Terje Tvedt - Nilen

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 1

Nilen – historiens elv

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 2

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 3

Terje Tvedt

Nilen – historiens elv

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 4

Tidligere bøker av Terje Tvedt (utvalg) Bilder av «de andre». Om utviklingslandene i bistandsepoken, Oslo: Universitetsforlaget, 1990 Short Cut to Decay: The Case of the Sudan, (red. sm.m. Sharif Harir), Uppsala: Nordiska Afrikainstitutet, 1994 En reise i vannets historie. Fra Skandinavias regnkyst til Muscat, Oslo: Cappelen, 1997 Angels of Mercy or Development Diplomats: NGOs & Foreign Aid, Oxford: James Currey, 1998 Verdensbilder og selvbilder. En humanitær stormakts intellektuelle historie, Oslo: Universitetsforlaget, 2002 Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen, Oslo: Gyldendal, 2003 The River Nile in the Age of the British, London/New York: IB Tauris, 2004 A History of Water, Vol. 1–6 (red.), London/New York: IB Tauris, 2006–2010 Vann. En reise i vannets fortid og fremtid, Oslo: Kagge, 2010 The River Nile in the Post-Colonial Age (red.), London/New York: IB Tauris, 2010 A Journey in the Future of Water, London/New York: IB Tauris, 2012

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

2. opplag © 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Omslag: Cecilie Mohr, CMYKDesign Satt med 10,5/13 pkt. Minion Pro hos Valdres Trykk AS Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,6 Printed in Germany GGP Media GmbH, Pössneck 2012 ISBN 978-82-03-29251-4

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 5

Innhold

Innledning Mosaikken utenfor Roma 11 • Historiens strøm 14

Ørkenen og deltaet Egypt Ørkenens paradis 18 • Skarabeer, gjenfødelse og dødens og livets elv 20 Samfunnet og elvens rytme 23 • Byene og elvene som forsvant 25 • Aleksander den stores Nil-by 28 • Filosofiens begynnelse 30 • Cæsar og Kleopatras reise opp Nilen 32 • Jesus og Maria på flukt opp Nildeltaet 35 • Bibelen: Gud straffer dem som sier de eier Nilen 36 • Islam erobrer Nildeltaet 39 • Kalifens brev til Nilen 41 Napoleon på marsj 42 • Kritikk av orientalismen 48 • «Slaget om Nilen»: Paris mot London 50 • Slaget om Rosetta-steinen: tyver mot tyver 52 • Den albanske soldaten som ble Nilens reformator 54 • Giraffen som seilte på elven og gikk til Paris 58 • Den norske løpekongen som døde på vei til Nilens kilde 60 • Kanalen mellom havene 61 • Gustave Flaubert og Henrik Ibsen «fra Cairo oppad Nilen» 64 Aksjer og okkupasjon 70 • Der egypterne brukte vann som krigsvåpen 71 I veikrysset mellom historie, elv og hav 73

Mot Karnak og Nil-kataraktene Byen araberne grunnla og britene tok 75 • Et nilometer uten noe å måle 79 Konservative kolonialister som revolusjonens fortropp 81 • En elv som pisk eller gulrot 85 • Det muslimske brorskap vil «sikre Nilens kilde» 86 • En rolle som ventet på en helt 87 • Suez-krisen og dammen 90 • Sovjetunionen som modernisator av Nilen 93 • «The Lady of the Nile» 95 • «Adrift on the Nile» og en nobelprisvinner 96 • En foss i ørkenen 97 • Theben og Karnak i fare 99 Kongenes dal og skjønnhetsidealer 100 • Der reiselitteraturen oppsto 101 Det gamle Aswan som symbol på modernitet 104 • Nedstrømskompleks 107 Egypts guder og evig liv 109 • Bedrifter nå og i oldtiden 112 • «Revolt on the Nile» og den hydrauliske klemme 113

