Aschehoug Litteratur høsten 2015 by Aschehoug

HØST 2015

Ansvarlig

Magasinredaksjon

Form

Mona Ek

Nora Campbell

Eller med a

Kommunikasjonssjef

Forlagsredaktør Skjønnlitteratur

Redaktør

Vibeke Kjærstad Engen

Christine Melbye

Backlistredaktør

Trykkeri

Webredaktør/Tekstforfatter

Kroonpress AS H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) A/S

Vidar Strøm Fallrø Bilderedaktør

Markedsansvarlig Skjønnlitteratur

Bjørg Ringstad Salgs- og markedskoordinator

Sehesteds gate 3 0164 Oslo

Siv Kvarekvål Markedsansvarlig Dokumentar

Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo

Cathrine Nilssen Markedsansvarlig Barn og Ungdom

Telefon: 22 400 400

Johanne Askeland Røthing

www.aschehoug.no

Forlagsredaktør Barn og Ungdom

INNHOLD

Vi har en melding til alle reisende. Og lesende.

S E T T U T E N VA K T P O S T. Bokhøsten er her. usynlig for verden. Du vil trenge Ikke vær

NØDHJELP.

Vi ba aldri om vinger, men har fått det. Å lese er å resirkulere lengselen. Finne den verden som var min. Forfatternes repetisjonsøvelse. Kjære bok, jeg gidder ikke leve uten deg.

Et minne om at mormor danset i regnet. En

En drøm om

H I S TO R I E O M E T E K T E S K A P.

flammen og mørket.

Et mareritt om at min mor har en saks i ryggen.

bienes historie. Alt henger sammen med alt, som vingebelastning. Slekt skal følge slekters gang. Bekymringer for

Ikke

HERP BOKA, for

WILFRED REDDER VERDEN

fra

Mens

DEMONTANNLEGEN.

lurudiumstyven ser at

superbitchene driter seg ut.

INNHOLD

N Å R D U M I N S T V E N T E R D E T kan du løse M U M I E N S M Y S T E R I U M og oppleve at

mørket kommer innenfra.

eg m r Men det er heldigvis ingen som trenge

Jeg er den første flodhesten på månen. Jeg er reserveprinsesse Andersen

og ALT ER HELT TOPP (NESTEN) Dette er

happy ending, liksom?

Fordi jeg er gammel nok sier du, leser Balladen om Vidar Busk og finner norskARNHILD nostalgi i minneboken SKRE Alle husker , ASKELADD OG TROLL men 33 utrolige nordmenn bør heller ikke forsvinne i glemselen.

Sommerfuglene i Armero

høyt flyr

lavt

og lever i en drøm. En vill en. Kryp inn i den magiske klokken. – eller slå deg ned og strikk EVENTYRVOTTER. Høsten byr på mer blod og

H I M M E L FA L L .

Du kommer i dag. Vi ses der oppe! Leser!

Med Ord åmulighet stole på for gjenkjennelse

Nylig jeg tre forfattere fortelle om betydningen Mattishørte Nyquist forteller i dette nummeret av av å gjenkjenne seg i personene manog leser somen Aschehoug Litteratur at det å skrive det om å tolke ung. Audhild Solberg mante fram bildet av den tekst som skuespiller går ut på mye av det samme. unge som drømte om MåletSolberg-bokslukeren er å treffe noe i magen. Erforgjeves det noe som utløser åengasjement finne sin likeogi sosialrealistisk 70-tallslitteratur. handling, er det magefølelsen. Jeg Derfor blejeg hennes hovedperson Anne BeaNår nettopp en tror ikke er alene om den koblingen. Vibeke som en hun selv kunne haeridentifisert medsom som Riiser-Larsen debuterer, det med enseg roman tolvåring. Johan Mjønesi magen, fortalte så at han vil invitere skaper klump nettopp ensomt er det for dagens lesere inn i helteeventyr inspirert av dem som hovedpersonen i Et sted skinner det. Journalist Tanja ga hans tidlige lesing mening, store bragdene Wibe-Lund treffer samme stedde med historien om han kunne drømme seg bort i. Toril Moi fremhevet mobbeofferet Tine-Mai. Knyttneve-bøkene er viktige, hvordan Liv Køltzow med stor litterær presisjon har vi skal ikke sove! skrevet fram karakter mange av osstillit kjenner igjen Vårens liste er bærer av en sterk til atoss teksten i,betyr og hvordan og litterære opplevelser noe. Omidentifikasjon en bok alene ikke forandrer verden, endrer gjennom Tre utsagn som kan denseg bidra. Susanlivet. Abulhawa skriver ombekrefter «hvor at det å kjenne seg igjen ier det vi leser, er noe vi forholder fantastisk litteraturen når den kan bringe fremoss til,sammen enten vi opplever som vesentlig elleropplevd irrelemede på en slikdet nær måte». Hun har vant. foreligger romaner å få såI høst mange brev franye norske lesereavavSolberg, Morgen Mjønes i Jenin og Køltzow derdere vi fåren mulighet til åAbulhawas kjenne ossbøker igjen at hun sender egen takk. iformidler livsløp som ikke er våre egne, uavhengig av alder. kunnskap om palestinernes situasjon Ketil Bjørnstad framseg sine minner fra tiåret gjennom historierskriver som setter fast i oss som lesere. da han gikk fra å være gutt til mann: 60-tallet. Kari Nygaard engasjerer med kunnskap om etHan helt aninviterer til både gjenkjennelse og fortolkning net folk: Det handler om en sør-samisk familienår i 1811, om kultur, konflikt, kvinner og kjærlighet.

historien den lille kjernefamilien integreres i den Om du er om innenfor eller utenfor – enten det gjelder brede beretningen om en nær fortid. Jan Kjærstad landegrenser, kultur eller sosialt fellesskap – det er lar hovedperson Bohre være katalysator hersin mange av livets, Rita og dermed litteraturens, kamper for en slektskrønike som spenner over hele det 20. står. Eddy Bellegueule er den unge franskmannen århundret. Trude et nådeløst omgivelsene ikke Teige kunnehenter godta.fram Det holdt på å gåog ham ubeskrevet kapittel fra annen verdenskrig. KariogF.ble riktig dårlig, inntil han skrev sin kamp til bok Brænne skriver segDiktene inn i dentilrussiske tsarfamliens en fransk suksess. Tom Stalsberg uttryksiste dager med ker håp omog at belyser ordene en kanundergangshistorie bringe oss fremover. Vi må store stole dimensjoner. på gode ord. Maja Lunde debuterer nå som voksenbok forfatterLesestjerne med en fortelling der trealle historier Facebook-siden er nyttig for som med bier som utgangspunkt utspiller seg tilsynelavil inspirere barn til å lese. «Hvis du klarer å skrive tende av hverandre. Mening, bøker uavhengig som barn som egentlig ikke liker åbetydning lese, ikke og sammenheng fram etter en stund, klarer å legge fra trer seg, ofte da har duførst virkelig gjort noe iviktig,» bøkenesier som i livet. Karin Kinge Lindboe som i vår kommer Flere harLesehesten. forfatterensDen egetlitt liv med en av nyhøstens bok i vårutgivelser lettlestserie som referanse og ramme. vi seg leser Jon Magnus’ mer avanserte leseren må Når unne bekjentskap med beretning fraHovedpersonen et begivenhetsrikt korrespondentliv, Marte på 11. i Kjersti Annesdatter har den selvbiografiske dimensjonen betydning. Skomsvolds første barnebok beskriver verden fraDet sitt samme fordet Sverre fortelling om da ståsted,gjelder og der er myeKnudsens å engste seg for. To romaner punken til Norge. Lange refleksjofor endakom litt eldre lesereBirgitte tar for seg dendeler umulige situaner om som hjemmets betydning i kraft sinfar personlige sjonen oppstår etter at en mor av eller er død. Alt og historie. blirprofesjonelle viktig på en annen måte. Aasne Linnestå og Guro Gjenkjennelse, historiefortelling, generasjonsHoftun Gjerstad skaper rom for å forstå. manifestasjoner. leser avGodt mange grunner, de en Graden av alvorVivarierer. er det. Selv for behøver bevisste, tydelige som megslett medikke storvære sansverken for ekte alvor (der er jeg eller i gode. Mange av oss opplever mening i å få tilgang hvert fall ikke alene). Carl Mørck smiler ikke ofte, til erindringer, erfaringer ellers men Jussi Adler Olssenog harrefleksjoner utstyrt hamvimed et aldri kunne kommet berøring med. Oghan samtidig opplever hjerte for Assad iog Rose som selv må smile av vi gang på gang lille meg streifet avdem glede som innimellom. Jegdet gleder over alle tre.oppstår Og på idet enside tanke, stemning eller scene korresponderer neste finner du historien om historien til Tom direkte med enukjente opplevelse vi bærerav i eget minne. Johansen, den forfatteren bøker ingenMin har erfaring litterær gjenkjennelse gir egne erfahørt om er føratnå, som oppsto idet Jo Nesbø så for seg ringer legitimitet, jeg blir friere til åfor referere demen og hvor lett det ville vært å kidnappe, eksempel argumentere med dem. forfatter … En høstliste bærer bud om begivenheter. Hver eneste bok er en begivenhet. Det at Inger Elisabeth Hansen utgir sin første diktsamling på tolv år, er en stor begivenhet. «Hvordan resirkulerer vi lengselen?» spør lyrikeren. Svaret ligger i ordene, tror jeg. Kari J. Spjeldnæs Forlagsdirektør Aschehoug Litteratur Kari J. Spjeldnæs Forlagsdirektør Aschehoug Litteratur

Tenk deg SS Norway, verdens største cruiseskip, seile stolt og majestetisk inn i Geirangerfjorden. Noen år etter ligger hun utenfor Alang i India for å hugges opp. Destrueres, gjenbrukes, strippes. Et ynkelig og trist syn. Ta vekk SS og du får Norway, landet Norge. TEKST Mia Bull Gundersen FOTO Mimsy Møller

En original slektskrønike fra det 20. århundrets Norge

Jan Kjærstad har skrevet romaner, gitt ut billedbøker og essays og vært tidsskriftredaktør. Han har mottatt en rekke priser, bl.a. Nordisk råds litteraturpris for siste bind i trilogien om Jonas Wergeland, Oppdageren. Senere har han skrevet romanene Tegn til kjærlighet (2002), Kongen av Europa (2005), Jeg er brødrene Walker (2008) og Normans område (2011).

Jan Kjærstad Slekters gang

JAN KJÆRSTAD

Slekters gang

LANDET NORGE SETT fra ettertiden, sett fra Den kinesiske føderasjon i år 4000 etter Kr. Norge var en gang et slikt stolt og rikt cruiseskip som seilte rundt i verden på pur goodwill. Men hva har skjedd siden år 2000? Norge er nesten borte. Det har vært Mørketid, den vesterlandske sivilisasjonens sammenbrudd. Det gikk aldeles galt i kriger, med klimakatastrofer og overbefolkning. Nå skal en gruppe mennesker der inne i fremtidens kinesiske føderasjon skrive et portrett av det Norge som ikke lenger eksisterer. For i Den kinesiske føderasjon vet man ikke så mye om Norge og hva som skjedde der for så lenge siden. Svært få kilder er bevart. Fiksjonen er blitt den nye metoden for å formidle forskning – fiksjonaliserte historier som er like avhengig av leserens refleksjoner som følelser. Og ved å skrive frem en norsk slekt i det 20. århundrets Norge, kan man også se grunnlaget for det mektige Long-dynastiet som nå regjerer. Og her begynner vi: Villa Bohre – bygget av Jeremias Bohre en gang på slutten av 1800-tallet – er en staselig villa på Lysaker, ikke langt fra Nansens Polhøgda. Her har seks genera sjoner av Bohre-slekten utfoldet seg gjennom hele det 20.århundret. De tilhører det aller beste borgerskapet. Her har de elsket, lekt, diskutert, slåss, lest verdens litteratur og lagt store planer. Herfra har de reist ut i verden, til USA og til India, til andre land i Europa. Første gang vi møter dem, er 6. april 1940. Rita Bohre fyller 44 år og har invitert til middag. Hun vil se sønnene, broren, niesen og venner som en munter og sorgløs krets rundt bordet. Hun har behov for det, for

399,– 9788203359415 Utk. medio september Tilgjengelig som e-bok

det trekker opp til krig der ute. Hun aner rystelsene i bakken. Det er uro. Men det kan da ikke komme til krig i Norge? Nei, i dag vil Rita bare være glad. Hennes to sønner Harald og Sigurd sitter ved bordet. Det gjør også vakre Maud, som begge sønnene beiler til. Også Max Qviller er her. En gammel barndomsvenn. Rita har invitert ham, til tross for at hun mistenker ham for å ha hatt en sterk finger med i spillet da hun ikke fikk det professoratet i geologi hun så høyt hadde ønsket seg. Ved bordenden sitter Ritas bror Albert, en søkkrik hvalreder som har slått seg ned i Sandefjord. Rita kjenner seg fjern fra broren som har et helt annet syn på hva som er viktig i livet enn hun har. Da føler hun heller et sterkere slektskap med Alberts datter, Ragnhild, som også er her i kveld. En mild og sanselig ung dame som skal komme til å søke mye støtte hos tanten Rita i årene fremover. Ja, mange av familiemedlemmene skal komme til å oppsøke Rita i Villa Bohre når livet røyner på. Hun har en særegen evne til å gi dem livsmot og gode råd. Selv sier hun at hun har et persisk blikk, en åpenhet for de lange perspektiver og varierte synsvinkler. Men det kommer denne historien tilbake til. På veggen over peisen i Villa Bohre henger det iberiske sverdet fra Toledo. Det skal vi i aller høyeste grad komme tilbake til. Ja, for det er virkelig stille før stormen denne vakre aprilettermiddagen på Lysaker-høyden. Mia Bull-Gundersen er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug

JAN KJÆRSTAD

Slekters gang UTDRAG Det var også på grunn av sin bekjentskapskrets Kaja en dag på ettersommeren kunne komme triumferende til Laila og smekke to invitasjoner i bordet: «Vi skal på Krigsskolens avslutningsball, kjære venninne. Og vet du hvem som også er på det ballet?» «Paul Newman, sammen med de blå øynene sine,» sa Laila på fleip. «Kronprins Harald,» sa Kaja. «Men pass på. Han er min.» De uforutsigelige sammentreff som kan omkalfatre alt. Så der står hun, Laila Berger, i ny kjole, en kveld sent i august 1959. Og i salen vrimlet det med andre opprømte jenter i nye kjoler, omgitt av kadetter i festuniform. Plutselig sto kronprinsen der og snakket til henne. Laila trodde først det bare var av høflighet, at han gikk rundt og vekslet noen ord med alle. Men han ble stående, de snakket lenge. Og hun så i øynene hans at han likte henne. At han kanskje til og med var betatt av henne. Han lo og trodde hun spøkte da hun fortalte at hun hadde bilder av ham i minneboken sin. De danset swingjazz, og han presenterte henne for flere av kullkameratene. Tanker kolliderte i Lailas hode, tanker som også var fulle av tvil. Men så, i en liten pause, kom Kaja, og hun hadde noe iltert i blikket, og Kaja regelrett trakk Laila bort fra kronprinsen under et eller annet viktig påskudd og med en galant unnskyldning. Senere så Laila at kronprinsen snakket med en annen jente ved kakebordet. Perlekjede og perleøredobber. Kortklipt hår. Kaja fortalte at det var henne han hadde

invitert. «Hun er bare en tåpelig kjolesyerske,» sa Kaja, «han blir snart ferdig med henne.» Laila lurte på hvorfor Kaja hadde trukket henne bort fra kronprinsen og hvorfor Kaja ikke tok kontakt dagen etter og heller ikke i de følgende dagene eller ukene. Hvorom allting er: Det skulle ta flere år før hun og Kaja kom på talefot igjen. Laila var ikke skuffet, hun hadde aldri drømt om å bli dronning. Hun har derimot en annen drøm, og tidlig i september, bare noen dager etter Krigsskoleballet, stiger hun om bord i Den Norske Amerikalinjes nyeste skip, MS Bergensfjord, og selv om hun blir geleidet til en liten lugar på et av de nederste dekkene, vet hun, idet hun setter seg på den smale køyen og liksom hører skipets hjerte slå, eller synge, at det er nå hun virkelig står foran en mulighet til å bli forvandlet – og til noe helt uventet. Og hun skulle få rett.

«Det er stort tenkt, og det er simpelthen praktfullt og medrivende skrevet. Jan Kjærstad har virkelig noe å fortelle, og han gjør det med en glød som smitter. Og selv om prester mister troen og sønner dør, hvaler utryddes og jorda tømmes for olje, er Slekters gang en optimistisk roman. Det ligger alltid nye muligheter for disse sammensatte menneskene og deres evne til forandring. Livet, og særlig kjærligheten, er stor i Kjærstads fortelling. Og den er full av para dokser og overraskelser. Men det er lite som er tilfeldig. Særlig ikke at Ritas siste tanke er denne: «Hun har alltid visst det, at det ikke sluttet med døden, at det slutter med håp.» Slekters gang handler ikke bare om en slekt, men om et land med store muligheter, om smålighet og misunnelse, latterlig pompøse menn med store egoer, sterke kvinner og tro på de kommende generasjonene. Slekters gang er en usedvanlig rik fortelling om et land som ble usedvanlig rikt. Og hva det gjorde med menneskene som bodde der.» Marius Aronsen, Bokklubben Nye Bøker

Bienes historie Det er de minste tingene som betyr mest TEKST Nora Campbell FOTO Oda Berby

Maja Lunde

«Jeg merket med ett at jeg skalv av iver. Det var dette jeg ville, her min lidenskap lå. Jeg klarte ikke ta blikket fra tegningene. Fra biene. Jeg ville inn dit. Inn i kuben!»

BIENES HISTORIE

r o m a n

William i Bienes historie

Maja Lunde Bienes historie 349,– 9788203359354 Utk. ultimo august Tilgjengelig som e-bok

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Gjennom fortellingene om William, George og Tao får vi innblikk i tre historier om bier, og menneskenes forhold til dem. Resultatet er en helt spesiell roman – en usedvanlig vellykket kombinasjon av det underholdende, det litterære og det viktige. De tre fortellerne i romanen lever i hver sin historiske epoke: Vi møter William i England i 1852, George i USA i 2007 og Tao i 2098, i et fremti dig Kina i en verden uten bier. Historiene veves sammen på en original og imponerende måte, men står sterkt hver for seg. William Savage ønsker å gjøre det stort. Fra han var barn, har han elsket å studere insekter, og han fikk gå i lære som ung og lovende naturalist hos professor Rahm. Men under et foredrag for landsbyen kommer William i skade for å snakke om bienes genitalier, noe den gudfryktige

lokalbefolkningen ikke tar pent imot. Skammen innhenter William, slik den har gjort så mange ganger før, og han blir frøhandler, ingen stor vitenskapsmann. Med kone, syv døtre og bare en eneste sønn, Edmund. Om William kunne vise ham at han er laget av noe mer … George bor i Ohio med sin kone Emma. Sønnen Tom går på college. George er birøkter og har drevet gården i flere generasjoner. Han skjønner ikke helt hva Tom skal med universitetsutdannelse, alt han selv har trengt å kunne, har jo George lært på gården. Emma vil at de skal selge og tilbringe pensjonsårene i Florida. Men hva har vel George i Florida å gjøre? Han vil legge til rette for at sønnen kan ta over gården og føre arven videre. Hadde det bare ikke vært for de skumle ryktene som surrer, om bier som forsvinner. Hver dag jobber Tao tolv timer ute på marken. Håndpollinering er så å si den eneste jobben i dette dystre fremtidssamfunnet, menneskene må gjøre det arbeidet som biene gjorde før de forsvant. Det er en desperat kamp for holde liv i jorda, og seg selv. Da Tao var liten,

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv. Bienes historie skildrer menneskenes første spede forsøk på å holde bier, via dagens industrielle landbruk og til en fremtid hvor biene er døde. I bunnen ligger tre sterke historier om relasjoner mellom foreldre og barn, og om menneskenes sårbarhet.

«Det var samme historien hver gang. Friske kuber i det ene øyeblikket, nok mat, yngel, alt såre vel. Så, i løpet av dager, i løpet av timer, var kuben så godt som tom. Biene borte, forlatt sin egen yngel, dratt fra alt. Og de kom aldri tilbake.» George i Bienes historie

var det ennå vanlig med noen års skolegang, men nå må barna ut og hjelpe til fra de er åtte år. Sønnen Wei-Wen er bare tre, og allerede blir han satt til å knytte tepper for å utvikle finmotorikken. Tao forsøker å lære ham å telle, å lese, hva enn som trengs for at han kanskje kan bli en av dem som unnslipper, en utvalgt, en leder. Men man må være forsiktig med hva man ønsker seg. Bienes historie er stort tenkt, men nært og varmt skrevet. Gjennom ulike språktoner og karakterer med forskjellig temperament, viser Lunde et stort spenn og en stor menneskelig innsikt. Om det ikke akkurat er noen feelgood-bok, er det i alle fall feel-bok. Bienes historie er en roman som beveger, som rører oss. Det er dette de gode bøkene gjør med oss: De utvider vår forståelse av menneskelivet, får oss til å se verden utenfor oss selv, og å se oss selv bedre. Bienes historie er en global roman. Responsen fra utlandet viser også at det er noe dypt menneskelig over den. Da Aschehougs rettighetssjef Even Råkil hadde med seg Bienes historie til bokmessen i London, ble den bokstavelig talt messens buzz, flere måneder før utgivelse. Allerede første dagen var den solgt til Tyskland, deretter fulgte Frankrike, Danmark, Nederland, Spania og Finland. Og flere har meldt sin interesse. Det er et alvor bak Bienes historie, og det er kanskje også en av grun nene til at den virker så sterkt. Biedød er en av de store miljøkatastrofene i vår tid. Bare det siste året har det vært flere nedslående artikler om biedød, eller kubekollaps/colony collapse disorder (CCD). Biene står i fare for å forsvinne. I tillegg er ville arter av både bier og humler på retur. Vi lever i en tid der individuelle valg ikke kan tenkes uten globale konsekvenser. Bienes historie er en

roman som viser at vår tid er en tid for fellesskap, der de valgene vi tar, påvirker livet til de som kommer etter oss, og der verdens skjebne er avhengig at vi tenker større. Bienes historie kan tenkes som nyeksistensialistisk, i den dypeste betydningen av ordet. Våre individuelle valg, enten vi tar dem for oss selv eller våre nærmeste, får konsekvenser for så mange flere enn oss. Dette viser også Maja Lunde i sin roman. Vi må alle ta valg, men ikke bare tenke på oss selv når vi gjør det. Og kanskje er det også derfor Bienes historie engasjerer så mange også, griper oss så sterkt. Biene minner oss om noe vi har så lett for å glemme, nemlig at vi tilhører den samme kuben. Nora Campbell er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug

r o m a n

Bienes historie

Maja Lunde

1852

2007

BIENES HISTORIE

r o m a n

2098

isbn 978-82-03-35935-4

9 788203 359354 Omslagsdesign: Handverk

Foto: iStock, Karunakar Rayker/Creative

Commons

«Jeg var plassert på Felt 748 i dag. Av hvor mange? Jeg visste ikke. Gruppen min var én av hundrevis. I de beige arbeidsdraktene var vi like ensartede som trærne. Og like tett på hverandre som blomstene.» Tao i Bienes historie

Følg også

Maja Lunde er forfatter og manusforfatter. Hun er født og

bieneshistorie.com

oppvokst i Oslo, hvor hun bor med mann og tre barn. Hun er utdannet

#deminstetingene

medieviter med en master fra Universitetet i Oslo. Lunde har skrevet fire barneog ungdomsbøker. Hun har også skrevet manus blant annet til tv-serien Barnas supershow, dramaserien Hjem og humorserien Side om Side. Alle disse har vært store publikumssuksesser.

Hva er det som gjør at en 89 år gammel amerikansk dame holder en hel forlagsverden på tå hev? Hvordan får hun oss til å brenne etter å utgi en bok hun skrev, og la til side, i 1955? Er det noe helt spesielt med denne damen? Ja – hun er Harper Lee. TEKST Gunn Reinertsen Næss

Hva er det med Harper Lee?

Hele livet har Harper Lee bodd tilbaketrukket i Monroeville, en liten by i Alabama, sammen med sin søster Alice. Søsteren døde for et par år siden, og etter det har Nell, som hun kalles, levd et enda stillere liv på et lokalt omsorgssenter, med dårlig syn og hørsel. Hun ga sitt siste intervju i 1964. Harper Lee hadde helt fram til i år utgitt én bok, som utkom i 1960. Til gjengjeld er den blitt solgt i cirka 30 millioner eksemplarer på verdensbasis og er oversatt til 40 språk. Den heter Drep ikke en sangfugl. Men det ingen har visst, er at egentlig er «Sangfuglen» Harper Lees bok nummer to. For, heng med nå. For bare et par måneder siden sendte Harper Lee ut følgende uttalelse via sin advokat: «På midten av 1950-tallet avsluttet jeg en roman som heter Go Set a Watchman (på norsk Sett ut en vaktpost). Den handler om en voksen kvinne ved navn Scout, og jeg var faktisk ganske fornøyd med resultatet. Redaktøren min festet seg imidlertid veldig ved tilbakeblikkene på Scouts barndom, og overtalte meg til å skrive en roman om Scout som barn. Jeg var debutant, gjorde som jeg fikk beskjed om og skrev Drep ikke en sangfugl. Jeg var ikke klar over at den første romanen overlevde, så jeg ble overrasket og lykkelig da min kjære venn og advokat Tonja Carter fant den. Etter å ha tenkt meg nøye om lot jeg noen få personer jeg stoler på lese, og jeg ble glad for å høre at de synes den er verdt å utgi. Jeg er

ydmyk og overveldet over at den nå kommer ut etter alle disse årene.» Og utgitt blir den altså, over hele verden. Foreløpig blir Sett ut en vaktpost oversatt til 25 språk. Den internasjonale lanseringsdagen var 14. juli, så når dette leses, har kritikerne satt «Vaktposten» under sin skarpeste lupe: Er den like god som «Sangfuglen»? Og – kaster «Vaktposten» nytt lys over den tidløse klassikeren Drep ikke en sangfugl, boka som så mange millioner lesere elsker så høyt (inkludert undertegnede!)? Når dette skrives, derimot, i begynnelsen av mai, er det i Norge kun oversetter Ragnhild Eikli og jeg som har lest Sett ut en vaktpost. Utgiverne av Drep ikke en sangfugl fikk tilbud om å kjøpe det gjenfunne manuskriptet. Betingelsen var at forleggerne skulle komme til London på en egen tildelt dag for å lese i enerom, uten mobiltelefon, papir eller penn. I løpet av noen timer fredag 13. februar satt jeg i et tomt kontor i byen og leste originalmanuskriptet til Sett ut en vaktpost. Det var en helt spesiell, og veldig fin, opplevelse. Boka utspiller seg på midten av 1950-tallet og inneholder mange av karakterene fra Drep ikke en sangfugl tjue år senere. Scout (Jean Louise Finch) kommer fra New York til Maycomb i Alabama for å besøke sin far Atticus, som nå er i syttiårene. Hun må ta stilling til både personlige og politiske problemer, mens hun strever for å forstå farens holdning til samfunnet og sine egne følelser overfor stedet der hun ble født og

vokste opp. Temaene er fremdeles klasseskiller, fordommer, raseskiller, kjønnsroller og kvinnediskriminering, og jeg kan røpe såpass at Sett ut en vaktpost har den samme humoren, varmen og ærligheten som preger verdensklassikeren Drep ikke en Sangfugl. Originalmanuskriptet til Sett ut en vaktpost var altså antatt borte helt fram til høsten 2014, da Tonja Carter fant det på et sikkert sted, der det var festet sammen med originalmanuskriptet til Drep ikke en sangfugl. Spekulasjonene om at Harper Lee ikke er tilregnelig og blir utnyttet av pengegriske agenter, har gått høyt i internasjonal presse. Ryktene var så sterke at en egen kommisjon ble nedsatt for å undersøke forfatterens tilregnelighet, og konklusjonen er klinkende klar: Harper Lee er gammel, ja. Fysisk redusert, ja. Men ved sine fulle fem er hun, still going strong, derom hersker ingen tvil! Gunn Reinertsen Næss er sjefredaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug.

Harper Lee Sett ut en vaktpost 369,– 9788203371042 Oversatt av Ragnhild Eikli Utk. ultimo august Tilgjengelig som e-bok

PRÅK

an Louise Finch – York for å besøke etninger og et poliatskulturen. Scout der hun er født og dninger, men også nskes med. Scout minst, til å lytte til

om ble skrevet ktuell.

SE TT UT EN VAKT POS T

emti år. Drep ikke arper Lees eneste ørste manuskript, elt fram til høsten sted, festet samgl. Den gjenfunne ke en sangfugl og

HARPER LEE

M! ASJON.

EN LITTERÆR VERDENSSENSASJON! FRA FORFATTEREN AV DREP IKKE EN SANGFUGL

HA R PE R LEE SE TT UT EN

VAKTPOS T

Hovedtema i Drep ikke en sangfugl og Sett ut en vaktpost er rasisme i sørstatene i USA på henholdsvis 1930-og 50-tallet. I bøkene har Harper Lee hentet stoff fra den lille hjembyen Monroeville. Her vokste hun opp på South Alabama Avenue og var nabo og nær venn med Truman Capote. Scouts venn Dill i «Sangfuglen» er inspirert av Truman, mens Harper Lee var modellen for en karakter i Capotes første roman, Andre stemmer, andre rom. Lee hjalp dessuten Capote med re searchen til velkjente I kaldt blod. Drep ikke en sangfugl ble i 1962 filmatisert med Gregory Peck i hovedrollen som Atticus Finch, en rolle han fikk Oscar for. Harper Lee ble god venn med Gregory Peck og hans familie; Pecks barnebarn Harper Peck Voll Drep ikke en sangfugl (1960) ble en bestselger over er oppkalt etter henne. natten. I 1961 innbrakte den Harper Lee Pulitzervære Lee og Truman prisen, Takket og hun har også fått Harper en rekke andre litterære priser og utmerkelser. Romanen er blitt en tidløs klasCapote er Monroeville blitt et pilegrimsmål siker, den er oversatt til 40 språk og er solgt i over 30 millioner eksemplarer av verden over. Byen er blitt erklært for tusener fans. Alabamas litterære hovedstad.

RO M A N

Harper Lee ble født i 1926 i Monroeville, Alabama. Hennes hittil eneste roman Drep ikke en sangfugl (1960) ble umiddelbart en bestselger, og hun har fått et utall litterære priser og utmerkelser, inkludert Pulitzerprisen og The Presidential Medal of Freedom. Romanen er blitt en klassiker og er solgt i over 30 millioner eksemplarer.

Drep ikke en sangfugl Ny, revidert utgave.

S K R I V E B E L AS T E T.

Å F Ø LG E O P P E N F O RV E N T E T S U KS E S S

TEKST Vegard Bye FOTO Niklas Lello

Tarjei Vesaas' debutantpris, Ungdommens kritikerpris, Aschehougs debutantstipend, nominert til P2lytternes romanpris, nominert til Bokhandlerprisen, stor applaus fra kritikere og lesere. Hvordan er det å skulle følge opp debut-suksessen Bli hvis du kan-trilogien? Det er veldig spennende, men vanskelig – det er ikke for ingenting at det nettopp kalles den vanskelige andreboka, og det er slik det føles selv om jeg allerede har skrevet tre romaner tidligere. Men først og fremst er det deilig å fri seg fra trilogi-universet. Selv om det var fint å skrive de første romanene, var det tilfredsstillende å avslutte. Ikke nødvendigvis fordi jeg var lei, mer fordi jeg var fornøyd og følte meg ferdig. Det var samtidig en blanding av lettelse og litt skummelt å bevege seg bort fra det kjente universet og ut i noe annet. For jeg har skrevet noe helt nytt denne gangen. Føler du at det er noen krav fra leserne? Det er sikkert en forventning hos leserne, og jeg tenker at noen vil bli overrasket, noen skuffet – og forhåp entlig er det mange som vil glede seg over Vingebelastning, den nye romanen min. Jeg har stor respekt for leserne mine og vil nødig skuffe dem, men jeg kan heller ikke skrive på «bestilling» eller etter en oppskrift jeg nå har lært fungerer – det ville i alle fall ikke fungert for meg i lengden. Kanskje er ikke dette det leserne mine venter på – men jeg liker det litt også. Jeg liker at det nettopp ikke er det. I den norske utgaven av litteraturmagasinet Granta bidro du med en novelle som også er noe helt annet, men samtidig hadde det gjenkjennelige Flatlandske mørket i seg? Jeg har hele tiden blitt assosiert med dette mørket, og sorg er riktignok et

tema jeg synes er veldig interessant, men den nye romanen er lysere og lettere, kanskje mer humoristisk, selv om temaet er alvorlig. Jeg skriver jo på en tilgjengelig måte, det er ikke så språklig eksperimentelt, men rett frem og karakterdrevet. Og det er ikke det samme mørket i den nye hovedpersonen Andreas som det var både i Granta-novellen og trilogien. Vingebelastning er først og fremst et samtids- og generasjonsportrett. Hovedpersonen Andreas, hvem er egentlig han? Andreas er en ganske vanlig fyr på 30 år fra Skien. Som alle andre i hans generasjon blir han fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, gjøre hva de vil med livet sitt; det er ingen begrensninger. Og det legger jo et visst press på forventningene til livet når du får høre det. I utgangspunktet har Andreas et vanlig liv sammen med familien, men etter hvert som vi blir kjent med ham, og han blir kjent med seg selv, merker vi at han viker unna kravene som blir stilt ham. Han vil egentlig ikke gå i dybden på annet enn tallene – han har et stort talent for tall, er matematisk veldig god – og vil følge strømmen så godt det lar seg gjøre når det gjelder alt fra utdanning til kjæresten og familien sin. Andreas har noen tvangstanker, og handlinger, som preger ham litt? Han har noen små nevroser for å systematisere og kompensere for en kaotisk og uoversiktlig verden. Han holder for eksempel på med modellflyutregninger og beregner avstander – noe som har krevd relativt mye research fra min side da jeg ikke er særlig matematisk begavet selv. Og, i likhet med veldig mange andre jeg kjenner, tar han noen forholdsregler selv om han egentlig ikke tror på dem: Som å telle til ti før du drikker en slurk melk om morgenen, ikke

tråkke på kumlokk eller fortaus streker og lignende – ting som er helt innafor, men som Andreas kanskje utfører i litt større grad. Men det går ikke utover livskvaliteten hans i særlig grad, det er ikke sånn at han ikke kommer seg ut av huset, unngår sosiale situasjoner eller andre ting. Han gjør det for eksempel til en intern og morsom greie med kjæresten sin, det ene opphenget han har med å gjøre mennesker til tall, eller hvordan han selvironisk tenker rundt mange av de faste mønstrene sine. Så det er ikke et stort hinder for ham. Før han blir gjort oppmerksom på det.

Helga Flatland Vingebelastning

Når du kan bli hva du vil, hvorfor blir du det ikke?

349,– 9788203359408

Andreas på 30 år er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han tilhører en generasjon som er blitt fortalt at de kan bli akkurat hva de vil, velge hva de vil, og gjøre hva de vil. Andreas har også fått alt han forestilte seg at han skulle få – han har egen leilighet, jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå og er samboer med Hanna som jobber i NRK. Noe er likevel feil, han er ikke så lykkelig som han burde vært. Når Andreas blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Han blir sykemeldt, og han omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Samtidig blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve idet han går inn for å finne «svarene». Helga Flatlands nye roman handler om dessertgenerasjonen – generasjon meg – og tar samtiden på kornet med sine lykkeforventninger og krav om selvrealisering. Forfatteren holder leseren i et fast grep ved at vår forståelse og sympati for Andreas utfordres og strekkes helt frem til siste side.

Utk. medio september Tilgjengelig som e-bok

Helga Flatland er blant de fremste i den unge norske forfattergenerasjonen. Hun fikk Tarjei Vesaas' debutantstipend for romanen Bli hvis du kan, reis hvis du må i 2009. Både denne og de to neste i trilogien – Alle vil hjem, ingen vil tilbake (2011) og Det finnes ingen helhet (2013) – ble kritiker- og salgssuksesser.

Så blir Andreas utsatt for en ulykke. Ikke noe alvorlig, men han blir innlagt på sykehus med fysiske skader – noe som utløser en psykisk reaksjon, og han blir fanget opp av psykiatrien? Ja, og hans første reaksjon er: Trenger jeg dette, er jeg virkelig syk? Men etter hvert som han får pratet mer og mer om seg selv – en ganske tilfredsstillende følelse for de fleste – og finner flere og flere «svar», så tenker, og kanskje ønsker han stadig mer at han er syk. Han opplever at

det er deilig å ha et sted å plassere alt som ikke svarer til forventningene, det har et navn, og han kan til og med finne svarene – i tett samarbeid med psykologen – på at det er blitt slik, på at livet føles ganske på trynet for det meste. Han blir sykemeldt og omfavner den nye livssituasjonen som en mulighet, nærmest som en alternativ karriere. Andreas begynner i terapi hos psykologen Bjørnar. Hva tenker du om ham?

Han er nok ikke verdens beste psykolog, og ikke av den mest konstruktive typen. Han er mer opptatt av å anerkjenne enn å gjøre noe med problemene. Men det som skjer mot slutten av terapien, er jo at han innser at Andreas ikke lider av noe å bli frisk av. Han leter etter overgrep i oppveksten, skylder på selvopptatte foreldre, men det er til syvende og sist ikke noe uvanlig. Det er imidlertid ingen tvil om at Andreas har det vondt, og det kan godt hende at han har behov for hjelp, men systemet han havner i – og søken etter «svarene» – gjør ham bare verre. Det er interessant fordi det er et system som er designet for å hjelpe, men jeg er usikker på hvor godt vi har av å diagnostisere alle reaksjoner på at livet i blant rett og slett er kjipt. Andreas sier et sted at det er som om noen har lovet ham en overraskelse alle går og venter på, men som han sakte, men sikkert innser ikke kommer til å bli skje. Ja, jeg tenker at livet kanskje er slik for veldig mange. Det handler om selvrealisering og jag etter egen lykke – for ikke å snakke om tiden vi har til å lete etter lykke, tilfredsstillelse og «likes» – det evige jaget etter bekreftelse. Det vil aldri bli ekte nok, det vil aldri bli nok. Det er alltid noe som kan bli bedre. For Andreas er det vel nettopp sånn. Han har egentlig alt han så for seg at han skulle ha i en alder av 30, men han føler hele tiden at noe mangler, og han vet ikke hva eller hvordan han skal finne det. Jeg tenker at for Andreas handler det også om at han har valgt en helt idiotisk jobb i forhold til hva han egentlig er god til – han ender som kommunikasjonsrådgiver etter å ha studert medievitenskap, i tråd med alle andre som vil «noe innen media».

Faren til Andreas sier han burde bli ingeniør – er det et foreldreopprør at han velger noe helt annet? Andreas har ikke det opprøret i seg, tvert imot anklager han foreldrene for at de ikke har gitt ham noen råd eller begrensninger, det er deres feil alt sammen. Og «foreldreopprøret» finnes tross alt ikke på samme måte i hans generasjon – forholdet mellom foreldre og barn har forandret seg, man er nærere hverandre og er «barn» mye lenger. På den andre siden har også foreldrerollen, og måten man følger opp barna på, forandret seg mye de siste årene, noe Andreas foreldre ikke er så veldig interessert i – de er glad i barna sine, men også opptatt av å leve sitt eget liv. Andreas er enormt trygghets søkende og tar kanskje valg ut ifra hva han tror han burde uten å kjenne ordentlig etter hva han faktisk liker og kan. Han sier selv at han må jobbe med noe kreativt fordi alle andre gjør jo det. Er dette et symptom på dagens generasjon av 30-åringer, tenker du? Ja, det tror jeg. Vi er en mellom generasjon med ironigenerasjonen som kom rett før oss og alvorsgenerasjonen hakk i hæl, som eskalerer med flinkisgenerasjonen. I dag velger man seriøse fag og yrker og er utrolig flink – men kanskje ikke så engasjert? Vi som er 30 nå, bærer fortsatt preg av at det var lov å være litt slappe, og det var fremdeles litt kult å bråke i skoletimene. Jeg tror at for Andreas bunner mye i det at han er en del av en generasjon som ble foret med at de er så heldige og kan velge hva de vil, og det er ikke nødvendigvis positivt for alle. Det er mye som da ikke vil svare til forventningene og vil slå deg i trynet. Og at dette blir sykeliggjort og diagnostisert, er det vel ingen som tjener på.

Ville historien vært annerledes hvis Andreas var en jente? Det ville nok vært vanskeligere for meg å skrive denne historien da. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å holde distansen – det er nok av likhetstrekk mellom meg og Andreas, haha. Det er mer et teknisk grep at det er en han og ikke henne. Hun ville mest sannsynlig fått et såkalt «flink pike-syndrom» – noe jeg selv synes er et utrolig provoserende begrep. Personlig mener jeg at det unge lidelsesperspektivet er uavhengig av kjønn, det er uansett ikke sunt. Det kan virke som om en del ser det som et gyldig alternativ til å leve og virke normalt, fordi det selvsagt er slitsom å leve, og at de finner en annen ro og det blir en karriere av å være diagnostisert og være syk. Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om de som er ordentlig syke, men de lidelsene som bl.a. kjæresten til Andreas omtaler som «hvem som helst kan få». Det er en sykeliggjøring som ingen er tjent med, og aller minst de som bruker det for å få oppmerksomhet. Dette er ingen moralsk pekefinger, det er mer en undersøkelse: Hva skjer når et grensetilfelle blir plukket opp og sykeliggjort? En av Platons leveregler er «Gjør hva du har å gjøre, og kjenn deg selv». Tror du Andreas etter hvert vil klare å leve etter denne regelen? Hm. Det er ikke greit å vite. Men det skjer noe mot slutten i boka, der Andreas tenker at psykologen er det eneste han har igjen, da virker det som om han får summet seg litt. Jeg velger å la leserne få svare på det. Vegard Bye er kjedeansvarlig i Aschehoug Litteratur

Det store sekstitallet og den lille familien. Et dypt personlig erindringsverk i romans form. TEKST Øyvind Pharo

Historien om et liv. Historien om en tid.

1960-tallet er et ikonisk og mytisk tiår. Selv et halvt århundre etter lever vi ennå med det kulturelle avtrykket i bøker, film, musikk, i vår egen livsstil og idealer, enten vi er klar over det eller ikke. Vi er alle barn av 60-tallet, selv de som mener at rocken oppsto med punken i 1976. Nettopp derfor bør du lese Verden som var min. Sekstitallet, Ketil Bjørnstads nye roman. Han er et tidsvitne som vet hvordan han kan smi en mangslungen fortelling om egen barndom og ungdom sammen med en serie dokumentariske glimt fra krig og storpolitikk, sport, kultur og mediebegivenheter, foran og bak kulissene i årene 1960–1969. For å bli i sekstitallets billedbruk, hans doble fortelling er en reise både i rommet og i sinnet. Slik vil han skrive romanen om sitt liv parallelt med utvalgte episoder og hendelser

Ketil Bjørnstad Verden som var min Sekstitallet 399,– 9788203359439 Utk. ultimo juli Tilgjengelig som e-bok

fra samtidshistorien helt opp til vårt eget tiår. Det blir fem, kanskje seks bind. I Verden som var min. Sekstitallet utgjør det ene fortellingsnivået en dannelsesroman om den unge Ketil i tett samliv med familien, og det andre nivået et slags dokumentarisk nyhetshjul om et tiår i oppbrudd og opprør. Men som Gil Scott-Heron

formulerte det i 1970, «The Revolution Will Not Be Televised». På veien til ung mann går han fra å være tilskuer til deltaker. På terskelen mot syttitallet er Ketil selv blitt en del av det nye. Ketil Bjørnstad ble født litt for sent (1952) til å rekke å bidra til 60-talls kulturen, men tidlig nok til rent

subjektivt å oppleve at brytningene i egen barndom og ungdom og løsrivelsen fra foreldrene ble som en del av den store spenningen mellom gammelt og nytt i det turbulente tiåret. Verden som var min. Sekstitallet er fortellingen om et tiår som forandret verden, som starter med frykten for atombomben og verdens undergang, og som ender med studentopprør, frigjøring, månelanding og forfatterens eget farvel med den barndommen og oppveksten som formet ham. Bjørnstad har glassklar erindring. Han gjengir ubehagelige og såre oppvekstsopplevelser, men også vakre og vare øyeblikk av nærhet. Vi ser for oss den engstelige, ensomme og overvektige gutten Ketil som elsket grandtante Svanhild og fryktet at foreldrene skulle gå fra hverandre. Han gjengir de veslevoksne diskusjonene med skolekameraten Mads om storpolitikk og romfart. Han forteller spill levende om hvordan han tar inn verden gjennom film avisen før Bjørnstad-familien fikk TV, hvordan den politisk bevisste faren snakket om krigsseilerne og det tredje standpunkt mellom den kalde krigens stormaktsblokker. Vi skjønner at Ketil var oppvakt, men vi skjønner når det er den voksne forfatteren som snakker i tilbakeblikk, og når han snakker gjennom gutten som ikke vet han skal bli den feterte pianisten, komponisten og forfatteren.

