Tyskland stiger frem
Tyskland stiger frem.indd 1
28.07.14 13:37
Tyskland stiger frem.indd 2
28.07.14 13:37
Sten Inge Jørgensen
Tyskland stiger frem
Tyskland stiger frem.indd 3
28.07.14 13:37
Denne boken er produsert på et miljøgodkjent trykkeri. Forfatteren har mottatt støtte fra Institusjonen Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) © 2014 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Design: Trine og Kim Designstudio Satt med Minion Pro 11/15 hos Framnes Tekst & Bilde as Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Trykk og innbinding: GGP Media GmbH, Pößneck Printed in Germany, 2014 ISBN 978-82-03-29458-7
Tyskland stiger frem.indd 4
28.07.14 13:37
Forord
Innhold
Forord………………………………………………………………………………………………
7
Tysk identitet…………………………………………………………………………………… 15
Den diffuse tyske identiteten………………………………………………………………………16 Gjenoppstandelsen……………………………………………………………………………………19 Orden og angst………………………………………………………………………………………27 Dikternes og tenkernes land………………………………………………………………………38 Liberalitet og motkultur……………………………………………………………………………48 Tyskeres syn på verden………………………………………………………………………………53 Verdens syn på Tyskland……………………………………………………………………………60
Samfunn i endring……………………………………………………………………………… 69 Generasjonsskifte……………………………………………………………………………………70 Utjevning Øst–Vest…………………………………………………………………………………78 Dør tyskerne ut?………………………………………………………………………………………90 Immigrasjon og multikultur………………………………………………………………………93 Religion på retur…………………………………………………………………………………… 103
Politikk……………………………………………………………………………………………
109 110 123 138 154
Den tyske modellen…………………………………………………………………………
169 170 177 180 184
Politisk system……………………………………………………………………………………… Kampen om sentrum……………………………………………………………………………… Potensiale for nye partier?……………………………………………………………………… Sozialstaat og middelklasse………………………………………………………………………
Den sosiale markedsøkonomien………………………………………………………………… Arbeidsplassen er mer enn en «jobb»………………………………………………………… Hele landet tatt i bruk…………………………………………………………………………… Eksportverdensmesteren…………………………………………………………………………
5
Tyskland stiger frem.indd 5
28.07.14 13:37
Det grønne tyskland………………………………………………………………………
189
Tyskland i verden……………………………………………………………………………
Myk makt…………………………………………………………………………………………… Alenegang eller fellesskap………………………………………………………………………… Egensindig NATO-alliert………………………………………………………………………… Våpeneksport og økonomiske interesser……………………………………………………… Menneskerettigheter og kampsaker…………………………………………………………… Tyskland og Europa………………………………………………………………………………
205 206 209 220 225 229 238
Epilog………………………………………………………………………………………………
261
Takk til……………………………………………………………………………………………
263
Noter………………………………………………………………………………………………
264
Register…………………………………………………………………………………………
292
Miljøpionérer……………………………………………………………………………………… 190 Energiewende……………………………………………………………………………………… 193 Global anfører……………………………………………………………………………………… 198
Tyskland stiger frem.indd 6
28.07.14 13:37
Forord
Forord
Spør du en nordmann om kulturelle referanser, er sjansen stor for at samtalen ledes inn i den angloamerikanske sfæren. Men vår oppfatning av at vi har en spesiell nærhet til Storbritannia og USA, bygger mer på at disse landene vant andre verdenskrig enn at vi deler et spesielt sterkt kulturfellesskap. Fra de fleste synsvinkler likner vi mer på tyskere, og i et større historisk perspektiv var det i stor grad det tyske vi orienterte oss mot før den angloamerikanske vendingen skjøt fart etter krigen.1 Språkopplæringen på skolen er en talende indikator, og engelsk har i tiår etter tiår forskjøvet tysk som fremmedspråk.2 De antatt erkenorske nasjonalromantiske maleriene i vårt nasjonalgalleri hadde neppe eksistert uten tysk