Norvegr_brosjyre

Denne historien har vi i Norge arbeidet med i 10 000 år.

Norvegr er et nyskrevet og engasjerende historieverk om Norge.

De fire praktbøkene handler om menneskene – mangfoldet og fellesskapene de har dannet opp gjennom tidene. Verket får deg til å forstå samtiden og hvordan det norske samfunnet er blitt slik det framstår i dag. I større grad enn tidligere vektlegges vanlige menneskers betydning for historien. Verket er skrevet av en ny generasjon historikere.

1

Norvegr – Norges historie

Aschehougs storsatsing 2011 Professor Hans Jacob Orning, Professor May-Brith Ohman Nielsen og Dr.Philos. Magne Njåstad

Norvegr ISBN: 978-82-0323677-8 Format 22,5 x 29,5 cm, antall sider 1072 Introduksjonspris Kr. 1299,- (selges samlet i kassett).

Fra 1/1 2012 Kr. 1599,Norvegr – norrønt for veien mot nord – er navnet på Aschehougs nye norgeshistorie. Den er skrevet av en ny generasjon forfattere, for en ny generasjon lesere og designet av Norges hittil mest suksessrike formgivere: Per Spook og Snøhetta.

Professor Hans Jacob Orning (t.v.) ved Høgskulen i Volda tok i 2004 sin doktorgrad innen norsk høymiddelalder.

Han har skrevet det første bindet. I tillegg er han engasjert som verkets fagredaktør.

Professor May-Brith Ohman Nielsen ved Universitetet i Agder, Kristiansand. Hun tok i 1997 sin doktorgrad i ideologi, politikk og politisk mobilisering på 1900-tallet. Hun har skrevet bind 3 og 4 om den nyere tids historie.

Dr.Philos. Magne Njåstad (t.h.) har skrevet bind 2 om senmiddelalder og tidlig nytid. Det er innen denne perioden han i 2003 tok sin doktorgrad. Hans stilling er førsteamanuensis i historie ved NTNU i Trondheim.

Norvegr – Norges historie

2

Nyskrevet historieverk i fire bind Bind 1: Frem til 1400. Forfatter: professor Hans Jacob Orning, Høgskolen i Volda Bind 2: 1400-1840. Forfatter: dr.Philos. Magne Njåstad, NTNU i Trondheim Bind 3: 1840-1914. Forfatter: professor May-Brith Ohman Nielsen, Universitetet i Agder Bind 4: Etter 1914. Forfatter: professor May-Brith Ohman Nielsen, Universitetet i Agder

Per Spook er først og fremst kjent som Norges fremste motedesigner, med stor internasjonal suksess, særlig i Paris.

Han har i stor grad hentet inspirasjon fra norsk tradisjon og håndverk. På bakgrunn av hans nære forhold til norsk kulturhistorie har det vært naturlig å engasjere ham til å jobbe med Norvegr. Han har med sitt unike uttrykk illustrert omslagene, designet «bokhalene» og illustrert bøkene.

3

Norvegr – Norges historie

Espen Grønli

Snøhetta Design – del av Snøhetta som er et internasjonalt anerkjent arkitekt-, landskapsarkitektur- og designfirma med kontor i Oslo og New York – har på sin unike måte konseptualisert Norvegr. Firmaet er mest kjent for biblioteket i Alexandria i Egypt og det nye operabygget i Bjørvika i Oslo.

Hva sier ekspertene?

Torunn Nilsen Scanpix

Trond Berg Eriksen: «Norvegr er virkelig en ambisiøs programerklæring, men forfattere og redaksjon greier faktisk å gjøre noe nytt. En bok som lar seg lese som en omfangsrik roman. Selv fant jeg raskt nyheter på de første sidene.»

(Bind 1 og 2)

Espen Søbye: «Disse kapitlene (…) er, som de første, oversiktlig, knapt og velordnet fremstilt og godt strukturert. Valget av emnet for rammetekster er svært fornuftig og klargjørende, og ikke minst bidrar de treffsikre valgene av hverdagsskildringer.» (Bind 3)

Per Egil Hegge: «Teksten er preget av god sakprosa, og den ledige, fortellende stilen gjør den lett å lese uten at fremstillingen glir over i overfladisk popularitetsfrieri.

Dette er helt i samsvar med solid norsk historikertradisjon (…). Jeg regner meg som en nokså kritisk leser, men jeg har lite å utsette på teksten så langt.» (Bind 1 og 2)

«... en virkelig ambisiøs programerklæring ...»

Norvegr – Norges historie

4

5

Norvegr – Norges historie

1700 1840

Perioden mellom Den store nordiske krig og Napoleonskrigene (1720–1815) var eneveldets gylne periode. Gjennom tiår hadde staten brukt sin energi på å forsvare seg mot eller angripe den tradisjonelle fienden Sverige.

Ressurser var blitt kartlagt og mobilisert, soldater utskrevet og drept, grenser flyttet frem og tilbake. Etter den lange perioden med kriger og rivalisering kunne maktens blikk nå i økende grad vendes innover mot innbyggernes økonomiske og åndelige ve og vel, slik makten definerte dette. Man satte inn ressurser på å lære innbyggerne å tro riktig, handle riktig og drikke riktig. Samtidig skulle staten være selvforsynt. Det betydde at alle statens deler skulle hjelpe hverandre – Norge skulle hjelpe Danmark med jern, Danmark skulle hjelpe Norge med korn, og alle deler av staten skulle underordne seg kongens vilje.

Kunnskap og utdanning ble viktig for statens politikk. Derfor ser vi etableringen av en rekke kunnskapsinstitusjoner også i Norge i denne perioden. Likevel var det som så godt ut fra København, ikke nødvendigvis like godt for den norske befolkningen. Ulyder i helstatsharmonien forekom, dels i form av brede folkelige bevegelser av politisk eller religiøs art, dels som klart formulert nasjonalpatriotisme fra snevrere grupper. I kaoset som fulgte med revolusjonskrigene og Napoleonskrigene, oppstod en situasjon der disse tendensene ble fanget opp og resulterte i en vellykket selvstendighetsbevegelse. Ved utgangen av krigsperioden var Norge en selvstendig stat i kongefellesskap med naboriket, med muligheter for politisk deltagelse fra store deler av befolkningen.

Norvegr – Norges historie

6

1700 1840

NASJONEN EROBRER STATEN ENEVELDE OG FOLKESTYRE

I

løpet av noen få hektiske måneder vinteren og våren

rer som så en mulighet åpne seg. Men på den annen side

1814 gikk Norge fra å være et rike innenfor Oldenburg-

fant hendelsen sted på bakgrunn av langsiktige proses-

dynastiets eneveldige helstat til å bli et selvstendig

ser som pekte i samme retning: en friere og mer demo-

rike med et konstitusjonelt styre. Prosessen var på den

kratisk stillig for det norske riket.

ene siden plutselig, tilfeldig og styrt av en håndfull aktø-

EKSISTERTE NORGE PÅ 1500- OG 1600-TALLET?

det klart at han ønsket en separat hylling fra innbyg-

Spørsmålet om «Norge» eksisterte, kan kanskje

dette ha med forfengelighet å gjøre. Å være konge av

virke underlig. Men det var ikke helt enkelt å avgjøre

Danmark og Norge, hertug i Slesvig og Holstein, greve

gerne i Norges rike, etter gammel skikk. Delvis kan

om Norge ble betraktet som en egen enhet innen-

i Ditmarsken og Oldenburg hørtes unektelig impone-

for Oldenburg-dynastiets statsdannelse i denne

rende ut. Men det var også et reelt innhold i det. Å

perioden. Formelt sett fastslo Norgesparagrafen i

bruke Norges status som et separat rike kunne være

Christian 3.s håndfesting at Norge ikke var et rike

viktig for å understreke kongens maktpretensjoner,

for seg, men et «ledemot» under Danmarks konge på

spesielt i nordområdene og andre omstridte grense-

linje med de danske landskapene (se side 48). Norge

områder. At kongen førte en isbjørn i sitt våpen for

hadde heller ikke et eget riksråd, og den norske ade-

å markere overhøyhet over Grønland, er et eksem-

len var ikke representert i det danske rådet. Landet

pel på det samme. Å inneha flere titler var dessuten

stod dermed uten noen form for politisk forum som

i tråd med en av tidens vanlige måter å organisere

kunne brukes til selvstendig politikk i forhold til

stater på – den sammensatte staten, eller «konglo-

kongen. Likevel fortsatte Norge å eksistere som et

meratstaten». Europa var full av statskontruksjoner

eget rike i traktater og statsrettslige sammenhenger.

der det var monarken som holdt staten sammen, og

Det peker i samme retning at man opprettet et eget

han ble titulert som konge, hertug, greve og så videre

norsk stattholderembete og opprettholdt det norske

over en rekke forskjellige enheter med sine egne lover,

kanslerembetet.

burg-veldet, det enorme området som ble styrt av

av Danmark og Norge; dette holdt de på i sine offi-

Habsburg-dynastiet gjennom senmiddelalderen og

sielle titulaturer. Allerede i 1547 gjorde Christian 3.

tidlig moderne tid, er kroneksemplet på en slik kon-

210 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

7

styringsorgan og andre typer institusjoner. Habs-

Kongene insisterte selv på at de var konge både

Norvegr – Norges historie

Norvegr – Norges historie

8

Bildet på forrige side: Erik Pontoppidan (1698–1764) var viktig i utformingen av det religiøse regimet i Danmark-Norge. Som biskop i Bergen bidrog han også sterkt til å vekke interessen for fedrelandet gjennom sine topografiske arbeider. Den danske slekten Pontoppidan har gjennom flere hundre år gitt bidrag til Danmarks intellektuelle liv. Den kom opprinnelig fra Fyn (se side 64), og Erik d.y.s grandonkel ved samme navn var født i Broby på Fyn. Pontoppidan er en latinisering av dette stedsnavnet – bro: pont-, by: oppidum.

glomeratstat. Her levde østerrikere, tyrolere, kroater,

seg som en del av, og heller ikke den viktigste. Vi har

slovener, ungarere, tsjekkere, nederlendere, spanjoler,

sett at det kunne være vanskelig å spille på patrio-

italienere og mange andre folkeslag side om side med

tiske strenger dersom man skulle mobilisere bønder

en mengde egne lover og institusjoner, men bundet

til krigstjeneste i Norge – som ellers i Europa. Men

sammen av en felles hersker.

