Denne historien har vi i Norge arbeidet med i 10 000 år. Norvegr er et nyskrevet og engasjerende historieverk om Norge. De fire praktbøkene handler om menneskene – mangfoldet og fellesskapene de har dannet opp gjennom tidene. Verket får deg til å forstå samtiden og hvordan det norske samfunnet er blitt slik det framstår i dag. I større grad enn tidligere vektlegges vanlige menneskers betydning for historien. Verket er skrevet av en ny generasjon historikere.
1
Norvegr – Norges historie
Aschehougs storsatsing 2011 Professor Hans Jacob Orning, Professor May-Brith Ohman Nielsen og Dr.Philos. Magne Njåstad
Norvegr ISBN: 978-82-0323677-8 Format 22,5 x 29,5 cm, antall sider 1072 Introduksjonspris Kr. 1299,- (selges samlet i kassett). Fra 1/1 2012 Kr. 1599,Norvegr – norrønt for veien mot nord – er navnet på Aschehougs nye norgeshistorie. Den er skrevet av en ny generasjon forfattere, for en ny generasjon lesere og designet av Norges hittil mest suksessrike formgivere: Per Spook og Snøhetta.
Professor Hans Jacob Orning (t.v.) ved Høgskulen i Volda tok i 2004 sin doktorgrad innen norsk høymiddelalder. Han har skrevet det første bindet. I tillegg er han engasjert som verkets fagredaktør. Professor May-Brith Ohman Nielsen ved Universitetet i Agder, Kristiansand. Hun tok i 1997 sin doktorgrad i ideologi, politikk og politisk mobilisering på 1900-tallet. Hun har skrevet bind 3 og 4 om den nyere tids historie. Dr.Philos. Magne Njåstad (t.h.) har skrevet bind 2 om senmiddelalder og tidlig nytid. Det er innen denne perioden han i 2003 tok sin doktorgrad. Hans stilling er førsteamanuensis i historie ved NTNU i Trondheim.
Norvegr – Norges historie
2
Nyskrevet historieverk i fire bind Bind 1: Frem til 1400. Forfatter: professor Hans Jacob Orning, Høgskolen i Volda Bind 2: 1400-1840. Forfatter: dr.Philos. Magne Njåstad, NTNU i Trondheim Bind 3: 1840-1914. Forfatter: professor May-Brith Ohman Nielsen, Universitetet i Agder Bind 4: Etter 1914. Forfatter: professor May-Brith Ohman Nielsen, Universitetet i Agder
Per Spook er først og fremst kjent som Norges fremste motedesigner, med stor internasjonal suksess, særlig i Paris. Han har i stor grad hentet inspirasjon fra norsk tradisjon og håndverk. På bakgrunn av hans nære forhold til norsk kulturhistorie har det vært naturlig å engasjere ham til å jobbe med Norvegr. Han har med sitt unike uttrykk illustrert omslagene, designet «bokhalene» og illustrert bøkene.
3
Norvegr – Norges historie
Espen Grønli
Snøhetta Design – del av Snøhetta som er et internasjonalt anerkjent arkitekt-, landskapsarkitektur- og designfirma med kontor i Oslo og New York – har på sin unike måte konseptualisert Norvegr. Firmaet er mest kjent for biblioteket i Alexandria i Egypt og det nye operabygget i Bjørvika i Oslo.
Hva sier ekspertene? Torunn Nilsen Scanpix
Trond Berg Eriksen: «Norvegr er virkelig en ambisiøs programerklæring, men forfattere og redaksjon greier faktisk å gjøre noe nytt. En bok som lar seg lese som en omfangsrik roman. Selv fant jeg raskt nyheter på de første sidene.» (Bind 1 og 2)
Espen Søbye: «Disse kapitlene (…) er, som de første, oversiktlig, knapt og velordnet fremstilt og godt strukturert. Valget av emnet for rammetekster er svært fornuftig og klargjørende, og ikke minst bidrar de treffsikre valgene av hverdagsskildringer.» (Bind 3)
Per Egil Hegge: «Teksten er preget av god sakprosa, og den ledige, fortellende stilen gjør den lett å lese uten at fremstillingen glir over i overfladisk popularitetsfrieri. Dette er helt i samsvar med solid norsk historikertradisjon (…). Jeg regner meg som en nokså kritisk leser, men jeg har lite å utsette på teksten så langt.» (Bind 1 og 2)
«... en virkelig ambisiøs programerklæring ...»
Norvegr – Norges historie
4
5
Norvegr – Norges historie
1700 1840
Perioden mellom Den store nordiske krig og Napoleonskrigene (1720–1815) var eneveldets gylne periode. Gjennom tiår hadde staten brukt sin energi på å forsvare seg mot eller angripe den tradisjonelle fienden Sverige. Ressurser var blitt kartlagt og mobilisert, soldater utskrevet og drept, grenser flyttet frem og tilbake. Etter den lange perioden med kriger og rivalisering kunne maktens blikk nå i økende grad vendes innover mot innbyggernes økonomiske og åndelige ve og vel, slik makten definerte dette. Man satte inn ressurser på å lære innbyggerne å tro riktig, handle riktig og drikke riktig. Samtidig skulle staten være selvforsynt. Det betydde at alle statens deler skulle hjelpe hverandre – Norge skulle hjelpe Danmark med jern, Danmark skulle hjelpe Norge med korn, og alle deler av staten skulle underordne seg kongens vilje. Kunnskap og utdanning ble viktig for statens politikk. Derfor ser vi etableringen av en rekke kunnskapsinstitusjoner også i Norge i denne perioden. Likevel var det som så godt ut fra København, ikke nødvendigvis like godt for den norske befolkningen. Ulyder i helstatsharmonien forekom, dels i form av brede folkelige bevegelser av politisk eller religiøs art, dels som klart formulert nasjonalpatriotisme fra snevrere grupper. I kaoset som fulgte med revolusjonskrigene og Napoleonskrigene, oppstod en situasjon der disse tendensene ble fanget opp og resulterte i en vellykket selvstendighetsbevegelse. Ved utgangen av krigsperioden var Norge en selvstendig stat i kongefellesskap med naboriket, med muligheter for politisk deltagelse fra store deler av befolkningen.
Norvegr – Norges historie
6
1700 1840
NASJONEN EROBRER STATEN ENEVELDE OG FOLKESTYRE
I
løpet av noen få hektiske måneder vinteren og våren
rer som så en mulighet åpne seg. Men på den annen side
1814 gikk Norge fra å være et rike innenfor Oldenburg-
fant hendelsen sted på bakgrunn av langsiktige proses-
dynastiets eneveldige helstat til å bli et selvstendig
ser som pekte i samme retning: en friere og mer demo-
rike med et konstitusjonelt styre. Prosessen var på den
kratisk stillig for det norske riket.
ene siden plutselig, tilfeldig og styrt av en håndfull aktø-
EKSISTERTE NORGE PÅ 1500- OG 1600-TALLET?
det klart at han ønsket en separat hylling fra innbyg-
Spørsmålet om «Norge» eksisterte, kan kanskje
dette ha med forfengelighet å gjøre. Å være konge av
virke underlig. Men det var ikke helt enkelt å avgjøre
Danmark og Norge, hertug i Slesvig og Holstein, greve
gerne i Norges rike, etter gammel skikk. Delvis kan
om Norge ble betraktet som en egen enhet innen-
i Ditmarsken og Oldenburg hørtes unektelig impone-
for Oldenburg-dynastiets statsdannelse i denne
rende ut. Men det var også et reelt innhold i det. Å
perioden. Formelt sett fastslo Norgesparagrafen i
bruke Norges status som et separat rike kunne være
Christian 3.s håndfesting at Norge ikke var et rike
viktig for å understreke kongens maktpretensjoner,
for seg, men et «ledemot» under Danmarks konge på
spesielt i nordområdene og andre omstridte grense-
linje med de danske landskapene (se side 48). Norge
områder. At kongen førte en isbjørn i sitt våpen for
hadde heller ikke et eget riksråd, og den norske ade-
å markere overhøyhet over Grønland, er et eksem-
len var ikke representert i det danske rådet. Landet
pel på det samme. Å inneha flere titler var dessuten
stod dermed uten noen form for politisk forum som
i tråd med en av tidens vanlige måter å organisere
kunne brukes til selvstendig politikk i forhold til
stater på – den sammensatte staten, eller «konglo-
kongen. Likevel fortsatte Norge å eksistere som et
meratstaten». Europa var full av statskontruksjoner
eget rike i traktater og statsrettslige sammenhenger.
der det var monarken som holdt staten sammen, og
Det peker i samme retning at man opprettet et eget
han ble titulert som konge, hertug, greve og så videre
norsk stattholderembete og opprettholdt det norske
over en rekke forskjellige enheter med sine egne lover,
kanslerembetet.
burg-veldet, det enorme området som ble styrt av
av Danmark og Norge; dette holdt de på i sine offi-
Habsburg-dynastiet gjennom senmiddelalderen og
sielle titulaturer. Allerede i 1547 gjorde Christian 3.
tidlig moderne tid, er kroneksemplet på en slik kon-
210 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
7
styringsorgan og andre typer institusjoner. Habs-
Kongene insisterte selv på at de var konge både
Norvegr – Norges historie
Norvegr – Norges historie
8
Bildet på forrige side: Erik Pontoppidan (1698–1764) var viktig i utformingen av det religiøse regimet i Danmark-Norge. Som biskop i Bergen bidrog han også sterkt til å vekke interessen for fedrelandet gjennom sine topografiske arbeider. Den danske slekten Pontoppidan har gjennom flere hundre år gitt bidrag til Danmarks intellektuelle liv. Den kom opprinnelig fra Fyn (se side 64), og Erik d.y.s grandonkel ved samme navn var født i Broby på Fyn. Pontoppidan er en latinisering av dette stedsnavnet – bro: pont-, by: oppidum.
glomeratstat. Her levde østerrikere, tyrolere, kroater,
seg som en del av, og heller ikke den viktigste. Vi har
slovener, ungarere, tsjekkere, nederlendere, spanjoler,
sett at det kunne være vanskelig å spille på patrio-
italienere og mange andre folkeslag side om side med
tiske strenger dersom man skulle mobilisere bønder
en mengde egne lover og institusjoner, men bundet
til krigstjeneste i Norge – som ellers i Europa. Men
sammen av en felles hersker.