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 6

Nubia og landet der elvene møtes Sudan Femti mil med kunstig sjø i ørkenen 116 • Nubia – gull og katarakter 117 Muhammed Alis elvekrig 121 • Geografiens politikk 123 • Oppdagerne som forsvant 125 • Vandringer og sandslott 126 • Der de store elvene møtes 127 «Lysbæreren» i Khartoum 129 • Dansen i sanden 133 • Tiden og elvefolkets datter 135 • Dronning Victorias elvekrig 136 • Britiske massakrer ved Nilens bredd 139 • Den ukjente ingeniøren og en historisk rapport 141 • Den blå nil og oppdageren fra Larvik 144 • Sudans muligheter og en hydraulisk stats fødsel 146 En hvitprikket gekko og profeten 149 • Winston Churchill: «München er på Nilen» 150 • Sudan og Egypt deler Nilen 152 • Tøm whiskyen i elven! 154 Et islamistisk kupp 156 • Osama bin Laden som Nil-entreprenør 157 • En ny by midt i verdens lengste kyss 160 • Sudan rasler med Nil-våpenet 161 • Takk Allah for dammen (og la dem spise arrestordren) 163 • Nubia og Nil-kontroll 164 Løvens andel 166 • Midtøstens kornkammer og Kosti 167

Sumpen og den nye staten Sør-Sudan Avstandenes land 171 • En diktatorisk elv 174 • Nilotenes vannverden og en elvesjef 176 • En tråd som bukter seg overalt 177 • Arabiske inntrengere fra nord 180 • Europeiske eventyrere 182 • Europa på randen av krig i Sør-Sudan 183 • En hellig sjø 186 • Om å reise i sumpen og Afrikas utvikling 188 • Jonglei – en ny akvedukt mot nord 191 • Rassiaer og fred 193 «A human zoo for anthropologists to study» 195 • Kolonial forskning i verdensklasse 197 • «Nil-republikken» – en drøm 198 • Stopp kanalen! 200 I regnskogens skygge 203 • Den nye Nil-staten og George W. Bush 204 Kornkammer? 207 • Statsdannelse og hydrodiplomati 209

Landet med de store sjøene Uganda Kappløpet 212 • Eventyreren og hans slavekone 214 • «Oppdagere» eller oppdagere? 216 • Naken besluttsomhet og vitenskapelig evangelisme 218 Det afrikanske kongssetet ved Nilens kilde 221 • Misjonærene kommer 223 Avgjørende for Egypts fremtid 227 • London tar makten over Nil-sjøene 229 Der dyrene hersker (på menneskets nåde) 231 • Fossefall og bilder av «den andre» og «oss» 233 • «Baker of the Nile» 234 • Winston Churchill i jungelen 235 Bogart, Hepburn og Hemingway ved Nil-fossene 237 • Et Nil-imperium fullt av indre motsetninger 240 • Owen Falls – «Ugandas begynnelse» 243 • En britisk statsminister som vannkriger 246 • Idi Amin ved Nilen mens han klapper

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 7

for mette krokodiller 248 • Kvinnen og vannet som skulle gjøre krigerne usårbare for kuler 251 • Historier om hellig vann 253 • Trollmannen ved Nilen og Herrens motstandsarmé 254 • Nye oppdagelser – olje i Nilen! 258 • Innlandshavet midt i Afrika 260 • Darwins brønn, evolusjonslæren og masseutryddelse 263 Speke Resort, Museveni og Nilen 265 • Den industrielle revolusjonen kommer til Uganda 267 • Verdens største insektsvermer og Nilens tid 268

Østenfor innlandshavet Kenya og Tanzania Toget gjennom landet til Nilens kilde 273 • Sovesyke og kolonialisme 274 Jernbanen som skapte et land 275 • Det asiatiske og det jødiske spørsmål 278 Den hvite stammen på høylandet 280 • En Nil-stat uten en nasjon 283 Olympiske mestere fra «den steinete elven» 287 • Masai Mara 289 • Luoene og Barack Obamas reise 291 • Kenya og Nil-spørsmålet 295 • Menneskehetens vugge 297 • Steinen i vannkanten og Bismarck 299 • Et ukjent europeisk sjøslag på en Nil-sjø 302 • Koloniale avtaler og Nilens nåtid 304 • Gaveøkonomiens land 307 Gullgraving 309 • Der gnuene krysser 310 • Hva er Nilen? 311 Pumper sjøen og trosser Egypt 313

