Dødsengler – invasjon
Dødsengler 2.indd 1
08.10.13 10:55
Dødsengler 2.indd 2
08.10.13 10:55
Steffen R.M. Sørum
Dødsengler – invasjon
Dødsengler 2.indd 3
08.10.13 10:55
Til: Aksel – Ea – Mats og Eirik Tidligere utgitt i serien: Dødsengler 1: Momentum, 2011
Churchillsitat side 14 er oversatt til norsk av forfatteren. D-dagentekst på side 180 er hentet fra wikipedia.org © 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Satt med Minion Pro 11/15,5 hos Framnes Tekst & Bilde as Omslag: Juve Design Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Trykk og innbinding: Scandbook AB, Falun 2013 Printed in Sweden ISBN: 978-82-03-25531-1
Dødsengler 2.indd 4
08.10.13 10:55
De neste sidene inneholder en transkribert utgave av radiokommunikasjon fra NASAs romstasjon ved Cape Canaveral, USA. Under en oppskytning av vĂŚrsatellitten Explorer datert den xx.xx.xx forekom en rekke uregelmessigheter som har krevd etterforskning. Materialet vedlagt er frigitt fra NASAs Public Departement (NPD) for intern bruk i etterforskningen. Informasjon sensurert fra denne utgaven kan frigis ved signering fra avdelingsleder og henvendelse til LASARUS. Unntatt offentlighet. Skal ikke forlate sikkerhetsklarert omrĂĽde, herunder bygning nr. 55 AREA 55.
Unntatt offentlighet etter amerikansk lov. Egne kommentarer noteres i klammeparentes. Forkortelser settes i vanlig parentes.
Dødsengler 2.indd 5
08.10.13 10:55
Cape Canaveral, Florida: D+23 minutter Klokka: xx:xx Dato: xx.xx.xx Transkribert utgave hvor kommentarer er satt i klam mer. Involverte i hendelsen: Hovedkontrollsenteret (HK), kommandosentral ved Cape Canaveral Homebase (HB), patruljebil og leder for: Husky-enheter: 1, 2 og 3, som patruljerer oppskyt ningslokalitetene. Hovedkontrollsenteret (HK): T minus 30 minutter. Alt klart for oppskytning. Solen titter frem mellom skyene her i Houston, en fin dag for romfart. Homebase: Bakkekontroll, det er Will som svarer. Alt under kontroll. Få skraphaugen opp i lufta, folkens. Vi sitter her i jeepen og nyter det fantastiske været! HK: Klar for gjennomgang av rutiner. Klargjøring til bakketest, sjekk av oppskytningsrutiner. Ikke glem at skraphaugen, som du kaller den, er mer verdt en flere lands samlede bruttonasjonalprodukt, så følg prose dyrene nøye nå. Vi er klar til å få denne satellitten over stratosfæren. HB: Greit, HK, starter gjennomgang av rutine bakke kontroll. Iverksett. HB: Kaller alle Husky-enheter, klar til nedtelling? Noe å bemerke?
6
Dødsengler 2.indd 6
08.10.13 10:55
Husky1 (H1): Husky-1. Klar, fin linje. Sjekk! Husky-2 (H2): Husky-2 melder seg. Hører dere klart og tydelig. [Radiostøy] HB: Husky-3, hører dere oss? [Statisk støy fortsetter.] HB (internt til HK): Huskey-3 melder ikke tilbake. Sikkert en dårlig linje. Sjekker andre kanaler. HK: Vi hører i hvert fall dere klart og tydelig. Venter på tilbakemelding. HB: Må være rusk på linjen. Husky-3, kan dere høre oss? HB (internt): Jeg hater teknisk dritt som dette. Kan vi ikke få et samband som virker?! HK: Vi hører dere. Hva er status? HB: Vi har identifisert et avvik fra rutinesjekk 404. Ber om tillatelse til å opprette visuell kontakt via en av de andre Husky-enhetene.
7
Dødsengler 2.indd 7
08.10.13 10:55
HK: Tillatelse etableres. [Ny stemme på sambandet fra HK.] Will, dette er Morrisson hos Hovedkontroll. Ikke ødelegg denne oppskytningen nå. Må vi starte med ny nedtelling, koster det oss i tusenvis av dollar i sekundet. Raketten må opp i løpet av denne halvtimen. Hører du? HB: Jeg skjønner det! [Klikking på linjen] kaller Husky-1. Ber om at dere flytter kjerra nærmere opp skytningsstedet. Gjentar. Få visuell kontakt med Husky-3 slik at nedtellingen kan fortsette. H-1: Husky-1 her, vi setter oss i gir og ruller nærmere oppskytningsrampen. HK [stemmen til Morrisson]: Etter 11.september har vi hos NASA måtte endre sikkerhetsopplegget. Will, om dere roter til dette, blir vi nødt til å se etter et nytt selskap som kan ta seg av sikkerheten rundt oppskyt ningsområdet. HB (internt til HK): Ja, Mr. Morrisson. Vi sliter med et defekt radioapparat. Er på saken. [Klikkelyder over høyttaleren.] H-1: ALARM! Fremmed, uønsket person ute på opp skytningslokaliteten. Ber om umiddelbar og total stans i nedtellingen. Gjentar: ALARM! Fremmedelement på oppskytningsfeltet, ber om at oppskytnings og nedtellingsstadiet termineres.
