Doedelig_kaos

Dødelig kaos ny.indd 1

21.02.12 10.48

Dødelig kaos ny.indd 2

21.02.12 10.48

oversatt av guro dimmen, mno

Dødelig kaos ny.indd 3

21.02.12 10.48

Originalens tittel: Mortal Chaos Copyright © 2012 Matt Dickinson Oversatt av Guro Dimmen, MNO Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, BLÆST ©2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Satt med Bell MT Std 10,8/15 hos Framnes Tekst & Bilde as Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Trykk og innbinding: GGP Media GmbH, Pößneck Printed in Germany 2012

ISBN 978-82-03-25450-5

Dødelig kaos ny.indd 4

21.02.12 10.48

Til min sønn, Ali.

Dødelig kaos ny.indd 5

21.02.12 10.48

Dødelig kaos ny.indd 6

21.02.12 10.48

1 KL. 07.37 LOKAL TID, SAUNCY WOOD, WILTSHIRE, STORBRITANNIA

En sommerfugl av arten Eikstjertvinge, en nyfødt hunn, fremdeles klissete etter tiden i puppen, klatret ut på den unge eika og trakk inn morgenluften. Det var en kjølig junimorgen, som likevel bar bud om sommervarme. Blomstene på marken var spunnet inn i skinnende edderkoppspinn, og slyngtråder av morgentåke vevde seg inn mellom gresstråene.

Eikstjertvingen foldet ut snabelen og åt en stund, og da hun var mett på honningdugg slo hun for første gang ut vingene.

Hun var en mørk, vakker skapning, nesten fullstendig svart i dette første øyeblikket av eksponering. Den fløyelsaktige teksturen i de skarpt spissede vingene lot til å absorbere alt lys. Hun skalv litt, og antennene hennes vibrerte idet hun lot bakvingene blafre etter tur og slik kvittet seg med fukten etter den langvarige innesperringen.

Snart begynte skjellene å endre seg, det svarte trakk seg tilbake og etterlot to utydelige dammer av purpurfarget pigment på forvingene. De var blendende iriserende, som to dråpeformede perler, og plassert i perfekt symmetri fra forkroppen.

De første solstrålene sivet gjennom et askekratt like i nærheten. Full av undring over hva hun hadde blitt til, lettet sommer­ fuglen fra ungeika og fløy sin vei.

7

Dødelig kaos ny.indd 7

21.02.12 10.48

2 MOOREND GALOPPBANE, WILTSHIRE, STORBRITANNIA

Keiron Wallace tok inn tøylene på Mazarine Town og reiste seg drevent opp i salen da hesten slo mykt over i galopp. Den rytmiske hamringen fra hovene drønnet over torven, pusten kom i ivrige små salver. Jockeyen oppmuntret fullblodshesten med et par dempede ord, og nøt den kalde strømmen av morgenluft og den berusende følelsen av makt etter som de hvite 200-metermerkene på treningsbanen lynte forbi.

Noen øyeblikk senere kom Beaumont Boy opp på siden av dem, med Keirons stallkompis Gary Price i salen.

«Jeg trodde vi bare skulle varme opp,» ropte han til Keiron og forsøkte å holde tritt med dem. «Vi må jo ikke slite dem ut før løpet.»

«Bare godt for dem å få løpt fra seg litt,» sa Keiron, «så roer de seg. Dessuten vedder jeg en femtilapp på at jeg kommer først til skogen.»

Gary greide ikke å stå imot utfordringen og drev Beaumont Boy frem med knærne mens han ba en liten bønn om at stalleieren, Mike Sampson, ikke spionerte på dem med kikkerten. Begge hestene skulle løpe på Newbury senere den dagen, og eieren kom til å bli rasende om han trodde jockeyene hadde presset hestene hans for hardt under trening.

«Opp med dampen,» ertet Gary og trengte seg frem, «hva feiler det deg?»

8

Dødelig kaos ny.indd 8

21.02.12 10.48

De to jockeyene presset enda hardere pĂĽ i galoppen, oppslukt som de var av duellen.

