MED EGNE ORD
63
Hvordan skape en død sjel?
«Velskrevet, elegant og spennende om miljøterrorisme.» Cathrine Krøger, Dagbladet
Birger Baug Død sjel 379,–
«Velskapt spenning ( … ) Dessuten med en detaljert beskrivelse av hjernevask som er noe av det mest ‘creepy’ denne leseren har vært utsatt for.» Turid Larsen, Dagsavisen Tilgjengelig som e-bok Straff
Paradis tapt
BIRGER BAUG debuterte med kriminalromanen Straff i 2008. Boken ble solgt til Danmark og Nederland samtidig med den norske utgivelsen og har fått stor oppmerksom het og gode kritikker. Også Paradis tapt (2009) utgis i Danmark og Nederland.
EN DAG, HELT ut av det blå, sto den katolske kirkens overhode i Ungarn i retten og innrømte at det var han som hadde stjålet landets kronjuveler. Hvorfor i all verden gjorde han det? Konsulenten min i Aschehoug skrev en gang til meg at «det der kunne nok ha skjedd i virkeligheten, men er altfor utrolig til å skje i en krimbok». Tilsynelatende et paradoks, men jo mer jeg tenker på det, jo sannere blir det. Ting vi ville avfeid som sprøyt og fullstendig uten troverdighet i en bok, tvinges vi nødvendigvis til å godta når de skjer i virkeligheten. Så sent som 22. juli 2011 hendte det noe i Norge som neppe noen forfatter ville ha greid å beskrive på en troverdig måte på forhånd. Det ville rett og slett ha vært for vanvittig til å bli godtatt i et skjønnlitterært univers. Eller for å ta et eldre eksempel: Ville en forhåndsbeskrivelse av Hitler og holocaust ha blitt godtatt som troverdig litteratur i 1930-tallets «siviliserte» Europa? Kanskje kunne det ha blitt akseptert som et skremmende framtidsscenario á la George Orwells 1984, men neppe som noe som forega seg å etterape datidens virkelighet. 909 mennesker begikk selvmord. Mange av de mest vanvittige historiene i verden er blitt skapt av mennesker som har vært underlagt en eller annen form for «tankekontroll», eller mer populært uttrykt: «hjernevask». Tenk bare på Jim Jones, som fikk 909 mennesker til å begå kollektivt selvmord i Guyanas jungel. Tenk på hva Charles Manson eller Baader-Meinhof-banden fikk sine unge, kvinnelige tilhengere til å gjøre. Eller på de tusener av partilojale mennesker som under Moskva-prosessene i 1938 og -39 innrømte den ene sammensvergelsen etter den andre mot Josef Stalin. Hadde hundredelen vært sant, ville Stalin for lengst ha vært styrtet. Eksempelet i ingressen er hentet fra Ungarn på slutten av 40-tallet. Først tok kommunistenes hemmelige politi kardinalens mest lojale mann til fange.
Fem uker senere førte han lallende politiet ned i kardinalens kjeller og gravde fram sjefens hemmelige papirer. Så ble kardinalen selv arrestert, og ikke lenge etterpå sto han i rettssalen og innrømte at det var han som hadde stukket av med landets kronjuveler og at han i tillegg hadde konspirert for å starte en tredje verdenskrig. Det hele var selvfølgelig det reneste tøv, men retten fikk all verdens grunn til å gi kardinalen en livstidsdom. CIA eksperimenterte med barn. Denne typen historier førte selvfølgelig til at etterretningstjenestene i Vestens demokratier fryktet å havne i bakleksa innen denne spesielle formen for «hjerneforskning». Heller ikke CIA eller britenes MI6 har derfor spesielt stor grunn til være stolte av de eksperimentene de utførte på folks − til og med barns − hjerner mens den kalde krigen sto på som verst. Død sjel − den tredje boka om Halvor Heming, Kristine Holm og deres kolleger i Oslo politidistrikt − handler nettopp om hvordan det er mulig å få folk til å gjøre de verst tenkelige ting. Hva må du gjøre med dem, hvordan må du opptre, og hva kan du egentlig oppnå om bare viljen og målet er stort nok? Settingen er en annen enn i historiene over, men problemstillingen er høyst aktuell og konsekvensene realistiske nok. Du utsettes for hjernevask − hver dag. Det kanskje mest skremmende av alt er at også du og jeg, våre naboer og aller nærmeste hver dag utsettes for forsøk på tankekontroll. Tenk bare på alle de kunstige behovene handelsstanden forsøker å skape hos oss. For trenger du egentlig en egen type bukse for å sykle til jobben? Trenger du egentlig en teknisk trøye når du har greid deg fint med ullundertøy i alle år? Trenger hunden din egentlig en shampo med hveteprotein og mandel? Eller trenger du egentlig en krim om hjernevask? Svaret på det siste er selvfølgelig «ja», men du har neppe vondt av å tenke godt over de øvrige spørsmålene. Birger Baug