8
Dødsengler 2.indd 8
08.10.13 10:55
HB (internt til H-1): Ted, hva er det du driver med! H-1 (internt til HB): Sorry, sjef. Det er noen der ute. HB (internt til H-1): Mr. Morrisson kommer til å kverke oss. HK: Hovedkontroll her. Nedtelling frosset. Hva driver dere med, Will? H-1: Fra her vi sitter, ser det ut som en eller annen or nitolog som har forvillet seg ut på feltet, ikke noe problem. Dette løser vi. HB (internt til H-1): Kjapp på, Ted, NASA og Morisson kommer ikke til å bli fornøyd. Finn ut hva Brett og Adams driver med i Husky-3! Har de glemt åssen radioen fungerer?! H-2: Husky-1 har kjørt opp mot raketten nå. Har stoppet vedkommende. HB: Er det en av fugletitterne? H-2: Beklager. Aner ikke hvordan den personen har klart å forville seg ut hit. Skal ikke mye fantasi til for å skjønne hva som skjer om han hadde fått trykket fra rakettmotoren rett i fleisen. H-1: Satser 100 dollar på at det ikke er en fugletitter, men en snåling fra «foreningen alligatorens venner».
9
Dødsengler 2.indd 9
08.10.13 10:55
HK: Homebase hører deg klart og tydelig. Vi er med på veddemålet! Sett 100 dollar på fugletitter. HB: Kom inn, Husky-1, hva slags forening er vedkom mende fra? [Radiostøy] HB: Husky-1? Kom inn! HB: Wilco gjentar til alle Husky-enheter. Er senderen nede? Får ikke svar fra Husky-1 heller, nå. H-2: Husky-2 her. Har visuell kontakt med Husky-1. Over. Følger rutiner og innhenter uvedkommende Nei, vent! … HK: Melder om at varsellampe #23 lyser. Vi har proble mer med raketten. HK: Vi setter noen på jobben med det samme. Home base, har dere fjernet uønsket person fra oppskytnings feltet? […] H-2: Dette er helt utrolig! Hva skjer med radioen? […] HB: Husky-2? Avgi visuell rapport.
10
Dødsengler 2.indd 10
08.10.13 10:55
H-2: Det er ikke en mann, men en kvinne. [Høye gispelyder.] Dette er forferdelig! Adams l ligger på bakken. Kjerringa er helt gæren! [Spraking på linjen.] HB: Linjen sprekker opp. Kan dere gjenta det siste. Noe om en kvinne? [Støy på linjen gjør flere ord umulig å tolke.] H2: Hun kommer mot oss. Hun har [støy] en kniv. [Radiostøy.] HK: Homebase, kan dere bekrefte? H-1: Herregud! Det er en bevæpnet person på oppskytningsfeltet, ber om umiddelbar assistanse. HK: Security, kan dere få undersøkt hva som foregår? Wilco melder om våpenbruk. Vi har ikke noen visuell kontakt med hendelsen da vi sitter på motsatt side av tårnet. Hallo. [Radiostøy.]
11
Dødsengler 2.indd 11
08.10.13 10:55
HB: Ber om umiddelbar assistanse. Få alle tilgjengelige biler ned hit brennkvkt! Vedkommende er bevæpnet og farlig! [Radiostøy.] HK (internt til HB): Will, kan du melde meg om hva som skjer der ute? […] H-1: Hva er det rosa lyset ved raketten? Kan dere se det? HK: På dette tidspunktet kan vi ikke bekrefte hva fenomenet er, men vi har visuell kontakt. [En del støy på linjen. Usikkert hvilke samband.] HB: Ber om tillatelse til å sette i gang øyeblikkelig evakuering. Ber innstendig om assistanse. Vi er under angrep av en bevæpnet kvinne. H-2: Å herregud! De er drept! HK: Hovedkontroll til alle enheter. Ber om rapport. Hva skjer der ute? […]
12
Dødsengler 2.indd 12
08.10.13 10:55
HK: Hovedkontroll til alle kanaler. Vær så snill å melde tilbake. […] HK: For Guds skyld, svar, da Will! [Transkribent hører kun støy. Transkribering avbrytes.]