innflytelse. De fleste av Norges mest kjente kunstnere, fra J. C. Dahl til Edvard Munch, studerte i sin tid i Tyskland og oppholdt seg der i lange perioder.3 Etter den tyske gjenforeningen, og spesielt på 2000-tallet, ble landet gjenoppdaget av norske kunstnere, som i all hovedsak fant seg til rette i Berlin. Norske utenrikspolitikere erkjente samtidig at Tyskland var den stormakten i verden vi i størst grad delte interessefellesskap med. I dag er landet Norges viktigste handelspartner, og Berlin det naturlige valget for ferske norske statsministre på sitt første utenlandsbesøk.4 Nordmenn flest reiser til Tyskland på ferie oftere enn før, men kontaktflaten med tysk kultur av i dag er like fullt beskjeden. Medier og forlag må nok ta sin del av skylden for at Tyskland fortsatt i så stor grad knyttes til krigen. En tysk journalist som besøkte Norge for første gang, spurte meg forbløffet om nynazismen var på fremmarsj i landet vårt. Han hadde vært innom en bokhandel og lagt merke til alle bokomslagene med nazisymboler og Hitler-portretter. Kontrasten til USAs posisjon i mediebildet er påfallende. Den massive dekningen av amerikanske valgkamper viser et portrett av et 7
Tyskland stiger frem.indd 7
28.07.14 13:37
Tyskland stiger frem
land hvor det er samtiden som gjelder, mens tysklanddekningen dveler ved fortiden. Dette kan karakteriseres som et demokratisk problem for Norge, siden det som skjer i dagens politiske Tyskland, har langt større betydning for vår hverdag enn det som skjer i USA, gjennom det nære europeiske politiske fellesskapet vi er en del av. Min motivasjon for å skrive denne boken har sammenheng med dette misforholdet, men det er langt fra eneste grunn. Etter å ha forfattet flere bøker om globalisering og internasjonale maktforskyvninger (for eksempel Vesten mister grepet, 2007), ble det stadig mer åpenbart for meg at USA har mistet sin supermaktstatus. Verdens maktstrukturer har dreid fra bipolaritet (den kalde krigens to blokker) til et multipolart system, der langt flere aktører er kommet på banen. Regionale stormakter får en mer fremtredende rolle, og i Europa ser vi at blikket rettes mot Tyskland. Det er i økende grad blitt slik at den som vil forstå hva som foregår i vår verdensdel, må forstå hvordan tyskere tenker. Det som interesserer meg mest, er Tysklands betydning for fremtiden til det vi kan kalle «den vestlige sivilisasjon». Bakteppet er de vestlige landenes svekkelse i det globale hierarkiet, godt hjulpet av den destruktive finanskrisen. Europas andel av verdensøkonomien krymper år for år, og velferdsstatene er satt under hardt press. Tyskland er blant de få vestlige landene som har beholdt sin industribase, og den klarer seg faktisk i konkurransen med Kina, uten å gi slipp på en sterk velferdsstat. Tyskland har ikke vunnet sin fremskutte posisjon uten omkostninger. Men hvis man sammenlikner med situasjonen i de andre potensielle lokomotivene i det vestlige kulturfellesskapet – USA, Storbritannia og Frankrike – fremstår «den tyske modellen» langt mer bærekraftig og attråverdig. I USA og Storbritannia er demokratiet i ferd med å desintegrere, skrev den anerkjente samfunnsforskeren, professor emeritus Stein Ringen ved Universitetet i Oxford, i Washington Post våren 2014.5 8
Tyskland stiger frem.indd 8
28.07.14 13:37
Forord
