i Akerselva. Jeg pleide å følge med på dem da de tagget «De ville dyrene elsker høyest» over hele Mark­veien. Jeg så dem henge utenfor på Blå og røyke og prate om Banksey og Damien Hirst. De hadde langt hår og skjegg og skinnjakker som var slitt, slitt, slitt i stykker og de kunne lage hva som helst og de skulle søke på Akademiet og bli ordentlig kunstnere.

Jeg gikk på utstillinger der de hadde fylt opp trappene med plast du måtte krype igjennom og gjort om dassen til et skremme-skap fullt av bilder fra Rotten.com. De låste meg inne i skapet så jeg måtte se på de overeksponerte blitz-bildene av unge jenter som hadde fått knust hodet sitt i svingdører og blitt skalpert i rulletrapper og jeg visste at jeg ville være vennen deres for alltid.

Jeg måtte være sammen med dem.

Da var jeg 13 år.

Kimma var 19.

Nå er jeg 16.

Kimma er 22.

De går på Akademiet. Alle kom inn, uten om Stein Kåre.

Men festen i dag var annerledes.

Eller, de har blitt annerledes litt etter litt etter litt og jeg burde ha skjønt det, men i dag satt de bare i sofaen og var fjerne og så på you­ tubefilmer der en ond jævel betalte en uteligger for å slåss med en annen uteligger. Og de drev og forsøkte å betale meg for å ha sex med Stein Kåre og Stein Kåres bror. Sammen.

Så jeg gjorde som enhver fornuftig

jente burde gjøre: Jeg træsja dassen deres og dro. Jeg smurte ned alt med barberskum og sirup og sprettet opp et putevar. Så dårlige som de er til å vaske, får de det ikke reint før til sommeren.

Men jeg glemte øretelefonene og bærenettet med tegneserier og jeg kommer ikke til å be om å få det tilbake selv om Kimma har sendt meg to meldinger og en snapp med bilde av dassen og teksten «hva faen ???» Fordi jeg har mistet fire venner, nei, fire helter i dag.

Jeg trodde de var det kuleste i hele verden. Og nå er de i ferd med å bli effings narkomane, Ellinor. De er effings dummere enn meg. Var de alltid dummere enn meg? Er det bare det at jeg har blitt eldre?

Kimma har begynt å tro på Chemtrails. Han ville at vi skulle se en dokumentar om at myndighetene slipper ut giftige gasser og kontrollerer hjernene våre og får oss til å kjøpe mer og forbruke mer og være lydig­ ere. Og dette satt han og sa mens han røyka den fjerde spliffen sin den kvelden. Mens han satt og inhalerte en føkkings giftig gass og bomma på flere og flere fremmedord.

Jeg er ikke avholds, altså.

Jeg bare orker ikke idioter.

Og i går sendte Kimma meg en melding der han lurte på om jeg ville «like hans Facbok pace». Dette kommer fra mannen som pleide å ha rettskriving som eneste religion, som hadde 6er i engelsk fra Foss.

Når han sender meg usammenhengende sludder er det fordi han har kokt hjernen sin til et sånt nivå at han har dumpa mentalt.

Faen, Ellinor, nå griner jeg. Jeg har prøvd å ringe deg kanskje sju ganger, men jeg vet, jeg vet, jeg vet at du sover om natta, at du har lyden av fordi småsøsknene dine inne på rommet ditt, de ligger inntil deg som valper, jeg vil være en sånn valp av en lillebror, Ellinor, jeg vil også sove inntil deg.

Men jeg er blakk.

Og det går ingen t-bane.

Og det er føkkings umulig å gå til Manglerud herfra i platåsko.

Så jeg går hjem.

Selv om jeg hater å gå hjem.

HVA OM VE R D E N KU N N E D R E PE D EG?

Maddys sykdom er like sjelden som den er berømt.

Hun er rett og slett allergisk mot verden og har ikke gått utenfor huset på årevis.

Frisk luft. Venner. Et helt normalt liv.

Det de fleste av oss tar for gitt, kan være fatalt for Madeleine.

Hun er allergisk mot alt i hele verden.

Derfor har hun tilbragt hele livet hjemme, inne, alene.

De eneste hun treffer, er moren, sykepleieren og en sjelden gang en lærer.

Så flytter Olly inn i nabohuset. Madeleine forelsker seg. Og rømmer.

Det er nå det gjelder. Det er alt eller ingenting.

Verden er en boble gikk rett inn på førsteplass på New York Times bestselgerliste og er utgitt på over 20 språk.

N I C O L A Y O O N vokste opp på Jamaica (øya) og i Brooklyn (i New York). Nå bor hun i Los Angeles sammen med mannen og datteren sin. Yoon er en håpløs romantiker som elsker karaoke, ost og kimchi.

Nicola Yoon Verden er en boble Oversatt av Tonje Røed

DET KUNNE VÆRT DIN EGEN BY

116

Krig. Ondskap.

Frykt. Og en styrke de ikke visste at de hadde.

