Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 1
RINNAN-JÆVEL!
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 2
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 3
Ø YVIND S KARSEM
OG
O LA F LYUM
med bistand fra Lars Gisnås
R INNAN - JÆVEL !
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 4
Š 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Satt med 12/18 pkt. Minion hos Valdres Trykk AS, Fagernes Papir: 80 g Ensolux Cream 2,0 Printed in Finland WS Bookwell OY, Juva 2011
ISBN 978-82-03-29319-1
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 5
I NNHOLD
Prolog: Bandeklosteret
9
I Jerven Banditt nummer 25
21 36
II Lenket til bøddelen Beleiringen Møte med sultedøden
47 61 73
III NS-hospitset Hakkespettjakt Juleselskapet Fylledrapet Dramaet på Preststulen gård Rinnan-jævel!
91 103 114 121 142 163
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 6
IV Livstid Falt til slutt
175 186
Epilog: Den onde historien Takk Noter Kilder Om bildene
199 209 211 220 225
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 7
GI
MEG MIN UNGDOM TILBAKE
Gi meg min ungdom tilbake. Det liv som var lyst og lett. Det onde jeg nå får smake, gjør livet sykt og trett. Gud, hvorfor skapte du verden så uendelig skjønn og god? Stenges jeg inne på ferden, er du ikke verdt min tro. Gud, hvorfor skapte du lyset, og ga oss en sjel, en tro? Hvorfor skal mennesker visne og fryse når de kan gro? Gud, hvorfor er du min skaper, den enkeltes skyld så stor? Men føder du de som taper, så har du din skyld som mor. Skrevet av Trond Jardar Kvaale, Akershus fengsel, desember 1946
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 8
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 9
P ROLOG B ANDEKLOSTERET
Melhus, Sør-Trøndelag 2000. Det er en mild sensommerdag. Øyvind Skarsem er på søndagstur med familien langs hjemstedets flerfargede åkerlapper. En svak kornvind føner modne aks. Grønne skurtreskere høster i åkerhorisonten og minner 36-åringen om duvende fiskeskøyter i et korngult hav. Det er da Øyvind får en idé! Kona Anny og deres fire barn er vant til ulike innfall fra den impulsive ektemannen og faren. Men det er i overkant da Øyvind plutselig sier at han vil ta dem med på et besøk til den beryktede Rinnan-bandens hovedkvarter i Trondheim. Forslaget blir ikke spesielt godt mottatt, men han presiserer at det ikke er langt å kjøre, dessuten er det en god iskiosk i nærheten. Underveis setter Øyvind familien raskt inn i historien til det sagnomsuste huset. Noen minutter senere står de utenfor den tidligere professorvillaen i Trondheim, det nærmeste man kommer et trøndersk skrekkabinett. Familien har store forventninger. Øyvind Skarsem har tre store interesser utenom familie og 9
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 10
R INNAN - JÆVEL !
jobben som miljøterapeut blant kriminelle og rusmisbrukere: den usalige blandingen av Gud, fotball – og andre verdenskrig. I den lokale ungdomsmenigheten var han kjent som en god, og vittig, forkynner. Hans forhold til fotball nærmet seg også det religiøse, men her syndet han stadig mot det første bud ettersom FC Barcelona fascinerte ham like mye som Rosenborg. Det var lite ved Øyvind som minnet om kristent tungsinn. Sang og smil var hans varemerke. Salmer ble sunget med like stor glød som rock; forkynnelse var for ham like naturlig som speakerrollen på en fotballkamp. Litt mer spesielt var Øyvinds intense interesse for den trønderske torturisten og angiveren Henry Oliver Rinnan og hans tyskfinansierte detektiv- og sikkerhetsbyrå – Sonderabteilung Lola. Familien hadde med stort tålmod lyttet til gjentatte historier om denne organisasjonen, som på folkemunne ble kalt Rinnan-banden. Nå hadde Øyvinds interesse brakt dem til selve templet i Rinnan-mytologien: bandesjefens gamle hovedkvarter i Jonsvannsveien 46. Villaen ligger fortsatt i byens finere strøk. Betegnende nok omtalte Rinnan den på følgende måte: – Det eneste stedet i Trondheim hvor det snakkes sant.1 Øyvind hadde lenge hatt et ønske om å få se huset innvendig og skaffe seg et inntrykk av hvordan bandemedlemmene bodde og arbeidet. Han trykket på dørklokka, og mannen som åpnet, smilte spørrende. Foran sin familie 10
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 11
B ANDEKLOSTERET
hilste Øyvind høflig og spurte rett ut om de kunne komme inn og ta en titt. Etter en kort tenkepause inviterte huseieren alle inn. Det var først etter krigen at folk fikk vite hva som hadde foregått i huset. Fra å være et hjem preget av politiske diskusjoner og gjestfrihet ble det etter 1943 kjent som et fryktens sted. Sonderabteilung Lola var et underbruk av det hemmelige tyske statspolitiet – også kjent som Gestapo. Rinnan-banden gjorde om kjellerstua, der det hadde vært barnehage, til torturverksted. Andre deler av huset ble brukt til kontorer. På loftet var det installert en kortbølgesender som var tenkt å være hovedsentral for et nett av sendere som Lola-sjefen Henry Oliver Rinnan og Gestapo-sjef Gerhard Flesch arbeidet med å bygge ut i distriktene.2 I huset var det også et sekretariat dit provokatørene kom for å motta instrukser. Det var Rinnan selv som fant på navnet som for alltid skulle bli hengende ved huset: Bandeklosteret. I utgangspunktet var dette navnet på en bar som han hadde fått innredet i torturkammeret. Etter hvert ble det navnet på hele villaen, som ble bygd om så det lignet en festning – med piggtrådgjerde, tyske vakter med automatvåpen og schæferhunder. Villaen var opprinnelig blitt bygd i 1932. Eieren var den karismatiske matematikkprofessoren Ralph Tambs Lyche. Han var sterkt samfunnsengasjert og sto politisk på 11
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 12
R INNAN - JÆVEL !