Ketil er full av drømmer og gryende begjær. Han er sulten på livet, samtidig som han ønsker å gjemme seg bort. Han liker tapere bedre enn vinnere, og han er skeptisk til autoriteter. Dessuten leter han etter det trygge stedet der moren og faren ikke vil skille seg, der han slipper å delta i pianokonkurranser, og der han kan fortsette å drømme om jenter. Leseren får selv bedømme ut fra denne romanen om det var det antiautoritære i tiden som fikk den unge Bjørnstad til å velge bort skolen til fordel for musikken. I dette valget speiles også spenningen mellom de svært så ulike foreldrene, der ingeniørfaren tilsynelatende representerer den vitenskapelige fornuft og moren det kunstneriske og musikalske. Men Ketil Bjørnstads store middelklasseroman om sin egen familie lar seg ikke bryte ned på slike enkle formler. Det er derfor han har skrevet den.

Ketil Bjørnstad er konsertpianist, plateartist og en av våre mest produktive og leste forfattere av atskillige romaner og biografier.

Øyvind Pharo er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug

Utk. 2016

Utk. 2017

Ketil Bjørnstad om Verden som var min Da jeg skrev Veien til Mozart, merket jeg hvilken befrielse det var, for første gang, å skrive om mitt eget liv i tilnærmet romanform. Helt siden jeg begynte å lese Hans Jæger på sytti tallet, hadde jeg tenkt tanken. Men hva skulle jeg skrevet om, den gangen jeg sto midt oppi det, uten avstand til noe? Tid gir avstand. Men tid gir også nærhet. Ny innsikt. For å omskrive en sang av min kjære venn Ole Paus: «Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en roman.» Ideen ramlet plutselig ned i meg. Jeg tenkte på min egen historie. Men jeg tenkte også på begivenhetene der ute i den store verden. Alt som skjedde gjennom disse årene frem til i dag, som var med på å forme meg. Hvert tiår har en farve i min erindring. Seksti tallet er gult. Syttitallet er blågrått. Åttitallet er brunt. Nittitallet er nesten hvitt. Og tyvetallet er blågrått igjen, akkurat som syttitallet. Mens årene fra 2010 og til i dag er … «Hva om jeg skrev romaner om hvert av disse tiårene?» tenkte jeg. Romaner som både var personlige erindringer og fortellinger om de store hendelsene i verdenssamfunnet og i Norge, sett fra et subjektivt ståsted. Jeg testet ideen på venner og kolleger. «Du må bare gjøre det,» sa de, nærmest unisont. «Det er jo slik vi husker livet vårt. Det store og det lille, smeltet sammen til én erindring.» Jeg tenkte på Rod McKuens sang: The world I used to know. Jeg hadde den på plate i Olle Adolphsons fantastiske versjon: Världen som var min. I min første diktsamling, Alene ut, er det et dikt som heter: Verden som var min. Selvfølgelig, tenkte jeg. Her er tittelen på denne romansyklusen. Noe som var, men som samtidig lever så sterkt i min hukommelse. Hver enkelt bok skulle hete det samme som tiåret den beskrev. Sekstitallet, Syttitallet, Åttitallet, Nittitallet, Tyvetallet, Siste tiåret. Jeg kunne se det så klart da jeg begynte å skrive på første bok, Sekstitallet. Dette tiåret da jeg langsomt løsrev meg fra min egen barndom. Min egen lille kamp for tilværelsen, mens de store hendelsene utspilte seg: Camus’ død, henrettelsen av Chessman, U-2-skandalen, Cuba-krisen, The Beatles, Algeriekrigen, Marilyn Monroe, Kennedy-mordene, drapet på Martin Luther King, raseurolighetene i USA, Granatmannen her hjemme, hippietiden, Vietnamkrigen, alle filmene, musikken, bøkene. Grensene som ble sprengt, og som indirekte gjorde at jeg reiste til Paris, på leting etter kjærligheten og alt som det ikke var forventet at jeg skulle gjøre.

Dette er Sekstitallet. Den gule boken. Det gule huset i Melumveien der jeg vokste opp, før vi flyttet til det brune huset ute i Bærum og deretter det hvite huset ved Frogner plass. Senere vil jeg skrive om Syttitallet, om den store frigjøringen, i skyggen av den kalde krigen, de falske og de riktige autoritetene, det avgjørende møtet med Ole Paus, med visesangere, jazzmusikere, forfattere og malere. Veien fra den klassiske musikken i Universitetets Aula til Club 7s mørke kjellere, og møtene med personer som kom til å få avgjørende betydning i livet mitt. Den nye feminismen. Den første EU-kampen. De politiske krigene, med AKP (m-l) i stormens sentrum. Reisene, konsertene, bøkene, livet ved havet, på Sandøya utenfor Tvedestrand. Fremtiden i våre hender. Samarbeidet med musikere og sangere, fra Lill Lindfors og Cornelis Vreeswijk til Olle Adolphson og Radka Toneff på Leve Patagonia. Police. New Wave. Kampen om Mardøla og Alta-vassdraget. Kalvøyafestivalen. Musikken som forandret seg. Deretter Åttitallet. Ronald Reagans tiår. Men også Kåre Willochs. Treholt-saken, de store fredsmarsjene i Europa, USA og Sovjetunionen. Mine egne reiser, fra Japan til New York og San Francisco. Det uhyggelige møtet med Mike Tyson utenfor bokseringen i Las Vegas. Tsjernobyl-katastrofen, jappetiden, den økende klimabevisstheten og Berlinmurens fall. Nittitallet, da kong Olav døde mens president Bush startet Gulf-krigen, da Sovjetunionen gikk i oppløsning, og da også mitt eget liv ble fullstendig omveltet. Kritikken mot mannskulturen. Alle de skremmende voldtektene i strøket bak Slottet. Den bitre EU-striden som blusset opp igjen. Møtet med Bangladesh, med India, med Dalai Lama i Dharamsala, mens frykten for fremtiden og millenniumskiftet forsterket seg i alle land. Årene i Paris. Reisen til Gallia under Fotball-VM, med min fantastiske ektefelle Jacobsen som sparringspartner. Og deretter, de to siste bøkene, der mor og far igjen skal bli sterkt til stede, men på en helt annen måte enn i denne boken. Det står ennå ikke klart for meg hva jeg, på et personlig plan, kommer til å hente ut av de siste årenes hendelser. Den avgjørende reisen til Kina, for eksempel. Men jeg håper at utvalget av historiske dramaer og begivenheter vil synliggjøre et politisk bakteppe som blir mer og mer tydelig for meg, nå når den kalde krigen blusser opp igjen, og flyktningene drukner på veien til Europa. Jeg tenker på maleriene til Leonard Rickhard mens jeg skriver. Hans evne til å plassere mennesker i et landskap. Jeg tenker på Camus. På Vonnegut. På Bellow. Ensomheten vi alle bærer med oss. Fellesskapet vi prøver å bli en del av. Historiene om et liv. Historiene om en tid.

10 LITTERÆRE T E G N E S E R I E I N T E RVJ U E R

Te g n e s e r i e M O R O For en god idé! Og så gøy når gode ideer settes ut i livet. Gabriel Moro har intervjuet ti verdenskjente forfattere og spurt hver av dem hvilken tegneseriefigur de ser seg selv som. At Karl Ove Knausgård vil være Lucky Luke, er kanskje ikke så overraskende. Heller ikke at Siri Hustvedt er Wonder Woman. Men hva med Dave Eggers som Fred Flintstone eller Miranda July som Donald Duck? Moro har tegnet forfatterne i kostymer til deres alter egoer fra tegne serienes verden. Denne uhøytidelige tilnærmingen får forfatterne til å åpne seg på en annen måte, og samtalene pendler mellom det mer dyptloddende om forfatterskapene og litteraturen, til det humoristiske og mer trivielle om skriverutiner og hverdagsliv.

Gabriel Michael Vosgraff Moro De forvandlede 10 litterære tegneserieintervjuer 249,– 9788203359545 Utk. primo oktober

Møt Siri Hustvedt, Junot Díaz, Joyce Carol Oates, Dave Eggers, Miranda July, George Saunders, Etgar Keret, Karl Ove Knausgård, Jonathan Safran Foer og J. M. Coetzee.

Kan du si meg hvor du befinner deg akkurat nå? Hva ser du rundt deg?

Jeg sitter ved skrivebordet på kontoret mitt og ser på ordene jeg skriver.

Til høyre for meg er et vindu med utsikt til baksiden av husene på den andre siden av hagen, med balkonger og altaner dekket av nysnø. Til venstre for meg er det en grønn Pellegrino flaske med vann, en nå tom kaffekopp med en reproduksjon av et Chagall maleri, en svart Pilotpenn, en åpnet utgave av Georg Northoffs Minding the Brain: A Guide to Philosophy & Neuroscience side 536537, og en annen åpnet bok med ryggen og omslaget synlig, nemlig første bind av Standard Edition of the Complete Psychological works of Sigmund Freud.

Hvilken tegneserie figur ser du deg selv som?

Gabriel Michael Vosgraff Moro er forfatter og bokanmelder i VG. Han har utgitt sakprosaboken 365 dager med Ludwig Wittgenstein (2003) og romanene Autobahn (2005) og Der lyset slipper inn (2009). Moro har vært redaktør for litteraturtidsskriftet Bokvennen og kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival.

Jeg har jo skrevet om min for tidlige sædavgang i noen bøker, det taler for Lucky Luke, som trekker fortere enn sin egen skygge.

I Mormor danset i regnet har Trude Teige tatt utgangspunkt i ukjent krigshistorie og skapt en fengende historisk roman som viser en ny side ved hennes forfatterskap. TEKST Trude Teige FOTO Oda Berby

En tyskerjentes fortielse Iblant hører man fortellinger som gjør sterkt inntrykk, man fortsetter å tenke på dem med jevne mellomrom. Enkelte livsfortellinger brenner seg fast. Slik var det med historien Anna Deichmann fortalte meg. Den ville ikke gi slipp, og til slutt ble den til Mormor danser i regnet, en roman inspirert av hennes liv, men også av andre historier om tyskerjenter og faktiske hendelser, Mormor danser i regnet. Det hele begynte med kriminal romanen Svik, som kom ut for tre år siden. I den boka lot jeg krigen og tyskerjentene være bakteppe for handlingen. Jeg fikk mange henvendelser fra folk etter at boka utkom.

Og etter et radiointervju mottok jeg et brev fra en kvinne som inviterte meg til Nordfjordeid. Hun spurte om jeg kunne tenke meg å treffe en eldre dame som ønsket å fortelle sin historie. Brevets innhold gjorde meg nysgjerrig, og jeg dro til Nordfjord for å treffe 89 år gamle Anna. Anna Deichmann var opprinnelig fra Vadsø, men flyttet sørover og endte som serveringsdame for tyske offiserer ved et regiment i Storsteinnes i Balsfjord i Troms. Der møtte hun Alfred, kalt Fred, i 1943. De forelsket seg, og da freden kom i 1945, giftet de seg og Anna dro med ham til Tyskland. I leiligheten i Nordfjordeid hang brudebildet på veggen, og Anna hadde mange fotoalbum med bilder fra livet med Fred. Hun var en god forteller, hun snakket brei Vadsødialekt, til tross for at hun hadde bodd nesten sytti år i Hannover. Etter en stund reiste hun seg og forsvant ut på soverommet. Da hun kom tilbake, holdt hun et modellskip i hendene. – Ser du hva dette er? spurte hun. – Tja, svarte jeg, – et krigsskip? – Det er Blücher, sa hun og plantet pekefingeren midtskips. – Og akkurat her satt han Fred. Alfred Deichmann kom altså til Norge på Blücher, og da skipet ble bombet i Drøbaksundet, klarte han å svømme i land. Anna snakket om mannen sin med inderlighet. – Jeg kunne ikke fått en bedre mann, jeg hadde reist hvor som helst, bare jeg fikk være sammen med ham. Alfred døde på 70-tallet, og noen år før jeg traff Anna, hadde datteren giftet seg med en nordmann og flyt-

«Bare den som ikke er i noe annet menneskes bevissthet, finnes ikke.»

tet til Nordfjordeid. Anna satt igjen alene i Tyskland og bestemte seg for å dra tilbake til Norge. For Norge var fortsatt hjemme. Hun hadde alltid sett på seg selv som norsk, til tross for at norske styresmakter i 1945 innførte en forordning som gjorde at alle norske kvinner som giftet seg med tyske soldater, mistet sitt norske statsborgerskap. Så da Anna giftet seg med Alfred, ble passet hennes ugyldig, og i mange år måtte hun søke utenriksdepartementet om innreisetillatelse når hun skulle hjem til Norge. I begynnelsen var ikke svaret alltid ja. Jeg traff Anna like før jul i 2012. Hun hadde dekket bordet med kaffeservise, rød duk og julekaker. Og ved siden av koppen hennes lå et nytt norsk pass. Hun holdt det opp mot meg og sa glad, men ikke helt uten bitterhet: – Æ e god nok nå. Etter møtet med Anna tenkte jeg på hva jeg kunne gjøre med historien hennes og de andre tyskerjentene hun fortalte om. Skulle jeg lage en fjernsynsdokumentar, reise sammen med henne tilbake til Hannover? Kanskje jeg kunne skrive en dokumentarbok, hun hadde så mange foto som kunne brukes. Men bare noen måneder etter at jeg var hos henne, fikk jeg beskjed om at hun var gått bort. Under arbeidet med Svik hadde jeg lært mye om tyskerjentene som jeg ikke visste fra før. Blant annet hadde krigshelten og historikeren Ragnar Ulstein gitt meg tilgang til arkivet sitt på Hjemmefront museet på Akershus Festning. Der leste jeg upubliserte intervjuer han hadde gjort med norske kvinner og deres menn i Tyskland. De var fra

«Vi kan ikke slette minnene, det er de som gjør oss til mennesker. Men det går an å finne en vei videre.»

1970-tallet, men var klausulerte og aldri publisert. Mange av historiene lignet Annas fortelling, historier om norske jenter som giftet seg med fiendens menn, noen fortalte om livslang kjærlighet. Dette stoffet slapp heller ikke taket i meg, og jeg begynte å lete etter enda flere tyskerjentefortellinger. Jeg ble forbauset over hvor mye som fremdeles var ukjent. En historie som gjorde et uutslettelig inntrykk på meg, var om en norsk kvinne som kom til det som ble den russiske sonen da sovjethæren rykket vestover de siste ukene før kapitulasjonen. Research førte meg til Demmin, en liten by nordøst i Tyskland. Historien om hva som skjedde der, er så brutal og skremmende at det er umulig å forstå at den ikke er allment kjent. Jeg kontaktet noen tyske bekjente, blant annet en kvinne som vokste opp like ved Demmin, og spurte om de kjente historien. Ingen av dem hadde hørt om hva som fant sted like før kapitulasjonen. Forklaringen var at hendelsene ble tabubelagt av den øst-tyske regjeringen. Livet måtte gå videre under et nytt styre – en kommunistisk stat grunnlagt på seierherrens politiske system – og mye av det som faktisk skjedde da russerne kom, ble fortiet i flere tiår. Først da muren falt, var det noen få tidsvitner som brøt tausheten. I Mormor danset i regnet kommer det som skjedde i Demmin på slutten av krigen fram gjennom fortellingen til en ung, norsk kvinne som forelsker seg i en tysk soldat og drar med ham til Tyskland. I august 1945 drar de inn i østsonen på vei til hans familie, men det som møter dem der, er en etterkrigsvirkelighet som nesten ikke er til å tro. Virginia Wolf sa: «Fiction is like a spider's web, attached ever so lightly perhaps, but still attached to life at all four corners.» Slik er det også med Mormor danset i regnet.

Mormor danset i regnet

Juni har arvet huset til besteforeldrene og dratt tilbake til øya der hun vokste opp. Om kveldene sitter hun på glass verandaen og minnes hvordan mormoren danset i hagen når det regnet. Allerede som barn forsto hun at det var noe med mormor, men ikke hva det var. Bortgjemt i en skuff finner Juni et bilde av mormoren sammen med en tysk soldat. I en eske finner hun brev fra 1946 med tysk poststempel. Mormoren har aldri nevnt at hun var i Tyskland i

etterkrigsårene. På jakt etter mormorens hemmelighet reiser Juni til Demmin, en liten by i det som ble den russiske sonen da Tyskland kapitulerte i 1945. Konfrontert med en brutal og ukjent krigshistorie er hun plutselig usikker på om hun er villig til å betale prisen for å vite hvem hun er. Mormor danset i regnet er en roman om tre generasjoner kvinner og én familiehemmelighet.

Trude Teige Mormor danset i regnet 349,– 9788203359309 Utk. primo oktober Tilgjengelig som e-bok

Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten Kajsa Coren, bøker som har vunnet mange lesere. Nå er hun tilbake med en historisk roman fra krigen, inspirert av faktiske personer og hendelser.

Runar Mykletuns debutroman skaper en helt egen stemning. Det er sårt, sårbart og medrivende.

Stillheten etterpå finnes bare på overflaten Repetisjonsøvelse handler om de fire

dødsfallet. Han flytter hjem til moren

gjenlevende medlemmene i en familie

Anette. Søsteren Irene mistrives med

der den eldste sønnen har tatt livet sitt.

studiene og lar seg verve til Lysets barn.

Vi møter dem ti år etter hendelsen, og

Og Anette får sivilpolitiet på døra, de vil

ingen av dem har det spesielt bra.

snakke med ektemannen Torfinn, men

Broren Endre er blitt turnuslege, men

Torfinn er sporløst forsvunnet. Han er på

da en av hans pasienter kjører av veien

rømmen i Frankrike, mistenkt for grovt

og dør, mistenker Endre at det har vært

underslag fra minnefondet etter sønnen

noe galt med medikamentsammen-

Ole. Spørsmålet er: Er noen av de fire

setningen, og at han selv har skyld i

i stand til å komme seg videre?

UTDRAG

FOTO Niklas Lello

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse

Runar Mykletun (født 1980) jobber til daglig på Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman.

349,– 9788203359330 Utk. medio august Tilgjengelig som e-bok

Kl. 18.22 river Anette opp en neve gulrøtter fra kjøkkenhagen og børster av den klebrige jorden. I garasjegangen hekter hun foten i motorsykkelen. Det er like før hun faller. At han ikke kan kvitte seg med sykkelen! Hun kan ikke huske sist han brukte den. Han påstår den fremdeles går, men hun tror ikke på ham. Han kaster det meste uten å nøle, men klamrer seg til sin gamle Tempo. Sykkelen, bilen, datamaskinen, alt minner henne på at han er bortreist, minner henne på at han liker å reise, at han kan ha det fint uten henne og uten barna. Hun misunner ham denne egenskapen, denne friheten hun burde kunne unne ham. Inne på kjøkkenet skyller Anette gulrøttene og dekker på. Hun har ikke sett noe til Ole. Irene var innom etter skolen, og forsvant ut med sykkelen. Anette håper begeistringen varer mer enn en uke denne gangen. Endre sitter oppe med leksene, som vanlig. I kalenderen ser hun at Ole hadde kjøretime etter skolen, men den var ferdig tre. På et øyeblikk letter dette som har tynget henne i flere dager; byttet ut med en uro, en skjerping av sansene.

Christelle Ravneberget

Christelle Ravneberget Jeg gidder ikke leve uten deg

(født 1983) er tekstforfatter og hobbymusiker og har ti års erfaring som bartender i utelivsbransjen.

329,– 9788203359569

Hun er oppvokst på Jessheim, bosatt

Utk. medio august

i Oslo, utdannet ved tekstlinja på Westerdals. Hun spiller, synger og

Tilgjengelig som e-bok

skriver i bandet When NIGHT FALLS

FOTO Niklas Lello

we make FIRE.

Først er det sex, dop og rock'n roll. Så dop og rock’n roll. Til slutt bare dop.

K j æ r l i g h e t u t e n k o n t ro l l

Oslo en gang før røykeloven. Det er tidlig

sover, røyker mer enn de spiser og drøm-

på våren, det er den støvete årstida.

mer mer enn de får gjort. Begge lever

De brune bulene ligger tett, røyken enda

hardt, og når de er høye, er kjærligheten

tettere, gresset har aldri vært grønnere

det største av alt. Men hva er fantasi, og

og pilsen er latterlig billig. Annabel er

hva er virkelighet? Hva skjer når dagen

blakk, romantisk og skamløst egoistisk.

kommer?

Christian er skyhøy og deilig. Sammen er

Jeg gidder ikke leve uten deg er en

de kaos.

roman med høyt tempo og mye energi,

Dette er en kjærlighetshistorie om to

et rush av hendelser, ord og følelser om

nattmennesker som drikker mer enn de

kjærlighet ute av kontroll.

UTDRAG

JEG DRØMMER OM DEG. Lenge før vi møtes, drømmer jeg om deg. Du som skal komme, utslette mørket og fylle verden med gyllent lys. Du som skal fange meg, og jeg som skal la meg fange. Du som skal være min, vi som skal være hverandres. Du som skal se meg, slik jeg skal se deg. Du som skal ta bort alt det vonde, vaske vekk gjørma, reparere meg, gjøre meg vakker og hel, slik jeg skal gjøre deg glad og lett. Vi som skal sende ensomheten til hælvette og bli levende igjen, leve sammen og elske hverandre, som ingen har elska før. Jeg venter på deg. Jeg har venta så lenge jeg kan huske. Jeg venter ennå.

D E N A B S O LU T T O P P R I K T I G E O G H E LT U T RO L I G E H I S TO R I E N O M TSA R E N S DAT T E R S F LU K T O G S K J E B N E

TEKST Mia Bull-Gundersen

Utpekt av Gud – henrettet av folket

I en liten leilighet i Barcelona bor en svært gammel dame. Ingen vet at hun er Maria Nikolajevna Romanova, den siste russiske tsarens nest yngste datter. En høstdag i 2012 møter hun en norsk forfatter som leier leiligheten tvers over gangen. Endelig får Maria en sjanse til å fortelle historien om tapet av sin familie, sin sorg og sin dramatiske flukt fra bolsjevikene i 1918. En flukt som brakte henne tvers gjennom Russland til Vladivostok og videre ut i verden. Da tsar Nikolaj 2., tsarina Aleksandra, deres fire døtre – Olga, Tatjana, Maria og Anastasia – og deres sønn og tronarving Aleksej ble skutt en julinatt i 1918, hadde de måttet tåle måneder med fangenskap og skrekkelige ydmykelser. Fra å ha troen på at familien var utpekt av selveste Gud, fra å velte seg i grenseløs luksus forskånet fra synet av en fattigdom verden sjelden har sett maken til, var fallet enormt og ulidelig smertefullt. Og til slutt dødelig.

Kari Fredrikke Brænne Himmelfall 399,– 9788203359576 Utk. primo oktober Tilgjengelig som e-bok

Kari Fredrikke Brænne er utdannet billedkunstner ved Statens kunstakademi og The New York Academy of Art. Hun har tidligere skrevet romanene Av en annen verden (2007) og Under de dype skyggene av løvtunge trær (2010) samt flere skuespill som har vært oppført på ulike scener i Norge.

Tsarfamilien måtte ofres for kravet om brød og makt til folket. Likene av Romanov-familien ble kjørt vekk og dumpet i ly av nattens mørke. Men døde virkelig alle familiemedlemmene? Forfatteren av Himmelfall, Kari F. Brænne er i Barcelona med redaktør Mia Bull-Gundersen. Byen der denne historien starter.

Akkurat nå er vi i Barcelona, Kari Fredrikke Brænne. Ja, i den samme leiligheten som du bodde i da du i 2012 traff den eldgamle damen som bodde tvers over gangen her. Dere kom i snakk, og det ble til at du skrev ned hennes mildest talt utrolige (i ordets rette betydning) historie som er blitt til romanen Himmelfall. Hvem var hun? Hun var Maria Nikolajevna Romanova, det eneste overlevende barnet til tsar Nikolaj den 2. Det var i alle fall det hun fortalte meg. Hun var godt over hundre år gammel, men fremdeles kvikk i toppen. Og hun hadde behov for å fortelle sin historie før hun døde. «Den absolutt oppriktige og utrolige historien om mitt liv,» som hun sa. Den handler om Marias barndom og ungdom frem til revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen. Og den handler om hennes flukt fra bolsjevikene og om hvordan hun klarte å komme seg ut av Russland. Men ble ikke hele tsarfamilien skutt i Jekaterinburg i 1918? Helt siden den tid har det vært rykter om at et eller flere av tsarens barn overlevde skuddene. Flere kvinner har hevdet at de er Anastasia, den yngste datteren. Men det var altså søsteren Maria som overlevde. Den nest yngste av de fire søstrene. Etter at du traff Maria og skrev ned hennes historie, har du arbeidet med materialet i over fire år for å gjøre ytterligere undersøkelser om tsarfamiliens liv og død. Ja, jeg har lest alt jeg har kommet over om denne perioden i Russland. Jeg har vært i tsarfamiliens palass i Tsarskoje Selo utenfor St. Petersburg. Gått gjennom rommene deres. Sett døtrenes soverom, tsarinaens budoir, tsarens arbeidsværelse, ikonene over Aleksejs seng. Han skulle overta som tsar etter faren. Jeg har også reist med Den transsibirske jernbanen fra Moskva til Vladivostok, fulgt Marias fluktrute gjennom og ut av Russland. Jeg har besøkt stedet i Jekaterinburg der tsarfamilien ble henrettet

julinatten 1918. Nå står det en kirke der, og familien er rett og slett blitt kanonisert. Men hvordan i all verden kunne Maria overleve skuddene? Tsarinaen hadde sørget for at døtrene hadde sydd smykkene sine inn i korsetter som de bar på kroppen under hele fangenskapet. Da bolsjevikene førte dem ned i kjelleren den julinatten, trodde familien faktisk at de skulle evakueres til et tryggere sted. Men de ble i stedet stilt opp mot veggen og skutt. Kulen som traff Maria, traff sannsynligvis hardt metall eller en edelsten. Hun besvimte og ble reddet av en ung vokter som hadde forelsket seg i henne. Han sørget for at hun kom seg unna. Dette er virkelig en eiendommelig historie! Men hva er det som gjør at du har gått så opp i den? At du har brukt så mye tid på å fortelle den? Det som særlig opptar meg, er det voldsomme fallet tsarfamilien gjennomgikk. Fra å anse seg som nærmest guddommelige, utpekt av Gud til å styre det enorme Russland, til det ydmykende fangenskapet og til slutt henrettelsen. Og at de før, og også under revolusjonen kunne være så fullstendig blinde for det som foregikk rundt dem i landet. De klarte ikke å ta inn over seg folkets lidelser. Fattigdommen. Tsarens styre var det siste store eneveldet, og det var over modent. Det sto for fall. Men hvordan klarte Maria å komme seg ut av Russland? Vel, det har vi jo bare hennes ord for. Maria forteller at hun kom seg tilbake til palasset i St. Petersburg, som da var plyndret og tomt. Hun gjemmer seg der gjennom høsten 1918 og legger så ut på den livsfarlige flukten gjennom Russland. Og så ender hun altså til slutt i Barcelona. Men det er en annen historie. Mia Bull-Gundersen er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug

Hva koster det å misbruke et spesielt talent? Med Effekten av Susan har Peter Høeg skrevet en eventyrlig og heseblesende spenningsroman som handler om ærlighet i familien, i vitenskapen og i samfunnslivet.

TEKST Marit Notaker

Helt fra knalldebuten Forestilling om det tyvende århundre i 1988 har Peter Høegs status som forfatter hatt et mytisk skjær. Delvis skyldes dette hans til tider totale tilbaketrekning fra det offentlige rom. Men myten om forfatteren som holder en avstand til verden slik vi ser den, henger også sammen med tematikken i romanene hans. Tilsynelatende gir de et bilde av verden, samfunnsengasjementet rundt dagsaktuelle problemer er patent, men under det hele ligger en annen dimensjon, båret fram av karakterer som gjerne har egenskaper litt utenfor A4-sektoren. Frøken Smillas fornemmelse for snø var Høegs store internasjonale gjennombrudd langs denne linjen. Og etter tre varierende romaner faller ting nå på plass med Effekten av Susan. Hva har skjedd? Det er fristende å spille på tittelen og si at det er Effekten. Av Susan. Høeg har skapt en kvinneskikkelse som sprenger realistiske rammer, en superkvinne á la Lisbeth Salander, med det hun kaller verktøyenes verktøy, kubeinet, som heteste virkemiddel og en til tider grenseløs appetitt på menn. Hovedperson og intrige går opp i en form for høyere enhet som bærer gjennom hele det utvidede høegske univers. Dystopisk thriller Effekten av Susan er en dystopisk thriller. Den foregår i og omkring

København på et eller annet tidspunkt etter 2015. Susan Svendsen er en anerkjent fysiker som i mange år har samarbeidet med nobelprisvinneren Andrea Fink. Susan er tilsynelatende hyperrasjonell og hevder at hennes angst forsvant da hun forsto det periodiske system. Men hun har en egenskap som går ut over det rasjonelle – en særegen evne til å få mennesker til plutselig å fortelle alt om seg selv, ikke minst ting de helst hadde villet skjule. Et hovedelement i Andreas og Susans forskning har derfor vært: Hva skjer når mennesker kontakter hverandre? Og: Hva setter grensen for dybden i disse møtene? Susan har deltatt i et eksperiment hos politiet, der hennes særegne evner har ført til at hardbarkede forbrytere har tilstått ting som ingen andre har fått ut av dem tidligere. Den etiske problematikken som ligger bak hele intrigen blir synlig allerede her: Hva koster det å misbruke et spesielt talent? En spesiell familie I tillegg til sin lysende karriere har Susan en unik familie, så unik at de sammen pryder forsiden av Time: The Great Danish Family. Hennes mann Laban er vakker, en lysende dirigent og komponist, og tvillingene Thit og Harald er to begavede ynglinger, som med sine 16 år ser ut som de kan erobre et hvilket som helst musikkonservatorium. Familien er involvert i store internasjonale

prosjekter via UNESCO og EU. Men noe er råttent, både i familien Svendsen og, skal det vise seg, i gamle Danmark. I starten av romanen er Susan havnet i fengsel i India etter å ha prøvd å ta livet av en elsker på et kasino. Resten av familien er også i alvorlig trøbbel hver på sin kant for brudd på lover og regler og indisk oppfatning av sed og skikk. Det perfekte familielivet er i full oppløsning, og Laban og Susan er enige om skilsmisse. Et farlig oppdrag En høytstående embetsmann, Thorkild Hegn, får familien tilbake til Danmark, men det skal vise seg at redningsaksjonen har en pris. Hegn krever at Susan skal utføre et oppdrag, og hun skjønner med en gang at dette kan komme til å koste. Tilsynelatende er oppdraget enkelt. Hegn vil ha navnene på medlemmene av en kommisjon som ble opprettet på begynnelsen av 1970-tallet for å gi råd til regjeringen om den fremtidige samfunnsutviklingen og spesielt om sentrale problemområder. Men da Susan får oppsporet en av initiativtakerne til Fremtidskommisjonen, Margrethe Spliid, setter det i gang en serie voldshandlinger, som starter med et attentatforsøk på Susan og Harald og fortsetter med utspekulerte drap på medlemmene av kommisjonen. Fra da av er Susan og hennes dysfunksjonelle familie involvert i et

Peter Høeg Effekten av Susan

Peter Høeg har siden debuten i 1988 med Forestilling om det tyvende århundre skrevet åtte romaner. Han har hatt stor suksess både blant kritikere og publikum og vært innstilt til Nordisk råds litteraturpris

399,– 9788203370632 Oversatt av Knut Johansen Utk. medio august

to ganger. Med den usedvanlige thrilleren Frøken Smillas fornemmelse for snø (1992) fikk han sitt internasjonale gjennombrudd. Høegs romaner blir utgitt i 33 land.

Tilgjengelig som e-bok

høk-over-høk spill der spørsmålene er mange. Fremtidskommisjonen Hva er så kontroversielt med Fremtidskommisjonen, og hvilke spådommer kom de med som gjør det så viktig å oppspore dem? Hvem kan utnytte kunnskapen om kommisjonens konklusjoner og på hvilken måte? Hvorfor ble alle medlemmene steinrike? Andrea var en av initiativtakerne. Har hun, med sin evne til å strukturere kollektiv intelligens, medvirket på noen måte til det som nå skjer? Det viser seg at kommisjonen var uhyggelig treffsikker når det gjaldt å forutsi dramatiske begivenheter, både nasjonalt og internasjonalt. Gruppen ble etter hvert løsrevet fra det parlamentariske system og ble selvsupplerende. De sluttet gradvis å skrive referater, fordi prognosene for verdens utvikling ble for dystre. De var en maktfaktor ute av kontroll. Hegn er ikke den eneste som ønsker informasjon. Der er en annen aktør involvert som rydder opp rundt seg med utspekulert brutalitet. Situasjonen blir ikke mindre dramatisk når de demokratiske institusjonene begynner å gå i oppløsning, og det oppstår borgerkrigsliknende tilstander i København. Effektens effekt I jakten på svarene og kampen for å forsvare seg selv og sin familie

får Susan bruk for hele spekteret av sine evner. Kombinasjonen av høyt utviklet rasjonalitet, Effekten, rådsnarhet og kreativ bruk av kubein får dem gjennom kriser og ut av øyeblikkelig livsfare gang etter gang. Dessuten er dette en familie der Effekten ikke bare ligger hos den ene. Også Laban besitter en høyt utviklet evne til å påvirke menneskers ubevisste, og Thit spesielt har arvet sin mors kjølige rådsnarhet. Hvordan det går? La oss si at det personlige og det politiske veves sammen på kanskje uventede måter i et forrykende sluttoppgjør der Effekten får sin endelige berettigelse. Peter Høeg har uttalt at det viktigste for ham som forfatter er å fortelle røverhistorier. Der er han profesjonell. Den som forventer en thriller med streng sannsynlighet i handlingsforløpet, må finne seg noe annet å lese. Men troverdighet finnes på flere nivåer; fremtidens danske samfunn slik Høeg fremstiller det, er en lett videreutvikling av trender vi lever med allerede. Men det viktigste grepet i historien er fremstillingen av Susan og familien Svendsen. Susan blir en bærebjelke i romanen, ikke bare som siste nytt blant skandinaviske ninjaer, men fordi hun utvikles som et levende, utsatt menneske som skal finne balansen i sin egen eksistens. Marit Notaker er tidligere redaksjonssjef for oversatt litteratur i Aschehoug

Susan er tilsynelatende hyperrasjonell og hevder at hennes angst forsvant da hun forsto det periodiske system. Effekten, rådsnarhet og kreativ bruk av kubein redder dem gang etter gang.

Demokratiet er truet, folket er i nød. De trenger hjelp, og verden trenger olje. Det er ingen tvil: Angrep er forsvar, en helt nødvendig operasjon. TEKST Sidsel Dalen FOTO Akam1K3

OLJE, FORSVAR OG GODE HENSIKTER

Nok en gang har jeg valgt olja som ramme for min historie. Denne gangen er den koblet til gode grunner for å gå til krig. Olje er penger, politikk og (bruk av) makt. Den overlegent største næringen i Norge, kilde til åtti prosent av statens inntekter, og vår vaksine mot finanskrise. Gjennom Oljefondet sitter nordmenn på 6300 milliarder kroner – litt over en million kroner hver. Som gjorde at vi kunne kjøpe bygninger på Regent Street og Champs-Élysées i en tid da andre land måtte kutte i alt.

Dette er gode nyheter, med samme sløvende virkning som dop: Det er ingen vits i å stille spørsmål, det går jo så veldig bra. Dessuten ligger oljefeltene langt unna allfarvei, enten det er i Nordsjøen, Libya eller en ørken i Irak. (Ja, norske selskaper er også til stede der.) Det er allment godtatt at beslutninger tas bak lukkede dører, og at vi får styrt informasjon. Til og med i norsk media. Flere av landets største aviser og kanaler ser ikke behovet for en eneste journalist med spesielt ansvar for olje og gass, mens bransjen selv disponerer hundrevis av PR-folk.

Når det gjelder forsvar (og angrep) er det noen som dekker det, men igjen er informasjonen styrt. Mye holdes unna offentligheten, av hensyn til Rikets sikkerhet. Hvis en på innsiden varsler om tortur, ulovlig overvåkning eller salg av missiltorpedobåter til private krigsherrer, er det ikke nødvendigvis de skyldige som straffes, men han eller hun som blåste i fløyta. Det er et effektivt prevensjonsmiddel, det er mye vi ikke vet. Det vi vet, er at Norge i perioden etter den kalde krigen har sett på Russland som en samarbeids-

Sidsel Dalen Nødhjelp 349,– 9788203359491 Utk. primo september Tilgjengelig som e-bok

partner. Det har gjort at Forsvaret har rustet opp for «innsats» fremfor «invasjon». Selv om Norge nå skjerper forsvaret langs grensa mot Russland, prioriterer vi vårt internasjonale engasjement. Vår nasjonale formue er investert over hele kloden, vi må kunne støtte og delta i operasjoner langt borte. Det er mye som taler for innsatsforsvar: Truslene er flytende i en globalisert verden, og det som synes fjernt, kan fort bli farlig for oss her hjemme. Dessuten må vi kjempe for demokrati! Over alt! Da Norge ble med på å bombe Libya, snakket man varmt om å skifte ut maktmisbruk med menneskerettigheter, kvinneundertrykking med likestilling og fordommer med utdanning. Det hastet med å gripe inn, så mye at man ikke hadde tid til formelle vedtak. Kampflyene ble sendt etter noen telefonsamtaler, nordmenn bombet mest og best. I etterkant har det blitt påvist at krigsforbrytelser ble begått av våre allierte på bakken, og nå er forholdene så ille at folk flykter over Middelhavet, med livet på spill. Det kan uansett ikke bli verre. Dette er bakteppet for Nødhjelp. I denne romanen trapper Norge opp til krig i det fiktive nordafrikanske landet Maghrebia. Med sine enorme oljereserver kan landet best beskrives som en svær pengebinge, og norske selskaper har satset store summer der. Men investeringene trues når president Bilal får makten. President Bilal vil ha de internasjonale selskapene til å betale skatt og følge vestlig miljøstandard, han er en slags revolusjonær. Man vil bli kvitt ham, men har ingen gyldig grunn. Før det skjer et attentat på et gassanlegg. Frankrike, Italia, Tyskland, Norge og Danmark blir rammet. Sammen danner de Frihetsalliansen, som vil bruke bomber til å stabilisere landet og beskytte

lokalbefolkningen mot en tyrann. Den frihetselskende alliansen drives av sitt gode hjerte, ingenting annet. Bortsett fra olje. Den underliggende planen er klar: Når president Bilal forsvinner, kan hans forgjenger ta makten tilbake og ting vil bli som de var. De globale oljegigantene som støtter operasjonen, får sin bit av kaka, mens de krigførende landene deler resten. Gevinsten står i forhold til innsatsen, det er ren matematikk. Men det kan man ikke si. Man bruker helt andre argumenter for å overbevise opinionen om at krig er det eneste riktige, og den som skal bringe dem ut i verden, er Mia Mikkelsen. Hun har fått seg jobb som spesialrådgiver i Forsvars departementet. Bare for å komme på innsiden. Når en hemmelig agent fra MI6 blir funnet i Akerselva med avkappet hode, betyr det ikke bare at et drap må etterforskes. Det makabre funnet leder til at en gigantskandale blir avdekket i det norske forsvaret. Mia Mikkelsen ruller opp saken. Som journalist er hun på sporet av ulovlig våpensalg, men hun får lite informasjon av hensyn til «Rikets sikkerhet». Det løser seg når hun blir spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet – hun får sjansen til å jobbe undercover. Nødhjelp er en ny Sidsel Dalen-thriller om storpolitikk, pengemakt og personlige dramaer. Vi er i et Norge på randen av en krigsoperasjon for å sikre interessene til oljebransjen, med alt som hører med av offisiell propaganda, bedrag og politisk spill. Møt Tommy, den traumatiserte eks-kommando soldaten, den slu statssekretæren Georg Hesse og Mias stedatter Søs, som har havnet på kjøret etter en stygg voldtekt. Nødhjelp er en intens og drivende pageturner.

Sidsel Dalen debuterte med oljethrilleren Dødelige dråper i 2011 og fulgte opp med korrupsjons-trafficking-thrilleren 21 dager (2013), som ble nominert til Riverton-prisen. Nødhjelp er hennes tredje bok. Dalen har bakgrunn som PR-rådgiver i et større oljeselskap og har bodd i Rio de Janeiro.

Jaget

Unni Lindell Min mor har en saks i ryggen 299,– 9788203359613 Utk. primo oktober Tilgjengelig som e-bok

MED SAKS I RYGGEN I denne boken finner du Unni Lindells beste krimnoveller. Vi møter vanlige mennesker i hverdagslige miljøer, men den tilsynelatende harmonien glir fort over i en underliggende uhygge. Ingenting er som du tror. Og alt bygger seg opp mot klimaks! Noen historier vil kanskje

sjokkere deg. Gunnar Staalesen sier at Unni Lindell er en av få krim forfatterne som fremdeles kan lure og overraske ham. Unni Lindell begynte sin krim karriere med noveller. Min mor har en saks i ryggen består av nye samt eldre, bearbeidede noveller.

Unni Lindell er en av Norges mestselgende forfattere. Kriminalromanene om Cato Isaksen og Marian Dahle er over satt til en rekke språk og er solgt i nærmere 2 millioner eksemplarer bare i Norge. Lindell har fått flere store priser for sitt forfatterskap.

BIRGIT STERNER PARKERTE på den nymåkte parkeringsplassen. Hun kikket fort på seg selv i bakspeilet. Hun var feminin på en maskulin måte. Ansiktet var sterkt, med store regelmessige trekk. Hun visste at hun så tysk ut. Hun var tysk. Nå ålte hun seg ut av den lille elbilen. Det sto ingen andre biler der. Ikke rart, det var sent, klokka var 22.20. Plassen var badet i hvitt lys. Som to gråblå togskinner førte skisporene innover i skogen. Hun tok skiene ned fra takgrinden, spente dem på seg og rettet seg opp. Det kom frostdamp fra munnen hennes, og hun kjente et kjølig drag mot kroppen. Det tettsittende sportsantrekket var ment for bevegelse. Hun hektet stavene inn på håndleddene og trakk lua godt ned i pannen. Så begynte hun å gå. Hun hadde truffet snekkeren Hermod i Berlin for fem år siden og flyttet med ham til Norge. Oslo var en grei by, den lå i nærheten av marka. Hun spente kroppen og kom seg opp de første kneikene. Musklene lå ennå stive og kalde i lår og legger. Den myke snøen, som hadde falt i går, gjorde løypa bløt til tross for kulden. Dette var en perfekt kveld. Omtrent åtte kuldegrader, hadde hun sett på termometeret før hun dro. Stillheten var det beste, bare det tynne suset langt borte, fra trafikken nede på hovedveien. Hun gikk alltid alene. Ville gå så sent. Dro ofte rett fra jobben. Hun var forsker på Rikshospitalet. Hun kom derfra nå. Hadde lagt igjen mobilen, skulle innom igjen etterpå og hente den. Kollegene forsto ikke at hun torde å gå her alene så sent. Hun trivdes godt i jobben, hadde hun bare ikke rotet seg borti den unge legen. Han var en heftig elsker. Hvor gammel var han egentlig, tjueni? Selv var hun førtien, ingen gammel enke. Det var et år siden Hermod døde nå. De hadde vært så forskjellige, han likte seg best i Syden. Varme hadde vært hans greie. Da hadde han blomstret opp. Mest på grunn av alkoholen, selvsagt, som fløt. Han hadde hatt brautende og intetsigende samtaler med finner og svensker, mens hun hadde sittet i bakgrunnen og nippet til et glass vann og lengtet hjem. Hun gled mekanisk fremover som en programmert robot. Skjæringen av skiene mot den harde flaten ble til en ensom rytme som dunket i takt med hjertet hennes. Den siste tiden hadde hun vært langt nede, angsten hadde trigget henne så hun nesten ikke fikk sove. Angst var et begrep som egentlig var ukjent for henne, men hun innså nå at Hermod tross alt hadde vært veggen i livet hennes, men det var for sent.