på den annen side ser vi også, både i embetsmenns
Å insistere på en norsk kongetittel hadde imidler-
private korrespondanse og i åpne brev, at man kunne
tid også et mer praktisk formål for kongen, den kom
regne med, og spille på et «norsk» område der befolk-
godt med i tautrekkingen med adelen. Norge hadde
ningen var «nordmenn». Under de mange krigene på
alltid fremstått som et arverike, i motsetning til det
midten av 1600-tallet lå det åpenbart en propagan-
danske valgmonarkiet, og ved å hevde en tittel som
damessig gevinst i å appellere til nordmenns nasjo-
norsk arvekonge kunne kongen argumentere mot
nalpatriotisme, og dette aspektet ble stadig viktigere.
riksrådets innflytelse ved kongevalg. Et annet tegn på at man betraktet Norge som et eget rike, var det separate norske lovverket, Magnus Lagebøtes lands-
DEN TOPOGRAFISKE BØLGEN
lov fra 1274 med alle de tillegg, kalt retterbøter, som var kommet til gjennom århundrene. Blant de tin-
fra prester og andre embetsmenn til sentraladminis-
å respektere Norges rikes lov, eller St. Olavs lov som
trasjonen i København i 1743. Innberetningene var
det også ble kalt, det fremste og viktigste.
et forsøk på å kartlegge rikets ressurser og kultur, og
Oppfattet innbyggerne i Norge seg som norske?
mange av prestene som sendte inn sine svar, gav svært
Åpenbart gjorde de det. En form for nasjonal patrio-
nitide beskrivelser av sine sogn. De presenterte res-
tisme finner vi spor av langt tilbake i middelalderen.
sursene i detalj, ramset opp ordtak, beskrev og navn-
Nettopp tilknytningen til et felles lovverk bidrog til
gav øyer, elver og fjelltopper side opp og side ned. I en
å fremme en felles identitet knyttet til Norges rike,
del av innberetningene er begeistringen over de her-
og utgjorde en viktig del av det vi kan kalle en felles,
lighetene sognet hadde å by på til å ta og føle på. På en
nasjonal politisk kultur. I dette skilte Norge seg fra
måte kan man se denne mengden av observasjoner i
Danmark, som på 1500-tallet var delt i tre lovområder
nærmiljøene som et forvarsel på den rike topografiske
uten noen felles lov for hele kongeriket.
litteraturen som skulle bli en viktig litterær sjanger
Det nasjonale fellesskapet var selvfølgelig ikke den eneste typen fellesskap befolkningen betraktet
212 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
9
Vi har tidligere brukt en del plass på innberetningene
gene kongene etter 1537 lovet nordmennene, var det
Norvegr – Norges historie
fra andre halvdel av 1700-tallet, og bidra til å bane veien for en nasjonal bevissthet og selvbevissthet.
Historikeren Gerhard Schøning skrev i tillegg til sine bredt anlagte verker også en bok om Nidarosdomen. Kirken var på dette tidspunktet i en sørgelig forfatning, men oktogonen fra 1100-tallet var fremdeles et imponerende skue. Illustrasjonen er fra Schønings bok om domkirken, utgitt i 1762.
Fra midten av 1700-tallet kan vi snakke om en slags «topografisk bølge» med patriotiske undertoner i Norge. Biskop Erik Pontoppidan i Bergen, som vi har møtt tidligere både som skolemann og som teolog, var en pioner også når det gjaldt topografiske beskrivelser. I 1750-årene utgav han en beskrivelse av Norge, som omfattet både fugl og fisk, dyreriket og mineralriket, sed og skikk, mat og drikke. Mye av teksten var basert på hans opplevelser og observasjoner under visitasreiser i Bergen stift. Biskopen hadde for eksempel trolig fått i overkant mye av bøndenes spekemat på sine reiser i stiftet, for dette var mat han mente at «krever en Bonde-Mave at fordøies». Men boken, som var så omfangsrik at den ble gitt ut i to bind, var likevel et forsøk på å kartlegge det norske riket og dets ressurser på en vitenskapelig måte, og presentere dette for omverdenen. Og det gjorde den med suksess, for den ble oversatt til engelsk nokså umiddelbart etter utgivelsen på dansk i København, trolig er dette den første norske fagbok som ble oversatt til dette språket. Pontoppidans verk gav støtet til en rekke topografiske beskrivelser, gjerne forfattet av sogneprester eller andre utdannede personer rundt om i landet,
presten Hans Strøm i Volda og utgitt i Danmark i 1760-
der de beskrev sin hjemregions folk og fe, ressurser
årene. Beskrivelsen, som kom i to bind, ble regnet som
og geografi. Skriftserien til Vitenskapsselskapet i
et mønstereksempel på hvordan slike beskrivelser
Trondheim var et yndet sted å trykke slike beskri-
burde organiseres.
velser, senere tok tidsskriftet Topographisk Journal
Men man nøyde seg ikke med å kartlegge rikets
seg av saken. Mest kjent av disse topografiske utgivel-
ressurser og topografi. 1700-tallet var også en peri-
sene er kanskje beskrivelsen av Sunnmøre, skrevet av
ode da rikets historie kom i fokus. To sentrale arbei-
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
213
Norvegr – Norges historie
10
der kan vise oss hva historie var og skulle brukes til
Trygvassons regjeringstid. Både den topografiske
på 1700-tallet. Tormod Torfasson skrev et arbeid i
og historiske litteraturen var preget av helstatspa-
seks bind om Norges eldre historie i begynnelsen av
triotisme og lojalitet mot dynastiet, med en særlig
århundret, og Gerhard Schøning skrev sin norgeshis-
begeistring for den norske delen av helstaten. Man
torie i 1770-årene. Tormod Torfasson, eller Tormod
dyrket fedrelandet, selv om det ofte var uklart hva
Torfæus som han er mer kjent som, var en islandsk
fedrelandet var i denne sammenhengen.
storbondesønn som endte sine dager som kongelig norsk hoffhistoriker på Karmøy. Han hadde studert i København, men ble fra 1662 stiftamtskriver i Stavan-
LENGSELEN ETTER HJEMLANDET
ger, og fra 1682 kongelig norsk historiograf. Tormods historieverk dekket perioden frem til 1387, og var ikke
Den topografiske litteraturen var i all hovedsak forfat-
folkelesning: Han skrev det på latin. Primært var ver-
tet av prester eller andre embetsmenn. Mange av disse
ket hans rettet inn mot et utenlandsk og utdannet
hadde fått vekket sin fedrelandsbegeistring på god
publikum og skulle understreke oldenborgmonarkens
avstand fra fedrelandet. Dyrkingen av Norge og det
storhet ved å vise at hans norske rike hadde en stor
norske var et særtrekk ved den store norske befolk-
fortid, som overgikk det svenske riket, oldenborgmo-
ningen i København, som ved siden av en stor kontin-
narkiets fremste rival.
gent sjøfolk bestod av kommende embetsmenn, det vil
Gerhard Schønings historieprosjekt var av en
si studenter ved universitetet, og etablerte embets-
annen karakter. For det første skrev han på folke-
menn, som var fra Norge eller hadde tjent i mange år
språket, altså dansk. Dette viser at hans verk var
i landet. Ludvig Holberg fremstår som et tidlig – og
rettet inn mot et annet publikum. For det andre
behersket – eksempel på den norske patriotismen i
var Schønings tilknytning til hoffet og kongen langt
København, som etter hvert utviklet seg til kraftpa-
løsere enn hva Tormods hadde vært. Schøning var
triotisme. Holberg forfattet i 1729 en stor beskrivelse
som tidligere nevnt rektor ved katedralskolen i
av Danmark og Norge, og definerte seg hele sitt liv
Trondheim, men ble senere professor ved Sorø aka-
som norsk og ikke dansk, samtidig som han som lojal
demi på Sjælland. Arbeidet med norgeshistorien
undersått argumenterte for at det norske og det dan-
begynte han på under sin tid i Trondheim, og han
ske folk under foreningen og eneveldet var gått opp i
arbeidet med den resten av sitt liv. Da han døde i
et større fellesskap.
1784, var bare to bind kommet, og verket var frem-
Det nasjonale innslaget ble tydeligere i den
deles ufullført – han var bare kommet frem til Olav
norske patriotismen i København i 1770-årene. Vi
214 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
11
Norvegr – Norges historie
NORDMANDS VIS Claus Frimann stod bak kra patriot-diktet «En Birkebeinersang», som ble publisert i 1790. Sangen kan imidlertid også illustrere den litt humoristiske og kanskje selvironiske tonen i en del av den kra patriotiske diktningen:
Melken sød at drikke Sirupskrukken slikke var ei Nordmands Vis; drikke Elv og kolde Vande drikke Drikk, som varmed’ Pande, det var Nordmands Vis
Under Dun at varme, hvide bløde Arme var ei Nordmands vis; bruge Sten til Hovedpude, naar han var i Marken ude, det var Nordmands Vis.
Sukkerklump at smælte Mandeldeig at ælte var ei Nordmands Vis; Faare-Ribber, Bukke-Rygge, speget Okse-Laar at tygge, det var Nordmands Vis.
Pigens Sko at kysse, Pattebarn at dysse var ei Nordmands Vis; med en halv afhuggen Hage sin venindes Kys at tage, det var Nordmands vis.