venstresiden. I 1933 var han «overbevist om at vår nuværende samfunnsorden, den kapitalistiske, går sin undergang i møte, og at den marxistiske analyse herav har bekreftet sig på alle punkter».3 Under andre verdenskrig, fra mars 1942 til august 1943, var Tambs Lyche fange nummer 53 på Falstad fangeleir ved Levanger. Han var tydelig en kjent mann for Gestapo-sjef Gerhard Flesch i Trondheim. Under et besøk til fangeleiren pekte tyskeren foraktfullt på professoren og kalte ham kulturbolsjevik.4 Etter at han slapp ut av Falstad, satt Tambs Lyche internert resten av krigen. Han ble fjernet fra professoratet av politiske grunner, og boligen hans ble konfiskert. Tyskerne kalte selv huset «Haus Gitta».5 Etter krigen dro Tambs Lyche med familien til Oslo, der han var blitt utnevnt i et nyopprettet professorat. I årene 1961–62 var han gjesteprofessor i USA.6 Huseieren som ønsket Øyvind velkommen, underviste i likhet med Tambs Lyche på byens teknologiske høyborg, i dag NTNU. Førsteamanuensis Eilif Hugo Hansen ved Institutt for elkraftteknikk trivdes godt i villaen, som han hadde kjøpt i 1992 blant annet for å sikre nok plass til sin omfattende samling av vinylplater – i hovedsak progressiv rock. I tillegg huset han en nærmest komplett samling av tegneseriebladet Donald Duck. Eilif Hugo Hansen var en hyggelig mann som var meget oppdatert på husets historie. Han fikk den flotte vil12
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 13
B ANDEKLOSTERET
laen for 740 000 kroner, noe som selv i et dødt marked var en påfallende lav sum for en slik eiendom. Hansen mente den makabre forhistorien for alltid ville påvirke husets verdi. Det eneste Henry Oliver Rinnan og Eilif Hugo Hansen måtte ha felles, var interessen for detektivbøker. Men mens Hansen nøyde seg med å samle på bøker, ønsket tydeligvis Rinnan å bli som sine bokhelter.7 Familien Skarsem var ikke de første som hadde bedt om å få se huset innvendig. Hansen tok imot dem inne på stua, der peisen fortsatt sto som i krigens dager. Det var i den Rinnan-banden brente sitt kartotek og sine arkiver før medlemmene flyktet i fredsdagene 1945. Stua så for øvrig ut som på de gamle svart–hvitt-bildene fra den første etterkrigstiden. Her hadde bandemedlemmene holdt sine fester, mange av dem svært utsvevende både når det gjaldt alkohol og villige damer. Rinnans tidligere elskerinne og kontordame, Solveig Kleve, hadde mot slutten av krigen fått tillatelse til å gifte seg med et av bandens mer fargerike medlemmer, Hans Birger Egeberg. Før han begynte hos Rinnan, hadde han jobbet som løvetemmer i Praha og dessuten vært frontkjemper. Han var svært sterk og kunne visstnok løfte et salongbord med tennene. Rinnan hadde gitt dem tillatelse til å holde bryllupsfesten i Bandeklostret. Selskapet ble spesielt husket av én grunn: Egeberg hadde stjålet ei ku 13
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 14
R INNAN - JÆVEL !