117

TYRA TEODORA T R O N S TA D debuterte

Kvartingene kommer

i 2007 med diktsamlingen Mandag morgen står de døde i kø. I 2011 kom hennes første ungdomsroman, Hvis det er flere som juger nå, som ble nominert til Kulturdepartementets litteraturpris. Hun har skrevet ytterligere tre ungdoms­ romaner inkludert årets.

Hver kveld, etter portforbudet, sniker Samuel seg ut.

Han må skaffe medisiner.

Samuel kjenner ruta, veit hvor han skal få tak i det søsteren trenger, kommer seg forbi kvartingene som holder byen fri for smitte. Men én natt får han øye på noe som setter ham i livsfare: Han oppdager en hemmelighet som kan ødelegge hele byen. Kvartingenes hemmelighet.

I en nær og skremmende framtid skildrer Rosenløw Eeg et samfunn drevet av frykt for en ny epidemi. Det er intenst og spennende, ubehagelig og aktuelt. Kvartinger er en hardt­ slående roman fra en av våre beste forfattere.

FOTO Niklas Lello

Linnea og Max lever i skjul etter at kriminelle bander har tatt over makten. Ingenting fungerer. Ondskapen gjennomsyrer alt.

Snart forstår de to ungdommene at de ikke kan stole på noen andre enn hverandre. Samholdet tvinger frykten til side, og de må hente fram en styrke de ikke visste at de hadde.

TYRA TEODORA TRONSTAD

Harald Rosenløw Eeg Kvartinger

H A R A L D R O S E N L Ø W E E G debuterte i 1995 med romanen Glasskår som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris og Kulturdepartementets debutantpris for, og som senere er filmatisert.

Siden har han skrevet en rekke romaner og mottatt flere priser, blant annet Brageprisen for Vrengt (1997) og Yatzy (2004), og Kulturdepartementets pris for Gyldig fravær (2011). Bøkene hans er

Tyra Teodora Tronstad Mørket kommer innenfra

oversatt til dansk, svensk, tysk, nederlandsk og fransk.

118

LISE FORFANG GRIMNES

Lise Forfang Grimnes

er forteller og har i ti år turnert med ulike forestillinger i Den Kulturelle

«… jeg ble bergtatt, og leste boka nesten i et jafs.»

Rune Fjellvang, Romerikes Blad

Skolesekken. Hun holder kurs og foredrag for ungdom og for formidlere som lærere og bibliotekansatte. Hun debuterte med Kaoshjerte i 2014 og fikk Kulturdepartementets debutantpris.

Lise Forfang Grimnes Blodskraft

NORSK HULDER MØTER PERSISK PRINSESSE Minja strever med å få bestevennen Josef frisk etter at han har vært tatt i berget.

VI MINNER OM Samtidig kjenner hun på en sitrende gruglede over kreftene i seg selv. Til tross for mormors advarsler, prøver hun dem ut, og det går nesten galt.

Mormor forstår ikke helt Minjas krefter, og det viser seg at det er ikke så rart. Minja har nemlig ikke bare hulderkrefter, som mormor, hun har magisk fortellerblod blod i årene og stammer i direkte linje fra Sheherazade fra Tusen og en natt.

Med den nye kunnskapen om slekten, faller mye på plass for Minja. Men det innebærer også en sorg, for hun forstår etter hvert at Josef i alle disse årene har vært en vakt for henne – på oppdrag fra slekten i Iran, som alltid har hatet naturkreftene som bor i huldrene.

119

VI MINNER OM

Kampen mot det onde fortsetter

Som sjuende sønn av den sjuende sønn, har Tom helt spesielle evner. Han kan se og høre de døde … Nå kommer bok ni om Den siste lærling ut på norsk.

Tom og vokteren må ha hjelp av morderheksen Grimalkin i kampen mot den onde. Men Grimalkin er på hevntokt. Hun er livsfarlig!

«Jeg er Grimalkin, og jeg har allerede bestemt hvem jeg skal drepe …»

J O S E P H D E L A N E Y s bøker har sine røtter i Lancashires rike folkesagn, mytologi og geografi, og hans evne til å kombinere dette med grøsserelementer har gjort Spook's-bøkene – Den siste lærling – til internasjonale bestselgere. Serien er oversatt til 25 språk og er solgt i over 1 million eksemplarer

Joseph Delaney Den siste lærling 9. Jeg er Grimalkin Oversatt av Morten Hansen

120

Forelskelse, sorg, humor, bekymringer og forviklinger – vårens barne- og ungdoms­bokdebutanter Tekst Sverre Henmo

Hvert år vurderer forlaget et enormt antall manus fra nye potensielle forfattere med tanke på utgivelse.

Vi starter lesningen hver eneste gang med et håp om at det er gull vi sitter med. Denne våren har vi fire sterke, tydelige

forfattere som gir ut sin første bok for barn eller ungdom. Legg merke til navnene og bøkene. Dette er forhåpentligvis starten på lange og suksessrike barne- og ungdomsbok­ forfatterskap.

FOTO Kari Live Rønningen

Kathrine Nedrejord Hvem er jeg når du er borte?

