Heimen - anmeldelse av Norvegr

Heimen, ISSN 0017–9841,

bind

49, 2012,

side

HEIMEN

3–12

Norvegr – en annerledes historie?

Av Kari G. Hempel, Svein Ivar Langhelle, Olav Tysdal og Nils Olav Østrem Universitetet i Stavanger

Skal vi kunne si noe kvalifisert om historien, må vi sette vår lit til kildene, de restene av fortiden som er bevart for ettertiden. Forskningen basert på en kritisk bruk av disse kildene er det vitenskapsfaget historie handler om, men også spørsmålet om hva en fyller ut resten av bildet med, er viktig.

Et av hovedtemaene i det nye historieverket Norvegr er fortidens annerledeshet. Forutsetningen dette bygger på, er at menneskene gjennom de siste par hundreår har opplevd at deres livsbetingelser har endret seg radikalt. Ifølge forfatterne er denne omfattende og mangesidige moderniseringen sammensatt og har rommet mange ulike prosjekter. En hovedutfordring består i å forstå hva disse enorme forandringene har betydd for menneskenes livsvilkår og livsformer.

I bunnen ligger som et premiss at mennesker kan sees som vesener som søker mening, men der den konkrete mening de søker og ofte finner, er kulturelt bestemt. «Det innebærer at vi må forsøke å nærme oss dem på deres egne premisser snarere enn å lete etter «røtter» eller «spirer» til det moderne Norge.» (Bind I, s. 7.)

Vi forstår dette slik at forfatterne her melder seg på i kampen mot at vår naturlige måte å tenke på, er uhistorisk og intuitiv, og at vi alltid forstår fortiden ut fra vår egen samtid. At historikeren alltid bærer med seg «fordommer» og egne verdier er en del av dette bildet. Det som må ligge fast, er målet om at fortidens mennesker må forstås på sine egne premisser.

Antropologisk perspektiv Redaktøren for det nye verket fra Aschehoug, Hans Jacob Orning, avløser Knut Helle som historieverksredaktør − Helle redigerte det forrige Aschehoug-verket fra 1990-åra. De to har i en klargjørende debatt i Historisk tidsskrift gjort rede for sine posisjoner som historikere og dermed som redaktører.1 Grunnholdningen i verket er preget av et skifte fra Helles modernistiske paradigme til Ornings vektlegging på den antropologiske, eller − mer presist − den rettsantropologiske forskningstradisjonen etter vendingen i historiefaget rundt 1970. Ornings historiesyn er at fortiden, og særlig middelaldersamfunnet, er «så annerledes fra vårt moderne samfunn at vi trenger eksplisitt formulerte teorier» for å forstå det.2 Helles synspunkt er at teoretiske rammeverk i for sterk grad har fått styre «oppfatningen av den norske økonomiske og samfunnsorganisatoriske utviklingen fra vikingtiden til og med høgmiddelalderen».3 Orning har som redaktør for Norvegr fulgt sitt eget program fra debatten mellom han og Helle i Historisk tidsskrift. Kritikk om å undervurdere endringer i perioden, betydningen av formelle institusjoner og om å overse normative kilder, forsvarer han seg mot ved å hevde at hans bidrag vel så mye er et supplement som kritikk til tidligere historieskrivning. Hans medforfattere Magne Njåstad og May-Brith Ohman Nielsen inntar en tilsvarende posisjon som Ornings.

Gjennom analyse og drøfting vil forfat3

HEIMEN Norvegr – en annerledes historie?

vil få frem den historiske utviklingen ved å følge tre nivåer av menneskelige fellesskap opp gjennom tidene og diskutere hvordan de har endret seg underveis. Disse tre nivåene er det lokale, de universelle eller globale fellesskapene og det de kaller mellomnivået, som består av riker eller stater. Mellomnivået blir hevdet å være minst viktig og betegnes som noe av et unntak i verdenshistorisk målestokk. Ved å problematisere og diskutere disse ulike fellesskapene vil forfatterne bidra til å tydeliggjøre hvordan historiens gang ikke bare handler om staters fremvekst, men også om helt andre måter å organisere seg på − og tenke og føle på.

Den vanskelige periodiseringen

terne av Norvegr forsøke å si noe om hvorfor samfunnsutviklingen har vært slik den har vært.

Studier av stabilitet og endring vil således stå sentralt. En kan beskrive samfunnsforholdene på ett tidspunkt, mens en tilsvarende «kartlegging» og sammenligning etter en tids forløp, vil kunne vise stabilitet og endring eller − som oftest er tilfelle − begge deler.

Vår fremstilling av fortiden kan sammenlignes med en mosaikk som er satt sammen av historikeres og historieinteressertes utsagn, resultatene av deres strev med å rekonstruere fortiden. Å formidle denne mosaikken, dette kompliserte, uensartede og foranderlige bildet av fortiden, er en av historiefagets aller største utfordringer. Skriving av syntetiserende fremstillinger handler blant annet om å skape en slags «orden» gjennom grep som nivåinndeling, periodisering, tematisering osv.