Avskyen for Hermod hadde vokst seg så sterk at hun ikke klarte å føle sorg da han døde. Det ga henne selvsagt dårlig samvittighet, men livet måtte gå videre. Nå hadde hun i det minste rekkehusleiligheten for seg selv. Den lå bare et kvarters kjøretur unna. På en bakketopp stoppet hun et øyeblikk for å få igjen pusten. Granstammene sto som et gitter noen meter fra de opplyste sporene. Det kom noen ørsmå snøfnugg feiende og festet seg iskalde til pannen hennes. Løypa gikk rett frem en stund nå, før den svingte til venstre og fortsatte nedover. Hun kjente løypa ut og inn og kunne gått den i blinde. Det hendte hun traff andre skiløpere når hun gikk tidligere på kvelden. Mange hadde nok gått her allerede, mest menn i treningstøy med skiklubbens logo på ryggen, men nå var de hjemme i dusjen, eller satt i stua og så på tv med god samvittighet. Hun lente seg fremover på stavene og kikket bakover. Stillheten var, om ikke akkurat trykkende, så i alle fall påtrengende. Eller var den ikke det? Hun hørte en lyd. Det kom noen. Hun rettet seg fort opp og holdt pusten et øyeblikk mens hun lyttet. Lyden kom fra skiflater mot hard snø. Hun frøs i hodebunnen enda skilua var varm. Hun ventet et sekund til før hun satte stavene i bakken og kom seg videre. Hun økte raskt farten, arbeidet seg jevnt fremover. Hun hadde aldri vært redd når hun gikk her. Men hun var overarbeidet og frynsete i nervene etter alt med Hermod. Løypa gikk rett fremover et stykke igjen nå, før en ny svak helling begynte nede ved de store grantrærne. Hun kunne se de knortete stammene herfra, de var gule av lyset. Hun kjente seg tørr i munnen. Forsøkte å tenke på noe annet enn mørket og ensomheten i skogen. Himmelhvelvet var stort og mørkt over grantoppene. Ansiktet til Hermod tok tydelig form i tankene. Øynene: dumme, men samtidig bebreidende og harde. Hun trakk på smilebåndet. Mannen bak henne tok innpå. For det var en mann. Det hørte hun på den taktfaste sterke lyden. Et hardt vindkast med nye snøfnugg suste inn fra høyre. Kulden dampet ut og inn gjennom munnen. Pusten gikk som en blåsebelg i brystet. Hun stoppet; ett sekund, to sekunder. I det samme hørte hun at han ropte noe til henne. Hun kastet seg fremover med et hardt rykk, mistet nesten balansen, men fant den igjen. Mannen lo en grådig, rungende latter som gjallet gjennom den hvite skogen. Blodet bruste gjennom halspulsåren. Det verket i brystregionen. Hun svettet i panna, men beina var stive og hun skalv. Skiene fór fremover som piler i sporene. Hun gikk fort, men han gikk enda fortere og var i ferd med å innhente henne. Hun hikstet. Og plutselig forsvant lyset. Løypa ble borte i mørket, og den hvite skogen forsvant. Med øynene fulle av gammelt lys så hun ingenting. Det gjorde ikke han heller. En lav banning nådde henne. Hun kunne løypa i blinde, kjente hver sving og hver bakke. Det gjorde kanskje ikke han?

Hun forsto plutselig hvordan det måtte føles for et dyr å bli jaktet på, være et bytte. Hun måtte klare det. Hun visste at rundt den slake svingen kom det en nedoverbakke, og deretter fortsatte løypa skarpt til høyre. Øynene hadde vent seg litt til mørket, snøen lyste opp skogbunnen slik at hun kunne skimte trestammene igjen. Øyet var et skarpt redskap. Hun stoppet et sekund og lyttet. Han var et lite stykke lenger bak henne nå. Jegeren kjente nok ikke løypa. Hun satte av gårde igjen, videre i mørket. Snøfnuggene festet seg i øyenvippene hennes. Hun bøyde knærne og gled nedover. Han hadde tatt innpå igjen, hun hørte at han ropte noe. I bunnen av bakken falt hun nesten, et rykk gjennom kroppen, som et støt. Men hun gjenvant balansen. Det måtte ligge noe der, skallet av en appelsin eller et sjokoladepapir. Hun hørte et tungt dump et stykke bak seg. Han hadde falt! Det iset i ansiktet, vinden kom hele tiden sidelengs og rusket i ledningene med de mørklagte lyktene. De laget en klirrende skarp lyd. Redselen satt fortsatt i kroppen, men en annen følelse ble sterkere nå, en ekstase, slik det måtte kjennes å være en soldat på en slagmark; løpe videre mens folk falt som sekker omkring en. Hun hørte at han var oppe igjen. Jakten fortsatte. Hun hadde ingen følelse av tid. Hun frøs. Hun skalv. Løypa fortsatte bortover en åpen slette. Hun så enda bedre nå. Beina dro skiene med seg. Han kom nærmere, hadde nesten innhentet henne. Hun kunne høre pusten hans; tung og mørk, hørte hvordan han satte stavene i underlaget og støtte seg nærmere og nærmere. Og nærmere. Han var mann. Hun var kvinne. Han var sterkere, hadde flere krefter enn henne. Hvor langt bak var han nå? Tre meter, kanskje bare to? Tanken streifet henne, at hun skulle gi opp. Stoppe, la seg falle sidelengs ned i snøen og gi opp. Hun var så sliten. Men bare tanken fikk henne til å presse kroppen. Denne kraften jaget henne videre, og videre. Og videre. Og så hørte hun lyden. Suset av elvevannet et stykke lenger borte. Blodsmaken fylte munnen. Leppene var hovne av frossent spytt. Hun kunne ikke gi opp nå. Hermod var død. Men hun levde! Jordet fremfor henne var flatt, det var lysere enn inne i skogen, og hun så løypa som en mørk strek foran seg. Litt lenger borte var det en liten bro over elva, på den andre siden av broen var det bare et kort stykke til snuplassen, og da kom man ikke lenger. Da måtte man snu og ta samme vei tilbake. Da var det for sent, da ville alt være over. Vannlyden fra elva som var dekket av is, ble sterkere. Hun spurtet mot broen, men hadde ingen krefter igjen. Pusten endte i harde hikst ut av munnen. Kvalmen gikk som rykk gjennom kroppen. Han var rett bak henne. Langs elvekanten var det steiner; runde og nedsnødde. Men ett sted, noen meter til venstre for broen, var elvebredden bar. Hun hadde lagt merke til det

forleden kveld. Løypesporene var dypere her, på grunn av fukten fra elva. Skiene fulgte dem automatisk, som et tog som ruller på skinner. Kroppen hennes rykket til, noe lugget. Hun kjente skiene hans oppå sine. Han hadde tatt henne igjen. Hun klarte å vri skiene ut av løypa, like før den lille broen. Skiene fór gjennom nysnøen og laget nye spor. Hun hadde gjort noe uventet, men han var bak henne likevel, fulgte henne som en sporhund. Noen meter til så var hun ved det steinløse feltet ved bredden. Tre meter igjen. To, én! Hun gled over elva. Det tynne islaget med nysnø var akkurat tykt nok til å bære tyngden av kroppen hennes i noen sekunder, før det sprakk opp og isflakene forsvant i elvebruset. Det gjorde han også. Skiene og stavene og hodet hans ble dratt hit og dit av det svarte vannet. Han ropte noe. Strømmen førte ham nedover. Hodet hans duppet opp og ned noen ganger. Så var han borte. Hun sto på den andre siden av bekken og stirret etter ham. Hun lente seg forover på stavene og pustet. Kjente kulden gjennom det tynne treningstøyet. En høy pipelyd sang i ørene. Hun sto sånn lenge. Så rettet hun seg sakte opp. Håret hennes hadde istapper som var kalde mot de glovarme kinnene. Tårene rant. Hun hadde klart det. Stillheten var total da hun gikk tilbake. Beina var stivfrosne og verket. Frosne hårtjafser hang under lua. Hun arbeidet seg sakte, men sikkert opp bakken og videre inn i skogen igjen, forsøkte ikke å fremkalle bildet av mannen som forsvant i svartvannet bak henne. Da kom plutselig lyset tilbake, som lyskastere som pekte på henne og rant som gull nedover trestammene. En stripe med lysperler i lampene høyt der oppe. Hun var iskald i nakken, langs hårfestet og på hendene. Det snødde mer og mer. Veien til parkeringsplassen føltes evig lang. Endelig så hun den. Ble stående et øyeblikk skjelvende i den siste lille bakken og kikket ned på bilen sin. Det sto heldigvis kun en annen bil der i tillegg; en sølvgrå BMW. Den unge legens. Det var det hun kalte ham inni seg, ikke Morten, som han het. Hun ville ikke tenke på ham mer. Han var ikke lenger et problem. Han ville flyte ut i havet lenger nede, og noen ville til slutt finne ham, halvveis under isen med skiene på, en stakkar som hadde gått seg vill i mørket og druknet i elva. Hun ploget ned og kom seg bort til bilen. Bøyde seg og tok av skiene. Morten visste at hun hadde drept Hermod. Herregud, så dum hun hadde vært. Hun hadde drukket for mye på et forskermøte og betrodd ham det. Sagt at hun ikke klarte å være gift med en så enkel mann, at han ikke eide manerer, kunne ikke gangetabellen engang. Det hadde vært så lett å ta livet av ham – hun hadde bare gitt ham en flaske med konjakk. Han ble overlykkelig da hun tok et par glass med ham. Noe hun aldri ellers gjorde. Han ble full. Etterpå

dyttet hun ham ned kjellertrappa. Han ble liggende på sementgulvet med brukket nakke til hun fant ham morgenen etter og ringte etter sykebil. Hun hadde vært en idiot og betrodd seg til Morten, trodd hun kunne stole på ham. De hadde hatt en så fin intellektuell samtale. På en eller annen måte kom de helt tilfeldig inn på døden. Det begynte med at Morten fortalte henne om en studie som viste at dersom et drap er rettferdiggjort, er det ingen aktivitet i den delen av hjernen som er forbundet med skyldfølelse. Hun var med på den tanken. Han la ut om soldater som kunne utføre ekstremt voldelige krigsaktiviteter, men at de ikke følte at de gjorde noe galt hvis de drepte fiender. De snakket lenge om hvordan man kunne definere en fiende. Så kom han inn på at det kunne være vanskelig for drapsmenn å knytte seg emosjonelt til mennesker. Så tok han hånden hennes. Det var da hun fortalte ham om Hermod. Og han sa han ville hjelpe henne, at han forsto. Men hun burde ha visst bedre. Han var jo mann. Siden det hadde han utnyttet henne. Truet med å avsløre henne om hun ikke gjorde som han sa. Det fantes jo ingen bevis, men Morten hadde sagt at politiet ville tro ham. Så hun gjorde som han ville, kom til leiligheten hans hver fredag, der han brukte henne rått, behandlet henne som en fiende. Men nå var det slutt. I kveld var hun her ti minutter før de hadde avtalt. Måtte få det riktige forspranget. Hun visste at han ville se bilen hennes og skjønne at hun hadde begynt å gå. Og at han ville sette etter henne, prøve å ta henne igjen. Hun hadde tatt tiden mange ganger, funnet ut at hun kunne klare det. Om hun bare kom seg ned bakkene over det slake feltet og ned mot elva. Det hadde klaffet, alt hun hadde tenkt ut. Det hele var som en stor idrettsprestasjon. Og at lyset i løypa forsvant, var et lykketreff. Hun børstet vekk det tynne snølaget på frontruta i en stor vifte, la skiene på taket og stavene inn i bilen og satte seg inn i forsetet. Hun hadde liksom jobbet i hele kveld. Skulle tilbake og hente mobilen nå. Ikke at noen ville mistenke henne for noe. Hvordan kunne de egentlig det? Hva var det egentlig å mistenke? Hun hadde ryddet to menn av veien uten bevis. Hennes verste fiende var den dårlige samvittigheten. Om noen pirket borti henne, ville hun innrømme alt. Ingen måtte pirke borti henne. Hun vred om tenningen. Men ingenting skjedde, bare en tom klikkelyd. Lyden ble til en larm i hodet. Hun kikket bort på Mortens bil og forsøkte igjen og igjen. Men den helvetes elbilen var tom for strøm. Hun kom seg ikke herfra uten hjelp. Og snøfnuggene rant ned fra himmelen som ville engler og la seg overalt; på parkeringsplassen, på biltaket. På frontruta. Et hvitt dekke, som lignet et likklede.

Pierre Lemaitres Goncourt-prisbelønte epos Vi ses der oppe er et

Pierre Lemaitre Vi ses der oppe

dramatisk, underholdende og skarpt satirisk verk om to overlevende 389,– 9788203371035

soldaters kamp for et verdig liv i 1920-årenes Paris.

Oversatt av Christina Revold Utk. primo september

FEDRELAND, FAMILIEBÅND OG FORRÆDERI Første verdenskrig er slutt. To mildt sagt skadeskutte unge menn står igjen etter at blodbadet er over – småborgeren Albert og rikmannssønnen Édouard. Édouard er skamfert for livet etter å ha reddet Alfred fra en sikker død. Dette besegler et skjebnefellesskap og et hat til det øvrige samfunnet. I en tid da landet ser ut til å være mer opptatt av å reise minnesmerker over de falne soldatene enn å hjelpe dem som har overlevd, utvikler de den mest spektakulære og umoralske svindelen som tenkes kan. Og på sin vei fra heltemodig kamp til undergraving av et seiersrikt fedreland, oppdager de hvilket ettermæle de avdøde er tiltenkt. Pierre Lemaitre har en fantastisk evne til å bygge opp en fortelling som er grotesk og blodig og samtidig full av svart humor. Han klarer faktisk kunststykket å gjøre sine to kriminelle hovedpersoner sympatiske. Og mens de setter sin utspekulerte plan ut i livet, starter den ville feiringen av freden og en forhåpentlig lys framtid.

Tilgjengelig som e-bok

«Så kjære leser, orker du bare én fransk roman i året, må det altså være denne!» Bo Tao Michaëlis, Politiken «Pierre Lemaitres barske og humoristiske roman fra Paris under og etter første verdenskrig er i mesterklassen.» Jesper Vind, Weekendavisen «Pierre Lemaitre slår hardt når han for første gang beveger seg utenfor krim sjangeren. Dypt og rørende. Vi sees der oppe vitner om et enormt forteller talent.» L'Express

Forfatteren avdekker illusjoner, synliggjør dobbeltmoral, viser oss et fortvilet og forgjeldet Frankrike rammet av krigsgalskap og korrupsjon – og driver leseren gjennom en spennende, men akk så hjerteskjærende roman. Første verdenskrig danner rammen, men følelsene, fargene og fortredelighetene som utfyller bildet, er eviggyldige og allestedsnærværende.

Pierre Lemaitre ble i vår mottatt med jubel blant krimelskere her i landet da Alex ble lansert. Han har skrevet fem kritikerroste og prisvinnende kriminalromaner og skuespill. Med Vi sees der oppe, som i 2013 ble tildelt Goncourt-prisen, den mest prestisjetunge franske litteraturprisen, bekrefter forfatteren at han er en gudbenådet forteller som behersker flere sjangre.

UTDRAG

Alle som trodde at krigen snart var over, var døde for lengst. I krigen, selvfølgelig. Da Albert i oktober mottok ryktene om en våpenhvile, var det derfor ikke så rart at han så på det hele med en sunn skepsis. Han tilla ikke nyhetene mer vekt enn propagandaen som var blitt spredt i begynnelsen av krigen – den påsto blant annet at de tyske kulene var så myke at de gikk i oppløsning som overmodne pærer straks de traff en uniform, noe som fikk de franske styrkene til å hyle av latter. I løpet av de fire siste årene hadde Albert sett ganske mange som døde av latter etter å ha møtt en tysk kule. Han var fullstendig klar over at det var overtro som lå til grunn for hans uvilje mot å håpe på en våpenhvile: Jo mer intenst man ønsker fred, jo mindre setter man sin lit til nyheter som gir en forhåpninger – det er rett og slett en måte å prøve å lure skjebnen på. Men når nyheten blir gjentatt, og slår innover en daglig, lik bølger som kommer med stadig kortere mellomrom, er det lett å begynne å si til seg selv at krigen muligens er i ferd med å ta slutt likevel. Avisene skrev, hvor utrolig det enn kunne høres ut, at det var på høy tid å få hentet ut de eldste soldatene som hadde subbet rundt ved fronten i årevis. Da våpenhvilen faktisk var innen rekkevidde, begynte de største pessimistene å martres ved tanken på at de kanskje skulle komme fra det hele i live. Det gikk ut over

moralen og gjorde at få var begeistret ved tanken på en offensiv. Det ble sagt at den 163. infanteridivisjon skulle prøve å krysse elva Meuse, og noen snakket fortsatt om å gå i nærkamp med fienden, men etter de alliertes seier i Flandern, frigjøringen av Lille, de østerrikske styrkers kollaps og tyrkernes kapi tulasjon, var den jevne soldat – det vil si Albert og kameratene hans – betraktelig mindre stridslystne enn sine overordnede. Den vellykkede italienske offensiven, engelskmennene i Tournai, amerikanerne i Châtillon … det gikk utvilsomt den riktige veien. For de fleste ble det en kamp mot klokken, og en kunne skille klart og tydelig mellom dem som, i likhet med Albert, gjerne skulle tilbrakt krigens siste dager i ro og fred mens de røykte sigaretter og skrev brev, og dem som brant etter å benytte anledningen til å gå i en siste klinsj med tyskerne. Denne demarkasjonslinjen var nøyaktig lik den som skilte offiserene fra de andre mennene. Det er som det alltid har vært, sa Albert til seg selv. De overordnede ønsket å vinne så mye terreng som mulig for å styrke sin maktposisjon ved forhandlingsbordet. Noen av dem prøvde til og med å innbille dem at tretti meter til med vunnet land kunne bli avgjørende for utfallet av krigen, og at det derfor var enda mer nyttig å dø i dag enn i går.

Da bestselger Jo Nesbøs Blod på snø ble publisert i Storbritannia i vår, snakket han med Debra Craine i The Times om hvordan han ble forfatter, hvorfor den beste kriminallitteraturen nå kommer fra Norden, og om sitt neste prosjekt – å gi seg i kast med Shakespeare.

TEKST Debra Craine, The Times FOTO Akam1K3

Han gikk fra å være fotballspiller til popstjerne – nå er han den ubestridte kongen av Skandi-krim

Jeg hadde aldri vært i Oslo før, og hvis jeg hadde trodd hvert eneste ord Jo Nesbø skriver, ville jeg ha vært redd for å gå gatelangs. Les hans bestselgende bøker, da vil kanskje du også få inntrykk av at Norges hovedstad flommer over av kriminalitet, skitt, skumle hensikter og ekstrem vold. Ikke desto mindre befinner jeg meg under min jakt på kongen av skandi-krim i de mest helsebringende, avslappende og rene omgivelser som tenkes kan – en rolig restaurant i et sjarmerende boligstrøk i umiddelbar nærhet av det kongelige slott. Her finner jeg mannen som skapte Harry Hole, den fiktive Oslodetektiven som i ti overveldende bøker fører en kamp på liv og død mot kriminaliteten. Harry har gjort

Nesbø til et verdensomspennende fenomen, mens de frittstående romanene Hodejegerne og Sønnen har skrudd opp salgstallene ytterligere. Nesbø har solgt mer enn 25 millioner bøker, toppet best selgerlistene, blitt oversatt til 48 språk, utløst to filmer på utenlandsk språk og blitt beilet til av Hollywood. «Mens vi sitter her nå, kunne jeg tatt deg med til Oslo-gater med prostitusjon og til steder du kan få kjøpt narkotika,» sier den femtifem år gamle forfatteren. «Men det kunne jeg gjort i en hvilken som helst mellomstor europeisk by. Oslo er ikke en farlig by, men selvfølgelig finnes det en mørk side som har vært der helt siden 70-årene da heroinen traff Oslo for fullt.»

«Det er ikke min jobb å gi leserne det de tror de vil ha.»

Aha, den mørke siden. Hvor ville Nesbø vært uten den? Den er limet som holder på plass alle plotene hans, fra den grusomme hevnthrilleren Sønnen til hans siste bok Blod på snø. Nesbø er en storyteller med tilsynelatende uuttømmelig energi som finner utløp i all slags skriving, inkludert barnebøker (tilskyndet utvilsomt av hans femtenårige datter), men det er kriminallitteraturen jeg er her for å snakke om. Nesbø er en del av den nordiske invasjonen av krimforfattere, befolket av så fengslende talenter som Håkan Nesser, Arnaldur Indriðason, Yrsa Sigurðardóttir og Mari Jungstedt. Med en Henning Mankell som har sluttet å skrive og Stieg Larsson ikke lenger iblant oss, er det nordmannen som er gjenglederen nå. Hvorfor, undrer jeg, er så mange

av de største krimforfatterne fra de nordiske landene? «Det er like mange dårlige krimforfattere i Skandinavia som hvor som helst ellers, men det er bare det at det er så mange som skriver krim,» sier Nesbø. «Hvorfor tiltrekker krimsjangeren seg flere talentfulle forfattere i disse landene enn i andre? Jeg tror det er fordi det gir høyere prestisje å være en god krimforfatter i Skandinavia. I 1970-årene hadde Sjöwall og Wahlöö, gudfedrene i skandi-krim, et politisk siktemål med sin skriving, og dermed løftet de krimfortellingene fra kioskene og inn i den seriøse bokhandelen. Med ett var det ok for unge venstreorienterte forfattere å bruke krimsjangeren som en måte å kommentere samfunnet på. I 80- og 90-årene prøvde mange se-

riøse forfattere seg på krimromanen fordi den ikke lenger ble sett ned på som sjanger.» Det kan nok være at Nesbø i barndommen fordrev tiden med å fortelle grufulle spøkelseshistorier, men ingenting i bakgrunnen hans skulle tilsi den suksesshistorien han er blitt som forfatter. Han er gutten fra Norge som drømte om å spille for Tottenham Hotspur inntil hans profesjonelle fotballdager (han spilte for Molde FK i Tippeligaen, den norske Premier League) ble knust da han slet leddbåndene i knærne i 19-årsalderen. Han dro i militæret, leste til eksamen på videregående og dannet et popband, levde på inntektene fra jobben som finansanalytiker (han greide å utdanne seg til siviløkonom

Med Blod på snø og nå oppfølgeren

Mere blod har Jo Nesbø beveget seg over i en ny krimgenre, svært godt mottatt av både kritikerne og leserne.

også) mens han hadde spillejobber på kvelden. Han utga sin første Harry Hole-roman i 1997 (da han var 37) – og har aldri sett seg tilbake. Etter at han vant den ene prisen etter den andre, ble han raskt til selve postergutten i norsk skjønnlitteratur. Ti år senere slo han gjennom på det internasjonale markedet også. Det begynte nærmest ved en tilfeldighet med Flaggermusmannen, der Harry etterforsker drapet på en ung norsk kvinne i Australia. «En forlegger ba meg skrive noe om livet på veien med bandet,» sier Nesbø. «Jeg sa nei, men kanskje jeg kunne komme med noe annet. Jeg hadde fem ukers ferie i Australia, så jeg bestemte meg for å skrive en fortelling, og det var et rent sammentreff at jeg skrev den som en kriminalroman. Jeg planla ikke å skrive flere, og jeg planla garantert ikke å skrive ti Harry Hole-romaner. Men jeg oppdaget at som forfatter har du i en krimroman nærere kontakt med leseren på grunn av sjangerforventningene.» Impulsen til å fortelle kom naturlig. «Jeg vokste opp i en familie av historiefortellere, og jeg vokste opp med bøker. Min mor var bibliotekar og far var en ivrig bokleser. Når familien var samlet i jule- og sommerferier, pleide vi å fortelle historier – onklene mine, besteforeldrene mine, alle sammen. Nå når jeg er forfatter, må jeg på et vis være både historieforteller og leser. Jeg må bli fengslet og forført og også skremt av mine egne historier.» Hvor mye er Harry Hole et speilbilde av forfatteren? Når jeg er ser på Nesbø som sitter rett overfor meg ved bordet – en høy, lys, intens og svartkledt tough guy – er jeg fristet til å ta ham for å være sin mest berømte

fiksjonsskikkelse. «Det sies at alle forfattere skriver om seg selv, så kanskje skriver jeg om meg selv, » sier han, «men jeg kan ikke beskrive hvordan Harry ser ut. Jeg ser ham ut fra øyekroken, og bare i et flyktig glimt.» Jeg er så vant med de energiske plot-vendingene, den utspekulerte volden og den berusende ordflommen i Nesbøs verker at Blod på snø, med sin forenkling, knapphet og uventede poesi, viser seg å være en velkommen motgift. Den foregår i 1970-årene, et tiår som fascinerer Nesbø mer og mer, og er en førstepersonsfortelling som gir et vindu inn i hovedpersonens ensomme, plagede sjel. Beretningen om Olav, leiemorderen som forelsker seg i kvinnen han har fått i oppdrag å drepe – og som også tilfeldigvis er sjefens kone – den er, som Nesbø sier, «egentlig mer en kjærlighetsfortelling enn et mordmysterium». Som alle hans bøker bygger Blod på snø opp en atmosfære av frykt og usikkerhet, men det er Nesbøs i særklasse tristeste bok, og det sier ikke så lite. «Jeg er tiltrukket av det triste – ikke smerte, ikke håpløshet, for det må finnes håp,» sier forfatteren, «men søt melankoli, jeg har alltid blitt dratt mot det. Jeg husker at kjæresten min dro til Lisboa for å være borte et år, og vi pratet i telefonen, og jeg pleide å si at det er så ensomt i Oslo når du ikke er her, og da pleide hun å si: Men du liker å ha det sånn, gjør du ikke?» Til tross for romanenes allestedsnærværende dop, korrupsjon, drap og truende ondskap, så har de også et puritansk anstrøk som bare av og til gir seg til kjenne. Nesbø innrømmer at selv med alt det utspeku-

lerte renkespillet og de svimlende fortellerambisjonene, er Harry Holeromanenes dreiepunkt egentlig en mann som kjemper med sine indre demoner. «De er karakterdrevne fortellinger om de moralske valgene Harry gjør og hvorvidt han vil velge rett eller galt. Han er ingen moralsk supermann og gjør ikke alltid de riktige valgene. Harry kommer til å dø på et eller annet tidspunkt, jeg tror de fleste leserne vil akseptere det, så det de håper på, er at han vil dø som en lykkelig mann med en sjel som kommer til himmelen.» Selv om Harry er på vent for tiden – det er ingen planer om en oppfølger til Politi, den tiende i serien – er det ikke over. Nesbø vil vende tilbake til sin mest berømte skikkelse på et eller annet tidspunkt. I mellomtiden har han for mye som bobler i laptopen. Okkupert, en ny norsk TV-serie, er basert på en Nesbø-fortelling om Russland som annekterer Norge for å kontrollere landets oljereserver. Han skriver også en roman basert på Shakespeares skotske skuespill. «Macbeth er kort og blodig – jeg liker det. Jeg har tatt den grunnleggende

MERE SNØ I august 1977 går en mann av bussen i ei øde bygd på Finnmarksvidda. Han kaller seg Ulf, har ingen bagasje og hevder at han er kommet for å gå på jakt. Blant læstadianere og samer møter han en kultur som både er gjestfri og ekskluderende, hjelpsom og fremmed. Bygdas

klokker, Lea, låner ham en rifle og en jakthytte hvor midnattssola holder ham våken mens han hvileløst vokter det storslåtte, men monotone viddelandskapet. Og det går etter hvert opp for Lea og hennes sønn Knut at Ulf ikke er jeger, men bytte. Og at jaktlaget er på vei.

Blod på snø «… en lek med litterære genrer og konvensjoner som det for krimnerdene av oss er umulig ikke å fryde seg over.»

Jo Nesbø Mere blod

Ola Hegdal, Dagens Næringsliv «Blod på snø er gjennomført håndverk fra start til slutt, der historien setter seg mer og mer utover i handlingen. På mange måter en anakronisme både når det gjelder språk og intrige, eller kanskje snarere en litterær tidsreise. Jo Nesbøs ustoppelige fortellerglede har uansett funnet et nytt utløp, og det kommer mer til høsten.»

299,– 9788203359279 Utk. medio august Tilgjengelig som e-bok

Sindre Hovdenakk, VG

storyen, skjelettet, og strippet vekk Shakespeares prosa. (NB! for ikke å si blankversdialog.) Karakterene er der fortsatt, men jeg har plassert historien i 1970-årene, og den handler ikke om konger og dronninger, den handler om kampen om å bli politisjef i en veldig korrupt by.»

Alle Nesbøs inntekter (inkludert filmrettighetene) fra Hodejegerne og Blod på snø, sammen med den kommende Mere blod (i Storbritannia i november), går direkte til Harry Hole-stiftelsen, et veldedighetsfond han opprettet for å bekjempe analfabetisme i utviklingsland.

Med sin teft for action og skrøner har Nesbø vist seg som et naturtalent for kinofilm. Adapsjonen av Hodejegerne, fortellingen hans om en komplisert kunstsvindel, ble til besettende film. Tolv (Jackpot), basert på en av hans fortellinger, besto balanseprøven mellom vill komedie og ekstravagant blod og gørr. Han har solgt rettighetene til Blod på snø til en potensiell filmatisering beregnet for Leonardo di Caprio – «selv om det ikke nødvendigvis betyr at den kommer til å bli vist på noe lerret» – og også rettighetene til Sønnen. I mellomtiden produserer Martin Scorsese film-adapsjonen av Snømannen, som skal regisseres av svensken Tomas Alfredson, «selv om jeg ikke tror at de har funnet Harry ennå.»

Nesbø, som fortsatt spiller i bandet Di Derre, har et ambivalent forhold til å være en litterær kjendis. «Jeg kjenner noen forfattere som liker å opprettholde kontakt med leserne sine,» sier han. «Jeg gjør det motsatte – jeg prøver å holde meg unna dem. Ikke det at jeg ikke liker dem, for krimnerder er bedre enn de fleste andre nerder. Det som bekymrer meg, er at de ville komme til å ødelegge på en måte jeg ikke vil bli fristet til. Jeg ønsker ikke å bli tvunget til å gjøre kompromisser og komme mine leseres ønsker i møte. Det er ikke min jobb å være lojal mot leserne mine eller gi dem det de tror de vil ha. Jeg føler at jeg må gi dem det de ikke visste at de ønsket.» Oversatt av Øyvind Pharo

«… forfatteren lykkes i å gi oss et portrett av en mann med uventede både menneskelige og umenneskelige karaktertrekk.» Fyens Stiftstidende, Danmark «Det er en slags norsk pulp fiction med en unikt vemodig undertone.» Nordjyske Stiftstidende, Danmark «En juvel av en roman (…) Nesbø forteller denne lille, men knivskarpe historien med presisjon og beskjeden veltalenhet.» Booklist (USA) «Den fortjener å bli en fulltreffer (...) En perfekt skapt thriller. Dens iskalde sjarm vil besnære alle, muligvis med unntak av Norges turistråd.» Sunday Mirror (Storbritannia)

L I V KØ LT ZO W KO M M E R M E D E N N Y RO M A N . D E T E R I N T E T M I N D R E E N N E N S TO R L I T T E R Æ R B E G I V E N H E T.

Me l din g t i l a ll e r e i s e n de

Liv Køltzows forfatterskap er sentralt i norsk litteratur. Hun er kjent for sitt skarpsindige psykologiske blikk. Med årets roman, Melding til alle reisende, utvider hun sitt register med en ny opprørsk energi. Melding til alle reisende er en sterk roman om penger og kjærlighet. Det er også en unik sykdomsskildring og en forfatters kamp for fortsatt kunstnerisk utfoldelse. Bokens hovedperson, forfatteren Kaja Baumgarten, blir diagnostisert med parkinson en januardag i 2002 og tenker med seg selv: «Hit skulle jeg. Jeg ville levd på en annen måte hadde jeg visst det.» Diagnosen leder til en gjennomgang og revurdering av livet, og romanens første del viser glimt av en kontrollert og borgerlig

Liv Køltzow Melding til alle reisende 349,– 9788203359347 Utk. medio oktober Tilgjengelig som e-bok

tilværelse og skildrer krisen som inntreffer etter diagnosen. I 2008 møter forfatteren en mann på et rehabiliteringssenter. Kaja er syk, og det er Vegard Vinsnes også. De to innleder likevel et forhold som endevender og setter på spill alt som har vært til nå. Vegard finner Kajas notater til en roman om ham, og kjærlighetsforholdet settes på prøve. Hvis det er et kjærlighetsforhold, da. For hvem er det egentlig som utnytter hvem her?

Liv Køltzow debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?, og så fulgte Historien om Eli (1975), Løp, mann (1980), og novellesamlingen April/November (1983). Hvem har ditt ansikt? (1987) ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris, det samme ble Det avbrutte bildet (2002). I 1992 fikk hun både kritiker- og publikumssuksess med biografien Den unge Amalie Skram, og i 1997 fikk hun Brageprisen for romanen Verden forsvinner. Essays 1975–2004 kom i 2004.

L i v Kø l t zo w n å LIV KØLTZOWS FORFATTERSKAP ble avbrutt akkurat da det nådde nye høyder med romanene Verden forsvinner (1997) og Det avbrutte bildet (2002). Mitt inntrykk er at det offentlige bildet av Køltzow akkurat nå er uklart, preget av brokker og brudd. Mange lesere i dag har ikke noe klart forhold til Køltzows tekster. Noen oppfatter henne som en feministisk forfatter som var viktig for kvinnebevegelsen på 1970-tallet. Men få lesere under førti har lest Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? (1972) og Historien om Eli (1975). Litteraturhistorisk anlagte lesere husker henne kanskje som forfatteren av den briljante biografien Den unge Amalie Skram fra 1992. Andre tenker på Køltzow som en prisbelønt forfatter som skriver om kvinner, samliv og kjærlighet. Hun fikk Brageprisen i 1997 for Verden forsvinner, og ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris både i 1988 for Hvem har ditt ansikt? og i 2002 for Det avbrutte bildet. Slike opplysninger forteller oss lite om hva forfatterskapet faktisk er opptatt av, hva som er Køltzows særegne bidrag til norsk litteratur. De forklarer ikke hvorfor Liv Køltzow er en viktig forfatter, en forfatter som har en åpenbar plass i norsk litteraturhistorie. Det er på tide å oppdage, eller gjenoppdage, Liv Køltzow, på tide å skape sammenhenger der vi i dag bare ser bruddstykker. Og i år har vi en unik mulighet til å gjøre det, for Køltzow fyller 70 år, og hele forfatterskapet foreligger nå i e-bok format. Verden forsvinner er allerede nyutgitt i papirutgave, og i høst kommer Det avbrutte bildet på nytt i vanlig bokform. Køltzow utgir dessuten en ny roman, Melding til alle reisende. Dette er altså det rette øyeblikket til å vie forfatterskapet ny oppmerksomhet. I vinter leste jeg derfor gjennom hele forfatterskapet i mer eller mindre kronologisk rekkefølge. Noen av romanene leste jeg for første gang, andre leste jeg om igjen. Lesningen var både spennende og tidkrevende. Det nytter nemlig ikke å prøve å lese Køltzow fort. Selv om hovedpersonene hennes ofte er urolige og nervøse, kan ikke hennes leser være det. Køltzows karakterer sanser, observerer og reagerer. De nøler, grubler, tenker, minnes fortiden og frykter fremtiden, samtidig som de er sterkere og mer optimistiske enn de selv vet. For å få fullt utbytte av disse tekstene, må leseren følge hver bevissthetsnyanse, hvert sanseinntrykk. Køltzows skrift er en innstendig anmodning om oppmerksomhet.

TEKST Toril Moi

Grunntemaer Handlingslammelse. Ubestemthet. Usikkerhet. Nøling. Ubestembar frykt for avgjørelser. Tvil. Avbrutte handlinger. Studier som ikke fullføres. Samtaler som aldri finner sted. Kunstnerisk tvil. Eksistensiell tvil. Frykt for identitet. Frykt for å bli fanget i et teaterspill. Et dypt, men uklart ønske om å handle autentisk. Tvil på at det lar seg gjøre. Kjærlighet og seksualitet som maktkamp. Som undertrykkelse. Som spill. Som opprør. Som overskridelse. Drømmen om kunsten som autentisk uttrykk. Drømmen om å beskrive virkeligheten slik den er. Det umulige ved slike drømmer. Dette er grunntemaer i Liv Køltzows forfatterskap. Køltzows hovedpersoner lengter etter sikkerhet, innsikt, klarhet, et fast grunnlag under føttene. De er overbevist om at de ikke kan handle før de klarer å se seg selv, andre, virkeligheten slik den er. De bruker mangelen på innsikt som en eksistensiell unnskyldning for ikke å velge i det hele tatt (her tenker jeg for eksempel på Nina Blindheim i Verden forsvinner). De fortaper seg i ambivalens og tvil. De utsetter og utsetter, viker tilbake for alt som kan virke som et valg, en konfrontasjon, en avgjørende handling. I novellen «November» forfølges Ine av tanken på sine «utsatte planer og avbrutte prosjekter …» (s. 51). Forfatteren Hanna i Det avbrutte bildet beskriver noe hun oppfatter som en slags konstant forstyrrelse, noe uklart, iboende, ubestembart, som stadig avbryter henne, i kunst og liv: «Hun var i ferd med å foreta seg noe, så snudde hun, så lot hun det være. For ennå kunne den gripe henne, handlingslammelsen […], en rest av en uutryddelig refleks.» (s. 84). Men Køltzows forfatterskap er også forunderlig fullt av håp. Hovedpersonene klarer etter hvert å ta avgjørelser. I de siste bøkene klarer de å leve med eksistensens grunnleggende usikkerhet. Dermed lærer de å elske, og kan oppleve seksualiteten som overskridende og meningsfull, og ikke bare som et maktspill. Å si noe samlende om Køltzows forfatterskap er vanskelig. Det er så lett å komme til å si noe upresist, noe som gjelder for noen verk, men ikke for alle. Temaene jeg trekker fram utvikler og endrer seg i løpet av forfatterskapet. De fletter seg sammen i en intrikat vev. Noen tråder trer i forgrunnen i enkelte verk bare for å gli tilbake i bakgrunnen i andre. Etterhvert skaper alle de små forskyvningene noe helt nytt. Når vi kommer fram til Køltzows to beste romaner, Verden forsvinner og Det avbrutte bildet, finner vi mange av de samme trådene, men likevel er bildet helt annerledes enn det var i Historien om Eli. Det er umulig å lese Køltzow uten å feste seg ved dette nettverket av temaer som gjør hele forfatterskapet til en enhet. Toril Moi er professor i litteratur ved Duke University. Denne teksten er et utdrag fra hennes forord til boken Å forsvinne i teksten, Flamme forlag 2015.

Karsten Alnæs Du kommer i dag

Karsten Alnæs har skrevet ca. 30 skjønnlitterære og faglitterære bøker. Flere av dem er oversatt, og han har mottatt en rekke priser for bøkene sine. Til romanene hører Trollbyen,

349,– 9788203359422

Sabina og Grevens tid. Alnæs er også godt kjent for sitt verk Historien om Norge i fem bind, og han har skrevet Historien

Utk. primo september

om Europa (1300-1600) samt 1814. Miraklenes år.

Tilgjengelig som e-bok

KARSTEN ALNÆS ER TILBAKE MED EN ROMAN, OG DET ER EN AV HANS BESTE. EN KJÆRLIGHETSHISTORIE – ELLER TO.

Når livet tar oss igjen Anders er arkitekt og litt over seksti år. For tjue år siden forlot han kona Karen og de to barna fordi han hadde forelsket seg i den vakre arkitektkollegaen Cecilie. Anders og Cecilie var et perfekt par. De flyttet til København, der de har drevet et velrenommert arkitektkontor sammen. De har hatt mange flotte oppdrag og reist mye – et spennende, hektisk liv. Anders har tenkt lite på eks-kona Karen, og har ikke klart å holde kontakten med barna i løpet av disse årene. Nå har Anders fått slag og ligger på et pleiehjem i Oslo. Han er delvis lammet og har vanskelig for å snakke. Cecilie er igjen i København og kommer sjeldnere og sjeldnere på besøk. Men hver dag sitter det en kvinne ved sengen hans. Han kjenner henne. Det er Karen. Hun forteller om den gangen de var unge og hadde fått barn og hadde fine somre på hytta. Hvorfor kommer hun og bruker tid på ham? Han svek henne jo stygt da han dro av gårde med Cecilie. Anders gleder seg over Karens besøk. Etter hvert begynner han å tenke på hva som skjedde den gangen han reiste fra dem. Angrer han? Kunne noe vært gjort annerledes? Kan det fremdeles gjøres annerledes? Denne fine og vare romanen pirker borti sider i oss mennesker som plutselig blir aktuelle når livet tar oss igjen. Det er rett og slett en kjærlighetshistorie. Eller to.

UTDRAG

Du vender tilbake til vårt gamle liv igjen. Jeg vet ikke om jeg vil høre om det, det var fint, alt var bra, ingen krangler og så videre. Jeg brøt ut, svek dere alle. Når kommer du til det? Er det dit du vil med din fortelling? Jeg har foraktet meg selv nok for det. Jeg titter bort på deg. Har alle de gode årene fremdeles sin verdi? Det ser sånn ut på deg, ser ut som de er konservert som en forjettende skatt i en liten kiste som du har nøkkelen til. Tør jeg også se det sånn? Og ikke bare som knust glasskår? Men som skinnende steiner på bunnen av en elv, som barna alltid drømmer om? Selv om noe tar slutt, kan man kanskje likevel se for seg at selve tiden, timene, dagene, ukene var betydningsfulle og vil alltid kunne forbli det. Ja, jeg sto alltid først opp. Jeg dekket frokostbordet, hentet avisen, leste litt, og vekket først deg, og senere barna. Så spiste vi frokost, du levde fremdeles i søvnen og sa lite, Espen pratet uavlatelig og måtte minnes om brødskivene, ellers ville han aldri bli ferdig. Silje satt og filosoferte, som sin mor. Dette var vår verden, den var utrolig, lå i et nyfødt lys. Jeg hadde fortrengt det, men lynnedslaget i København og oppbruddet fra Cecilie hadde spjæret den hinnen som lå rundt, og nå trådte frokoststunden frem som om alt hadde skjedd i går, nei, i dag tidlig. Du satt i den samme vide nattkjolen, du likte å spise frokost slik, Silje så

undrende på spurvene som flakset på fuglebrettet og børstet ruten med stjertene sine, inntil et ekorn sprang ned fra furua utenfor og skremte dem bort, alle sammen. I de siste dagene har disse bildene meldt seg med stadig større klarhet, de danner sammenhengende fortellinger, de dukker opp mens jeg ligger og døser, det er bilder fra sommerferiene og vinterferiene, fra reisene til København og Ålborg, fra dyrehager og tivoli, fra fjellturer og skogsturer, og fra lange kvelder du og jeg har hatt sammen. Så kom skredet. Avsløringen. Avskjeden. Skilsmissen. Jeg forsøkte å være den samme for barna, men mislyktes. Espen ble nesten fiendtlig, avvisende, åpenbart for å solidarisere seg med deg. Silje trakk seg langsomt bort, og innviet meg mindre og mindre i sin verden. Hva de følte, hva de tenkte, hva de ante, lå gjemt i jorden, sanden dekket alt, budskapene nådde ikke frem, ikke engang de selv forsto hva de følte. Du lukket ansiktet når jeg spurte, kanskje Silje foraktet meg, kanskje la hun Cecilie for hat, kanskje var hun likeglad, eller kanskje hun sørget. Jeg fikk aldri vite det. Jeg var ute av ringen, frokoststundene var falt i grus, bildene fra de tidlige sommermorgenene da vi dro garnene, var blitt falmete og pinlige, barndommens trylleri splintret, katastrofen var skjedd for oss alle. At det skulle bli så vanskelig med barna, hadde jeg ikke forestilt meg.

Geir Gulliksens nye roman er en kjærlighetshistorie av i dag, en fortelling om et moderne samliv. Er det mulig å forstå hva som skjer når noen slutter å elske hverandre? Er det mulig å forstå kjærligheten – og hva den gjør med oss? Geir Gulliksen i samtale med Christian Kjelstrup FOTO Oda Berby

Kjærlighet først og fremst

Romanen heter Historie om et ekteskap. Hvorfor? Det handler om ekteskap, om den intime forbindelsen et ekteskap er – eller kan være. Vi er jo vant til å tenke på kjærlighetsforhold som intimt, som nært, som en slags eksistensiell grunnmur. Den som lever alene, lever ikke et komplett liv, liksom. Men den dype forbindelsen mellom to som lever sammen, er ofte en formodning eller en påstand, noe vi bare håper at finnes der. Og likevel er den andre alt for oss, alltid, også når vi er alene. Hva tenker du på når du er alene, hvem snakker du med da? Du snakker med den andre, den som står deg nærmest. Jeg mener ikke «den andre» bare i betydningen kjæresten eller ektefellen. Det gjelder i alle forbindelser, ikke minst mellom foreldre og barn, selvfølgelig. Vi blir til gjennom hverandre, det gjelder i alle menneskelige forhold, tror jeg. Men det forholdet som oppstår mellom to som lever sammen i et kjærlighetsforhold eller et ekteskap, er spesielt interessant. Det skapes en verden mellom de to. Hvem de er og hva de er i stand til, blir i stor grad bestemt av hva slags verden de skaper sammen. En roman om et ekteskap handler derfor, i prinsippet, om hvordan to mennesker blir til gjennom hverandre. Vi møter en kvinne og en mann etter at alt er over. Hvordan kan man beskrive noe som var når man ikke lenger er en del av det? Det er nettopp det vi ikke kan. Og det er vel det de oppdager, de to jeg har skrevet om. Den hun var sammen med ham, eksisterer ikke lenger. Den

han var sammen med henne, eksisterer heller ikke lenger. De har ikke egentlig mulighet til å komme i kontakt med hvem de var og hva de en gang opplevde sammen. Det er vel den dypeste fascinasjonen ved skrivingen av denne boka for min egen del. Å skrive om noen som plutselig blir fremmede for alt som har vært. Fremmede for seg selv, for hverandre, for det som en gang fylte hele tilværelsen. Jeg har opplevd det selv, det var som et fall uten ende. Men merkelig nok var det også voldsomt interessant, om jeg kan si det sånn.