121

Bare la meg Bare la meg va være ere i fred i fred B erg lj ot No rd a l

Bergljot K. Nordal Bare la meg være i fred Max får en ny sjanse. Familien flytter ut av byen for at han skal komme på rett kjøl etter det som skjedde på den gamle skolen. Planen er grei, Max skal ligge lavt, gjøre det han må, gli inn. Men bakerst i klassen sitter Trond. Og Trond er annerledes. Og selv om han prøver å la være, klarer ikke Max å la Trond være i fred.

Nordals første ungdomsroman handler om alle som bekymrer seg og alle som bare vil være i fred.

BERGLJOT KASLEGARD N O R D A L (f. 1976) er fra Ål i Hallingdal, med et vestlandshjerte i Førde. Hun har skrevet tre romaner for voksne og en diktsingel.

Nordal har gått forfatter­utdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt og mottok Tanums kvinnestipend 2014.

I 2016–2018 skal hun på turné med forestillingen Eg brenn, sammen med to drivende dyktige musikere.

FOTO Niklas Lello

BERGLJOT K. NORDAL

VÅRENS BARNE- OG UNGDOMS­B OKDEBUTANTER

Jenny er forelsket! Så forelsket i Julian at alt går rundt, og en egen liten melodi snurrer i hodet hennes.

Men hun bor på et lite sted, og akkurat nå er alle i sorg over Michael, som er død. «Han gjorde det selv,» sa presten i begravelsen.

Plutselig forsvinner Henning, bestevennen hennes fra barne­ hagen? En desperat jakt begynner.

Hvem er jeg når du er borte? er et intenst drama om sorg, vennskap og forelskelse.

K AT H R I N E N E D R E J O R D (f. 1987) er samisk, oppvokst i Kjøllefjord og på Nøtterøy, men bor i Paris der hun jobber med teater og norskundervisning av franskmenn. Hun lager scenekunstprosjekter for både barn og voksne. Hun har utgitt teaterstykket Brent jord og to voksenbøker, men debuterer nå som ungdomsbok­ forfatter.

122

VÅRENS BARNE- OG UNGDOMS­B OKDEBUTANTER

Gudrun Skretting Anton og andre uhell

Ine, for at han skal hjelpe faren sin med å få seg dame. Det viser seg ikke å være så lett.

Gudrun Skrettings debutroman er en morsom og hjertevarm fortelling om vennskap, forelskelse og forviklinger.

GUDRUN SKRETTING (f. 1971) er utdannet klassisk pianist ved Norges Musikkhøyskole. Hun har gått forfatterutdanningen ved Norsk Barnebokinstitutt. Gudrun bor i Asker med mann og tre barn, elsker bøker, film og musikk, rare dyr og ganske alminnelige mennesker.

FOTO Niklas Lello

12 år gamle Anton Albertsen får vite at han er et uhell, eller «en rift i gummien», som faren kaller det.

Anton får det for seg at han på et eller annet vis må forsvare sin eksistens her på jorden ved å gjøre noe meningsfullt. Han bestemmer seg, med god hjelp fra bestevennen

123

VÅRENS BARNE- OG UNGDOMS­B OKDEBUTANTER

Ingrid Ovedie Volden Alt som teller

Petra elsker partall, men blir kvalm av pi. En uendelighet av desimaler er det verste hun kan tenke seg.

Det er verre enn vann. Petra liker ikke vann, heller. En utfordring fra PP-tjenesten («Snekkerstads svar på CIA») fører henne inn i svømmehallen, hvor hun fra tribunen får øye på en gutt som teller under vann. Og når han svømmer, ligner armene hans på propeller.

Alt som teller er en roman om vennskap, forelskelse, lysløyper og tall. Og om små og store hav som det går eller ikke går å svømme i.

FOTO Niklas Lello

I N G R I D O V E D I E V O L D E N (f. 1981) vokste opp på Oppdal i Sør-Trøndelag, men bor og jobber i Oslo. Hun er utdannet statsviter og har i flere år vært musikkspaltist og -anmelder i blant annet Klassekampen og Morgenbladet.

124

ET STED DER BØKENE OG BARNA ER STJERNENE.

Noen barn liker det, andre gjør det ikke. Men alle må lære seg å lese. Og jo mer du leser, jo bedre skriver du. Men hvordan inspirerer du barnet ditt til ? å bli en

lesestjerne

lesestjerne

#lesestjerne #skrivestjerne «Jeg skriver for lesere som kan skape mirakler. Barn skaper mirakler når de leser.

Derfor trenger barn bøker.»

Astrid Lindgren

FACEBOOK-SIDEN

lesestjerne ER EN MØTEPLASS FOR DEG SOM TRENGER

TIPS, RÅD OG INFORMASJON FOR Å FÅ BARN TIL Å LIKE – NEI ELSKE – Å LESE! AV OG TIL KAN DU VÆRE NOKSÅ HELDIG OG VINNE BÅDE BØKER OG FORFATTERE

#lesestjerner. DET VAR IKKE EN SKRIVEFEIL. DU KAN FAKTISK VINNE EN FORFATTER TIL EN HEL KLASSE MED lesestjerner.

TIL DIN

125

HVORDAN INSPIRERER DU BARNET DITT TIL Å BLI EN

lesestjerne ?

Vi har spurt våre følgere på lesestjerne om deres beste triks for leselyst og leseglede.