I forordet til Norvegr sier forfatterne at de 4

Norvegr har en kronologisk periodisering fordelt på fire bind. Bind I skal dekke historien fra de eldste tider og frem til 1400, bind II fra 1400 til 1840, bind III fra 1840 til 1914 og det fjerde og siste fra 1914 frem til våre dager. Å studere stabilitet og forandring over tid, innebærer å periodisere. Ved periodisering sier vi at et visst tidsrom var så forskjellig fra tida før og etter at vi ser disse årene som en avgrenset enhet.4 Periodisering er vanskelig. Det er på en måte meningsfullt og meningsløst på samme tid. Meningsfullt fordi det kan bidra med orden i det brokete landskapet som fortidsmosaikken ofte fremstår som. Et fremtredende mål i den delen av historiedidaktikken som har sine røtter i en anglosaksisk tradisjon og som vi bl.a. forbinder med begrepet historisk tenkning, er nettopp knyttet til lesernes evne til orientering i tid.5 Men periodisering kan også oppleves som meningsløst fordi det er vanskelig, noen vil hevde nærmest umulig, å finne bestemte tidsrom i historien som er så forskjellige fra tiden før og etter at de klart kan avgrenses og betraktes som »enestående» perioder.

I forhold til Norvegr blir spørsmålet om perioden frem til 1400 fremtrer så forskjellig fra

Kari G. Hempel, Svein Ivar Langhelle, Olav Tysdal

perioden 1400 til 1840 at det gir god mening å sette et skille nettopp der. Det samme spørsmålet kan vi stille til de andre bindinndelingene.

I Cappelens norgeshistorie fra slutten av 1970årene er skillet mellom bind 10, Den vanskelige frihet og bind 11, To kulturer – en stat, satt i 1850. I Aschehougs norgeshistorie fra 1990årene, er skillet mellom bind 7, Mellom brødre og bind 8, Nasjonen bygges, satt til 1830. Norvegr legger seg altså midt mellom sine to forgjengere.

Sammenligningen er ikke helt reell ettersom de to eldste verkene var mer omfattende med hhv.

15 og 12 bind. Når vi samtidig vet at Norvegr fra utgiverens side opprinnelig var tenkt som et ettbinds verk, i en periode i planleggingen som et trebinds verk og til slutt altså endte som et firebindsverk, kan en få mistanke om at den periodiseringen som er valgt, like mye er praktisk som historiefaglig begrunnet uten at det nødvendigvis gjør valg av hhv. slutt- og startår for bind to og tre mer eller mindre fornuftig.

Den opprinnelige disposisjonen der perioden 1840−2011 skulle behandles i et tredje og siste bind, skinner også gjennom ved at mye av oppsummeringen i bind fire ikke tar utgangspunkt i 1914, men i 1840-årene.

I bind III er stoffet gitt en tematisk inndeling. Vi synes at dette stort sett har vært et klokt valg. Den løpende fremstillingen innenfor hvert tema eller kapittel er i hovedsak kronologisk ordnet. Det bores i dybden på noe, mens fremstillingen er mer generell og overfladisk på andre.

Utfordringer Det norrøne ordet Norvegr, «veien mot nord», er det første navnet som ble brukt om det området som vi i dag kaller Norge. Forfatterne understreker at tittelen ikke er valgt fordi de mener at en norsk identitet har eksistert fra begynnelsen av. Hensikten med verket er å fortelle om hva som har skjedd i det området som siden

og

HEIMEN

Nils Olav Østrem

vikingtiden har hatt navnet Norge. Forfatterne hevder at det finnes mange historier å fortelle fra dette området, og at dette er deres. Den er blitt til på grunnlag av valg. Hvilken historie og hvilke historier ønsker vi å ta med, hvilke må vi velge bort?

Valgene er ikke gjort på nøytral grunn. Det er et verdivalg begrunnet ut fra viktigheten av å ha øye for alle menneskene dersom en skal forstå fortidens samfunn, mennesker og politikk. Politikk er viktig og handler om mer enn formelle organer og makt som utøves av store menn i lukkede rom. Alle må med fordi alle mennesker, ifølge forfatterne, på sitt vis er politiske aktører. De gjør sine valg og deltar i en offentlighet, lokalt, regionalt, nasjonalt eller globalt, der de forsøker å hevde sine interesser gjennom allianser, samarbeid og konflikt. Det er derfor en ambisjon for verket å fortelle mer om vanlige menn og kvinner, uten at det er sagt noe om mer i forhold til hva.

Liten plass har vært en utfordring. Fire «korte» bind på drøyt 200 sider hver blir en slags light-versjon hvis en for eksempel sammenligner med de to forgjengerne fra 1970- og 1990-årene. Forfatterne peker på at en løsning kunne vært å sette overordnede trekk i fokus på bekostning av eksemplene og enkeltmenneskene, fordi disse krever plass og ikke umiddelbart peker utover seg selv. Så falt valget på det motsatte, nemlig å beholde og forsterke eksemplene og samtidig forsøke å trekke opp de lange utviklingslinjene.