Mot Nilens kilder i Sentral-Afrika Rwanda, Den demokratiske republikken Kongo, og Burundi Der elven splittet og samler 316 • Plastikkposer og brannslukningsapparat 317 Hotel Rwanda og veien ved elven 319 • Brev fra nullpunktet 320 • Hva er etnisitet? 321 • En metamorfose – krig om ressurser og Nilen 325 • The blame game 329 • En amerikansk pastor ved Nilens kilde 331 • En ny tid mens grensen flytter seg 333 • Gorillaene i tåken 333 • Nilens kilde i regnskogen 335 • «Mørkets hjerte», Conrad og en biografi om Nilen 337 • Et snødekt månefjell ved ekvator 342 • Kong Leopold, en røverstat og Nil-diplomati 343 • Kongo-Nilen 346 Albertsjøen eller Mobutusjøen 349 • En flytende grense 351 • Dr. Livingstone, I presume 352 • Kongedømme og koloni 354 • Selvrefleksjon og masker 356 Rivalisering på alle hold 357 • Geriljalederen som ble frelst av en nordmann 359 Kurtise, tepper og vann 361 • Pyramiden ved kilden 362

Vanntårnet i øst Eritrea og Etiopia En togreise og en art deco hovedstad på Afrikas horn 365 • Italia som Nil-makt 367 • Eritrea i bytte for en dam på Nilen 369 • Elv som metafor og grense 372 • Nasjonenes bytting 374 • Grenseelver og nabokrig 376 • Urokråke eller fredsambassadør? 378 • Vanntårnet 379 • Aksum og høylandet 381

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 8

Øyeblikkets begrensninger 383 • Klosterøya, sjøen og verdens undergang 384 En etiopisk filosof og huleboer 386 • Massedåp i Bahir Dar 387 • Den hellige Nil og skotten som poserte som kildens oppdager 389 • Prestekongen Johannes og Jomfru Maria styrer Nilen 391 • Okkupasjon eller avtale 393 • Roma og Londons hemmelige plot 396 • Mussolini ved sjøen 398 • En dam og forspillet til andre verdenskrig 399 • Den kalde krigen og hydropolitikk 401 • Vanntårnet realiserer sin skjebne 403 • Dypøkologi, speil og elvens tegn 404 • Bob Geldofs Etiopia – et land uten elver 409 • Renessansedammen 411

Avslutning Historiens elv temmes 414 • Statuen i Roma 418

Tillegg Om denne boken 423 • Tidslinje 427 • Noter 432 • Litteratur 441 Personregister 453

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 9

Jeg ser det er hendt meg det som skjer med bokruller n책r de kleber seg sammen etter 책 ha ligget lenge: Det gjelder 책 vikle opp hukommelsen og iblant riste ut alt som har lagret seg der.

Seneca (d.y.)

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 10

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 11

Innledning Mosaikken utenfor Roma I fjerde etasje i et beskjedent arkeologisk museum omtrent 35 kilometer utenfor Roma finner man den verdensberømte Nil-mosaikken. Den er 2000 år gammel, nesten seks meter bred og over fire meter høy, og skildrer fargerikt og fra flere synsvinkler elven og livet langs den. Øverst gjengis afrikanske motiver, og ved utløpet gjenskapes Middelhavs-scener. Det usedvanlig fargerike og klare mønsteret er lagd av malte steiner festet med en slags mørtel, men det originale med mosaikken i Palestrina, det som gjør den til en del av kunsthistorien, er at elven og folkelivet er gjengitt med et helt moderne perspektiv, som om kunstneren så Nilen fra et fly. Kunstverket er også en uhyre talende historisk kilde; det understreker elvens tidløshet som samfunns livsåre og sentrum, og det viser at Middelhavet tar imot et kontinents historie skrevet i vann.

