boka m o l e k k i t esar L
28
Arto Paasilinna Adam og Eva
Om Arto Paasilinna og hans forfatterskap
TEKST Ellen Holm Stenersen
329,– 9788203218705 Oversatt av Ellen Holm Stenersen
Svart humor og burlesk samfunnskritikk Tilgjengelig som e-bok og lydbok
Aatami – Adam – Rymättyläs bedrift Adams Akkumulator og Batteri AS går heller dårlig, og namsmannen henger over ham. Men Adam har en idé. Han skaper (på seks dager og hviler på den sjuende) en revolusjonerende ultralett akkumulator som kort sagt kommer til å forandre verden og gjøre den til et bedre sted å leve. Takket være denne oppfinnelsen trer Adam inn i et personlig paradis, pengenes paradis. Han blir helt enkelt ekkelt rik. Med seg inn i paradiset tar han den noe alkoholiserte advokaten Eva Kontupohja, uten hennes økonomiske hjelp hadde akkumulatoren aldri blitt til. Men i bakgrunnen lurer selvsagt djevelen …
ARTO PAASILINNA har en stor litterær produksjon bak seg. Med Adam og Eva er elleve av bøkene hans kommet på norsk. Som alle forfatterens populære bøker er også denne litt av en skrøne, karakterisert av en uovertruffen formulerings- og fortellerglede og en god porsjon svart humor.
I 1970-årene ville folk ha trodd jeg var sprø hvis jeg spådde at en finsk forfatter skulle slå an i Norge og selge mer enn 200 000 bøker, riktignok fordelt på ti titler. Det var i Nordvisjonens glansperiode, og finsk tv-teater ble et begrep for alt som var teatralsk, trist og leit. Fulle menn som dæljet hverandre i hue med vodkaflasker, var ikke akkurat noe som slo an her på berget. Men tidene forandrer seg, og nå gleder mange seg til at neste Paasilinna-roman skal komme på norsk. Riktignok er ikke alle like begeistret, ikke i Finland heller: «Jeg kan ikke se noe som helst morsomt ved den mannens bøker,» uttalte en eldre dame fra det bedre borgerskap. Og da salget av Arto Paasilinnas bøker oversteg en million eksemplarer, falt han ut av Pekka Tarkkas standardverk om de hundre viktigste finske samtidsforfatterne. Senere, da gjennombruddet i utlandet var et faktum, ble han igjen tatt inn i varmen. I dag er Arto Paasilinna syk og bor på et pleiehjem. Han har hatt slag og hjerne blødning og hukommelsen er sterkt svekket. Men han har bak seg cirka 35 romaner og 15 andre bøker. Flere av romanene er blitt film, teater, musikal, hørespill og tegneserier, og ikke minst, de er oversatt til rundt 40 språk. Særlig populær er han i Frankrike og Sverige. Gjennombruddsromanen, Harens år, utkom i 1975. Fjorten år senere kom den på fransk ved en nesten helt usannsynlig tilfeldighet. Anne Colin du Terrail hadde oversatt den på eget initativ fordi hun ville bli skjønnlitterær oversetter, men på den tiden var det liten interesse for finske bøker i Frankrike. Flere forlag sa nei takk, men da ett av dem etter noen år skulle flytte, kom manuset ut av skapet og havnet øverst i en kasse. Boken ble oppdaget av en ny forlagsansatt, ble utgitt, og ble straks en enorm suksess. Og ikke bare det, den ble rene døråpneren for finsk litteratur i landet, der den ennå blir solgt i 15 000 i året.
På svensk kom Harens år i 1992 fordi forleggeren hadde lest den på fransk. På norsk kom den først i 2004, så vi ligger omtrent 30 år etter her på berget. Finsk tv-teater må nok ta en del av skylden for det. Arto Paasilinna ble født i 1942 i Kittilä i Nord-Finland som nummer fem i en stor søskenflokk. Familien hadde vært på flukt fra Petsamo og vinterkrigen siden 1939. Omflakkingen skulle vare i nærmere ti år og gikk blant annet til Narvik, hvor de bodde i noen måneder til krigen innhentet dem også der. Paasilinna-familiens sterke tilknytning til Norge gjør det ekstra ironisk at vi var et av de siste landene han slo gjennom i. Mormoren var norsk, familien bodde opprinnelig i Salmijärvi i Petsamo vis-à-vis Svanvik folkehøyskole, og de har mange norske slektninger. Broren hans, Reino, ble født på en tråler ved Reinøya nord for Hammerfest. Til slutt fikk de tildelt et avsidesliggende myrstykke i Tervola sør for Rovaniemi, hvor de skulle bli bureisere. Etter noen måneder døde faren, og tre dager etter døde minstebarnet. Moren satt igjen i en liten hytte med sju unger, en ku og ingen penger. Heldigvis hadde de hjelpsomme naboer. Av disse ungene er fire blitt forfattere, og alle sju har markert seg i finsk kulturliv. Noe særlig formell utdannelse ble det lite av. Men turene til biblioteket var desto hyppigere. Artos bror Erno var den første som fikk Finlandiaprisen i litteratur, og han er også kjent for sine aforismer, som for eksempel: Den eneste lærde er den selvlærte. De andre er belærte. Etter en del jobbing i tømmerskogen og avtjent militærtjeneste fikk Arto sin første jobb som journalist, og i noen år arbeidet han i flere nord-finske aviser. Mye av stoffet han kom borti, dukker opp i romanene hans. Men etter hvert som sladrejournalistikken tok overhånd, meldte han seg ut og ble forfatter på heltid. En hendelse som bidro til dette, var forfatteren Timo
Mukkas død. Han lå på sykehuset etter et hjerteanfall, og det er en allmenn oppfatning at en ondsinnet artikkel i sladrebladet Hymy tok livet av ham. Timo Mukka var kompis av Paasilinnabrødrene, og Erno Paasilinna har skrevet hans biografi. Fantasien og den burleske humoren har bidratt sterkt til Arto Paasilinnas popularitet. Romanene hans inngår i den folkelige finske fortellertradisjonen, i direkte linje fra Kalevala via Aleksis Kivi og Väinö Linna samt skrønemakeren Nätti-Jussi, som også er en av gjennomgangsfigurene i romanene. Nærheten til naturen er et viktig element, og dyr spiller en stor rolle. Ikke bare harer, men også bjørner, rever, kråker, ørner, rotter, hvite mus og en elefant. Og engler. Hovedpersonene er sterke individualister, enten litt sære antihelter eller helt vanlige mennesker, gjerne nordfra, og de slåss for rettferdighet og mot maktmisbruk. Temaene som tas opp, er ofte triste: selvmord, arbeidsløshet, krig. Og mentale lidelser, ikke minst. Men det gjøres på en burlesk og satirisk måte. Arto Paasilinna har flere påbegynte prosjekter, og sønnen hans, Petteri Paasilinna, som har eget forlag, har nettopp utgitt ovenfor nevnte NättiJussis biografi, ferdigskrevet av forfatteren Lasse Lehtinen. Alt sammen er helt sant ifølge Paasilinna. Til Artos 70-årsdag våren 2012 kom en ny biografi, skrevet av Jouni K. Kemppainen. Den har tittelen Onnellinen mies, En lykkelig mann, den samme som en av de beste romanene hans. Og tro det eller ei, Arto Paasilinna sitter på pleiehjemmet og sier at han er en lykkelig mann og skriver på en ny roman. Om den noen gang vil bli ferdig, er en annen sak. Ellen Holm Stenersen er oversetter.