I forordet innrømmer de tre forfatterne av Norvegr at vår kunnskap om fortiden alltid vil være mangelfull og at det aldri vil være mulig å forstå historien til bunns med vitenskapelige metoder. Ved å ty til fortellinger, historier, kan vi lettere forstå den gåtefulle fortiden og menneskene som levde i den. Samtidig, blir det hevdet, kan vi få en større forståelse av hva som kjennetegner vårt eget samfunn, kanskje oss selv og til 5

HEIMEN Norvegr – en annerledes historie?

sist hvilke historiske prosesser vår egen hverdag i dag er en del av. Vi må oppfatte at Norvegr fra forfatternes side, er ment som deres bidrag i denne historiebevissthetsprosessen. Spørsmålet er om de har lykkes i sine bestrebelser.

«Fortelle mer om vanlige menn og kvinner enn om store menn» I forordet til verket kan vi lese at målet er «å fortelle mer om vanlige menn og kvinner enn om store menn». Redaktøren har uttrykt at «vi har villet fortelle en annen historie, en historie om hvordan folk levde i Norge gjennom tidene.»6 I bind I blir det utdypet hvorfor det er valgt et perspektiv nedenfra med utgangspunkt i beskrivelser av enkeltmennesker. Hele verket setter vanlige kvinner og menns liv i fokus, både gjennom enkelthistorier og i formidlingen av rammene for det livet som middelalderens mennesker levde. Allerede i første binds omtale av jordbruket står gården i sentrum, mens jegerens verden ble erstattet av bondens. Utviklingen gikk i retning av stadig mer intensiv drift, noe som også innebærer at den store variasjonen mellom ulike typer gårdsbruk, blir holdt frem i fremstillingen.

Det er i tråd med Ornings tilslutning til den rettsantropologiske retning at det i bindet hans finnes svært mange henvisninger til eddadikt, sagaer, krøniker, lover og annen sagalitteratur, det vil si både norske og islandske kilder.

I denne sammenheng savnes en oversikt over sagalitteraturen og en enda grundigere diskusjon om bruken av islandsk materiale som kilde til norske forhold.

Storgården Blakstad i Asker brukes for å illustrere virkningene av Svartedauden. På samme måten gikk pesten utover alt kirkegods og de store godseiendommene. Alle lag av befolkningen ble rammet. Svartedauden hadde sammensatte årsaker, men enorme virkninger.

Denne pesten blir sett i sammenheng med 6

andre pester, som en vedvarende realitet i europeiske samfunn med mytiske dimensjoner.

Orienteringen mot «vanlige» enkeltpersoner, gårder og områder er ikke alltid like tydelig.

Vi stiller oss undrende til at lensherren Ludvig Munk får så stor plass i bind II, side 89 til 92.

Dette, sammen med den utførlige omtalen av stiftsamtmann Jacob Benzon på sidene 146 til 153, er vel ikke helt i samsvar med intensjonene for verket? Vi ser heller ikke hvorfor historien om disse høyere embetsmennene er så viktig for forståelsen av samtida? Dette er kanskje heller et eksempel på at man i deler av bindet forteller mer om de store menn enn om vanlige menn og kvinner.

I bind III har temaet helsehistorie fått god plass og knyttes opp mot demografisk utvikling, sterk befolkningsvekst og endring i bosettingsmønstre. Forbedringer på en rekke helseområder mellom 1840-årene og 1914 bidro til å fremme den allmenne helsetilstanden for store grupper i befolkningen, og er således også en viktig del av moderniseringsprosessen.

Ohman Nielsens sterke vektlegging av helse- og sjukdomsforhold er også et klart valg av et perspektiv der det gjelder å se historien fra «vanlige» folks ståsted. Spanskesyken blir tillagt avgjørende betydning for at første verdenskrig endelig tok slutt på forvinteren 1918. I tillegg til vektlegging av sjukdommens virkning for krigshistorien gir forfatteren også sterk nærhet til hvordan spanskesyken slo til i lokale samfunn.

Rammeteksten side 41 i bind IV, om «Spanskesyken på Lista», er i så måte et av de mange gode eksempler på bruk av slike utskilte, men integrerte, sidetekster til den løpende hovedteksten.

I bind III er kapittelet Folkevekstens tid spennende lesning og god historieformidling.

Masseutvandringen får bred dekning. Her brukes fattigdom og nedgangstider som en årsaksforklaring, noe som skurrer ettersom det i fremstillingen i bindet ellers legges stor vekt på den

Kari G. Hempel, Svein Ivar Langhelle, Olav Tysdal

fremgangsoptimismen som preget samfunnsutviklingen fra 1840-årene til 1914. På den ene siden kan vi på side 35 lese at den typiske emigrantfamilien fryktet fattigdom og hadde andre fremtidsforventninger for seg og sine. Samtidig gjennomgikk Norge en rivende økonomisk utvikling mellom 1840 og 1914. Utviklingen var synlig innen alle næringer og yrkesgrupper, se side 53.

Det lokale nivået og de hverdagslige begivenhetene Etablering av byer var knyttet til kongenes virksomhet. En forløper for byene var de sentrale handelsstedene for fjernhandel i Skandinavia.

Forutsetningen for at byene skulle fungere som byer, var at stormenn hadde nok inntjening til å kunne bo i disse. Det ser ikke ut til å være noen stor uenighet mellom Aschehougs nye og tidligere verksredaktører, Orning og Helle.