Mosaikken avbilder Nilens sentrale plass i menneskenes liv, men uttrykker også hvordan elven har vært en del av Europas kulturelle og religiøse historie. Den minner oss om en fjern fortid da Nilen ble dyrket som hellig, ikke bare av prester i storslåtte templer langs elven i Egypt, men også i Europa. Kunstverket stammer fra en epoke da Nil- eller Isis-kulten spredte seg fra Egypt og inn i den hellenske og romerske verden. Kulten var en ny, selvstendig religion – en mysteriereligion som handlet om død og oppstandelse, og som kretset om storslåtte prosesjoner og ritualer hvor Nilvannet var i sentrum. I British Museum i London står en av mange statuer av Isis, fruktbarhetsgudinnen. I venstre hånd holder hun en krukke med hellig Nil-vann, selve middelet som kunne bringe frelse. For to tusen år siden var det ikke uvanlig å se troende bære slike krukker med Nil-vann over sletter og opp gjennom dalfører nord for Middelhavet, og det er en dyp historisk forbindelse mellom krukkene med Nil-vann og de senere døpefontene i Europas kirker.1 Kunstverket ble lagd noen hundre år før denne Nil- og Isis-kulten ble en 11

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 12

N ILEN –

HISTORIENS ELV

virkelig seriøs konkurrent til kristendommen, den nye religionen som hadde spredt seg fra Midtøsten. Dyrkingen av Nilen og dens guder fortsatte langt inn i den kristne æra, og det var tilhengere av Isis som lynsjet evangelisten Markus da han led martyrdøden i Alexandria en påske noen tiår etter Jesu død; han ble dratt gjennom gatene med et rep rundt halsen før han ble halshugget. Først da kristendommen ble statsreligion i Romerriket, ble kulten rundt Isis og Nilen knust. Fremfor å være arnestedet for en ekspansiv mysteriereligion ble Nildeltaet i stedet nå et sentrum for den tidlige kristendom.

Nil-mosaikken utenfor Roma representerer en lang linje i historien som senere skiller og grenser trukket mellom kontinenter og nasjoner har gjort utydelig. Selv elvens navn er knyttet til Europa via den greske dikteren Hesiod, som levde mellom 700 og 600 f.Kr., da Egypt, deltaet og Hellas var deler av en felles Middelhavs-kultur. Hesiod kalte elven Neilos, siden tallverdien til disse greske bokstavene blir 365 – det vil si alt – som for å understreke at elven da ble oppfattet som alt. Mosaikken minner oss om at det var i elvens nærhet at mennesket først reiste seg opp, vandret ut av Afrika og befolket kloden, at noen av de tidligste jordbrukssamfunn vi kjenner ble utviklet på dens bredder, og at den mest imponerende og mektige av alle oldtidssivilisasjoner kunne oppstå takket være elven. Mosaikken er en topografisk skildring av en religiøs seremoni, men må også tolkes som en feiring av Nilen som en del av Middelhavs-kulturen. Mosaikken utstråler den samme fascinasjon for elven som den romerske keiser Cæsar må ha hatt, siden det er sagt om ham at han ville gi fra seg Egypt umiddelbart om bare noen kunne fortelle ham hvor elvens kilder var. Hvor kom alt dette vannet fra, som hver sommer – akkurat når det var på det varmeste og tørreste i Egypt – flommet ut av den brennhete ørkenen og skapte et av de mest fruktbare områdene i verden? Helt fram til europeisk seinmiddelalder var elvens gåte omhyllet av fantasifulle mytiske forestillinger; i litteraturen ble den skildret som om den rant både fra Paradis og over en trapp av gullsteiner. Nilen ble lenge oppfattet som det guddommeliges manifestasjon.