Plutselig kom de ut av den forblĂĽste heia og red inn i den trebevokste delen av banen. TrĂŚrne suste forbi, og de to hestene langet ut og satte opp tempoet ytterligere.

9

Dødelig kaos ny.indd 9

21.02.12 10.48

3 SAUNCY WOOD, WILTSHIRE, STORBRITANNIA

Kaninen var en hunn, bare tjue dager gammel og knapt avvent fra moren. Hun var den sterkeste i kullet og den første til å driste seg ut av det mørke kaninhullet og opp i det grønne underets verden.

Hun beveget seg forsiktig opp fra bakken, måtte blunke et par ganger før øynene hadde vent seg til morgenlyset. Da hun oppdaget andre av samme art, begynte det å rykke opprømt i den rosa snuten hennes.

Hun tok et hopp bort til dem, men så mistet hun motet og smatt ned i hullet igjen. Den ferske vegetasjonen duftet imidlertid så forlokkende at hun snart hoppet ut igjen og begynte å gnage på noen ferske gresskudd.

Helt plutselig skjedde det en endring i stemningen rundt henne.

Kaninene sluttet å gresse da en dundrende banking fylte morgenluften. Bakken skalv, og de pulserende drønnene dirret gjennom den unge hunnkaninen. Dunk. En hann sparket en advarsel med bakføttene, og kaninene spredte seg til alle kanter.

Med hamrende hjerte pilte den unge kaninen først den ene veien og så den andre, mens de voksne rundt henne skyndet seg i dekning.

Hun kunne ha greid å få kontroll over seg selv, hun var faktisk akkurat på vei til det nærmeste hullet, da en mørk, blafrende skapning steg ned fra himmelen og begynte å fly rundt henne. Kaninen tok et lite byks til siden for å bli kvitt plageånden, men sommer­ fuglen fulgte etter henne og hoppet og danset i morgenluften.

10

Dødelig kaos ny.indd 10

21.02.12 10.48

Kaninen tok et par raske sprang inn i det høye gres­set, men sommerfuglen fulgte etter og fortsatte å flakse uforutsigbart rundt henne. Så strøk den svarte sommerfuglen over kaninens rygg, og det var da den unge hunnen mistet retningssansen og skjente av gårde.

11

Dødelig kaos ny.indd 11

21.02.12 10.48

4 MOOREND GALOPPBANE, WILTSHIRE, STORBRITANNIA

Mazarine Town og Beaumont Boy løp side om side på den raskeste delen av galoppbanen da kaninen kom hoppende ut av skogen. Det hele skjedde så raskt at Keiron aldri egentlig fikk sjansen til å oppfatte hva det var som rammet dem. Det eneste han så, var et glimt av pels da den bitte lille skapningen stormet inn mellom hestenes hover. Mazarine Town mistet balansen et forskrekket sekund. Hun senket hodet og sendte Keiron ut av salen før hun selv falt.

Keiron rullet seg sammen til en ball, holdt armene om hodet og nakken og ba en stille bønn om at Mazarine Town ikke skulle lande oppå ham. Ved et lykketreff gikk hesten klar av ham, og de aluminiumskledde hovene hennes unngikk så vidt hodet hans da hun skrenset sidelengs forbi og stanset helt, frådende og med vidt oppsperrede øyne. Keiron kom seg straks på beina. Han strakte seg etter tøylene til Mazarine Town og beroliget henne med et par ord: «Så ja, jenta, rolig nå, rolig nå.»

Gary hadde greid å få Beaumont Boy til å stoppe, og nå kom han travende tilbake. Han steg av ved siden av Keiron akkurat idet Mazarine Town stablet seg på beina igjen, lettere skjelven.

«Hva faen skjedde?»

«Jeg tror det var en kanin.»

«Går det bra med deg?»

Keiron gned seg over brystet, kjente at ribbena var ømme etter fallet. Men han hadde opplevd verre.

«Ja, jeg hadde flaks.»

«Og kaninen?» Gary kikket seg rundt, men kunne ikke se den noe sted.

12

Dødelig kaos ny.indd 12

21.02.12 10.48

«Glem kaninen, kompis. Spørsmålet er hvordan det gikk med hesten. Sjefen kommer til å gå fra konseptene om hun blir halt.»