Svøbe seg i Silke Kniplings-Traad at pilke var ei Nordmands Vis; Bast til Baand at sammentvinde Birkebark om Ben at binde det var Nordmands Vis
Ja og Haand at give og ei tro at blive var ei Nordmands vis Hjerte frem med Haand at bære Ven og Konge tro at være det var Nordmands Vis
har sett at opphevelse av sensuren var blant de
folk, og kanskje særlig den «kjekke norske bonde». Her
reformene som ble gjennomført da kongens livlege,
kan vi se en tydelig påvirkning fra opplysningstidens
Johan Friedrich Struensee, grep makten i 1770. Dette
Frankrike, som stilte opp det enkle og naturlige som
førte til en flom av skriftlige ytringer, og blant dem var
et ideal. I tillegg hadde man forestillinger om at Nor-
det mange nordmenn som skrev om norske forhold.
den var frihetens rike. De norske bøndene skulle ut
Disse skriftene ble så å si uten unntak trykt i Køben-
fra dette være både ekte og ubesudlede, og samtidig
havn, og i de aller fleste tilfellene var de skrevet av
være bærere av en sann frihetsånd. I trykkefrihets-
nordmenn som enten studerte eller var i København
perioden kan vi altså se konturene av en nasjonalisme
for å skaffe seg et embete eller kall.
med bondesamfunnet som bærebjelke, og med klare
Hva skrev de så om? En gjennomgående tone er en viss forurettelse over at Norge ble stemoderlig
krav om en rettferdig og lik behandling innenfor den statsdannelsen Norge var en del av.
behandlet i den oldenburgske konglomeratstaten, og
Struensees styre ble kortvarig, og etter det ble
at Norge ikke hadde fått sin legitime og rettmessige
lokket lagt på den type meningsytringer man hadde
plass som den ene parten i toriksunionen med Dan-
sett under trykkefrihetstiden. Men nå hadde de nor-
mark. Norge ble betraktet som en forpaktet koloni og
ske studentene i København organisert seg i «Det nor-
et ubehagelig Sibir, noe skribentene trodde og håpet at
ske Selskab», med dikteren Johan Hermann Wessel
kongen ikke var klar over. Denne forurettelsen følte
som drivende kraft. Selskapet var preget av en blan-
de på vegne av Norge, og da mente de hele det norske
ding av ungdommelig mangel på alvor og innslag av
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
215
Norvegr – Norges historie
12
Hellefoss ved Hokksund var et av mange sagbruk som var med å drive den norske eksportindustrien. Mangelen på velfungerende kredittinstitusjoner kunne skape problemer for sagbrukseiere og handelsmenn, og hemmet utviklingen av den åpne norske økonomien. Maleri av Johan Christian Dahl, 1838.
kraftpatriotisme og dyrking av det norske. Begeist-
DEN RETTFERDIGE HARME
ringen over det norske generelt og den norske bonden spesielt begrenset seg likevel ikke til eksklusive litte-
Struensee-perioden hadde avdekket en frustrasjon
rære miljøer i Danmark. Det mest kjente eksemplet er
fra norsk hold over det man mente var en nedlatende
kanskje den senere bergensbiskopen Johan Nordahl
umyndiggjørende politikk ovenfor statens norske del.
Bruns kraftpatriotiske slager «For Norge, Kjæmpers
Denne stadig voksende og mer målrettede harmen
Fødeland». Innholdet i denne sangen var i høy grad
kom i løpet av 1700-tallets siste fjerdedel til uttrykk
preget av norsk patriotisme og uavhengighetsånd, og
i en lang rekke mer konkrete krav og klager. Blant de
fungerte som en slags uoffisiell «nasjonalsang» i langt
viktigste kravene var opphevelse av kornmonopolet i
bredere lag enn Det norske Selskab.
det sønnenfjelske Norge, og opprettelsen av egne nor-
Det Norske Selskab var bare en av mange foren-
ske kredittinstitusjoner og et eget norsk universitet.
inger eller klubber som ble organisert mot slutten
I forrige kapittel fulgte vi kampen for et eget norsk
av 1700-tallet. I de større norske byene organiserte
universitet, denne kampen hadde også en symbolsk
man herreklubber av forskjellig slag. Disse fungerte
dimensjon som dreide seg mest om nasjonal selvfø-
ofte som diskusjonsfora der brennende saker i tiden
lelse. Også de religiøse strømningene i Norge kom mot
ble tatt opp. Her kunne man også, på mer uformelt
slutten av 1700-tallet delvis på kollisjonskurs med
vis, lufte indignasjonen over det man oppfattet som
offisiell trosutøvelse, og skapte et høyt konfliktnivå
stemoderlig behandling i dobbeltmonarkiet. Begre-
mellom deler av befolkningen og det religionsbyrå-
pene «patriotisme» og «fedreland» kunne også bli lagt
kratiske hierarkiet med sentrum i København.
under lupen. Det var ikke gitt at fedrelandet og staten
Når det gjaldt det norske kravet om økonomisk
var det samme. «Hvor mange ere ikke de østerrigske
likestilling, stod det mye på spill. Den norske økono-
Stater under een Herre og fælles Over-Regiering?»
mien var mer rettet mot eksport til utlandet enn den
spurte fogden i Sunnfjord, Hans Arenz, i 1787 med
danske. Ikke minst gjaldt dette tømmereksporten
henvisning til det sammensatte Habsburg-veldet, og
fra Østlandet. En samtidig analyse viste at den nor-
fortsatte: «Og dog gør man aldrig en Ungarer til en
ske utenlandseksporten var på nær 3,5 millioner
Østerriger (…) Det borgerlige Baand imellem Rigerne
riksdaler, mot 2,5 millioner riksdaler for den dan-
Danmark og Norge, ere unægtelig paa det nøieste
ske riksdelen. Overskuddet på handelsbalansen var
knyttet; og dog hører man aldrig en Norsk at kaldes
enda mer markant. Mens Danmark inkludert Slesvig
en Danskemand, eller en Dansk at blive kaldet Norsk-
hadde et overskudd på utenlandshandelen på under
mand eller Nordmand.»
100 000 riksdaler, var overskuddet for Norges del på
216 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
13
Norvegr – Norges historie
nær 2,5 millioner. Behovet for kredittinstitusjoner
i de ledende politiske kretser i København. Dette
var stort for eksportørene, og det var også nødvendig
førte til en forsiktig reformpolitikk, der en rekke
for å holde en jevn kornimport ved like. Fra Køben-
restriksjoner og økonomiske monopoler ble opphevet.
havns side var det imidlertid ikke aktuell politikk å
Viktigst var den såkalte «landboreformen» i Danmark,
etablere egne kredittinstitusjoner i Norge. Som med
som opphevet de elementene av personlig ufrihet som
kravet om universitet så myndighetene her en fare
bandt danske godsbønder til sine jordeiere.
for norsk separatisme. I stedet forsøkte man å imøte-
Men også i Norge fikk reformpolitikken direkte
komme kravene ved å etablere filialer av den private
følger. I 1788 opphevet regjeringen det danske korn-
«Speciebanken» i Christiania, Trondheim og Bergen.
monopolet i det sønnenfjelske Norge, og det kunne der-
Dette var likevel en mager trøst, og forsterket bildet
med importeres korn fritt fra for eksempel Russland
av stemoderlig behandling av det norske riket, ikke
eller Nord-Tyskland, dersom det var lavere pris eller
minst fordi det samtidig ble etablert en egen bank i
bedre kvalitet der. Omtrent samtidig ble handelen i
kongens tyske hertugdømme.
Troms og Finnmark sluppet fri. Her hadde et kom-
Spørsmålet om kredittinstitusjoner var én sak
pani med base i København hatt monopol på hande-
– en annen var monopolene. Adam Smiths stadig
len fra begynnelsen av hundreåret. Frislippet førte
mer innflytelsesrike liberalistiske økonomiske teori
til etableringen av flere byer langs kysten av Troms
la vekt på fri handel med færrest mulig restriksjoner
og Finnmark.
som veien til størst mulig økonomisk lykke for flest
Byene var små monopolinstitusjoner i seg selv. I
mulig. Statens rolle skulle være å legge til rette for
deres kjøpstadsprivilegier var det nedfelt hva slags
denne typen fritt næringsliv, ikke å prøve å beskytte
rettigheter de hadde overfor sine omland – «cirkumfe-
utvalgte aktører ved privilegier eller monopoler. I løpet
rens», og blant dem var byborgernes enerett til å drive
av 1780-tallet fikk disse ideene også et gjennombrudd
handel i omlandet. Dette var en stadig torn i øyet på
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
217
Norvegr – Norges historie
14
bondebefolkningen i cirkumferensen, som ønsket å delta i den lukrative tømmerhandelen eller å handle
gen på den ene siden og byborgerne og embetsmen-
direkte med utenlandske skip uten å måtte gå veien
nene på den andre. Lofthus selv klarte å unnslippe
om byborgerne. I 1786 eksploderte denne misnøyen
arrestasjon, og samlet så egnens bønder til direkte
på Agder i en bred politisk bevegelse, der et av målene
aksjon. Senhøstes 1786 marsjerte han med et følge
var å bryte opp det grepet som byborgerne i Arendal
på omtrent tusen bønder fra Kviteseid i Telemark
hadde om tømmerhandelen i distriktet. Bonden Kristian Jensen Lofthus fra Lillesand-
sørover mot kysten. I Arendal forberedte man seg militært på å måtte slåss med bondehæren. Det ble
traktene ledet oppstanden. Han var selv involvert i
det imidlertid ikke noe av. Før det kom til konflikt
småhandel med tømmer og handlet over Skagerrak
løste bondehæren seg opp.
med trelast til Danmark og brakte korn tilbake. Loft-
Nå lå initiativet hos øvrigheten. Det ble utstedt
hus kom i konflikt med handelsborgerskapet, som
arrestordre på Lofthus, men man nedsatte også en
mente at han bevisst brøt byens handelsprivilegier.
kommisjon som skulle undersøke om det var hold i
Som så mange andre bønder, prøvde Lofthus å føre
klagene bøndene fremførte. I disse undersøkelsene
sin sak frem for kongen, og han lyktes i det. Han drog
fikk bøndene i stor grad rett, og flere embetsmenn ble
tilbake til Norge med det han mente var et mandat til
avsatt umiddelbart. Men da Lofthus ble fanget etter
å kartlegge korrupsjon blant embetsmennene i regio-
et halvår på stadig flukt, mobiliserte bøndene igjen
nen. Lofthus ble nå en omreisende agitator og samlet
og tok fogden i Nedenes som gissel. Situasjonen ble
inn hundrevis av underskrifter på et klagebrev. Utover
spent til bristepunktet da myndighetene svarte med
218 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
15
høsten eskalerte konflikten mellom bondebefolknin-
Norvegr – Norges historie
At handelen i Nord-Norge i 1780-årene ble sluppet fri fra det tidligere monopolet, førte til etablering av flere byer. Hammerfest, her avbildet i 1836, ble Danmark-Norges – og verdens – nordligste by da den fikk bystatus i 1789. Da hadde Hammerfest fungert som handelssted siden slutten av 1600-tallet, med gode kontakter østover mot Russland. En av de viktigste forutsetningene for at et tettsted vokste frem i Hammerfest, var at stedet hadde områdets beste isfrie havn, og fiske og pomorhandel var de viktigste næringene.