Du skriver mye om sex. Vi er omgitt av sex på alle kanter, samtidig oppleves det ofte som klamt å skrive om sex. Hvordan har det vært for deg? Jeg skriver ikke om sex, jeg mener at jeg skriver om seksualitet. Det er faktisk en forskjell. Jeg har sett at de tre forrige romanene mine har blitt oppsummert som kjærlighetshistorier, og det tror jeg absolutt at de er, mer enn noe annet. Det gjelder denne romanen også. Og jeg tenker at jeg først og fremst skriver om kjærlighet og om å være en kropp som er dypt forbundet med og avhengig av andre. Det handler om hvordan kroppene distribuerer sin avhengighet av hverandre, sin ømhet og sin makt over hverandre. Når vi snakker om kjærlighet, snakker vi vel om våre største forhåpninger. Til oss selv og til hverandre. Det som skjer mellom kroppene, er avgjørende i en slik fortelling. Det er påfallende hvor vanskelig vi har for å snakke om sånt! Når alle kroppslige erfaringer skal isoleres og holdes unna, fører det til den opplevelsen du snakker om, at vi synes vi er omgitt av sex på alle kanter. Men det vi kaller sex, er jo bare tomme bilder, løsrevet fra enhver menneskelig og eksistensiell sammenheng. Seksualitet er noe annet, noe mye vanskeligere og mørkere og sterkere. Og en helt grunnleggende måte å oppleve verden på, antakelig. Jeg-personen i romanen er mannen i forholdet, men det er nesten bare kvinnens tanker vi følger. Han forsøker å tenke seg hvordan hun opplevde det som skjedde? Ja, det er han som forteller, men han forteller gjennom henne. Det er jo en helt umulig fortellerposisjon, egentlig. Han forteller om hennes erfaringer, uten å legge skjul på at han egentlig ikke kan vite hvordan det så ut for henne. Han ser seg selv gjennom henne. Eller han ser seg selv slik han tenker seg at hun kan ha sett ham. Dette er ikke så mystisk, egentlig. Vi forstår verden gjennom hverandre, hele tiden, og jeg har prøvd å skrive frem en fortelling som tar høyde for dette. Jeg tror ikke så mye på det individuelle perspektivet, jeg tror at vi opplever verden relasjonelt. Derfor måtte jeg prøve å finne et fortellerperspektiv som ikke utelukker den andre i oss.

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap 349,– 9788203351921 Utk. primo oktober Tilgjengelig som e-bok

« J E G L E G G E R M E G I N N T I L H E N N E , DA E R J E G I K K E L E N G E R BA R E M E G S E LV, DA E R J E G K RO P P E N V E D S I D E N AV, DA E R J E G H A N S O M E R SA M M E N M E D H E N N E . J E G L I K E R H A M B E D R E E N N H A N J E G VA R F Ø R . »

Ekteskapet er og blir en sentral institusjon i samfunnet og litteraturen. Ibsen og Bjørnson tok det opp «til debatt». Hva har vi lært siden den gang? Det er jo ikke så lenge siden Ibsen og Bjørnson og Skram, egentlig! Men siden den gangen har vi i hvert fall fått et slags ideal om likhet og frihet, om at mennesker som lever tett sammen, skal kunne gjøre hverandre friere og sterkere, uavhengig av kjønn eller økonomi. At vi skal være likestilte som individer, at den ene ikke skal behøve å underordne seg den andre, og så videre. Det gir mening i dagslys. Men makt og underordning og avhengighet er jo helt avgjørende i alle emosjonelle relasjoner. Det er voldsomme krefter i spill, og det ser ikke alltid så pent ut på nært hold. Det er vel ikke mulig å tenke seg kjærlighet – hva nå enn det er – uten at den ene underordner seg den andre, uten at den ene gjør seg sterkere enn den andre. Det åpner for en rystende sårbarhet å gi seg til et annet menneske! Men saken er at det veksler mellom oss, at vi bytter på å være sterke og svake for hverandre, hvis vi er heldige. Men det er ikke alltid vi er så heldige.

Geir Gulliksen er forfatter og forlagsredaktør. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker. Han ble nominert til Ibsenprisen 2013 for skuespillet En kropp og fikk også stor anerkjennelse for Nationaltheatrets oppsetning av skuespillet Demoner 2014. Barneboken Joel og Io er nominert til Nordisk råds barneog ungdomslitteraturpris 2015. I 2014 mottok han Aschehougprisen for sitt samlede forfatterskap.

Hva har du selv lært av å skrive denne boka? Det er litt for tidlig å si. Men Historie om et ekteskap er en roman som står i nær forbindelse med de tre forrige romanene jeg skrev, og jeg tror den er et slags sluttpunkt for noe jeg begynte med i Tjuendedagen, som kom i 2009. Hvor er du på vei i forfatterskapet ditt nå? Siden 2008 har jeg skrevet på en roman som er litt annerledes enn alt annet jeg har holdt på med. Den gleder jeg meg til å gjøre ferdig, og det tror jeg at jeg kan nå. Christian Kjelstrup er redaktør i Aschehoug Litteratur

Historie om et ekteskap er en kjærlighetshistorie av i dag, en fortelling om et moderne samliv. Et ekteskap går i oppløsning, og etterpå blir de to fremmede for hverandre. Men de blir også fremmede for hvem de selv har vært sammen med den andre. Han forsøker å tenke seg hvordan alt så ut for henne. Han forsøker å rekonstruere det som hendte ved å tenke seg inn i hennes historie, og ved å prøve å se seg selv gjennom hennes blikk. Er det mulig å forstå seg selv gjennom den andre? Og er det mulig å forstå seg selv uten å ha sett seg selv gjennom den andre? Historien om et kjærlighetsforhold er også historien om hvordan vi skal leve med oss selv og andre. Kan vi gi oss selv bort til en annen? Er det mulig å la det være? Hvordan skal vi gjøre hverandre friere og sterkere? Hvordan skal vi leve med vår sårbarhet og ensomhet?

For sin første bok, den kritikerroste novellesamlingen Her inne et sted (2013), ble Roskva Koritzinsky nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Nå er hun tilbake med romanen Flammen og mørket, en intens fortelling om

Roskva Koritzinsky Flammen og mørket 349,– 9788203359446 Utk. ultimo august Tilgjengelig som e-bok

å være besatt av et annet menneske.

FOTO Linnea Syversen

Besatt Den velrenommerte filmskaperen Hedda Veier tar livet av seg. Fire år senere reiser romanens jeg-person, en filmskribent, ut til øya der selvmordet fant sted. Hun har nylig fått utgitt sin studie av den avdøde filmskaperens verker i bokform. Så hvorfor oppsøker hun åstedet for selvmordet nå, et halvt år etter bokas utgivelse? Har selvmordet til den 29-årige filmskaperen vært en iscenesettelse, et PR-stunt?

Romanens hovedfortelling formidles gjennom et kameralignende utenfrablikk. Intenst og filmatisk, både drømmeaktig og glassklart presist. Under oppholdet på øya prøver filmskribenten å mane frem Hedda Veiers siste dager for sitt indre blikk. Hun forsøker å finne ut hvor filmskaperen bodde og finne avtrykk etter henne. På øyas høyeste punkt blar hun gjennom vardeboken for å se om hun kan finne en hilsen fra filmskaperen, men uten hell. Gradvis ebber detektivarbeidet ut, og filmskaperen blir bare en linse som jeg-personen kan granske sitt eget liv gjennom. Flammen og mørket er en roman om bilder og speilbilder, innlevelse og ensomhet. Gjennom en rekke fortellinger om kjærlighet og kjærlighetstap, forelskelse og kjærlighetsevne, om barn i voksnes verden, rus, dødsfall og kunst, stilles et grunnleggende spørsmål: Hvordan holder mennesker ut i en verden der det å skape og det å ødelegge synes å være så ubønnhørlig sammenknyttet?

UTDRAG

Det skjedde noe med meg idet bilen krysset broa og fortsatte innover øya. De grønne, tette åkrene. Vannet hvor krusningene fikk overflaten til å skimre sølvaktig. De høye løv trærne. Den lille brygga, badehuset. Hestene som rolig kikket opp idet bilen passerte. Jeg så etter dem i speilet, hvordan de begravde de lange mulene sine i gresset igjen, uanfektet. Drosjen stanset på tunet. Jeg lente meg tilbake i passasjersetet. Foran oss åpenbarte det seg en allé av kirsebærtrær hvor blomstene nylig hadde sprunget ut, alleen førte opp mot en okerfarget murbygning. Til venstre for bygningen lå et titalls røde hytter, og like nedenfor hyttene: Sjøen. Vi var omringet av sjø, bare broen bandt oss til fastlandet. Sjåføren åpnet døra og gikk ut. Jeg ble sittende. Jeg kikket ut av bilvinduet, mot vannet som skimret der nede. Inni meg avspiltes en sekvens med bilder, en slags scene, fargene var pastellaktige, konturene myke; en kvinne lå på en bygge, og så hevet hun seg opp, på grunn av en lyd, eller noe hun fikk øye på. Det var en slags yrkesskade, disse scenene inni meg, eller en form for naturlov, kanskje: At det ikke skal være mulig å betrakte uten å lene seg mot bil dene, miste grepet i seg selv og falle inn i det man ser. Kanskje var det så enkelt; det fantes ingen virkelig avstand.

Roskva Koritzinskys debutbok, Her inne et sted (2013), fikk svært gode anmeldelser og var nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Flammen og mørket er hennes andre bok.

Her inne et sted (2013) «Novelledebut i stjerneklasse!» Arne Hugo Stølan, VG «Imponerende novelledebut som skildrer kroppens særlige språk.» Henning Næss, Bokmagasinet Klassekampen «Suveren debut!» Guro Havrevold, Fredriksstad Blad

Roskva Koritzinsky Her inne et sted

En poetisk begivenhet

Endelig en ny diktsamling fra Inger Elisabeth Hansen.

Å VÆRE ELLER IKKE VÆRE ALBATROSS (Zoo for etterkommere: Albatross Ripofag)

Drep ikke en albatross la den få dø på vinden den transoseaniske albatrossen jager ikke etter vind, den kan dø på vinden Dreper du en albatross blir den hengende ved deg den henger seg rundt halsen din og drar deg ned, ned det vet gamle sjøfolk, de vet at det bringer ulykke med seg å drepe en albatross, ve den skuta som har en albatross som er drept om bord, ve den skuta, albatrossen drar den ned for albatrossen skal dø på vinden om vindene skifter retning, om alt er et jag etter vind har albatrossen sin los, den kan dø på vinden, den kan lande der landes skulle i form av bare fjær, fjærene etter seg selv bare albatrossen kan det, den har losen på plass, den beste minnelosen, det vet gamle sjøfolk, skulle vindene skifte retning, skulle havet bli fullt skulle elvene slutte å renne slik de før har rent står Atlantis fremdeles på kartet i skallen på albatrossen den kretser over Atlantis, der den har sin tid, slikt var det bare albatrossen som kunne Når sluttet albatrossen å kunne slikt som bare albatrosser kan? Når begynte albatrossen å gå på kroken, å sprenge seg i linene og bli et avfallsprodukt av lønnsomt linefiske? Spørsmålet er: når forsvant albatrossen i albatrossen? Når begynte albatrossen å dø på feil måter? Når begynte den å ta feil? Når begynte den å forveksle plast med mat, når tippet den over og ble en ripofag med en sykelig trang til å fortære søppel? Hvor mange meter plast kan man hale ut av tarmen på en albatross? Har du sett inn i tarmen på en albatross? Når ble den en søppelavhengig, selvdestruerende styrtet skrott uten los? Når tippet albatrossen over og ble en ripofag som snurrer rundt der ute, over havene av plast som snurrer og snurrer rundt der ute uten minnelos, der Atlantis, der Atlantis?

Inger Elisabeth Hansen har skrevet åtte diktsamlinger og i tillegg gjendiktet en rekke spansk språklige poeter, sist Cesar Vallejos Menneskelige dikt. Hun har dessuten skrevet noveller og essays. Hun er blitt

«Inger Elisabeth Hansen skriver frem randsoner, blindsoner, de marginale stemmene, de som ikke har røst. Hun undersøker historiske og politiske komplekser, eks-koloniale erfaringer. Hun undersøker hukommelsen, den private og den kollektive. Diktene arbeider med religiøsitet, med mytologisk tenkning og forestillinger som unndrar seg modernitetskrav. Inger Elisabeth Hansen skriver frem plasser som befinner seg utenfor, som faller utenfor, som ikke får plass i den offisielle versjonen av virkeligheten, som alltid er definert av Makten. Inger Elisabeth Hansen arbeider med det eks-sentriske. Det som finnes utenfor sentrum. Det geografiske. Makten og tilhørigheten. Hansens poesi skriver frem virkeligheter som preges av maktkamper, av språkets evne til å tildekke, å skjule og forvrenge.» Pedro Carmona Alvarez om Inger Elisabeth Hansen, Årets festspilldikter 2013 (fra begrunnelsen)

Inger Elisabeth Hansen Å resirkulere lengselen, avrenning foregår

tildelt Aschehougprisen, Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen og Gyldendalprisen, og nominert til Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Trask, forflytninger i tidas skitne fylde, som hun fikk Brageprisen for.

279,– 9788203359453 Utk. primo september Tilgjengelig som e-bok

FELTET STÅR GODT til hun og han i fora treningsbukse, til Ellos-katalogen, en tilhenger med ting fra Maxbo, til stasjonsvogn og konstant takgrind, til kaffekopper og tv-kanne i solveggen tidlig på våren …

Ingen folk fra feltet tar taxi Det er gått 12 år siden Inger Elisabeth Hansens Trask, forflytninger i tidas skitne fylde, som fikk Brageprisen og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Årets samling, Å resirkulere lengselen, avrenning foregår, beveger seg ut i verden og skapelsen, til fisker og fugler, guder og flyktninger. I fabulerende, grublende, vittige og vakre dikt åpner hun for spørsmål på tvers av satte grenser og gamle fortellinger. Diktene bærer ekko fra Forkynneren, Dødehavsrullene, Evert Taube, dyrefabler og myter, fram mot dagens nedbrytninger på landjorda og i havet. Er det klimadikt? Er det politiske dikt? I titteldiktet «Å resirkulere lengselen, stein tilbake på stein» spør hun: «Lengselen som kastes, blir den resirkulert som stein i en annen?» Hvordan resirkulerer vi lengselen?

Stian Johansens Feltet er nærmest en sosiologisk kollasj i dikt og andre tekster om å vokse opp på et klassisk norsk boligfelt i 1980-årene. Feltet ligger midt mellom Skien og Porsgrunn – et område der industrien etter hvert blir nedlagt. 40 hus samlet med en opprinnelig kollektiv innstilling som langsomt sovner i takt med tidas krav. Feltet blir liksom glemt av tida, det går glipp av fornyelsen og foryngelsen. Det blir akterutseilt i verden. Stian Johansen kjenner feltets hjerte, og han skildrer dem som bor der med et solidarisk sinnelag og en vennlig innstilling. Her er også mye humor, som absolutt går på bekostning av persongalleriet, og sivilisasjonskritikken i samlingen er present. Feltet ligger der den dag i dag, men nå detter snøen ned under gate lyktene som ingen lenger sparker i stykker. Og ingen folk fra feltet tar taxi. Ikke den gangen på 80-tallet og heller ikke nå.

å bo i knehasene til skien og porsgrunn by ingen på feltet heter rosenvold tanche-nilssen munthe-kaas diffen, bitten eller tutta rekke fram hånda presentere seg ubekvem blir vi spurt om jobben sier vi at vi har et helt vanli ærbe ikke spør oss om tittel stillingsbeskrivelse og sånt tull og alltid må vi forklare hvor feltet ligger harru hørt åm hamsdokka? svanviksvingen? fra tid til annen har en eller annen hørt om vold men da sier de herre-vold ærlig talt, et bindestreksted? feltet ligger i knehasene til skien og porsgrunn by gjør det det sier folk mulig kanskje mulig har jeg kjørt forbi på vei til hytta i rauland? de byjævlene

INGER ELISABETH HANSEN

Stian Johansen Feltet I knehasene til Skien og Porsgrunn siden 1981 299,– 9788203359460

å resirkulere lengselen, avrenning foregår

Utk. medio september Tilgjengelig som e-bok

Stian Johansen er fra Skien og debuterte i 2014 med diktsamlingen Jeff Tweedy, liksom. Han har jobbet i forlag, bokhandel og som journalist i fagbladet Bok & samfunn.

Fra den bestselgende forfatteren av Blomstenes hemmelige språk kommer nå en ny roman – om ung kjærlighet, vanskelige valg og nye sjanser.

En ung mor og hennes sønns kamp for å finne fotfeste

I 14 år har Letty Espinosa hatt tre jobber samtidig i San Francisco for å få nok til å leve av. De to barna, den nå 15 år gamle Alex og Luna på 6, er stort sett blitt tatt vare på av bestemoren sin. Barna vet ikke hvem fedrene deres er, og de bor sammen med Letty og besteforeldrene i en liten leilighet i et fattig område nær San Francisco Bay. Når besteforeldrene bestemmer seg for å flytte tilbake til Mexico, blir Lettys liv brått snudd på hodet. For første gang må hun være både mor og forsørger. Lettys utfordringer er mange i denne nye tilværelsen, særlig siden Luna lengter voldsomt etter besteforeldrene, og Alex er uvillig til å gi moren en sjanse. Men Letty planlegger at etter hvert skal familien komme seg unna

det farlige nabolaget og all den uretten som har merket deres liv. I baren på flyplassen der Letty jobber, dukker det plutselig opp en ny kollega som får henne til å se annerledes på tingene. Samtidig blir Alex forelsket i en klassevenninne, og når han en dag skjønner hvem som er faren hans, settes mye på spill i den lille familien.

Vanessa Diffenbaugh

Vanessa Diffenbaugh Vi ba aldri om vinger

debuterte med Blomstenes hemmelige

Vi ba aldri om vinger er en sterk, rørende og aktuell historie om mennesker som lever i usikkerhet, om deres forsøk på å skape seg en ny tilværelse i et annet land, og om håpet som ligger i kjærligheten.

språk (på norsk 2012) som raskt ble en bestselger. I Norge har boken solgt

349,– 9788203370359

i 80 000 eksemplarer og ligget 60 uker på bestselgerlisten. Vi ba aldri om vinger er Diffenbaughs andre bok.

Oversatt av Bente Klinge Utk. medio september Tilgjengelig som e-bok

FOTO Nina Renfeld, txture.com

Kjære norske lesere

Vanessa Diffenbaugh Blomstenes hemmelige språk

Jeg liker å skrive om mennesker som lever på siden av samfunnet. I Blomstenes hemmelige språk vokste Victoria, hovedpersonen min, ut av fosterhjemsystemet og endte ganske snart som hjemløs i San Francisco. Om og om igjen har jeg hørt fra lesere hvor ubehagelig – og fascinerende og opplysende – det var å komme på innsiden av hodet til en som hadde vokst opp i fosterfamilier, en som var på nippet til å forsømme sitt eget barn, en som ønsket å lære å elske, men som ikke visste hvordan. Da jeg begynte å skrive Vi ba aldri om vinger, var jeg inspirert av hvordan det var å være gift med en rektor. Mannen min jobbet på en veldig fattig kommunal skole i Sacramento, og han sverget på at han skulle gjøre alt som sto i hans makt for at hver enkelt elev skulle lykkes på skolen og i livet. Derfor brukte vi feriene på å kjøre elever opp og ned langs kysten av California for å se på colleger, og hver helg om høsten åpnet vi hjemmet vårt for at elever kunne komme og jobbe med skoleoppgavene sine hos oss. Ungdommene hadde erfaring med fosterhjem og gjengvold og foreldre med ulike former for rusmisbruk, og likevel kom de på skolen hver dag for å lære, for å jobbe

hardt, for å prøve å oppfylle drømmen om et annet liv. Om våren kunne vi feire suksessene deres – opptaksbrev, college-stipender, vitnemål. Det var én elev som, etter å ha kommet som barn fra Mexico til USA, jobbet knallhardt for å få bare A'er, og som ble tatt opp som student på et prestisjecollege. Så viste det seg at han ikke kunne begynne fordi han ikke kvalifiserte til statlige støtteordninger. Han var papirløs. Det var denne historien, blant flere andre, som inspirerte meg til å skrive Vi ba aldri om vinger. Jeg ville skrive en dypt personlig historie om immigrasjon, slik at jeg kunne forestille meg hvordan det er – og gi leserne mine følelsen av hvordan det er – å måtte bryte loven for de du er glad i, og å måtte leve resten av livet med usikkerheten om hvilke følger dette kan få. Mange hilsener fra Vanessa

Det er når du slipper ut at soninga starter

Odd W. Surén Usynlig for verden

Odd W. Surén er romanforfatter, novellist, bokanmelder og humorist.

369,– 9788203359392

Han har fått flotte kritikker

Utk. ultimo august

prisen Årets litteraturkritiker for

for sine bøker. I 2013 fikk han sin innsats som bokanmelder

Tilgjengelig som e-bok

RUDI BERG er en arbeidsløs småkriminell i midten av tjueåra. 22. desember slipper han ut av Trøgstad fengsel etter å ha sona en dom på fire måneder for å ha kjørt et lass med druebrennevin over Svinesund. Nå vil han vil hjem til Halden, treffe kjæresten Linda og starte et nytt liv. SAMUEL LOUVIN er lensmanns betjent og jobber med grense kriminalitet på dagtid og med etterforskning av Tistedalsdrapene om kvelden. Etter en skyteepisode blir han innkalt til et møte med politiets særskilte etterforskningsorgan, SEFO, og irettesatt. Som tilleggsstraff får han ansvaret for en aspirant, Hanna Wilkens, som har to dager igjen av aspiranttiden ved Halden politikammer. Etter et narkobeslag på Kornsjø ser Louvin og Hanna at Rudi parkerer på Torvet, og de går bort for å snakke med ham. Louvin finner ut at Rudi

har begynt å jobbe for Sven Svendsen som driver en strippeklubb på den andre siden av Svinesundbrua. Rudi oppsøker hybelhuset der Linda bor, bare for å oppdage at hun har reist. SKYGGEN, som organiserer spritsmuglinga og som hyra inn Rudi som sjåfør etter en kveld på Momarken travbane, har snappa opp at han er på vei ut igjen. Rudi har spist av lasset, og nå vil Skyggen ha tilbake det som er hans. Skyggen sender to torpedoer til Halden for å kreve inn det Rudi skylder. Men den ene av torpedoene, Frank Oksrød, alias Oksen, har egne planer og gir Rudi et valg: Gjør opp for deg i løpet av 24 timer, eller ta konsekvensene.

Leif Østli Mørkekjøring 349,– 9788203359323 Utk. primo september Tilgjengelig som e-bok

Leif Østli er fra Halden, men bor i Fredrikstad, hvor han er rektor ved den internasjonale skolen. Han debuterte med Befrieren i 2012. Mørkekjøring er en frittstående oppfølger.

i avisen Dag og Tid.

Et ekte sammensurénium På lista over norske forfattere som fortjener å leses av mange, ligger Odd W. Surén helt i toppen, skrev Trygve Riiser Gundersen i Dagbladet i 2011. Nå har du sjansen. Nå kommer Usynlig for verden. Usynlig for verden består av noveller og monologer. Leser man tekstene hver for seg, kan betegnelsen absolutt forsvares. Men leser du dem samlet, fremstår boken plutselig som noe annet. Noe mer. De seks novellene i boka er burleske – til dels vanvittige – preget av blåsvart komikk og en til tider kynisk og bokstavelig forståelse av hva menneskelige ressurser egentlig er for noe. Menneskets verdi omtales i ulike stilarter, med tallrike loops og grove selvmotsigelser, og via språklige krinkelkroker av bisarr art. Så dukker det opp noen mer sammenhengende kapitler. Dette kan være en selvbiografisk roman av den ukjente forfatteren Axel Myhre, som har gitt ut de seks første novellene under pseudonym. Er dette kanskje en slags selvbiografisk jeg-roman? Et selvironisk motsvar til Knausgård og Espedal? Uansett. Dette er en bok som bare kunne vært skrevet av én person. Nemlig Odd Surén. Og det kan du simpelthen ikke gå glipp av!

Hvem faan skullere ellers værra, sa faren. Åsså kommern hjem tel jul, sa moren. Kom inn me deg. Ååå, Hansemann, få se pårræ, a! Han gikk inn i entreen og satte bagen på gulvet. Lyden av klingende jern gjorde ham nok en gang stolt. Faren så på bagen. Å erre du har der, a? Værttøy, sa Hans. Faren snudde seg mot den storvokste kvinnen. Høreru, mutter? Han har værttøy! Nei dæven! Harru fått deg jobb? Visst faan, sa Hans. Fast ansatt og greier.

UTDRAG FRA I embeds medfør Hans likte klirringen i bagen. Jern mot jern, verktøy som gled mot annet verktøy. Han kunne gå med hevet hode som en nyttig mann, en mann med et håndverk, et yrke. Nå ville nok de gamle bli glade og stolte. De hadde pyntet til jul, både ute og inne. Han så på alle lysene ute i hagen, og tenkte at det måtte koste en del. At de tok seg råd til det, i sin situasjon! Han ringte på og ventet å høre den velkjente bjeffingen til gamle Bella, men det var ikke en lyd å høre innenfra. Det var et sus i luften ute, en snufsing i trærne bak huset, vindkastene lød som våte nys. Regnet drev. Lysene i hagen svingte hit og dit. Det klikket i låsen, døren gikk opp, et rundt ansikt kikket ut. Det var faren, enda mer skallet og enda litt tjukkere enn før. Ånæmenfaan, er det deg! Hællvete! Han snudde seg og ropte inn i huset: Mutter! Mutter! Trurukke guttungen står her, a! Vaffaan erre du sier! Erre Hansemann? En temmelig diger kvinne kom til syne bak den lille, runde mannen. Det hang en rykende sneip i den ene munnviken hennes.

Han hengte av seg ytterklærne, og tok bagen med inn i stuen, der foreldrene bød på kaffe og et veritabelt fjell av småkaker. De nødet ham lenge til å forsyne seg av kakene, og straks han hadde lagt en liten berlinerbolle eller hva det nå var på asjetten sin, formelig kastet de to seg over det digre kakefatet med den rasende glupskheten han husket så godt fra før i tiden. De grafset til seg og kjeklet om kakene. Den skulle jeg ha, sa den ene, nei jeg, sa den andre, og etter få sekunder hadde de bygget seg hver sin pyramide av kaker på asjettene sine. De stappet i seg og gomlet og smattet. Med munnen full av kake mumlet faren: Hua flagf wobb ehhe u haw, a? Pengeinnkrever, sa Hans. Jøff, sa moren og tygget og svelget og trykket to småkaker inn i munnen på én gang. Høhtewu, fhappew, phengheinnkwewe! Dæwwe! Etter en stund hadde de åpenbart dempet den verste ulvehungeren. De smattet velbehagelig og så med åpenbar stolthet på sønnen. Hællvete, sa faren. Tenk at noon i denna fammilien skulle stiga så høyt, a! Det er jo himmelhøyt over allerem andre! Pengeinnkrever, a gitt! Nå mårukke glømme svogern tel a Lovise, sa moren. Han jobba seg opp, jobba og jobba. Jævla karrierejeger, sa faren. Hvor høyt nådden, a, spurte Hans, selv om han visste svaret. Tel slutt, sa faren, med en stemme som skalv av ærbødighet, tel slutt, da n’ nådde toppen, da varn sidemann på søppelbilen i Hobøl! Dæven schteike, sa moren, enda hun jo måtte ha hørt dette før, ja, sannsynligvis var det hun som hadde fortalt om denne heldige eller

dyktige svogeren først. Hans hadde jo også hørt det før, mange ganger, men det var nå noe eget når faren fortalte denne historien. Det var noe med måten han fortalte på, den skjelvende stemmen når selve poenget ble avslørt. Det var akkurat som om en lyste opp innvendig, syntes Hans. Sånn hadde det alltid vært. I hvert fall så lenge denne historien hadde blitt fortalt. Det er så det går trill rundt for en stakkar, fortsatte moren. Sidemann, a gitt! Fikk sikkert den feite pangsjon! Men faan, sa faren, pengeinnkrever er jo bedre, kanke sammenlignes engang. Hvem erre du krever inn for, a? Nei, det er forskjellig, det, sa Hans. Det er mest sånn privvat, hvis dere skjønner. Det er det som er best, sa faren. Det er der penga ligger. Driveru og banker opp folk og greier, eller? Joa, det blir nok litt av det også. Men ofte er det nok med litt trusler og sånt. Eller at en kverker katta demses eller noe. Eller det var nok. Nå erre kommt nye dirrektiver. Men ei stønn varre mye kverking av katter og bikkjer og sånt. Hvor er det blitt av Bella, forresten? Nei trurukke a dævva, a, sa moren. Enda så mye eplekake og sjokolade og alt muli sånt vi ga a! Hælvetes utakknemlige drittbikkje! Det var som faan. Ja, visst faan, sa faren. Men telbars tel jobben din. Du bankerem opp sieru? Hæhæ, ja, vi har alltid vært noon tøffinger i denna slekta! Å, kom ikke der, sa moren. Det er oss han hare etter! Ikke faan, sa faren. Visst faan, sa moren. Jaja, sa faren. Men erre mye jobb, a? Dag og natt, sa Hans. Men harru tia tel å komma på julebesøk da, a? spurte moren. Nei, sa Hans, egentli ikke. Men nå er jeg her i, ja, hva faan erre det heter, æææh … embeds medfør! Å, dæven, mutter, hørteru det! I embeds medfør! Det har faan ikke noon i denna slekta vært før! Nå kan a Lovise sitta der me denna svogern sin, sa moren. Åsså i embeds medfør, da gitt! Hællvete! Med ett ble faren alvorlig. Embeds medfør, sa han. Hva faan betyre egentli? At du er her på jobb?

En menneskerett å elske! TEKST Benedicte Treider FOTO Akam1K3

Amal Aden har markert seg som samfunnsdebattant og forfatter av flere dokumentarbøker. Nå har hun skrevet sin første roman, Jacayl er kjærlighet på somali, og hun skriver om kjærlighet.

Amal Aden og Håvard Syvertsen Jacayl er kjærlighet på somali 299,– 9788203359552 Utk. primo oktober Tilgjengelig som e-bok

Amal Aden er en viktig samfunnsdebattant og forfatter. Hun har tidligere gitt ut fem dokumentarbøker som har fått mye oppmerksomhet og ført til debatt. Jacayl er kjærlighet på somali er skrevet i samarbeid med forfatteren Håvard Syvertsen og er basert på en sann historie.

Håvard Syvertsen er forfatter og oversetter. Han har skrevet seks romaner og tre novellesamlinger.

I gaten der Sarah bor i Burco i NordSomalia, mener folk flest at ære og plikt går foran kjærligheten. Noen hevder til og med at kjærlighet ikke finnes. Det stemmer selvsagt ikke. Den finnes, men kjærlighet er for mennesker uten ære, for mennesker som ikke eier skam. Sarah er ung og forelsket. Det eneste hun ønsker, er å gifte seg med Mustafa. Da han ber om hennes hånd, blir han brutalt avvist av familien hennes, han er fattig og fra feil klan. Selv om Sarah blir hardt straffet for å ha oppmuntret ham, er ikke de to unge villige til å gi opp kjærligheten.

«Kjærlighetens vilkår er aldri hardere enn når man blir straffet for å elske.»

Det er vanskelig å forestille seg at kjærlighet som sådan skulle være ulik fra land til land, fra folk til folk. Og det er den muligens heller ikke. Men kjærlighetens vilkår er forskjellig. Amal Adens fortelling tar utgangspunkt i forbudt kjærlighet. Hun vokste opp i Somalia, hun så ungdom forelske seg, bli nektet å gifte seg med den de elsket og presset inn i ekteskap uten kjærlighet. Hennes første roman forteller en historie om en gutt og en jente som elsker hverandre, men brutalt hindres i å leve sammen. Du har skrevet din første roman, hva har vært viktig for deg å få fortalt? Jeg har villet beskrive hvordan det er å forelske seg i et land hvor friheten er begrenset, der kjærlighet ikke er enkeltindividets rett, og ekteskap i de fleste tilfeller bestemmes av familie, klantilhørighet og økonomiske forhold. Målet har vært å skrive om kostnaden ved å gå mot familien og velge kjærligheten. Samtidig gir jeg et innblikk i en lukket kultur, et helt annet samfunn. Hvorfor har du valgt å skrive dette som en roman – og hvordan har det vært å arbeide sammen med Håvard Syvertsen? Jeg liker nye utfordringer, og dette har vært en morsom utfordring. Det har vært en fantastisk mulighet for meg å arbeide med Håvard. Han

har den skjønnlitterære erfaringen jeg mangler. Han forstår og lytter til meg, og han har omformet og skrevet videre på fortellingen på en måte som gjør at jeg fremdeles føler at den er min. Hvordan ser kjærligheten ut på somali? Den er på mange måter akkurat som i Norge, ungdom i Somalia har de samme sterke følelsene som ungdom her i landet. Likevel er kjærligheten ulik. Kanskje fordi den er vanskeligere å leve ut, den har så mange flere utfordringer. Jeg tror kjærligheten betyr ekstra mye når man må ofre så mye for å beholde den. De unge må forbryte seg for å være sammen, og kjærlighetsbrev underskrives ofte med eget blod, bokstavelig talt. Mange unge sniker seg ut om kveldene for å møtes og vise hverandre kjærlighet, noen rømmer sammen. Det finnes tusenvis av historier om kjærlighet på somali, og jeg har brakt én av dem ut i lyset. I Somalia viser man ikke sin kjærlighet åpenlyst. Det er uakseptabelt med synlige kjærtegn mellom mann og kvinne. Kjærtegn viser svakhet. Selv når man er gift, er det uakseptabelt å kysse eller holde hverandre i hånden når man er ute. Men kjærlighet til barna kan man vise. En mor kan gjerne klemme sin sønn på førti år. I den somaliske kulturen prater eller skriver man heller ikke åpent om sex. Somaliere er eksperter på «alle vet, men ingen vet». Folk vet selvsagt at kjærligheten også er fysisk, ektepar har sex, de får barn, men man prater ikke om det. Jeg skriver om det i denne romanen, det er usomalisk, vil jeg si. Har kjærligheten gått under jorden? Kjærlighet finnes, som sagt, men den er hemmelig. Også blant unge somaliere her i Norge opplever jeg forsiktighet. Jeg har i flere år holdt foredrag på en rekke videregående skoler og snakket mye med ungdom. Det er ikke tvil om at unge norsksomaliere forelsker seg som andre, men de prøver å holde kjærligheten skjult. Blant norsk-somalisk ungdom er det mange som er livredde for konsekvensene av sine egne følelser og handlinger. Det er fremdeles slik at det er vanskelig å velge sin ektefelle selv, det er atskillige som ikke får gifte seg med den de elsker.

Det har betydd mye for deg å få fortalt historien om Sarah og Mustafa og konsekvensen av deres kjærlighet? Fortellingen er basert på en sann historie. Det handler om en person som en gang sto meg nær. Hun fikk ikke den hun elsket, og det utløste en tragedie. Dette er en historie jeg ikke har kunnet slippe. Den har levd i meg i mange år. Da hun døde, bestemte jeg meg for en dag å formidle hennes skjebne. Når nå fortellingen er skrevet ferdig, ser jeg at den er satt sammen av flere historier folk har fortalt meg. Lengter du etter Somalia, Amal? Jeg føler meg norsk, og jeg vil ikke bo noe annet sted enn i Norge. Likevel lever jeg på mange måter med en konstant lengsel etter Somalia. Jeg savner språket, varmen, lukten og lydene. Jeg savner de store markedene med frukt og grønnsaker og all slags krydder i åpne kurver! Ja, jeg savner også sanden og støvet, faktisk. Men etter at jeg sto fram som homofil, kan jeg ikke lenger reise dit. De praktiserer dødsstraff for homofili i Somalia. Du viser ikke så mye håp i denne boka. Kjenner du lykkelig somalisk kjærlighet? Det er ikke så mange happy endings i de historiene jeg hører, må jeg innrømme. Men kjemper du nok for kjærligheten, kan du få den du elsker, selv om du kanskje må ofre mye på veien. Det er klart at noen par gifter seg av kjærlighet med familiens velsignelse. Andre trosser familiens vilje og gifter seg med den de ønsker, med de kostnadene det innebærer. Andre igjen blir giftet bort, men fortsetter å være sammen med den de elsker i skjul. Jeg har en god venn som ble bortgiftet, men etter 15 års kamp er han nå skilt og lykkelig gift med sin ungdoms kjærlighet. Arrangerte giftermål fører ikke sjelden til uheldig dobbeltliv, utroskap og løgner. Jeg er kompromissløs og opptatt av å være ærlig både overfor meg selv og min partner. Selv har jeg funnet kjærligheten, men ikke uten å kjempe. For meg er det en menneskerett å elske den du selv velger. Benedicte Treider er redaktør for norsk skjønnlitteratur i Aschehoug

I BORGES’

BIBLIOTEK

TEKST Gabi Gleichmann

I 1982, FIRE år før Borges’ død, skrev den amerikanske forfatteren og kritikeren Susan Sontag følgende linjer: «Det er ingen nålevende forfatter som betyr mer for andre forfattere enn Borges. Mange vil si at han er den største blant nålevende forfattere. Det er få forfattere som ikke har lært noe av ham eller har etterlignet ham.» I dag hersker det stor enighet om Borges’ mesterskap. Til og med noen av hans mest innbitte motstandere har vedgått at han er den største på hele 1900-tallet. Og enda mer tallrike er de som ser på ham som den største av alle forfattere etter annen verdenskrig. Borges’ korte prosafortellinger har påvirket alle de store romanforfatterne i det spansktalende Amerika, ikke minst Nobelprisvinnerne Gabriel García Márquez

og Mario Vargas Llosa. Slik bidro han i høy grad til å forløse den magiske realismen i latinamerikansk litteratur. Derfor omtales han gjerne som far til «den litterære boomen», den eksplosive spredningen av litteratur fra Latin-Amerika som begynte på 60-tallet. Niogtyve år etter den argentinske fortellerens død fortsetter novellene hans å fascinere folk under alle himmelstrøk. Fremdeles lærer forfattere av ham overalt og imiterer hans lakoniske stil, den bevisste genreblandingen, hans måte å skape fiksjon i fiksjonen på. Hans verk gir lesere verden over nytelse, innsikt og nye forestillinger. Samtidig viser han oss vår gjeld til fortiden og fremfor alt litteraturen. Borges ble beskrevet som en vennlig, sky og tilbake trukket person. Han var en gentleman, som ifølge hans egen definisjon «var innstilt på å volde minst mulig be-

Jorge Luis

BORGES

Jorge Luis Borges Samlede fiksjoner 199,– 9788293139300 Oversatt av Kari og Kjell Risvik Utk. medio august

agora pocket

Tilgjengelig som e-bok

Samlede fiksjoner «Verdens viktigste forfatter»

svær». Det er blitt sagt at han var så sky og ubemerket at man kunne gå inn i et lite rom uten å få øye på ham. Han hadde en prinsipiell motvilje mot å avsløre sitt privatliv. Han så på seg selv som en reisende gjennom forskjellige kulturer, hjemme i buddhismen og islam, blant vikinger og inkaindianere. Han mente at dikterens oppgave er å holde åpent hus slik at alle menneskelige skikkelser kan søke dit og ta bolig i ham. Borges internasjonale gjennombrudd kom da han var 62 år gammel, i 1961, da han fikk Prix Fermentor, den nyopprettede internasjonale forleggerprisen, på deling med Samuel Beckett. Etter det begynte et veritabelt triumftog som varte helt frem til hans død i 1986. Æresdoktorater, ordener, priser, utmerkelser og invitasjoner regnet ned over ham. Borges fikk alt en forfatter kan drømme om – bortsett fra Nobelprisen. Borges hadde høye tanker om litteraturen, men ikke om sin egen betydning eller sitt eget bidrag til den. Hans selvutslettende beskjedenhet var legendarisk. Han likte ikke det han selv hadde skrevet og satte det han leste hos andre forfattere høyere. De forfatterne Borges snakket varmt om, var ofte halv glemte eller undervurderte navn: Thomas Carlyle, G.K. Chesterton, R.F. Burton, G.B. Shaw. Ved siden av disse engelskspråklige fortellerne svermet han også for de islandske sagaene, særlig Eddadiktningen, og den saksiske litteraturen, fremfor alt heltediktet Beowulf fra 700-tallet samt de germanske diktene Hildebrandslied fra 800-tallet og Nibelungenlied fra 1200-tallet. Han hevdet at ingenting var viktigere enn at fortidens litteratur ble bevart. Innerst inne var dikteren Borges en hengiven bibliotekar.

«Litteratur skapes av litteratur,» har Borges ofte hevdet. For å være tilstrekkelig moderne gikk han i sine egne verker tilbake til den gamle litteraturen, de glemte tenkemåtene. Han knyttet an til forskjellige slags dikt og esoteriske ideer, til Kabbala og alkymistene, til glemte apokryfer og mystikere, avsporede metafysiske verdensforklaringer og fantastiske spekulasjoner. Og det virket som han var fortrolig med det meste, fra enkle krimromaner og forskningsrapporter til arabisk og jødisk mystikk, runealfabeter, middelalderhistorie og primitive trossystemer. Han var en av sin tids mest beleste forfattere, fascinert av ethvert sidespor som førte fra allfarveiene ut til ubevoktede og ukjente områder. Det som oftest opptar Borges er ideer som kretser om tidens uvirkelighet, verdensforløpets sykliske egenskaper, personligheten som illusjon, alt eksisterende som mulig enhet og gjentagelse, der mennesket i bunn og grunn er alle mennesker eller ingen, der hendelsene gjentar hverandre og motsetningene går opp i hverandre. Borges’ opptatthet av speilets magi har med dobbeltgjengeren i speilet å gjøre, og personlighetens mangel på enhet. Borges’ symbol på historien og universet er biblioteket. Det er et hallusinatorisk bibliotek der bøkenes antall er uendelig, og det finnes bøker som har et uendelig antall sider, som rommer alt menneskeheten har opplevd og tenkt, men er håpløst lukket eller uleselige. Bak hvert ord i disse bøkene skjuler det seg historie, psykologi, visdom. For den som ikke ser meningen, er ordene bare en haug med bokstaver. Ordene samler seg til et bilde først når betrakteren har lært å finne frem i biblioteket og har forstått koden. Inni biblioteket, i ordene eller mellom stavelsene, skjuler verden seg slik man kunne oppleve den da man var barn og hadde evnen til å identifisere seg fullstendig med det man leste. I en av Borges’ mest kjente fortellinger, Biblioteket i Babel, blir Jaromir Hladik spurt av bibliotekaren i biblioteket i Buenos Aires hva han søker. Han svarer: Gud. Bibliotekaren opplyser ham: Gud er i en av bokstavene på en av sidene i en av de 400 000 bindene i biblioteket. Min far og mine fedres fedre har lett etter bokstaven. Jeg er blitt blind mens jeg har lett. Det er naturligvis seg selv Borges snakker om. Han var den blinde, innestengt i biblioteket sitt, strengt beskjeftiget med intellektuelle leker, som fryktet det sanselige og altfor påtagelige, eventyreren som gikk seg vill i seg selv, i sitt eget Babel, på leting etter den forsvunne bokstaven som skal gi løsningen på alt. Jeg misunner alle dere som ennå ikke har lest Borges’ noveller. Dere har fantastiske leseeventyr i vente. Gabi Gleichmann er skribent, litteraturkritiker, forlegger og forfatter. Oversatt av Bjørn Alex Herrman.