Sistnevnte skriver i HT-debatten mellom de to at for eksempel kunne Kaupang neppe ha tatt form «uten en bredere handel» med nyttevarer og prestisjevarer.7 Førstnevnte bruker i bind I Kaupang som eksempel i Norvegr og skriver at «nyere forskning» tyder på at de mange «mindre tettsteder med sesongbasert handel» langs kysten, hadde mye kontakt med omlandet, se side 77.

Fra høymiddelalderen fikk byene enda et innslag ved at kirkene blir en svært viktig del av deres liv. Overgangen fra norrøn tro til kristen tro blir i dette verket fremstilt med mer vekt på kontinuitet enn som en endring. Dette innebærer også at kirkens ideologiske og sosiale rolle blir redusert i forhold til andre mer normative fremstillinger. På den annen side fremstilles kirken som kongemaktens fremste forsvarer, med klare samfunnsfunksjoner og som en stabiliserende makt i samfunnet. Kirken ble slik en faktor som videreførte mange prosesser fra den norrøne kulturen.

og

HEIMEN

Nils Olav Østrem

Norbert Elias’ tese om sosialiseringsprosessen i Vesten er brukt i bind I, som går frem mot år 1400. Orning sier selv i en artikkel i Tid og Tanke 1/1997 at Elias viet middelalderen lite oppmerksomhet, og at det finnes mange ulike tolkninger på hva som er «motoren» i sosialiseringsprosessen hos Elias, som en ytre eller indre kraft.8 En drivkraft innenfra som medvirket til en prosess fra ytre vold til indre disiplinering gjennom utvikling av en individuell skamfølelse, er vanskelig å tolke inn i middelalderen.

Skriftens betydning og skriftens overlegenhet, blant annet ved å fremme evnen til å tenke i sammenheng, blir fremstilt gjennom en interessant diskusjon med utgangspunkt i skrifttradisjoner blant bøndene i Telemark. Det pekes på at det ikke nødvendigvis er et motsetningsforhold mellom bruk av skriftspråk, bønder og vold i bondesamfunnet. Bøndene innså verdien av skriftspråket, ikke minst i forbindelse med skjøter. Telemarksbøndene, som var regnet som mer voldelige enn andre, var også ivrigere skriftbrukere. Antakelig var skriftspråket i Telemark mindre forbundet med autoritet og øvrighet, for her var mange tendenser til opprør. Dette settes i sammenheng med at konge og kirke var mindre til stede, noe som ga rom for stadig rivalisering mellom slektene.

Kapitlet «De nære ting» i bind II er et godt eksempel på hvordan Njåstad på en fin måte setter det nære og det lokale inn i en større sammenheng. I omtalen av Querini er det en god veksling mellom det nære og det store, noe som gjør teksten til en glede å lese.

I bind IV trer «Tidsbilder» stadig frem, fint formidlet gjennom nære og konkrete, «pedagogiske» fortellinger som på en opplysende og informativ måte forteller om hvordan større samfunnstrekk og samfunnsforhold artet og ytret seg for individer, familier og lokale småsamfunn.

Selv om den lokale og regionale vinklingen 7

HEIMEN Norvegr – en annerledes historie?

er tydelig fremme i bind IV, er likevel denne typen sjeldnere til stede enn man skulle ønske.

Stoffet blir trukket inn mot sentrum, mot hovedstaden og politikkmakernes sentrale organer der. Denne Aschehoug-historien er derimot ingen Østlands- og Oslo-dominert historiefortelling på samme måte som tilfelle var med enkelte bind i den forrige serien fra samme forlaget. Kystperspektivet, som boktittelen Norvegr refererer til, kommer fint frem i omtalen av krigen i bind IV, side 94: «Det var imidlertid ikke Norge som helhet, men norskekysten, veien mot nord, som var viktig for de krigførende parter».

«Muligheter og begrensninger til å utfolde seg i kulturen» Diskusjon av og refleksjon rundt sentrale begrep og fenomen går som en rød tråd gjennom store deler av verket. Forfatteren av bind III og IV, Ohman Nielsen, viser stor styrke i å problematisere begreper og forståelser. Gjennom dette makter hun også å synliggjøre og aktivisere tidslinjen og endringene på denne over tid.

Ohman Nielsens problematisering av historiekulturelle oppfatninger om krigstida er mønstergyldige i sin erkjennelses- og forklaringskraft. Etterkrigsretorikkens sterke trang til å glatte over og lege sår, blir gjennomlyst og konfrontert. NS-medlemmenes straff blir satt opp mot krigsprofitørenes frihet fra ansvar og dom, til tross for at mange av dem i realiteten − om enn ikke etter den enda mer reelle folkementaliteten − hadde gått «erobrerne til hånde».

Forfatteren av bind III og IV er altså ikke redd for å rokke ved temmelig «rustne» eller «riktige» oppfatninger om så vel krigstid som organisasjoner og partier. Hennes store innsikt om Bondelaget og Bondepartiet gjør at hun på en grundig og gjensidig måte kan drøfte både fag- og partiorganisasjonens ideologiske, politiske og praktiske orientering. Kriseforliket i 1935 blir godt forklart og gir interessante paral8

leller til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet også i dag er regjeringspartnere.