på den annen side ser vi også, både i embetsmenns

Å insistere på en norsk kongetittel hadde imidler-

private korrespondanse og i åpne brev, at man kunne

tid også et mer praktisk formål for kongen, den kom

regne med, og spille på et «norsk» område der befolk-

godt med i tautrekkingen med adelen. Norge hadde

ningen var «nordmenn». Under de mange krigene på

alltid fremstått som et arverike, i motsetning til det

midten av 1600-tallet lå det åpenbart en propagan-

danske valgmonarkiet, og ved å hevde en tittel som

damessig gevinst i å appellere til nordmenns nasjo-

norsk arvekonge kunne kongen argumentere mot

nalpatriotisme, og dette aspektet ble stadig viktigere.

riksrådets innflytelse ved kongevalg. Et annet tegn på at man betraktet Norge som et eget rike, var det separate norske lovverket, Magnus Lagebøtes lands-

DEN TOPOGRAFISKE BØLGEN

lov fra 1274 med alle de tillegg, kalt retterbøter, som var kommet til gjennom århundrene. Blant de tin-

fra prester og andre embetsmenn til sentraladminis-

å respektere Norges rikes lov, eller St. Olavs lov som

trasjonen i København i 1743. Innberetningene var

det også ble kalt, det fremste og viktigste.

et forsøk på å kartlegge rikets ressurser og kultur, og

Oppfattet innbyggerne i Norge seg som norske?

mange av prestene som sendte inn sine svar, gav svært

Åpenbart gjorde de det. En form for nasjonal patrio-

nitide beskrivelser av sine sogn. De presenterte res-

tisme finner vi spor av langt tilbake i middelalderen.

sursene i detalj, ramset opp ordtak, beskrev og navn-

Nettopp tilknytningen til et felles lovverk bidrog til

gav øyer, elver og fjelltopper side opp og side ned. I en

å fremme en felles identitet knyttet til Norges rike,

del av innberetningene er begeistringen over de her-

og utgjorde en viktig del av det vi kan kalle en felles,

lighetene sognet hadde å by på til å ta og føle på. På en

nasjonal politisk kultur. I dette skilte Norge seg fra

måte kan man se denne mengden av observasjoner i

Danmark, som på 1500-tallet var delt i tre lovområder

nærmiljøene som et forvarsel på den rike topografiske

uten noen felles lov for hele kongeriket.

litteraturen som skulle bli en viktig litterær sjanger

Det nasjonale fellesskapet var selvfølgelig ikke den eneste typen fellesskap befolkningen betraktet

212 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

9

Vi har tidligere brukt en del plass på innberetningene

gene kongene etter 1537 lovet nordmennene, var det

Norvegr – Norges historie

fra andre halvdel av 1700-tallet, og bidra til å bane veien for en nasjonal bevissthet og selvbevissthet.

Historikeren Gerhard Schøning skrev i tillegg til sine bredt anlagte verker også en bok om Nidarosdomen. Kirken var på dette tidspunktet i en sørgelig forfatning, men oktogonen fra 1100-tallet var fremdeles et imponerende skue. Illustrasjonen er fra Schønings bok om domkirken, utgitt i 1762.

Fra midten av 1700-tallet kan vi snakke om en slags «topografisk bølge» med patriotiske undertoner i Norge. Biskop Erik Pontoppidan i Bergen, som vi har møtt tidligere både som skolemann og som teolog, var en pioner også når det gjaldt topografiske beskrivelser. I 1750-årene utgav han en beskrivelse av Norge, som omfattet både fugl og fisk, dyreriket og mineralriket, sed og skikk, mat og drikke. Mye av teksten var basert på hans opplevelser og observasjoner under visitasreiser i Bergen stift. Biskopen hadde for eksempel trolig fått i overkant mye av bøndenes spekemat på sine reiser i stiftet, for dette var mat han mente at «krever en Bonde-Mave at fordøies». Men boken, som var så omfangsrik at den ble gitt ut i to bind, var likevel et forsøk på å kartlegge det norske riket og dets ressurser på en vitenskapelig måte, og presentere dette for omverdenen. Og det gjorde den med suksess, for den ble oversatt til engelsk nokså umiddelbart etter utgivelsen på dansk i København, trolig er dette den første norske fagbok som ble oversatt til dette språket.

Pontoppidans verk gav støtet til en rekke topografiske beskrivelser, gjerne forfattet av sogneprester eller andre utdannede personer rundt om i landet,

presten Hans Strøm i Volda og utgitt i Danmark i 1760-

der de beskrev sin hjemregions folk og fe, ressurser

årene. Beskrivelsen, som kom i to bind, ble regnet som

og geografi. Skriftserien til Vitenskapsselskapet i

et mønstereksempel på hvordan slike beskrivelser

Trondheim var et yndet sted å trykke slike beskri-

burde organiseres.

velser, senere tok tidsskriftet Topographisk Journal

Men man nøyde seg ikke med å kartlegge rikets

seg av saken. Mest kjent av disse topografiske utgivel-

ressurser og topografi. 1700-tallet var også en peri-

sene er kanskje beskrivelsen av Sunnmøre, skrevet av

ode da rikets historie kom i fokus. To sentrale arbei-

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

213

Norvegr – Norges historie

10

der kan vise oss hva historie var og skulle brukes til

Trygvassons regjeringstid. Både den topografiske

på 1700-tallet. Tormod Torfasson skrev et arbeid i

og historiske litteraturen var preget av helstatspa-

seks bind om Norges eldre historie i begynnelsen av

triotisme og lojalitet mot dynastiet, med en særlig

århundret, og Gerhard Schøning skrev sin norgeshis-

begeistring for den norske delen av helstaten. Man

torie i 1770-årene. Tormod Torfasson, eller Tormod

dyrket fedrelandet, selv om det ofte var uklart hva

Torfæus som han er mer kjent som, var en islandsk

fedrelandet var i denne sammenhengen.

storbondesønn som endte sine dager som kongelig norsk hoffhistoriker på Karmøy. Han hadde studert i København, men ble fra 1662 stiftamtskriver i Stavan-

LENGSELEN ETTER HJEMLANDET

ger, og fra 1682 kongelig norsk historiograf. Tormods historieverk dekket perioden frem til 1387, og var ikke

Den topografiske litteraturen var i all hovedsak forfat-

folkelesning: Han skrev det på latin. Primært var ver-

tet av prester eller andre embetsmenn. Mange av disse

ket hans rettet inn mot et utenlandsk og utdannet

hadde fått vekket sin fedrelandsbegeistring på god

publikum og skulle understreke oldenborgmonarkens

avstand fra fedrelandet. Dyrkingen av Norge og det

storhet ved å vise at hans norske rike hadde en stor

norske var et særtrekk ved den store norske befolk-

fortid, som overgikk det svenske riket, oldenborgmo-

ningen i København, som ved siden av en stor kontin-

narkiets fremste rival.

gent sjøfolk bestod av kommende embetsmenn, det vil

Gerhard Schønings historieprosjekt var av en

si studenter ved universitetet, og etablerte embets-

annen karakter. For det første skrev han på folke-

menn, som var fra Norge eller hadde tjent i mange år

språket, altså dansk. Dette viser at hans verk var

i landet. Ludvig Holberg fremstår som et tidlig – og

rettet inn mot et annet publikum. For det andre

behersket – eksempel på den norske patriotismen i

var Schønings tilknytning til hoffet og kongen langt

København, som etter hvert utviklet seg til kraftpa-

løsere enn hva Tormods hadde vært. Schøning var

triotisme. Holberg forfattet i 1729 en stor beskrivelse

som tidligere nevnt rektor ved katedralskolen i

av Danmark og Norge, og definerte seg hele sitt liv

Trondheim, men ble senere professor ved Sorø aka-

som norsk og ikke dansk, samtidig som han som lojal

demi på Sjælland. Arbeidet med norgeshistorien

undersått argumenterte for at det norske og det dan-

begynte han på under sin tid i Trondheim, og han

ske folk under foreningen og eneveldet var gått opp i

arbeidet med den resten av sitt liv. Da han døde i

et større fellesskap.

1784, var bare to bind kommet, og verket var frem-

Det nasjonale innslaget ble tydeligere i den

deles ufullført – han var bare kommet frem til Olav

norske patriotismen i København i 1770-årene. Vi

214 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

11

Norvegr – Norges historie

NORDMANDS VIS Claus Frimann stod bak kra patriot-diktet «En Birkebeinersang», som ble publisert i 1790. Sangen kan imidlertid også illustrere den litt humoristiske og kanskje selvironiske tonen i en del av den kra patriotiske diktningen:

Melken sød at drikke Sirupskrukken slikke var ei Nordmands Vis; drikke Elv og kolde Vande drikke Drikk, som varmed’ Pande, det var Nordmands Vis

Under Dun at varme, hvide bløde Arme var ei Nordmands vis; bruge Sten til Hovedpude, naar han var i Marken ude, det var Nordmands Vis.

Sukkerklump at smælte Mandeldeig at ælte var ei Nordmands Vis; Faare-Ribber, Bukke-Rygge, speget Okse-Laar at tygge, det var Nordmands Vis.

Pigens Sko at kysse, Pattebarn at dysse var ei Nordmands Vis; med en halv afhuggen Hage sin venindes Kys at tage, det var Nordmands vis.