P.D. James (1920–2014) er et av de store navnene innen krimsjangeren. Ikke minst er hun elsket for sine bøker med Scotland Yard-detektiven Adam Dalgliesh i hovedrollen. De fleste er oversatt til norsk, og hun har mottatt Rivertonklubbens ærespris. 29. april ble det holdt en minnegudstjeneste for henne i Temple Church i London. FOTO Ulla Montan

Krim og kjærlighet her får vi bilde av pd james

Fra minnetalen holdt av Stephen Page, P.D. James’ forlegger i Faber & Faber P.D. James levde et usedvanlig mangfoldig og rikt liv. Det inneholdt en myriade av tråder, som familien hennes, kirken, hennes rolle som baronesse, de tallrike veldedighetsarbeidene hun tok del i og, naturligvis, skrivingen. Det ville føre for langt å nevne alle æresbevisningene – deriblant det livslange personlige adelskapet samt en rekke ordener – og de internasjonale prisene hun har mottatt. Som hennes forlegger skal jeg snakke om henne som en av Storbritannias mest fremstående, mest lovpriste og mest leste forfattere etter annen verdenskrig. I bokverdenen anses det fremdeles som et mysterium at Phyllis hadde tid til noe som helst annet enn alt som følger med det å være en så dyktig forfatter. De som kjente henne i andre sammenhenger, undret seg kanskje over at hun i det hele tatt hadde tid til å skrive disse bøkene. Sannheten er at det livet hun førte, er en av forklaringene på at hun var slik en mesterlig forfatter: Hun deltok helt og holdent i verden og kjente hvor hardt livet kan være. Hun kjente arbeid, familie, sorg, lengsel, kjærlighet og død. Hennes skrivende karriere strakte seg over mer enn femti år og begynte forunderlig sent, da hun var i midten av trettiårene, med Martingale-mordet. I selvbiografien sin, I ettertid, uttrykker hun en viss beklagelse over at hun ikke begynte tidligere og sier at «en medfødt latskap … gjorde det mer behagelig å gruble over den første boken enn faktisk å skrive den». Javisst, den velkjente latskapen til P.D. James! Til tross for at hun kom relativt sent i gang med skrivingen, etterlater hun seg et formidabelt forfatterskap bestående av nitten mesterlige romaner og tre sakprosabøker som alle leses verden over. For henne var kriminalromanen et opplagt valg, men hun gjorde den til sin egen og ga sjangeren en originalitet og en litterær kvalitet som ingen forfatter hadde gjort før henne. Hun sa at hun skrev kriminalromaner av de samme grunnene som gjør at leserne lar seg fascinere av dem, nemlig for å erfare «den renselsen man oppnår ved omhyggelig kontrollert redsel», og for skape orden i kaos. At hun lyktes så godt med dette, ga henne et stort og trofast publikum. Forventningene blant bokhandlere, kritikere og lesere før hver nye bok vokste til en nærmest feberaktig stemning opp gjennom karrieren hennes, og forleggere verden over kjente stolthet ved det fortreffelige arbeidet hun leverte, samtidig som de gledet seg over utsiktene til en sikker suksess. Alle som har publisert romanene hennes, vil være enige om at det har vært en udelt fryd, enten vi snakker om Faber, Knopf i New York

og Toronto, Penguin-kompaniene, eller de mange forlagene som har oversatt bøkene hennes til fremmede språk. Hun erobret sågar Frankrike, det mest anglofobe markedet av alle!

For hver nye roman la Phyllis et omfattende arbeid i både research og skriving. Mens hun skrev I rettferdighetens navn, tilbrakte hun faktisk mye tid akkurat her, i Middle Temple og denne kirken. Hun likte godt å komme hit, og hun ville ha satt stor pris på at vi er Inspektør Dalgliesh sto aldri fjernt fra Phyllis’ ånd. samlet her i dag. Jeg vil derfor takke alle dere som har Han er en god mann, en poet, og han representerer på gjort dette mulig. alle måter Phyllis’ menneskelighet, en menneskelighet som innebar at hun kunne forestille seg hvordan Phyllis var et godt menneske og en stor forfatter. Hun det er å bli så overveldet av begjær eller sjalusi eller var en inspirasjon for lesere, forleggere, og for den sinne eller hevntørst at man kan begå en grusom litterære kulturen i landet vårt. I I ettertid henviser forbrytelse. Det er dette som gjør romanene så hun til W.H. Audens essay om kriminalromaner fra nådeløse og troverdige, og som gjør at leseren fatter 1946, der han sier: «Den fantasien som slaven av desto større sympati for Dalgliesh idet han etterstrekriminalfortellingen hengir seg til, er fantasien om at ber å gjenopprette orden. Phyllis’ medlidenhet og Edens Hage skal gjenoppstå, om en uskyldig tilstand kjærlighet er synlig både i Dalgliesh og for Dalgliesh. der han kan kjenne kjærlighet som kjærlighet og ikke Den velviljen hun viser helten sin i de tre siste bøkene, som loven.» Hennes siste Dalgliesh-roman, Den siste gjennom hans ekteskap med Emma – et tydelig nikk pasienten, ender slik: «Verden er et vakkert og fryktelig i retning Jane Austen, som var Phyllis så kjær – bested. … Hadde skrikene fra alle jordens levende veveger leserne og gir oss et oppmuntrende og intenst sener vært ett smerteskrik, ville det skaket stjernene. gripende portrett av kjærlighetens helbredende Men vi har kjærligheten. … Vi må holde fast ved og tro kraft. Den er en gave til oss alle, og det er også de på den, for den er det eneste vi har.» siste sidene i Døden kommer til Pemberley, der Darcy og Elizabeth betrakter sin verden med vennlighet på Phyllis kjente kjærlighet som kjærlighet og var i stand tross av de traumatiske begivenhetene som har funtil å gi av den, både i livet og i fiksjonen. Dette er noe net sted. Troen på at det gode kan seire i en vanskelig vi alle savner; hennes kjære familie, vennene, de som verden, er og blir Phyllis’ sentrale budskap. jobbet sammen med henne, og leserne. Samtidig kan vi fryde oss over at hennes kjærlighet forblir i livet til alle som kjente henne og, enda mer varig, i bøkene hennes, som vil fortsette å begeistre, nære og underholde stadig nye generasjoner av lesere, slik all stor litteratur og alle store forfattere evner å gjøre. Oversatt av Bente Rannveig Hansen

I 2016 er det 400 år siden Shakespeare døde. Dette blir blant annet markert ved Hogarth Shakespeare-serien, der internasjonalt kjente forfattere skriver romaner med inspirasjon fra hans skuespill. Først ute er Jeanette Winterson som har valgt Vintereventyret.

Shakespeare lever

Jeanette Winterson Et gap i tiden 379,– 9788203370724 Oversatt av Merete Alfsen Utk. primo november Tilgjengelig som e-bok

Jeanette Winterson har skrevet en rekke romaner, flere av dem prisbelønt. Hun har også skrevet noveller, essays og barnebøker og arbeidet med teater, tv og radio. Hennes debutroman Ikke bare appelsiner (1985) ble en internasjonal bestselger og ble tildelt Whitbread-prisen. I 1990 ble boka dramatisert som tv-serie.

Hogarth Shakespeare-serien I over 400 år er Shakespeares skuespill blitt lest og framført over hele verden. Hver ny generasjon har gitt sine egne tolkninger av verkene – på scenen, i filmer og i litteraturen. Prosjektet Hogarth Shakespeare-serien – som har vakt stor oppmerksomhet og begeistring og er solgt til en rekke land rundt om i verden – gir oss enda en inngang til skuespillene. Anerkjente og bestselgende forfat tere er invitert til å lage sine egne moderne versjoner, til å gjenskape dem i sitt eget bilde.

Vintereventyret er et av Shakespeares senere skuespill. Det er fortellingen om Leontes, kongen på Sicilia. Hans sykelige sjalusi fører til at datteren blir bortvist og hustruen dør. Dat teren vokser opp hos en sauegjeter på Böhmens kyst, men etter mange mirakuløse hendelser blir far og dat ter, og til slutt også mor, gjenforent. Stykket er en vemodig komedie, der figurene på eventyrlig vis frigjøres fra sin skjebne og forsones. Med Et gap i tiden har den prisbe lønte engelske forfatteren Jeanette Winterson skapt en ny og unik ver sjon av denne klassikeren. Handlin gen foregår i London etter finans krisen i 2008 og i byen New Bohemia i USA. Det er en historie om barn

domsvennskap, penger, status, data spill og tidens natur. Et gap i tiden skildrer sjalusiens altoppslukende kraft på den ene siden, og forsoning, tilgivelse og den evige kjærligheten til et mistet barn på den andre siden. Jeanette Winterson skriver tøft og poetisk, klokt og morsomt og med stor forståelse for Shakespeare.

Det å være et bortsatt barn er et kjernetema i Wintersons forfatterskap, og det er også grunnen til at hun har valgt Vintereventyret: «Dette er et skuespill om et hittebarn. Det er også jeg. Det er et skuespill om tilgivelse og en verden av mulig framtid – og hvordan tilgivelse og framtiden er knyttet sammen i begge retninger. Tiden er reversibel.»

Forfatterne og skuespillene de har valgt JEANETTE WINTERSON – Vintereventyret HOWARD JACOBSON – Kjøpmannen i Venedig JO NESBØ – Macbeth MARGARET ATWOOD – Stormen TRACY CHEVALIER – Othello ANN TYLER – Troll kan temmes GILLIAN FLYNN – Hamlet

Dikt og natur, natur og dikt

Hans Børli (1918–1999) var en av våre mest leste lyrikere, og hans dikt er fortsatt folke lesning. Børli var fra Eidskog sør i Hedmark på grensen mot Sverige. Han var tømmer hogger hele sitt liv og skrev dikt ved siden av. Naturfotograf Jørn Areklett Omre har et sterkt forhold til Hans Børlis dikt og har fotografert skogsnaturen i områdene der Børli hadde sin oppvekst. Denne praktboken inneholder 50 dikt og 50 fotografier, pluss bilder fra nærmiljøet i de store skogene mot øst, og gir en ny dimensjon både til diktene og til landskapet som inspirerte Børli. Skogsus er blitt til i samarbeid med Sverre Eier, leder i Børliselskapet, og Beathe Børli, datteren til Hans Børli. Boken har forord av Sigbjørn Johnsen.

Hans Børli Skogsus Foto: Jørn Areklett Omre 399,– 9788203359903 Utk. ultimo september

Fra Sigbjørn Johnsens forord Han var skogsarbeider og ble derfor også kalt «skogens dikter». Han var ikke alltid like begeistret over tilnavnet. Men det var her han hadde både livets og inspirasjonens røtter. Han eide skogene med alt fra maurstienes små fotefar til himmelranda med stjernehimmelen over, selv om slekta aldri hadde eid et tre. Det er denne evnen til å se helhet og sammenheng som gjør at diktene bærer i seg et budskap langt utover den tiden de er skrevet i. Han har noe på hjertet som ikke tæres av tidens tann. Der hadde han mye til felles med Alf Prøysen, en av de som Hans Børli selv satte aller høyest. Det er noen tidløse verdier som all verdens materielle verdier aldri kan erstatte. Når vi tenker nøye etter, kan også vi stille sulten i hjertet. Ved å holde sinnet mjukt og hjertet varmt, ved aldri å gi slipp på drømmen og på håpet. Det kan synes vanskelig i en verden av så mye ufred og ondskap. Men gir vi slipp, så mister vi også etter hvert evnen til medmenneskelig hetens gave. Det handler om å finne små nok bokstaver for å sette ord på de store følelsene, sa Hans Børli. Den som har noe på hjertet, trenger ikke å bruke de store ordene. Folk vil lytte likevel. Så kan vi lytte til hans ord – om ordene.

Jeg har levd av ord i døgn som var bare netter. Ord av lærdom, ord av poesi, ord som dufter av sommer i mitt vinterføkne sinn. Jeg plukker dem møysomt opp ett for ett slik rådyret i snø om vinteren rusker i seg strå langs sledesporet der bonden kjørte høylass heim fra utslåtten.

Stein Mehren skriver en intenst erkjennelsessøkende, billedsterk og reflektert poesi, og han er en av våre betydeligste, mest originale og uredde essayister. Nå er han fylt 80 år. I boken Billedtenkeren har Henning Hagerup samlet noen av hans mest betydelige essays.

«Å lage et bilde av naturen er å påbegynne et bilde av oss selv.» Stein Mehren

FOTO Gro Jarto

Bildet, myten og visjonen Stein Mehren debuterte som forfatter i 1960 med diktsamlingen Gjennom stillheten en natt. Han markerte seg raskt som en framtredende dikter og har holdt posisjonen gjennom sitt rike og produktive forfatterskap. Han regnes i dag som en av våre aller største samtidslyrikere. Han er også anerkjent for sine romaner, dramatikk og essays.

Stein Mehren Billedtenkeren. Utvalgte essays Red. Henning Hagerup

399,– 9788203360077 Utk. primo oktober Tilgjengelig som e-bok

TEKST Henning Hagerup

Mitt første møte med Stein Mehrens dikt fant sted da jeg var i tenårene og forslukent absorberte all poesi jeg klarte å oppdrive. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det var å lese åpningsdiktet i Aurora Det Niende Mørke fra 1969, der første strofe lyder slik: Vinden kommer med våren, skjønnhetens ytterste ansikt, skjult i en kappe blå av hav, en flik kaster hun innover kysten, en bølge, av blomster og grønt-til-syne, se Og nederst i sløret, en bordbite hugger, et merke skylles inn ytterst i garnslørets kant Dette var en ren åpenbaring; så vakker, musisk og dyptgående poesi trodde jeg knapt det var mulig å frembringe i datidens norske litterære klima. Rundt 40 år senere synger diktet fremdeles i meg hver eneste vår. Ofte får det i tillegg følge av «Renselsen» fra Det trettende stjernebildet (1977), en mirakuløs skildring av tidlig vår i byen. Det begynner på denne måten: Våren kom den dagen da mor hengte den første storvasken ut i fuglesang og skydrift. Vind og lys frøs fast i det våte tøyet Jeg kjenner det ennu i fingrene, dette å ta på luften og brekke den Hvit-vask i bakgårdsrommet, hvert laken spredte samme klarhet omkring seg som hvitveisen, vårmorgenstjernen i skyggeriket ved frostens kant

Dikt som disse to plasserer Mehren blant de store norske vårpoetene – for eksempel Wergeland, Bjørnson, Vinje og Bull, fire navn som også gir en generell pekepinn om hvor han befinner seg i det litterære landskapet. Stein Mehren er forankret i romantiske og symbolistiske tradisjoner, han er like fortrolig med det ekstatiske og hymniske som med det smertefylte og elegiske, og han evner på typisk romantisk vis å smelte sammen følelse, sansning og tanke. Mehren skriver en intenst erkjennelsessøkende, billedsterk og reflektert poesi i et formspråk som uten videre må betegnes som modernistisk. Han har for lengst blitt etablert både som en av de udiskutabelt største og en av de mest produktive norske lyrikerne i nyere tid. Etter hvert har han utgitt rundt 30 diktsamlinger, han har også skrevet romaner og dramatikk som fortjener et nærmere studium, og han er en av våre betydeligste, mest originale og uredde essayister. Både som poet og prosaist går Stein Mehren inn i sin tid, skjønt uten å la seg forføre av den; i essayet «Massemedia som tilstedeværelse og illusjon» (fra Vår tids bilde som entropi og visjon, 1987) snakker han om hvordan man «kan gå mot strømmen og likevel være i den» – en pen beskrivelse av forfatterens egen form for utidsmessighet. Mehren har uavlatelig holdt seg oppdatert på det intellektuelle og kunstneriske området, men han har konsekvent beveget seg på tvers av alle ideologiske og estetiske moteretninger, og han har like konsekvent vært tro mot sine egne idealer og overbevisninger. Mehren er en antimaterialist og metafysiker med en tydelig politisk tilhørighet på venstresiden, han er opptatt av individualitet og selverkjennelse, men han advarer sterkt mot alle tilløp til egosentrisk selvforherligelse og har et klart blikk for samfunnsmessige problemstillinger. På 70-tallet kritiserte han marxist-leninistenes dogmatisme og fattige, kollektiviserende menneskesyn; på 80-tallet gikk han til felts mot de verste utslagene av

«Man kan gå mot strømmen og likevel være i den» Stein Mehren

postmodernistisk tenkning – som kunne utarte til en overfladisk jegdyrkelse som fratok mennesket all reell, varig verdi. Mehren lar seg definitivt ikke rubrisere ut fra snevre ideer om at ateisme og radikalisme er tilnærmede synonymer, eller at det er konservativt å søke etter en høyere mening med tilværelsen. Mehren betrakter mennesket i lys av forestillingen om et tap og en adskillelse av det slaget syndefalls myten behandler. Kunstens oppgave er å tematisere dette fallet og vise til muligheten for å gjenvinne det tapte, ved å la oss skimte en større bakenforliggende helhet alle mennesker tilhører. Dette formulerer Mehren konsist i tittelessayet i Vår tids bilde som entropi og visjon: Mennesket trer ut av naturen, og dets eneste vei tilbake er bildet, metaforen, symbolet. Vi trer ut av naturen idet vi lager et bilde av den, underordnet bildet av oss selv. Å lage et bilde av naturen, er å påbegynne et bilde av oss selv. Et bilde som har tilbakevirkende kraft på det bildet vi lager av naturen. Dette er derfor en del av religionens historie, forestillingen om vårt vesens adskillelse fra det skapende opphav, og øyeblikkene da vi i mysteriene igjen forener oss med det. Litt senere skriver han at «bildet selv er adskillelsen av mennesket og natur, og samtidig forsøket på atter å forene dem». Her nærmer vi oss essensen av Mehrens tenkning rundt forholdet mellom kunst og erkjennelse, og diktene hans oppstår mot denne mytiske bakgrunnen eller stjernehimmelen, han er en ætling av mystikere som Mester Eckhart og Jakob Böhme, og hans sanne litterære forgjengere er blant andre William Blake, Hölderlin, Novalis, Kleist, Shelley, Keats, Hugo, Nerval, Dickinson, Södergran og Rilke. Som Per Thomas Andersen sier i forordet til sitt utvalg av Stein Mehrens dikt, Jeger den jeger. Alltid en annen: «Mehrens diktning ser ut til å være det mest ambisiøse forsøket i moderne norsk litteratur på å overskride det tradisjonelle moderne brudd mellom natur og bevissthet.» Det er også dette ønsket om overskridelse som ligger til grunn for Mehrens

bedømmelse av litteratur og kunst; for ham er kunstens estetiske verdi ikke noe som kan løsrives fra dens innsikt og erkjennelsesdybde, noe flere av hans essays umiskjennelig bærer bud om. Takk for alt det uvurderlige du har utrettet og gitt oss, Stein Mehren – ved ditt 80-årsjubileum kan du se tilbake på et livsverk det står ualminnelig stor respekt av, og som vi skal prise oss lykkelige for at finnes. Den beste måten å hylle deg på, er å sitere deg – så her er et uendelig vakkert og varsomt vemodig dikt fra 1979-samlingen Vintersolverv: Tre løpende piker i juni Ut av en solsøvn i klingende søndagsdyp med håret i vindens speil Tre løpende piker lattermilde som lange lysende døgn Hvorfor løper de De løper i vindenes lysthus gjennom de gamle historier, løper de hit i fortryllelsers omkrets, i stemmenes skinnende kretsløp av mødre og døtre Tre piker i løvhvelv av grønt og forventning, av sorg og fiol, hver til sin sommer, kanskje for siste gang, løper de inn i hverandres barnestemmer, rett opp på himmelen, høyt over sommerlandet Henning Hagerup er forfatter, oversetter og litteraturkritiker.

FOTO Stig Håvard Dirdal

Carl Frode Tiller PÅ SCENEN

Kven er redd?, som dels er basert på Innsirkling 3, den kritikerroste romanen til forfattaren, vil bli sett opp på Det norske teatret i november. Lasse Kolsrud skal ha regi på framsyninga. I ROLLENE Bjørn, skodespelar – FRODE WINTHER Ingvild, kona hans – ULRIKKE HANSEN DØVIGEN Odin, sonen – AXEL GEHRKEN BØYUM Sara, dottera – SARA KHORAMI Torgeir, far til Bjørn – SVEIN ROGER KARLSEN Arnljot, far til Ingvild – SVEIN TINDBERG Synnøve, mor til Ingvild – TRINI LUND Harald, Ingvilds unge, kjekke kollega – KADIR TALIBANI

Carl Frode Tiller har mottatt ei rekke litterære prisar for

I Carl Frode Tillers nye skodespel, Kven er redd?, møter vi Bjørn, ein middels god skodespelar midt i livet. No står han overfor den største oppgåva hittil i karrieren: Han skal spele hovudrolla som George i Kven er redd for Virginia Wolf?. Medan han førebur seg til det nokså triste og dramatiske livet til den store rollekarakteren, begynner hans eige liv å fortone seg stadig meir problematisk. Han viklar seg inn i ein vond spiral av frykt og mistru til både seg sjølv og familien.

Carl Frode Tiller Kven er redd?

romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003), Innsirkling (2007) og Innsirkling 2 (2010). Innsirkling 3 (2014) fekk strålande kritikker og var nominert til Bokhandlerprisen. Tillers romanar er solgt til

249,– 9788203359477

19 land, seinest Spania og USA. Utk. primo november Tilgjengelig som e-bok

Bjørn er skodespelar både på scena og i livet – overfor andre og seg sjølv. Han er i slekt med Peer Gynt som manglar ein kjerne. Fins det eit fast haldepunkt i tilveret? Trass alvorstung tematikk: Dette er ein komedie, og ein veldig morosam òg. Og han kan lesast som ein roman.

I over 50 år har Aschehoug og Thorleif Dahls kulturbibliotek brakt klassiske tekster til live i norsk språkdrakt. Etter hvert er det blitt mer enn 150 bøker. I høst kommer ytterligere tre titler inn i biblioteket.

Et bibliotek for levende litteratur

Emmanuel Joseph Sieyès Hva er tredjestanden? 349,– 9788203359378 Oversatt av Geir Uvsløkk Utk. primo november Tilgjengelig som e-bok

Jean-Jacques Rousseau Brev til d'Alembert 349,– 9788203359385 Oversatt av Vera Føllesdal Utk. primo november Tilgjengelig som e-bok

Ammianus Marcellinus Romas historie 349,– 9788203359361 Oversatt av Egil Kraggerud Utk. primo november Tilgjengelig som e-bok

Den historiske bakgrunnen for Emmanuel Sieyès' Hva er tredjestanden? er det gamle regimets inndeling i tre stender: adelen, geistligheten og tredjestanden, der et overveldende flertall av befolkningen tilhørte den sistnevnte: borgere, bønder og håndverkere, det vil si «de som arbeider». Sieyès vil erstatte stendene med nasjonen og stenderforsamlingen med en nasjonalforsamling, med andre ord sørge for at de som egentlig utgjorde nasjonen, skulle få sin rettmessige makt og innflytelse. Slik lyder den berømte åpningen av Sieyès' tekst:

Brev til d'Alembert (1758) er et offentlig svar på artikkelen «Genève» i Encyklopedien, der matematikeren og filosofen d'Alembert argumenterer for opprettelsen av et teater i Genève, Rousseaus fødeby, kjent for sin kalvinistiske og strenge moralske orden. Mot dette hevder Rousseau bl.a. at for det enkle og naturlige mennesket er teaterforestillinger en perverterende og fremmedgjørende fornøyelse, der man lar seg underholde som passiv mottager.

Ammianus Marcellinus' Romas historie er på den ene side en typisk utløper av den antikke historieskrivningen, på den annen side en egenartet blanding av forskjellige tendenser i den, ja også impulser fra genrer utenfor historieskrivningen blir synlige. Verket gjenspeiler kort sagt forfatterens åpne sinn og kritiske blikk. Resultatet er blitt et mangesidig verk og en uvurderlig kilde til et par av de mest sentrale tiår i senantikkens brogete tid.

Disposisjonen for dette skriftstykket er ganske enkel. Vi skal ta for oss tre spørsmål: 1. Hva er tredjestanden? – ALT. 2. Hva har den hittil vært i det politiske samfunn? – INTET. 3. Hva krever den? – Å VÆRE NOE.

Emmanuel Sieyès

(1748–1836) var fransk politisk tenker og forfatter av pamfletten Hva er tredje standen? (1789), en av det moderne samfunns grunnleggende tekster.

Blant Rousseaus argumenter mot teaterforestillinger finner vi, ikke overraskende, hans kritikk av skuespillerinnene, som oppmuntres til ekshibisjonisme og dermed til å handle mot sin naturlige blyghet og enkle, til baketrukne natur.

Jean-Jacques Rousseau ble født i 1712 i Genève, Sveits, og døde i 1778 i Paris. Han var en viktig fransk filosof under opplysningstiden og klassisismen.

Ammianus Marcellinus (325/330–død etter 391) var en romersk soldat og historiker. Han skrev den nest siste betydelige historiske redegjørelsen som overlevde fra antikken. Hans latinske verk Res Gestae nedtegnet historien til Romerriket som en krønike fra år 96 til 379, men bare delene fra 353–378 er bevart.

TEKST SVERRE HENMO

På vei

UT i

VERDEN

EN AV DE hyggeligste tilbakemeldingene en forfatter kan få, er når et utenlandsk forlag vil oversette boka forfatteren har skrevet. Når det man har sittet alene og syslet med kanskje i flere år, viser seg å ha interesse for store forlag og lesere i andre land. Én ting er at boka når et mye større publikum, men det er også en anerkjennelse av at boka er spesiell. Jostein Gaarder er en av verdens mest oversatte og solgte forfattere, og Jo Nesbøs Doktor Proktorbøker har et enormt internasjonalt publikum. Andre Aschehoug-forfattere med stor internasjonal appell er Klaus Hagerup, Bjørn Sortland, Marit Nicolaysen, Harald Rosenløw Eeg og Hilde Hagerup. De siste årene har det vært utrolig inspirerende å se hvordan debutantene har slått an internasjonalt. I 2012 kom Lars Joachim Grimstad med sin første barnebok, Statsminister Fahr og sønn – Barna som forsvant. Den slo voldsomt godt an i Norge, er foreløpig solgt til Danmark, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Makedonia og er nå utgitt i Storbritannia til strålende kritikker. En annen debutant i 2012 var Marianne Kaurin som skrev Nærmere høst. Denne boken vant både UPrisen og Kulturdepartementets debutantpris og ble nylig solgt til USA. Dette er helt spesielt for en ungdomsroman. I 2014 brakdebuterte A. Audhild Solberg med Kampen mot superbitchene. Den ble en bestselger i Norge, vant flere priser og er allerede solgt til seks land: Danmark, Nederland, Frankrike, Tyskland, Sverige og Ukraina.

I høst kommer oppfølgeren Superbitchene driter seg ut (les mer på s. 78). Samme år debuterte også Liv Marit Weberg med ungdomsromanen Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. Den ble umiddelbart kjøpt av Danmark og Tyskland. Det spesielle med dette kjøpet var ikke bare summen de la på bordet, men at Tyskland samtidig kjøpte rettighetene til Webergs uskrevne bok nummer to. Den kommer i høst og heter Det er heldigvis ingen som trenger meg (les mer på s. 90). Og av debutantene i 2015 er det en som har vakt internasjonal oppmerksomhet allerede før boka har kommet ut i Norge. Det svenske agenturet Salomonsson, som er kjent blant annet for å ha gjort Jo Nesbø til en internasjonal bestselgende forfatter, har nemlig sikret seg internasjonale rettigheter til Bobbie Peers debut Luridiumstyven. Dette er en forfatter og en debut det er all mulig grunn til å følge godt med på (les mer på s. 76). Det er spennende og motiverende for alle oss som jobber i Aschehoug Barn og ungdom å se at forfatterne og bøkene slår an både nasjonalt og internasjonalt. Vi liker å tro det er fordi det er spesielt gode bøker. Bla igjennom de neste sidene og se om du er enig. Sverre Henmo er forlagssjef i Aschehoug Barn og ungdom

DENNE BOKA ER SMARTERE OG PENERE ENN DEG. DENNE BOKA KOMMER TIL Å GI DEG BAKOVERSVEIS.

DENNE BOKA ELSKER DEG. Forestill deg hvilket utrolig avslappet og nydelig menneske folk ville synes du var om du fulgte dette enkle prinsippet: «Du feiler ikke hvis du aldri prøver». Det bortkastede livet ville inspirert andre. Tenk på alt det poengløse strevet du kunne sluttet med. Hiv gitaren! Slutt å drømme om noe større og bedre! Omfavn din egen forbløffende middelmådighet! Denne boka elsker deg har noe for alle – i hvert fall alle som er villige til å gi opp og slutte å bry seg. Hvis alt annet skulle skjære seg, så husk: «Ikke vær deg selv. Vær en pizza. Alle elsker pizza.» PewDiePie er verdens mest populære YoutTuber. Han har 36 millioner følgere og over 8 milliarder visninger. Han kommer fra Sverige og bor i Brighton i England.

PewDiePie Denne boka elsker deg 199,– 9788203259425 Utk. oktober

PEWDIEPIE: DENNE BOKA ELSKER DEG er en samling av vakkert illustrerte og motiverende utsagn. Hvis du følger dem, vil livet bli enklere, mer vidunderlig og mer givende.

FOTO Jorge Solorzano, Maker Studios

PewDiePie ble sent til jorden for å spre visdom, lære oss sunn fornuft og instruere i den eldgamle kunsten inspirologi. PewDiePie ønsker bare å gjøre deg lykkelig. PewDiePie elsker deg enda mer enn denne boka gjør – er ikke det nok?

GOD TUR! David Walliams og Tony Ross Den Første Flodhesten På Månen

DAV I D WA L L I A M S ' barnebøker topper bestselger listene i Storbritannia. Han er flere ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize. Den Første

199,– 9788203259180

Flodhesten På Månen er hans andre bildebok.

Oversatt av Evy Tillman Hegdal Utk. medio september

Den Første Flodhesten På Månen er et eksplosivt og sjarmerende romeventyr fra superstjernene i barnelitteraturen, David Walliams og Tony Ross!

En Ganske Irriterende Elefant

To f l od h e s t e r. Én drøm Hvem kommer først til månen?

3 Benji Davies (tekst og ill.) Stormhvalen 199,– 9788203259128 Oversatt av Vibeke Kjærstad Engen Utk. medio juli 3+

«En historie barna vil elske.» Kirkus

…

1…

En vakker bildebokperle Nydelig fortelling om et helt spesielt vennskap. Stormhvalen er en rørende historie om en far, en sønn, kjærligheten, havet og en liten hval. Dette er en bok som vil sette varige spor i alle som er så heldige at de får lese den.

B E N J I DAV I E S er en britisk illustratør og animatør. Stormhvalen er hans første bok, og han har både skrevet og illustrert den. Boka vant Oscar's First Book Prize i 2014 og var kort listet til Booktrust's Best Book Awards.

Helga Flatland Eline får besøk Illustrert av Irene Marienborg 179,– 9788203259364

Om å tørre å gjøre det man er redd for

Utk. primo september 6+

Vennskap, krangel – og nysnø

Alfred må lese høyt er en gjenkjennelig og rørende historie om å overvinne sin største frykt.

Helga Flatland har skrevet en Lesehest. Eline får sin helt egen iPad og vil helst spille hele tiden. Når Markus kommer på besøk, må de dele på den. Plutselig faller den i gulvet – og knuser.

Alfred er nervøs for det meste. Når læreren ber ham lese høyt om blåhvalen foran klassen, tror Alfred at verden skal gå under. Men jo mer han leser om blåhvalen, jo modigere blir han.

M I N A LY S TA D

Mina Lystad

Mina Lystad hjdhlnvljnhfdkøhfksjfkjsakfjskfjk gj hjhk kj gkgghkjskfjksjfksjkfjskjksjfkjsksjfkjskfjksjfkjfkjksaritikerprisen.

er manusforfatter for TV og

ÅshiLd irgens er illustratør. kdjfknckxnmcknmscmnkskfsajkfmk smc,mcnksnkns,ns,nd,nss

blogger. Alfred må lese høyt er hennes første bok.

For kanskje de dørxxxxxx!

Illustrert av Åshild Irgens

H E L G A F L AT L A N D er blant de fremste av våre unge markante

Av samme forfatter er Nynne og Karin, Line og Siv og den store verden og Lone og Nynne og de som lyver utkommet i Den hvite lesehesten.

179,– 9788203259227

forfattere. Hun har skrevet den kritikerroste og prisbelønte trilogien Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010), Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011)

Utk. medio september

og Det finnes ingen helhet (2013). Høsten 2015 kommer hun også med

en ny roman, Vingebelastning.

Alfred må lese høyt

Mina Lystad Alfred må lese høyt

Når Xxxx er syk, kan hun ikke gjøre noen ting. Hun må være inne helexxxxxx tiden. Det har ikkexxxx Nynne lyst til. Nynne likerxxx faktisk ikke at folk er syke.

MINA LYSTAD

Tekst xxxxx og ligger i sengen. Annen tekst xxxxxxxxxxikke besøke henne.

EN USEDVANLIG engstelig HELT Wilfred liker å: A) Hoppe. B) Plystre. C) Strikke. Dette var Wilfred redd for før: A) Kosedyr. B) PeanOttsmor. C) Kravlekryp som har viftende folehorn greier i stedet for oyne.

Georgia Pritchett Wilfred redder verden Illustrert av Jamie Littler 249,– 9788203259210 Oversatt av Heidi Sævareid Utk. medio september 6–9

Dette er Wilfred redd for nå: A) Den ondeste mannen i verden. B) ha den ondeste mannen i verden som nabo. C) Alle som heter Alan.

Morsomt

for helt ferske lesere! Den superduperonde Alan flytter inn i nabohuset til Wilfred sammen med en furten robot og den tause bikkja Kevin Phillips. Alan har en latterlig, men likevel kjempeond, plan om å ødelegge verden. Nå er det opp til Wilfred å stoppe ham … Wilfred redder verden er en sjarmerende, original og oppfinnsom historie om en ganske engstelig gutt som både barn og voksne vil elske.

GEORGIA PRITCHETT skriver for TV og teater og har vunnet flere priser. Wilfred redder verden er hennes første bok.

Liz Pichon Tom Gates 3 Alt er helt topp (nesten)

LIZ PICHON er illustratør og barnebokforfatter. Hun har blant annet skrevet og illustrert åtte bøker i serien om Tom Gates.

249,– 9788203258640

Bøkene er blitt et internasjonalt fenomen og er solgt til over 30 land.

Oversatt av Kirsti Vogt Utk. medio august 8+

INTERNASJONAL BESTSELGER!

VI MINNER OM

Tom Gates Min geniale verden

Tredje bok i serien om lurifaksen Tom Gates. Tom Gates 2 Fantastiske unnskyldninger (og masse annet kult).

HILSEN FRA TOM:

Jeg er tilbake på skolen, men det er ikke så ille. Vi skal ta med Hauk på hundeutstilling, det skal være disco, og snart har jeg bursdag! Dette kommer til å bli HELT TOPP! Særlig fordi søsteren min Delia ikke skal være med på noe av det.

Det er bare ett lite problem angående bursdagen min. Bestemor har sagt hun skal bake … hjelpes! …

HVA DU ENN GJØR:

VI MINNER OM

Den Rikeste Gutten i Verden

IKKE GAP OPP! Det er bare én ting Alfie hater mer enn skolen: tannlegen!

«Herlig Den rikeste gutten i verden! Fæl og fantastisk morsom om å ha alt – og ingenting» Forfatter og litteraturkritiker Linn T. Sunne på twitter

Merkelige ting skjer i ly av natten. Barn som legger en tann under hodeputen med håp om at tannfeen skal komme, våkner om morgenen og finner en død snegl, en levende edderkopp eller hundrevis av kravlende saksedyr under hodeputen. Noen eller noe har greid å komme seg inn på soverommet, nasket til seg tanna og lagt igjen en hilsen som

får blodet i årene til å fryse til is. Det er snakk om ren ondskap. Hvem eller hva står bak? Hvordan klarer dette vesenet å snike seg inn på barnas soverom uten å bli sett? Og hva i all verden skal det med alle disse tennene …?

Gangster-bestemor

Morsom, ellevill og skummel historie om Alfie, gutten med det store hjertet og den enda større tannlegeskrekken. Demontannlegen har fått prisen National Book Awards Childrens Book of the Year.

David Walliams Demontannlegen

«Uhøytidelig og hjertegod barnebok som praktisk talt leser seg selv.» Kristine Isaksen, VG

279,– 9788203257797

Rotteburger Oversatt av Sverre Knudsen Utk. medio august 8+ Tilgjengelig som e-bok

DAV I D WA L L I A M S topper bestselgerlistene i Storbritannia og i store deler av resten av verden. Han er flere

«Nok en triumf for David Walliams»

ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize, og

The Sun

bøkene hans er oversatt til mer enn 30 språk.

Roboter og kodeknekkere. En drøm av et univers. En ny stjerneforfatter på barnebokhimmelen TEKST Mona Ek

BOBBIES

VERDEN

NYE

Etter å ha lest Bobbie Peers barnebokdebut sitter jeg fortumlet tilbake. Jeg har vært i et univers jeg trives utrolig godt i. Med hemmeligheter, snakkende dører, mer eller mindre vellykkede roboter og en gutt som er en skikkelig helt. Akkurat sånn som vi liker det. Bobbie Peers har først og fremst jobbet med film. Han har skrevet flere kortfilmer og blant annet vunnet Gullpalmen i Cannes for beste kortfilm i 2006. Denne våren gikk Illusjonisten Dirk Ohm på kino over hele landet og til strålende kritikker. Bobbie kan film. Nå debuterer han som barnebokforfatter. Helten i Luridiumstyven heter William Wenton. Han er 12 år og en helt vanlig gutt. Eller? Nix. William Wenton er – som du kanskje allerede har gjetta – ingen vanlig fyr. Han er verdens beste kodeknekker. Men idet boka starter, har han ingen idé om akkurat det. Riktignok har han alltid lurt på hvorfor hele familien har dekknavn og hvorfor han er så ualminnelig god til å knekke koder. Det er først når han løser UMULIGHETEN, verdens vanskeligste kode, og blir sendt til Senter for Posthuman Forskning, at livet hans tar en ny og uventet retning. Sakte men sikkert begynner han å avdekke familiens hemmeligheter. Og plutselig haster det med å finne bestefaren som forsvant på mystisk vis i Londons undergrunn for 8 år siden. Det er med andre ord litt av et eventyr vi har i vente. Manuset vokste og vokste Men aller først. Hvem er mannen med det eksotiske navnet? – Jeg er født i Afrika, men har vokst opp i Sandnes. Jeg gikk ut av London International Film School i 1999 og flyttet til Bergen. Nå bor jeg på Sotra

og har tre barn. I tillegg til film, har jeg også drevet mye med tegneserier. For tre år siden begynte jeg å skrive på et filmmanus. Det ble større og større. Etter hvert skjønte jeg at jeg aldri kom til å klare å lage den filmen. Det ville bli for dyrt. Så meldte tanken seg om å gjøre det om til en bok. Jeg har lenge følt at jeg har hatt en liten forfatter i magen. Ikke filmforfatter, men bokforfatter. Men hele tiden hadde jeg en stemme i hodet som sa at jeg skulle holde meg til film. Da jeg endelig begynte å skrive bok, oppdaget jeg at det var bare min egen fantasi som begrenset meg. Jeg la de første 50 sidene over på Kindle-brettet mitt og ba datteren min, Michelle på elleve, om å lese. Jeg sa ikke at det var jeg som hadde skrevet det. Den neste timen vandret jeg rastløst rundt på kjøkkenet. Var faktisk genuint nervøs. Snek meg av og til bort til rommet hennes og tittet inn for å se om hun hadde lagt brettet fra seg, men hun satt og leste hver gang jeg tittet inn. Da hun ropte på meg, løp jeg inn på rommet. Hun så litt sur ut, og jeg trodde at hun ikke likte det. Men det første hun sa var: Hvor er resten? Hun ville lese videre og synes det var kjempespennende. Så ga jeg det til nabojenta som er litt eldre (14). Hun også digga det. Først da tenkte jeg at dette var noe jeg kanskje kunne sende til et forlag. Selv om det handler om koder og mekaniske ting, tror jeg at historien er noe som kan fenge også for jenter. Bobbie sendte inn de 50 sidene til flere forlag. – Jeg visste ingenting om forlagsbransjen. Jeg bare googlet og sendte inn til de første forlagene jeg fant. Etter en ukes tid begynte telefonen å ringe. Alle ville ha det. Jeg visste ikke da om det var normalt eller unormalt, men i ettertid skjøn-

ner jeg at det skjer relativt sjelden. Redaktør Johanne Askeland Røthing likte manuset umiddelbart: – Prosjektet er ambisiøst, universet er stort, og Bobbie har en helt egen evne til å skrive frem spennende scener. Allerede på første side tenkte jeg YES! Dette manuset må vi ha. – Bekreftelsen gjorde veldig godt, sier Bobbie. Omtrent på samme tidspunkt tok også Salomonsson Agency kontakt (Jo Nesbø-agentene) og ba om et møte. Julia Angelin i Salomonsson er vilt begeistret. – Vi leste de første sidene veldig tidlig og begynte straks å mase på Bobbie etter mer tekst. Vi måtte få vite hvordan det gikk. Originaliteten og plottet er fantastisk. Jeg tenker at han pløyer ny mark, og jeg fatter ikke hvordan han kommer på alt sammen. Samtidig kjøper jeg hele universet. Dette er første gangen Salomonsson Agency jobber med en barnebokdebutant, forteller Angelin. – Denne boka skiller seg markant ut

Bobbie Peers Luridiumstyven 249,– 9788203259203 Utk. primo september 9+ Tilgjengelig som e-bok

fra mye annet vi har sett, og den kan like gjerne leses av vokse som barn. Dette blir en av våre hovedsatsninger i høst. Befriende å skrive bok Bobbie Peers er vant til at folk har meninger om manus han skriver. – Å jobbe med en redaktør er ikke så uvant. Det er greit at folk plukker manuset mitt fra hverandre. Jeg føler meg hjemme i redaktør-/ forfattersfæren. Men det er fantastisk å slippe en hel skare med meninger. Når jeg skriver filmmanus, skal alle mene noe. Fra filmfondet til investorer. Det er et sammensurium av stemmer. Jeg er mye friere når jeg skriver bok. Befriende er ordet jeg leter etter. Jeg kan i mye større grad tillate meg å forsvinne inn i historien, alt er mulig. Jeg får ingen sinte telefoner som forteller meg at det er altfor dyrt å brenne ned fem hus i en gate eller at jeg ikke kan sende helikoptre til månen. Slikt må man tenke på når man skriver for film. Da må jeg sensurere meg selv hele tiden og forsvare valg. Inspirasjon – William Wenton er litt basert på meg selv. Jeg er ikke flink med koder og ikke var jeg spesielt skoleflink, men jeg drev mye med tegneserier. Helt fra tidlig ungdom og frem til jeg var nesten voksen, lagde jeg tegneserier. Jeg var i min egen verden. Så det er lett for meg å relatere meg til en type som liker å pusle for seg selv i sin egen verden. I boka er tegneseriene erstattet med koder og mekanikk. Jeg har også hentet inspirasjon fra bøker og film. Plukket litt her og

B O B B I E P E E R S er filmregissør og manusforfatter. Han er utdannet ved London International Film School. I 2006 vant han Norges første og foreløpig eneste Gullpalme i Cannes. Luridiumstyven er hans første bok.

litt der. Jeg liker godt alternative virkeligheter, og jeg har lest mye Roald Dahl. Steven Spielbergs ET, for eksempel, har vært viktig, og Goonies. Og så er jeg veldig glad i barn som er helter. Sterke barnekarakterer som uredd legger ut på tokt. Foreløpig er det planlagt fire bøker i serien om Luridiumstyven. Eventuelle filmplaner er Bobbie nokså avslappet til. – Den onde planen var jo at dette skulle bli film. Men nå har boka og den tekstverdenen jeg befinner meg i blitt svært viktig for meg. Likevel har jeg selvfølgelig en drøm om at bøkene skal bli film. Universet, historiene og tematikken egner seg veldig. Samtidig vet jeg at det krever mye penger. Det er gøy om det skjer, men jeg lar ikke det begrense fantasien min. Bobbie er også nokså avklaret i forhold til anmeldelser. – Luridiums tyven er blitt en historie jeg er veldig glad i. Jeg har hatt et utrolig godt samarbeid med redaktøren min, Johanne, og jeg føler jeg har funnet en fortelling som fungerer. Jeg har tre barn selv, og jeg tror dette er en historie jeg mer enn gjerne leser for dem. Det er det viktigste. Mona Ek er kommunikasjonssjef i Aschehoug Litteratur

«En av bitchene bestemmer seg for å detronisere den største bitchen av dem alle, Thea.

Hele superbitchligaen går dermed opp i liminga»

I FJ O R KÅ R E T 1 0 0 0 0 S KO L E E L E V E R KA M P E N M OT S U P E R B I TC H E N E T I L Å R E TS B E S T E B O K . I Å R E R A . AU D H I L D S O L B E RG A K T U E L L M E D S U P E R B I TC H E N E D R I T E R S E G U T . D E T E R G RU N N T I L Å RO P E H U R RA ! E L L E R D O B B E LT H U R RA ! TEKST Mona Ek FOTO Niklas Lello Illustrasjon Christoffer Grav

Superbitchene driter seg ut. Endelig.