Mindre fellesskap som blir bygget inn i det store fellesskapet Høvdingenes posisjon fremstilles i bind I som sentral, ikke minst i forbindelse med tolking av lover og dommer. Lovene eksisterte, og de ble til en viss grad respektert, men de ble også ofte brutt. I det norrøne samfunnet, som i det islandske, var ingen satt til å håndheve lovene. Høvdingene kom derfor til å spille en nøkkelrolle når det gjaldt løsninger av konflikter.

Høvdingene som dro i viking, var et produkt av mange hundre års maktkonsentrasjon og befolkningsvekst på Vestlandet, mens vikingferdene gav utbytte som var med på å etablere kongedømmer. De førte også til at det etablerte seg et sjikt av rike høvdinger som kjempet om makten seg imellom, maktkamper som kulminerte med at Harald Hårfagre ble konge. Vikingferdene førte til at skandinaver etablerte seg ute i den store verden, men også til en maktkonsentrasjon i Norge.

I ettertid kan vi se rikssamlingen som en prosess der kongemakten i høymiddelalderen vokste frem mellom det lokale og det universelle, mellom gjøremål i småsamfunnene og de tanker og den kristne forestillingsverden som middelalderen var preget av. Kristningen ga kongen en mulighet til å gå til felts mot lokale høvdinger, mot deres religiøse forestillinger og politiske lederskap. Innføring av kristendommen var dermed med på å styrke kongemakten.

Runealfabetet vitner om kulturelle kontakter, og de kristne symbolene blir i bind I forklart i lys av praksis i norrøn tro. Blotet tolkes som forløper for høytideligheter og seremonier i den kristne kulturen, som det kristne offeret, som gjestebudet og nattverden.

Vekten på kontinuitet kombineres med at betydningen av Norgesveldet blir understreket.

Kari G. Hempel, Svein Ivar Langhelle, Olav Tysdal

Geografisk gjennom utvidelse av riket, personlig og monarkisk ved at de norske kongene ble regnet med og utgjorde en del av et europeisk monarkisk nettverk. Kulturelt og religiøst ved at den norske kulturen ble en del av en større, global kultur gjennom kirken. Ved slutten av middelalderen, fra og med hansatiden, ble Norges utenrikspolitiske utgangspunkt forskjøvet fra England til Sverige og Danmark, og Norge ble mer en del av Norden og et nordisk maktspill.

Statsbygging og disiplinering av befolkningen er et sentralt tema i bind II, men det blir lagt liten vekt på å vise hvordan små samfunn og perifere grupper organisk vokser inn i det store fellesskapet.

«Annerledeshet og modernisering» Lagdelingen i det norrøne samfunnet gjennomgikk en form for modernisering ved at menneskene etter hvert fikk sin plass ut fra sine funksjoner. Selv om kirken forkynte at et riktig sinn var viktigere enn jordisk rikdom, ga kirken inspirasjon til en oppfatning av en lagdeling i verden mellom de som kriget, de som ba og de som arbeidet.

Selv om «annerledeshet og modernisering» er nøkkelord i forfatternes ambisjoner, er det i bind II vanskelig å finne igjen moderniseringsprosessen. Omtalen av reformasjonen bryter med intensjonene for verket. Her får man virkelig en opplevelse av at det var en reform ovenfra. Hva dette gjorde med og betydde for folk flest, får vi ingen følelse av. Til tross for at vi vet at det var dramatiske omveltninger. Det er også veldig tynn omtale av den religiøse siden av religionsskiftet. Vi kan lese en god del om hva som skjedde, men ingenting om hvordan det skjedde. Dette er kanskje den svakeste delen av bind II. Fremstillingen av Hans Nielsen Hauge og haugianerne på side 219 er skissepreget, blodfattig og mangler forståelse av bevegelsens

og

HEIMEN

Nils Olav Østrem

betydning i moderniseringsprosessen.

Modernisering er i fokus for fremstillingen i bind III. Det var i løpet av denne perioden landet utviklet seg fra å være et tradisjonelt samfunn til å bli et moderne samfunn. Utgangspunktet er at dette var en dramatisk historisk prosess som innebar store omveltninger. I seks kapitler er utviklingen av denne moderniseringsprosessen tematisk behandlet under følgende overskrifter: Folkevekstens tid; Omveltninger i jordbruket; Omveltninger i næringer og arbeidsliv; Kommunikasjonsrevolusjonen; Den kulturelle revolusjonen og Den demokratiske revolusjonen. På disse områdene var det så store omveltninger for menneskene i Norge at det, ifølge Ohman Nielsen, forandret livsvilkår, fellesskaper og fremtidsutsikter på en revolusjonerende måte.

Omveltninger i jordbruket er i bind III behandlet i første del av kapittelet som tar for seg levebrød og livsformer i endring. Farvel til selvforsyningsjordbruket, modernisering og markedsorientering får bred plass i fremstillingen. Av og til har det gått litt for raskt i svingene, som for eksempel når skurtreskeren på side 66 trekkes frem som et eksempel på rasjonaliserende nyvinninger. Den første skurtreskeren kom til Norge i 1939.