En av det 14. århundrets store kronikører, Jean de Joinville, sammenfattet den herskende troen i sin Histoire de Saint Louis, utgitt mellom 1305 og 1309: «Ingen vet hvordan alt dette vannet oppstår, med mindre det er av Guds vilje.»2 Etter opplysningstidens triumf i Europa oppsto en annerledes og mer vitenskapsbasert Nil-romantikk. Utover på 1800-tallet var det få geografiske spørsmål som ble mer diskutert enn hvor Nilens kilder lå. Nilvassdraget ble for 150 år siden arena for en av de mest sagnomsuste viten12

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 13

I NNLEDNING

skapelige kartlegginger av verden, da eventyrere og oppdagere som Henry Morton Stanley, David Livingstone, John Hanning Speke, den mer ukjente, men rike nederlandske kvinnen Alexandrine Tinné og en norsk langdistansekonge jaktet på elvens kilder. Historien om hvordan Nilen fra begynnelsen av 1800-tallet ble kartlagt av europeiske geografer, oppdagelsesreisende, hydrologer og britiske vannplanleggere er en historie om kolonial erobring og om den moderne vitenskapens triumftog gjennom Afrika.

Men den elven som mosaikken fanget, fastfrosset, som i et 2000 år gammelt glimt, har siden, hvert eneste sekund, dag etter dag og i generasjon etter generasjon, sildret stille gjennom utilgjengelige urskoger dit sollyset aldri når, styrtet brølende ned vulkanske høyfjell, stanget seg ut av gigantiske innlandshav, krysset verdens største sump og snodd seg lenger enn noen annen elv gjennom en av de tørreste ørkener på kloden, på vei fra det indre av Afrika. Elvens bestandige geografi og vannets pulserende rytme har fortsatt å skape betingelser for samfunns utvikling og endring, og vært et vedvarende objekt for mytedanning og maktkamper.

Da mosaikken ble skapt, hadde allerede perserne, Aleksander den store og Cæsar med sine tropper underlagt seg Nildeltaet – et av verdens mest fruktbare områder. Senere erobret araberne Nilen. Korsfarerne kom hit.

Napoleon red i spissen for sin hær opp deltaet for å utkjempe «Slaget om pyramidene». Med Kairo som akse etablerte britene sitt Nil-imperium fra Middelhavet til elvens kilder i hjertet av Afrika, og hele Nilen kom for første og eneste gang i historien under én makt, Londons. Vassdragets innbyggere har siden 600-tallet stått i sentrum for kampen mellom islam og kristendommen i Afrika, og Nilvassdraget har også vært arnested for noen av det internasjonale bistandssystemets mest klassiske myter, mens enkelte områder i vår tid gjennomgår en utvikling som gjør bistandsepokens bilder av det hjelpeløse Afrika håpløst foreldete.

Denne boken går inn i den samme tradisjonen som mosaikken i Palestrina symboliserer: den europeiske fascinasjon over elvens rolle og betydning. Det er en historiebok om sivilisasjonens utvikling og en reisebeskrivelse fra verdens lengste elv. Men det er også en studie av moderne hydropolitikk og afrikansk utvikling, og hvordan disse forandringene avspeiler, som i et prisme, mange av den moderne verdens sentrale utviklingstrekk. Men først og fremst er boken en biografi om en livsåre som knytter snart en halv milliard mennesker sammen i et skjebnefellesskap ingen kan unnslippe.

Jeg har tidligere skrevet om Nilens historie da elven var under britisk kontroll (The River Nile in the Age of the British) og i den postkoloniale 13

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 14

N ILEN –

HISTORIENS ELV

epoken (The River Nile in the Post-Colonial Age). Jeg har også gitt ut litteraturoversikter over området (i fem bind) og bøker om bistandsepoken i regionen. Nilen – historiens elv har et annet fokus og et mye lengre tidsperspektiv, og prøver å sammenfatte alt det jeg har lært etter uttallige reiser på kryss og tvers i hele vassdraget, etter uendelige diskusjoner i sene kveldstimer over kafébord fra Alexandria til Kigali, etter mange og lange intervjuer med eksperter, statsledere og ministere, og etter å ha tilbrakt år i arkiver på tre kontinenter på jakt etter kilder om regionen og elvens historie.