Han argumenterte for at de stadig økende økonomiske forskjellene mellom folk har nådd et punkt hvor mektige næringsinteresser og en superrik elite i praksis har overtatt den politiske styringen av landene. Beviset er at regjeringsskifter ikke lenger medfører kursendringer; de økonomiske ulikhetene bare fortsetter å vokse. Ringen viser til USA og Storbritannia når han skriver: «Hvis lysene slukkes i modelldemokratiene, vil de ikke fortsette å lyse andre steder heller». Her tror jeg han undervurderer Tysklands posisjon og nyvunne lederrolle. Det høres litt gammeldags ut å snakke om et land som potensiell leder for en sivilisasjon. Brukt om Tyskland gir det i tillegg uheldige historiske assosiasjoner. Kanskje er det mer relevant å snakke om tyskere som representanter for en kontinentaleuropeisk motstrømsånd innenfor det angloamerikanske, nyliberale hegemoniet. At tyskere er bærere av den stemmen som tar til motmæle mot amerikaniseringen av verden, mot markedstenkningen og en angivelig kulturell forflatning. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har støtt på denne motkulturelle holdningen i tyske medier under arbeidet med denne boken – fra TV-reklame for sms-tjenester som leverer to hundre år gamle kjærlighetsdikt til forelskede tenåringer, til akademikere som mener at vi må begrense bruken av søkemotoren Google fordi den ødelegger hukommelsen vår. Alt dette er uttrykk for en sterk kulturell ballast, som gjør at tyskere ikke vil legge seg flate for utviklingen. En slik motstrømsholdning har for så vidt også franskmenn i rikt monn. Forskjellen er at tyskere har lyktes bedre i å omsette sine verdier i praksis ved at de i tillegg til en ruvende kultursektor og en sterk velferdsstat har utviklet en økonomisk modell som er mer konkurransedyktig enn den britiske og den amerikanske. Det er denne dobbeltheten, at de lykkes både på den myke og den harde arenaen, som gjør Tyskland verdt en studie. Boken tar derfor sikte på en bred presentasjon av landet, hvor både identitet, kultur, politikk, næringsliv og utenrikspolitikk er viet oppmerksomhet. Det innebærer at jeg ikke kan gå i dybden på alle tema. 9
Tyskland stiger frem.indd 9
28.07.14 13:37
Tyskland stiger frem
Noen vil savne mer utfyllende omtale av ting de er spesielt interesserte i, andre vil med rette finne min behandling av et tema for mager. Jeg kan bare håpe at helhetsbildet kompenserer for disse manglene. I arbeidet med boken har jeg gjennomført mange reiser rundt om i landet, for å intervjue både eksperter og vanlige folk om alle slags tema. Et av de mest minnerike øyeblikkene fant sted oppe på høyden ved den gamle festningen i Erfurt. Jeg hadde vært på biltur i nesten to uker og hadde møtt flest middelklassefolk med relativt ensartede meninger. Men nå hadde jeg funnet en virkelig outsider. Hun var rundt 30 år gammel, med lyse dreadlocks som fikk henne til å likne en overvintret hippie. Vi kom i prat på et av torgene i gamlebyen, hvor hun var i ferd med å rydde opp i pyroeffektene etter kveldens opptreden som flammekunstner. Publikum hadde lagt igjen noen euro i kassen, som hun delte søsterlig med en polsk kollega. Om hun kunne tenke seg å intervjues til en bok om Tyskland? Selvsagt, under forutsetning av at jeg ikke forstyrret tidsskjemaet deres. Hver eneste kveld etter forestillingen gikk de nemlig rett opp på festningen for å røyke pot og øve inn nye flammetriks. Jeg måtte bli med dit og kunne stille spørsmål mens de sjonglerte med faklene. Jeg forventet ærlig talt ikke annet enn klisjéytringer fra alternativmiljøet. Noe sånt som at Tyskland er et bedrøvelig streit land, hvor folk lever sine søvngjengerliv så snart de har ristet av seg morgenangsten for at sivilisasjonen skal gå under akkurat i dag. Det begynte lovende: – Dette landet er på vei utfor stupet! Så kom forklaringen: – Velferdsordningene er altfor sjenerøse. Ufattelig mange mennesker får alt gratis, de trenger ikke jobbe. Klage gjør de likevel. De har ikke begrep om hvor bra de egentlig har det i Tyskland. Tenk bare på at man kan utdanne seg til hva man vil helt gratis! Folk protesterer likevel mot alt mulig. Typisk for tyske alternativmiljøer var hun definitivt ikke, men jeg skulle få flere liknende overraskelser, blant annet i Magdeburg et par 10