GI LESELEKSA PÅ MANGE ULIKE MÅTER: SITTENDE PÅ KJØKKEN­ BENKEN, UNDER BORDET (BÅDE FORELDRE OG BARN), UTE PÅ TRAPPA, LES SOM EN OPERASANGER.

Her er noen gode #lesestjerne-tips: •

•

Gi leseleksa på mange ulike måter: Sittende på kjøkkenbenken, under bordet (både foreldre og barn), ute på trappa, les som en operasanger. Hele leseprosessen blir da lystbetont både for foreldre og barn.

(Marita Christin Grefstad) Når de voksne leser, så stopp opp ved vanskelige ord og forklar. Viktig at barnet forstår meningen i det som blir lest.

(Helene Nyheim Hansen)

•

Begynn med lesetrening fra dag 1. Ha et godt utvalg av bøker, og det er lov til å lese bare bildene. Snakk om boka.

(Vivi Heine-Hansen)

•

Gå på biblioteket og lån lett­ lesthefter og -bøker så førsteklassingene har et lite utvalg.

(Iris Imset Bore)

•

Høytlesning hver dag og bibliotek fra første uke. (Anne Berit N. Alstad)

•

Bruke bildene i bøkene aktivt.

Engasjer! Stoppe opp i lesingen, skape nysgjerrighet, undring og spenning. (Trude Rønquist)

•

Lese høyt sammen med barna.

Korlese. Lese hver sin setning.

Fra punktum til punktum.

(Liv Håkonsen)

•

Vis barnet at det er lurt å holde pekefingeren under bokstav­ ene/ordet du leser, så du lærer det å dra på bokstavene så de blir til et ord. La gjerne barnet prøve å høre hva det blir før du sier det. (Kine Marthe Knudsen Eldholm)

•

La barna gjenfortelle det de har lest. Det øker forståelsen.

(Wenche Storvik Marholm)

126

MORSOMT OG SPENNENDE FOR DE YNGSTE LESERNE

Når Alan bestemmer seg for å bli sjørøver og ødelegge verden, må Wilfred komme over sin egen frykt for snakkende papegøyer og gå planken for å stoppe ham …

GEORGIA PRITCHETT er en prisvinnende manusforfatter for TV og film for voksne. Wilfred redder verden var den første boken om Wilfred.

«… denne hjerteknuseren av en bok.»

Barnebokbloggen.no

Georgia Pritchett Wilfred og sjørøveren Oversatt av Heidi Sævareid

127

Karin Kinge Lindboe Sam og Noa og den stakkars kaninen under solbærbusken Illustrert av Elisabeth Moseng

Nytt hverdagsdrama om

Sam og Noa har funnet en kanin som ligger under solbærbusken. Den ligger helt, helt stille.

De skjønner snart at kaninen er død og bestemmer seg for å begrave den.

Men først må de finne ut hvem som eier den, og de lager en plakat. Da får de vite at det er Aida som eier den døde kaninen. Sammen lager de tre barna en fin begravelse.

VI MINNER OM

Flere lesehester finner du på aschehoug.no

K A R I N K I N G E L I N D B O E skriver varmt og troverdig om barns hverdag. Sam og Noa og den stakkars kaninen under solbærbusken er den sjette boken om Sam og Noa i Den lille

Wilfred redder verden

lesehesten som passer for barn som går i 1. – 2. klasse.

128

Irene Marienborg Vi må rydde! sier Nora

Ny bok i den populære og sjarmerende serien om Nora Nora og Filip må rydde alle lekene unna før de kan få pannekaker. Det sier pappa. − Det er så kjedelig å rydde, sier Nora. − Nei, sier Filip, – rydding kan være kjempegøy!

I R E N E M A R I E N B O R G er grafisk designer og illustratør. Hun har nå skrevet og illustrert fem bøker om lille Nora og hennes hverdag: Det regner! sier Nora, Fine prikker! sier Nora, Jeg vil bake! sier Nora, Jeg må tisse! sier Nora og Gratulerer! sier Nora.

INN VI M

ER OM

129

IS

EVENTYR T D L KA

FRA

à

à

N O RD P O L E N

à

N.

OMA R M R A V E T HJER G O M O S R O E, M RERT. T S U L SPENNEND L I M O JENN G G O T S E L LETT

à

à à

à

Det er Vintrenes vinter, og Shen og Sika deltar i konkurransen om å komme først til Nordpolen og Snøfar, som vil oppfylle vinnerens høyeste ønske. Sledeløpet er langt, kaldt og fullt av farer. Alt Shen og Sika har, er hverandre – og 66 små mops.

à

-273457-0

2

34570 rp

Phillip Reeve Den magiske vinteren Oversatt av Tonje Røed Illustrert av Sarah McIntyre

à

P H I L I P R E E V E er forfatter og illustratør. Han bor i Dartmoor i England. Sarah McIntyre er prisvinnende britisk-amerikansk illu­stratør og forfatter. Hun bor og arbeider i Sør-London, England.

LE 130

4

NAM

M

!

