93
«Mandag 22. september 1941: Avreise til Oslo fra Trondheim kl. 19.15. Efter A’s arrestasjon (kl.18.00), forstod jeg at stillingen for meg var uholdbar. Bestemte meg straks for ikke å vende tilbake. Avreisen var spennende. Ventet inngripen fra Gestapo. Men turen til Oslo gikk bra.»
Den skarpe hjernen bak Vemork-operasjonen Olav Njølstad Professor Tronstads krig 379,–
Tilgjengelig som e-bok
Den mannen som nedtegnet disse knappe setningene i en svart notisbok – og som dermed innledet en dagbokføring som skulle komme til å vare i tre år, fem måneder og 17 dager, eller, mer nøyaktig, livet ut – var den 38 år gamle Leif Tronstad, professor i uorganisk kjemi ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim. Sammen med sin tre år yngre kone Edla – Bassa blant venner – datteren Sidsel på åtte og sønnen Leif på fire var han på flukt fra Gestapo. Leif Tronstad nølte ikke da det tyske angrepet på Norge kom så overraskende 9. april 1940. Allerede om morgenen den samme dagen meldte han seg til fronttjeneste. Da den norske kapitulasjonen kom to måneder senere, var igjen Tronstad raskt ute – uten å nøle gikk han inn i en sentral rolle i det illegale motstandsarbeidet. Denne virksomheten førte snart til at det brant under føttene på ham. Han ble tvunget til å flykte til Storbritannia, og der ble han etter hvert en nøkkelfigur i Kompani Linge. Det var ingen tilfeldigheter bak Tronstads deltakelse i kampen mot nazistene. Han var ved krigsutbruddet mobiliseringspliktig reserveoffiser i Hærens våpentekniske korps. Etter å ha fullført sin militærtjeneste i Artilleriets Tekniske Fellesetat i løpet av studietiden og deretter gjennomført hva enkelte har beskrevet som «Norges mest umilitære befalskurs», ved
Kanonkontrollen, ble han 6. juli 1927 beskikket til utskrevet sekondløytnant. Også i sine meninger hadde Tronstad markert seg sterkt. Han var blant dem som i månedene før krigsutbruddet hadde uttalt seg kritisk til Arbeiderpartiets forsvarspolitikk. Bare noen dager før det tyske angrepet på Norge hadde han fortalt tre venner i Oslo at han var overbevist om at krigen var nær forestående. Ifølge en av de tilstedeværende var han opprørt over landets «sovende regjering», som altfor lenge hadde neglisjert krigstrusselen. Han begrep ikke at myndighetene, etter Altmark-episoden i Jøssingfjorden i februar og den påfølgende britiske mineleggingen av norske farvann, ikke hadde satt kystbefestningene i alarmberedskap, beordret stille mobilisering og begynt å dele ut våpen. Det var derfor en sterkt engasjert familiefar og kjemiprofessor (allerede fra han var 33 år gammel) som tidlig ble involvert i planleggingen av aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Vemork, og med sin høyst aktuelle vitenskapelige bakgrunn ble han i aksjonsgruppen sett på som en uvurderlig ressursperson. Han skal ha mye av æren for at nazistene ikke fikk tak i det tungtvannet de trengte til sitt arbeid med å utvikle atomvåpen – Rjukan-aksjonen satte en effektiv stopper for det. I 1944 kom Tronstad tilbake til Norge som leder for en hemmelig motstandsgruppe i Telemark, og han ble
drept i et dramatisk sammenstøt med norske NS-folk i mars 1945, kort tid før han ville fylt 42, og da det var mindre enn to måneder til frigjøringen fra nazistenes okkupasjon av Norge. Tronstad hadde sterkt medvirket til å gi landet den freden han selv ikke fikk oppleve. Den fascinerende historien om Leif Tronstads liv og død er ført i pennen av historikeren og forfatteren Olav Njølstad, som ikke minst er kjent for sin banebrytende og kritikerroste biografi Jens Chr. Hauge – fullt og helt (2008). Denne kolossen av en bok ble en bestselger og ble nominert til blant annet Brageprisen, og plasserte Njølstad i fremste rekke blant våre sakprosaforfattere. Olav Njølstad er dr.philos. og professor i historie ved Universitetet i Oslo, dit han kom fra stillingen som forskningssjef ved Det norske Nobelinstitutt.