Materie-Tidstypisk final.indd 2
2021-03-04 08:26
Materie-Tidstypisk final.indd 3
2021-03-04 08:26
© 2021 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Omslag og layout: Kitty Ensby Omslagsfoto: Forside: Sigurd Fandango, Bakside: Camilla Harbu Bielecki Sigurd Fandango s. 6, 8, 11, 38, 58, 110, 113 ø.v.,ø.h.,114, 117, 123, 127 og 135 Audun Rundberg: s. 95 og 178 Øvrige foto: Camilla Harbu Bielecki Satt med: Minion Pro Regular 11 pkt / Roboto Regular 9 pkt Repro: JK Morris, Värnamo Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2021 Papir: 130 g Arctic Volume ISBN 978-82-03-36597-3
Materie-Tidstypisk final.indd 4
2021-03-04 08:26
Godkjent av Kattens kvalitetskontroll
CAMILLA HARBU BIELECKI
Tidstypisk TING SOM TÅLER TIDENS TANN
Materie-Tidstypisk final.indd 5
2021-03-04 08:26
Materie-Tidstypisk final.indd 6
2021-03-04 08:26
Kapittel
1 2 3 4 5 6 7
Materie-Tidstypisk final.indd 7
Tidstypisk 8 Kunnskap og kjærlighet
20
Slik har vi innredet tiår for tiår
48
På skattejakt
88
Tingenes tilstand
110
Innred med gamle skatter
142
Tid for tradisjoner
184
2021-03-04 08:26
Materie-Tidstypisk final.indd 8
2021-03-04 08:26
1 Kapittel
Tidstypisk
Å lete etter gamle skatter er det morsomste jeg vet, og så å si hele huset vårt er innredet med gjenbruk. «Det blå rommet» er mitt favorittrom hjemme, det huser både bibliotek og hjemmekontor. Barskapet Times er et av mine beste loppisfunn, det er formgitt av Torbjørn Afdal for Bruksbo på 60-tallet.
Materie-Tidstypisk final.indd 9
2021-03-04 08:26
10
Ting som tåler tidens tann Velkommen til min vintageverden, Tidstypisk. Det er også navnet på vintagebutikken jeg driver i Oslo. Jeg er lidenskapelig opptatt av gamle, vakre ting, og har hele livet elsket å rote i støvete pappesker på loppis, på jakt etter skatter. I tillegg er jeg opptatt av at vi må gjenbruke så mye som mulig, for å få et mer bærekraftig og mindre ressurskrevende forbruk. Det er en vinn vinn-situasjon: Ved å se på gamle ting med nye øyne, ta tingene ut av opprinnelig kontekst og bruke dem på nye måter, kan vi både få en mer personlig stil og gjøre en innsats for miljøet. Det fine med å ha en egen butikk er at jeg kan fylle den med hva jeg vil, samtidig aner jeg ikke hvilke skatter som vil dukke opp i neste uke. Det jeg derimot vet, er at det finnes utrolig mange fine ting som allerede har hatt én eller flere eiere der ute, og som fortjener å leve videre. Det er ganske enkelt vidunderlig spennende! I dagligtalen bruker vi ordet tidstypisk om ting som er typiske for sin tid. Og typisk for vår tid må definitivt sies å være den økte interessen for gjenbruk. Jeg handler stort sett bare brukt selv, både til huset og til klesskapet, og jeg elsker ting med patina og historie. Jeg blir så glad av å finne noe helt spesielt som ingen andre har, det som snakker til meg, uavhengig av alder og tidsepoke, formspråk og designer. Det trenger ikke nødvendigvis å matche det jeg har fra før. Hvis jeg liker tingen, vil den som regel finne sin plass. Nettopp det gjør også at innredningen oppleves som personlig og annerledes. De beste funnene er de som jeg ikke visste at eksisterte, men som gjør at hjertet hopper når jeg får øye på dem. Da hviner jeg stille av fryd, mens jeg prøver å ha pokerfjes idet jeg legger kuppet i handlekurven. Det er viktig ikke å røpe for noen rundt at jeg har gjort et helt fantastisk funn. Størrelse eller verdi på det jeg har funnet spiller ikke så stor rolle, gleden og iveren min er der uansett. Det er faktisk lite som får meg i så godt humør som å dra på loppemarked eller på en bruktbutikkrunde, og jeg er derfor på skattejakt så ofte jeg kan. I jobben min er jeg så heldig at jeg kan være skattejeger på fulltid, og jeg er ukentlig på jakt etter nye varer, både til butikken og til vår egen private samling. I Tidstypisk-butikken setter mannen min Audun og jeg i stand gamle møbler og lamper. Det vil si at vi gir de gamle tingene kjærlighet og stell, slik at de blir så fine som mulig igjen – slik de var da de var nye. Alle kan innrede med brukt, uansett interiørstil. Liker du gamle, forgylte speil og vakre spisebord med mye patina? Samler du på minimalistiske funkislamper fra 30-tallet eller sjarmerende keramikk fra 40-tallet? Har du også fått fornyet kjærlighet for furumøbler fra 80-tallet og utvalgte Ikea-klassikere fra 90-tallet? Ta sjansen og sett frem det du liker. Det er det aller viktigste rådet mitt.