Audhild kommer rett fra et skole besøk. I løpet av det siste året har hun snakket med en haug med femte-, sjette- og syvendeklassinger. Om Anne Bea. Om Nils. Og selvfølgelig om superbitchene. Siden Audhild debuterte med Kampen mot superbitchene, har det skjedd masse. – Det har vært en gigantisk opptur. Boka har fått så mange fine tilbakemeldinger og solgt mye mer enn jeg håpet på. Jeg har jo jobbet i forlagsbransjen selv og vet hvor vanskelig det er. Og jeg har møtt så mange. Lesere, bibliotekarer, lærere og bokhandlere. Det er rett og slett skikkelig, skikkelig hyggelig. Og så er jeg veldig glad for at boka er solgt til hele seks land, blant annet store markeder som Tyskland, Sverige og Frankrike – det er stor stas. Ikke en Pollyanna-figur – Anne Bea og Nils ligger fortsatt i bånnligaen i sjuende klasse. Men i Superbitchene driter seg ut blir superbitchene uvenner, og det gir dem kanskje litt armslag? – Ja. En av bitchene bestemmer seg for å detronisere den største bitchen av dem alle, Thea. Hele superbitchligaen går dermed opp i liminga. Da opplever resten av klassen en ny type samhold. Samtidig har Anne Bea og Nils blitt en del av en større gjeng. – Vi er mange som heier på Anne Bea og verdens beste kompis, Nils. Anne Bea er smart og snill, men hel-

digvis ikke bare det. Det er kanskje derfor vi liker henne så godt? – Det var viktig for meg å skape en karakter som ikke er en engel. Anne Bea er ikke en Pollyanna-figur som går rundt og leker «være glad-leken». Hun er langt nede på rangstigen i klassen og vil nok gjøre ganske mye for å komme seg oppover. Hun oppfører seg for eksempel tidvis ganske kjipt mot Nils. Dette er Fluenes herre i syvendeklasserommet. Vi er alle redd for å være på bånn, det er menneskelig å ville ha folk under seg på rangstigen. Og så ønsker vi så intenst å bli en del av et fellesskap. – Det å ha en venn som Nils må jo være et gullkort? – Ja! Nils er 100 % lojal. Han ville aldri ditchet Anne Bea, mens hun er mer i tvil om hva hun selv ville gjort. Og det til tross for at Nils har hatt det mye vanskeligere enn henne, med en psykisk syk mor og en fraværende far. Det er kanskje det at han har måttet ta så mye ansvar på hjemmebane, som gjør ham så omsorgsfull. Og Nils er utrolig viktig for Anne Bea. Sammen med ham kan hun være seg selv. På godt og vondt. Med hjelp av blant andre tante Mona tør Anne Bea og Nils å ta opp kampen mot superbitchene. – Jeg har inkludert flere kloke voksenpersoner i universet mitt. Det er viktig for barn å bli sett av minst én voksen. Og det er også viktig for dem å ha noen å være glad i. Tante Mona

er en sånn person. En morsom, inkluderende voksen som er ærlig og tar Anne Bea og Nils på alvor. Hun gir dem noen verktøy i kampen mot superbitchene. Som å lære seg å slå tilbake. Bruke det man selv er god på. Tørre å gjøre det man egentlig vil. God kontakt med min indre 12-åring – «Det er som om Thea går i klassen min, men jeg vil ikke nevne navn,» skrev et av barna som stemte fram Kampen mot superbitchene som vinner av ARKs barnebokpris. Mange kjenner seg igjen når de leser boka. Ikke nødvendigvis i Anne Bea eller Thea, de fleste av oss har vel kanskje vært et sted midt imellom? – Mange kjenner seg igjen i klassedynamikken. Flere av jentene jeg har snakket med, har Johanne som sin favoritt. Hun er både snill og kul. – Har du noen prøvelesere når du skriver bøkene dine? – I den første boka hadde jeg én leser på 11 år. Denne boka har flere barn lest på forhånd. Jeg ba dem blant annet kommentere språket og krysse av ord og uttrykk de ikke forsto. For eksempel hadde jeg brukt ordet «hurpebitch» i den første boka. Men der kom det et stort kryss, så da ble det «superbitch» i stedet. Samtidig har jeg god kontakt med min indre 12-åring. Jeg husker så mye fra den tiden. Jeg var liten av vekst, hadde rødt hår og fregner og følte meg

A. Audhild Solberg Superbitchene driter seg ut

A . A U D H I L D S O L B E R G har jobbet innen forlagsvirksomhet i mange år. Hun debuterte med Kampen mot superbitchene,

249,– 9788203259296 Utk. primo september

som ble en stor suksess og var vinner av ARKs barnebokpris 2014. Boken er solgt til Tyskland, Frankrike, Sverige, Danmark, Nederland og Ukraina.

9+ Tilgjengelig som e-bok

«Det var viktig for meg å skape en karakter som ikke er en engel» ikke særlig kul. Det er lett for meg å bruke den følelsen når jeg skriver. Forelska var jeg også – det husker jeg veldig godt. Dagbøkene mine fra den tiden kommer godt med når jeg skriver om Anne Beas forelskelse i Magnus. Audhild lover mer nærkontakt med Magnus i Superbitchene driter seg ut. Men hun vil ikke røpe for mye. Det å lese bøker kan gi en mulighet til å snakke om det som er vanskelig. – Jeg ønsker å få inn dybde og brodd i bøkene mine. Et sentralt tema i de to bøkene om Anne Bea, Nils og superbitchene er mobbing og det å våge å være seg selv, og jeg tenker at de kan passe fint i et undervisningsopplegg om mobbing. Temaet er pakket inn i humor, og jeg tror det er lurt. Det var slike bøker jeg selv likte å lese da jeg var på den alderen. Morsomme bøker som også hadde et budskap. Helt til slutt røper Audhild at det antakelig kommer en tredje bok om Anne Bea og Nils. – I den tror jeg de drar på klassetur. Det gleder jeg meg til! Audhild må videre. Til Skriveloftet på Litteraturhuset i Oslo, der hun sitter og skriver. Og vi gleder oss til Superbitchene driter seg ut. Føkkings morsomt og alvorlig på samme tid. Mona Ek er kommunikasjonssjef i Aschehoug Litteratur

Anne Bea og Nils ligger fortsatt i bånnligaen i sjuende klasse, men de er ikke alene. Faktisk er gjengen blitt så stor at de trenger et helt bord i kantina. Da superbitchene i tillegg blir uvenner, får alle til og med gå i fred på skolen! Som om ikke det er nok, har Føkk Jøstin fått sin første spillejobb, og det på selveste Halloween. Spørsmålet er bare hvem som skal synge. Av og til føles livet som en berg-og-dal-bane. Så fort du er på vei mot en topp, raser du utfor. Og så fort du har kommet deg opp igjen, bærer det nedover på ny. Men plutselig dukker det opp en sving som endrer alt!

VI MINNER OM

Kampen mot superbitchene «Imponerende stødig og sjarmerende barnebokdebut ... Varm, intelligent, velkomponert, og selvsagt svært morsom.» Marie Kleve, Dagbladet ARKS BARNEBOKPRIS 2014

Magisk historiefortelling

HELTER SKURK ER

Paul Durham Lykkeravnene 2 Ingen ære blant tyver 279,– 9788203258312 Oversatt av Jan Chr. Næss Utk. primo september 10+ Tilgjengelig som e-bok

P A U L D U R H A M er utdannet jurist og bor i New Hampshire, USA. Ingen ære blant tyver er andre bok i trilogien om Lykkeravnene. Lykkeravnene vant prisen The Cybils Award 2014.

En eventyrlig verden full av intriger og mørke hemmeligheter. Det er ikke lett å vite hvem man kan stole på. Det er heller ikke lett å være datteren til høvdingen av Lykkeravnene. Siv blir erklært fredløs og må flykte til en fjerntliggende og merkelig øy. Her kaster hun seg inn i kampen om hvem som skal kontrollere Lykkeravnene. Siv må slåss mot den gale jarlen, gjennomføre en test som er myntet på de tøffeste mannfolka, og hun skal avsløre flere familiehemmeligheter.

VI MINNER OM

Lykkeravnene 1 «Allereie etter eit par kapittel kjende eg att den sitrande kjensla eg fekk første gong eg las Harry Potter. (...) ei super fantasy-bok (...)» Signhildblogspot.no

FOTO Therese Lee Jansen

I Happy Ending, liksom følger vi Oda som endelig begynner på ungdomsskolen. Ingenting blir som hun hadde trodd, håpet og drømt om. Men kanskje blir det enda bedre?

Mer drama, mer kjærlighet, mer dagbok Første skoledag på ungdomsskolen. Oda snubler foran alle og får kallenavnet Bambi. Og verre skal det bli. For alt er liksom helt annerledes her; lærerne, elevene og ikke minst friminuttene. Heldigvis finner Oda seg et hemmelig hjørne på skolebiblioteket. Det er der hun først oppdager VERDENS BESTE BOK: Romeo og Julie. Av en som heter Shakespeare. Hvordan er det MULIG å skrive så

OMANTISK om noe så DRAMAR TISK som KJÆRLIGHET? Oda får mye å tenke på. Bøkene om Oda er humoristiske, varme og 100 % troverdige hverdagsskildringer. Gjennom dagboks notater, illustrasjoner og lister over alt som er verdt å skrive lister om, forteller Nina E. Grøntvedt om vennskap, intriger, lekser og storm forelskelser.

Nina E. Grøntvedt Happy Ending, liksom? 279,– 9788203259234 Utk. primo september 9+

NINA E. GRØNTVEDT er barnebokforfatter og illustratør. I serien om Oda har hun tidligere skrevet Hei, det er meg! – nominert til Brageprisen – Absolutt ukyssa og Supersommer. Grøntvedt er en populær forfatter gjennom utallige skolebesøk, turneer og foredrag over hele landet.

Ikke alle vil være prinsesse Alice og Iver er ganske forskjellige. Iver gleder seg til å spille teater foran alle foreldrene. Alice gleder seg til skole avslutningen er overstått.

Heldigvis skal hun ikke stå på scenen og synge eller spille, det får de andre i klassen ta seg av, de som elsker å opptre. Alice er glad for at hun bare er reserve. Men så skjer det som ikke skal skje. Helene får hjernerystelse. Og Alice Andersen må spille prinsesse ... Reserveprinsesse Andersen er en frittstående fortsettelse av Alice Andersen (2014) og er som denne illustrert av Øyvind Torseter.

VI MINNER OM

Alice Andersen

T O R U N L I A N er forfatter, dramatiker og filmregissør, og hun har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for sine arbeider. Hennes bøker Frida og Frida – med hjertet i hånden, Bare skyer beveger stjernene samt Ikke naken, ikke kledt er blitt kritikerroste filmer.

Ø Y V I N D T O R S E T E R er prisvinnende og kritikerrost illustratør, billedkunstner, tegneserieskaper og forfatter.

Torun Lian Reserveprinsesse Andersen Illustrert av Øyvind Torseter 259,– 9788203259371 Utkommer i oktober 9+

Tror du på spøkelser? Tror du på gjenferd i gyngestolen og monstre under senga? Tror du på kjettinger som rasler om natten? Det gjør ikke Jens, selv om han er ganske redd av seg, før han oppdager at hele familien hans er spøkelser. TEKST Mari Retvedt Røed

Jens er hovedperson i Hilde Hagerups bokserie Spøkelsene på Frostøy. Den første boka, Bak Dødsfjellet, kom i 2011, i høst kommer den femte og siste, Oppgjøret. Bøkene er fulle av grøss, gru og spenning. Jens blir utsatt for prøvelser som fører ham ut i de mest skremmende opplevelser. Han må ta et oppgjør med seg selv, og han skjønner at han må være modig. Hilde, er det mye av deg selv i karakterene du skaper? Jeg var, som Jens i starten av serien, nokså engstelig av meg som barn. Og er det egentlig som voksen også, hvis jeg skal være ærlig! Jeg prøver å la Jens gå igjennom mye av det han er aller reddest for. Jeg tror han blir sterkere og får det bedre av det, selv om han må takle noen ordentlige nifse ting. Noen ganger er jo det aller tøffeste å innrømme at man er redd. Det er ikke alltid jeg er like modig selv dessverre. Kanskje Jens er litt mer som jeg skulle ønske jeg var, enn som jeg er i virkeligheten. Både teksten og forsidene til bøkene er skumle. Hvordan føles det å skremme barn? Det er veldig gøy å skremme barn som liker å bli skremt. Og det er overraskende mange barn som liker akkurat det!

Hvordan har du skapt spøkelses universet? Hvordan har du jobbet underveis? Jeg har lånt en del fra myter og spøkelseshistorier jeg husker fra min egen barndom. I tillegg har jeg forsøkt å lete etter det jeg selv synes er skummelt og gøy. Noe av det viktigste har vært å få til en atmosfære. Jeg ville at bøkene skulle ha en slags mørk og litt creepy stemning. Det er noe av det skumleste jeg vet i spøkelseshistorier! Du står for et rikholdig forfatterskap. Blant annet har du skrevet mange ungdomsromaner. Tenker du annerledes når du skriver spøkelsesserie? Ja, ettersom dette har vært en rekke bøker som følger hverandre, har jeg vært nødt til å ta hensyn til alle bøkene i serien. Det har vært gøy, men også utfordrende, for det blir mange detaljer etter hvert. Samtidig er det morsomt å lage et univers der jeg har fått lov til å breie meg og bruke litt tid på sidehistorier. Noen ting er med videre, andre tråder avsluttes i de ulike bøkene. Det er en annen måte å jobbe på enn den jeg har vært vant til fra før. Jens blir ofte oppgitt når de voksne legger planer som handler om ham, men som han ikke får være med på å bestemme. Ja, dette er Jens sitt opprør. Han vil ikke være et barn som de voksne bestemmer over – han vil ha frihet

og gjøre egne valg. Det tror jeg er en ganske vanlig følelse hos barn som er i ferd med å bli ungdommer. Men hvordan bruker han friheten og hvilke valg gjør han? Det var viktig for meg at Jens ikke skulle være en helt som alltid velger rett eller klarer alt. Han gjør feil som alle andre mennesker. Likevel håper jeg at leserne tilgir ham og heier på ham. Jens har en god venninne – Wilma. Men hun er spøkelse. Hvordan er det å ha en spøkelsesvenninne? Det er både trist og fantastisk. Men jeg kan nok ikke fortelle så mye mer om Jens' vennskap med Wilma annet enn at det skjer noe helt spesielt i siste bok. Er det bare hat og frykt Jens føler for det onde spøkelset Johannes? Eller kjenner han litt på en farlig tiltrekning også? Johannes er på mange måter Jens' rake motsetning, men likevel er det noe ved ham som Jens kjenner igjen i seg selv. Det skremmer ham veldig. Heldigvis har Jens et godt hjerte, og han klarer alltid å velge rett til slutt. Hvordan blir det å ta farvel med Jens og spøkelsene etter fem bøker? Det blir rart og trist. Selv om det føles riktig å gi seg nå, kommer jeg til å savne dem alle sammen! Mari Retvedt Røed er redaktør for barneog ungdomsbøker i Aschehoug

Hilde Hagerup Spøkelsene på Frostøy 5 Oppgjøret

HILDE HAGERUP har skrevet flere kritikerroste barneog ungdomsbøker. Hun har mottatt en rekke priser for sine bøker.

279,– 9788203259302 Utk. medio september 9+

VI MINNER OM Tilgjengelig som e-bok

Bak dødsfjellet «Intens spenning»

Hvem vinner kampen mellom det gode og det onde?

Anja Rålm, VG

«Hårreisende Hagerup.» Vilde G. Havrevold, Fredriksstad Blad

Ulvene kommer Fredriksstad Blad

Den kalde vinden

Oppgjøret er den siste boken i den spennende og grøssende serien om Spøkelsene på Frostøy. Det er en heidundrende avslutning, med en farlig og avgjørende kamp mellom Jens og det onde spøkelset Johannes. Johannes med hanekammen viser seg å være en verre fiende enn noen gang før, og det er uvisst hvordan det går med Jens og vennene hans. Vil de onde spøkelsene vinne, og dermed terrorisere de levende menneskene i alle tider?

Hvite mareritt

ALT DU TRENGER Å VITE

∫

SPØKELSER I Den store spøkelsesboka har forfatter Tom Egeland samlet ALT du trenger å vite om spøkelser, grøss og gru. I tillegg til et utfyllende leksikon og oversikter over farlige spøkelseshoteller i Norge, har Egeland skrevet 13 splitter nye spøkelsesfortellinger.

Tom Egeland Den store spøkelsesboka

T O M E G E L A N D er en av våre store krimforfattere og har i tillegg til sine roman

Illustrert av Marius Renberg

er for voksne skrevet tre spenningsbøker for ungdom.

299,– 9788203259005 Utk. primo oktober 9+ Tilgjengelig som e-bok

L E S HV IS D U

T ØR !

SPØKELSESSKIPET «MARY CELESTE» Seilskipet Mary Celeste er kanskje verdens mest mystiske og berømte spøkelsesskip. Skipet ble funnet flytende og forlatt i Atlanterhavet den 4. desember 1872. All last og alle verdigjenstander befant seg trygt om bord i skipet – men det fantes ingen mennesker om bord! Aviser over hele verden kastet seg over historien. Mary Celeste ble en verdenssensasjon. Hva hadde skjedd?

En minnebok som er laget for å bli herpa på de mest oppfinnsomme måter! FOTO Akam1K3

Keri Smith Herp boka 149,– 9788203259418 Utk. medio august

Dette er en bok for alle som aldri har klart å begynne på, fortsette med eller avslutte en minnebok. En illustrert bok som inneholder en revolusjonerende samling av inspirerende oppgaver. Her kan du virkelig bruke fantasien din og fylle sidene med hva du har lyst til – stikke hull i dem med en blyant, male bilder med kaffe, lime inn blomster og planter, lage fotavtrykk i vannfarger, samle de gamle tyggegummiene dine, dynke sidene med parfyme … Kort sagt: Slipp deg løs, og herp boka!

K E R I S M I T H er forfatter, illustratør og geriljakunstner. Hun skriver mye om kreativitet, og bøkene hennes omfatter bestselgere som Wreck this journal (Herp boka), How to Be an Explorer of the World og Tear up this book. Hun har illustrert for bl.a. Washington Post, New York Times, Ford Motor Company og Body Shop.

Maria er 13 år og har laget sin egen «herpebok». Her forteller hun hva hun har tenkt når hun løste oppgavene i Herp boka. Før hadde mamma en kjempegammel skranglete bil som bare hadde kassett spiller, og da hørte vi alltid på kassetter. På SØL MASSE. TØRK OPP ETTER DEG tok jeg ut båndet på en gammel kassett og limte det på den ene siden og limte den tomme kassetten på den andre siden.

Ved siden av LA DENNE SIDEN VÆRE BLANK MED VILJE har jeg tegnet en mann som maler siden hvit. På instagram så jeg en gutt som hadde gjort det samme i sin bok.

Jeg tar alltid med meg boka overalt hvor jeg går. En gang klarte jeg ikke å konsentrere meg i naturfagtimen. Jeg hadde nemlig fått verdens søteste lillesøster og ville ikke være på skolen, bare på sykehuset med henne. Da skrev jeg først VERA over hele naturfagsboka, og så gjorde jeg det samme i Herp boka.

TA EN HÅRTUST (ELLER FLERE HÅRTUSTER) OG LAG EN TEGNING. For noen år siden hadde jeg veldig langt hår, men så klippet jeg det kjempekort. Jeg la alt håret i en plastpose og la det i en skuff. Jeg fant det for litt siden og syntes det var sykt ekkelt, men da hadde jeg jo i hvert fall hår til boka.

Prisbelønte Liv Marit Weberg med ny roman. Hennes hovedperson har (heldigvis) fremdeles et skrått blikk på livet – og på seg selv.

LIV MARIT WEBERG debuterte i 2014 med Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til som hun fikk Kultur departementets litteraturpris for. Boken er solgt til Tyskland og Danmark. Det er heldigvis ingen som trenger meg er hennes andre bok.

rk feelgood ø M for gdom un

Bokas hovedperson har flyttet til Troms med kjæresten. Alt er på plass, og hun bør være lykkelig. Men det er hun overhodet ikke. I denne frittstående oppfølgeren av Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til får vi et dypere innblikk i hovedpersonens tanker om seg selv og verden gjennom samme svarte humor, med samme særegne fortellerstemme, og med samme fascinerende skråblikk på virkeligheten. Dette er feelgood-lesning. Lett å lese. Lett å smile av.

Liv Marit Weberg Det er heldigvis ingen som trenger meg 279,– 9788203259272 Utk. medio oktober 12+ Tilgjengelig som e-bok

UTDRAG

VI MINNER OM

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til «Det finnes altfor få morsomme bøker for ungdom, men heldigvis kommer det bøker som Liv Marit Webergs Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. (…) Den har et alvorlig og aktuelt tema – unge mennesker som ikke fikser krav og forventninger – men er kjapp å lese. En sær preget og snappy debutbok som passer fra fjorten år og et godt stykke oppover.» Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad Kulturdepartementets litteraturpris. Solgt til Tyskland og Danmark.

En klisjé Det er et veldig typisk bilde i film for eksempel at en ensom person står og ser inn andre folks vinduer. Det er gjerne kaldt ute, det er gjerne julaften, og det er gjerne både god mat (hvordan kan man egentlig vite at maten er god btw, man bare antar det …), det er gjerne julaften, og det er gjerne både levende lys og to eller flere mennesker der inne. Og den ensomme personen tenker: der skulle jeg vært, jeg er ensom osv. Og de som ser på, tenker stakkars, stakkars person, tenk å ha det sånn, tenk å være ensom på julaften (og de tenner kanskje lys eller andre ting, men akkurat det venter de med i fem minutter, og det har ingen sammenheng). Denne klisjeen er velkjent, fordi mennesket har en illusjon om at det å være sammen med mange mennesker alltid er bedre enn å være alene. Det er alltid å foretrekke. Personlig er jeg nå en av de som er to. Jeg kan tenne lys på en særdeles overlegen måte og se ut av vinduet, ikke det at jeg gjør det så ofte. Vi bor sammen, vi ligger sammen i en 1,20-seng, vi er sånne som ligger tett inntil hverandre. Vi er ikke sånne som sier natta og snur oss til hver vår side. Og hvis, hvis jeg skulle være helt ærlig, ikke det at det er så jævlig smart å være ærlig, det er det sjelden, men dersom noen absolutt vifta en motorsag opp i trynet mitt og sa at jeg skulle være helt ærlig om hva jeg følte om nettene, så ville jeg sagt at dersom jeg noen gang slapper av, i den grad det er mulig å være det folk kaller avslappa eller trygg eller hva man nå skal kalle det, så er det i senga, om natta, med Brilla. Det er en unntakstilstand fra alt jeg ellers føler, en svært positiv unntakstilstand, og hvis jeg følte meg i det snille hjørnet, ville jeg til og med sagt at jeg håper at flere mennesker får kjenne på avslappethet eller trygghet eller liknende i løpet av livet, for det er en bra følelse som ikke kan sammenliknes med noen ting. Ellers er alt som før.

STJERNEMØTE! E N D R E LU N D E R I K S E N O G I N G E L I N RØ S S L A N D SLÅR SEG SAMMEN.

Endre Lund Eriksen og Ingelin Røssland Et lite uhell 279,– 9788203259289 Utk. medio oktober 12+ Tilgjengelig som e-bok

E N D R E L U N D E R I K S E N er ikke minst kjent for de prisbelønte bøkene om Pitbull-Terje og har i tillegg til flere barneog ungdomsbøker også skrevet serien om Alvin Pang.

I N G E L I N R Ø S S L A N D er utdannet journalist og har jobbet i flere aviser og i NRK for Newton. Hun har fått en rekke priser for sine ung domsbøker og blitt oversatt til flere språk.

De to forfatterne skriver om Natasja. Moren hennes var russisk. Hun forsvant like etter at Natasja var født, og Natasja har alltid lengtet etter å få vite mer om henne. Tok moren virkelig livet av seg, slik Natasja er blitt fortalt, eller skjedde det noe kriminelt? Natasja begynner å nøste opp i hva som skjedde den gangen da hun var liten og moren plutselig ble borte. Med seg i jakten har hun Edvin, en plagsom men smart nabogutt, som gjør alt for å bli kjæreste med Natasja.

Mahmona Khan Når du minst venter det

M A H M O N A K H A N er journalist og forfatter. I tillegg til sine nå tre ung

279,– 9788203259388

domsromaner har hun skrevet Tilbakeblikk – Da pakistanerne kom til Norge og vært redaktør for Utilslørt. Muslimske råtekster

Utk. primo oktober

sammen med Nazneen Khan-Østrem.

12+ Tilgjengelig som e-bok

NY TH R I LLE R O M J E NTE N E FR A S KIT TE N S N Ø

VI MINNER OM

Skitten snø «Forfatter Mahmona Khan porsjonerer på mesterlig vis ut spenningen (…) handlingen er altså mer enn medrivende nok. Med sin ungdomskrim om skam, vold og vennskap, gjør Mahmona Khan en solid skjønnlitterær debut.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Vi møter igjen de fire venninnene vi kjenner fra Skitten snø og Fra Oslo til Lahore. I hver av disse bøkene er det en av jentene som har hovedfokus. Denne gangen er det etnisk norske Charlotte som havner i trøbbel. Hun får en stalker etter seg, mottar underlige, anonyme gaver, og ser skygger i mørket når hun er på vei hjem. En natt topper dramaet seg, på Akershusstranda i Oslo. Venninnegjengen må trå til.

Fra Oslo til Lahore «Fire troverdige heltinner bøter på ondskap med vennskap i forrykende roman. (…) få ungdomsbokforfattere kan skrive like spennende som Mahmona Khan.» Kristine Isaksen, VG

VI MINNER OM

Død manns kiste

K K I T A M DRA T E V A H E L L I T S I

«Kalde dykk og isnende uhygge bør skremme vannet av unge lesere. Det er en anbefaling!» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen

E T E VEN T YR SOM NIKKER ÆRBØ D I G T I L J UL ES VER NE, DANIEL DEFO E O G A N D RE KL ASS IKERE.

Strandet på en øde øy opplever 17 år gamle Paul at å overleve alene, uten moderne hjelpe midler, er vanskeligere og mye farligere enn han kunne fore stille seg. Men hvilken øy er han strandet på? Og vil noen finne ham?

Blodspor i Klondike «Glimrende ungdomsroman. (…) Mjønes skriver som vanlig godt; han er svært god på å skildre det iskalde landskapet, de voldsomme naturkreftene, og forfatteren tegner fine portretter av hovedpersonene. (…) dette tegner til å bli noe av en bokserie.»

Kjæresten Unn og fetteren Leif legger ut på leting etter Paul. Etter hvert vikles de alle tre inn i et fantastisk eventyr som bringer dem ut på en verdensomseiling ingen hadde trodd var mulig.

Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen

Johan B. Mjønes Kaptein Nemos testamente 279,– ISBN 9788203259401 Utk. medio september

J O H A N B . M J Ø N E S har skrevet tre kritiker roste romaner for voksne og tre for ungdom. Kaptein Nemos testamente er den siste boken i trilogien om

12+

Leif og Paul etter Død manns kiste (2013) og Blodspor

Tilgjengelig som e-bok

i Klondike, som ble nominert til Uprisen 2014.

ACTION FRA

EGYPTS PYRAM I DE R Tredje bok i Egelands kritikerroste og bestselgende Robert-serie.

Robert hjelper moren sin med et større utgravingsprosjekt i Egypt. Et gammelt gravkammer skjuler hittil ukjente slektninger av en farao. Men gravkammeret er forseglet med en forbannelse. Og Robert viser seg å være den eneste som kan oppheve forbannelsen. Den tredje boka om Robert byr på intens action og nervepirrende mysterier i kjent Egeland-stil.

VI MINNER OM

Tom Egeland Mumiens mysterium 299,– 9788203259197 Utk. primo september 12+ Tilgjengelig som e-bok

T O M E G E L A N D har med Mumiens mysterium skrevet tre bøker for ungdom. De to første – Katakombens hemmelighet (2013) og Skatten fra Miklagard (2014) er begge blitt en suksess.

Katakombens hemmelighet

Skatten fra Miklagard

Vinner av ARKs barnebokpris 2013

«Boken er som en bergogdalbane. Man blir rykket inn, sitter som naglet til den er ferdig, og har veldig lyst til å kaste hendene i været og hyle av frykt og glede underveis. Akkurat som 80-tallets store actioneventyr.»

«Fulltreffer for ungdom!»

Frid Feyling, VG

Anders Holstad Lilleng, Demokraten

«Følelsen av å være 17 år og klar. Fylt av store tanker og enorm energi samtidig som man sitter der og venter på at livet skal begynne. Det er ikke vanskelig å gå tilbake og kjenne på kroppen hvordan det var. Jeg er, ja, kanskje er de fleste voksne, fortsatt den 17-åringen.»

Harlan Coben har solgt 60 millioner bøker, men vil helst gjøre alt annet enn å skrive. Skjønt, lite gjør ham lykkeligere enn hvis han klarer å holde deg våken hele natten. TEKST Annette Orre FOTO Claudio Marinesco

EVIG TENÅRING MED DØD PÅ HJERNEN

– FØLELSEN AV å være 17 år og klar. Fylt av store tanker og enorm energi samtidig som man sitter der og venter på at livet skal begynne. Det er ikke vanskelig å gå tilbake og kjenne på kroppen hvordan det var. Jeg er, ja, kanskje er de fleste voksne, fortsatt den 17-åringen. Harlan Coben lener den lange kroppen tilbake i stolen og kaster et blikk ut vinduet. Det er den første skikkelig varme vårdagen i New York etter en historisk seig og spengkald vinter, og utenfor strømmer våryre, lettkledde mennesker mot trær, plener og parkbenker. Det er ingenting å si på utsikten i Cobens skriveleilighet i Dakota-bygningen på Central Park West, mest kjent som stedet der John Lennon bodde og ble skutt utenfor døren i 1980. Men kanskje er det like greit at basketbanene befinner seg såpass langt inne i parken at forfatteren ikke kan se dem. For av alle de tingene Coben liker bedre enn å skrive, er basketball kanskje det han liker aller best. Akkurat som Mickey Bolitar, highschool-student og hoved personen i Cobens bestselgende spenningsserie for unge lesere, som på norsk har titlene Beskytteren, Jegeren og Oppdageren. Skadeskutt og sterk – Om det finnes noe av meg i Micky? Ja, men han er mye kjekkere, smartere og morsommere, og har en langt mørkere bakgrunn. «Ikke kom for nær meg. Da skjer det noe skikkelig ille,» sier Mickey et sted. Og det kan se ut som om han

har rett i det. Idet historien åpner er faren død, moren på avrusning, og jenta som er på nippet til å bli kjæresten hans, er sporløst forsvunnet. Og han får ikke så rent lite juling i historien som følger heller, med et plott som forfatteren selv mener er mørkere og minst like komplekst som i voksenbøkene hans. – Bortsett fra alderen til hovedpersonen, og det at bøkene har litt færre sider, ser jeg ingen stor forskjell på å skrive såkalt young adult-litteratur og voksenbøker. Hvis du forenkler plottet eller legger lista en millimeter lavere når du skriver for unge lesere, har du mislykkes. Jo, forresten, det er en forskjell: Det er litt mindre sex i disse bøkene – så får ikke markedsfolkene fullstendig hetta. Haha! Baskettalentet Mickey er skadeskutt, men sterk, og velger i stor grad selv enstøing-posisjonen når han begynner på ny skole etter farens dødsfall. Men den mystiske nykommeren har en merkelig tiltrekkende virkning på enkelte medelever, og svært provoserende på mange andre, så fred får han slett ikke. Tyvlytter på ungene – Mickey dukket første gang opp som en bifigur i Myron-boken Live Wire, og jeg skjønte umiddelbart at det fantes flere historier her. Samtidig var det interessant for meg å se Myron, som jeg har skrevet flere bøker om, gjennom Mickeys øyne. Jeg har fire tenåringsbarn og har tyvlyttet til dem på så mange bilturer at jeg hadde lyst å skrive om en hovedperson på deres alder.

Charlotte, Ben, Will og Eve har ifølge Coben lest og godkjent Mickey-bøkene. Utover det er farens forfatterskap et ikke-tema rundt middagsbordet. – Men én episode er direkte hentet fra en historie sønnen min fortalte. Han hadde akkurat begynt på ny high school, og en fyr i matkøen kom bort og spurte om å få låne skjeen hans. Det var masse skjeer i kantina, men fyren ville gjerne ha hans. Rettere sagt, han prøvde å skaffe seg en venn, men visste overhodet ikke hvordan han skulle gå fram. Historien er så fjern at den faktisk funket i boka, og sånn ble Spoon, Mickeys sidekick-figur til. Sinatra, Springsteen og Sopranos Det handler om drap, dop, hvit slavehandel og en merkelig organisasjon med røtter tilbake til annen verdenskrig, og alt utstpiller seg i Kasselton, et fiktivt småsted i et høyst gjenkjennelig New Jersey, hvor forfatteren har bodd hele sitt liv.

Oppdageren er siste bok i Cobens ungdomsboktrilogi. Vil Mickey endelig få svar på hva som skjedde med faren? Mickey er på jakt etter ledetråder som kan forklare de merkelige omstendig hetene rundt farens død og den mystiske organisasjonen Abeona Shelter, som forfølger ham overalt. Det er gått åtte måneder siden Mickey så faren dø i en trafikkulykke. Det har vært en tid preget av løgner, mørke hemmeligheter og ubesvarte spørsmål. Når Mickey forsøker å hjelpe Ema med å lete etter hennes forsvunne online-kjæreste og hjelpe fienden sin, Troy, med et stort problem, dras han stadig dypere inn i mysteriet rundt Abeona Shelter. Han risikerer livet for å finne svarene.

– New Jersey er den rare, fattige fetteren til New York. Så nær at vi kan se over til byen som regner seg selv som verdens sentrum, samtidig så uendelig langt unna. New Jersey er en fascinerende miks av stygt og vakkert, det er strender og industriområder, Sopranos, Springsteen og Sinatra, sier Coben, men navnedropper ikke superstjerne-guvernør Chris Christie, som visstnok har vært en nær venn siden barndommen. Kasselton diktet han opp, hovedsaklig fordi han ikke ville skrive om drap på en reell high school. – Jeg orker dessuten ikke de pirkete e-postene som klager hvis jeg plasserer en bensinstasjon på feil side av veien på Livingston Avenue. Det er mye morsommere å kunne leke med geografi og plassere en bar i akkurat den gaten hvis jeg finner ut at jeg trenger det. Men omgivelsene mine er veldig spesifikt New Jerseyiske. Jo mer spesifikke, jo bedre fungerer det, også internasjonalt. Det samme gjelder jo alle de skandinaviske forfatterne som gjør det så bra om dagen.

Harlan Coben Oppdageren 299,– 9788203258299 Oversatt av Ina V. Steinman 13+ Tilgjengelig som e-bok

H A R L A N C O B E N er en av de virkelig store amerikanske thrillerforfatterne. Bøkene hans har fått flere priser, ligger på top pen av bestselgerlister og er solgt i 60 millioner eksemplarer på verdensbasis. Også Cobens ung domsbøker er blitt bestselgere.

VI MINNER OM

Beskytteren «Harlan Coben har skrevet utallige krimbøker for voksne. Nå er det ungdommens tur. De kan glede seg.» Elise Weseth, Oppland Arbeiderblad

Jegeren «Intens thriller.» Kirkus Review

Konstant skrivevegring – Se her, sier han og flipper opp den bærbare mac-en. – Auditiontapes! Jeg jobber med en tv-serie akkurat nå, og da får man se auditiontapes. Det er forferdelig gøy! Mye morsommere enn å skrive. Skjønt, nesten alt er morsommere enn å skrive. Med mer enn 25 bøker på CV-en er det litt vanskelig å tro ham. Men Coben utdyper gjerne. – Jeg tror det var Dorothy Parker som sa «jeg liker ikke å skrive, jeg liker å ha skrevet». Og jeg tror det er sant for de fleste forfattere, selv om mange ikke innrømmer det. Tilfredsstillelsen ligger i å ha produsert et visst antall ord eller sider, ikke i selve arbeidet. Jeg har spurt venner som jobber som kunstnere om de hadde elsket maleprossessen like mye hvis lerretet hadde vært tomt når dagen var over. Det klarer de fleste av dem ikke å svare på. Hva er det så som gjør at han fortsetter? – Hver dag siden jeg startet å skrive som 22-åring, har jeg lurt på hvor lenge jeg vil kunne fortsette med det. Jeg jobber under sterk tvil, med en indre redaktør som gremmes over alt som produseres, og på et eller annet vis får jeg en slags næring av den usikkerheten. Det er som å se på et fjell, du tenker at det ser bare slitsomt ut, og takk og pris for at jeg står her på bakken, men så må du til slutt gå bort og prøve å klatre opp likevel. Det perfekte plott Blodslit eller ei, den tingen nesten samtlige anmeldere – norske som internasjonale – trekker fram hos Coben, er hans nesten djevelske evne til å konstruere intrikate, overraskende men samtidig troverdige plott som suger leseren til boksidene. 20–30 sider før slutten av fortellingen virker det nærmest umulig at historien skal kunne lande, men så gjør den alltid det. Hvordan gjør han det? – Jeg vet ikke! Du får noen evner og noen svakheter i dette livet. Og jeg vil ikke høres selvopptatt ut nå, men plot har jeg et slags talent for. Når jeg ser tv eller leser en bok, tar jeg meg alltid i å leke med tanken på minst ti ulike utganger: Hvordan kunne forfatteren gjort dette enda bedre, enda verre, enda rarere? Og jeg ser nesten alltid den siste tvisten irriterende raskt. Et bokprosjekt for Coben starter gjerne med en klar idé om en start og en slutt. Skrivejobben handler om å komme seg fra A til Å, gjerne med så mange vendinger og tvister som mulig. – Jeg legger mye stolthet og uendelig mange arbeidstimer ned i å prøve å lure deg som leser. Og i å gjøre deg så nysgjerrig på det endelige svaret at du ikke kan trekke deg underveis.

Potter og Kafka New York Times har nevnt blant annet Cobens trilogi i en sak som karakteriserte young adult-litteraturen som en av de siste vekstområdene i en vaklende bokbransje. – Jeg har ikke gransket markedet, så det skal jeg ikke synse om, men fra mitt ståsted ser det i alle fall ut som om det er en slags gullalder for denne typen litteratur akkurat nå. Det var få bøker mellom Roald Dahl og Narnia-serien og voksenlitteraturen da jeg vokste opp, og jeg stod aldri i kø en hel dag for å sikre meg en bok. Jeg klarer ikke helt å se hvordan det kan være en grunn til pessimisme, sier Coben. Han kjenner debatten der enkelte forargede stemmer har ropt varsko over at stadig flere voksne leser young adult-bøker i stedet for voksenbøker. Det synes Coben er en lite fruktbar diskusjon. – Det viktigste er å få folk til å like å lese. Punktum. Og noe som gjør unge lesere så interessante, er at de kan lese Harry Potter en dag og Kafka den neste. Jeg mener at man skal utfordre seg selv som leser, men viljen til å strekke seg og lese nye ting tror jeg vil vokse fram naturlig ved å skape leseglede hos barn og unge, ikke ved å tre klassikere ned over hodet på en skoleklasse der folk befinner seg på vidt ulike steder intellektuelt og interessemessig. Det gjør meg bekymret – når jeg hører om barn som elsker å lese, men som mister kjærligheten til bøker i løpet av skoleårene. Selv leser Coben skjønnlitteratur og har konstant dårlig samvittighet for at han burde skrevet mer og lest litt mindre. – Men jeg dropper halvparten av bøkene etter 5–10 sider og har ingen kvaler med å legge fra meg en bok som ikke fenger meg, sier Coben, og er rask til å understreke at en bok ikke trenger action, død og hyppige plottvister for å interessere ham som leser. – Men jeg har forsont meg med at jeg som forfatter ikke er i stand til å skrive bøker som ikke inneholder minst én død kropp. En pageturner må imidlertid ha hjerne og følelser, hvis ikke fungerer den ikke. Det er enkelt å jage noen gjennom skogen med en pistol, men fullstendig uinteressant hvis du ikke har fått leseren til å bry seg om den personen. Klarer jeg å få deg til å bry deg så mye at du kikker opp fra boka og oppdager at klokken er tre på natten når du trodde den var tolv – da har jeg lyktes. Anette Orre jobber som informasjonsansvarlig ved Sjømannskirken i New York. Tidligere har hun blant annet jobbet som journalist i Dagsavisen, Aftenposten, Vårt Land og NRK.

100

Farlig oppdrag VI MINNER OM

Ny bok i bestselgerserien om Den siste lærling. Tom flykter sammen med vokteren og Alice til Irland for å komme seg bort fra krigen i Grevskapet. I Irland må Tom bekjempe noen onde skapninger. Det er livsfarlig. Han får et nytt våpen, et sverd med helt spesielle egenskaper: mørke og dødelige krefter. Skal Tom ha noen som helst sjanse til å overleve, må han ha opplæring i å bruke sverdet, og det er bare én som kan trene ham. En fiende. Det er mørke mot mørke …

15 år gamle Penny har en hemmelighet. Under navnet Girl Online blogger hun om vennskap, gutter og panikkanfallene hun sliter med. Når en pinlig video spres på nettet i rekordfart, blir hun med foreldrene til New York hvor hun møter Noah, en vakker, gitar spillende amerikaner. Penny blir forelsket – og deler opplevelsen på bloggen sin. Men Noah har også en hemmelighet. En hemmelighet som ikke bare truer Pennys anonymitet, men også vennskapet til bestevennen.

Penny har en hemmelighet

DEN FØRS

TE BOKEN

TIL

Joseph Delaney Den siste lærling 8 Vokterens skjebne 299,– 9788203258732

Zoe Sugg Girl Online Penny har en hemmelighet

Oversatt av Morten Hansen Utk. ultimo september 13+ Tilgjengelig som e-bok

249,– 9788203258978 Oversatt av Hilde Stubhaug Utk. medio september 13+

JOSEPH DELANEYs Spook's-bøker – Den siste lærling

Tilgjengelig som e-bok

– er internasjonale bestselgere. Bøkene er solgt til 30 land,

Z O E S U G G , aka Zoella, er

over 3 millioner bøker er solgt

superkjendis med mange millioner

totalt. Heksenes hevn og Vokterens

følgere på videobloggen på YouTube,

forbannelse er filmatisert, med

på Instagram og Twitter. @zozeebo –

tittelen Seventh Son.

www.zoella.co.uk

101

5. Penny er offer for nettmobbing og lider også av angst. Hvorfor ville du ta opp disse temaene i Girl Online? Jeg ville dele mine personlige erfaringer med angst via Penny, fordi jeg trodde det kunne hjelpe andre å være åpen om det. Da jeg var yngre, forsto jeg ikke hva som hendte, og jeg hadde ingen å snakke om det med. Det hjelper å snakke om tingene, å dele råd og føle seg mindre alene. Nettmobbing er også noe jeg er opptatt av da jeg dessverre har opplevd det selv. Jeg har fått høre at jeg er for tynn, at jeg overdriver angstanfallene mine for å få mer oppmerksomhet og mye annet forferdelig som har fått meg til å føle meg som søppel.

Fenomenet

Girl Online FOTO Jamie Simonds Photography

Romantikk, blogging og nettmobbing.

Da den verdenskjente bloggeren og YouTube'eren Zoe Sugg debuterte med Girl Online i England i fjor, solgte hun 78 000 bøker den første uka. Da det var gått tre måneder, var Girl Online solgt i over 300 000 eksemplarer. Det gjorde Zoe Sugg til tidenes mestselgende debutant i England. Boka om bloggeren Penny på 15 år er så langt solgt til 35 land, og nå står Norge for tur. Nysgjerrig på forfatteren bak fjorårets største boksensasjon? Her er 10 spørsmål og svar fra Zoe Sugg: 1. Hvorfor ville du gi ut en bok? Helt siden jeg lærte å lese, har jeg hatt nesa i en bok. Da jeg var 14 år, bestemte jeg meg for at jeg en dag skulle gi ut min egen bok, en bok andre ville elske å lese. Jeg elsker historien i Girl Online, og det gjør forhåpentligvis alle andre også. 2. Hvor lang tid brukte du på å få boka ferdig? Det har tatt ganske lang tid, og det har vært mye fram og tilbake med min redaktør og konsulent som hjalp meg å

få ideene ned på papiret. Å bestemme plottet, historien og karakterene tok lang tid, for jeg er en perfeksjonist og ville at alt skulle være helt riktig. 3. I hvilken grad vil du si at hoved personen Penny og hennes liv er basert på deg selv? Jeg ville at hovedpersonens liv skulle ligne på mitt slik at jeg kunne kjenne det og forstå det fullt ut når jeg skrev boka. Vi har mye til felles. Hun er en blogger som bor i Brighton og som lider av angst. Mine egne, personlige erfaringer har virkelig bidratt å forme Penny og historien hennes. Men, hun er en fiksjon, og mye av det som skjer med henne, er selvfølgelig hentet fra min egen fantasi. 4. Da du startet Zoella-bloggen, hadde du forventninger om at den kunne lede til en karriere som forfatter? Da jeg begynte med bloggen min i 2009, ante jeg ikke at den kunne gi meg muligheten til å få oppfylt tenåringsdrømmen min, å bli en forfatter. Men bloggen har selvfølgelig vært et supert sted å utvikle skrivingen min.