Svøbe seg i Silke Kniplings-Traad at pilke var ei Nordmands Vis; Bast til Baand at sammentvinde Birkebark om Ben at binde det var Nordmands Vis

Ja og Haand at give og ei tro at blive var ei Nordmands vis Hjerte frem med Haand at bære Ven og Konge tro at være det var Nordmands Vis

har sett at opphevelse av sensuren var blant de

folk, og kanskje særlig den «kjekke norske bonde». Her

reformene som ble gjennomført da kongens livlege,

kan vi se en tydelig påvirkning fra opplysningstidens

Johan Friedrich Struensee, grep makten i 1770. Dette

Frankrike, som stilte opp det enkle og naturlige som

førte til en flom av skriftlige ytringer, og blant dem var

et ideal. I tillegg hadde man forestillinger om at Nor-

det mange nordmenn som skrev om norske forhold.

den var frihetens rike. De norske bøndene skulle ut

Disse skriftene ble så å si uten unntak trykt i Køben-

fra dette være både ekte og ubesudlede, og samtidig

havn, og i de aller fleste tilfellene var de skrevet av

være bærere av en sann frihetsånd. I trykkefrihets-

nordmenn som enten studerte eller var i København

perioden kan vi altså se konturene av en nasjonalisme

for å skaffe seg et embete eller kall.

med bondesamfunnet som bærebjelke, og med klare

Hva skrev de så om? En gjennomgående tone er en viss forurettelse over at Norge ble stemoderlig

krav om en rettferdig og lik behandling innenfor den statsdannelsen Norge var en del av.

behandlet i den oldenburgske konglomeratstaten, og

Struensees styre ble kortvarig, og etter det ble

at Norge ikke hadde fått sin legitime og rettmessige

lokket lagt på den type meningsytringer man hadde

plass som den ene parten i toriksunionen med Dan-

sett under trykkefrihetstiden. Men nå hadde de nor-

mark. Norge ble betraktet som en forpaktet koloni og

ske studentene i København organisert seg i «Det nor-

et ubehagelig Sibir, noe skribentene trodde og håpet at

ske Selskab», med dikteren Johan Hermann Wessel

kongen ikke var klar over. Denne forurettelsen følte

som drivende kraft. Selskapet var preget av en blan-

de på vegne av Norge, og da mente de hele det norske

ding av ungdommelig mangel på alvor og innslag av

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

215

Norvegr – Norges historie

12

Hellefoss ved Hokksund var et av mange sagbruk som var med å drive den norske eksportindustrien. Mangelen på velfungerende kredittinstitusjoner kunne skape problemer for sagbrukseiere og handelsmenn, og hemmet utviklingen av den åpne norske økonomien. Maleri av Johan Christian Dahl, 1838.

kraftpatriotisme og dyrking av det norske. Begeist-

DEN RETTFERDIGE HARME

ringen over det norske generelt og den norske bonden spesielt begrenset seg likevel ikke til eksklusive litte-

Struensee-perioden hadde avdekket en frustrasjon

rære miljøer i Danmark. Det mest kjente eksemplet er

fra norsk hold over det man mente var en nedlatende

kanskje den senere bergensbiskopen Johan Nordahl

umyndiggjørende politikk ovenfor statens norske del.

Bruns kraftpatriotiske slager «For Norge, Kjæmpers

Denne stadig voksende og mer målrettede harmen

Fødeland». Innholdet i denne sangen var i høy grad

kom i løpet av 1700-tallets siste fjerdedel til uttrykk

preget av norsk patriotisme og uavhengighetsånd, og

i en lang rekke mer konkrete krav og klager. Blant de

fungerte som en slags uoffisiell «nasjonalsang» i langt

viktigste kravene var opphevelse av kornmonopolet i

bredere lag enn Det norske Selskab.

det sønnenfjelske Norge, og opprettelsen av egne nor-

Det Norske Selskab var bare en av mange foren-

ske kredittinstitusjoner og et eget norsk universitet.

inger eller klubber som ble organisert mot slutten

I forrige kapittel fulgte vi kampen for et eget norsk

av 1700-tallet. I de større norske byene organiserte

universitet, denne kampen hadde også en symbolsk

man herreklubber av forskjellig slag. Disse fungerte

dimensjon som dreide seg mest om nasjonal selvfø-

ofte som diskusjonsfora der brennende saker i tiden

lelse. Også de religiøse strømningene i Norge kom mot

ble tatt opp. Her kunne man også, på mer uformelt

slutten av 1700-tallet delvis på kollisjonskurs med

vis, lufte indignasjonen over det man oppfattet som

offisiell trosutøvelse, og skapte et høyt konfliktnivå

stemoderlig behandling i dobbeltmonarkiet. Begre-

mellom deler av befolkningen og det religionsbyrå-

pene «patriotisme» og «fedreland» kunne også bli lagt

kratiske hierarkiet med sentrum i København.

under lupen. Det var ikke gitt at fedrelandet og staten

Når det gjaldt det norske kravet om økonomisk

var det samme. «Hvor mange ere ikke de østerrigske

likestilling, stod det mye på spill. Den norske økono-

Stater under een Herre og fælles Over-Regiering?»

mien var mer rettet mot eksport til utlandet enn den

spurte fogden i Sunnfjord, Hans Arenz, i 1787 med

danske. Ikke minst gjaldt dette tømmereksporten

henvisning til det sammensatte Habsburg-veldet, og

fra Østlandet. En samtidig analyse viste at den nor-

fortsatte: «Og dog gør man aldrig en Ungarer til en

ske utenlandseksporten var på nær 3,5 millioner

Østerriger (…) Det borgerlige Baand imellem Rigerne

riksdaler, mot 2,5 millioner riksdaler for den dan-

Danmark og Norge, ere unægtelig paa det nøieste

ske riksdelen. Overskuddet på handelsbalansen var

knyttet; og dog hører man aldrig en Norsk at kaldes

enda mer markant. Mens Danmark inkludert Slesvig

en Danskemand, eller en Dansk at blive kaldet Norsk-

hadde et overskudd på utenlandshandelen på under

mand eller Nordmand.»

100 000 riksdaler, var overskuddet for Norges del på

216 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

13

Norvegr – Norges historie

nær 2,5 millioner. Behovet for kredittinstitusjoner

i de ledende politiske kretser i København. Dette

var stort for eksportørene, og det var også nødvendig

førte til en forsiktig reformpolitikk, der en rekke

for å holde en jevn kornimport ved like. Fra Køben-

restriksjoner og økonomiske monopoler ble opphevet.

havns side var det imidlertid ikke aktuell politikk å

Viktigst var den såkalte «landboreformen» i Danmark,

etablere egne kredittinstitusjoner i Norge. Som med

som opphevet de elementene av personlig ufrihet som

kravet om universitet så myndighetene her en fare

bandt danske godsbønder til sine jordeiere.

for norsk separatisme. I stedet forsøkte man å imøte-

Men også i Norge fikk reformpolitikken direkte

komme kravene ved å etablere filialer av den private

følger. I 1788 opphevet regjeringen det danske korn-

«Speciebanken» i Christiania, Trondheim og Bergen.

monopolet i det sønnenfjelske Norge, og det kunne der-

Dette var likevel en mager trøst, og forsterket bildet

med importeres korn fritt fra for eksempel Russland

av stemoderlig behandling av det norske riket, ikke

eller Nord-Tyskland, dersom det var lavere pris eller

minst fordi det samtidig ble etablert en egen bank i

bedre kvalitet der. Omtrent samtidig ble handelen i

kongens tyske hertugdømme.

Troms og Finnmark sluppet fri. Her hadde et kom-

Spørsmålet om kredittinstitusjoner var én sak

pani med base i København hatt monopol på hande-

– en annen var monopolene. Adam Smiths stadig

len fra begynnelsen av hundreåret. Frislippet førte

mer innflytelsesrike liberalistiske økonomiske teori

til etableringen av flere byer langs kysten av Troms

la vekt på fri handel med færrest mulig restriksjoner

og Finnmark.

som veien til størst mulig økonomisk lykke for flest

Byene var små monopolinstitusjoner i seg selv. I

mulig. Statens rolle skulle være å legge til rette for

deres kjøpstadsprivilegier var det nedfelt hva slags

denne typen fritt næringsliv, ikke å prøve å beskytte

rettigheter de hadde overfor sine omland – «cirkumfe-

utvalgte aktører ved privilegier eller monopoler. I løpet

rens», og blant dem var byborgernes enerett til å drive

av 1780-tallet fikk disse ideene også et gjennombrudd

handel i omlandet. Dette var en stadig torn i øyet på

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

217

Norvegr – Norges historie

14

bondebefolkningen i cirkumferensen, som ønsket å delta i den lukrative tømmerhandelen eller å handle

gen på den ene siden og byborgerne og embetsmen-

direkte med utenlandske skip uten å måtte gå veien

nene på den andre. Lofthus selv klarte å unnslippe

om byborgerne. I 1786 eksploderte denne misnøyen

arrestasjon, og samlet så egnens bønder til direkte

på Agder i en bred politisk bevegelse, der et av målene

aksjon. Senhøstes 1786 marsjerte han med et følge

var å bryte opp det grepet som byborgerne i Arendal

på omtrent tusen bønder fra Kviteseid i Telemark

hadde om tømmerhandelen i distriktet.

Bonden Kristian Jensen Lofthus fra Lillesand-

sørover mot kysten. I Arendal forberedte man seg militært på å måtte slåss med bondehæren. Det ble

traktene ledet oppstanden. Han var selv involvert i

det imidlertid ikke noe av. Før det kom til konflikt

småhandel med tømmer og handlet over Skagerrak

løste bondehæren seg opp.

med trelast til Danmark og brakte korn tilbake. Loft-

Nå lå initiativet hos øvrigheten. Det ble utstedt

hus kom i konflikt med handelsborgerskapet, som

arrestordre på Lofthus, men man nedsatte også en

mente at han bevisst brøt byens handelsprivilegier.

kommisjon som skulle undersøke om det var hold i

Som så mange andre bønder, prøvde Lofthus å føre

klagene bøndene fremførte. I disse undersøkelsene

sin sak frem for kongen, og han lyktes i det. Han drog

fikk bøndene i stor grad rett, og flere embetsmenn ble

tilbake til Norge med det han mente var et mandat til

avsatt umiddelbart. Men da Lofthus ble fanget etter

å kartlegge korrupsjon blant embetsmennene i regio-

et halvår på stadig flukt, mobiliserte bøndene igjen

nen. Lofthus ble nå en omreisende agitator og samlet

og tok fogden i Nedenes som gissel. Situasjonen ble

inn hundrevis av underskrifter på et klagebrev. Utover

spent til bristepunktet da myndighetene svarte med

218 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

15

høsten eskalerte konflikten mellom bondebefolknin-

Norvegr – Norges historie

At handelen i Nord-Norge i 1780-årene ble sluppet fri fra det tidligere monopolet, førte til etablering av flere byer. Hammerfest, her avbildet i 1836, ble Danmark-Norges – og verdens – nordligste by da den fikk bystatus i 1789. Da hadde Hammerfest fungert som handelssted siden slutten av 1600-tallet, med gode kontakter østover mot Russland. En av de viktigste forutsetningene for at et tettsted vokste frem i Hammerfest, var at stedet hadde områdets beste isfrie havn, og fiske og pomorhandel var de viktigste næringene.