Samtidshistorien 1965–2011 er omtalt under overskriftene utdanning, overflod og mangfold. 2000-tallet får merkelappen «det hyperkomplekse samfunn». I dette bindet blir annerledesheten av og til så sterkt fremhevet i fremstillingen at den kan synes å bli rammet av forfatterens egen advarsel til leserne mot å oppfatte sin egen «historiske» tid som unik.

Den lokale og regionale tilnærminga er klart underordna tema som internasjonalisering og globalisering for perioden etter 1965. Likevel blir for eksempel Alta- og samesaken vektlagt og gitt den betydning den fortjener. Det er heller ikke glemt å omtale og analysere den rolle det fikk for regional utvikling ute i «provinsen» 9

HEIMEN Norvegr – en annerledes historie?

at Stavanger oppnådde status som «internasjonal oljeby». Tilsvarende blir TV2s rolle for Bergen som «norsk» fjernsynskanal betont i en kontekst av politisk regionalisme.

«Hvordan de levde» Det har vært en overordnet og implisitt målsetting for verket å gi leseren en opplevelse av «hvordan det ville vært for meg å leve den gangen». Her er vår innvending at forfatteren av bind II har vært mer opptatt av «den ytre påvirkning» av dagliglivet enn av det daglige strev i glede, sorg og møye i seg selv. Vi kommer nær innpå folk bare gjennom ytre belysning og blir slik først og fremst tilskuere og ikke «aktører» i folkelivet. Samtidig er det en målsetting at de mer interesserte skal få en ny forståelse av sammenhenger og perspektiv. Her har bind II mange gode perspektiver og refleksjoner, men også sine mangler. På sidene 58 eller 69 hadde det vært på sin plass med en refleksjon over vitnenes betydning og om falske vitnemål ble brukt til å beskytte hverandre i «det lille samfunnet».

Njåstad har en interessant refleksjon på sidene 88 og 89 i samme bind om «de to konfliktområdene»: Det ene i de sentrale områdene, der allmuen fikk merke statsmaktens nye krav sterkest. Det andre i de mer perifere og lite integrerte områdene, der allmuen var fremmed overfor den fremrykkende staten. Dette har en parallell til områder med politisk radikale tradisjoner: I industri- og jordbruksområder med høyt konfliktnivå mellom samfunnsklassene, og perifere områder som bare delvis har vært integrert i eller har stått utenfor det store fellesskapet. Finland er et eksempel på dette, jfr. studier av den finske sosiologen Erik Allardt.9 I bind II savner vi også en omtale av hvordan tilgangen på levebrød var med på å regulere giftemålsalderen. På Vestlandet, og kanskje særlig på Jæren, kunne folltallet være atskillig høy10

ere enn fire, slik det blir påstått i første avsnitt på side 184. Fremstillingen på side 231 er unyansert og gir inntrykk av helhetlig krise. Mens trelastområdene hadde krise, hadde vårsildområdene en sterk blomstringstid.

I bind IV er starten på omtalen av krigen original og kystorientert. I stedet for den vanlige begynnelsen med omtale av dramatikken i Oslofjorden, forteller forfatteren om angrepet på og senkningen av det virkelig første tyske fartøyet i Norge, «Rio de Janeiro». Det skjedde utenfor Lillesand formiddagen 8. april 1940.

Den polske ubåten «Orzel» senka det tyske krigsskipet og 152 mennesker omkom. Lokalbefolkninga redda 172 mann.

Faktiske feil og upresise formuleringer I bind I savnes en enda sterkere kronologisk fremstillingsform, f. eks. når det gjelder den tidlige kongerekken. Det gjør en del sammenhenger uklare, som at Olav Haraldsson (Harald Grenske) var halvbror av Harald (Sigurdsson Syr) Hardråde. Dette er nesten umulig å forstå, når det ikke nevnes at de var halvbrødre gjennom moren Åsta, og fedrenes deres var Harald Grenske og Sigurd Syr. Hadde kongerekken før 1030 vært fremstilt kronologisk, hadde dette vært enklere å lese.

Det finnes eksempler på uklare henvisninger, for eksempel om den nye inderligheten. Det blir sagt at den gjennomsyret europeisk åndsliv på 1200-tallet og at den ble lite fremtredende i Norge. Her var det ingen kjetterske bevegelser, her var det ingen nye helgener. Det savnes en presisering til hva slags inderlighet det er snakk om.

På side 30 i bind II blir det vist til opprøret under ledelse av Halvard Gråtopp, som skal ha vært omtalt i forrige kapittel. Det er imidlertid ikke noe slikt kapittel. Opprøret blir derimot omtalt på side 87−88, men uten å nevne Halvard Gråtopp. Kartet på side 112 forteller

Kari G. Hempel, Svein Ivar Langhelle, Olav Tysdal

at bebyggelsen i Bergen var i ferd med å bre seg over mot Laksevåg. Men på Laksevåg var det fremdeles bare få hus. Bebyggelsen hadde derimot spredd seg på Nøstet. På kartet over byer og ladesteder side 192 mangler Egersund.