«Lei henne en runde.»

Keiron lot Mazarine Town hente seg inn før han trakk henne med seg, først i skritt og deretter i kort galopp med ham løpende ved siden av.

13

Dødelig kaos ny.indd 13

21.02.12 10.48

5 SAUNCY WOOD, WILTSHIRE, STORBRITANNIA

Kaninen løp fortsatt for livet. Hun løp stadig dypere inn i skogen på den andre siden av banen. Instinktivt forsøkte hun å skape avstand mellom seg selv og de drønnende hovene som hadde vært så nære ved å knuse alt liv i henne.

En akutt stressreaksjon var i ferd med å utvikle seg. Sjokket etter at hun med nød og neppe hadde unnsluppet, overveldet snart det lille dyret. Hun begynte å skjelve og fikk hjerteklapp.

Kaninen stoppet opp, søkte dekning under noe lav vegetasjon og ble liggende og gispe mens lyden av de store dyrene og rytterne deres døde hen.

Det gjorde vondt i bakbeinet. Hun slikket pelsen prøvende, smakte blod. Greinene over henne satte seg plutselig i bevegelse da et vindkast passerte mellom trærne. Raslingen gjorde henne nervøs, og hun forlot skjulestedet, og hoppet uregelmessig og planløst gjennom den mørke skogen. Det hun ønsket mest av alt nå, var å finne tilbake til det kjærkomne kaninhullet hun hørte hjemme i.

Ettersom hun beveget seg stadig lenger i feil retning, gikk hun seg snart håpløst vill. Hun hadde all grunn til å være forvirret.

Den nyfødte skapningen hadde ingen verdenserfaring å bygge på.

Alt hun noensinne hadde kjent, var sitt fødested, tunnelenes jordete omfavnelse. For henne var verden en stor, lys og forvirrende gåte, og hennes første tur ut hadde vært et brutalt møte som nesten hadde endt med voldsom død.

Ikke rart at den stakkars skapningen var helt fra seg.

14

Dødelig kaos ny.indd 14

21.02.12 10.48

6 MOOREND GALOPPBANE, WILTSHIRE, STORBRITANNIA

«Jeg liker ikke helt det forbeinet der,» sa Gary og pekte på Mazarine Towns venstrebein. «Hun legger helt klart mest vekt på det høyre.»

Keiron lot henne løpe igjen og gransket henne nøye, lette etter tegn på halting. Et par ganger mente han å ha sett det Gary snakket om, men så tok hesten noen mykere steg, og da så hun helt frisk ut.

«Jeg vet ikke helt.»

«Vi burde nok la dyrlegen se på henne når vi kommer tilbake til stallen.»

Keiron steg opp og strøk hånden beroligende over hestens hals.

«Nei da, det trenger vi ikke. Det de ikke vet, har de ikke vondt av. Enig?»

«Du må uansett fortelle sjefen om fallet.»

Keiron visste at Gary hadde rett. Mazarine Town var en usedvanlig verdifull hest, og man visste aldri med skader. Hvis hun fikk problemer senere på dagen, og det kom frem at han hadde unnlatt å fortelle eieren om fallet, ville Keiron miste en ukes lønning, minst.

Dessuten var det meningen at han skulle ri henne i Newbury-løpet halv ett.

«OK, vi sier det til sjefen. Men du støtter meg når det gjelder kaninen, ikke sant?»

«Jo, jeg så det, helt klart og tydelig.»

De to jockeyene red tilbake til stallen og fortalte eieren, Mike Sampson, om fallet. Sampson var påfallende upåvirket og ringte straks til den lokale dyrlegen som var spesialisert på veddeløpshester.

15

Dødelig kaos ny.indd 15

21.02.12 10.48

«God morgen, Howard,» brummet eieren. «Har du mulighet til å stikke bortom stallen?»

«Hva har skjedd?»

«En av de ubrukelige jockeyene mine har fått Mazarine Town til å falle, og hun skal løpe på Newbury senere i dag. Jeg må få henne sjekket så raskt som mulig.»

«Jeg kommer,» sa dyrlegen. «Jeg er hos deg om ti minutter.»