å sende en militær styrke på nær 300 mann etter bon-
teskapets kontroll. Hauge var stadig på reisefot og
deflokken og deres gissel. Bøndene innså imidlertid
bygde opp et landsomfattende nettverk, som han holdt
at dette kunne de ikke stå imot, og slapp fogden fri.
sammen gjennom brevveksling, personlig kontakt
Oppstanden endte med at Lofthus ble fengslet, og satt
og felles religiøs forståelse. Kvinner hadde en frem-
som fange på Akershus til sin død i 1797. Men bøndene
tredende plass i dette nettverket.
fikk rett i mange av sine klager.
I tillegg til den religiøse virksomheten var et fel-
En annen person som også skulle tilbringe mye
lestrekk for mange av Hauges tilhengere at de var drif-
tid i fengsel fordi han gikk på tvers av den offentlige
tige forretningsfolk. Bevegelsen var derfor i tillegg
politikken, var Hans Nielsen Hauge fra Tune i Østfold.
et slags forretningsnettverk. For øvrigheten kunne
Men der Lofthus slo til mot økonomiske privilegier og
det se ut som Hauge var i ferd med å organisere et
korrupt forvaltning, var det retten til å preke Guds
konkurrerende kirkesamfunn, og hadde som mål å
ord fritt som var Hauges anliggende. Han var midt i
underminere statens tro. I 1804 grep lensmannen på
20-årene da hadde fikk en religiøs åpenbaring og et
Eiker inn og arresterte Hauge. Han skulle bli sittende
kall om å forkynne sin opplevelse. Dette kan virke
innesperret i ti år. Da han slapp ut igjen i 1814, var
uskyldig, men det var stikk i strid med statens uni-
hans forhold til det etablerte kirkestellet langt mer
formerte trosforvaltning. Pietismens innflytelse på
forsonlig – og de politiske forholdene annerledes enn
1730-tallet hadde også bidratt til å understreke at det
rundt århundreskiftet.
var staten som organiserte religionsstellet, og fra 1741
Hauge-bevegelsen og Lofthus-reisningen hadde
var det sterke restriksjoner på religiøse møter som
avslørt store spenninger i det norske samfunnet.
foregikk utenfor det kirkelige embetsverkets kontroll.
Avstanden mellom brede lag av befolkningen og de
Da Hans Nielsen Hauge begynte å virke som
styrende elitene hadde vist seg å være stor. De nor-
omreisende predikant, var dette i strid med «kon-
ske bøndene, som det norske miljøet i København
ventikkelplakaten», som forordningen mot religiøse
hadde dyrket, og som de opplyste embetsmenn i Norge
møter ble kalt. Konventikkel kom av det latinske
hadde slik tiltro til, hadde gjennom disse bevegelsene
ordet for forsamling, og forordningen innebar altså
markert en grunnleggende skepsis til staten og dens
et forbud mot religiøse forsamlinger utenfor prestens
embetsmenn. Rett etter århundreskiftet ble Dan-
kontroll. Hauge ble etter hvert et samfunnsproblem
mark-Norge trukket inn i internasjonale begivenheter
fordi hans ord ble hørt og hans skrifter ble kjøpt av
der patriotismen, bondebegeistringen og skepsisen til
så mange. I løpet av få år var han leder for noe som
unionsmonarkiets styringsverk skulle få et uventet
minnet om en religiøs massebevegelse utenfor pres-
stort spillerom.
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
219
Norvegr – Norges historie
16
KRIGENS KAOS
kongefellesskap med en mektig nabo. Hvordan hadde man skapt denne nye staten?
Høsten 1816 kunne kjøpmann Peter Schmidt i Trond-
Den franske revolusjonen i 1789 førte med seg en
heim puste lettet ut for en stund. Handelshuset hans
krigsperiode som skulle vare i over 20 år. Den revo-
vaklet på konkursens rand, men nå hadde han fått inn-
lusjonære franske staten hadde gitt seg inn på en
vilget et lån på 5000 spesidaler fra byens største kre-
ekspansiv krigspolitikk fra 1792, dels inspirert av et
dittinstitusjon, Det Kongelige Norske Videnskabers
ønske om å spre det revolusjonære budskap, dels som
Selskab. Selskapet var en velstående institusjon, som
en forsvarskrig mot regimer som ønsket å bekjempe
hadde arvet store summer fra flere av sine medlem-
revolusjonen. Frem til Napoleon ble slått militært
mer, og fungerte i disse årene som utlånsbank for både
i 1814 av en allianse med Storbritannia, Østerrike,
liten og stor. Schmidt var, i likhet med mange andre
Russland og Sverige, var kontinentet i permanent
kjøpmenn i byen, medlem av selskapet, og fikk derfor
krigstilstand. For de nordiske rikene kan vi se denne
en gunstig rente på sitt lån. Lånet skulle komme til å
perioden i to faser: én fase frem mot 1807, da det pri-
berge Schmidt over den verste krisen. Han drev sin for-
mære var å holde rikene utenfor krigshandlinger – og
retning videre i ti år til før han gav opp på grunn av de
én fase fra 1807, da de to nordiske statene Danmark-
vanskelige tidene. For det var virkelig vanskelige tider.
Norge og Sverige befant seg på hver sin side i krigen.
Schmidt var borger av en ny, selvstendig stat som
Tradisjonelt hadde de to nordiske statene forsøkt å
ikke hadde et fungerende kredittvesen, der eksport-
være nøytrale under de europeiske oppgjørene. Dette
industrien lå i ruiner, der bondebefolkningen truet
hadde skjedd under syvårskrigen 1756–63, og under
med opprør mot et flerdoblet skattetrykk, og der rikets
den amerikanske uavhengighetskrigen 1775–83, som
egen konge var den største trusselen mot statens selv-
fort utviklet seg til en sjøkrig som involverte de euro-
stendighet. Kanskje tenkte han i denne situasjonen
peiske stormaktene. Derfor var det naturlig å forsøke å
tilbake på hva han hadde vært med på to og et halvt
fortsette denne politikken da en ny europeisk storkrig
år tidligere, da han var en av 112 menn som vedtok
braket løs fra 1793. Dette var relativt vellykket i første
at Norge var et eget, selvstendig rike med sin egen
omgang, men etter hvert oppfattet britene nøytrali-
Grunnlov og egen konge. I noen hektiske måneder
tet som en stille støtte til Frankrike. Fra 1801 tvang
hadde han vært del av en bevegelse hvor en liten
Frankrike og dets allierte kronprins Frederik til å gå
gruppe aktører hadde endret Norges status radikalt
aktivt inn for å begrense den britiske flåtens østersjø-
– fra å være en del av et rigid byråkratisk enevelde til
aktiviteter. Storbritannia gikk raskt til motaksjon, og
å bli en etter tidens mål demokratisk stat, riktignok i
i 1801 bombarderte en britisk flåte den dansk-norske
220 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
17
Norvegr – Norges historie
SVERIGE I NAPOLEONSKRIGENE Danmark-Norge og Sverige kom til å havne på hver sin side i Napoleonskrigene, og det ble avgjørende for Norges skjebne i 1814. Sverige hadde gått inn i den antifranske koalisjonen i 1805, noe som førte til at de svenske besittelsene i Nord-Tyskland gikk tapt i 1807. Da Russland allierte seg med Frankrike det samme året, ble faren for en svensk-russisk krig overhengende. Krigen brøt ut i 1808, og våren 1809 hadde Russland erobret hele Finland fra Sverige.
Den svenske kongen, Gustav 4. Adolf, ønsket revansj, men svenske offiserer avsatte ham i et kupp og erstattet ham med den barnløse Karl 13. Som tronfølger ble den norske stattholderen, prins Christian August, valgt. Prinsen hadde drevet et dobbeltspill med sin slektning på den danske tronen. Imidlertid døde prinsen etter kort tid. Som ny tronfølger valgte svenskene den franske generalen Jean Baptiste Bernadotte, som tok det svenske nav-
flåten ved København. Fra dansk-norsk side gikk man
net Karl Johan. Da Russland igjen skiftet side i 1812 og Napoleon gikk med sin store hær mot Moskva, var Sverige og Russland igjen alliert mot Frankrike. Karl Johan klarte å skaffe russisk støtte for at Norge skulle tilfalle Sverige som kompensasjon for tapet av Finland dersom Napoleon falt. Etter nederlaget i Russland i 1812 og et nytt nederlag ved Leipzig høsten 1813 var Napoleons fall nær forestående.
utlevert til den britiske styrken. Noen uker senere
nå inn i en periode med strengt passiv nøytralitets-
forlot britene Danmark, med den dansk-norske krigs-
politikk, der den primære interessen ikke lenger var
flåten på slep. Bare noen få skip, som var ute i fart, kom
å dra fordel av krigskonjunkturene på sjøfrakt, men å
unna dette «flåteranet». Det brutale angrepet førte
holde rikene utenfor de europeiske krigshandlingene.
til at Danmark-Norge gikk inn i krigen på fransk side.
Det skulle vise seg å bli vanskelig nok.
Danmark-Norge og Sverige var dermed involvert i
Frankrike fremstod rundt 1806 som en hege-
krigen på hver sin side fra 1807.
monisk supermakt på det europeiske kontinentet.