S E T A G M TO Bille

får en

DETTE

er sånn

TRYNET

mitt ser ut når jeg

GLIMRENDE IDÉ

(og det skjer OFTE ).

se. )

VI MINNER OM

sto p p e r ut afor Tom Gates Min geniale verden

t u rn é b us s e n .

e g ut

Ha

Å se Delia uten solbriller er et STORT sjokk for Tom. Men det er ingenting sammenlignet med overraskelsen faren hans har på lur: et nytt treningsregime! Han sier han vil delta på idrettsdagen på skolen.

Det blir jo bare DRITFLAUT! Samtidig har Tom, Derek og Norman sin egen øving på gang med bandet Dogzombies, så de skal bli klare til talentiaden på skolen.

Livet til Tom er morsommere og mer ekstremt enn noen sinne i denne fjerde boka om Tom Gates.

INGENTING

, D ude3 t er

m e n ligna m ed

Hårsjokk

KLIPP www.aschehoug.no

t il Del ia

SUPERR HÅSETT) (STORT KOKK GLIMRENDE IDEER Haha! ha!

TRYNET

ti l Del ia

L. Pichon

TRYNET

N

U

GLIIMDREEERNDE

Av

GENTING

Marcus tror at han har gode ideer. Men de er stort sett helt BRUKELIGE . år onkel Kevin sier at han er EKSPERT på ALT , ser pappa sånn ut i trynet.

Og dette er meg når Delia har en KATASTROFE.

Haha!

HARNET VUN ASSE R! M ISE PR

IDEER GLIMRENDE(stort sett)

O TO NYE BøKER

poeng mot

(stort sett)

TOMT

ISBN: 978-82-03-25963-0

Av

L. Pichon

9 788203 259630

meg!

Liz Pichon (forfatter og illustratør) Glimrende ideer (stort sett) Oversatt av Kirsti Vogt LIZ PICHON er illustratør og barnebokforfatter. Hun har blant annet skrevet og illustrert åtte bøker i serien om Tom Gates. Bøkene er blitt et internasjonalt fenomen og er oversatt til 37 språk.

s topper utafo r

ITTER

så s en.

Te r, ogv årdet mmedt art uvir nébus Tom Gates Fantastiske unnskyldninger D ere k ogannet j e gkult). ut (og masse

er

NN bare

S e e s, D ude 3

andet, enes

r til oss. og

r gitt oss SPLITTER edag . g it are r, og dem ta r v i så

KULE

d o ss inn.

21

Tom Gates Alt er helt topp (nesten)

PP, SÅNN

eg

for meg tidenes

ER BESTE

og

skoledag .

21

TOM GATES ER HELT KONGE (AV OG TIL)

Fantastiske nyheter! Mr. Fullerman har bestemt at klasse 5F skal på leirskole! Det blir sikkert kjempegøy. Så lenge jeg ikke kommer på gruppe med noen som snorker, eller enda verre … med Marcus Meldrew.

Delia har allerede truet med å male rommet mitt i masse

morsomme farger mens jeg er borte. Irriterende! Den eneste overraskelsen jeg ønsker meg når jeg kommer hjem, er et nytt kjæledyr. Jeg har hørt mamma og pappa snakke om det. Og jeg har ALLTID ønske meg et kjæledyr!

Hilsen Tom

131

Humoristisk detektivdagbok

A my P o r t e r

Mystiske ting skjer når Plaskebekkmuseet stiller ut den store samlingen etter en berømt oppdagelses­reisende fra forrige århundre. Det ryktes at det er en forbannelse knyttet til den utstoppede puddelen. Når de besøkende blir utsatt for uhell og ulykker, trosser Kine og Detektivjentene frykt og spenning for å oppklare mysteriet.

Liz Pichon: Tom Gates: Min Geniale verden, 2015 Tom Gates: Fantastiske unnskyldninger (om masse annet kult), 2015 Tom Gates: Alt er helt topp (nesten), 2015

Kate Pankhurst Kine Cox og Detektiv­ jentene. Oppdrag: Puddelforbannelsen Originaltittel: Genious ideas (mostly) Tekst og illustrasjon © Liz Pichon, HAR 2012

18

VUN MA NET PRISSSE ER! Nygaard), Co. (W.

Norsk utgave 2016 © Aschehoug & www.aschehoug.no

HELT

Oversatt av Hege Mehren Oslo

Published in arrangement and licensed by Scholastic Ltd. All rights reserved.

er

D U

HELT

DenneSTboken er produsert på et miljøgodkjent trykkeri.

KON GE

E

Satt med Pichon 14/21,5 hos KOasN G Framnes Tekst og Bilde A TR Papir: 80 g Munken Print Cream EKS re 1,8 st mon NI N I Trykk og innbinding:(av Livonia Riga og til) Print, Printed in Latvia 2015

K AT E P A N K H U R S T er forfatter og illustratør

ISBN:Av978-82-03-25963-0

av serien om Detektivjentene. Hun har illustrert en rekke barnebøker og holder workshops for barn og unge for å skape entusiasme rundt lesing, skriving og tegning.

Liz Pichon (forfatter og illustratør) Tom Gates er helt konge (av og til)

tittel2.indd 1

Pankhurst har vunnet den anerkjente prisen The Macmillan Prize for Childrens Book Illustration.

