Nina Elisabeth Grøntvedt
RUMPA TIL INGVAR LYKKE tragedie En romantisk komedie i fem akter
Rumpa til trykk.indd 3
18.10.16 13.52
LØRDAG 1 Jakka med stor J (eller: Kjærlighet ved TREDJE blikk)
HVITT. FORTEKSTER I FANCY FONTER.
SCENE 1 EXT. DAG, SOMMER Lyden av fuglekvitter, summende bier etc. Kamera flyr over en by badet i solskinn, fjellene rundt er dekket av skog. Zoomer inn på et borettslag med lyseblå og lyserosa murblokker fra 60-tallet, videre mot et vindu i 2. etasje, kamera flyr inn vinduet.
8
Rumpa til trykk.indd 8
18.10.16 13.52
SCENE 2 INT. YTTERGANG LINE (16) Åååååh, THOMAS! Så snilt av deg å låne meg jakka di, det hadde du virkelig ikke trengt. Men fryser ikke du? TAKK, altså. Hva sier du til at vi to drar på kino en kveld? Ja? Så fint! Vi kan dra på Cinemateket, for eksempel? Jeg ELSKER å se filmer der. Hva? Har du ikke VÆRT på Cinemateket? Men da MÅ du bli med. De viser masse bra filmer der, gamle klassikere og ...
Jeg stopper å skrive, løper fra pulten min og ut i gangen. Må gjøre litt research til denne scenen. For å få inn følelsen, stemninga, så jeg kan beskrive den med virkelig overbevisning. Og der henger den. Jakka. Jeg stikker hendene ned i ermene, drar jakka på, pakker den godt rundt meg og snuser inn lukta av jakkestoffet, mens jeg lukker øynene, og … «Hva faen er det du driver med, egentlig?» spør Jacob plutselig bak meg, og jeg skvetter så jeg nesten får hjerteinfarkt. «Ingenting!» utbryter jeg, samtidig som jeg febrilsk prøver å vrenge meg ut av jakka. «Seriøst, Pauline, hvorfor har du tatt på deg jakka til Thomas?» spør Jacob med vantro, spydig stemme. 9
Rumpa til trykk.indd 9
18.10.16 13.52
«Ingen grunn!» sier jeg og hveser: «Hysj!» «Hva skjer?» spør Thomas (!) idet han kommer ut fra Jacob sitt rom! Krisen er total. For der står han. Thomas Edvardsen. I egen, kjekke, middels høye person, og ser på oss. På meg. Mens jeg endelig greier å dra hendene ut av jakkeermene på hans jakke, som fremdeles henger fast i knaggen, som sitter fast i veggen, her i gangen vår. I sakte film ser jeg opp, og blikkene våre møtes. «Hei …» sier jeg. Thomas rynker brynene og ser uforstående på meg. Ikke engang verdens dyktigste filmskuespiller kunne spilt min rolle bedre enn meg, akkurat nå. Jeg er hun patetiske jenta som er ferska, rødmende som en tragisk tomat. «Hallooo!» sier Jacob. «Har du tenkt å forklare, eller?» Men det er ingenting jeg kan si. Jeg har ingen god forklaring, verken til Thomas eller Jacob. For jeg sto jo her og dagdrømte. Samla inspirasjon til filmmanuset jeg holder på med. Som på en måte handler om Thomas, kompisen til storebroren min. Siden han og jeg godt kan bli litt bedre kjent snart, og kanskje vi kan bli kjærester, hvis vi blir forelska. Og det blir folk, i hvert fall på film, som veldig ofte er basert på virkelige hendelser. Based on a true story, ikke sant! Dessuten er det ofte aldersforskjell, spesielt blant folk på vår alder,
10
Rumpa til trykk.indd 10
18.10.16 13.52
siden gutter og jenter ikke modnes i takt. Trenger jeg nevne hvilket kjønn som henger etter? I håp om å se noe som ligner forelskelse, eller gryende kjærlighet, ser jeg på Thomas. Kanskje han syns hele greia med jakka bare var … sjarmerende? Men Thomas ser rart på meg, det er null ømhet i blikket hans. Så ser han på Jacob, som så klart begynner å flire på den jævlige måten sin. Til soundtracket av Jacobs hånlatter kan jeg ikke annet enn å løpe forbi dem, med bøyd hode, inn på rommet mitt, og smelle igjen døra bak meg …
11
Rumpa til trykk.indd 11
18.10.16 13.52