16

Dødelig kaos ny.indd 16

21.02.12 10.48

7 VED TOPPEN AV MOUNT EVEREST, NEPAL

Akkurat da, seks tidssoner unna, i de dødelige skråningene på Mount Everests nordside, kjempet Kuni Hayashi, en atten år gammel japansk jente, seg gjennom den dype snøen opp til det høyeste punktet på jordkloden.

Denne begavede unge klatreren visste hvilke farer hun sto overfor; hun var fullstendig innforstått med at et snøras, en kollapsende brekant eller en plutselig voldsom storm kunne ta livet av henne.

Tanken på at noe utenfor hennes umiddelbare kontroll kunne ødelegge for henne, var ikke noe hun ofret særlig stor oppmerksomhet. Hun følte seg totalt isolert her hun klatret alene i den tynne luften i ekstrem høyde. På en eller annen måte adskilt fra den vrimlende verden nedenfor.

Men det var en illusjon. Ingen i verden, uansett hvor avsidesliggende de befinner seg, er immun for kaosteoriens lumske effekt, og før dagen var over skulle dynamikken i Kunis klatring bli brutalt forstyrret av sommerfugleffektens enorme rekkevidde.

Nå var klokken 13.45 lokal tid, og Kuni sto ved foten av det beryktede second step, en stupbratt vegg av porøs stein som var glatt av svart is. Hvis hun greide å ta seg opp denne dødelige fjellveggen, kunne beseiringen av toppen være innen rekkevidde, og med den æren ved – i en alder av atten – å bli den yngste kvinnen noensinne til å bestige Mount Everest alene.

Dette var den farligste klatreutfordringen på Everests nord-

17

Dødelig kaos ny.indd 17

21.02.12 10.48

vegg, og hun stoppet opp for å trekke superkald luft inn i lungene.

Selv for en stjerneklatrer som Kuni, var dette en alvorlig test.

Hvis hun feilet, kom hun til å falle drøye to tusen meter nedover den stupbratte nordveggen. Kroppen hennes kom til å styrte ned i tilintetgjørelsen, ned til klatrernes kirkegård på isbreen under.

18

Dødelig kaos ny.indd 18

21.02.12 10.48

8 SILSBURY, WILTSHIRE, STORBRITANNIA

«Hva var det som fikk henne til å falle?» spurte dyrlegen Keiron.

«Hun ble skremt av en kanin.»

«Hvor fort sprang hun?»

«Tja, det kan ikke ha vært snakk om noe særlig mer enn kort galopp,» løy den ulykkelige jockeyen. «Det var bare oppvarming.»

«OK. La henne skritte.»

Jockeyen førte hesten på en høyrevolte rundt på gårdsplassen, deretter på en venstrevolte mens dyrlegen iakttok dem med sitt trente blikk.

«Det kan være snakk om en senestrekk. Kanskje til og med en liten slitasje,» sa dyrlege Howard. «Men hvis dét er tilfellet, ser det ikke ut til å plage henne noe videre. Vi kunne eventuelt tatt en MRI,» sa dyrlegen, «hvis dere vil være hundre prosent sikre.»

Eieren, Mike Sampson, vurderte forslaget, men var klar over hva det krevde å få hesten fraktet bort til Howards klinikk. Det ville nesten helt sikkert innebære at de gikk glipp av løpet.

«Hva sier magefølelsen?»

Howard mønstret hesten og bemerket at hun ikke lot til å ha noe slags ubehag.

«Jeg tror hun er uskadd.»

«Kan du bli med oss opp til Newbury? Sjekke henne før løpet?»

Dyrlegen bladde gjennom almanakken sin, og så at den eneste andre oppføringen var en rutineundersøkelse av en gravid merr i en annen stall, en avtale det var enkelt å flytte på. Dessuten var en dag på banen et frynsegode, og kjente han Mike Sampson rett, ville alkoholen flyte uavhengig av om han hadde en vinner eller ei.

19

Dødelig kaos ny.indd 19

21.02.12 10.48

«Den er god,» sa han til eieren, «men jeg må hjemom først og få Will av gårde på skolen.»