En direkte og nokså umiddelbar konsekvens av at
Året etter inngikk Napoleon og den russiske tsaren
riket nå befant seg i krig, var at det ble opprettet en
en avtale, der tsaren skulle tvinge de gjenværende
norsk regjeringskommisjon under ledelse av prins
sjøfartsnasjonene som ikke var med på Frankrikes
Christian August av Augustenborg, supplert av norske
sjøblokade av Storbritannia til å bli med på denne poli-
militære og sivile toppembetsmenn. Denne midlerti-
tikken, om så med våpenmakt. Sverige hadde et par
dige regjeringskommisjonens primære oppgave var å
år i forveien forlatt den nøytrale leiren, og alliert seg
sikre forsyninger til Norge, spesielt av korn. En annen
med Napoleons fiender. I juli ble den dansk-norske
oppgave var å foreta en generell militær opprustning.
kongens utsending i Paris stilt ovenfor et krav om å
Man så for seg at en krig med Sverige måtte komme
gå med i krigen mot Storbritannia med sin flåte eller
og forberedte seg på dette. I mars 1808 brøt det ut
å bli angrepet av kontinentets samlede hærstyrker.
krig mellom Russland og Sverige, der Danmark-Norge
Dagen etter stilte en britisk sendemann et lignende
ble involvert. Oppgjøret mellom Danmark-Norge og
ultimatum til kronprinsen – allianse med Storbritan-
Sverige kom til å stå i Norge, i all hovedsak i form
nia eller krig. Situasjonen var helt fastlåst, men Storbritannia
av et svensk angrep over grensen fra Svinesund til Kongsvinger.
handlet først. For britene var den dansk-norske flå-
Krigen ble ingen svensk suksess; etter en smertefri
ten en ressurs som ikke måtte komme inn i krigen på
fremrykking ble de svenske troppene etter hvert dre-
fransk side. For å komme en eventuell fransk-dansk
vet tilbake til grensen og våpenhvile inngått. Samti-
allianse i forkjøpet gikk derfor en engelsk flåte inn
dig var forsyningssituasjonen i Norge nå blitt prekær.
Øresund i august 1807 og invaderte Sjælland. Tidlig
Kornhøsten slo feil, og Danmark klarte ikke å levere
i september 1807 begynte beleiringen og bombarde-
korn. Regjeringskommisjonen varslet at det ikke ville
mentet av København. Noen dager senere kapitulerte
være mulig å holde den norske hæren i beredskap over
de dansk-norske myndigheter, og hele krigsflåten ble
lang tid under de rådende forhold. Den bad derfor om
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
221
Norvegr – Norges historie
18
Samtiden oppfattet britenes bombardement av København i september 1807 som en usedvanlig brutal form for krigføring. Målet med bombardementet var å tvinge kongen til overgivelse gjennom massive sivile tap. Taktikken lyktes.
tillatelse til å slutte separatfred for Norge med Sverige
mens de franske troppene var bundet opp i feltto-
og Storbritannia. Ledende politiske kretser i Norge
get mot Russland til å sondere med den andre siden,
ønsket dette, for norske økonomiske interesser var
og eventuelt skifte alliansepartner. Kongen nektet.
sterkt knyttet til Storbritannia. Kongen avviste imid-
Etter at Napoleons krigseventyr i Russland endte
lertid forslaget.
i katastrofe, stilte svenske og russiske utsendinger
I Sverige førte tapet av Finland til et statskupp, der kongen ble avsatt. Det nye regimet i Sverige
skulle avstå Norge til Sverige som kompensasjon for
gjorde underhånden fremstøt mot Norge, og vant
Sveriges tap av Finland. Kongen nektet.
et visst gehør i fremstående kretser spesielt på Øst-
Utpå nyåret 1813 hadde Russland og Sverige for-
landet. Fremst blant disse var grev Wedel Jarls-
melt alliert seg med Storbritannia, og britene støttet
berg. Greven var en av landets rikeste menn, gift
dermed også det svenske kravet på Norge. Nå begynte
med Karen Anker, som var datter av trelastmagna-
Frederik å vakle, og åpnet for muligheten til å delta på
ten Peder Anker. Wedel Jarlsberg var tungt invol-
russisk-britisk side i oppgjøret med Napoleon. Men
vert i tømmerhandelen med Storbritannia, og den
nå var det for sent. Russland var absolutt i sitt krav
rådende krigstilstanden medførte dårlige forretnin-
om at Sverige måtte kompenseres. Trondheim stift
ger. Den norske eksportnæringen var i det hele tatt
måtte avstås umiddelbart, og resten av Norge skulle
sterkt innrettet mot Storbritannia, i motsetning til
følge etter. Kongen avviste kravene, og gjenopptok i
den danske, og det var utbredt misnøye i disse kret-
stedet sin allianse med Napoleon. Dermed gikk dan-
sene over at riket var havnet i krig med den viktigste
skene til angrep på det nordlige Tyskland som en del
handelspartneren.
av Napoleons siste forsøk på å tukte tyskere, russere
Den fransk-russiske alliansen gikk i oppløsning
og østerrikere. Dette var mislykket.
i 1811, og i 1812 angrep Napoleon Russland. Russland
Etter at Napoleons tropper høsten 1813 hadde tapt
søkte nye allierte og så mot Sverige, landet de nettopp
i slaget ved Leipzig og var i ferd med å bli knust mili-
hadde slått i krig og tatt Finland fra. Som motytelse
tært, gikk den svenske kronprins Karl Johan Berna-
lovet tsaren at Sverige skulle få Norge fra Danmark,
dotte, som ledet allierte styrker i Nord-Tyskland, inn
dersom de vant krigen. Danmark-Norges skjebne var
i Jylland. Her slo han danske styrker, og i januar 1814
dermed knyttet nærmere til Napoleons skjebne enn
var spillet over. Den 15. januar underskrev partene en
noen gang før. Det fantes de som advarte kongen mot
fredstraktat i Kiel. Denne var i realiteten en dansk-
dette. Utenriksministeren Niels Rosenkranz mente
norsk kapitulasjon, som oppløste kongefellesskapet
for eksempel at kongen burde benytte muligheten
mellom de to rikene ved at kongen av Danmark avstod
222 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
19
opp i København i desember 1812 og krevde at kongen
Norvegr – Norges historie
kongeriket Norge til kongen av Sverige. Svenskekon-
en slik oppstand, noe han kommuniserte klart til kon-
gen skulle nå også være konge av Norge, som kom-
gen. Kongen var i første omgang ikke med på notene.
pensasjon for at tsaren av Russland var storhertug
Tvert om bad han etter Kielfreden kronprinsen om
av Finland.
å vende hjem og følge Kieltraktatens bestemmelser. Men samtidig gjorde kongen det han kunne for å blidgjøre nordmennene de siste dagene før avståelsen
SELVSTENDIGHET, DEMOKRATI – OG UNION
ved å sende forsyninger av korn til Norge, og dette fortsatte han med utover våren.
I 1813, året før Kielfreden, hadde kong Frederik sendt
Christian Frederik fikk i første omgang ikke
sin fetter, kronprins Christian Frederik til Norge som
fullstendige opplysninger om hva Kielfreden gikk
stattholder. Noe av poenget med utnevnelsen var å
ut på, og oppfordret i starten nordmennene til å
understreke de dynastiske interessene og helstatens
verge landet mot dets fiender. I løpet av noen uker
integritet. Allerede fra senhøsten 1813 hadde Frede-
var han imidlertid fullt informert, også om at han
rik sett muligheten for et norsk opprør dersom lan-
ikke lenger var stattholder, og om at nordmennene
det skulle bli avstått til Sverige. Christian Frederik i
var løst fra sin troskapsed til kongen. Men nå hadde
Norge var svært åpen for en slik mulighet, og for å lede
Christian Frederik formulert sin egen agenda. Han
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
223
Norvegr – Norges historie
20
ønsket ikke å overdra Norge til Sverige, og hadde
de mer radikale strømningene innenfor den franske
god grunn til å tro at dette var en utbredt holdning
revolusjonsbevegelsen.
blant nordmenn flest. Begrunnelsen for Christian
Men tankene om en grunnlov og et konstitusjonelt
Frederiks politikk var at kong Frederik ikke hadde
monarki var utbredt ellers også. Det samme var ideen
rett til å avstå noen av sine riker, med grunnlag i den
om folkesuvereniteten – prinsippet om at makten
såkalte «kongeloven» som lå til grunn for eneveldet.
utgår fra folket og er bare delegert til monarken, nasjo-
Gjennom avståelsen hadde Frederik brutt kongelo-
nalforsamlingen og regjeringen. Etter et stormanns-
ven, og kunne derfor ikke lenger betraktes som rett-
møte på Eidsvoll i februar lot Christian Frederik seg
messig konge. Christian Frederik ville derfor selv
overbevise om at dette kunne være veien å gå. Folket
overta makten som nærmeste arving. Rustet med
hadde avgitt sin suverenitet til kongen ved eneveldets
denne strategien la kronprinsen ut på en reise i Sør-
innføring i 1661, og nå som kongen hadde gitt fra seg
Norge, fra Eidsvoll til Trondheim, der han forsøkte å
makten, var den falt tilbake til folket igjen. Dette stor-
få lokale stormenns støtte til en slik opprørspolitikk
mannsmøtet – eller notabelforsamlingen – på Eidsvoll
mot Kieltraktaten og Sverige. Samtidig prøvde han å
la et program for Christian Frederiks videre politikk. I
drive agitasjon for en selvstendighetspolitikk blant
en kunngjøring til folket tok Christian Frederik på seg
allmuen som hadde møtt opp mannsterke langs hele
rollen som midlertidig regent i kraft av sin arverett, og
reiseruten for å hylle regenten.
innkalte samtidig til en grunnlovgivende forsamling
I Trondheim fikk kronprinsen en kalddusj, for her
I løpet av noen uker ble det valgt valgmenn i alle
menn og kjøpmenn som Peter Schmidt, forfattet et
kirkesogn, som så kom sammen og pekte ut repre-
skrift hvor de luftet sin skepsis til at kronprinsen
sentanter fra sine amt. I tillegg valgte byene repre-
skulle ta makten i Norge i krav av arv og med legiti-
sentanter i forhold til størrelsen, og de militære
mitet hentet fra eneveldets ideologi. I stedet fremsatte
forlegningene hadde egne valg. En av valgmennene
man tanken om et konstitusjonelt monarki, altså en
var nettopp Peter Schmidt i Trondheim, som også
konge underlagt en nasjonalforsamling. Forslaget
ble nødet til å bli representant på Riksforsamlingen.
var tydelig preget av tankene fra den franske revo-
Prosessen gikk raskt, og Christian Frederik var kom-
lusjon. I Trondheim var man ganske godt orientert
met langt i sitt opprør mot Kieltraktaten og Sverige før
om dette. Byens ledende avis, Adresseavisen, hadde
omverdenen i det hele tatt skjønte hva som foregikk.
gjennom deler av 1790-tallet vært redigert av Mat-
De svenske troppene var bundet opp i kamphandlinger
hias Conrad Peterson, som var en åpen beundrer av
på kontinentet i det siste oppgjøret med Napoleon, og
224 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
21
som skulle gi riket en grunnlov.
hadde en rekke av byens fremste menn, både embets-
Norvegr – Norges historie
Karl Johan kunne derfor ikke gjøre stort annet enn å
med fornyelse av unionen med Danmark som mål, til
protestere for all verden på det som skjedde i Norge.
forskjell fra andre som målbar en union med Sverige.