Hva som skjer med og langs Nilen nå og i de nærmeste årene, vil ha dramatiske konsekvenser i regionen og for verdenspolitikken. Når denne boken skrives, gjennomgår elven, både slik den renner i naturen og gjennom samfunn, sin mest revolusjonerende forandring i hele sin lange historie. Det er nettopp når samtiden er så dramatisk, flytende og uoversiktlig at historisk kunnskap blir viktig, for misforståelse av samtiden er uunngåelig om man ikke forstår fortiden.

Fortellingen er organisert som en reise opp Nilen, fra utløpet til kildene.

For bare ved å følge elven oppover, fra sted til sted, sakte og systematisk som elvens pulsslag gjennom historien, kan dens hemmeligheter og roller avdekkes og dens betydning for samfunnsutviklingen forstås.

Historiens strøm På vei fra Roma, etter å ha krysset Middelhavet, ser jeg ned på milelange sandstrender; i vest endeløs brun ørken, og under meg en gigantisk grønn hage. Jeg flyr inn over Egypt og Nildeltaet, med pannen mot vinduet som vanlig i minutt etter minutt, og mens jeg ser elven som en ensom glinsende stripe av liv, omkranset av grønt som en levende protest mot ørkenens dominans, merker jeg hvordan min nordeuropeiske blindhet for vannets betydning igjen mister taket. Jeg er her for å holde åpningsinnlegget om betydningen av vannets idéhistorie på en historiekonferanse i biblioteket i Alexandria. Selv om jeg har arbeidet med temaet lenge, føler jeg presset – jeg, en mann fra Norge, skal snakke om vann og Nilen i Nilens land. Jeg blar enda en gang i en klassiker om Nilens geologiske historie, for selv om Nilen er kultur og mytologi, romantikk og nostalgi, understreker Rushdi Saids bok at Nilen grunnleggende sett er fysisk struktur; ja, man forstår ikke dens rolle i samfunnet uten å tallsette dens hydrologi.3 På første side i notatboken som ligger på flybordet ved siden av PCen, skriver jeg med store tegn Nilens viktigste tall. Jeg gjør det nærmest rituelt, 14

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 15

I NNLEDNING

som for å understreke for meg selv at under det tjukke laget av kultur, religion og politikk som alles blikk på Nilen i dag er formet av, renner det en virkelig elv med en helt bestemt geografisk, hydrologisk karakter. For de tallene jeg skriver, er tall med en helt uvanlig samfunnsmessig betydning, like relevante på mosaikkens tid som i dag. Nilen slik vi kjenner den nå, som en helårselv, er et resultat av relativt nylige geologiske prosesser. Den oppsto ved at to ulike og eksisterende vassdrag ble knyttet sammen for mindre enn 15 000 år siden. Den moderne Nilen er et barn av denne siste våte fasen i det regionale klimaets historie.

Jeg bretter ut kartet over Nilen som jeg alltid har med meg når jeg reiser her, og siden jeg er en historiker og statsviter som også er geograf, er det en refleks – for kart tydeliggjør sammenhenger som andre samfunnsvitere ofte ikke er så opptatt av. Nilen er mer enn 6800 kilometer lang, og dersom man strakk den ut og snudde den med akse i Kairo, ville den rent over Middelhavet, gjennom hele Europa, krysset Norge på langs og endt flere titalls mil nord for Svalbard. Nedslagsfeltet dekker rundt tre millioner kvadratkilometer, om lag en tidel av hele det afrikanske kontinentet, eller et område som er seks ganger så stort som Frankrike. Elleve stater deler vassdraget, og rundt tusen ulike folkeslag har i generasjoner utviklet sine ulike kulturer og samfunn der. Nilbassenget er, på grunn av sin størrelse og variasjon i klima, topografi, flora, fauna og samfunnsformasjoner, uten sammenlikning det mest komplekse og varierte av alle store vassdrag både når det gjelder natur og samfunnsmessige forhold.