«OK, gutter,» sa eieren til Keiron og Gary, «last inn hestene, vi tar sjansen på Maz, hun ser ikke så ille ut. Og få ræva i gir, dere er allerede sent ute.»

20

Dødelig kaos ny.indd 20

21.02.12 10.48

9 ASHWORTH, WILTSHIRE, STORBRITANNIA

Tretten kilometer sørøst for stallen til Mike Sampson, i den idylliske småbyen Ashworth, ble en ruteflyger ved navn Tina Curtis akkurat vekket av den påtrengende skramlingen fra vekkeklokken.

Hun trakk den nyrensede kapteinsuniformen ut av renseriets plasthylser og kledde raskt på seg.

Hun trakk fra gardinene på soverommet, og tillot seg et kort øyeblikk å nyte den beskjedne skjønnheten i markene og trærne utenfor. Mange av Tinas kolleger hadde sagt at hun var gal da hun valgte å flytte så langt fra London sammen med mannen sin, men selv om det var et mareritt å kjøre halvannen time på M4 inn til Heathrow, syntes Tina det hadde vært riktig avgjørelse.

Kjøkkenet var hjemmekoselig, med synlige eikebjelker og en Aga-oljekomfyr. Tina gjorde i stand frokostblanding til seg selv og drakk en bitter kopp usukret svart kaffe mens hun skumleste flyinstruksene hun hadde fått på flyplassen dagen før.

Flyet var en JA 463, en Jetlink Alliance Boeing 747 som skulle lette fra Heathrow ti minutter over tolv og fly mot Seattle, estimert flytid: ti og en halv time. Tina måtte sjekke inn på kontrollsentralen minst halvannen time før de andre for å rekke å bli ferdig med preflighten og papirarbeid.

Tina avsluttet frokosten og la Seattle-mappen tilbake i flightcasen. Så gikk hun opp på soverommet for å pakke en overnattingsveske.

21

Dødelig kaos ny.indd 21

21.02.12 10.48

10 SILSBURY, WILTSHIRE, STORBRITANNIA

Mike Sampson kjørte Howard hjem, hvor fraværet av MTV på full guffe straks fikk dyrlegen til å skjønne at hans tretten år gamle sønn umulig kunne være våken. «Will?» ropte han opp trappen, «du har tjue minutter på deg før du må være på skolen. Jeg vil ikke ha deg under rektors observasjon igjen, hører du?»

Det kom ingen respons. Dyrlegen stormet opp på Wills soverom. «Will! Du har forsovet deg. Du har fem minutter på å kle på deg og komme deg ut den døren.»

Det kom et nesten uhørlig grynt fra dynen, den beste kommunikasjonen Howard kunne håpe på under gitte omstendigheter.

«Jeg skal til Newbury med Mike Sampson,» sa han til den ubevegelige figuren. «Og du må komme deg til skolen på egen hånd.

Fem minutter – forstått?»

Will ytret noe som kunne tolkes som et bekreftende stønn fra under dynen, og Howard løp ned og satte frem frokostblanding og melk på bordet.

Akkurat da han smelte døren igjen bak seg, innså Howard at han hadde lagt igjen nøklene på bordet. Han sjekket lommene.

«Pokker. Vent litt, Mike.» Han bøyde seg ned og ropte gjennom brevsprekken: «Will! Det er meg. Lukk opp, jeg har glemt nøklene.»

Det kom ikke noe svar. Howard tok et skritt tilbake og samlet en håndfull grus som han kastet forsiktig mot Wills soveromsvindu.

«Will! Slipp meg inn.» Men det kom fortsatt ikke noe svar. Han innså at Will kunne være i dusjen.

22

Dødelig kaos ny.indd 22

21.02.12 10.48

«Glem det,» sa han til Mike da han satte seg inn i BMW-en.

«Rebecca har sikkert kommet hjem fra jobb før vi er tilbake fra Newbury. Hun kan slippe meg inn. Vi bør komme oss av gårde.»

Da bilen svingte ut av oppkjørselen, dro Will fra gardinene i gangen og så etter den.

I hånden hans lå farens nøkler.

23

Dødelig kaos ny.indd 23

21.02.12 10.48