å sende en militær styrke på nær 300 mann etter bon-

teskapets kontroll. Hauge var stadig på reisefot og

deflokken og deres gissel. Bøndene innså imidlertid

bygde opp et landsomfattende nettverk, som han holdt

at dette kunne de ikke stå imot, og slapp fogden fri.

sammen gjennom brevveksling, personlig kontakt

Oppstanden endte med at Lofthus ble fengslet, og satt

og felles religiøs forståelse. Kvinner hadde en frem-

som fange på Akershus til sin død i 1797. Men bøndene

tredende plass i dette nettverket.

fikk rett i mange av sine klager.

I tillegg til den religiøse virksomheten var et fel-

En annen person som også skulle tilbringe mye

lestrekk for mange av Hauges tilhengere at de var drif-

tid i fengsel fordi han gikk på tvers av den offentlige

tige forretningsfolk. Bevegelsen var derfor i tillegg

politikken, var Hans Nielsen Hauge fra Tune i Østfold.

et slags forretningsnettverk. For øvrigheten kunne

Men der Lofthus slo til mot økonomiske privilegier og

det se ut som Hauge var i ferd med å organisere et

korrupt forvaltning, var det retten til å preke Guds

konkurrerende kirkesamfunn, og hadde som mål å

ord fritt som var Hauges anliggende. Han var midt i

underminere statens tro. I 1804 grep lensmannen på

20-årene da hadde fikk en religiøs åpenbaring og et

Eiker inn og arresterte Hauge. Han skulle bli sittende

kall om å forkynne sin opplevelse. Dette kan virke

innesperret i ti år. Da han slapp ut igjen i 1814, var

uskyldig, men det var stikk i strid med statens uni-

hans forhold til det etablerte kirkestellet langt mer

formerte trosforvaltning. Pietismens innflytelse på

forsonlig – og de politiske forholdene annerledes enn

1730-tallet hadde også bidratt til å understreke at det

rundt århundreskiftet.

var staten som organiserte religionsstellet, og fra 1741

Hauge-bevegelsen og Lofthus-reisningen hadde

var det sterke restriksjoner på religiøse møter som

avslørt store spenninger i det norske samfunnet.

foregikk utenfor det kirkelige embetsverkets kontroll.

Avstanden mellom brede lag av befolkningen og de

Da Hans Nielsen Hauge begynte å virke som

styrende elitene hadde vist seg å være stor. De nor-

omreisende predikant, var dette i strid med «kon-

ske bøndene, som det norske miljøet i København

ventikkelplakaten», som forordningen mot religiøse

hadde dyrket, og som de opplyste embetsmenn i Norge

møter ble kalt. Konventikkel kom av det latinske

hadde slik tiltro til, hadde gjennom disse bevegelsene

ordet for forsamling, og forordningen innebar altså

markert en grunnleggende skepsis til staten og dens

et forbud mot religiøse forsamlinger utenfor prestens

embetsmenn. Rett etter århundreskiftet ble Dan-

kontroll. Hauge ble etter hvert et samfunnsproblem

mark-Norge trukket inn i internasjonale begivenheter

fordi hans ord ble hørt og hans skrifter ble kjøpt av

der patriotismen, bondebegeistringen og skepsisen til

så mange. I løpet av få år var han leder for noe som

unionsmonarkiets styringsverk skulle få et uventet

minnet om en religiøs massebevegelse utenfor pres-

stort spillerom.

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

219

Norvegr – Norges historie

16

KRIGENS KAOS

kongefellesskap med en mektig nabo. Hvordan hadde man skapt denne nye staten?

Høsten 1816 kunne kjøpmann Peter Schmidt i Trond-

Den franske revolusjonen i 1789 førte med seg en

heim puste lettet ut for en stund. Handelshuset hans

krigsperiode som skulle vare i over 20 år. Den revo-

vaklet på konkursens rand, men nå hadde han fått inn-

lusjonære franske staten hadde gitt seg inn på en

vilget et lån på 5000 spesidaler fra byens største kre-

ekspansiv krigspolitikk fra 1792, dels inspirert av et

dittinstitusjon, Det Kongelige Norske Videnskabers

ønske om å spre det revolusjonære budskap, dels som

Selskab. Selskapet var en velstående institusjon, som

en forsvarskrig mot regimer som ønsket å bekjempe

hadde arvet store summer fra flere av sine medlem-

revolusjonen. Frem til Napoleon ble slått militært

mer, og fungerte i disse årene som utlånsbank for både

i 1814 av en allianse med Storbritannia, Østerrike,

liten og stor. Schmidt var, i likhet med mange andre

Russland og Sverige, var kontinentet i permanent

kjøpmenn i byen, medlem av selskapet, og fikk derfor

krigstilstand. For de nordiske rikene kan vi se denne

en gunstig rente på sitt lån. Lånet skulle komme til å

perioden i to faser: én fase frem mot 1807, da det pri-

berge Schmidt over den verste krisen. Han drev sin for-

mære var å holde rikene utenfor krigshandlinger – og

retning videre i ti år til før han gav opp på grunn av de

én fase fra 1807, da de to nordiske statene Danmark-

vanskelige tidene. For det var virkelig vanskelige tider.

Norge og Sverige befant seg på hver sin side i krigen.

Schmidt var borger av en ny, selvstendig stat som

Tradisjonelt hadde de to nordiske statene forsøkt å

ikke hadde et fungerende kredittvesen, der eksport-

være nøytrale under de europeiske oppgjørene. Dette

industrien lå i ruiner, der bondebefolkningen truet

hadde skjedd under syvårskrigen 1756–63, og under

med opprør mot et flerdoblet skattetrykk, og der rikets

den amerikanske uavhengighetskrigen 1775–83, som

egen konge var den største trusselen mot statens selv-

fort utviklet seg til en sjøkrig som involverte de euro-

stendighet. Kanskje tenkte han i denne situasjonen

peiske stormaktene. Derfor var det naturlig å forsøke å

tilbake på hva han hadde vært med på to og et halvt

fortsette denne politikken da en ny europeisk storkrig

år tidligere, da han var en av 112 menn som vedtok

braket løs fra 1793. Dette var relativt vellykket i første

at Norge var et eget, selvstendig rike med sin egen

omgang, men etter hvert oppfattet britene nøytrali-

Grunnlov og egen konge. I noen hektiske måneder

tet som en stille støtte til Frankrike. Fra 1801 tvang

hadde han vært del av en bevegelse hvor en liten

Frankrike og dets allierte kronprins Frederik til å gå

gruppe aktører hadde endret Norges status radikalt

aktivt inn for å begrense den britiske flåtens østersjø-

– fra å være en del av et rigid byråkratisk enevelde til

aktiviteter. Storbritannia gikk raskt til motaksjon, og

å bli en etter tidens mål demokratisk stat, riktignok i

i 1801 bombarderte en britisk flåte den dansk-norske

220 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

17

Norvegr – Norges historie

SVERIGE I NAPOLEONSKRIGENE Danmark-Norge og Sverige kom til å havne på hver sin side i Napoleonskrigene, og det ble avgjørende for Norges skjebne i 1814. Sverige hadde gått inn i den antifranske koalisjonen i 1805, noe som førte til at de svenske besittelsene i Nord-Tyskland gikk tapt i 1807. Da Russland allierte seg med Frankrike det samme året, ble faren for en svensk-russisk krig overhengende. Krigen brøt ut i 1808, og våren 1809 hadde Russland erobret hele Finland fra Sverige.

Den svenske kongen, Gustav 4.

Adolf, ønsket revansj, men svenske offiserer avsatte ham i et kupp og erstattet ham med den barnløse Karl 13. Som tronfølger ble den norske stattholderen, prins Christian August, valgt. Prinsen hadde drevet et dobbeltspill med sin slektning på den danske tronen.

Imidlertid døde prinsen etter kort tid.

Som ny tronfølger valgte svenskene den franske generalen Jean Baptiste Bernadotte, som tok det svenske nav-

flåten ved København. Fra dansk-norsk side gikk man

net Karl Johan. Da Russland igjen skiftet side i 1812 og Napoleon gikk med sin store hær mot Moskva, var Sverige og Russland igjen alliert mot Frankrike.

Karl Johan klarte å skaffe russisk støtte for at Norge skulle tilfalle Sverige som kompensasjon for tapet av Finland dersom Napoleon falt. Etter nederlaget i Russland i 1812 og et nytt nederlag ved Leipzig høsten 1813 var Napoleons fall nær forestående.

utlevert til den britiske styrken. Noen uker senere

nå inn i en periode med strengt passiv nøytralitets-

forlot britene Danmark, med den dansk-norske krigs-

politikk, der den primære interessen ikke lenger var

flåten på slep. Bare noen få skip, som var ute i fart, kom

å dra fordel av krigskonjunkturene på sjøfrakt, men å

unna dette «flåteranet». Det brutale angrepet førte

holde rikene utenfor de europeiske krigshandlingene.

til at Danmark-Norge gikk inn i krigen på fransk side.

Det skulle vise seg å bli vanskelig nok.

Danmark-Norge og Sverige var dermed involvert i

Frankrike fremstod rundt 1806 som en hege-

krigen på hver sin side fra 1807.

monisk supermakt på det europeiske kontinentet.