29.09.15 15.09

132

K R I S T I N A O H L S S O N skriver bøker for barn og voksne. Bøkene ligger høyt på bestselgerlistene i Sverige. Barne­ bok­serien har vunnet «Barnens romanpris» og «Bok­juryn». Hun er nominert to ganger til Svenska Deckar­akademins pris for «Bästa Kriminalroman».

Kristina Ohlsson Steinengler Oversatt av Elisabeth Bjørnson

SVERIGES BARNEBOKDRONNING Kristina Ohlsson er en bestselgende, pris­vinnende og kritikerrost barnebok­forfatter. Hun blir ofte sammenliknet med Maria Gripe.

VI MINNER OM

Det er snart påske, og Simona ser fram til å besøke mormor.

Men det er noe som ikke stemmer, både med mormor og det store huset hennes. Simona hører merkelige lyder fra

Sukkenes rom, og de store steinstatuene i hagen flytter seg hele tiden. Og på et gammelt kassettbånd lyder mystiske stemmer – stemmer som ber Simona skynde seg. Før det er for sent!

Glassbarna Sølvgutten

133

K E R I S M I T H er en kanadisk forfatter,

Dette er ikke en bok!

illu­stratør og guerillakunstner. Hun har laget

Denne boka eksisterer ikke uten din hjelp. Det er du og din fantasi som bestemmer hva den skal bli. Dra ut i verden og gi den liv!

DENNE BOKA KAN VÆRE:

mange bestselgende bøker og apper om kreativitet.

En hemmelig beskjed:

Riv ut en side, skriv en hilsen til en fremmed person og la den ligge på et offentlig sted.

En logg:

Få alle du møter i løpet av en dag til å skrive navnet sitt i boka.

Et instrument:

Lag så mange lyder du kan ved hjelp av boka.

Dette er ikke en bok er skrevet og illustrert av Keri Smith som står bak den inter­nasjonale bestselgeren Herp boka.

VI MINNER OM

Keri Smith Dette er ikke en bok.

Kunstbok for ungdom

Herp boka

134

Tittelregister

279,– 9788203360220 Tilgjengelig som e-bok

s. 129 Den magiske vinteren Philip Reeve

s. 123 Alt som teller Ingrid O. Volden

279,– 9788203259876 Tilgjengelig som e-bok

s. 43

Den niende graven Stefan Ahnhem

349,– 9788203371165 Tilgjengelig som e-bok

s. 122 Anton og andre uhell Gudrun Skretting

279,– 9788203259869 Tilgjengelig som e-bok

s. 119 Den siste lærling 9.

Jeg er Grimalkin Joseph Delaney

299,– 9788203259654 Tilgjengelig som e-bok

s. 106 Anna og det franske kysset 199,– Stephanie Perkins 9788203259159 Tilgjengelig som e-bok

s. 60 Den sjuende dagen Yu Hua

369,– 9788203371257 Tilgjengelig som e-bok

s. 121 Bare la meg være i fred Bergljot Nordal

s. 80 Det er slutt Sissel Gran

329,– 9788203295423 Tilgjengelig som e-bok

s. 118 Blodskraft 299,– Lise Forfang Grimnes 9788203259937 Tilgjengelig som e-bok