som skulle være bryllupsmat. Den ble slaktet og partert utenfor villaen. Et søl uten like! Eilif Hugo Hansen og Øyvind gikk ned den bratte tretrappa til kjelleren hvor banden torturerte sine ofre. I de hvitkalkede rommene pustet han inn den litt rå og søte lukta som er typisk for eldre kjellere – av poteter og gamle epler. De kom inn i ei slags kjellerstue med lavt tak. Øyvind, som er knapt 180 centimeter høy, nådde opp i taket med begge håndflatene. Et dekke av hvit murpuss la seg på hendene hans. Dette var altså barnehagen som ble torturkammer. Hansen hadde gjort den om til snekkerbod. Skuddhullene i veggene var synlige, og Hansen hadde plukket ut prosjektiler. I det hele tatt var det nesten skremmende hvor lite som var blitt forandret på disse årene. Øyvind var ukonsentrert og hørte huseierens stemme bare svakt i bakgrunnen. Han var glad for at Anny var blitt med denne dagen. Da var det i alle fall én der som kunne høre på Hansens beretning og vise litt folkeskikk. Selv var han i en annen verden; han forsøkte å forestille seg hvordan dette stedet hadde sett ut under krigen. Øyvind gikk fram til den delen av kjelleren hvor det hadde vært to celler. De var blitt fjernet etter krigen, men han hadde studert gamle bilder og visste hvordan de hadde sett ut. Området var lite – det var nesten utrolig at det hadde vært plass til cellene her. Flere fanger hadde vært innom 14
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 15
B ANDEKLOSTERET
dem i påvente av avhør og videre transport til fangeleirer. Noen var også blitt drept her. En av dem som opplevde kjelleren i Bandeklosteret, var motstandsmannen Gunnar Karlgård fra Levanger. Han ble torturert sammenhengende i flere timer, men røpet ikke noen navn eller kontakter under torturen. Tausheten kostet. Han berget livet, men fikk varige skader. Da Karlgård våknet opp etter torturen, oppdaget han at alle fingerneglene var blitt fjernet. Torturistene hadde brukket alle ribbeina på ham, og lungene var punktert. Øyvind fikk kvalmefornemmelser. Eplelukta forandret med ett karakter og ble til en slags svettelukt. Også motstandsmannen Magnus Caspersen ble kraftig torturert her en hel natt og våknet opp fra koma med hakekorset brent inn i rompa. De gjorde det mens han satt på huk og med hendene bundet til føttene. Rinnan tredde en jemstang under knehasene på Caspersen. Stanga ble festet i to tønner, og offeret bundet opp i den etter knehasene. Smerten var intens, men det skulle bli verre. Mens han lå vridd i denne smertefulle stillingen, dyttet torturistene ham fram og tilbake mens de pisket og slo ham på baken, ryggen og lårene med lærpisker og tautamper. Smertene var uutholdelige, spesielt på baksiden av knærne, som fikk hele kroppsvekten. Beina, senene og blodårene ble dratt til bristepunktet der han husket fram og tilbake. Magnus Caspersen ble også tvunget til å krype i glasskår, og han ble brent 15
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 16
R INNAN - JÆVEL !
med sigaretter innimellom den voldsomme julingen han fikk. Rinnan hadde pågrepet ham fordi han var mistenkt for å hjelpe flyktninger over grensen til Sverige. Caspersen ble også tatt med som ett av to gisler da banden flyktet opp i Verdalsfjellene i mai 1945. Han overlevde og vitnet senere mot Rinnan-banden i Tinghuset i Trondheim. Det samme gjorde også kommunisten og jernbanemannen Harald Rusten, som ble slått halvt i hjel og nær kvalt av bandesjefen og andre. På et passbilde som familien fant av Rinnan etter Rustens død, hadde en nøktern Rusten skrevet: «Mannen som sendte 19 av mine beste kamerater i døden og meg på sanatorium.» Rusten var blitt ødelagt for livet av behandlingen han fikk av Rinnan-banden og under det påfølgende oppholdet i tysk konsentrasjonsleir. Han veide bare 41 kilo da han mot slutten av krigen ble reddet til Sverige av de hvite bussene.8 Ikke alle overlevde behandlingen i Bandeklosteret. Den første som ble pint i hjel der, var 37 år gamle Henry Wist. Det skjedde 16. desember 1943. Kroppen tålte ikke torturen. Høsten dette året hadde vært en turbulent tid for Rinnan. Natta mellom 6. og 7. oktober overlevde han et kidnappings- og likvidasjonsforsøk i Landstads vei 1. Også hans trofaste medarbeider Karl Dolmen var nær ved å miste livet denne natta.9 En ukes tid senere, 14. oktober, forsøkte noen å likvidere Rinnans nestkommanderende, Ivar Grande, med ei pakkebombe. 16
Rinnan_Layout 1 31.10.11 14.31 Side 17
B ANDEKLOSTERET
Huseier Hansen holdt praten i gang med Øyvinds kone Anny og deres utålmodige barn – om ryktene som gikk, om spøkelser og forpinte rop om natta. Hansen trøstet seg med at om de torturerte gikk igjen, var de spøkelser av den mer fredelige sorten. De som var blitt mishandlet og hadde dødd her, hadde vært gode nordmenn. Men så var det nok for familien Skarsem. Ungene gjespet, og Anny dro Øyvind ut av Rinnan-transen. Litt motvillig kastet han et siste blikk rundt i den trange kjelleren. Skuddsårene i de tjukke murveggene var i grunnen det eneste som vitnet om «storhetstiden». Familien gikk opp den trange trappa fra kjelleren og ut i den klare høstlufta. Øyvind tok farvel med Eilif Hugo Hansen. Hans vennlighet vitnet om en ny tid i Jonsvannsveien 46.