En direkte og nokså umiddelbar konsekvens av at

Året etter inngikk Napoleon og den russiske tsaren

riket nå befant seg i krig, var at det ble opprettet en

en avtale, der tsaren skulle tvinge de gjenværende

norsk regjeringskommisjon under ledelse av prins

sjøfartsnasjonene som ikke var med på Frankrikes

Christian August av Augustenborg, supplert av norske

sjøblokade av Storbritannia til å bli med på denne poli-

militære og sivile toppembetsmenn. Denne midlerti-

tikken, om så med våpenmakt. Sverige hadde et par

dige regjeringskommisjonens primære oppgave var å

år i forveien forlatt den nøytrale leiren, og alliert seg

sikre forsyninger til Norge, spesielt av korn. En annen

med Napoleons fiender. I juli ble den dansk-norske

oppgave var å foreta en generell militær opprustning.

kongens utsending i Paris stilt ovenfor et krav om å

Man så for seg at en krig med Sverige måtte komme

gå med i krigen mot Storbritannia med sin flåte eller

og forberedte seg på dette. I mars 1808 brøt det ut

å bli angrepet av kontinentets samlede hærstyrker.

krig mellom Russland og Sverige, der Danmark-Norge

Dagen etter stilte en britisk sendemann et lignende

ble involvert. Oppgjøret mellom Danmark-Norge og

ultimatum til kronprinsen – allianse med Storbritan-

Sverige kom til å stå i Norge, i all hovedsak i form

nia eller krig.

Situasjonen var helt fastlåst, men Storbritannia

av et svensk angrep over grensen fra Svinesund til Kongsvinger.

handlet først. For britene var den dansk-norske flå-

Krigen ble ingen svensk suksess; etter en smertefri

ten en ressurs som ikke måtte komme inn i krigen på

fremrykking ble de svenske troppene etter hvert dre-

fransk side. For å komme en eventuell fransk-dansk

vet tilbake til grensen og våpenhvile inngått. Samti-

allianse i forkjøpet gikk derfor en engelsk flåte inn

dig var forsyningssituasjonen i Norge nå blitt prekær.

Øresund i august 1807 og invaderte Sjælland. Tidlig

Kornhøsten slo feil, og Danmark klarte ikke å levere

i september 1807 begynte beleiringen og bombarde-

korn. Regjeringskommisjonen varslet at det ikke ville

mentet av København. Noen dager senere kapitulerte

være mulig å holde den norske hæren i beredskap over

de dansk-norske myndigheter, og hele krigsflåten ble

lang tid under de rådende forhold. Den bad derfor om

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

221

Norvegr – Norges historie

18

Samtiden oppfattet britenes bombardement av København i september 1807 som en usedvanlig brutal form for krigføring.

Målet med bombardementet var å tvinge kongen til overgivelse gjennom massive sivile tap. Taktikken lyktes.

tillatelse til å slutte separatfred for Norge med Sverige

mens de franske troppene var bundet opp i feltto-

og Storbritannia. Ledende politiske kretser i Norge

get mot Russland til å sondere med den andre siden,

ønsket dette, for norske økonomiske interesser var

og eventuelt skifte alliansepartner. Kongen nektet.

sterkt knyttet til Storbritannia. Kongen avviste imid-

Etter at Napoleons krigseventyr i Russland endte

lertid forslaget.

i katastrofe, stilte svenske og russiske utsendinger

I Sverige førte tapet av Finland til et statskupp, der kongen ble avsatt. Det nye regimet i Sverige

skulle avstå Norge til Sverige som kompensasjon for

gjorde underhånden fremstøt mot Norge, og vant

Sveriges tap av Finland. Kongen nektet.

et visst gehør i fremstående kretser spesielt på Øst-

Utpå nyåret 1813 hadde Russland og Sverige for-

landet. Fremst blant disse var grev Wedel Jarls-

melt alliert seg med Storbritannia, og britene støttet

berg. Greven var en av landets rikeste menn, gift

dermed også det svenske kravet på Norge. Nå begynte

med Karen Anker, som var datter av trelastmagna-

Frederik å vakle, og åpnet for muligheten til å delta på

ten Peder Anker. Wedel Jarlsberg var tungt invol-

russisk-britisk side i oppgjøret med Napoleon. Men

vert i tømmerhandelen med Storbritannia, og den

nå var det for sent. Russland var absolutt i sitt krav

rådende krigstilstanden medførte dårlige forretnin-

om at Sverige måtte kompenseres. Trondheim stift

ger. Den norske eksportnæringen var i det hele tatt

måtte avstås umiddelbart, og resten av Norge skulle

sterkt innrettet mot Storbritannia, i motsetning til

følge etter. Kongen avviste kravene, og gjenopptok i

den danske, og det var utbredt misnøye i disse kret-

stedet sin allianse med Napoleon. Dermed gikk dan-

sene over at riket var havnet i krig med den viktigste

skene til angrep på det nordlige Tyskland som en del

handelspartneren.

av Napoleons siste forsøk på å tukte tyskere, russere

Den fransk-russiske alliansen gikk i oppløsning

og østerrikere. Dette var mislykket.

i 1811, og i 1812 angrep Napoleon Russland. Russland

Etter at Napoleons tropper høsten 1813 hadde tapt

søkte nye allierte og så mot Sverige, landet de nettopp

i slaget ved Leipzig og var i ferd med å bli knust mili-

hadde slått i krig og tatt Finland fra. Som motytelse

tært, gikk den svenske kronprins Karl Johan Berna-

lovet tsaren at Sverige skulle få Norge fra Danmark,

dotte, som ledet allierte styrker i Nord-Tyskland, inn

dersom de vant krigen. Danmark-Norges skjebne var

i Jylland. Her slo han danske styrker, og i januar 1814

dermed knyttet nærmere til Napoleons skjebne enn

var spillet over. Den 15. januar underskrev partene en

noen gang før. Det fantes de som advarte kongen mot

fredstraktat i Kiel. Denne var i realiteten en dansk-

dette. Utenriksministeren Niels Rosenkranz mente

norsk kapitulasjon, som oppløste kongefellesskapet

for eksempel at kongen burde benytte muligheten

mellom de to rikene ved at kongen av Danmark avstod

222 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

19

opp i København i desember 1812 og krevde at kongen

Norvegr – Norges historie

kongeriket Norge til kongen av Sverige. Svenskekon-

en slik oppstand, noe han kommuniserte klart til kon-

gen skulle nå også være konge av Norge, som kom-

gen. Kongen var i første omgang ikke med på notene.

pensasjon for at tsaren av Russland var storhertug

Tvert om bad han etter Kielfreden kronprinsen om

av Finland.

å vende hjem og følge Kieltraktatens bestemmelser.

Men samtidig gjorde kongen det han kunne for å blidgjøre nordmennene de siste dagene før avståelsen

SELVSTENDIGHET, DEMOKRATI – OG UNION

ved å sende forsyninger av korn til Norge, og dette fortsatte han med utover våren.

I 1813, året før Kielfreden, hadde kong Frederik sendt

Christian Frederik fikk i første omgang ikke

sin fetter, kronprins Christian Frederik til Norge som

fullstendige opplysninger om hva Kielfreden gikk

stattholder. Noe av poenget med utnevnelsen var å

ut på, og oppfordret i starten nordmennene til å

understreke de dynastiske interessene og helstatens

verge landet mot dets fiender. I løpet av noen uker

integritet. Allerede fra senhøsten 1813 hadde Frede-

var han imidlertid fullt informert, også om at han

rik sett muligheten for et norsk opprør dersom lan-

ikke lenger var stattholder, og om at nordmennene

det skulle bli avstått til Sverige. Christian Frederik i

var løst fra sin troskapsed til kongen. Men nå hadde

Norge var svært åpen for en slik mulighet, og for å lede

Christian Frederik formulert sin egen agenda. Han

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

223

Norvegr – Norges historie

20

ønsket ikke å overdra Norge til Sverige, og hadde

de mer radikale strømningene innenfor den franske

god grunn til å tro at dette var en utbredt holdning

revolusjonsbevegelsen.

blant nordmenn flest. Begrunnelsen for Christian

Men tankene om en grunnlov og et konstitusjonelt

Frederiks politikk var at kong Frederik ikke hadde

monarki var utbredt ellers også. Det samme var ideen

rett til å avstå noen av sine riker, med grunnlag i den

om folkesuvereniteten – prinsippet om at makten

såkalte «kongeloven» som lå til grunn for eneveldet.

utgår fra folket og er bare delegert til monarken, nasjo-

Gjennom avståelsen hadde Frederik brutt kongelo-

nalforsamlingen og regjeringen. Etter et stormanns-

ven, og kunne derfor ikke lenger betraktes som rett-

møte på Eidsvoll i februar lot Christian Frederik seg

messig konge. Christian Frederik ville derfor selv

overbevise om at dette kunne være veien å gå. Folket

overta makten som nærmeste arving. Rustet med

hadde avgitt sin suverenitet til kongen ved eneveldets

denne strategien la kronprinsen ut på en reise i Sør-

innføring i 1661, og nå som kongen hadde gitt fra seg

Norge, fra Eidsvoll til Trondheim, der han forsøkte å

makten, var den falt tilbake til folket igjen. Dette stor-

få lokale stormenns støtte til en slik opprørspolitikk

mannsmøtet – eller notabelforsamlingen – på Eidsvoll

mot Kieltraktaten og Sverige. Samtidig prøvde han å

la et program for Christian Frederiks videre politikk. I

drive agitasjon for en selvstendighetspolitikk blant

en kunngjøring til folket tok Christian Frederik på seg

allmuen som hadde møtt opp mannsterke langs hele

rollen som midlertidig regent i kraft av sin arverett, og

reiseruten for å hylle regenten.

innkalte samtidig til en grunnlovgivende forsamling

I Trondheim fikk kronprinsen en kalddusj, for her

I løpet av noen uker ble det valgt valgmenn i alle

menn og kjøpmenn som Peter Schmidt, forfattet et

kirkesogn, som så kom sammen og pekte ut repre-

skrift hvor de luftet sin skepsis til at kronprinsen

sentanter fra sine amt. I tillegg valgte byene repre-

skulle ta makten i Norge i krav av arv og med legiti-

sentanter i forhold til størrelsen, og de militære

mitet hentet fra eneveldets ideologi. I stedet fremsatte

forlegningene hadde egne valg. En av valgmennene

man tanken om et konstitusjonelt monarki, altså en

var nettopp Peter Schmidt i Trondheim, som også

konge underlagt en nasjonalforsamling. Forslaget

ble nødet til å bli representant på Riksforsamlingen.

var tydelig preget av tankene fra den franske revo-

Prosessen gikk raskt, og Christian Frederik var kom-

lusjon. I Trondheim var man ganske godt orientert

met langt i sitt opprør mot Kieltraktaten og Sverige før

om dette. Byens ledende avis, Adresseavisen, hadde

omverdenen i det hele tatt skjønte hva som foregikk.

gjennom deler av 1790-tallet vært redigert av Mat-

De svenske troppene var bundet opp i kamphandlinger

hias Conrad Peterson, som var en åpen beundrer av

på kontinentet i det siste oppgjøret med Napoleon, og

224 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

21

som skulle gi riket en grunnlov.

hadde en rekke av byens fremste menn, både embets-

Norvegr – Norges historie

Karl Johan kunne derfor ikke gjøre stort annet enn å

med fornyelse av unionen med Danmark som mål, til

protestere for all verden på det som skjedde i Norge.

forskjell fra andre som målbar en union med Sverige.