13
Dødsengler 2.indd 13
08.10.13 10:55
Vi skal kjempe på strendene, vi skal kjempe på landjorden, vi skal kjempe på åkrene og i gatene, vi skal kjempe i åsene; vi skal aldri overgi oss. Winston Churchills tale i underhuset 1940
14
Dødsengler 2.indd 14
08.10.13 10:55
DEL 1
15
Dødsengler 2.indd 15
08.10.13 10:55
16
Dødsengler 2.indd 16
08.10.13 10:55
Kapittel 1
Noor var nummen i beina etter århundrets lengste flytur. I utgangspunktet klarte hun ikke å sitte stille lenge. Dette hadde vært terror. Hun var vant til å trene hver dag. Slik fikk hun utløp for frustrasjonen som bygget seg opp i løpet av dagen. De siste dagers hendelser hadde imidlertid snudd opp ned på tilværelsen hennes. Nå måtte frustrasjonen slippes ut på annet vis, derfor slengte hun med leppen. «Uansett om du er på Gardermoen, Heathrow eller JFK. Dassene er like ekle, maten dyr som faen, menn i dress like feite, og trengselen like klaustrofobisk under boardingen.» Flyet hadde brakt dem en hel runde rundt jorden. På veien hadde de landet på steder hun hadde hørt om i filmer og teve serier. Nå sto de, en gruppe på fem ungdommer, i enden av en smal korridor. Sammen med de andre passasjerene ble de loset videre mot bagasjeutleveringen. Det som bandt dem sammen, var kanskje særere enn det gruppesammensetningen tilsa. Skikkelig sært. Med spesielle egenskaper hadde de sammen kjempet mot mordere som var sendt tilbake i tid for å drepe. De som sto bak, kaltes for suristene. De styrte fremtiden, sånn tusen år frem. De hadde noen hensynsløse tjenere som de sendte etter dem. Dødsenglene, som de kalte dem, skydde ingen midler. De hadde drept mange allerede. Suristene var helt avhengige av å utrydde noen be-
17
Dødsengler 2.indd 17
08.10.13 10:55
stemte mennesker. Menn som bar på gener som ville være viktige for frihetskjemperne tusen år frem, men som truet suristenes maktmonopol. Det hele var blitt personlig og blodig. Gruppen på fem sneglet seg videre nedover køen som førte vekk fra flyet. Peder og Hein hadde snakket sammen om den kalde krigen. Historie var ikke et fagområde som interesserte henne. Hvorfor bry seg med noe som skjedde for flere hundre år siden? Hvordan kunne folk sitte og lese sånne megafeite bøker, slik som Peder, om alt som skjedde for meningsløst lenge siden. For det første var det ting det var for seint å gjøre noe med. Ting måtte skje. Historie var læren om det du burde ha gjort annerledes. Hvem trengte vel det? Fremtiden, derimot, hadde tvunget dem ut på reise til USA. Hun så seg rundt for å få en oversikt over den pussige gjengen de var. Hein var IT-ansvarlig hos faren til Peder. Det halvlange mørke håret, cargopantsene og T-skjorten med den nerdemorsomme kommentaren: Read Sci-fi and carry on, løy ikke. Han var en skikkelig geek. Mikkel var Oslo-gutt og kompis med Talib, fetteren hennes. Mikkel og faren hadde flyttet nordover for en stund siden. Moren hans døde like før flyttingen, men Noor hadde aldri spurt Talib om hvorfor. På skolen hadde hun overhørt noen snakke om en eller annen heftig bilkollisjon, men dette var før. Før eksplosjonen og flystyrten ved slottet. Mikkel manglet til og med en finger etter sammenstøtet. Ida gikk bakerst. Hun hadde mørke, markerte ringer un-
18
Dødsengler 2.indd 18
08.10.13 10:55
der øynene. Typisk flink pike som kom fra det samme stedet som Mikkel nå bodde. Kvengedal. Ifølge Mikkel var faren hennes en legendarisk snowboardkjører. Var. Faren var en av dem dødsenglene fikk has på. En av grunnene til de dro fra Norge i utgangspunktet. Peder. Hva kunne hun egentlig si om ham? Lucian, den mystiske motstandsmannen fra fremtiden, hadde oppsøkt henne og bedt henne ta kontakt med Peder. Sammen hadde de sporet opp dødsenglene. Peder var i utgangspunktet en stressa jypling, møtet med dødsenglene hadde gitt ham et mørkt drag over ansiktet. Et nytt alvor. Hun måtte innrømme at hun likte det. Peder hadde fått seg en på trynet, og det fikk henne til å føle seg vel. Ikke fordi hun nøt at andre fikk