6. Hvilket råd vil du gi til forfatterspirer der ute? Det viktigste er at du må skrive om noe du brenner for og aldri gi opp. Hvis det du skriver om, får deg til å føle deg bra, vil det få andre til å føle seg bra også. Jeg synes dessuten jeg får mye kreativt utløp ved å skrive en blogg. 7. Tror du fansen din vil klare å relatere seg til Penny? Jeg tror definitivt følgerne mine kan relatere seg til Penny. Hun opplever mange ting som mange av dem selv har erfart og spurt meg om råd for. Ting som mobbing, gutter, angst og om å bli uvenner. Penny opplever mange av de typiske tenåringsproblemene, og det var veldig viktig for meg. 8. Penny og familien hennes reiser til New York i boka. Vil du noen gang flytte fra Brighton? Jeg tror nok aldri jeg vil flytte fra England, men jeg elsker å reise. 9. Hvilke boksjangre liker du å lese, og hvem er favorittforfatterne dine? Jeg elsker chick lit som er lett og morsom å lese. Et par av favorittforfatterne mine er Sophie Kinsella og Lindsey Kelk. Og jeg ELSKET The Fault In Our Stars av John Green. 10. Hvilke bøker likte du å lese som barn? Jeg likte bøkene til Jacqueline Wilson, Louise Rennison og enda lenger tilbake, Enid Blyton.

102

S PE N N E N D E AVS LUTN I NG Tredje og siste del av Dødsengler-trilogien!

VI MINNER OM

Dødsengler 1. Momentum «Grusomt spennende.» Ingeborg Marie Jensen, Stavanger Aftenblad

DØDSENGLER ?

STEFFEN R.M. SØRUM

I boken Endelikt møter leseren fem ungdommer, med helt forskjellig utgangspunkt. De må jobbe sammen for å redde ukjente, som har det til felles at de står på dødsenglenes drapsliste. For å gjøre jobben enda vanskeligere: De befinner seg spredt utover i tid og rom, og motstanderen er det mest perfekte drapsvesen som noensinne er produsert.

Dødsengler 2. Invasjon

Steffen R. M. Sørum Dødsengler 3 Endelikt

STEFFEN R.M. SØRUM har skrevet en rekke bøker for voksne og barn, blant annet serien Korsfarerne, som er utkommet i Den blå lesehesten,

299,– 9788203258664

Tyra Teodora Tronstad Mørket kommer innenfra

og Dødsengler 1, 2, og 3.

279,– 9788203259265 Utk. medio oktober

Utk. medio september 14+ 14+ Tilgjengelig som e-bok Tilgjengelig som e-bok

103

DET KUNNE VÆRT DIN EGEN BY

Krig. Ondskap. Frykt. Og en styrke de ikke visste de hadde.

UTDRAG

Mot alle odds møtes Linnea og Max. De er begge på flukt i sin egen hjemby etter at bander i lengre tid har stått imot myndighetene. Nå er det ingenting som fungerer lenger. Det er uro og farer overalt. Strømmen er borte. Maten er borte. Folk blir evakuert ut av byen. De blir sviktet av sin egen familie. Det viser seg at det de har trodd mest på her i verden, vender seg mot dem. Max og Linnea må finne styrke i hverandre.

T Y R A T E O D O R A T R O N S TA D debuterte i 2007 med diktsamlingen Mandag morgen står de døde i kø. I 2011 kom hennes første ungdomsroman, Hvis det er flere som juger nå, som ble nominert til Kulturdepartementets litteraturpris. Hun har skrevet ytterligere tre ungdomsromaner inkludert årets.

Da de aller fleste dro De to guttene, som for bare et øyeblikk siden hadde oppført seg som ville aper, krøp sammen ved vindusrekka. De håper at ingen ser dem, tenkte Linnea, men alle ser dem. Og de to mennene som akkurat hadde kommet inn, ikledd sine brungrå, slitne gensere og digre vernesko, de så dem best av alle. De gikk raskt gjennom rommet, huket tak i hver sin gutt og brød seg ikke om de forskremte blikkene deres eller dirringen i de smale kroppene. Guttene, som til vanlig var utstyrt med hånlige smil, de to som til vanlig eide verden, med de dyre klærne, syklene, ville være borte fra rommet om et øyeblikk. Alle forstod det. Ingen sa noe. Klasserommet var stillere enn det noen gang hadde vært. Så ble guttene geleidet ut. Læreren stod som forsteinet oppe ved tavla. Hun hadde hendene i været og beina spredt fra hverandre, som om noen hadde siktet på henne med et våpen, men det hadde ingen gjort. Da de fire var ute av klasserommet, beveget hele resten av klassen seg mot vinduet i ett eneste, taust blaff. Fra der hun stod, kunne Linnea se ned i skolegården og se hvordan den ene mannen pekte med et våpen opp i været, opp mot takene, som for å skremme alle en siste gang. Den andre førte guttene inn i den ventende bilen. Over hustaket, fra et sted i horisonten, steg en blågrå, kraftig røyk opp mot himmelen. Bilen rullet rolig bort. Så singlet det i glass et sted, og dermed var mylderet løs. En mannsstemme i skolegården ropte noe uforståelig, andre stemmer fra andre steder svarte. Fra et annet klasserom ropte noen noe om rådhuset og så noe om alle offentlige bygninger, men uansett hva slags ord de brukte, hørte Linnea først og fremst

ordet nå, det raste rundt i lufta: nå, nå, nå. I kaoset mellom løpende elever og panikkslagne lærere, stod rektor midt i skolegården – halvt oppkneppet jakke, bare én sko – med en ropert. Stemmen hennes, en kråkestemme i hysterisk fistel, skrek at de alle sammen nå ikke kom til å se hverandre på en stund. Like etter gjallet den sammen stemmen ut over høyttaleranlegget, men nå var den mer samlet: «Nå stenger skolen. Den åpner ikke før ro og orden er gjenopprettet. Gå hjem til foreldrene deres. Ikke gå noen andre steder. Gå rett hjem.» «Nå har det skjedd,» hørte Linnea en av lærerne rope mens hun var på vei ut på gaten. Han var helt ute av seg og så ikke ut til å komme seg noen steder, stod bare ved døra og virret. «Vi har sagt det lenge, men hvem har hørt på oss?» skrek han videre. «Og nå har noen tatt med seg elever ut midt på lyse dagen! På lyse dagen! Jeg har sagt det, jeg har sagt at det kunne skje. Men ingen har hørt på meg! Ingen!» «Du skal kanskje gå hjem nå,» forsøkte Linnea. Så begynte han å gråte, nikket, dro buksa litt oppover magen som om han var et lite barn, så seg omkring som om han lurte på hvilken vei han skulle velge hjemover. Hun gikk så fort hun kunne, bort fra lærerens hulkende stemme. Hun gikk raskt og effektivt gjennom gat ene, gjennom den stikkende lukten av brann. Hun gikk stramt og rett og i takt med sine egne dunkende hjerteslag, med blikket i bakken og ansiktet lukket. Linnea tenkte at hun burde hørt sirener, men hun hørte bare biler, og de bremset og kjørte videre med krappere, strengere lyder. Alle hastet gjennom gatene, og fordi alle hastet, gikk Linnea også fortere, sneiet hushjørnene fortere, krysset gatene fortere. Hun gikk alene, men det ville hun jo uansett ha gjort.

104

FOTO © 20th Century Fox. Bilde fra filmen

EN HJERTEVARM FORTELLING OM EN RAR GUTT, HANS ENDA RARERE VENN OG EN JENTE SOM ER DØDSSYK.

BEFRIENDE MORSOMT om det verste som kan skje NÅ SOM KINOFILM FRA TWENTIETH CENTURY FOX

Greg (17) elsker gamle filmer, men han hater å skrive – likevel skriver han denne boka (fordi han bare må). Greg har bestemt seg for å gå gjennom livet uten venner eller uvenner. Det går fint helt til moren hans tvinger ham til å være sammen med en jente fordi hun har fått kreft og trenger en oppmuntring. Greg tar noe uvillig på seg oppgaven. Som han selv sier: «Jeg lærte INGENTING av at Rachel hadde kreft.» Så feil kan man faktisk ta.

Jesse Andrews Jeg og Earl og jenta som dør

J E S S E A N D R E W S er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet

199,– 9788203259395 Oversatt av Egil Halmøy Utk. ultimo august

JESSE ANDREWS

15+ Tilgjengelig som e-bok

som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist i et tysk vandrerhjem. Jeg og Earl og jenta som dør er debutromanen hans. Den har fått strålende kritikker, er foreløpig solgt til ti land, og filmen kommer på kino til høsten.

105

Trilogien som har tatt verden med storm I Rød Revolt infiltrerte Darrow de gylnes samfunn. I Den gylne sønn kjemper han videre.

Pierce Brown Den gylne sønn Red Rising II

I generasjoner har Darrow og de andre Røde slavet under Mars' overflate for en dekadent overklasse. I hemmelighet har Darrow jobbet for en bedre framtid for seg selv og sitt folk. Målet er å felle eliten fra innsiden. Men er han virkelig villig til å ofre alt for å nå sitt mål?

299,– 9788203259333 Oversatt av Thorleif Sjøgren-Erichsen Utk. primo oktober

Hic sunt leones

15+ Tilgjengelig som e-bok

P I E R C E B R O W N s Red Rising-trilogi har tatt verden med storm. Den første boken, Rød revolt, kom på norsk høsten 2014. Den gylne sønn er nummer to i serien.

VI MINNER OM

Red Rising. Rød revolt

«... en episk, komplisert og kreativ dystopi som utfordrer leseren på flere plan. (...) Et komplekst og gripende verk med mye spenning som vil appellere til unge og voksne.»

Katrine Kirkeby, barnebokkritikk.no

106

HVORDAN INSPIRERER DU BARNET DITT TIL Å BLI EN

Datteren min har lest alle bøkene om Harry Potter! Hørt den setningen? Men er ikke den jenta bare åtte år, tenker du. Din egen tiåring leser jo knapt det obligatoriske lese kvarteret! Og du ønsker så intenst at han skal begynne å lese sånn helt av seg selv. For at det skal skje, trengs det en del motivasjon og lesetrening. Først da er det mulig for dem å tre inn i bøkenes verden. Hvordan inspirerer du barnet ditt til å bli en

Lesest jerne

er en side på Facebook for alle dere som har eller kjenner barn i lesealderen 7–12 år. Her kan du hente tips, triks og inspirasjon for å få barna med inn i bøkenes fantastiske verden. Det er en møteplass hvor foreldre, forfattere, lærere og bibliotekarer og vi i Aschehoug deler ideer som skaper leselyst. Et sted der bøkene og barna er stjerner.

lesest jerne ?

LESING ER SMITTSOMT Vi voksne er forbilder for barna, også når det gjelder å lese. Dine vaner blir barnets vaner. Er du selv en lesehest, vis det til barna dine!

Noen tips: – – – – –

Gjør bøker lett tilgjengelig. Felles lesestund: Les sammen, eller i hver deres bok. Bytt på å lese høyt for hverandre. Snakk om bøker. Les høyt når dere er ute – verden er full av bokstaver og tekst.

HAR DU NOEN TANKER RUNDT BARN OG LESEGLEDE? DEL DEM MED OSS PÅ FACEBOOK.

#lesestjerne

lesestjerne

107

MITT BESTE BARNEBOKMINNE

Lars Joachim Grimstad – Jeg har mange gode barnebok minner fra da jeg var liten, men ingenting slår Brødrene Løvehjerte. Jeg er sikkert ikke alene, men det skulle bare mangle: Etter tretti sider har begge hovedpersonene mistet livet – og SÅ begynner historien. En historie fra et slags dødsrike, enda mer dramatisk enn selve livet. Jeg husker at fortellingen nærmest sprang ut av boksidene de var skrevet på og fylte hele soverommet mitt med farger, mennesker, setninger og hendelser. Om jeg kjenner godt etter, kan jeg fortsatt huske følelsen i kroppen av å være åtte år og lese Brødrene Løvehjerte lenge etter at mamma hadde bedt meg om å skru av lyset.

Tom Egeland – En av de første bøkene jeg husker røsket fatt i meg, var Frendeløs av Hector Malot. Boken handler om det dramatiske livet til den foreldreløse gutten Remi – men den gripende historien ender heldigvis godt. Jeg tror akkurat den boken bidro til drømmen min om å bli forfatter selv og kunne fortelle historier som kunne fengsle leserne slik Frendeløs fengslet meg.

A. Audhild Solberg – Jeg var typen som alltid leste på senga som barn. Maria Gripe, Roald Dahl og Astrid Lindgren var tre store forfatterfavoritter. Jeg var også veldig glad i tegneserier, særlig Fantomet og de gamle westernseddelheftene til faren min. Men boka som gjorde aller sterkest inntrykk, var Anne fra Bjørkely av Lucy M. Montgomery. Jeg kjente meg så igjen i rødhårede og fregnete Anne at jeg nesten følte at boka handla om meg. Samtidig inspirerte hun meg til å bli modigere og tøffere. Hun er fremdeles et av mine største idoler. A. Audhild Solberg debuterte som forfatter med Kampen mot superbitchene i fjor. Den vant hun Arks barnebokpris for.

La 2015 bli et leseår!

108

Lite sex, en del dop og masse rock’n’roll.

(U)SENSURERT OM NORGES STØRSTE ROCKEBAND

For første gang: Den usensurerte historien til Norges største og mest populære rockeband. Om fire lidenskapelige trøndere som ender med å bli bandet alle i Norge elsker. Hvor mange har ikke skreket i kor til Splitter pine eller felt en tåre til Tyven, tyven. Frontfiguren Prepple er den alle gutter vil ha som kompis og alle jenter som kjæreste, men hvem Prepple egentlig er, vet de færreste av oss. DumDum Boys har solgt over 600 000 plater og vunnet seks Spellemannpriser. Bandet ble i 2011 tildelt Alf Prøysens Ærespris.

Sindre Kartvedt DumDum Boys – en vill en

DumDum Boys – en vill en er skrevet av

Sindre Kartvedt, forfatter og kompis av DumDum Boys. Boken inneholder mange upubliserte fotografier fra hele bandets karriere.

369,– 9788203295584 Utk. ultimo oktober

109

hele bryggerekka i byen? Nei – nå drar vi til Samfundet!» Persi: «Det var jo typisk, det med hanen, for det som foregikk den gangen. Man hadde drukket, og så kom man på sånne gærne ting. Eller iallefall mildt sjokkerende. Det var sikkert Eivind som ble lei av den der høna som ble så svær – det begynte jo med kyllinger, men så blir de jo svære etterhvert. Så jeg vet ikke hvor mye av det som var gærnskap, og hvor mye det egentlig var en nødvendighet, å få hugget av den hanen hodet.»

UTDRAG Kjartan: «Det var jo dyreplageri, dette med de to hanene, så på vei hjem fra en spillejobb – vi hadde vel vært i Bø? – Lingås kjørte, og vi andre var nokså lei. 70 mil er jo jævla langt å kjøre på en natt. Skikkelig holkeføre i en lang bil på vei ned Drivdalen. Ikke den nye veien – gamleveien. Hjertet i halsen. Så vi diskuterte den med den fuglen – vi hadde ikke samvittighet til å la det fortsette, det var alle enige om. Men hva gjør vi? Jo, vi finner ut at vi skal hugge hodet av den som blir hundsa. Mulig det ikke var rettferdig – men den var nokså redusert. Den gikk rundt og sa bare klukk-klukk. Han var bare blitt bitch'en til den andre.» Eivind Lingås: «Det var når vi kom tilbake fra den turen at vi slaktet hanen. Etter min aller første kjørejobb for dem.» Kjartan: «Så vi kom hjem, parkerte bilen, lempet inn stash'et. Selvsagt hadde de fuglene tatt lyspæra igjen mens vi var borte. Så det var småkaldt og mørkt. Vi fikk tak i fuglen, og tok den ned i en litt dårlig opplyst kjeller, med øksa. Chop. Så hang vi den opp, og gikk og tok oss en karsk. Eller te-knert, og en joint – og vi følte oss jo som mordere. Vi hadde jo sittet og planlagt det på turen oppover – og jeg hadde skrytt på meg at jeg hadde gjort det før. Børge Pedersen bodde på en gård en tid, og da var det hønsepest. Så han og jeg måtte slakte hele hønsehuset – en 20,30 høns. Og så brenne opp kadaverne etterpå. Så jeg hadde gjort dette her – det er jo bare å strekke halsen og hugge til.»

Eivind Lingås: «Kjartan fikk æren av å hugge huet av den, med en sløv øks. Det gikk ikke så bra – det måtte et par forsøk til. Først bommet han helt, og hanen sprang rundt, så vi måtte fange den en gang til, men til slutt holdt han i øksa med begge hender, og da gikk hodet av. Men da sprang den jo rundt uten hode, og blodet sprutet opp – de lever jo lenge etterpå, de der!» Kjartan: «Dagen etterpå oppdaget vi at vi hadde tatt feil hane. Den sjuke hanen var igjen inni buret. Det gikk noen dager, så tok vi den også.» Eivind Lingås: «Vi spiste den første hanen. Den ble hengt opp og tørket og laget mat av. Men nummer to ble hengende for lenge, så den ble bisatt på Nidelva.» Kjartan: «Den andre hanen fikk vikingbegravelse på Nidelva. Jeg hadde Beethovens Niende på kalkulator, så vi spilte den mens vi gikk i prosesjon ned bakken. Sjøsatte den på en flåte med et lite bål på. Det var den siste vikingbegravelsen i Trondheim, tror jeg nok.» Eivind Lingås: «En fantastisk seremoni. Egentlig hadde vi tenkt å ha noen slags indianer-kremasjon oppe på Festningen, men det fikk vi ikke til – så vi tok det i Nidelva isteden. Altså, vi var jo mange folk her i huset, hele tiden, og dette var en lørdag, så vi skulle i Samfundet etterhvert. Så hanen ble lagt på en flåte vi bygde, dynket i rødsprit, tent på, og sendt utover i elven. Mens Lars Vold står og leser fra Bibelen. Vi står der og ser at, jo, hanen brenner godt. Veldig godt. Og nå kommer den under Gamle Bybro. Faen. Enn om vi får skylda for å ha brent ned

Steinar Vikan: «Da jeg bodde oppi Skansegata, rett ovenfor Lillegårdsbakken, kom Steinar og Ottar hjem til meg – de visste jo at jeg drev endel med heimbrent da. De lurte på om jeg kunne være interessert i et tonn sukker. De hadde “funnet“ det, nede på kaia.» Steinar Vikan: «Ottar var en helt koko kreativ fyr. Som så møter Steinar, sjørøver, og storebroren til Lars – og Steinar har, om ikke annet, en sinnssyk gjennomføringsevne. “Hmm ... Det må det jo gå an å få til.”» Eivind Lingås: «Og når de finner hverandre, har Ottar mønstret av etter mange år til sjøs, og har fått dødsdom; leukemi.» Sola: «Så de sitter i Singsakerbakken når Ottar kommer. Heimbrent, dop og øl over hele bordet. Ottar kommer inn i hvit lindress; han var bestandig stilig i klærne. “Ottar ...!“ Bror Frode reiser seg fra sofaen og rekker ut hånda, men Ottar røsker Bror Frode til seg så bordet velter. Så brøler Steinar: “Heimbrenten, for faen – heimbrenten!“ Ottar tar opp lighteren sin fra lomma, tenner seg en røyk, og sier “Jeg skal finne heimbrenten, jeg ...“ Og så kaster han røyken på gulvet. Woosh. Det han ikke tenkte på, var at han hadde jo fått heimbrent over hele dressen sin, han også. Den står i fyr og flamme. Han blir så forbrent at de må på legevakta. Og der er det jo venting, så de andre stikker i Strossa, mens Ottar sitter igjen i en rullestol. En halvtime senere kjører han rulle stolen ned vindeltrappa til Strossa – dunk-dunk-dunk-dunk-dunk! – han ble lei av å vente, han også.»

110

Internasjonal sensasjon! Dødsarkiv er en fotodokumentarbok som gir et eksepsjonelt innblikk i hvordan en liten subkultur grunnlagt i Follo i 1984 har utviklet seg til å b l i e n a v N o r g e s s t ø r s t e e k s p o r t v a r e r.

Selve opprinnelsen til black metal har utspring i det myteomspunnede bandet Mayhem – grunnlagt av Jørn Stubberud og avdøde Øystein Aarseth. I årenes løp har black metal-miljøet eksplodert internasjonalt. Men Mayhem er og forblir scenens viktigste band. De spiller over hele verden og har en ekstremt stor tilhengerskare. Dette er den første boka om Mayhem. Dødsarkiv inneholder fotografier som aldri er blitt offentligjort. De er en dokumentasjon på en helt unik side ved norsk kultur og gir oss en enestående tilgang til Mayhems historie og svartmetallens røtter.

Jørn Stubberud, Svein Strømmen, Christian Belgaux Dødsarkiv 399,– 9788203295164 Utk. primo oktober

111

«Det er Ibsen, Grieg, Munch og Mayhem.» Jørn Stubberud, Natt og Dag, august 2014

Jørn Stubberud er en av bandets grunnleggere og bassist i Mayhem. Svein

Strømmen er en av landets fremste musikk journalister og bidrar fast til Klassekampens musikkmagasin samt ENO og Natt&Dag.

Christian Belgaux har jobbet som frilansfotograf siden 2008. Etter 2012 har han vært fotoredaktør i Natt&Dag og fotograf i Morgenbladet.

112

« Balladen om « «

VIDAR BUSK «

Du trenger ikke være gitarnerd eller bluesentusiast for å la deg forføre av Erik Holiens Balladen om Vidar Busk. Fortellingen om gitarkunstneren fra Langesund tar tak i deg fra første side og blar deg gjennom karrierens rocka oppturer og nedturer. Du vil også treffe på et spennende persongalleri, fra lokale eksentrikere til verdensstjerner. Dette er prosafortellingen som innfrir floskelen om at virkeligheten overgår fiksjonen.

113

8. En fortelling om musikkens utseende Populærmusikk som stil, image, design og estetikk. Vidar Busk er en artist som innførte kleskode og image som en viktig del av norsk blues og rockabilly. Hans gitarskoletid i USA lærte ham ikke bare de riktige teknikkene og attityden, men også det å kle seg for scenen.

Erik Holien Balladen om Vidar Busk 369,– 9788203294938

9. Unike fotografier av artisten

Utkommer primo august

Boka er illustrert, hvorav flere av bildene aldri tidligere har vært offentliggjort.

Tilgjengelig som e-bok

10. Rockumentaren, en ny biografisk sjanger For lesere som elsker biografier, repre senterer Balladen om Vidar Busk en ny og spennende variant. Rockumentarybegrepet er forankret i amerikanske og britiske dokumentarfilmer om legen dariske artister og band. Bokas forfatter har latt seg inspirere av kameralinsens fortellerteknikker og blander disse med mer tradisjonelle biografiske grep.

Tolv grunner til å lese boka: 1. En gripende historie Boka skildrer en helt spesiell livsreise til et ungt gitartalent fra Langesund, som følger drømmen sin og emigrerer til USA som 16-åring for å bli profe sjonell gitarist. Da han fire år senere flytter hjem igjen, blir han tidenes etterspurte gitarist og fanebærer for nittitallets blomstrende bluesmiljø, både i hovedstaden og rundt om i distriktene – fra hippe Grünerløkka til folkelige Notodden.

2. Kunnskap om et stykke nyere norsk musikkhistorie Gjennom Balladen om Vidar Busk blir man dermed også kjent med den norske blues- og rockabilly-historien, som aldri tidligere er framstilt i bokform. Her blir den fortalt gjennom Vidar Busks musi kalske klassereise fra blå lavkastestatus og motkultur til kommersiell suksess som blå superstar. Boka gir et usminket og kritisk innblikk i de evige kontrastene mellom de musikalske ildsjelene på den ene siden og musikkbransjens produkt leverandører på den andre.

11. Godt litterært håndverk

3. En unik studie i personlig kaos

5. For den spesielt musikkinteresserte

Men boka handler om mer enn musikk. Den handler også om mennesket og eventyreren Vidar Busk, og om om kostningene av et kompromissløst rock’n’roll-liv. Om artisten som er totalt sjef på scenen, men et risikoelement i nesten alle andre sammenhenger. Alle elsker gitargeniet, men ingen misunner tilværelsen i hans slangeskinnsko. Skrø nene, ryktene, anekdotene og mytene som har fulgt i Vidars fotspor er mange. Og for første gang presenteres de i en autorisert og objektiv ramme. I tillegg byr boka på helt nye og ikke tidligere fortalte Vidar-historier.

Balladen om Vidar Busk er en underhol dende og faglig fundert bok om de ulike bluessjangerne og om betydningsfulle gitarister – særlig innenfor den ame rikanske musikerkulturen og historien. Den er spekket med referanser, som ofte følges opp i små tilleggsartikler som er lagt i sluttnoter.

4. Et norsk bidrag til geni- og kunstnermyten Dette er noe så sjeldent som en norsk geni-fortelling. Vidar Busk har gjennom sin tretti år lange proffkarriere løftet primalsjangere som rock og blues til høyverdig kunstformidling. Til dette kreves en stor porsjon medfødt beset telse, offervilje og galskap. Balladen om Vidar Busk er kanskje det nærmeste vi i Norge kommer internasjonale biografier om kvalitetsartister og livsproblema tikere som Johnny Cash, Keith Richards, Elvis Presley og Jimi Hendrix.

6. For den generelt musikkinteresserte Kapittel for kapittel følger leseren en av Norges viktigste og beste gitarister på en leken, vågal og fordomsfri oppdagel sesreise gjennom klassiske sjangere som blues, soul, funk, rock’n’roll, pop og jazz. Av hans åtte originalalbum har sju blitt nominert til Spellemannprisen. Han har vunnet for to av dem. Plateomtalene har hele veien ligget på femmere og seksere. Mange nøler ikke med å definere Vidar Busk som en gitarist i verdensklasse.

7. Den ultimate boka for gitarister og gitarinteresserte Balladen om Vidar Busk er en gitar bibel og et referanseverk for alle med fascinasjon for gitar. Den handler om besettelsen, magien og kunsten knyttet til folkeinstrumentet framfor alle, og om Norges definitive gitarhelt. Å lese denne boka vil få det til å krible i fingrene til både gitarkyndige og luftgitarister.

Boka er med andre ord skrevet i en narrativ form. Teksten veksler mellom en ikke-personlig fortellerstemme, kilder som beretter, samt dialoger og scener i sanntid. Boka er velskrevet og oser av fortellerglede, språklig kreativitet og musikalsk kunnskap.

12. Tankevekkende forfatterskap Forfatteren Erik Holien har gjort det til sitt tema å skrive om mørke samfunns temaer og mennesker i ekstremsitua sjoner. Han har skrevet om rus og reha bilitering; forbrytelse og straff; tortur og dødsstraff; sex og prostitusjon og nå også rock’n’roll. Holien er utdannet idé historiker, noe som preger fortolkning og perspektivering. Siden debuten i 1999 har han utgitt fire sakprosabøker, samt bidratt i antologier og skrevet essays og artikler. Holiens bøker kjennetegnes av grundighet, troverdighet og omfattende research.

114

Sverre Knudsen er kjent som en glitrende, skarp og morsom forfatter. Han har skrevet romaner, dikt og bøker for barn og

Norsk 70-tall gjennom et filter av punk, romantikk og nihilistisk slapstick – og en uforglemmelig oppvekstfortelling.

ungdom samt skuespill og filmmanus. Hans ungdomsroman Aarons hevn ble nominert til Brageprisen i 2012. Han er også en anerkjent oversetter.

Sverre Knudsen Sverre Knudsen, 1979 369,– 9788203295447 Utk. primo oktober Tilgjengelig som e-bok

Pop! Punk! Politikk! Polyester!

I november 1976 ga Sex Pistols ut singelen God Save The Queen. Tre år senere eksploderte punken i Norge. En av pådriverne for denne revolusjonære kulturbevegelsen var Sverre Knudsen, som etter hvert også ble en sentral skikkelse i The Aller Værste – et av norsk rocks viktigste band. Sverre Knudsen, 1979 er en oppvekstfortelling fra 70-tallet om punk og pop, polyester og politikk – om en radikal og romantisk ung mann som vil forandre verden, men som vil gjøre det med stil. Vi blir med Knudsen til London der han spiller fotball

med The Clash, og vi opplever Norge i en brytningstid idet rocken blir allemannseie. Sverre Knudsen, 1979 kan minne om Lars Saabye Christens Beatles – et dokument over en tidsepoke som romantiseres av generasjoner, og ikke minst et dypdykk inn en kulturell bevegelse som endret livet totalt for mange. Høsten 2015 viser NRK dokumentar serien PUNX, regissert av Thomas Robsahm. Sverre Knudsen har en sentral rolle.

115

UTDRAG

Det eneste problemet med Niko var at han ikke ville spille i band. Han syntes det lød stressende. Til tross for at han var atletisk bygd og hadde gode anlegg for de fleste idretter, så beveget han seg aldri unødig. I gymmen jogga han 60-meter på snaue 20 sekunder, og selv ikke den fryktinngytende gymlærer Thyness klarte å presse ham til å løpe på alvor. Jeg hadde store ambisjoner for mitt liv som gymnasiast; det skulle startes band, med eller uten Niko, jeg ville ha kjæreste, jeg vurderte

å finne en løsning på dette med lekser … og ikke minst: Jeg skulle bli politisk aktiv. På 70-tallet var det gruppen som gjaldt i politikkens verden. Du lette til du fant et fellesskap som du kunne leve med, og tilpasset deg det. Jeg orienterte meg kjapt blant tilbudene på Eikeli gymnas: Sossen tilhørte Unge Høyre, og Høyre støttet alt som var ondt. Arbeiderpartiet var et synonym for stillheten; de styrte landet, men var usynlige, og ingen visste hvor de egentlig oppholdt seg. I hvert fall ikke på Eikeli gymnas. Dermed sto valget mellom SU, som var SVs ungdom eller SUF (ml-erne som ble til AKP i 1973). Da støtte jeg på et uoverkommelig, stilmessig problem, som kom til å forfølge meg i mange år. Sufferne prøvde å se ut som vanlige arbeidsfolk; hadde kort hår, noe kun strebere med sterke mødre, nynazister og ekstremt religiøse gutter hadde på denne tiden; terylenebukser, strikkevester og stygge grønne parkaser. Norske parkaser, som var noe helt annet enn den stilige engelske mod-varianten. De hadde klumpete brune sko, frøs på føttene om vinteren, og det var mye kviser. SU-erne hadde fornuftig og dyrt fottøy, cordbukser og busserull som grunnantrekk, og vevde plagg av stri ull i bondeblått, skittengrønt og lilla som tilbehør. Gutta ville gjerne være myke menn, og det fikk dem til å se ut som damene i samme miljø, bare med større øyne. Det var et snev av freaker over mange av dem, og de modigste av dem kunne ha andre farger enn brunt og mørkeblått i cordbuksene, flere ting rundt halsen og mer flagrende plagg i indisk bomull under busserullen. Jeg skjønte med en gang at det aldri kom til å bli noen revolusjon i slike plagg. Sufferne hadde dessuten noe fanatisk religiøst over seg, og SUerne lignet for mye på hippier. En stund hadde jeg oppfatta hippiene som skikkelig gærne og ganske tøffe, og jeg trodde på dem når de sa de ville forandre verden. Men etter Woodstockfestivalen handla det mest om hasj og fri sex. I ettertid har jeg skjønt at jeg muligens var den eneste ungdommen i Norge som trodde på, og tok lærdom av, filmen Himmel og helvete der Lillebjørn Nilsen tror han kan fly og hopper ut av vinduet i hasjrus. Og fri sex?

Jeg var femten og gikk med mer eller mindre konstant ereksjon, men syntes fri sex virka utrolig pinlig. Flokker av svette hippier ute i gresset med dinglende pupper og innskrumpa pikker i dryssende hårkranser? Nei takk. Jeg var knallhard romantiker; ville ha den store kjærligheten, en god seng og nøkkel til soveromsdøra. Ikke lenge etter mitt mislykkede politiseringsforsøk, i august -71, leste jeg et intervju i Melody Maker med Bryan Ferry, vokalisten i et band som het Roxy Music. Bandet hadde aldri spilt ute, men journalisten skrev at de hadde sendt ham tidens beste demo. Det som fascinerte meg mest, ved siden av Ferrys kule svar, var at saksofonisten Andy MacKay hadde en synthesizer, VCS3, som krevde en egen tekniker for å fungere. Neste gang jeg leste om Roxy Music, var en konsertanmeldelse fra februar -72. Og deretter noen mindre notiser. Det kunne gå mange måneder fra jeg leste om et band til jeg faktisk hørte musikken deres den gangen, men siden jeg kjente journalistenes smak, hendte det at jeg ble fan av band jeg ikke hadde hørt. Som med Roxy Music. Jeg likte anekdoter som at Bryan Ferry hadde fått sparken som lærer på en jenteskole fordi han hadde spilt plater i stedet for å undervise, og dette førte ham tilfeldigvis til en audition som vokalist for King Crimson i 1970. Selveste Robert Fripp og Peter Sinfield (en av mine favoritt-tekst forfattere) fant ut at han ikke passa for dem, men de likte ham godt nok til å skaffe Roxy Music en platekontrakt året etter. Da hadde Bryan Ferry, som var 26, nettopp begynt å spille sitt første instrument og lagd sine første låter. Han hadde noen sære referanser, men ville likevel lage dansbar popmusikk. «Andre band vil knuse hotellrommene,» sa han, «Roxy Music vil ommøblere dem.» Det kaller jeg rock ’n roll.

116

GLEM DRILLO, GLEM NILS ARNE EGGEN, GLEM MARIT BREIVIK. NORGESHISTORIENS STØRSTE TRENERLEGENDE HETER KNUTE ROCKNE.

V O S S I N G E N S O M VA R VERDENS BESTE TRENER

Den lille tassen Knut Rokne var 5 år da han emigrerte fra Norge til USA. 38 år senere var han fortsatt ganske liten av vekst, men betraktelig tynnere i håret og alltid ulastelig antrukket i hatt og frakk. Han hadde også byttet navn til Knute Kenneth Rockne og fått et kallenavn som var en amerikansk folkehelt verdig: «The Rock». Norske idrettshelter har tradisjonelt sett ikke fått de feteste kallenavnene. «Drillo», «Hjallis», «Super Svendsen», «Kjuser'n», «StafettMartin» og «Finken». Det er ikke så mye schwung over det. Knute Rockne ble altså kalt «The Rock». Dét er tøft det. Et navn som i løpet av et nanosekund sier deg akkurat hva slags type du står overfor. Historien om Knute Rockne er så helteaktig og perfekt at man nesten skulle tro at han hadde skrevet den selv. Vi begynner med slutten. Begra velsen. Det var en voldsom affære. Rockne ble regnet som et av idrettens største navn på 1930-tallet, et navn som ble nevnt i samme åndedrag som bokseren Jack Dempsey og baseball-legenden Babe Ruth. En krans fra Kong Haakon VII lå på kisten, og president Hoover kalte dødsfallet «a national loss». Begravelsen, som ble filmet og senere kringkastet til alle verdens hjørner, ble bivånet av 100 000 sørgende mennesker. Flyulykken som tok livet av Knute og de syv andre om bord, satte til og med i gang en massiv debatt om flysikkerhet i USA. Ulykken blir i dag bare omtalt som «The Rockne Crash». Knute Rockne ble så stor i USA at det i ettertid er skrevet et titalls

bøker om ham. Så stor at han ble hedret med en Hollywood-film om sitt liv. Filmen hadde den råstilige tittelen «Knute Rockne – All American» (1940). Smak på det. The All American. Fra Voss i Norge. På rollelisten fant man selveste Ronald Reagan, mannen som ble president i USA i 1981. Apropos presidenter; historikere har sammenlignet Rocknes dødsfall med John F. Kennedys tre tiår senere. Det er mange grunner til at Knute ble så populær. Den viktigste er at han ledet universitetslaget Notre Dame til triumf etter triumf. «Vis meg en god og grasiøs taper, så skal jeg vise deg mislykkethet,» skal Rockne ha uttalt en gang. Han hadde ikke så mye til overs for tapere. På

Webjørn S. Espeland, Ken Wasenius-Nilsen, Sven Bisgaard Sundet 33 utrolige nordmenn Illustrasjoner: Tom R. Ostad 249,– 9788203295072 Utk. ultimo september Tilgjengelig som e-bok

de 123 kampene som Rockne ledet laget, tapte de bare fem. Flere gan ger gikk Knutes menn ubeseiret gjennom sesongen. Knute hadde visstnok en utstråling som tok pusten fra folk. Det finnes gamle filmklipp der du kan se Knute tale for spillerne sine. Der ser man at Knute var en mann som folk hørte på. Det er dødsens stille når den lille mannen gir laget sine instruksjoner. Som en kommandant maner han spillerne til krig. «Jeg vil at dere skal meie ned hele California-laget, alle elleve mann så de går i ett med gressmatta. Dere skal slåss, slåss, slåss! Ikke for å dø for Notre Dame, nei helvete heller, dere skal slåss for å overleve.» Notre Dame vant kampen 27–1. Knute var også kjent som en inno-

117

Knute Rockne er en av de fantastiske personene i boken 33 utrolige nordmenn, der du finner historier du ikke vil glemme, historier som skapt for ethvert vorspiel eller familieselskap. En klassisk gavebok, lett og morsomt skrevet og lekent illustrert. Et monument over de mest minneverdige menneskene i Norges historie. Over mirakuløse og eventyrlige nordmenn som kanskje er i ferd med å gå i glemmeboken.

vatør. Han får æren for viktige taktiske nyvinninger innen amerikansk fotball. Det er de som hevder at det var han som fant opp den offensive pasningen, uten at det er bekreftet. Guttene som spilte under Rockne, ble ikoner i amerikansk idrett. Spillernes popularitet var et resultat av Knutes innovative ledelse. Laget ble allemannseie fordi han tok dem med på turné. Da Notre Dame skulle spille i California, leide treneren et helt tog til reisen tvers over landet. Turen varte i 10 dager, og laget stoppet for å trene hver dag. «The Rock» arrangerte pressekonferanser i en rekke byer langs ruten for å skape blest rundt laget sitt. Popularitetskurven nådde sitt klimaks i 1928. Det var OL i Amsterdam. Et skip krysset Atlanterhavet på OL-cruise med Knute Rockne som trekkplaster og guide. Turen ble en slik suksess at reisebyrået ønsket å gjenta den året etter. Denne gangen kunne man ikke friste med at det var OL, men likevel meldte 15 000 reiselystne seg på. 15 000 som dro i ens ærend for å oppleve «The Rock». Solid. Solid var også trenerens sorti fra kloden. Dødsfallet var en rockestjerne verdig. Han døde i en flystyrt på vei til Los Angeles for å møte Universal Pictures. Det gjaldt en film om Knute Rockne. Knute var tiltenkt rollen som seg selv.

Hvordan klarte Norges største skjørtejeger Hans Peder Borgenstierne å forlove seg med mer enn 400 kvinner? Hvorfor kjøpte Ole Bull inn 150 hvite silkeflosshatter for å redde sin egen stat i USA? Og hvem var tvillingparet som slåss både mot Hitler i Hollywood og under tungtvannsaksjonen i Rjukan?

De tre forfatterne har alle det siste tiåret jobbet i NRK P3.

Ken Wasenius-Nilsen er kanskje mest kjent som programleder for samfunnsprogrammet Banden. Sven Bisgaard Sundet jobber for nyhetsmagasinet Verdens rikeste land og Webjørn S. Espeland i Dokumentar. Illustratør Tom R. Ostad er en svært synlig redaktør for Norges største seriesuksess, Pondus.

Knut Rokne (1888–1931). Født på Voss. Død i Bazaar, Kansas. Norsk-amerikansk fotballtrener legende.

118

Christina Five Berg Kaci, min mamma

Christina Five Berg er utdannet jurist. Dette er hennes bokdebut.

349,– 9788203294570 Utk. november Tilgjengelig som e-bok

CHRISTINA FIVE BERG

KACI Litt av en dame Mamma – ett av de fineste ordene jeg vet om. Det bor så mye i det ordet. Alle har en mamma, et opphav. Ingen er likegyldige til sin mamma. Enten man føler kjærlighet, savn, sorg, bitterhet, irritasjon eller melankoli ved tanken på henne. Uansett er hun spesiell. Min mamma – Kaci Kullmann Five – er litt av en dame: −− første kvinnelige leder av Unge Høyre −− første kvinnelige leder av Høyre −− første stortingsrepresentant som fødte barn −− statsråd −− leder av Nobelkomiteen −− og nå også en av verdens mektigste kvinner Hvordan kom hun dit? Karin Cecilie Kullmann, tannlegedatteren som vokste opp på 1950- og 60-tallet i Bærum. Det var ikke forventet stort av henne. Hun var bare en pike. – Hvorfor skal du ta utdannelse? Du skal jo gifte deg med Carsten, sa hennes far. Min morfar. Det var ikke

et unormalt spørsmål på den tiden, for ikke så mange år siden. Men mamma ville ta utdannelse, hun skulle klare seg selv, skulle vise dem at jenter kan, hun ønsket å redde verden. Hun kastet seg ut i feministenes voksende rekker. Og hun traff bølgen perfekt. Midt i brytningstid mellom husmødre og likestilling ble hun løftet opp og frem. Alle så at her var det en kvinne som ville noe. Jeg var ett år da mamma ble leder av Unge Høyre. Etter det gikk det bare én vei for hennes politiske kometkarriere, og for likestillingen i det norske samfunnet. Politikken tok fra meg mammaen min. Slukte henne. Hennes valg fikk store konsekvenser for meg. Savn, sorg, bitterhet. Jeg, og mange barn med meg, har betalt en pris for den likestillingen vi har i dag, tenkte jeg sårt som voksen. Likevel er likestillingen et umistelig gode for meg. Denne tanken fikk meg til å skrive historien om mamma – og meg. Jeg ville at historien også skulle handle om

likestilling fra barnets perspektiv. Og om barnets behov for sin mor. Hovedfortellingen er mammas historie. Om engasjement, om en «flink pike» og den kontinuerlige kampen inni henne mellom politikken og familien hvor hun aldri strekker til. En konstant, vond tidsklemme. Den andre fortellingen er barnets historie. Jeg kjemper på min side en stille kamp for å forstå verden, og mammas valg. En kamp for å få mammas oppmerksomhet, og en kamp for å være noe annet enn «dattera til». Fortellingen veksler mellom den barnslige lille verden og den store, komplekse voksenverden. Begge historiene er for meg like viktige. Fortalt med en stolthet over mamma, men samtidig anklagende fordi jeg følte at hun valgte bort meg – det som skulle vært viktigst. Likevel skjer det noe med meg mens jeg skriver boken. Det blir ikke bare en fortelling, men en prosess for oss to. Christina Five Berg

En reisende reporter krysser sine spor

119

Journalistikk og skjønnlitteratur smelter sammen i Jon Magnus' gripende erindringsbok Sommerfuglene i Armero. Med gyllen penn fletter han opplevelser og minner fra et langt liv som reisende reporter sammen med vare betraktninger og skarpe refleksjoner – og en god porsjon glimt i øyet. TEKST Tom Egeland

Summen av Jon Magnus' minner og tanker gjør Sommerfuglene i Armero spennende og dramatisk, rørende og medrivende, opprørende og opprivende, vittig og pussig. I boken møter vi kjente og ukjente mennesker, vi får ta del i hjerteskjærende skjebner – og ikke minst kan vi smile og humre. Men først: det dramatiske. Husker du Omaira Sánchez Garzón? 13-åringen fortryllet en hel verden med sitt mot da hun langsomt døde – med gjørme til halsen og med bena låst fast under tunge betongblokker – etter et jordras i Colombia. Jon Magnus var der … Like tragisk er historien om Ana – hun med hånden med de lange, røde neglene. Inneklemt under ruiner etter det store jordskjelvet i Mexico by døde hun mens Jon Magnus holdt hånden hennes og trøstet.