Hei, fra vintagebutikken Tidstypisk! Lurer du på hvem som orker å stå grytidlig opp hver helg for å stå i kø på loppis, som daglig scanner Finn.no for godbiter og som alltid er klar for en spennende skattejakt? Vel, her har du meg! Med denne boka håper jeg å kunne inspirere også deg til å velge brukt neste gang du skal ut på shopping.
Materie-Tidstypisk final.indd 10
2021-03-04 08:26
Materie-Tidstypisk final.indd 11
2021-03-04 08:26
Materie-Tidstypisk final.indd 12
2021-03-04 08:26
13
NYTT OG BRUKT SAMMEN •
Å innrede med brukt når du bare har nye ting fra før, blir litt som å tilsette farger i et ellers helhvitt hjem: Den ene rosa puta vil bli ekstra synlig og virke malplassert alene, men sammen med en rustbrun keramikkvase, et blått bilde og et sennepsgult og rosa pledd, vil du skape både kontrast og helhetsfølelse. Fargene og tingene vil jobbe mer på lag, og du får den berømte røde tråden.
•
Det kan hjelpe å se hvordan andre har innredet med vintage, og det bugner av inspirasjon på Instagram og Pinterest. Lagre de bildene du liker uten å tenke så mye på hva som matcher og er «riktig», og etter hvert du vil se et mønster – din stil.
•
Husk at det tar tid å innrede et hjem. Interiøret ditt og stilen din vil utvikle seg hele livet, akkurat som deg. Unngå stresskjøp, vent heller til du finner det du virkelig ønsker deg. De tingene blir du glad i, og de vil følge deg i mange år.
•
Ikke heng deg opp i én bestemt stil. Når du kombinerer ting i ulike stilarter, farger og materialer, blir interiøret mer personlig, og det sier noe om deg som bor der.
•
Prøv deg frem! Ha det gøy med gamle skatter, og ikke bry deg om hva andre måtte mene, gjøre eller ha. Interiør og innredning trenger ikke være så alvorlig, det finnes ingen fasit. Du kan gjøre akkurat som du vil og ommøblere slik du har lyst til.
•
Bruk denne boken som inspirasjon, og benytt deg gjerne av mine tips og råd på veien, men vit at bare du vet hva som er et kupp for deg. Selv om noe er fint hos andre, er det ikke sikkert det er din stil. Følg magefølelsen og handle med hjertet, så vil du få et hjem du trives i, og en innredning som kan føles riktig i lang tid.
I stua vår har vi innredet mest med gjenbruk, men den grå Bolia-sofaen og den hvite Montanahylla ble kjøpt ny i butikk. De fungerer som basemøbler. En vintagefavoritt er den rosa 60-talls frynselampen av Hans-Agne Jakobsson, som kostet 65 kroner. Et kupp!