seg en smekk, det var ikke sånn. Mer slik at de var koblet sammen gjennom dritten de hadde opplevd. Etter flystyrten 17. mai dukket Mikkel og Ida opp på merkverdig vis. De hadde jaktet samtidig med dem etter de samme dødsenglene. Ut fra ingen sted dukket de opp i et gammelt propellfly og styrtet inn i Slottet med de ravende sprø vesenene på slep. Den 17. mai-feiringen ville aldri bli overgått av noe, aldri i livet. Peder hadde en bag full av penger. De hadde ikke mange spor å gå etter. Dødsenglene forsvant i ruinene etter styrtet. Et eller annet sted i Florida hadde de plutselig vist seg igjen. Sannsynligvis. Hein hadde fått med seg at noe hadde gått galt under en
19
Dødsengler 2.indd 19
08.10.13 10:55
rakettoppskytning. Det var dit de var på vei. Twitter-meldingen Hein hadde snappet opp, kunne like godt munne ut i ingen ting. Men de var nødt til å sjekke det ut, det hadde alle vært enige om. Med morderiske fiender som kunne dukke opp fra intet, var det best at gruppen ikke splittet seg. De måtte holde sammen. For første gang i livet hadde Noor gått med på lagspill. Alt hadde gått sinnssykt raskt. Da de bestemte seg for å dra, var det Peder som tok ansvar. Han fikset falske pass til Mikkel og Ida. Selv Noor ble overrasket over hvor lett slikt kunne ordnes om man la en seriøs mengde penger på bordet. Selv måttet hun motvillig snike seg hjem for å hente sitt eget. Leiligheten hadde vært tom. Verken Talib eller onkelen var hjemme. Hun hadde stått i entreen foran utgangsdøren. Beina limt til gulvet. Hun følte for å legge igjen et brev – hun, som aldri skrev en dritt. En form for takk til onkelen og alt. En takk for at de tross alt prøvde. Men tankene hennes hadde ført henne tilbake til Iran og til soldatene som hadde pågrepet foreldrene for mange år siden. Den gangen var hun bare en liten kid. Føkk. Det var slike ting hun hatet å tenke på. Noor trakk den vide hettegenseren tettere om kroppen og dekket det ravnsvarte håret. De fortsatte nedover de grå flyplasskorridorene med lystige reklamer langs veggene. Hun fikk ikke lagt igjen noen lapp. Manglet noe å skrive på. Hun skjønte det var rein løgn. Selvfølgelig kunne hun finne papir. Ord som kunne gi mening, var verre. Kjerringa på BUP hadde sikkert rett. Hun burde ha notert ned dritten for lengst. Hun hadde løpt ned trappen og ut i gårdsrommet før tan-
20
Dødsengler 2.indd 20
08.10.13 10:55
kene rakk å ta henne igjen. Hun var faen meg ikke noen ordsmed som bloggebitsjene i klassen. Onkelen ville bli bekymret. Hun snudde i trappen med samvittighetskvaler. Hun som hatet folk med softe følelser. Det gjorde henne sårbar om også hun skulle bli soft. Raskt fant hun en notatblokk på kjøkkenet og skrev: Ikke vær redd. Jeg er ikke kidnappet eller noe. Sorry. Noor De landet på John F. Kennedy internasjonale flyplass. Inngangsporten til USA. For noen måneder siden hadde det vært helt utenkelig at hun skulle reise dit. Noor hadde selvfølgelig drømt om det. Ikke på grunn av shoppingen og turistgreiene som alle de andre. Hun hadde sett for seg seg selv med svart belte rundt livet og det norske flagget på brystet. Vært på sportsnyhetene. Gjort noen stolt. Samme faen hvem. Men dødsenglene hadde til og med ødelagt graderingen hennes. Det skulle de svi for. Medpassasjerer fra hele verden vrimlet rundt dem som på en slags romstasjon. Etter det Noor kunne se, var USA et populært reisemål. Køen foran sikkerhetskontrollen var nesten tretti meter lang. Peder holdt bagen med pengene tett inn mot overkroppen. Han sjekket tidene på den samme veggen og geleidet dem
21
Dødsengler 2.indd 21
08.10.13 10:55
mot sikkerhetssjekken. Den fødte tillitseleven. Han var en del år eldre enn henne. Selv om hun fnyste av pertentligheten hans, var det noe hun likte ved ham. Hendene. Hvordan de holdt fast i ting. De var trygge og store. «Vi skal videre med Continental Airlines. Vi må komme oss til terminal fire,» sa han uten å løfte blikket fra billettene.
22
Dødsengler 2.indd 22
08.10.13 10:55