Ingen av Europas makter var villig til å støtte det
Kursen grunnlovsforsamlingen la opp til, pekte mot
norske opprøret, men i Storbritannia fant det norske
det første alternativet: Valget av den danske tron-
opprøret en viss sympati – her så man med liten glede
følgeren til konge ville føre til en gjenopprettelse av
på muligheten for et svensk militært eventyr i Norge.
unionen, men i en annen form – med en Grunnlov og
I Danmark var sympatien stor for det som hendte i
et eget norsk sentralstyre.
Norge, men kong Frederik var nødt til å holde en lav
I april hadde de allierte styrkene inntatt Paris,
profil. Enhver mistanke om at Danmark aktivt støt-
og Napoleon abdisert. Dermed kunne de europeiske
tet det norske opprøret ville bli tolket som et brudd
stormaktene vende oppmerksomheten mot det som
på Kieltraktaten, og kunne ende i et militært oppgjør
skjedde i Norge. I slutten av mai ankom utsendinger
med Sverige og dets allierte – Russland, Østerrike og
fra de mektigste statene til Norge for å gjøre det klart
Preussen, blant andre.
for Christian Frederik at Kielfreden måtte respekte-
Forutsetningene for at det norske opprøret skulle
res. I juni og juli forhandlet Norge og Sverige om dette.
lykkes var små, de storpolitiske forholdene tatt i
Christian Frederik var villig til å abdisere, men ikke
betraktning. Dets eneste mulighet lå i å handle raskt,
til å avvæpne grensebefestningene mot Sverige. Sve-
mens stormaktene ennå var opptatt med etterdøn-
rige nektet på sin side å godta noe av det som hadde
ningene av kampen mot Napoleon.
skjedd på Eidsvoll, altså at det skulle finnes noen slags
Den 10. april møtte til sammen 112 representanter
form for norsk nasjonalforsamling eller Grunnlov
på Eidsvoll. De nordligste amtene var ikke represen-
man behøvde å forholde seg til. Forhandlingene stod
tert; valgene ble ikke avholdt tidsnok, og representan-
i stampe, og i slutten av juli brøt Sverige av og gikk i
tene nådde ikke frem i tide. I løpet av noen hektiske
stedet til krig.
uker arbeidet forsamlingen frem en Grunnlov for
Krigen ble kort. Svenskene hadde mest fremgang,
riket, som ble vedtatt den 17. mai, og valgte deretter
men begge parter førte den med liten kraft – den var
Christian Frederik til konge. Eidsvollforsamlingen
kanskje først og fremst en forutsetning for å løse
var ingen ensartet eller enstemmig gruppe; det var
floken mellom statene. Etter et par uker satt man
uenighet både om innholdet i Grunnloven og om veien
igjen ved forhandlingsbordet. Men noe var endret:
videre. En fløy ønsket å få til en mest mulig liberal
I de nye vilkårene for forhandlinger godkjente Karl
Grunnlov, en annen å fortsette tradisjonene fra ene-
Johan Stortinget som institusjon og Grunnloven som
veldet. Noen ville kjempe for uavhengighet fra Sverige,
grunnlov. Grunnlaget var dermed lagt for at Norge
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
225
Norvegr – Norges historie
22
Eidsvollbygningen, der grunnlovsforsamlingen gjorde sitt arbeid våren 1814, var hovedbygningen til jernverket på Eidsvoll. Carsten Anker kjøpte Eidsvold Værk i 1794. På det tidspunktet fantes det allerede en større bygning der, og Anker satte straks i gang med å utvide og ombygge den gamle bygningen, som stod ferdig i 1802. Dette var et av landets staseligste privathus på begynnelsen av 1800-tallet. Huset er av panelt tømmer i to etasjer. I Den gule sal, eller hagestuen, i første etasje møttes notabelforsamlingen i februar 1814. I annen etasje, rett over Den gule sal, ligger Rikssalen, der Riksforsamlingen møttes i april–mai.
226 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
23
Norvegr – Norges historie
kunne gå inn i forholdet til Sverige med egne selv-
den norske økonomiske og intellektuelle eliten som
stendige institusjoner, slik at det ble en reell union
i tiårene opp mot begynnelsen av 1800-tallet hadde
og ikke en inkorporering av Norge i Sverige. At Karl
stilt spørsmål ved hvordan helstaten fungerte, og om
Johan godtok Grunnloven, kan også ha å gjøre med at
ikke Norge hadde vært tjent med en større grad av
den opererte med en temmelig sterk personlig konge-
selvstendighet innenfor statskonstruksjonen. Disse
makt. Blant annet skulle kongen ha full kontroll over
elitegruppene hadde stor tillit til den norske bonde-
utenrikspolitikken.
befolkningen som bærere av en sterk patriotisk og
Avtalen fra august, den såkalte Mossekonvensjo-
nasjonal kultur. I de bredere lagene av befolkningen
nen, la føringer for den videre fremdriften i forholdet
har vi også sett at det fantes misnøye med forskjel-
mellom Norge og Sverige. Et ekstraordinært storting
lige sider av statens politikk, både på det økonomiske
skulle sammenkalles av kong Christian Frederik, som
og det religiøse området. Statens legitimitet var ikke
så skulle abdisere og forlate landet. Sverige skulle ha
selvsagt.
midlertidig kontroll over grensebefestningene, men det militære nærværet skulle trappes kraftig ned på begge sider. I oktober trådte det ekstraordinære Stor-
DEN NYE STATEN
tinget sammen. Det hadde det som sin primære oppgave å justere Grunnloven slik at den kunne fungere
Det politiske systemet som Norge skulle leve med fra
i en personalunion med Sverige. Den 4. november ble
1814, er blitt kalt «embetsmannsstaten». Krumtappen
så den nye Grunnloven vedtatt.
i dette systemet var embetsmannen, den uhildede
Hendelsene i 1814 hadde vært ekstraordinære, og
byråkrat. Idealet i Grunnloven var en tilbaketruk-
på mange måter var det maktpolitiske tilfeldigheter
ket stat og et fritt næringsliv – slik man så det i andre
som gjorde at Norge ble et rike med sin egen Grunnlov.
europeiske land. Dette var i det lille norske handels-
Men dette var også en utvikling som var beredt gjen-
borgerskapets interesse, men også bøndene ønsket en
nom lengre tid. Da kronprinsen og hans krets gikk til
minimal stat og et forutsigbart byråkratisk styre. Her
opprør mot Kielfreden og proklamerte en selvstendig
kan vi ane en inspirasjon fra USA – et samfunn bygd
norsk stat, hadde det norske riket i realiteten fungert
på jordbruksinteresser, med en svak sentralmakt og
som en uavhengig riksdel i flere år. Helt siden Dan-
mye makt delegert til lavere nivåer. Hele denne kon-
mark-Norge ble trukket inn i den europeiske krigen,
struksjonen pekte mot en avpolitisert stat, hvor det
hadde regjeringskommisjonen ledet et eget norsk for-
sjiktet som styrte – embetsmennene – ikke styrte
valtningsapparat. Like viktige er de strømningene i
etter ideologi, men ut fra en pragmatisk holdning om
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
227
Norvegr – Norges historie
24
GRUNNLOVEN Grunnloven fra Eidsvoll var basert på erfaringene fra de to store demokratiske revolusjonene i tiårene før: den amerikanske og den franske. Den amerikanske Grunnloven fra 1787 og de mange franske Grunnlovene fra 1790-årene og fremover var alle inspirert av de franske opplysningsfilosofene og deres ideer. Filosofen baron Montesquieu (1689–1755) hadde på midten av 1700-tallet utviklet teorien om maktfordeling – at makten ikke burde være samlet i én person eller én institusjon, men være delt på flere institusjoner som balanserte hverandre slik at ingen dominerte. I den amerikanske Grunnloven løste man dette ved å skille den utøvende makt (presidenten), den lovgivende og bevilgende makt (kongressen) og den dømmende makt (Høyesterett). Samme prinsipp ble inkorporert i den norske Grunnloven, og som i den amerikanske Grunnloven var den utøvende makt – i Norge kongen – sterk. Opplysningsfilosofen Voltaire (1694 –1778) hadde på sin side kjempet mot privilegiesamfunnet og standssamfunnet med all sin energi. At ett menneske eller en gruppe mennesker skulle ha spesielle rettigheter i kra av å tilhøre eller fødes inn i en stand, var for ham en vederstyggelighet. De franske Grunnlovene var klare på dette: Føydale rettigheter, kirkelige privilegier og andre former for særrettigheter ble avskaffet. Det samme gjaldt i Norge, hvor adelen i 1821 ble avskaffet, mot Karl Johans vilje. Men i motsetning til i for eksempel USA beholdt Norge et privilegert kirkesamfunn, eller rettere sagt en statsreligion.