Ingen av Europas makter var villig til å støtte det

Kursen grunnlovsforsamlingen la opp til, pekte mot

norske opprøret, men i Storbritannia fant det norske

det første alternativet: Valget av den danske tron-

opprøret en viss sympati – her så man med liten glede

følgeren til konge ville føre til en gjenopprettelse av

på muligheten for et svensk militært eventyr i Norge.

unionen, men i en annen form – med en Grunnlov og

I Danmark var sympatien stor for det som hendte i

et eget norsk sentralstyre.

Norge, men kong Frederik var nødt til å holde en lav

I april hadde de allierte styrkene inntatt Paris,

profil. Enhver mistanke om at Danmark aktivt støt-

og Napoleon abdisert. Dermed kunne de europeiske

tet det norske opprøret ville bli tolket som et brudd

stormaktene vende oppmerksomheten mot det som

på Kieltraktaten, og kunne ende i et militært oppgjør

skjedde i Norge. I slutten av mai ankom utsendinger

med Sverige og dets allierte – Russland, Østerrike og

fra de mektigste statene til Norge for å gjøre det klart

Preussen, blant andre.

for Christian Frederik at Kielfreden måtte respekte-

Forutsetningene for at det norske opprøret skulle

res. I juni og juli forhandlet Norge og Sverige om dette.

lykkes var små, de storpolitiske forholdene tatt i

Christian Frederik var villig til å abdisere, men ikke

betraktning. Dets eneste mulighet lå i å handle raskt,

til å avvæpne grensebefestningene mot Sverige. Sve-

mens stormaktene ennå var opptatt med etterdøn-

rige nektet på sin side å godta noe av det som hadde

ningene av kampen mot Napoleon.

skjedd på Eidsvoll, altså at det skulle finnes noen slags

Den 10. april møtte til sammen 112 representanter

form for norsk nasjonalforsamling eller Grunnlov

på Eidsvoll. De nordligste amtene var ikke represen-

man behøvde å forholde seg til. Forhandlingene stod

tert; valgene ble ikke avholdt tidsnok, og representan-

i stampe, og i slutten av juli brøt Sverige av og gikk i

tene nådde ikke frem i tide. I løpet av noen hektiske

stedet til krig.

uker arbeidet forsamlingen frem en Grunnlov for

Krigen ble kort. Svenskene hadde mest fremgang,

riket, som ble vedtatt den 17. mai, og valgte deretter

men begge parter førte den med liten kraft – den var

Christian Frederik til konge. Eidsvollforsamlingen

kanskje først og fremst en forutsetning for å løse

var ingen ensartet eller enstemmig gruppe; det var

floken mellom statene. Etter et par uker satt man

uenighet både om innholdet i Grunnloven og om veien

igjen ved forhandlingsbordet. Men noe var endret:

videre. En fløy ønsket å få til en mest mulig liberal

I de nye vilkårene for forhandlinger godkjente Karl

Grunnlov, en annen å fortsette tradisjonene fra ene-

Johan Stortinget som institusjon og Grunnloven som

veldet. Noen ville kjempe for uavhengighet fra Sverige,

grunnlov. Grunnlaget var dermed lagt for at Norge

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

225

Norvegr – Norges historie

22

Eidsvollbygningen, der grunnlovsforsamlingen gjorde sitt arbeid våren 1814, var hovedbygningen til jernverket på Eidsvoll. Carsten Anker kjøpte Eidsvold Værk i 1794. På det tidspunktet fantes det allerede en større bygning der, og Anker satte straks i gang med å utvide og ombygge den gamle bygningen, som stod ferdig i 1802. Dette var et av landets staseligste privathus på begynnelsen av 1800-tallet. Huset er av panelt tømmer i to etasjer. I Den gule sal, eller hagestuen, i første etasje møttes notabelforsamlingen i februar 1814. I annen etasje, rett over Den gule sal, ligger Rikssalen, der Riksforsamlingen møttes i april–mai.

226 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

23

Norvegr – Norges historie

kunne gå inn i forholdet til Sverige med egne selv-

den norske økonomiske og intellektuelle eliten som

stendige institusjoner, slik at det ble en reell union

i tiårene opp mot begynnelsen av 1800-tallet hadde

og ikke en inkorporering av Norge i Sverige. At Karl

stilt spørsmål ved hvordan helstaten fungerte, og om

Johan godtok Grunnloven, kan også ha å gjøre med at

ikke Norge hadde vært tjent med en større grad av

den opererte med en temmelig sterk personlig konge-

selvstendighet innenfor statskonstruksjonen. Disse

makt. Blant annet skulle kongen ha full kontroll over

elitegruppene hadde stor tillit til den norske bonde-

utenrikspolitikken.

befolkningen som bærere av en sterk patriotisk og

Avtalen fra august, den såkalte Mossekonvensjo-

nasjonal kultur. I de bredere lagene av befolkningen

nen, la føringer for den videre fremdriften i forholdet

har vi også sett at det fantes misnøye med forskjel-

mellom Norge og Sverige. Et ekstraordinært storting

lige sider av statens politikk, både på det økonomiske

skulle sammenkalles av kong Christian Frederik, som

og det religiøse området. Statens legitimitet var ikke

så skulle abdisere og forlate landet. Sverige skulle ha

selvsagt.

midlertidig kontroll over grensebefestningene, men det militære nærværet skulle trappes kraftig ned på begge sider. I oktober trådte det ekstraordinære Stor-

DEN NYE STATEN

tinget sammen. Det hadde det som sin primære oppgave å justere Grunnloven slik at den kunne fungere

Det politiske systemet som Norge skulle leve med fra

i en personalunion med Sverige. Den 4. november ble

1814, er blitt kalt «embetsmannsstaten». Krumtappen

så den nye Grunnloven vedtatt.

i dette systemet var embetsmannen, den uhildede

Hendelsene i 1814 hadde vært ekstraordinære, og

byråkrat. Idealet i Grunnloven var en tilbaketruk-

på mange måter var det maktpolitiske tilfeldigheter

ket stat og et fritt næringsliv – slik man så det i andre

som gjorde at Norge ble et rike med sin egen Grunnlov.

europeiske land. Dette var i det lille norske handels-

Men dette var også en utvikling som var beredt gjen-

borgerskapets interesse, men også bøndene ønsket en

nom lengre tid. Da kronprinsen og hans krets gikk til

minimal stat og et forutsigbart byråkratisk styre. Her

opprør mot Kielfreden og proklamerte en selvstendig

kan vi ane en inspirasjon fra USA – et samfunn bygd

norsk stat, hadde det norske riket i realiteten fungert

på jordbruksinteresser, med en svak sentralmakt og

som en uavhengig riksdel i flere år. Helt siden Dan-

mye makt delegert til lavere nivåer. Hele denne kon-

mark-Norge ble trukket inn i den europeiske krigen,

struksjonen pekte mot en avpolitisert stat, hvor det

hadde regjeringskommisjonen ledet et eget norsk for-

sjiktet som styrte – embetsmennene – ikke styrte

valtningsapparat. Like viktige er de strømningene i

etter ideologi, men ut fra en pragmatisk holdning om

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

227

Norvegr – Norges historie

24

GRUNNLOVEN Grunnloven fra Eidsvoll var basert på erfaringene fra de to store demokratiske revolusjonene i tiårene før: den amerikanske og den franske. Den amerikanske Grunnloven fra 1787 og de mange franske Grunnlovene fra 1790-årene og fremover var alle inspirert av de franske opplysningsfilosofene og deres ideer. Filosofen baron Montesquieu (1689–1755) hadde på midten av 1700-tallet utviklet teorien om maktfordeling – at makten ikke burde være samlet i én person eller én institusjon, men være delt på flere institusjoner som balanserte hverandre slik at ingen dominerte. I den amerikanske Grunnloven løste man dette ved å skille den utøvende makt (presidenten), den lovgivende og bevilgende makt (kongressen) og den dømmende makt (Høyesterett). Samme prinsipp ble inkorporert i den norske Grunnloven, og som i den amerikanske Grunnloven var den utøvende makt – i Norge kongen – sterk.

Opplysningsfilosofen Voltaire (1694 –1778) hadde på sin side kjempet mot privilegiesamfunnet og standssamfunnet med all sin energi. At ett menneske eller en gruppe mennesker skulle ha spesielle rettigheter i kra av å tilhøre eller fødes inn i en stand, var for ham en vederstyggelighet. De franske Grunnlovene var klare på dette: Føydale rettigheter, kirkelige privilegier og andre former for særrettigheter ble avskaffet. Det samme gjaldt i Norge, hvor adelen i 1821 ble avskaffet, mot Karl Johans vilje. Men i motsetning til i for eksempel USA beholdt Norge et privilegert kirkesamfunn, eller rettere sagt en statsreligion.

228 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

25

Norvegr – Norges historie

Filosofen Jean-Jacques Rousseaus (1712–78) viktigste bidrag til den politiske tenkningen mot slutten av 1700-tallet var ideen om samfunnskontrakten. Ifølge Rousseau var mennesket født fritt og suverent, og det var som frie og suverene individer at man gav andre, enten det nå var en konge eller en nasjonalforsamling, makten til å styre over seg.