Senere tar han oss med inn i en dødscelle i Texas. Han var invitert som vitne da morderen Chester Lee Wicker ble avlivet av delstaten Texas. Men boken byr også på hjerte varme historier, smil og latter. Intet mindre enn herlig er møtet med den livsbejaende og skjønne Cecilia de Cortajarena. Ikke hørt om henne? Å, jo da. Hun er udødeliggjort under et annet navn: Cecilia er nemlig Carmencita i Evert Taubes vise «Fritiof och Carmencita». Historien bak historien har alltid fascinert journalister. Og Jon Magnus finner den. Som når han lar oss bli kjent med Knut Hamsuns forstøtte datter Victoria. Eller nøster opp mysteriet bak drapet på Kjell Bjørnskau fra Tjølling. Han ble skutt av det spanske fascistpolitiet i Fresno el Viejo i 1959. Han finner Bjørnskaus grav og tar Kjells bror Steinar med tilbake til småbyen der den unge nordmannen ble gravlagt og glemt. Med slentrende penn vandrer Jon Magnus gjennom historien. Han følger fotsporene til Butch Cassidy og Sundance Kid og utforsker mytene rundt Che Guevara – og seiler

Jon Magnus Sommerfuglene i Armero Fortellinger fra et liv på reise 299,– 9788203295263 Utk. ultimo september Tilgjengelig som e-bok

i kjølvannet av den legendariske skuta «Solbris» som fraktet 11 norske stornazister til Argentina i 1947. Han tar oss med på humanitære flydropp over Balkan og et ellevilt (og rystende) møte med Nord-Korea. Apropos ledere som lever i sin egen verden: Hvem skulle tro at sko-dronningen Imelda Marcos elsker Grieg? Men det gjør hun, og Jon Magnus synger ikke bare med, han diskuterte politikk med henne og hennes ektemann Ferdinand Marcos. Som VG-leser husker jeg mange av de reportasjene og menneskene som Jon Magnus skriver om. Når historier fra de flyktige dagsavisene biter seg fast, har de gjort inntrykk. I sin erindringsbok minner Jon Magnus oss på hva som skjedde, men han deler også de ukjente historiene som ledet frem til avisoppslagene. Poetisk og vart har Jon Magnus skrevet en bok som snakker til hjertet ditt – en bok du ikke glemmer så lett. Tom Egeland er forfatter og skribent.

Jon Magnus er tidligere utenriksjournalist i VG og forfatter av bøkene Veien til Karlsvogna, som er solgt i 100 000 eksemplarer, Etter Karlsvogna og barneboken Gamle Gråmann.

120

Nøkken skuler på oss fra vannliljetjernet, og vi kjenner oss igjen. Slik ser norsk skogsredsel ut. Askeladden drømmer om gullslottet han skimter langt der borte bak blånene. Akkurat slik kjennes håp og eventyrlyst i Norge.

Kunstneren som fanget den norske folkesjelen

ARNHILD SKRE

TEKST Arnhild Skre

ASKELADD OG TROLL

«Uten denne maler hadde Norge ikke blitt Norge.» Jan Erik Vold

Arnhild Skre Th. Kittelsen Askeladd og troll

Arnhild Skre er historiker, kulturjournalist og forfatter. Hun har skrevet en rekke bøker, blant andre La meg bli som leoparden. Ragnhild

399,– 9788203294143

Jølsen – en biografi (2009) og Hulda

Utk. ultimo oktober

som hun fikk Brageprisen for.

Tilgjengelig som e-bok

Garborg. Nasjonal strateg (2011)

Ingen har som Theodor Severin Kittelsen (1857–1914) fanget norsk fantasi i strek. Ingen har som ham skapt følelsesbilder av Norge. Han var del av Gullaldergenerasjonen, den første kunstnergenerasjon som slo seg ned fast i hjemlandet. De var framstående i samtiden. Vel hundre år senere er de bortimot glemt. Men Kittelsen huskes. I dag er han en av våre mest kjente og folkekjære kunstnere. Han er også tatt inn i de siste tiårenes ungdomskultur. For tiden løftes han fram i nye internasjonale sammenhenger. I Kittelsens samtid ville kunstkjennere gapt av vantro hvis dette var blitt spådd, for Kittelsen sto ikke blant de største stjernene på det unge Norges kunsthimmel. Hvordan ble kjøpmannssønnen Theodor Severin Kittelsen fra Kragerø til den Th. Kittelsen som hvert skolebarn kjenner i dag? En kunstner som sjarmerer og får oss til å le. En billedpoet som fremdeles fengsler og skremmer på nye måter. Dette er noen av spørsmålene jeg stiller i min biografi Th. Kittelsen. Askeladd og troll. Jeg jakter på svarene i et fargerikt sinn, i kjente og ukjente verker, og i en tid og et kunstnerliv like frodig, skiftende og dramatisk som Kittelsens kunst. Han ble bare 56 år gammel og mer enn halvparten av den korte levetiden sin brukte han til å lete etter en egen kunstnervei. Gjennom brev, billedspor og tidens skiftende kunstretninger har jeg fulgt Kittelsen fra hjembyen Kragerø til kunstutdannelse i Kristiania og den frodige studentbyen München. Jeg har funnet

ham som forvirret stipendiat i Paris og som utsultet kunstner i Tyskland, der han forsøkte å skape seg en internasjonal vittighetskarriere. Han var mer enn godt voksen, men fremdeles manglet han retning. Han følte seg som en båt alene på Atlanteren og ville hjem. Men da han kom hjem, dro han utenlands igjen. Og da han igjen kom hjem, reiste han så langt bort fra alt kjent som han vel kunne komme. Som Askeladden i eventyrene grublet den unge Theodor og dugde dårlig til det folk så som nyttig arbeid. Han ble regnet som doven. Han eide ikke økonomisk sans. Kittelsen ville bare tegne, og det ble han heldigvis svært dyktig til. Dessuten oppdaget jeg en annen evne: Gjennom hele livet tiltrakk Kittelsen seg gode hjelpere. Han var en sjarmerende mann som det kunne være en fest å være sammen med. Hjelpsomheten tok seg underligere ut etter hvert som Kittelsen dro seg bort fra vennene, ble mistenksom, øste ut beskyldninger og kom med grove og voldsomme raseriutbrudd. Han oppførte seg rett som det var som et troll. Og hvem passer egentlig bedre som folkediktningens askeladd og troll enn et moderne menneske som Kittelsen? En som brøt opp på leting etter en ukjent skatt. En som følte på uforklarlig angst og ubehag blant andre mennesker. Han sa at han elsket Norge, men heller ikke i den følelsen fant Kittelsen ro. Han elsket å skape kunst av Norge, men han hatet de kårene landet bød kunstnerne. Norge ble Kittelsens ulykkelige kjærlighet. I den voldsomme ambivalensen skapte han måten vi ser landet vårt på. Kanskje er det derfor Kittelsen fryder, skremmer og morer oss fremdeles, mer enn hundre år etter sin død?

121

HØYT

En personlig og høyst underholdende gründerberetning helt utenom det vanlige. TEKST Jon Gangdal

OG L AV T M E D B J Ø R N K J O S

Bjørn Kjos Høyt og lavt 349,– 9788203294006 Utk. primo oktober Tilgjengelig som e-bok

Bjørn Kjos er tidligere jagerflyger, jurist og nærings livsleder. Han var med da flyselskapet Norwegian ble etablert i 1993, og har vært administrerende direktør siden 2002. Kjos debuterte som forfatter i 2006 med spion thrilleren Murmanskaffæren.

«Når jeg nå ser tilbake, vet jeg at jeg på den tiden aldri i min villeste fantasi kunne forestilt meg hvilke dimensjoner Norwegian skulle få. Jeg ante heller ingenting om at det å drive et flyselskap i utfordrer posisjon skulle komme til å inneholde mer spenning enn det jeg hadde opplevd på alle andre arenaer til sammen: som umulig tvilling, skoleskulker, fallskjermjeger, rå kjører, jagerflyger, uforberedt eksamenskandidat, advokat, foreleser på universitetet, maritim arrestforvarer, offshoreinvestor – og ikke minst: kjæreste, ektemann og far.» Slik oppsummerer Bjørn Kjos sine erfaringer fra å starte og lede det eneste skandinaviske flyselskapet som har greid seg i konkurranse med SAS. I denne boken kommer du på innsiden av både mennesket og forretningsmannen. Han forteller åpent om sin viltre barndom og ungdom, da det å ta store sjanser for å oppleve og oppnå noe ble en naturlig del av livet. Med en slik bakgrunn og en håndfull vågale venner som heller ikke vek tilbake for å spille høyt når de så noen muligheter, ble eventyret Norwegian til i mer eller mindre konstant motvind fra myndigheter, media, konkurrenter, fagforeninger, flyprodusenter, banker og alle andre som spådde det nye flyselskapet nord og ned. De eneste som aldri har motarbeidet den modige flygründeren, skal vi tro det børsnoterte selskapets regnskaper og dets 4000 ansatte over hele verden, er passasjerene. Plutselig kunne de kjøpe billigere flybilletter til destinasjoner de tidligere bare hadde drømt om å kunne reise til. Og likevel tjente Norwegian penger. En slik suksess blir selvsagt ikke til uten sverdslag. I boken blir vi

med helt inn i styrerommene der det krangles så busta fyker. Vi får oppleve beinharde forhandlinger med verdens største flyprodusenter, hemmelige møter i departementene, kampen med mektige fagforeninger i både Norge og USA – og sviende tap på streiker, spionasje, sabotasje og utro tjenere. Samtidig får vi et grundig innblikk i hvilke tanker som egentlig ligger bak Norwegians utskjelte lønns- og arbeidsmarkedspolitikk, og hvorfor bondesønnen fra Sokna er så sikker på at hans store vyer for verdensselskapet Norwegian er bærekraftige. Hvorfor skulle han ellers ta opp bestilling på 222 nye fly, verdens nest største flyordre noensinne? Som forteller er Bjørn Kjos like kompromissløs som da han fløy et av verdens mest risikable jagerfly, Starfighteren, og avskar sovjetiske bombefly som «forvillet» seg inn i norsk luftrom under den kalde krigen. Han legger ikke fingrene imellom verken i beskrivelsen av venner eller fiender. Men vi møter også den myke mannen som er mer bekymret for ikke å rekke hjem til den nærmeste familiens feiring av konas 60-årsdag, enn for hva et kobbel av journalister vil skrive om flyforsinkelsen han selv er et offer for. Likevel fikk verken sønnen eller hans yngste datter jobb i Norwegian før de hadde kvalifisert seg i konkurranse med alle andre kandidater. Etter denne selvbiografiske boken vil karakteren Bjørn Kjos sikkert bli diskutert like heftig som selskapet han leder. Det skulle bare mangle; det står mennesker bak alt – enten det handler om fiasko eller suksess. Jon Gangdal er forfatter, kommunikasjons rådgiver og fjellklatrer.

122

Hans Fredrik Dahl Quislings nettverk

Hans Fredrik Dahl er historiker, tidli gere kulturredaktør i Dagbladet og professor (em.) i medievitenskap. Han er en av våre mest sentrale sakprosaforfattere og -redaktører, kjent ikke minst for

349,– 9788203295492

sin banebrytende biografi over Vidkun Quisling.

Utk. ultimo september Tilgjengelig som e-bok

Gåten Vidkun Quisling I denne boken møter vi men nesket Quisling omgitt av sitt nettverk. Hvordan påvirket det ham, og hvordan påvirket han de som var rundt ham? Her er mye spennende stoff som er ukjent for de fleste.

Den 20. august 1945 ble rettens offisielle tiltale mot Vidkun Abraham Laurits Jonssøn Quisling kunngjort. Den var på ni punkter og tallrike underpunkter, og spente fra høyforræderi i krig og støtte til fienden til angrep på forfatningen, fra drap og

vold til tyveri og korrupsjon. Dommen som falt tre uker senere, kjente ham skyldig i det meste. Quisling ble ikke betraktet som medskyldig i et miljøs kollektive gjerninger, men dømt som selvstyrt og uimottakelig for korreksjoner, som en einstøing i sin suverene ledelse av NS. Han handlet dermed ikke på vegne av noen krets eller nettverk, men som enkeltperson. Det store spørsmålet var da: Hvordan var han blitt slik? Etter flere skildringer å dømme var det en pen og tekkelig ung mann som kom til hovedstaden i 1905 for å studere til offiser. En prestesønn som gjorde det så bra på Den militære høyskole at han ble innberettet til Kongen, og så bra som artillerioffiser at han ble diplomat og derfra Fridtjof Nansens assistent 20 år senere. Hans liv reiser

det som under rettssaken i 1945 ble formulert som «gåten Quisling»: Hvordan kunne denne tilsynelatende pliktoppfyllende og idealistiske personen være den samme som sto anklaget for delaktighet i forbrytelser som regnes som kanskje de verste noen gang i norsk historie? Men dette er bare den personlige gåten. Ser vi ham mer historisk, fremtrer han som talsmann for et miljø, et mindretall i befolkningen riktignok, men likevel for de nordmenn som holdt med Tyskland under krigen. De som så Hitler, og ikke Churchill, som den fremtidige lederen av Europa, og som ønsket sitt land knyttet sørover mot SentralEuropa, ikke vestover mot Storbritannia og USA. Hvordan og hvorfor fikk så Quisling, den beskjedne prestesønnen fra Telemark, rollen som deres leder? Det er her nettverkene kommer inn, miljøene rundt ham som kan forklare forholdet. Vanligvis blir Quisling tegnet som innadvendt og selvstyrt, på én gang hemmet i sin omgang med andre og overmodig i tankene om seg selv. Det ville ikke være galt å si at han bar på et trekk av hybris, av sykelig selvovervurdering. Like fullt spilte naturligvis andre menneskers vurderinger inn i hans selvbilde. Han var jo omgitt av mennesker som betydde noe for ham – familie, venner, offiserskolleger, fortrolige medarbeidere. Enhver er del av et fellesskap og får sine oppfatninger om seg selv formet av andre. Det gjaldt selvfølgelig også Quisling. Hans Fredrik Dahl har lenge vært opptatt av Quislings biografi og har skrevet mye om den. Her presenterer han en ny tilnærming: Nettverket, kretsene rundt Quisling – hvilken rolle spilte de i det som ble resultatet av mannens virke i norsk historie?

123

KRIG ER FAENSKAP! Dette mantraet har fulgt Øistein Guderud gjennom et helt liv. Først i sitt nittiende år har han for alvor tatt reisen tilbake til en høydramatisk tilværelse under annen verdenskrig.

Som bråmoden 16-åring dannet Øistein Guderud fra Stabæk en motstandscelle med sine eldre klassekamerater alle rede på nyåret 1941. Guttene fikk en av lærerne til å bli dens hemmelige leder. Cellen utviklet seg til å bli et av de mest veldrevne og best organiserte Milorgavsnittene i landet, med hundrevis av mann under våpen i 1945. Guderud var sentral gjennom hele krigen – i klandestin, illegal virksomhet – til enhver tid i Gestapos søkelys og med livet som innsats. Dette er den dramatiske fortellingen om en ung manns idealisme, klokskap og fryktløshet, men også om frustrasjon og bitterhet, vennskap og grenseløs lojalitet.

«Beslutningen om å fortelle har vært en svært vanskelig prosess. Gjennom 70 år har Øistein Guderud stort sett vært taus om sin krigsinnsats, også overfor familie og venner. Mange, blant andre Gunnar Sønste by, har gjentatte ganger forsøkt å overtale ham til å berette sin helt spesielle historie. Øistein har nektet. Først og fremst av nasjonale sikkerhetshensyn. Han sitter blant annet på unike opplysninger om enkle og geniale prinsipper som var sentrale i bekjempelsen av Gestapos virksomhet. Frykten har vært at informasjonen kan bidra til uønsket terrorvirksomhet. Men tausheten har også ligget på et dypere plan. Innenfor Milorg har det rådet en pakt om at enkeltmenneskers krigsinnsats ikke skal fremheves, i solidaritet med felleskapets samlede innsats. Når Guderud nå likevel velger å fortelle sin historie, bunner det delvis i erkjennelsen av at hans opplevelser var noe utenom det vanlige. I tillegg har han gjennom sine verv som formann i Milorg D13 (StorOslo) og sammenslutningen av norske krigsveteranforeninger innsett den korte avstanden mellom troverdig fortelling, hukommelsesforvitring og død. Avskallingen av tidsvitner er stor, og som en av de siste

Harald Utter er historiker med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Han har skrevet flere bøker om norsk industri- og næringshistorie og har også bakgrunn som journalist.

gjenlevende ønsker han å bidra til å utfylle krigshistorien og til at viktige problemstillinger blir satt på kartet. Han ønsker også å være et korrektiv til den generelle oppfatningen om at Milorgs aktiviteter for alvor begynte først i 1944, og at organisasjonen frem til da kun var en papirorganisasjon. Selv om de fleste sabotasjene og de akselererte sprengningsaksjonene ble iverksatt i denne perioden, foregikk det viktig og nødvendig motstandsarbeid i Milorg også før den tid. Øisteins avsnitt var i så måte blant de mest aktive i landet. Øistein Guderud ønsker ikke å skape nok en «helte-historie». Han ønsker å bidra til en nøktern fremstilling av viktige elementer i motstandsarbeidet, men også til å belyse de mange forferdelige skjebner som rammet mange nordmenn. Samtidig bærer historien i seg elementer av bitterhet og svik – en opplevelse av styresmakter som sviktet både i opptakten og under første del av krigen. I boken tar Øistein Guderud også et kraftig oppgjør med regjeringenes og de høyere militære instansers passivitet og manglende vilje til i ettertid å gi Milorg-folk en anerkjennelse på lik linje med Linge-karene.» Harald Utter

Harald Utter Gutten som lurte Gestapo Et ukjent kapittel i Milorgs historie 349,– 9788203295065 Utk. medio oktober Tilgjengelig som e-bok

124

Norske sjøfolks deltagelse i og tilstedeværelse under krigen mellom Iran og Irak 1980–1988 er lite kjent. Imidlertid viser historien oss at der det er krig og penger å tjene, har norske redere sendt sine skip i uminnelige tider.

D R A M AT I S K O M N O R S K E SJØFOLK I GULFKRIGEN Krigsarenaen denne gang var hele Persiabukten, også kjent som den Arabiske gulf og blant sjøfolk bare kalt Gulfen. Energiflyten til vesten måtte holdes åpen, derfor var det viktig at skipene seilte. I tillegg var fraktene gode og rederne tjente penger. Fra Hormuzstredet som er selve innløpet, strekker Iran seg i nordvestlig retning helt til landet grenser mot Irak innerst i den store bukten. Deretter følger Kuwait, Saudi Arabia, Bahrain, Qatar og De forente arabiske emirater. Iran har langs kysten flere oljeterminaler for lasting av tankskip. Kharg Island som ligger langt inne i bukten, er den største og mest kjente. Herfra var det hyppige avganger med store fullastete tankskip. Enkelte av disse skipene seilte bare i «shuttle fart», dvs. fram og tilbake mellom Kharg Island og området ved Larak, en iransk øy som ligger like på utsiden av det som var definert som krigssone. Her ble oljelasten overført til andre skip for

Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror

videre eksport, og tankskipene returnerte til Kharg Island for en ny last. Disse skipene var et klart definert mål for de irakiske styrkene. Angrepene kom fra jagerfly og helikoptre, og irakerne benyttet seg av varmesøkende raketter. Foruten å angripe tankere, bombet de også selve oljeterminalene og skip som lå langs kai og lastet. Iranske styrker derimot angrep skip som kom fra havner i Kuwait eller Saudi Arabia, da dette var land som åpenbart var på Iraks side. De utførte også jevnlige gjengjeldelses aksjoner mot sivile skip som støttet Irak. Som oftest angrep de med små hurtige kanonbåter som seilte kloss inntil skipene. Granater ble skutt mot skutesider, lastetanker og overbygg i håp om å sette skipet i brann. I tillegg skjøt de med automatvåpen der de så folk; hensikten deres var å ta flest mulig liv.

Angrepene skjedde oftere og oftere, og i mai 1988 ble hele 35 skip angrepet. Tonnasjemessig ble det i løpet av krigen senket 1/3 av hva som gikk tapt under annen verdenskrig. I ettertid er krigen mellom Iran og Irak kjent som «The tanker war».

Arild Syvertsen, som selv seilte som kaptein på et norsk skip under Gulfkrigen, har intervjuet sjøfolk som var med på disse seilasene og forteller deres dramatiske historier. Dette er nyere norsk sjøfarts historie som ikke er fortalt tidligere.

Det var en rå og brutal krig for sjømennene som var totalt forsvarsløse. De to krigførende partene angrep sivile handelsskip etter et mønster som ikke alltid var like lett for de seilende å forstå.

Arild Syvertsen er tidligere sjømann. Siden 1991 har han jobbet som statslos i Kystverket. Han har tidligere

379,– 9788203295560 Utk. primo september Tilgjengelig som e-bok

skrevet Glimt fra Fredrikshalds sjøfartshistorie (2007) og Skipshistorier fra de syv hav (2011).

125

«Tom, maskinsjefen på gasstankeren Havglimt, var gått til ro rundt midnatt og hadde i likhet med de fleste lagt seg fullt påkledd. Med redningsvesten, gassmasken, lommelykten og radioen innen rekkevidde hadde han sovet to–tre timer da alarmen gikk. Han var på beina i en fart. De hadde en tid vært plaget med falske brannalarmer, så hans første tanke var at dette var en falsk alarm, og at det passet veldig dårlig. Han visste at alle om bord var slitne og på tå hev. De hadde øvd mye på sine nødrutiner, så han grep utstyret sitt automatisk idet han forlot lugaren. Tom løp nedover trappene til samlingsstedet deres på utsiden av heisen på førstedekket. Underveis kom det til stadig flere av mannskapet. Idet han passerte dagligrommet, kom plutselig hele biblioteket gjennom skottet og mot ham, det var helt uvirkelig. Samtidig hørte han en rar ‘kneppelyd’, omtrent som om en isbre kalvet. Da først forstod han at de var under angrep og ble beskutt!»

126

Vi er mange som husker den røde telefonkiosken, Nesnalobben, Apachesykkelen og norgesglasset – dette er noen av de gode minnene fra en svunnen tid.

d i t n e n n u v s n E

Forfatter Selma Lønning Aarø, kjent for sine sylskarpe og morsomme betraktninger, har slått seg sammen med illustratør Mona Stenseth Larsen og skapt en minnebok med vittige tekster og lune illustrasjoner. En heder til vår nordiske kulturarv, og en perfekt bok til å bla igjennom og minnes alt du har vært glad i og savner – og ikke minst ønsker å dele med oppvoksende generasjoner.

Selma Lønning Aarø, Mona Stenseth Larsen Minneboken

Selma Lønning Aarø er forfatter samt spaltist i Bergens Tidende og Morgenbladet. Hun har skrevet fem romaner og en lettlest roman for ung dom. Vill ni åka mera? (2003) er blitt betegnet som

299,– 9788203295577

hennes gjennombrudd som forfatter. Hun er oversatt til dansk, nederlandsk og engelsk.

Utk. primo september

Mona Stenseth Larsen er en etablert og populær designer med egen butikk på Frogner. Hun driver byrået Emmeselle.

127

Både Ian Flemming og Ernest Hemingway skrev sine bøker på en Royal skrivemaskin. I 1978 skriver jeg på bestefars Royal: Mamma du er snil, hjelper meg når jeg vil Ikke til sammenligning for øvrig.

– Vil du ha kjeft, spurte han. – For hva da, svarte jeg. – For at du er så grei. Jeg skjønte ingenting. Jeg hadde fått en del kjeft i mitt liv, men det var første gang jeg fikk den med fruktsmak.

Det var alltid sol da jeg var liten. Somrene var lange og tørre. Likevel hadde jeg en sydvest. Jeg husker den godt. Hvordan kan det egentlig ha seg? Var det fordi den var solgul at jeg ikke husker at det regnet?

Hver gang jeg stapper vinflasker og syltetøyglass i resirkuleringsdunken på hjørnet, tenker jeg på bestemora mi. Jeg tenker på alle de bestemødrene som aldri kastet noe, som brukte det de hadde om igjen – og om igjen. Som skylte plastposene etter bruk og hang dem opp over vasken, som fikk mennenes skitne undertrøyer til å bli fargesprakende filleryer som smilte til deg fra ganggulvet. Jeg tenker på norgesglass som ble kokt og foret med oransje strikk, fylt med agurk eller plommer og satt på mørke kjellerhyller der det luktet jord og var lavt under taket. Jeg tenker på høst og myke hender som stryker over kinnet mitt. Og jeg tenker at hvis flere var som bestemødrene våre så ville vi ikke ha trengt så mange resirkuleringsdunker.

128

Hvor føler du deg hjemme? Når føler du deg hjemme? Hvor viktig er hjemmet ditt?

HVA ER E T H J E M ? Alle trenger et hjem, ikke bare et sted å bo. En bolig er et tak over hodet, et hjem skal gi trygghet, tilhørighet, frihet og selvbestemmelsesrett. Det skal være et sted å hvile, hente krefter, noe som oppleves som vårt eget. Hva som skaper et hjem, varierer fra menneske til menneske. For noen er det relasjonene mellom dem som bor sammen, for andre er det gjenstandene. For noen er det rot, for andre er det orden. De fleste mennesker ønsker å sette sitt eget preg på stedet der de bor for at det skal kunne kalles et hjem. Noen synes det er enkelt å skape et hjem, mens andre synes prosessen er krevende, kanskje uoverkommelig. Et hjem er så mye mer enn selve de fysiske omgivelsene. Det finnes mange måter å bo på. Det er stor forskjell på å oppholde seg på et asylmottak, et barnehjem eller et sykehjem og å bo i et rekkehus med mor, far og barn. Mellom disse ytterpunktene finnes det alternative måter å skape et hjem på. Atskillige mennesker føler seg mest hjemme i helt andre boformer

enn dem folk flest velger – i båten og bobilen, i klosteret eller kollek tivet for eksempel. I denne boken reflekterer Birgitte Lange over hva begrepet «hjem» kan romme, hva et hjem kan og skal være – og hva det ikke er. Hun har møtt mennesker som forteller hvordan de har kommet hjem, og hva som er et hjem for dem. Hun bruker sine personlige erfaringer som samfunnsviter, som leder, datter, mor og medmenneske for å skrive fram den spennende historien om hjemmet. Gjennom arbeidet med denne boken har hun opplevd at å snakke med mennesker om hjem i en eller annen forstand, utløser et vell av assosiasjoner, minner, fornemmelser, gode historier, tanker og refleksjoner. For spørsmålet om hva som er et hjem, berører sterkt.

Gled deg over livet. Lev med din alder

Birgitte Lange Hjemmestedet 379,– 9788203295522 Utk. ultimo august Tilgjengelig som e-bok

Birgitte Lange er assisterende direktør i UDI. I mer enn 10 år i ulike stillinger

Gunnhild Corwin Fordi jeg er gammel nok 349,– 9788203295553

i blant annet Kirkens Bymisjon og i arbeid med barnevernsspørsmål og flyktning spørsmål har hun vært tett på mennesker som ikke har sitt eget hjem. Hun har tidligere skrevet boken Venner for harde livet sammen med Marit Slagsvold.

Utk. primo september Tilgjengelig som e-bok

129

HVORDAN ELDES MAN på en god måte? Kan det være så enkelt som bare å fortsette å leve?

«Hvorfor er du så opptatt av alderdom,» var det en som spurte meg. Men det er jo nettopp det: Jeg er ikke opptatt av alderdom. Det er sam funnet rundt meg som er opptatt og bekymrer seg for alderdom og aldring. Fra alle kanter blir jeg tutet ørene fulle med aldringens påståtte begredeligheter. Alderdom forkynnes som trist, smertefull og komplisert. Eller også i senere tid, som en trussel for samfunnet. Vi har fått nye ord, eldrebølge er ett av dem. Den omtales med gru, som en truende tsunami. Min generasjon blir ikke bare sett på som søte, gamle mennesker. Vi er blitt en slags trussel: Vi har for store hus, for mye penger, for lite lån, for enkle liv. Vi betaler sågar bare halv pris i teateret og på bussen. Vi sperrer for de unges utfoldelse. Vi skrur opp boligprisene og er en kravstor, sytende masse. Gjelder dette virkelig også meg? Det eneste jeg vil, er å leve livet mitt. Jeg vil bare være meg, med mine rynker, min aldrende kropp, mine gradvis svakere sanser og mitt grånende hår. Jeg elsker livet og er i ferd med å oppdage at aldring ikke bare fører med seg forfall og hindringer, men også frihet, harmoni, selvtillit og tid. Jeg lever fremdeles mine beste år og er nysgjerrig og forventningsfull til fortsettelsen.

Gunnhild Corwin er en engasjert samfunnsdebattant, foredragsholder, skribent og forfatter. Hun har tidligere skrevet Idas dans (2005) og Etter dansen (2011).

Gunnhild Corwin skriver om hvordan det oppleves å bli eldre i et samfunn der idealet er å være ung og rynkefri. Hun skriver varmt om de nære ting, om familie og venner, og om hvordan perspektivet på livet langsomt endrer seg med alderen. Om erkjennelsen av at hun ikke lenger trener for å holde seg ung, men for å være sterk nok til kunne ta imot et barnebarn som løpende kaster seg i armene hennes. Gunnhild Corwin skriver med humor, men boken inneholder også en krass kritikk og protest mot et samfunn som dyrker det ungdommelige.

130

VOT T E L AU G E T, S O M B E S TÅ R AV ÅT T E KV I N N E R , H A R L AG E T S T R I K K E B O K SAMMEN – EN EVENTYRLIG BOK M E D S JA R M E R E N D E O P P S K R I F T E R I N S P I R E R T AV F O L K E E V E N T Y R E N E .

EVENTYRLIGE VOTTER

En eventyrlig strikkebok med sjarmerende oppskrifter inspirert av folkeeventyrene. De åtte damene i Vottelauget har latt seg inspirere av skogens eventyr, og snipp snapp snute ble det 15 fantasifulle vottemønstre. Her er alt fra Reveenka, Bukkene Bruse og Nøkken til Tornerose og Askeladden. Men vi finner også Tre nøtter til Askepott, heksegodteri og blåbærskogvott. Vottene er i alle størrelser, og mønstrene er både enkle og mer krevende – og med store variasjonsmuligheter. Sjarmerende, nostalgisk og lekent. Denne boken vil få strikkefingrene til å krible. Det er bare å finne fram pinner og garn, og dikt gjerne videre selv! Tittel: Eventyrvotter Forfatter: Vottelauget, Møyfrid Engeset ISBN: 9788203295546 Format: 19x26 Omfang: 128 sider Bokgruppe: 317 OT TEL AUGET Pris: V 299,Innbinding: Innbundet med trykt overtrekk

Eventyrvotter VOTTEMØNSTRE MED INSPIRASJON FRA FOLKEEVENTYRENE

VOTTEOPPSKRIFTER 11

Vottelauget har latt seg inspirere av skogens eventyr, og snipp snapp snute ble det 20 fantasifulle vottemønstre. Her er alt fra Reveenka, Bukkene Bruse og Nøkken til Tornerose og Askeladden. Men vi finner også Tre nøtter til Askepott, heksegodteri og blåbærskogvott. Vottene er i ulike størrelser, og mønstrene er både enkle og mer krevende – og har store variasjonsmuligheter. Sjarmerende, nostalgisk og lekent. Denne boken vil få strikkefingrene til å krible. Det er bare å finne fram pinner og garn, og dikt gjerne videre selv!

Vottelauget Eventyrvotter Vottemønstre med inspirasjon fra folkeeventyrene 299,– 9788203295546 Utk. medio september

Lanseres 17. september 2015

131

Vottelauget Tori Seierstad MĂ¸yfrid Engeset Ann Myhre Anne SkĂ¸yen Merete Jansvik Toft Wenche Roald Judith Seland Nilsen Cecilie Haugland

132

I N T E R N AS J O N A L E B E S TS E LG E R E – S O LGT T I L 17 LAND!

Sett FARGE på Mikas magiske verden Bli med nysgjerrige Mika inn i Den magiske klokken og Det magiske rommet. I farens gjøkur møter Mika en liten fe. Når feen løper sin vei, bestemmer Mika seg for å følge etter. Snart befinner hun seg i en vakker eventyrverden. Slipp fantasien løs og fargelegg Mikas drømmeunivers.

Daria Song Den magiske klokken

149,9788203295607 Utk. ultimo august

Det magiske rommet 149,9788203295614 Utk. primo oktober

134

V I D E

→ → → REIS DEG BORT MED ASCHEHOUG

HORISONTER

På Island er horisonten vid og ut synet åpent. Hvis hjernen og hjertet trenger en oppladning, så ta en pause i en varm kilde mens sola steker. Eller ta en dukkert i en varm kilde en frostklar vinterdag mens snøfnuggene smelter i håret. Du kan hvile deg på en svart, sørvendt strand og skue ut over Atlanterhavet og tenke på at det neste landfaste punktet er Antarktis. Det får hjernen i gang og setter tingene litt i perspektiv. Det islandske landskapet setter i det hele tatt opplevelser og livs

vilkår i perspektiv. Ja, det er mengder av aktive vulkaner og varme kilder. Ja, det finnes sprutende geysirer og buldrende fossefall. Og ja, det er uendelige ødemarker og lavafelter. Det er svarte strender og hvite breer. Vi vet jo at alt dette finnes på Island, men det er først når vi er blitt berørt av det at det blir helt virkelig. Det er som om islendingene og naturen er blitt enige om å forholde seg ganske fritt til konvensjonelle fargevalg. Fjellenes farger skifter mellom blygrå, svovelgule, blålige, grønnlige og svarte nyanser. Husene

– og særlig takene på bondegårdenes små husklynger – lyser nærmest hysterisk i koboltblått, postkasserødt eller skrikende gult. Islendingene forholder seg i det hele tatt fritt til konvensjoner. Kan man overhodet skape konvensjoner når naturen og levevilkårene hele tiden forandrer seg? Landet rommer en usedvanlig stor variasjon av spesielle natur fenomener. Noen er lette å besøke, mens andre krever en større innsats. Iskalde elver og store ødemarker skal krysses før man står ved sine drømmers mål: kanskje den svimlende store vulkanen Askja i hjertet av Island. Her gikk Armstrong og de andre månefarerne rundt før de skulle på stevnemøte med Jordens lille drabant. Islendingene nøyer seg på ingen måte med sin egen horisont, selv om den er vid. De har alltid søkt ut for å drive handel og ta utdanning. Internasjonale kulturelle strømninger treffer de islandske kystene og inngår i et fruktbart samspill med lokalmiljøene. Det er åpenbart til gjensidig inspirasjon, for den islandske samtidskunsten rommer den melankolske klangen av islandske landskaper samtidig som den er høyt hevet over det nasjonale. Nå svinger heisekranene atter igjen over det hardføre landet, selv om de ikke er like mange som i glansdagene først på totusentallet. Islands økonomiske kollaps har satt mange spor. Men Reykjavík brer seg like fullt ut til alle sider, selv om den ikke klarer å fortrenge naturen helt. Hovedstaden er en åpen by med mange grønne lunger. Midt i byen hekker rødnebbternen etter å ha fløyet 20 000 km. Brisen eller stormen fra havet, som omgir byen på tre kanter, gir bokstavelig talt hovedstaden en frisk duft. Naturen er midt i byen. Island er enormt stimulerende for alle sanser. Er du klar for å ta sjansen på å tape ditt hjerte fullstendig, så dra hit. Tekst fra Turen går til Island

135

TOPP 4 PÅ ISLAND

VIÐEY Reykjavík kan være litt hektisk, så ta et avbrekk og dra med den lille fergen til øya Viðey. Her finnes kunst i verdens klasse av Yoko Ono og Richard Serra og spennende arkitektur av danske Nicolai Eigtved.

HVERAVELLIR Gold ørken og bading i varme kilder. En islandsk oase. Du finner ikke palmer, bastskjørt og kokosnøtter, men litt grønt gress, irrgrønne partier med mose og hvite snøspurver.

REYKJAVÍK Verdens minste hovedstad er stor nok til å romme alle tenkelige attraksjoner. De lekreste kulinariske fristelser, kaffe barer, museer og store bokhandlere, som aldri stenger før kl. 22.

JÖKULSÁRLÓN Isfjell store som boligblokker – skinnende hvite, lysende blå og innimellom kullsvarte. I gamle amfibiefarkoster fra Vietnamkrigens dager, blir opplevelsen ekstra spesiell.

136

VÅRE REISEGUIDER

GATELANGS 36 reisemål

TUREN GÅR TIL 40 reisemål på norsk, 60 på dansk

TUREN GÅR TIL – REISEPARLØRER 6 språk

Hendige storbyguider med guide og kart i ett. Byen er delt inn i områder som presenteres med detaljert utbrettskart og omtale av områdets severdigheter, spisesteder, barer, parker, teatre, butikker og markeder. Egne sider med topp 10 severdigheter.

Norges største reiseguideserie. Moderne, innholdsrike og praktiske guider. Inneholder severdigheter, historie, kultur, shopping, over natting, spisesteder og uteliv, tips for barnefamilier, stemningsfulle bilder og informative tematekster.

Kompakte og hendige parlører til bruk før og under reisen. Tematisk inndeling med fargekoder. Nyttige ord og setninger. Ordlister, miniord bok, uttale, grammatikk. Reisetips og praktisk informasjon.

ORD PÅ REISEN 6 språk

REISE FOR BARN: DEN UTROLIG (U)NYTTIGE GUIDEN …

NORGES BESTE REISEMÅL: LOFOTEN OG VESTERÅLEN

Inneholder ordene du trenger når du er på reise. 4000 oppslagsord spesielt valgt ut. Ordlister, temaord lister, innføring i språket og landet som reisemål, reisetips og kart.

Rikt illustrerte storbyguider for barn med kule historier og fascinerende fakta om menneskene, stedene, historiene og kulturen i våre mest spennende storbyer. Serien omfatter London, New York, Paris og Roma.

Innholdsrik og praktisk reiseguide til Lofoten og Vesterålen. Attraksjoner og tips til turer, opplevelser, aktivi teter, spise- og overnattingssteder. Rikt illustrert. Skrevet av den erfarne reisejournalisten Christine Baglo.

Les mer om våre reiseguider på www.aschehoug.no/reise

137

Forfatterregister

BARN OG UNGDOM

NORSK SKJØNNLITTERATUR Aden, Amal

Andrews, Jesse

104

Alnæs, Karsten

Brown, Pierce

105

Bjørnstad, Ketil

Coben, Harlan

Davies, Benji

Børli, Hans

Delaney, Joseph

Dalen, Sidsel

Durham, Paul

Flatland, Helga

Egeland, Tom

86, 95

Gulliksen, Geir

Eriksen, Endre Lund

Hansen, Inger Elisabeth

Flatland, Helga

Johansen, Stian

Grøntvedt, Nina E.

Hagerup, Hilde

Brænne, Kari Fredrikke

Kjærstad, Jan

100

Koritzinsky, Roskva

Khan, Mahmona

Køltzow, Liv

Lian, Torun

Lindell, Unni

Lystad, Mina

SAMFUNN, HISTORIE Belgaux, Christian

110

Dahl, Hans Fredrik

122

Knudsen, Sverre

114

Magnus, Jon

119

Strømmen, Svein

110

Stubberud, Jørn

110

Syvertsen, Arild E.

124

Utter, Harald

123

KULTUR Aarø, Selma Lønning

126

Espeland, Webjørn S.

116

Larsen, Mona Stenseth

126

Mjønes, Johan B.

Mehren, Stein

Peers, Bobbie

Moro, Gabriel M.V.

PewDiePie 70

LIVSSTIL

Mykletun, Runar

Pichon, Liz

Corwin, Gunnhild

129

Pritchett, Georgia

Lange, Birgitte

128

92 88

Lunde, Maja

Nesbø, Jo

Røssland, Ingelin

Surén, Odd W.

Smith, Keri

Syvertsen, Håvard

Solberg, A. Audhild

Teige, Trude

Sugg, Zoe

100

Song, Daria

132

Tiller, Carl Frode

Sørum, Steffen

102

Vottelauget

130

Østli, Leif

Tronstad, Tyra Teodora

103

Ravneberget, Christelle

Walliams, David Weberg, Liv Marit

71, 75 90

OVERSATT SKJØNNLITTERATUR Borges, Jorge Luis

Diffenbaugh, Vanessa

BIOGRAFI, ERINDRINGER

Høeg, Peter

Berg, Christina Five

Lee, Harper

Holien, Erik

112

Lemaitre, Pierre

Kartvedt, Sindre

108

Winterson, Jeanette

Kjos, Bjørn

121

Skre, Arnhild

120

THORLEIF DAHL KULTURBIBLIOTEK Marcellinus, Ammianus

Rousseau, Jean-Jacques

Sieyès, Emmanuel Joseph

118

HOBBY

138

Tittelregister

BARN OG UNGDOM

SAMFUNN, HISTORIE

Alfred må lese høyt

Dødsarkiv

Billedtenkeren

Demontannlegen

Gutten som lurte Gestapo 123

De forvandlede

Den første flodhesten på månen

Norske sjøfolk i krig og terror

124

Du kommer i dag

Den siste lærling 8. Vokterens skjebne

Quislings nettverk

122

Feltet 49

Sommerfuglene i Armero

119

Flammen og mørket

Den store spøkelsesboka

Sverre Knudsen, 1979

114

Himmelfall

Denne boka elsker deg 70

NORSK SKJØNNLITTERATUR Bienes historie

Historie om et ekteskap 43 Jacayl er kjærlighet på somali

Jeg gidder ikke leve uten deg

Kven er redd?

Melding til alle reisende 40 Mere blod

Min mor har en saks i ryggen

Mormor danset i regnet 22 Mørkekjøring

Nødhjelp

Repetisjonsøvelse

Skogsus

Slekters gang

Usynlig for verden

Verden som var min. Sekstitallet

Vingebelastning

Å resirkulere lengselen, avrenning foregår

100 86

Det er heldigvis ingen som trenger meg

Dødsengler 3. Endelikt

102

Eline får besøk Et slags mord Girl Online

72 92 82

Herp boka

Jeg og Earl og jenta som dør

104

Kaptein Nemos testamente

Luridiumstyven

Lykkeravnene 2. Ingen ære blant tyver 81 Mørket kommer innenfra

95 103

Når du minst venter det

Oppdageren

Red Rising II – Den gylne sønn Reserveprinsesse Andersen

Stormhvalen 71

Effekten av Susan

Et gap i tiden

Samlede fiksjoner

Sett ut en vaktpost

Vi ba aldri om vinger

Vi ses der oppe

Superbitchene driter seg ut 78 Tom Gates 3. Alt er helt topp (nesten)

Wilfred redder verden

BIOGRAFI, ERINDRINGER Balladen om Vidar Busk 112

THORLEIF DAHL KULTURBIBLIOTEK Brev til d'Alembert

Hva er tredjestanden?

Romas historie

33 utrolige nordmenn

116

Minneboken – norsk nostalgi 126

LIVSSTIL Fordi jeg er gammel nok

129

Hjemmestedet

128

HOBBY Den magiske klokken

132

Det magiske rommet

132

Eventyrvotter 130 Vottelauget 130

105

Spøkelsene på Frostøy 5. Oppgjøret 84 OVERSATT SKJØNNLITTERATUR

KULTUR

100

Happy Ending, liksom?

Mumiens mysterium

110

DumDum Boys – en vill en

108

Høyt og lavt

121

Kaci, min mamma

118

Th. Kittelsen. Askeladd og troll

120

REISE

134

C139

Kommunikasjonsavdelingen Aschehoug Litteratur Kommunikasjonssjef Mona Ek T: 977 32 170 mona.ek@aschehoug.no Markedansvarlig Skjønnlitteratur Vidar Strøm Fallrø T: 478 15 893 vidar.strom.fallro@aschehoug.no Markedsansvarlig Dokumentar og Fakta Siv Kvarekvål T: 913 07 750 siv.kvarekval@aschehoug.no Innholdsredaktør Mette Solberg Fjeldheim T: 959 41 729 mette.fjeldheim@aschehoug.no Webmaster Henrik Njaa T: 924 54 992 henrik.njaa@aschehoug.no

Salgs- og markedsavdelingen Aschehoug Litteratur Salgs- og markedssjef Even H. Kaalstad T: 909 38 840 even.h.kaalstad@aschehoug.no Kjedeansvarlig Vegard Bye T: 416 88 025 vegard.bye@aschehoug.no Kjedeansvarlig Siv Helen Kjelstrup-Andersen T: 984 74 838 siv.kjelstrup-andersen@aschehoug.no

FORSIDEILLUSTRASJON Karin Rönmark / NU Agency FOTO s. 5 (Kari J. Spjeldnæs)

Niklas Lello

s. 18 (Ketil Bjørnstad)

Nina Djærff

s. 24 (Runar Mykletun)

Niklas Lello

s. 25 (Christelle Ravneberget)

Niklas Lello

s. 32 (Unni Lindell)

Johs Bøe

s. 40 (Liv Køltzow)

Niklas Lello

s. 77 (Bobbie Peers)

Niklas Lello

s. 105 (Pierce Brown)

Joyce Downing

Kjedeansvarlig Asbjørg Engebø Rystad T: 474 00 289 asbjorg.engebo.rystad@aschehoug.no Markedsansvarlig Aschehoug Barn og Ungdom Cathrine Nilssen T: 992 67 713 cathrine.nilssen@aschehoug.no

FRA UROENS KOKEBOK

Banan Kjærstad

Carl Frode Pastiller

Erlend Nu Gattvedt

Geir Potetgulliksen (m. dipp)

Margaret Spinatwood

Majonesbø

Odd Glasuren

Tom Eggeland

Trude Leverposteige

7 071436 380779