Også med hensyn til korrekturlesingen har det en del steder gått litt fort. Flere eksempler kunne vært trukket frem, som når Edvard Munchs fødselsår i billedteksten på side 205 i bind III, blir satt til 1963.

Design og brukervennlighet Verket har en tiltalende utforming og bøkene er fine å bla i. Håndtaket er et nytt og praktisk «grep». Den delikate formen som preger verket, gir en positiv leseopplevelse. Det gjelder bruk av farger og av kvalitet på innbinding og papir.

Ikke minst gjelder det illustrasjonene i verket.

Per Spooks tegninger fungerer svært godt og er et oppfriskende element i verket. Bildematerialet støtter godt opp om teksten. Hovedinntrykket er at den vekslende bruken av fotografier og historiske malerier fungerer bra. Illustrasjonene og billedtekstene utfyller hovedfremstillingen på en god måte. Bruken av bilder er ofte så god at de formidler vanlige barns, kvinners og menns liv på 1900-tallet mer enn mange ord.

I noen sammenhenger overlapper bildetekst og historieteksten hverandre. Verket har en utstrakt bruk av rammetekster med utfyllende opplysninger og illustrasjoner av ulikt slag.

Rammetekstene fungerer godt og har et omfang som gjør at de ikke forstyrrer lesingen for den som vil mer enn å bla og kikke. I rammetekstene og illustrasjonene møter vi eksemplene enten det gjelder etableringen av klostre som en viktig del av kirkens utvikling eller fortellingen om det tidligindustrielle kaffebrenneriet hos handelsmann O.C. Axelsen i Flekkefjord etablert i 1890-årene av «bumann» Gjert Haugland. Og det er først og fremst her at vi møter enkeltmenneskene, de som representerer vanlige menn og

og

Nils Olav Østrem

kvinner. For noen lesere vil de mange rammetekstene kunne virke forstyrrende, og det er et spørsmål om de mest relevante i større grad kunne vært innarbeidet i hovedteksten.

Kommabruken i verket, særlig foran som og og, er lite i samsvar med vanlige kommaregler i norsk.

Antakelig er det resultat av bevisst valg ikke å bruke tall ved kapittelinndelinger/bolker, men det kan skape forvirring når det noen steder henvises i teksten til kapitler og nummer på disse. Innsiden av forsiden og baksiden i verkene gir gode historiske oversikter. En liten morsom detalj oppdager en når en ser bindene samlet, de ulike fargene på bildetekstene i bindene, ton-iton med fargen på omslaget.

De lokale brillene Historieverket Norvegr er preget av god geografisk balanse, der også kysten får sin plass ved siden av innlandet. Landsdelene og regionene har fått en balansert oppmerksomhet seg i mellom. Valg av eksempler virker likevel av og til tilfeldig og ikke nødvendigvis gode for å få frem helheten eller sammenligningen av geografiske enheter.

Konklusjonen vår er at det nye verket står seg godt både faglig og formidlingsmessig. Hovedredaktøren Hans Jacob Ornings tilnærming og utfordring retter seg både mot middelalderforskningen spesielt og mot historiefaget generelt. Vi finner dette stimulerende og inspirerende for den faglige diskusjonen. Og vi slutter oss til Ornings oppfordring til å finne innfallsvinkler i historieforskningen som kan utdype og utforske det han kaller «blindpunkter» i historia.10 Endringene i høymiddelalderen er interessante i seg selv, og har også overføringsverdi til forandringer til alle tider av ulike samfunn og institusjoner. Orning sier at den viktige diskusjonen er «hvor omfattende de var, hvilken karakter de hadde, og hva som levde videre». Norvegr bidrar til at denne 11

HEIMEN

HEIMEN Norvegr – en annerledes historie?

diskusjonen kan nå langt videre ut enn til historikernes interne diskusjoner.

Kari G. Hempel

PhD, Seniorrådgiver

Svein Ivar Langhelle Førsteamanuensis

Olav Tysdal Førstelektor

Nils Olav Østrem

Professor Adr.: Universitetet i Stavanger

4036 Stavanger E-post: kari.hempel@uis.no

svein.i.langhelle@uis.no

olav.tysdal@uis.no

nils.o.ostrem@uis.no

Noter

1 Helle 2009 og Orning 2010.

2 Orning 2010: 252.

3 Helle 2009: 573.

4 Kjeldstadli 1992: 213.

5 Lund 2011: 29.

6 Klassekampen 24. september 2011.

7 Helle 2009: 586.

8 Orning 1997.

9 Allardt og Littunen 1964.

10 Orning 2010: 262.

Litteratur Allardt, E. og Littunen, Y. (eds.), Cleavages, Ideologies and Party Systems. Helsingfors 1964.

Helle, K., «Den primitivistiske vendingen i norsk historisk middelalderforskning». Historisk tidsskrift 4–2009, side 571–609.

Kjeldstadli, K., Fortiden er ikke hva den en gang var.

En innføring i historiefaget, Oslo 1992.

Lund, E., Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere, Oslo 2011.