Ved denne maktavståelsen inngikk individene og herskeren en gjensidig kontrakt, og dersom herskeren brøt denne kontrakten ved å misbruke sin makt, falt suvereniteten tilbake til folket. Dette var selve kronargumentet for avskaffelsen av monarkiet og innføring av en folkevalgt nasjonalforsamling i Frankrike tidlig på 1790-tallet, og det var også langs disse linjene ledende kretser i Norge argumenterte vinteren og våren 1814. Det frie individs rettigheter skulle ivaretas – gjennom retten til fri religionsutøvelse, fri tale, retten til å forsamles, trykkefrihet, og ikke minst retten til å søke sin økonomiske lykke uhindret. I USA ble disse personlige frihetene nedfelt i en rekke grunnlovstillegg i 1791, kalt The Bill of Rights.

At alle frie og suverene individer i utgangspunktet var like, førte også til at stemmeretten kunne bli definert temmelig vidt – for menn. Innenfor datidens rådende tankemønster var det en kontroversiell tanke at kvinner skulle ha stemmerett, selv om det hadde blitt argumentert for det både under den franske revolusjon og blant britiske politiske filosofer. Foreløpig ble stemmeretten forbeholdt menn, og også her

var den begrenset ved at et krav var at man betalte en viss mengde skatt. Tanken var at kun frie individer som bidrog til fellesskapet gjennom skatt skulle ha innvirkning på hvordan staten brukte sine penger. I Frankrike ble inntekts- og skattekravet satt høyt – rundt 1830 hadde mindre enn to prosent av den voksne, mannlige befolkningen stemmerett. I USA og Norge hadde jordbruksinteressene større tyngde, og her fastsatte man stemmeretten relativt liberalt for å fange opp normalt velstående gårdbrukerne som myndige borgere. I Norge hadde alle på landsbygda som eide matrikulert jord, stemmerett, det vil si alle som betalte skatt av sin jordeiendom. I tillegg fikk alle som betalte et visst minimum i skatt i byene, stemmerett. Dette medførte at omtrent 45 prosent av den voksne mannlige befolkningen hadde stemmerett etter 1814-Grunnloven. I Finnmark, hvor det stort sett ikke fantes matrikulert jord, måtte man etter hvert finne en annen løsning for å fange opp de relativt velstående delene av den samiske befolkningen, som heller ikke betalte skatt i snever forstand. Her gav man i 1821 stemmerett til såkalte rettighetsmenn, som i stedet betalte spesielle avgi er av forskjellig slag og dermed bidrog til felleskassen.

Etter hvert som flere ble husmenn og dermed ikke eide jord, sank andelen av den mannlige befolkningen som hadde stemmerett. Den økende gruppen industriarbeidere som betalte for lite skatt til å få stemmerett, falt også utenfor.

Grunnloven ble beseglet og signert av deltagerne på Riksforsamlingen på Eidsvoll, alfabetisk etter valgdistrikt. I øverste rekke til venstre ser vi seglene til «de Deputerede fra Aggershus Amt», Peder Anker, Christian Magnus Falsen og Christian Christensen Kollerud.

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

229

Norvegr – Norges historie

26

Stortinget mente at statsbanken burde fungere mest mulig uavhengig av de politiske og økonomiske elitene i hovedstaden og plasserte derfor bankens direksjon i Trondheim. Bankens hovedbygg sees her i forkant av Vår Frue kirke. I 1897 ble hovedsetet flyttet til Christiania.

å legge forholdene best mulig til rette for at folk kunne

reserve i Norge, og i mellomtiden gikk seddelpressen.

forfølge sin lykke, som det het i den amerikanske uav-

Dermed var det ikke dekning for seddelverdien, og en

hengighetserklæringen fra 1776. Da mente man gjerne

inflasjon ute av kontroll var nær forestående. Løsnin-

den økonomiske lykke.

ny valuta med sikkerhet i sølv, og med streng kontroll

i de første årene etter 1814. De mest umiddelbare pro-

over seddelmengden. Metoden for å få inn de gamle

blemene den norske regjeringen og Stortinget stod

sedlene – riksdalerne – var ekstraskatter.

ovenfor etter 1814, var flere. Nye sentralinstitusjoner

I tillegg måtte det bygges opp et sølvfond som

skulle bygges opp, men først og fremst måtte statens

kunne fungere som sikkerhet for den nye valutaen

finanser bringes i orden for at ikke økonomien skulle

– spesiedaleren. Fondet skulle forvaltes av den nye sen-

kollapse i mangel på et troverdig pengevesen. Dette

tralbanken, Norges Bank. For å etablere sølvfondet ble

problemet ble fort akutt. Riksforsamlingen hadde

den berømmelige «sølvskatten» skrevet ut, der en viss

vedtatt en valuta med sikkerhet i edelmetaller, men

sølvmengde, regnet ut etter inntekt, måtte betales inn.

problemet var at det knapt fantes noen gull- eller sølv-

Dermed fikk man tredobbelt skatt i 1816: Den vanlige

230 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

27

gen ble å inndra alle de gamle sedlene og innføre en

Å lykkes på det økonomiske området var ikke lett

Norvegr – Norges historie

DEN IMPROVISERTE HOVEDSTADEN Da Christiania ble hovedstad i den nye staten Norge var det en lite imponerende by som skulle huse rikets sentrale institusjoner. Selv om planer for et kongelig slott ble lagt nokså umiddelbart, skulle det ta flere tiår før det stod ferdig. I mellomtiden måtte Bernt Ankers gamle stasbygning, Paleet, duge som bolig for kongens stattholder i Norge og for kongen selv når han selv var i riket. Bedre stod det ikke til for rikets nasjonalforsamling. Frem til 1854 var det katedralskolen som huset stortingsforsamlingen når den kom sammen hvert tredje år. Det kunne nok forsamlingen leve med. Verre var det for den permanente administrasjonen, som var samlet i «departements-

gården», en ombygd kjøpmannsgård.

Her satt ministrene og deres hjelpere tett. Også det nyetablerte universitetet måtte finne seg plass i en av de gamle kjøpmannsgårdene i «kvadraturen» i Christiania, mens universitetsbiblioteket ble plassert i en annen kjøpmannsgård.

Dette improviserte preget sier en del om tilstanden i både Christiania og i Norge i de første tiårene etter 1814. Staten var fattig – å bygge nye, tidsmessige og tilstrekkelig monumentale bygninger for statens institusjoner var ikke gjort i en håndvending. At så mange av byens staseligste kjøpmannsgårder kunne konverteres til midlertidige tilholdssted for den offentlige makt, sier også noe om den

skatten, den ekstraordinære inndragelsesskatten av de gamle riksdalerne, og sølvskatten.

Det voldsomme skattepresset var noe ujevnt for-

økonomiske krisen i kjølvannet av Napoleonskrigen og selvstendigheten. Mange av de tradisjonsrike handelsdynastiene slet hardt, eller gikk regelrett konkurs.

Etter et par årtier begynte likevel konturene av en ny by å vise seg. Universitetet viste vei. I den planlagte paradegaten med slottet i enden ble det lagt ut tomter til nye universitetsbygninger, som ble reist i løpet av 1840-årene. I forbindelse med universitetet ble også et astronomisk observatorium bygd. På denne tiden nærmet også slottet seg ferdigstillelse, og planer for en flunkende ny stortingsbygning ble lagt. Etter noen tiår var den nye staten i ferd med å sette sitt fysiske preg på hovedstaden.

«konsern» gi seg i denne konkursbølgen. Det var i denne situasjonen Peter Schmidt måtte sette sin lit til Vitenskapsselskapet for å berge firmaet sitt.

delt. Det falt tyngre på byborgere enn på bønder, og

Den nye politikken og det nye systemet skulle ikke

presset var hardere på Østlandet enn på resten av

bare fungere internt, men også i forhold til en uni-

landet. Det kom til aksjoner og oppstander mot skat-

onspartner og en konge som hadde andre ambisjoner

tepolitikken på Østlandet, der bønder organiserte

eller visjoner om hvordan den norske staten skulle

protestbevegelser. Resultatet var massearrestasjoner,

fungere. De første tiårene av unionen kom derfor til

bøtelegging og fengselsstraffer for lederne.

å bli preget av en dragkamp, eller snarere grenseopp-

På samme tid ble eksportnæringene rammet av

gang, mellom unionskongen på den ene siden og de nye

kriser. I Storbritannia klarte tømmereksportører fra

norske sentralinstitusjonene og politiske miljøene på

blant annet østersjøområdet å utkonkurrere norsk

den andre siden.

eksport, samtidig med at importbehovet sank. Dess-

Grunnlovene fra 1814, både 17. mai-grunnloven

uten forsøkte Storbritannia til en viss grad å skjerme

og 4. november-grunnloven, hadde gitt kongen stor

egne næringer med høy importtoll. Dermed ble de

personlig makt. Blant annet stod kongen fritt til å

norske trelasteksportørene i praksis utestengt fra de

velge sin regjering, og denne var ikke ansvarlig overfor

britiske markedene. Krisen var et faktum. Dette gjaldt

Stortinget. Dessuten hadde kongen hånd om utenriks-

spesielt for de østlandske handelshusene, ettersom

politikken; det var kongen som inngikk traktater og

disse var ensidig involvert i trelast. De trønderske

erklærte krig. Denne sterke kongemakten ble en utfor-

eksportørene gikk det noe bedre med, fordi de i tillegg

dring for Storting og regjering i de første årene etter

var involvert i kobbereksport og noe fiskeeksport til

1814. Det gjorde det ikke enklere at november-grunn-

kontinentet. Likevel rullet konkursbølgen også her. På

loven gav kongen en egen norsk regjering i Stockholm,

Østlandet gikk det ene ærverdige handelshuset etter

slik at Norges regjering bestod i to avdelinger – en i

det andre over ende, og skapte også ringvirkninger i

Christiania og en i Stockholm. Dette gav riktignok

andre bransjer. Blant annet måtte Anker-familiens

regjeringen i Christiania tidvis mer spillerom, men

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

231

Norvegr – Norges historie

28

den fungerte ofte i et politisk vakuum. I Sverige hadde

retten til å utnevne nordmenn til et arvelig norsk

kongen for øvrig gjennom den svenske Grunnloven

adelskap. Alle disse forslagene skulle behandles av

fra 1809 enda større personlig makt enn i Norge. Han

Stortinget mot en bakgrunn av soldater og krigsskip.