Tyskland stiger frem.indd 10
28.07.14 13:37
Forord
dager senere. På en parkbenk intervjuet jeg to gutter tidlig i tjueårene, den ene bilmekaniker, den andre arbeidsledig, som svarte så reflektert på mine spørsmål at de fremsto som representanter for det tyske vitenskapsakademiet. Intet i deres fremtoning eller deres uttalelser vitnet om lav sosial status. Det fantes ikke spor av misnøye over å leve i et av Tysklands fattigste områder. Opplevelsene fikk meg til å reflektere nærmere over hva det egentlig innebærer å gjøre research i periferien av et samfunn. Slike ekskursjoner er jo en del av standardmodellen for hvordan man skal avdekke hva som egentlig foregår – bak fasaden. I Tysklands tilfelle skjer dette ofte ved at journalister oppsøker eldre, misfornøyde østtyskere, som forteller at alt var bedre under kommunismen. Man kan eventuelt snakke med deres barn og barnebarn, som kanskje er aller mest interessante dersom de kan tituleres som arbeidsledige eller høyreekstreme. Riktig flott er det hvis de bor i en delvis fraflyttet, nitrist småby. Så mange journalister har tatt dette grepet de siste årene, at det vil være underlig om ikke deres utenlandske lesere har fått et sterkt fordreid bilde av det tross alt temmelig normaliserte østlige Tyskland. Den motsatte ytterligheten, å skulle portrettere et land ved å avdekke dets antatte essens, er gått fullstendig av moten. Bare påstanden om at det fins et minste felles multiplum, er problematisk nok. For i alle praktiske henseender er et samfunn kjennetegnet av interessekonflikter, som utspiller seg i et utall akser. Byer og regioner kjemper mot andre byer og regioner. Det er venstre mot høyre, liberalere mot moralister, majoriteter mot minoriteter, høykultur mot massekultur, og så videre. Men når alt reduseres til rivalisering mellom grupper, er det lett å miste perspektiv på den rutinepregede og relativt fredsommelige hverdagen, hvor folk tross alt lever nitti prosent av sine liv. Kan det tenkes at noen land forstås best i lys av sine motsetninger, mens andre først avkles i et borgerlig sentrum? Tanken på det sistnevnte er besnærende når det gjelder Tyskland. Politisk sett står de tyske sosialdemokratene (SPD) og de konservative (CDU) langt nærmere hverandre enn tilsvarende rivaler i andre europeiske land, 11
Tyskland stiger frem.indd 11
28.07.14 13:37
Tyskland stiger frem
og de regjerer ofte sammen i storkoalisjoner både på delstats- og forbundsnivå. Betegnende nok innførte Tyskland kontantstøtte samme dag som det ble utstedt garanti om barnehageplass – to grep som i andre land ville blitt innført av to ideologisk forskjellige regjeringer. Også partene i arbeidslivet fremstår som pragmatiske, og de inngår kompromisser som svar på utfordringer som i andre land ville utartet til storstreik. Middelklassen står svært sterkt. Mens denne samfunnsgruppen er under press over hele verden, i takt med at forskjellen mellom rike og fattige øker, er Tyskland fortsatt dominert av den. Visst har Tyskland både et undersjikt og en overklasse, men forskjellene i sammenliknbare land er langt større. I London og Paris, hvor etablissementet gjerne feirer seg selv med pomp og prakt eller jagerfly i luften, har filleproletariatet lagd opptøyer i gatene de siste årene. Tyskland fremstår i større grad som et reelt fellesskap. På denne bakgrunn skammer jeg meg ikke så fryktelig mye over å bruke det grovt forenklede begrepet «tyskere» i denne boken, når jeg