Vassdragets storpolitiske betydning er rammet inn av et nådeløst paradoks: Det er enormt stort i utstrekning, men elven fører svært lite vann. Det årlige gjennomsnittet har stort sett vært satt til 84 milliarder kubikkmeter, målt ved Aswan i Egypt. Det er ikke mye, omltrent tolv prosent av Yangtze eller Changjiang, seks prosent av Kongo og omtrent én prosent av hva Amazonas har med seg til havet i gjennomsnitt per år. Årsaken er Nilens viktigste særtrekk: Lange strekninger av den renner gjennom et helt nedbørsfritt område. Den årlige naturlige vannføringen i Øvre Egypt har vært et sted mellom 80 og 90 milliarder kubikkmeter. I de siste tiårene er dette blitt redusert, ikke på grunn av klimaendringer, men fordi mer enn ti prosent av vannet fordamper i de store kunstige innsjøene i Den nubiske ørken. Nilen får ingen tilførsel av nytt vann på sin nesten 2700 kilometer lange reise gjennom et av verdens tørreste og varmeste områder. Ingen annen elv i verden renner like langt gjennom en ørken uten å få tilførsel fra andre elver.

Elvens lange reise gjennom ørkenen hele året rundt er enestående. To helt ulike elvesystem med svært forskjellig hydrologisk profil ble knyttet 15

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 16

N ILEN –

HISTORIENS ELV

sammen. Nilen har to store tilførselselver, Den hvite nil og Den blå nil, og de møtes ved Khartoum, hovedstaden i Sudan. Her foregår det en bemerkelsesverdig hydrologisk prosess som også kan forklare hvorfor Den hvite nil har vært Egypts viktigste elv opp gjennom historien (inntil 1971). Når det er mye vann i Den blå nil om høsten, fungerer den som en demning på den mye mindre Hvite nil. Når det gradvis i løpet av våren blir mindre og mindre vann i denne elven, som kommer fra Etiopia, renner det oppdemte vannet fra Den hvite nil ned til Egypt, og det er dette fenomenet som i det hele tatt gjør det mulig å bo og dyrke der også om sommeren.

Den blå nil renner omtrent 2500 kilometer fra sitt beskjedne, hellige utspring på den etiopiske høyfjellssletten før den når Khartoum. Denne elven og de andre tilførselselvene som samler opp regnet i Etiopia, som Atbara (kalt Tekeze og Setit i Etiopia og Eritrea) og Sobat (kalt Baro i Etiopia), er ansvarlige for nesten 90 prosent av Nilens totale vannføring.

Om høsten, i flomsesongen, dominerer Den blå nil totalt. Den står alene for rundt 80 prosent av alt vannet som flyter inn i Egypt. De sesongmessige variasjonene til disse elvene er dramatiske. Atbara er nesten helt tørr om sommeren, mens Den blå nil på tre høstmåneder sender ned 90 prosent av alt vannet den fører med seg i løpet av et helt år.

Den hvite nil er en helt annerledes elv. Elven har fra Khartoum til de mest sørlige delene av sumpen – en distanse på rundt 1800 kilometer – en fenomenalt ubetydelig helling på én meter for hver 24 kilometer, og vannføringen varierer mye mindre mellom årstidene. Hele strekningen sørover til Malakal er uten tilførselselver. Fra øst kommer så Sobat eller Baro fra Etiopia, som tar opp i seg en rekke mindre bielver. Så bøyer elven skarpt mot vest, og renner ut av Lake No, en gigantisk sumpsjø. Den ligger nederst, eller nordligst, i verdens største sumpområde.

Sumplandskapet representerer det mest oppsiktsvekkende hydrologiske fenomenet ved Den hvite nil: Omtrent 50 prosent av vannet i Bahr al-Jabal, som Den hvite nil heter her, når aldri verken Khartoum eller Egypt. Noen mil nord for Juba, hovedstaden i det nye Sør-Sudan, begynner sumpene.