hadde dessuten maktmidler til disposisjon – hæren,

Stortinget bøyde likevel ikke av og nedstemte alle

som lød direkte under ham, ettersom han styrte uten-

kongens forslag, uten at militære virkemidler ble tatt

rikspolitikken. Frykten for at kongen skulle bruke

i bruk. Fra da av var forsvar av Grunnloven en vesent-

hæren til å gjennomføre statskupp i Norge og tilside-

lig bestanddel i det norske politiske bildet.

sette Grunnloven var høyst tilstedeværende i årene

Grunnlovskonservatismen kunne brukes som for-

etter 1814, og trolig reell. I 1821 organiserte kongen

svarsverk mot en pågående kongemakt, og til forsvar

for eksempel høyst provoserende militærmanøvrer

av norsk selvstendighet innenfor unionen. Samtidig

rundt Christiania med tusenvis av soldater i bered-

kunne man ha en pragmatisk holdning til hvordan ting

skap mens Stortinget satt samlet.

fungerte i praksis, fordi Grunnloven var vag når det

Blant de saker Stortinget skulle vurdere i 1821,

gjaldt slike ting. Dermed kunne det politiske systemet

var et forslag – eller krav – om at kongen skulle ha

utvikles ved praksis og sedvane, samtidig med at man

absolutt veto, ikke bare utsettende. Ifølge Grunnloven

kunne være bokstavtro når det trengtes. Igjen ser vi

kunne kongen bruke sitt veto til å nekte å underskrive,

en parallell til det som skjedde i USA i de første tiårene

eller sanksjonere, en lov tre ganger. Fjerde gangen det

etter at Grunnloven der var vedtatt i 1787. Det politiske

samme lovvedtak ble gjort av Stortinget, var det gyldig

systemet var bokstavtro mot Grunnloven, samtidig

uansett. Ettersom Stortinget kom sammen bare hvert

som Grunnloven i seg selv var såpass fleksibel når det

tredje år, var det vanskelig å se for seg en situasjon der

gjaldt den praktiske organiseringen av det politiske

det samme forslaget skulle samle flertall fire ganger på

systemet at det kunne gå seg til ved prøving, feiling og

rad, altså over en tolvårsperiode, mot kongens uttalte

sedvane. I Norge var de heftigste konfliktene og drag-

vilje og veto. Men kongen var likevel motstander av

kampene mellom kongen og Stortinget avsluttet rundt

denne bindingen og ville ha et absolutt og avgjørende

1830, selv om det fra tid til annen oppstod rivninger.

veto. Dessuten ønsket han større fullmakter til å styre ved hjelp av midlertidige fullmakter, det vil si utenom Stortinget eller regjeringen. I tillegg ville han ha rett

BØNDENE KOMMER!

til å oppløse Stortinget og utskrive nyvalg. En rekke andre mindre endringsforslag som pekte i retning av

Bonden John Neergaard fra Nordmøre kom fra rela-

en sterkere kongemakt, lå inne til behandling, som

tivt enkle kår, men ble valgt til stortingsrepresentant

232 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

29

Norvegr – Norges historie

i 1827. Tre år senere utgav han boken En Odelsmands

rom for å koordinere politikken. Her stod Neergaard

Tanker om Norges nærværende Forfatning, som raskt

sentralt. En annen var Ole Gabriel Ueland, som skulle

ble døpt «Ola-boka» av det lesende publikum. Boken

prege bondepolitikken på Stortinget i flere tiår frem-

var formet som en samtale mellom fire personer,

over.

hvorav den ene var bonden Ola. I løpet av samtalen

Hva ønsket bondepolitikerne? På mange måter

kommer Ola frem til at det beste for den norske bon-

var 1814-grunnloven et dokument i deres ånd.

destanden vil være om bønder ble valgt til Stortinget,

Næringsfriheten, som var en viktig bestanddel av

for de kan best selv ivareta sine egne interesser. I løpet

den politiske «ideologien» kom også bøndene til gode.

av de neste par årene reiste Neergaard land og strand

Relativt fort etter 1814 var for eksempel trelastnæ-

rundt for å spre boken og agitere for dens budskap:

ringen blitt åpen for alle, i motsetning til hvordan det

Stem bønder inn på Tinget.

hadde fungert med avgrensete sagbruksprivilegier

Neergaard var ikke alene om dette. I årene etter

under eneveldet. I 1816 ble det også fritt frem for å

1814 var det flere menn fra bondestanden som så

brenne brennevin og omsette det fritt. Med poteten

mulighetene som lå i de rause stemmerettsreglene,

som den nye store nytteveksten var råstoff for sprit-

som gav bortimot halvparten av alle voksne menn

foredling tilgjengelig i store kvanta. En viktig side

stemmerett. Hans Barlien fra Nord-Trøndelag,

ved bondepolitikken, som for alvor kom på dagsorden

som drev agitasjonsvirksomhet i årene rundt 1820,

fra 1833, var å få skåret ned på statens utgifter, for

mente at bare bønder og håndverkere burde velges

dermed å få ned skattene. Dette var i praksis en form

til Stortinget, og at embetsmenn burde fratas stem-

for anti-statlig politikk, som var langt mer aggressiv

meretten. Barlien hadde i likhet med Neergaard

og gikk lenger enn embetsmennenes og handelsbor-

vært stortingsmann noen år før han startet sin agi-

gernes ideal om den passive stat. Politikken lyktes

tasjonsvirksomhet.

delvis; bondestortingene fikk redusert statsskatten,

Ved stortingsvalget i 1833 bar agitasjonen frukter.

Da ble det valgt inn 45 bønder til Tinget, mot 23 i det

skrudd opp importtollen på matvarer og redusert utbyggingen av universitetet.

forrige, mens antallet embetsmenn ble sterkt redusert.

I tillegg til den harde sparepolitikken var det

Blant de bøndene som kom inn, var John Neergaard

et uttalt mål for en del av bondepolitikerne å flytte

selv. I 1836 gjentok det samme seg – bønder ble valgt

politisk makt fra sentrum og ned på et lavere nivå.

i stort antall til Stortinget. I bondestortinget fra 1833

Neergaard stod igjen i spissen og foreslo å innføre økt

ser vi også en viss form for «partidannelse». En gruppe

selvstyre på herreds- eller kommunenivå. Dette ble

på tolv representanter samlet seg med jevne mellom-

langt på vei realisert i loven om kommunalt selvstyre,

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

233

Norvegr – Norges historie

30

eller formannskapslovene, som ble vedtatt i 1837. Formannskapslovene gav først og fremst større økono-

motsetningene i forskjellig syn på diktning og lit-

misk makt til kommunene. Offentlige oppgaver skulle

teraturens rolle – hvilken frihet dikteren hadde i

løses på laveste nivå – og til laveste pris. På sett og vis

forhold til form, hvilke tema som kunne behandles.

var det prinsippene fra fattigkommisjon, skolekom-

Rundt dem flokket det seg ulike grupperinger med

misjon og andre delegerte oppgaver som nå ble bygd ut

andre stridsspørsmål. Welhavens gruppe – Intelli-

og satt under lokal offentlig kontroll. Deltagelsen ved

gentsen – ønsket å oppdra folket til dannelse, mens

valg til kommunestyrene var i begynnelsen ikke stor,

Wergelands flokk – Patriotene – la vekt på å verne

men tok seg opp etter hvert. De nye kommunestyrene

om den folkelige, nasjonale kulturen.

representerte heller ingen revolusjon når det gjaldt

Et interessant aspekt ved denne kulturkampen

folkestyre. Det var gjerne de lokale embetsmenn, for

er at den ble ført som en offentlig debatt i aviser og

eksempel presten, som ble ordførere, og det var de

tidsskrifter. Grunnloven hadde sikret trykkefrihet,

mest velstående som deltok i styrene. Lengre utover

og i tiårene etterpå kom og forsvant en lang rekke

1800-tallet betydde imidlertid maktoverføringen til

aviser og tidsskrifter. Aviser hadde man riktignok

det lokale nivået større deltagelse og bedre skolering

også hatt før 1814. Norske Intelligentz-Sedler begynte å

i maktutøvelsen.

utkomme i Christiania i 1763, og fra 1767 utkom Kon-

Det politiske systemet som var på plass rundt

gelig allene privilegerede Trondhiem Adresse-Contoirs

1840, innebar på mange måter en realisering av

Efterretninger i Trondheim. Men disse tidlige avisene

drømmene om Norge som samfunnseliten hadde

hadde i stor grad karakter av å være lysningsblader,

hatt i hundreåret før. Opplysningstidens og revolu-

med mindre plass for nyhetsstoff og åpen debatt. Fra

sjonstidens idealer, der makten ble utøvd av den opp-

1820-årene flommet debatten fritt – ideer og syns-

lyste, myndige borger, og der den opplyste, myndige

punkter brynet seg mot hverandre, ofte i en hissig

borger attpåtil var bonde, var på sett og vis virkelig-

og personlig form.

gjort. Men så viste det seg at den myndige, aktive

Det norske styringssystemet var snudd på

bonden var noe annet enn eliten hadde forestilt seg.

hodet i løpet av en mannsalder. Fra et patriarkalsk

Avstanden mellom de eliteorienterte student- og

system der all makt utstrålte fra kongen og hans

embetsmannsgruppene og en mer bondevennlig og

krets, var befolkningen nå direkte involvert i sty-

nasjonalorientert flokk manifesterte seg i en kul-

ringen, både på nasjonalt og lokalt nivå, med alt det

turkamp i 1830- og 40-årene. Faneførere i denne

medførte av uenighet, ansvar og plikter. Hvordan

striden var dikterne Johan Sebastian Welhaven og

skulle dette gå?

234 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE

31

Henrik Wergeland. For de to lederne bunnet mye av

Norvegr – Norges historie

Næringsfriheten i årene etter 1814 var på mange måter en reaksjon mot enevoldstidens privilegiepolitikk. Ett resultat av denne friheten var at bønder uinnskrenket kunne produsere brennevin. Apparatene lå gjerne i forbindelse med en bekk, for å sikre vannavkjøling til rørene der alkoholen kondenserte. Her et apparat fra Vefsn i Nordland.

NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |

235

Norvegr – Norges historie

32