refererer til det jeg antar er et stort flertall av befolkningen. De fleste europeere tar det som en selvfølge at de har en nasjonal identitet. Slik er det ikke i Tyskland. Selv 70 år etter det naziledete sivilisasjonssammenbruddet som gjorde nasjonalismen så suspekt, spør tyskere seg hvem tyskerne egentlig er. Bokens første del tematiserer dette – fra de problematiske nasjonale symbolene til den kollektive identiteten. Her drøfter jeg hva som binder det tyske samfunnet sammen, og hva som eventuelt skiller tyskere fra befolkningen i andre land. Landets posisjon som kulturnasjon – både historisk og nåtidig – hører naturlig til her, og jeg avrunder med en studie av tyskernes blikk på verden og verdens syn på Tyskland. Bokens andre del er viet noen sentrale endringsprosesser. Tyskland er utfordret av de samme demografiske endringene som de fleste andre europeiske land, knyttet til forgubbingen av befolkningen og økt immigrasjon, men i Tyskland er disse tendensene ekstra sterke. 12
Tyskland stiger frem.indd 12
28.07.14 13:37
Forord
Landet har også vært nødt til å bruke store ressurser på å bygge et fellesskap etter den langvarige delingen av landet mellom vest og øst. Gjenforeningen medførte dessuten en markant endring i Tysklands religiøse profil, da de konfesjonsløse nå utgjør den største befolkningsgruppen. Tredje del omhandler politikken, og det historiske bakteppet kan ikke bli mer dramatisk: Ved slutten av første verdenskrig kunne det virke som om Tyskland sto på randen av en kommunistisk revolusjon, og 15 år senere satt nazistene med makten. Frykten for ekstreme ytterpunkter har preget tysk politikk siden. Det er ingen liten oppgave å gjenetablere et demokrati etter en så turbulent fortid, og i Tyskland skjedde det på en helt særegen måte. I tillegg til å introdusere de politiske institusjonene og de viktigste politiske aktørene ser jeg nærmere på den tyske Sozialstaat, velferdsstaten. Her har jeg også avlagt en visitt hos den tyske middelklassen. Den tyske økonomien er blant verdens sterkeste, og i fjerde del prøver jeg å identifisere «Den tyske modellen». Mange land har forsøkt å la seg inspirere av den, men en overføring har vist seg å være svært vanskelig. Suksessformelen hviler nemlig for en stor del på historiske forhold, som vi skal bli nærmere kjent med her. Klimaendringene er vår tids største utfordring. De potensielle konsekvensene er så alvorlige at jeg finner det utenkelig å skrive en bok om et land uten å fortelle hvordan det forholder seg til klimatrusselen. Dette er tema i bokens femte del, hvor jeg også drøfter litt av bakgrunnen for at tyskerne responderer som de gjør. Til sist er utenrikspolitikken tema. Da Tyskland ble gjenforenet for snart 25 år siden, var det mange som lurte på hva slags stormakt som lå i støpeskjeen. Det nye Tyskland ble ikke bare EUs klart mest folkerike nasjon, men ville etter all sannsynlighet også få et politisk og økonomisk overtak. Ville Tyskland gjøre seg mer uavhengig av EU? Sto bindingen til Vesten og NATO fast, eller ville landet gjenfødes som en noe mer østvendt, sentraleuropeisk stormakt? Kunne det tenkes at Tyskland ville sikte mot en global rolle, for å spille i den øverste ligaen 13
Tyskland stiger frem.indd 13
28.07.14 13:37
Tyskland stiger frem
sammen med USA og Kina? Jeg forsøker å svare på disse spørsmålene, i tillegg til at jeg vier fyldig plass til Tysklands rolle i et kriserammet Europa, og spør hvilke visjoner landet har for EUs fremtid. Lykkes jeg med denne boken, vil leseren se forbindelser mellom disse vidt forskjellige temaene, som at Tysklands rolle i verden reflekterer hvem tyskere er.
14
Tyskland stiger frem.indd 14
28.07.14 13:37