228 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
25
Norvegr – Norges historie
Filosofen Jean-Jacques Rousseaus (1712–78) viktigste bidrag til den politiske tenkningen mot slutten av 1700-tallet var ideen om samfunnskontrakten. Ifølge Rousseau var mennesket født fritt og suverent, og det var som frie og suverene individer at man gav andre, enten det nå var en konge eller en nasjonalforsamling, makten til å styre over seg. Ved denne maktavståelsen inngikk individene og herskeren en gjensidig kontrakt, og dersom herskeren brøt denne kontrakten ved å misbruke sin makt, falt suvereniteten tilbake til folket. Dette var selve kronargumentet for avskaffelsen av monarkiet og innføring av en folkevalgt nasjonalforsamling i Frankrike tidlig på 1790-tallet, og det var også langs disse linjene ledende kretser i Norge argumenterte vinteren og våren 1814. Det frie individs rettigheter skulle ivaretas – gjennom retten til fri religionsutøvelse, fri tale, retten til å forsamles, trykkefrihet, og ikke minst retten til å søke sin økonomiske lykke uhindret. I USA ble disse personlige frihetene nedfelt i en rekke grunnlovstillegg i 1791, kalt The Bill of Rights. At alle frie og suverene individer i utgangspunktet var like, førte også til at stemmeretten kunne bli definert temmelig vidt – for menn. Innenfor datidens rådende tankemønster var det en kontroversiell tanke at kvinner skulle ha stemmerett, selv om det hadde blitt argumentert for det både under den franske revolusjon og blant britiske politiske filosofer. Foreløpig ble stemmeretten forbeholdt menn, og også her
var den begrenset ved at et krav var at man betalte en viss mengde skatt. Tanken var at kun frie individer som bidrog til fellesskapet gjennom skatt skulle ha innvirkning på hvordan staten brukte sine penger. I Frankrike ble inntekts- og skattekravet satt høyt – rundt 1830 hadde mindre enn to prosent av den voksne, mannlige befolkningen stemmerett. I USA og Norge hadde jordbruksinteressene større tyngde, og her fastsatte man stemmeretten relativt liberalt for å fange opp normalt velstående gårdbrukerne som myndige borgere. I Norge hadde alle på landsbygda som eide matrikulert jord, stemmerett, det vil si alle som betalte skatt av sin jordeiendom. I tillegg fikk alle som betalte et visst minimum i skatt i byene, stemmerett. Dette medførte at omtrent 45 prosent av den voksne mannlige befolkningen hadde stemmerett etter 1814-Grunnloven. I Finnmark, hvor det stort sett ikke fantes matrikulert jord, måtte man etter hvert finne en annen løsning for å fange opp de relativt velstående delene av den samiske befolkningen, som heller ikke betalte skatt i snever forstand. Her gav man i 1821 stemmerett til såkalte rettighetsmenn, som i stedet betalte spesielle avgi er av forskjellig slag og dermed bidrog til felleskassen. Etter hvert som flere ble husmenn og dermed ikke eide jord, sank andelen av den mannlige befolkningen som hadde stemmerett. Den økende gruppen industriarbeidere som betalte for lite skatt til å få stemmerett, falt også utenfor.
Grunnloven ble beseglet og signert av deltagerne på Riksforsamlingen på Eidsvoll, alfabetisk etter valgdistrikt. I øverste rekke til venstre ser vi seglene til «de Deputerede fra Aggershus Amt», Peder Anker, Christian Magnus Falsen og Christian Christensen Kollerud.
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
229
Norvegr – Norges historie
26
Stortinget mente at statsbanken burde fungere mest mulig uavhengig av de politiske og økonomiske elitene i hovedstaden og plasserte derfor bankens direksjon i Trondheim. Bankens hovedbygg sees her i forkant av Vår Frue kirke. I 1897 ble hovedsetet flyttet til Christiania.
å legge forholdene best mulig til rette for at folk kunne
reserve i Norge, og i mellomtiden gikk seddelpressen.
forfølge sin lykke, som det het i den amerikanske uav-
Dermed var det ikke dekning for seddelverdien, og en
hengighetserklæringen fra 1776. Da mente man gjerne
inflasjon ute av kontroll var nær forestående. Løsnin-
den økonomiske lykke.
ny valuta med sikkerhet i sølv, og med streng kontroll
i de første årene etter 1814. De mest umiddelbare pro-
over seddelmengden. Metoden for å få inn de gamle
blemene den norske regjeringen og Stortinget stod
sedlene – riksdalerne – var ekstraskatter.
ovenfor etter 1814, var flere. Nye sentralinstitusjoner
I tillegg måtte det bygges opp et sølvfond som
skulle bygges opp, men først og fremst måtte statens
kunne fungere som sikkerhet for den nye valutaen
finanser bringes i orden for at ikke økonomien skulle
– spesiedaleren. Fondet skulle forvaltes av den nye sen-
kollapse i mangel på et troverdig pengevesen. Dette
tralbanken, Norges Bank. For å etablere sølvfondet ble
problemet ble fort akutt. Riksforsamlingen hadde
den berømmelige «sølvskatten» skrevet ut, der en viss
vedtatt en valuta med sikkerhet i edelmetaller, men
sølvmengde, regnet ut etter inntekt, måtte betales inn.
problemet var at det knapt fantes noen gull- eller sølv-
Dermed fikk man tredobbelt skatt i 1816: Den vanlige
230 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
27
gen ble å inndra alle de gamle sedlene og innføre en
Å lykkes på det økonomiske området var ikke lett
Norvegr – Norges historie
DEN IMPROVISERTE HOVEDSTADEN Da Christiania ble hovedstad i den nye staten Norge var det en lite imponerende by som skulle huse rikets sentrale institusjoner. Selv om planer for et kongelig slott ble lagt nokså umiddelbart, skulle det ta flere tiår før det stod ferdig. I mellomtiden måtte Bernt Ankers gamle stasbygning, Paleet, duge som bolig for kongens stattholder i Norge og for kongen selv når han selv var i riket. Bedre stod det ikke til for rikets nasjonalforsamling. Frem til 1854 var det katedralskolen som huset stortingsforsamlingen når den kom sammen hvert tredje år. Det kunne nok forsamlingen leve med. Verre var det for den permanente administrasjonen, som var samlet i «departements-
gården», en ombygd kjøpmannsgård. Her satt ministrene og deres hjelpere tett. Også det nyetablerte universitetet måtte finne seg plass i en av de gamle kjøpmannsgårdene i «kvadraturen» i Christiania, mens universitetsbiblioteket ble plassert i en annen kjøpmannsgård. Dette improviserte preget sier en del om tilstanden i både Christiania og i Norge i de første tiårene etter 1814. Staten var fattig – å bygge nye, tidsmessige og tilstrekkelig monumentale bygninger for statens institusjoner var ikke gjort i en håndvending. At så mange av byens staseligste kjøpmannsgårder kunne konverteres til midlertidige tilholdssted for den offentlige makt, sier også noe om den
skatten, den ekstraordinære inndragelsesskatten av de gamle riksdalerne, og sølvskatten. Det voldsomme skattepresset var noe ujevnt for-
økonomiske krisen i kjølvannet av Napoleonskrigen og selvstendigheten. Mange av de tradisjonsrike handelsdynastiene slet hardt, eller gikk regelrett konkurs. Etter et par årtier begynte likevel konturene av en ny by å vise seg. Universitetet viste vei. I den planlagte paradegaten med slottet i enden ble det lagt ut tomter til nye universitetsbygninger, som ble reist i løpet av 1840-årene. I forbindelse med universitetet ble også et astronomisk observatorium bygd. På denne tiden nærmet også slottet seg ferdigstillelse, og planer for en flunkende ny stortingsbygning ble lagt. Etter noen tiår var den nye staten i ferd med å sette sitt fysiske preg på hovedstaden.
«konsern» gi seg i denne konkursbølgen. Det var i denne situasjonen Peter Schmidt måtte sette sin lit til Vitenskapsselskapet for å berge firmaet sitt.
delt. Det falt tyngre på byborgere enn på bønder, og
Den nye politikken og det nye systemet skulle ikke
presset var hardere på Østlandet enn på resten av
bare fungere internt, men også i forhold til en uni-
landet. Det kom til aksjoner og oppstander mot skat-
onspartner og en konge som hadde andre ambisjoner
tepolitikken på Østlandet, der bønder organiserte
eller visjoner om hvordan den norske staten skulle
protestbevegelser. Resultatet var massearrestasjoner,
fungere. De første tiårene av unionen kom derfor til
bøtelegging og fengselsstraffer for lederne.
å bli preget av en dragkamp, eller snarere grenseopp-
På samme tid ble eksportnæringene rammet av
gang, mellom unionskongen på den ene siden og de nye
kriser. I Storbritannia klarte tømmereksportører fra
norske sentralinstitusjonene og politiske miljøene på
blant annet østersjøområdet å utkonkurrere norsk
den andre siden.
eksport, samtidig med at importbehovet sank. Dess-
Grunnlovene fra 1814, både 17. mai-grunnloven
uten forsøkte Storbritannia til en viss grad å skjerme
og 4. november-grunnloven, hadde gitt kongen stor
egne næringer med høy importtoll. Dermed ble de
personlig makt. Blant annet stod kongen fritt til å
norske trelasteksportørene i praksis utestengt fra de
velge sin regjering, og denne var ikke ansvarlig overfor
britiske markedene. Krisen var et faktum. Dette gjaldt
Stortinget. Dessuten hadde kongen hånd om utenriks-
spesielt for de østlandske handelshusene, ettersom
politikken; det var kongen som inngikk traktater og
disse var ensidig involvert i trelast. De trønderske
erklærte krig. Denne sterke kongemakten ble en utfor-
eksportørene gikk det noe bedre med, fordi de i tillegg
dring for Storting og regjering i de første årene etter
var involvert i kobbereksport og noe fiskeeksport til
1814. Det gjorde det ikke enklere at november-grunn-
kontinentet. Likevel rullet konkursbølgen også her. På
loven gav kongen en egen norsk regjering i Stockholm,
Østlandet gikk det ene ærverdige handelshuset etter
slik at Norges regjering bestod i to avdelinger – en i
det andre over ende, og skapte også ringvirkninger i
Christiania og en i Stockholm. Dette gav riktignok
andre bransjer. Blant annet måtte Anker-familiens
regjeringen i Christiania tidvis mer spillerom, men
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
231
Norvegr – Norges historie
28
den fungerte ofte i et politisk vakuum. I Sverige hadde
retten til å utnevne nordmenn til et arvelig norsk
kongen for øvrig gjennom den svenske Grunnloven
adelskap. Alle disse forslagene skulle behandles av
fra 1809 enda større personlig makt enn i Norge. Han
Stortinget mot en bakgrunn av soldater og krigsskip.