Bahr al-Jabal (fjellelven på norsk; den kommer fra fjellene i Sentral-Afrika) blir til en svær, sakterennende sjø på det helt flate slettelandet i Sør-Sudan.

Den sprer seg utover i alle retninger. Omfanget varierer voldsomt med årstidene og med Nilens vannføring. Andre store elver i Sør-Sudan, som Bahr al-Arab og Bahr al-Ghazal (eller Gaselle-elven, fordi den renner gjennom enorme parkliknende områder med svære kolonier av gaseller), når aldri fram til Den hvite nil fordi de stopper i sumpen.

Ved Juba har elven fortsatt 4787 kilometer å reise før den når havet.

16

Nilen_Layout 1 21.11.12 08.12 Side 17

I NNLEDNING

168 kilometer oppstrøms krysser den grensen mellom Sudan og Uganda ved Folafossene etter å ha rent ut av Albertsjøen, gjennom sumpsjøen Kyoga, og presset seg ut av Victoriasjøen ved Jinja, ikke langt fra der hvor Ugandas første kraftstasjon, kalt «Ugandas begynnelse», ligger.

Det er disse store sjøene i Sentral-Afrika som er Den hvite nils naturlige gigantreservoar. Regnet kom til de ekvatoriale sjøene i dagens Uganda parallelt med isens tilbaketrekning etter siste istid. Ekstremvær førte til at Victoriasjøen og Albertsjøen en periode ble overfylt med nedbørsvann; dette begynte å strømme nordover og nedover og dannet slik den moderne Nilen. Disse vannmengdene, som rant uhindret over det som da var en tørr region, men som altså i dag er en diger sump, nådde Egypt, og i en periode på fem hundre år skapte elven stadige og veldige flommer som til slutt kom til å danne det opprinnelige Nildeltaet med dets mange elveløp.

De siste 10 000 årene har Victoriasjøen stort sett oppført seg stabilt og er nå verdens nest største innsjø. Den forårsaker selv svære nedbørsmengder på grunn av fordampningen fra dens gigantiske overflate, og får i tillegg vann fra elver som kommer fra Burundi, Rwanda, Tanzania, Uganda og særlig Kenya. Sjøen beskrives stadig vekk som Nilens kilde i både leksika og turistguider, men Den hvite nil har mange kilder, både i øst, Kenya, i sør, Burundi, og i vest, Rwanda og Kongo. De vestlige fjellene der noen av de viktigste tilførselselvene kommer fra, hører til de våteste områdene på kloden, med nedbør 360 dager i året og et gjennomsnitt på fem meter.

Kombinasjonen av disse heldige meteorologiske og geologiske forholdene har gjort det mulig med kontinuerlig vannføring i Nilen selv i de periodene av året når elvene fra Etiopia nesten tørker opp.

Alle disse tallene kan virke malplasserte eller revisoraktige for dem som mener at det å være opptatt av det menneskelige må begrenses til det menneskelige; det vil si at en levende, menneskesentrert historiefortelling bør forbigå slike tall, fordi de er naturvitenskapelige distraksjoner. I virkeligheten er det omvendt: De sammenfatter på helt avgjørende måter ikke bare rammer for samfunns utvikling, men beskriver en vedvarende akse og et sentrum i samfunnenes eksistens. Det er disse målbare geografiske trekkene som gir elven dens særegne regionale og lokale identitet, og som gjør at den langs sine bredder har bidratt til å forme samfunn på forskjellige måter og skapt ulike regionale muligheter for utnyttelse. Det er simpelthen heller ikke mulig å forstå den europeiske kolonialismens vekst og fall, Etiopias sentrale rolle i forspillet til andre verdenskrig, Sør-Sudans skjebne og posisjon i dag eller Egypts historie og fremtid uten også å kjenne Nilens hydrologi.

17