Orning, H. J., «Norsk middelalder i et antropologisk perspektiv. Svar til Knut Helle». Historisk tidsskrift 2–2010, side 249–262.

Orning, H. J., «Vold og statsdannelse i Norge på 1200-tallet: sivilisering?» I: Førland, Tor Egil (red.), Norbert Elias: en sosiolog for historikere?

Oslo 1997.

Abonnement på Heimen + eldre hefter + årsregister Heimen leses av mange som ikke er abonnenter, så her er et tilbud til dem: Alle nye abonnenter får Heimen til kr. 275 i 2012 (ordinært kr. 400). Ta kontakt med redaksjonssekretæren.

Vi har dessuten et godt tilbud på eldre hefter i én pakke for kr. 500 + porto. Det omfatter hefter fra 1965 til 2007, i alt over 100 hefter (NB: Flere årganger mangler, bl.a. 1970-82, likeså enkelthefter i de årgangene vi har. Årg. 2008-11 koster kr. 175 hver. Benytt anledningen til å komplettere samlingen din eller til å begynne en samling på den billigste måten som finnes.

Fra 2005 har vi ikke lenger inkludert innholdsregisteret for hele årgangen i hefte 4. De som fortsatt binder inn hver årgang, kan få tilsendt registeret ved å ta kontakt med redaksjonssekretæren.

12

Searc for

Search for people, places and things

NORVEGR. Admin Panel Norges historie Timeline

Now

Highlights

Magne Njåstad

Highlights Edit Page Build Audience

Help

Home

Create A Page

Admin Panel Hide Show

Now

Notifications 0

See All

May

Per Otto Linnestad and Ingrid Johannesen like NORVEGR. Norges historie. on Saturday

2012 Joined Facebook

Eyvind Urkedal York likes NORVEGR. Norges historie's link. last Wednesday Kiyonga Expedito likes NORVEGR. Norges historie. last Monday

Messages 0

New Likes

See All

See All

Ingrid Johannesen on Saturday

No new messages.

When you get a new message, it will appear right here. To turn messages off, uncheck the box next to the Messages option in your admin settings.

Kiyonga Expedito last Monday Den Skikkelige Jeanette about 2 weeks ago Per-christian Andersen about 3 weeks ago

Add a Cover

NORVEGR. Norges historie 118 likes · 7 talking about this

Book NORVEGRs facebookside er en side til informasjon og drøfting av NORVEGR og Norges historie About

Photos

Photo / Video

Put Your Ad Here

Liked

NORVEGR. Norges historie

118

Likes

Highlights

Status

Like

Event, Milestone +

21

Shop

NORVEGRs facebookside er en side til informasjon og drøfting av NORVEGR og Norges historie

Events

Friends Like NORVEGR. Norges historie

Like · Magne Njåstad likes this.

Advertise Page Chat (16)

composerTourStart

+ 12

What's on your mind?

Year: Year: Add

year

Hide from News Feed

Public

NORVEGR. Norges historie shared a link.

June 20

Post

Recent Posts by Others on NORVEGR. Norges historie

http://www.facebook.com/home.php?#!/pages/NORVEGR-Norges-historie/208332839230882[25.06.2012 14:04:35]

See All

NTNUs Middelalderseminar

http://www.fortid.no/fortid_web/fortid_0112.pdf

Kun en uke igjen til Seminar m/M.Njåstad & H.J.Orning: …

April 19 at 10:17am

http://www.fortid.no/fortid_web/fortid_0112.pdf www.fortid.no Likes Unlike ·

Comment

· Share

NORVEGR. Norges historie likes this.

NORVEGR. Norges historie Historiestudentene i Oslo anmelder Norvegr i sitt tidsskrift "Fortid" 1/2012 June 20 at 9:32am ·91268551 Like

Lev Landlig 1 friend also likes this.

Like Undo

ASCHEHOUG FORLAG 17 friends also like this.

Like Undo

Write a comment...

NORVEGR. Norges historie shared a link.

June 20

66 people reached · 54%

Activity

http://www.prosa.no/2012/hvor-norske-er-norgeshistoriene/

June People Who Like This

Hvor norske er norgeshistoriene? www.prosa.no

5

Det nasjonale aspektet ved den nasjonale historien er ikke nødvendigvis poenget.

Unlike ·

Comment

· Share

NORVEGR. Norges historie and Eyvind Urkedal York like this.

NORVEGR. Norges historie Erling Sandmo skriver om norgeshistorie anno 1711 og 2011 i siste nummer av Prosa.

June 20 at 9:28am · 5264860 Like Write a comment...

81 people reached · 57%

http://www.facebook.com/home.php?#!/pages/NORVEGR-Norges-historie/208332839230882[25.06.2012 14:04:35]

1

Facebook © 2012 · English (US)

About · Advertising · Create a Page · Developers · Careers · Privacy · Cookies · Terms · Help

Close popup and return Create · See All Status Photo / Video Event, Tankerangling 2012 Milestone + at 7:00 JuneSubmit 29Query Une Aina Basth you · Join

http://www.facebook.com/home.php?#!/pages/NORVEGR-Norges-historie/208332839230882[25.06.2012 14:04:35]