hadde dessuten maktmidler til disposisjon – hæren,
Stortinget bøyde likevel ikke av og nedstemte alle
som lød direkte under ham, ettersom han styrte uten-
kongens forslag, uten at militære virkemidler ble tatt
rikspolitikken. Frykten for at kongen skulle bruke
i bruk. Fra da av var forsvar av Grunnloven en vesent-
hæren til å gjennomføre statskupp i Norge og tilside-
lig bestanddel i det norske politiske bildet.
sette Grunnloven var høyst tilstedeværende i årene
Grunnlovskonservatismen kunne brukes som for-
etter 1814, og trolig reell. I 1821 organiserte kongen
svarsverk mot en pågående kongemakt, og til forsvar
for eksempel høyst provoserende militærmanøvrer
av norsk selvstendighet innenfor unionen. Samtidig
rundt Christiania med tusenvis av soldater i bered-
kunne man ha en pragmatisk holdning til hvordan ting
skap mens Stortinget satt samlet.
fungerte i praksis, fordi Grunnloven var vag når det
Blant de saker Stortinget skulle vurdere i 1821,
gjaldt slike ting. Dermed kunne det politiske systemet
var et forslag – eller krav – om at kongen skulle ha
utvikles ved praksis og sedvane, samtidig med at man
absolutt veto, ikke bare utsettende. Ifølge Grunnloven
kunne være bokstavtro når det trengtes. Igjen ser vi
kunne kongen bruke sitt veto til å nekte å underskrive,
en parallell til det som skjedde i USA i de første tiårene
eller sanksjonere, en lov tre ganger. Fjerde gangen det
etter at Grunnloven der var vedtatt i 1787. Det politiske
samme lovvedtak ble gjort av Stortinget, var det gyldig
systemet var bokstavtro mot Grunnloven, samtidig
uansett. Ettersom Stortinget kom sammen bare hvert
som Grunnloven i seg selv var såpass fleksibel når det
tredje år, var det vanskelig å se for seg en situasjon der
gjaldt den praktiske organiseringen av det politiske
det samme forslaget skulle samle flertall fire ganger på
systemet at det kunne gå seg til ved prøving, feiling og
rad, altså over en tolvårsperiode, mot kongens uttalte
sedvane. I Norge var de heftigste konfliktene og drag-
vilje og veto. Men kongen var likevel motstander av
kampene mellom kongen og Stortinget avsluttet rundt
denne bindingen og ville ha et absolutt og avgjørende
1830, selv om det fra tid til annen oppstod rivninger.
veto. Dessuten ønsket han større fullmakter til å styre ved hjelp av midlertidige fullmakter, det vil si utenom Stortinget eller regjeringen. I tillegg ville han ha rett
BØNDENE KOMMER!
til å oppløse Stortinget og utskrive nyvalg. En rekke andre mindre endringsforslag som pekte i retning av
Bonden John Neergaard fra Nordmøre kom fra rela-
en sterkere kongemakt, lå inne til behandling, som
tivt enkle kår, men ble valgt til stortingsrepresentant
232 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
29
Norvegr – Norges historie
i 1827. Tre år senere utgav han boken En Odelsmands
rom for å koordinere politikken. Her stod Neergaard
Tanker om Norges nærværende Forfatning, som raskt
sentralt. En annen var Ole Gabriel Ueland, som skulle
ble døpt «Ola-boka» av det lesende publikum. Boken
prege bondepolitikken på Stortinget i flere tiår frem-
var formet som en samtale mellom fire personer,
over.
hvorav den ene var bonden Ola. I løpet av samtalen
Hva ønsket bondepolitikerne? På mange måter
kommer Ola frem til at det beste for den norske bon-
var 1814-grunnloven et dokument i deres ånd.
destanden vil være om bønder ble valgt til Stortinget,
Næringsfriheten, som var en viktig bestanddel av
for de kan best selv ivareta sine egne interesser. I løpet
den politiske «ideologien» kom også bøndene til gode.
av de neste par årene reiste Neergaard land og strand
Relativt fort etter 1814 var for eksempel trelastnæ-
rundt for å spre boken og agitere for dens budskap:
ringen blitt åpen for alle, i motsetning til hvordan det
Stem bønder inn på Tinget.
hadde fungert med avgrensete sagbruksprivilegier
Neergaard var ikke alene om dette. I årene etter
under eneveldet. I 1816 ble det også fritt frem for å
1814 var det flere menn fra bondestanden som så
brenne brennevin og omsette det fritt. Med poteten
mulighetene som lå i de rause stemmerettsreglene,
som den nye store nytteveksten var råstoff for sprit-
som gav bortimot halvparten av alle voksne menn
foredling tilgjengelig i store kvanta. En viktig side
stemmerett. Hans Barlien fra Nord-Trøndelag,
ved bondepolitikken, som for alvor kom på dagsorden
som drev agitasjonsvirksomhet i årene rundt 1820,
fra 1833, var å få skåret ned på statens utgifter, for
mente at bare bønder og håndverkere burde velges
dermed å få ned skattene. Dette var i praksis en form
til Stortinget, og at embetsmenn burde fratas stem-
for anti-statlig politikk, som var langt mer aggressiv
meretten. Barlien hadde i likhet med Neergaard
og gikk lenger enn embetsmennenes og handelsbor-
vært stortingsmann noen år før han startet sin agi-
gernes ideal om den passive stat. Politikken lyktes
tasjonsvirksomhet.
delvis; bondestortingene fikk redusert statsskatten,
Ved stortingsvalget i 1833 bar agitasjonen frukter. Da ble det valgt inn 45 bønder til Tinget, mot 23 i det
skrudd opp importtollen på matvarer og redusert utbyggingen av universitetet.
forrige, mens antallet embetsmenn ble sterkt redusert.
I tillegg til den harde sparepolitikken var det
Blant de bøndene som kom inn, var John Neergaard
et uttalt mål for en del av bondepolitikerne å flytte
selv. I 1836 gjentok det samme seg – bønder ble valgt
politisk makt fra sentrum og ned på et lavere nivå.
i stort antall til Stortinget. I bondestortinget fra 1833
Neergaard stod igjen i spissen og foreslo å innføre økt
ser vi også en viss form for «partidannelse». En gruppe
selvstyre på herreds- eller kommunenivå. Dette ble
på tolv representanter samlet seg med jevne mellom-
langt på vei realisert i loven om kommunalt selvstyre,
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
233
Norvegr – Norges historie
30
eller formannskapslovene, som ble vedtatt i 1837. Formannskapslovene gav først og fremst større økono-
motsetningene i forskjellig syn på diktning og lit-
misk makt til kommunene. Offentlige oppgaver skulle
teraturens rolle – hvilken frihet dikteren hadde i
løses på laveste nivå – og til laveste pris. På sett og vis
forhold til form, hvilke tema som kunne behandles.
var det prinsippene fra fattigkommisjon, skolekom-
Rundt dem flokket det seg ulike grupperinger med
misjon og andre delegerte oppgaver som nå ble bygd ut
andre stridsspørsmål. Welhavens gruppe – Intelli-
og satt under lokal offentlig kontroll. Deltagelsen ved
gentsen – ønsket å oppdra folket til dannelse, mens
valg til kommunestyrene var i begynnelsen ikke stor,
Wergelands flokk – Patriotene – la vekt på å verne
men tok seg opp etter hvert. De nye kommunestyrene
om den folkelige, nasjonale kulturen.
representerte heller ingen revolusjon når det gjaldt
Et interessant aspekt ved denne kulturkampen
folkestyre. Det var gjerne de lokale embetsmenn, for
er at den ble ført som en offentlig debatt i aviser og
eksempel presten, som ble ordførere, og det var de
tidsskrifter. Grunnloven hadde sikret trykkefrihet,
mest velstående som deltok i styrene. Lengre utover
og i tiårene etterpå kom og forsvant en lang rekke
1800-tallet betydde imidlertid maktoverføringen til
aviser og tidsskrifter. Aviser hadde man riktignok
det lokale nivået større deltagelse og bedre skolering
også hatt før 1814. Norske Intelligentz-Sedler begynte å
i maktutøvelsen.
utkomme i Christiania i 1763, og fra 1767 utkom Kon-
Det politiske systemet som var på plass rundt
gelig allene privilegerede Trondhiem Adresse-Contoirs
1840, innebar på mange måter en realisering av
Efterretninger i Trondheim. Men disse tidlige avisene
drømmene om Norge som samfunnseliten hadde
hadde i stor grad karakter av å være lysningsblader,
hatt i hundreåret før. Opplysningstidens og revolu-
med mindre plass for nyhetsstoff og åpen debatt. Fra
sjonstidens idealer, der makten ble utøvd av den opp-
1820-årene flommet debatten fritt – ideer og syns-
lyste, myndige borger, og der den opplyste, myndige
punkter brynet seg mot hverandre, ofte i en hissig
borger attpåtil var bonde, var på sett og vis virkelig-
og personlig form.
gjort. Men så viste det seg at den myndige, aktive
Det norske styringssystemet var snudd på
bonden var noe annet enn eliten hadde forestilt seg.
hodet i løpet av en mannsalder. Fra et patriarkalsk
Avstanden mellom de eliteorienterte student- og
system der all makt utstrålte fra kongen og hans
embetsmannsgruppene og en mer bondevennlig og
krets, var befolkningen nå direkte involvert i sty-
nasjonalorientert flokk manifesterte seg i en kul-
ringen, både på nasjonalt og lokalt nivå, med alt det
turkamp i 1830- og 40-årene. Faneførere i denne
medførte av uenighet, ansvar og plikter. Hvordan
striden var dikterne Johan Sebastian Welhaven og
skulle dette gå?
234 | ENEVELDE OG FOLKESTYRE
31
Henrik Wergeland. For de to lederne bunnet mye av
Norvegr – Norges historie
Næringsfriheten i årene etter 1814 var på mange måter en reaksjon mot enevoldstidens privilegiepolitikk. Ett resultat av denne friheten var at bønder uinnskrenket kunne produsere brennevin. Apparatene lå gjerne i forbindelse med en bekk, for å sikre vannavkjøling til rørene der alkoholen kondenserte. Her et apparat fra Vefsn i Nordland.
NASJONEN EROBRER STATEN 1700–1840 |
235
Norvegr – Norges historie
32