s. 133 Dette er ikke en bok Keri Smith

149,– 9788203259999 Tilgjengelig som e-bok

s. 114 Danielle Ida Jackson

299,– 9788203259913 Tilgjengelig som e-bok

s. 29

Dikt i samling 299,– Halldis Moren Vesaas 9788203359521 Tilgjengelig som e-bok

s. 22

349,– 9788203360527 Tilgjengelig som e-bok

s. 27

Dikt i utvalg Nelly Sachs

s. 24

Alt brenner Helge Torvund

Den andre viljen Bjarte Breiteig

279,– 9788203259883 Tilgjengelig som e-bok

249,– 9788203259258

379,– 9788203360749 Tilgjengelig som e-bok

135

s. 41 Djevelmasken

Tom Egeland

399,– 9788203360510 Tilgjengelig som e-bok

s. 29 Hans Børlis beste dikt

Hans Børli

299,– 9788203359514 Tilgjengelig som e-bok

s. 14 Hogst

Rikard Ingdal

329,– 9788203360329 Tilgjengelig som e-bok

s. 26 Dobbel V 329,–

Marit Bolsø Brodersen 9788203360411

Tilgjengelig som e-bok

s. 30 Dukkeføreren

Jostein Gaarder

349,– 9788203360503 Tilgjengelig som e-bok

JOSTEIN

GAARDER DUKKEFØREREN

s. 120 Hvem er jeg når 279,–

du blir borte? 9788203259906

Kathrine Olsen Nedrejord Tilgjengelig som e-bok

s. 16 Eplehagen

Marianne Storberg

299,– 9788203360312 Tilgjengelig som e-bok

s. 45

Ikke bestått Michael Hjorth, Hans Rosenfeldt

379,– 9788203371233 Tilgjengelig som e-bok

hjorth rosenfeldt ikke bestått

Fra forfatteren av

BROEN – En –

SEBASTIAN BERGMANkrim

s. 97 Et større vi

Geir Lippestad

329,– 9788203294501 Tilgjengelig som e-bok

s. 50 Irène

Pierre Lemaitre

349,– 9788203371288 Tilgjengelig som e-bok

s. 107 Isla og den store

kjærligheten

Stephanie Perkins

199,– 9788203259173 Tilgjengelig som e-bok

349,– 9788203295812 Tilgjengelig som e-bok

VEBJØRN SELBEKK KROLL

s. 90 Fryktens makt

Vebjørn Selbekk

Fryktens makt

FRIHET ELLER TAUSHET I TERRORENS TID

s. 65 Funny Girl

Nick Hornby

379,– 9788203370694 Tilgjengelig som e-bok

ISBN 978-82-03-29555-3

Hornby Nick

Fra forfatteren av Gutter er gutter

Funny

s. 37

Jeg skal savne 349,– deg i morgen 9788203360541 Heine T. Bakkeid Tilgjengelig som e-bok

K R I M

Girl ROMAN

s. 84 Føkk lykke

Marte Frimand-Anda

299,– 9788203295874 Tilgjengelig som e-bok

M A RT E F R I M A N D - A N DA

FØKK LYKKE F R A M A M M A BL O G G E N

H E I N E T. B A K K E I D

JEG SKAL SAVNE DEG I MORGEN

s. 117 Kvartinger 299,–

Harald Rosenløw Eeg 9788203259975

Tilgjengelig som e-bok

136

Tittelregister

s. 76

lavFODMAP på reise 249,– Cecilie Hauge Ågotnes 9788203295867

s. 62 Lik på utstilling

Hassan Blasim

299,– 9788203371295 Tilgjengelig som e-bok

s. 93 Norsk islam 369,–

Mohammad Usman Rana 9788203295775

Tilgjengelig som e-bok

s. 98 Norske tenkemåter

Terje Tvedt

379,– 9788203295973 Tilgjengelig som e-bok

s. 107 Lola og gutten i nabohuset 199,–

Stephanie Perkins 9788203259166

Tilgjengelig som e-bok

s. 26 Responsorium

Arild Vange

299,– 9788203360534 Tilgjengelig som e-bok

s. 66

Mannen som 199,– ville bli lykkelig 9788203371073 Laurent Gounelle Tilgjengelig som e-bok

s. 127

s. 39

MemoRandom 169,– Anders de la Motte 9788203370403

Tilgjengelig som e-bok

s. 29 Samlede dikt

Inger Hagerup

299,– 9788203359927 Tilgjengelig som e-bok

Sam og Noa og den 179,– stakkars kaninen under 9788203259920 solbærbusken Karin Kinge Lindboe

s. 54 Metro 2034

Dmitrij Glukhovskij

369,– 9788203370663 Tilgjengelig som e-bok

s. 29 Samlede dikt

André Bjerke

299,– 9788203359910 Tilgjengelig som e-bok

s. 58 Mysteriet Lisandra P.

Hélène Grémillon

379,– 9788203370373 Tilgjengelig som e-bok

s. 57 Shylock er mitt navn

Howard Jacobson

379,– 9788203371271 Tilgjengelig som e-bok

s. 117 Mørket kommer innenfra 299,–

Tyra Teodora Tronstad 9788203259265

Tilgjengelig som e-bok

s. 82 Sju steg til positiv ungdom 299,–

Terje Nordkvelle 9788203295898

Tilgjengelig som e-bok

137

s. 103 Skriv genialt!

Eldrid Johansen,

Steffen R.M. Sørum

249,– 9788203259944

s. 130 Tom Gates er helt konge 249,–

(av og til) 9788203259647

Liz Pichon

s. 10 Sol hele natta

Rebecca Dinerstein

299,– 9788203370656 Tilgjengelig som e-bok

s. 86

s. 19 Solen er taus

Christopher Grøndahl

349,– 9788203360336 Tilgjengelig som e-bok

s. 116 Verden er en boble

Nicola Yoon

Vaffeljernets 249,– hemmeligheter 9788203295904 Per Øystein Herberg

299,– 9788203259326 Tilgjengelig som e-bok

s. 78 Spiselig

Birger Svihus

369,– 9788203295881 Tilgjengelig som e-bok

s. 68 Verdens beste bygd

Arto Paasilinna

369,– 9788203371264 Tilgjengelig som e-bok

s. 132 Steinengler

Kristina Ohlsson

249,– 9788203259609 Tilgjengelig som e-bok

s. 67 Versjoner av oss

Laura Barnett

299,– 9788203370687 Tilgjengelig som e-bok

s. 28 Så nær kan du sjå meg

Stein Versto

279,– 9788203360558 Tilgjengelig som e-bok

s. 128 Vi må rydde! sier Nora

Irene Marienborg

179,– 9788203259852

s. 33 Tanta til Roald Dahl

Sven Kærup Bjørneboe

299,– 9788203360244 Tilgjengelig som e-bok

s. 47 Washingtondekretet

Jussi Adler-Olsen

399,– 9788203370410 Tilgjengelig som e-bok

s. 130

Tom Gates 4: 249,– Glimrende ideer 9788203259630 (stort sett) Liz Pichon

s. 126 Wilfred og sjørøveren

Georgia Pritchett

249,– 9788203259951

138

Tittelregister

Forfatterregister

Hvor går reisen? Vi har guidene!

fra 199,– Turen går til ...

