5.– 7. trinn
5.– 7. trinn
Fakta
Fakta
Til angrep! Les og lær om noen av de store krigene og konfliktene gjennom historien. Prosjekt X Fakta er en faktaserie om natur og samfunn for barnetrinnet. Noen temaer er direkte knyttet til læreplanene, mens andre temaer er tverrfaglige. Heftene inneholder oppgaver til førlesing og etterarbeid. 1.– 4. trinn: oransje bånd 5.– 7. trinn: grønt bånd
Faktaserien om natur og samfunn som tar leseopplæringen på alvor
BOKMÅL
ISBN 978-82-03-34377-3
,!7I 2A3-dedh d!
Prosjekt X Fakta Faktaserie om natur og samfunn
BOKMÅL
Haydn Middleton
Før vi begynner Vi vil gjerne at verden skal være et fredelig sted. Men folk har alltid forskjellige meninger. Da kan det bli uvennskap, og det kan – i verste fall – føre til krig.
En søreuropeisk hær anført av Aleksander den store sloss mot perserne for å få kontroll over Asia i 333 f.Kr.
Det er en stor kamp!
2
Dette er en bok om store konflikter i fortiden: krig mellom folk fra ulike deler av verden. I de fleste av disse krigene sloss de to sidene om kontrollen over visse landområder eller stater. Vinnerne fikk herske over taperne og ta all deres rikdom og eiendeler. Aleksander den store (356–323 f.Kr.) var en gresk konge som hersket over et av historiens største riker.
Forsøke å begrense skadene Når en krig først bryter ut, er det vanskelig å hindre at man mister kontrollen over det som skjer. Tidligere har folk prøvd å begrense skadevirkningene av krigen ved å bli enige om visse regler. Les videre for å finne ut hvordan riddere skulle oppføre seg. Ridderne var middelalderens største krigere.
3
Kampregler I Europa for 1000 år siden var riddernes oppgave å slåss for sin konge i krigstid. Ridderne fungerte også som politimenn i fredstid. De var forpliktet til å følge visse regler, og de avla et ridderløfte. Ifølge reglene måtte ridderne være modige, sterke og dyktige i strid være lojale mot sin konge eller herre være rause, snille og høflige mot andre beskytte alle svake eller ubevæpnede personer
Går det an å slåss rettskaffent? I kampsport arrangeres det konkurranser med slåsskamper mellom veltrente idrettsfolk Helt siden oldtidens som må holde seg til Hellas har det vært bestemte regler som alle regler for boksing. er enige om å følge.
4
Boksere øver ved å slå på en boksesekk. Slik blir ingen skadet.
Det er vanskelig å sikre seg at militære styrker slåss rettskaffent i krig, men i 1864 gikk mange land sammen om en avtale som kalles Genèvekonvensjonen. Den gjelder fortsatt, og omfatter avtaler om hvordan man skal behandle ubevæpnede personer som tas til fange, og folk som blir såret i krigshandlinger. Samtidig begynte organisasjonen Røde Kors å hjelpe krigsofre.
Har du noensinne sett en Røde Korsambulanse på TV?
Det internasjonale Røde Kors, som også omfatter organisasjonen Røde Halvmåne, arbeider over hele verden.
5
Kjempehærer I noen kriger har den ene sidens hær vært mye større enn den andres. Krigerne i den minste hæren måtte tenke ut lure måter å vinne den ulike kampen på. EUROPA
Det gamle Hellas t
Ka
Svartehave
sp iha
Maraton
id
de
lha
vet
erEge et hav M
vet
Perserriket
ASIA
Rø de
ha
ve
AFRIKA
t
Kartet viser oldtidens Hellas og Perserriket i 490 f.Kr.
I 490 f.Kr. steg perserrikets enorme hær i land i Hellas. I Asia, Afrika og Europa hadde perserne gått fra seier til seier. Den greske armeen samlet seg for å kjempe mot dem på et sted som heter Maraton. Det var minst fem ganger så mange persere som grekere.
6
Det så ut som om perserne under kong Darius I snart skulle underlegge seg hele verden!
Bueskyttere mot spydstøtere Perserne likte ikke å få fienden tett innpå seg under kampene. Hvis en hær kom marsjerende mot dem, stoppet de den ved å skyte piler mot den. Grekerne likte derimot å slåss i nærkamp. De marsjerte i tett formasjon helt opptil fienden, med spydene stikkende rett opp som piggene på et piggsvin! Så stakk de fienden ned.
Greske spydstøtere møter persiske bueskyttere.
Hvordan kunne grekerne ha håp om å slå så mange persere?
7
På seierens vinger greske flanker
Maraton
greske midtstyrker persiske midtstyrker
persiske flanker
Oversikten over slaget ved Maraton viser hvordan de to hærene var oppstilt.
Grekerne visste at persernes beste krigere alltid var midt i frontlinjen. Grekerne satte derfor sine beste menn på sidene, eller «flankene». De persiske midtstyrkene pløyde seg fram gjennom grekernes midtstyrker, men de greske flankene drev de persiske flankene tilbake. Så rykket de inn og omsluttet persernes midtstyrker som en pinsett. Så fulgte en grusom nærkamp mann mot mann – akkurat den typen kamp som perserne ville unngå. Grekerne mistet 192 krigere i slaget, men perserne mistet 6400. De overlevende måtte trekke seg tilbake til skipene sine som tapere. Det greske mindretallet hadde vunnet. De hadde beseiret den mye mer tallrike fienden. 8
Kappløp for å bringe nytt Du har kanskje hørt ordet maraton før? Det er navnet på et langdistanseløp på litt over 40 kilometer. Det første maratonløpet fant sted i 1896, da de moderne olympiske leker ble arrangert for første gang i Athen i Hellas. Hvorfor fikk løpet dette navnet? Det fortelles at etter slaget ved Maraton var det en budbringer som løp helt til Athen, litt over 40 kilometer, for å fortelle om den heroiske seieren. Det tok så på at han dessverre falt sammen og døde like etterpå.
Kan du tenke deg å løpe 40 kilometer?
Den kinesiske friidrettsutøveren Bai Xue ble verdensmester i maraton i 2009.
9
Krigen som kom tilbake Noen kriger er raskt over, mens andre varer mye lenger. Inntrengerne i et land kan tro at konflikten er over lenge før den faktisk er det. Rundt år 54 e.Kr. strakte Romer Britannia Det skjedde for riket seg over store deler av nesten 2000 år Europa og videre til Afrika og Asia. siden, da den mektige romerhæren Romerriket invaderte Britannia. Britannia var rikt på EUROPA korn, kveg, sølv og et hav rte a v S jern, så romerne Roma ville innlemme det i sitt enorme rike. ASIA Mid del Denne invasjonen hav et AFRIKA begynte i år 43 e.Kr. centurion
10
Romerske soldater opptrådte i grupper på opptil 100 mann, som ble kalt centurier. De ble anført av en centurion.
Sakte framgang På den tiden levde britene i mange ulike stammer. Noen stammer i sør og øst sluttet snart fred med inntrengerne. Der bygde romerne byer som Colchester, London og St. Albans. I mellomtiden fortsatte romerhæren å slåss mot andre stammer i vest.
Det store opprøret I år 60 e.Kr. ble alt forandret. Etter 17 år under romersk styre følte mange østbriter at romerne var strenge overherrer. De gjorde opprør. Alle opprørere trenger en sterk leder til å samle folket og gi ordrer i strid. Britene hadde nettopp en slik leder. Hun var dronning av icenerstammen, og hun het Boudicca.
Denne statuen i London viser dronning Boudicca i sin stridsvogn.
11