(40 titler på norsk og 60 titler på dansk)

Gatelangs 159,– – hendige byguider med utbrettskart (35 titler)

Turen går til – reiseparlør (5 språk)

179,–

132

46 43

Paasilinna, Arto

68

Bakkeid, Heine T.

36

Pankhurst, Kate

131

Barnett, Laura

67

Perkins, Stephanie

106

Bjerke, André

29

Pichon, Liz

130

Bjørneboe, Sven Kærup

33

Pritchett, Georgia

126

Blasim, Hassan

60

Breiteig, Bjarte

22

Rana, Mohammad Usman

Brodersen, Marit Bolsø

26

Reeve, Philip

Børli, Hans

29 Sachs, Nelly

27

Delaney, Joseph

119

Selbekk, Vebjørn

90

Dinerstein, Rebecca

10

Skretting, Gudrun

122

Smith, Keri

133

Eeg, Harald Rosenløw

117

Egeland, Tom

41

Frimand-Anda, Marte

84

Gaarder, Jostein

30

Glukhovskij, Dmitrij

54

92 129

Storberg, Marianne

16

Svihus, Birger

78

Torvund, Helge

24

Tronstad, Tyra Teodora

117

Tvedt, Terje

98

Gounelle, Laurent

66

Vange, Arild

26

Gran, Sissel

80

Versto, Stein

28

Grémillon, Hélène

58

Vesaas, Halldis Moren

29

Grimnes, Lise Forfang

118

Volden, Ingrid O.

123

Grøndahl, Christopher

19 Yoon, Nicola

116

Hagerup, Inger

29

Herberg, Per Øystein

86

Ågotnes, Cecilie Hauge

76

Hjorth, Michael og

Les mer om Aschehougs reiseguider på www.aschehoug.no

Ohlsson, Kristina

Adler-Olsen, Jussi Ahnhem, Stefan

Rosenfeldt, Hans

44

Hornby, Nick

64

Hua, Yu

60

Ingdal, Rikard

14

Jackson, Ida

114

Jacobson, Howard

57

Johansen, Eldrid og Sørum, Steffen 102 Lemaitre, Pierre

50

Lindboe, Karin Kinge

127

Lippestad, Geir

96

Marienborg, Irene

128

Motte, Anders de la 39 Nedrejord, Kathrine Olsen

120

Nordal, Bergljot

121

Nordkvelle, Terje

82

Kommunikasjonsavdelingen Aschehoug Litteratur Kommunikasjonssjef Mona Ek T: 977 32 170 mona.ek@aschehoug.no Markedansvarlig Skjønnlitteratur Vidar Strøm Fallrø T: 478 15 893 vidar.strom.fallro@aschehoug.no Markedsansvarlig Dokumentar og Fakta Siv Kvarekvål T: 913 07 750 siv.kvarekval@aschehoug.no Innholdsredaktør Mette Solberg Fjeldheim T: 959 41 729 mette.solberg.fjeldheim@aschehoug.no Webmaster Henrik Njaa T: 924 54 992 henrik.njaa@aschehoug.no Markedsansvarlig Aschehoug Barn og Ungdom Cathrine Nilssen T: 992 67 713 cathrine.nilssen@aschehoug.no

Salgsavdelingen Aschehoug Litteratur Salgssjef Kjersti Myre Lessum T: 926 41 649 kjersti.myre.lessum@aschehoug.no Kjedeansvarlig Vegard Bye T: 416 88 025 vegard.bye@aschehoug.no Kjedeansvarlig Siv Helen Kjelstrup-Andersen T: 984 74 838 siv.kjelstrup-andersen@aschehoug.no Kjedeansvarlig Asbjørg Engebø Rystad T: 474 00 289 asbjorg.engebo.rystad@aschehoug.no

I VÅRENS NUMMER AV ASCHEHOUG LITTERATUR KAN DU LESE OM:

Aldri har det vært enklere å dele TANKER og IDEER i skriftlig form S. 6

Hun vant et stipend og dro så langt hun kunne – til Reine.

Rebecca Dinerstein om sin nye roman

Et følelseskaldt ekteskap,

S. 10

et hemmelig kjærlighetsforhold

og en prestekone som har reist fra familien på ubestemt tid.

Ny historisk roman fra Marianne Storberg S. 16

Solen

er taus løper ikke hovedpersonene fra mørket, men rett inn i det.

I

Benedicte Treider i samtale med Christopher Grøndahl S. 19

BJA R T E B R E I T E I G O M L I T T E RAT U R , F I L M , B I L L E D KU N S T, O M Å S K R I V E – O G O M D E T Å I K K E FÅ D E T T I L

J O S T E I N G A A R D E R med sin første roman

S. 22

for voksne på åtte år.

Mia Bull-Gundersen i samtale med forfatteren S. 30

Bjørn Beltø presenterer Tom Egelands nye roman, Djevelmasken

S. 41

Når bunnen er nådd, kan det bare gå én vei – nordover.

Nora Campbell intervjuer Heine Bakkeid S. 36

7 071436 380885