Materie-Tidstypisk final.indd 13
2021-03-04 08:26
14
På bestefars loft Jeg har alltid vært opptatt av og glad i gamle ting, og kan definitivt kalles en nostalgiker. Ikke fordi jeg tror at alt var bedre før, det vet jeg at det ikke var. Men jeg har hele livet hatt interesse for historie og vært nysgjerrig på hvordan livet var før. Som liten fant jeg skatter hvor enn jeg gikk: Steiner med kråkesølv i, pene skjell, perler og annet småtteri som barn samler på. På barneskolen pyntet jeg pulten min med to små teakelefanter jeg hadde kjøpt for lommepengene mine i en antikvitetsbutikk. Og jeg husker godt hvor oppspilt jeg ble da jeg som 12-åring fant en pappeske full av gamle, vakre og forseggjorte gratulasjons- og konfirmasjonskort. Noen av kortene var fra så langt tilbake som 1910-tallet! Herlighet, det var gammelt, tenk at de sendte bursdagskort på den tiden også! Jeg var opprømt, for en skatt dette var. Esken hadde jeg funnet på loftet hjemme hos bestefar. Men siden huset skulle ryddes, tømmes og selges, så det stygt ut for pappesken. Jeg var den eneste som viste interesse for det spennende innholdet, men vi barna hadde fått beskjed om verken å rote eller blande oss inn i de voksnes ryddearbeid. Å rydde ut av et dødsbo er krevende allerede, om ikke ungene maser i tillegg. Likevel smuglet jeg med meg pappesken inn på soverommet, og bak lukket dør begynte jeg å lese. Det var så vidt jeg klarte å tyde de snirklete og lett falmede håndskriftene, som ga form til så gammeldagse ord. Språket var formelt, men vennlig, og det gjorde meg enda mer nysgjerrig. Hvem var avsenderne, hvor hadde de bodd, hvordan hadde de levd? Var noen av dem mine slektninger? Til slutt plukket jeg ut de aller fineste kortene, og overtalte moren min til å ta vare på dem. Deretter holdt jeg meg i bakgrunnen. Jeg så med gru på alle tingene som nå skulle bytte eier, gis bort eller kastes. Det var ikke jeg som skulle ta avgjørelsene, men det eneste jeg ville var å redde alle skattene, store som små: De svenske, rødmalte Dalahestene på peishylla i stua. De brune, litt grove Staffordshire-krusene med oransje og blått mønster, hvor teskjeen skrapte mot den ru keramikkbunnen når jeg rørte ut sukker i sitronteen om morgenen. Den florlette blondegardinen som lå på divanen ute på glassverandaen. Interiør og minner fra et helt liv, mikset sammen på den koselige måten som bare et besteforeldrehjem kan. Siden 1960-tallet ikke akkurat var hot stuff på 90-tallet, var det uaktuelt for foreldrene mine å ta med fem meter med teakreol hjem. Det handlet ikke bare om stil, men også om plass og behov. Disse møblene hadde hatt sin tid, og ingen trodde teak ville komme tilbake. At mange av tingene vi i dag ville tatt vare på, den gangen gikk på dynga, kan ingen klandres for. Tidene forandrer seg, og det er lett å være etterpåklok. Ganske ofte dagdrømmer jeg at jeg får være den første til å utforske et helt urørt hus eller loft, fullt av ting fra hundre år tilbake. Tanken på skattejakt er alltid med meg, det hender jeg drømmer om at jeg er på loppis om natten også. En gang skattejeger – alltid skattejeger, tenker jeg.
Materie-Tidstypisk final.indd 14
2021-03-04 08:26
Jeg har samlet på gamle ting hele livet, noe både huset og garderoben bærer preg av. Det er gøy å lete etter eksklusive designernavn, men jeg kommer vel så ofte komme hjem med artige og annerledes gjenstander med ukjent opphav. Vegglampen, furuhesten, Chanel-kjolen, Hermès-sjalet og noe av det gamle bijouteriet er loppisfunn.
Materie-Tidstypisk final.indd 15
2021-03-04 08:26
16
Ditt skrot er andres skatt Det er lett å få inntrykk av at jeg mener at alt må tas vare på, og at ingenting, under noen omstendigheter, må kastes. Men altfor mange containere fylles fortsatt med fine og fullt brukbare ting. Samtidig er det viktig å bruke skjønn. Noe er det verken mulig eller verdt å redde, det kan jeg være enig i. Det er heller ingen vits i å ha huset fullt av ting du ikke bruker, liker eller trenger. Men det går an å kvitte seg med ting uten å kaste eller ødelegge dem. Ved å levere til gjenbruksstasjoner, loppemarkeder og bruktbutikker, eller selge og gi bort på Finn, gjør du en god gjerning og hjelper andre. Samtidig skaffer du deg et ryddigere hjem, og du tar vare på miljøet. Ikke koster det deg noe mer enn å kjøre ting til dynga heller. En del jeg møter, blir overrasket over at slitne og for dem umoderne møbler, kan ha potensial og verdi for andre. Har du først gått lei av noe, er det jo lett å tenke at ingen andre vil synes tingen er fin. Det er lett å se seg blind på egne ting. Noen synes kanskje også det er flaut at andre overtar «søpla» deres, og bruker det de selv ikke lenger vil ha? Men i dag vet vi at trender går i sirkler, og det aller meste kommer tilbake. Vi sier gjerne at ting må hoppe over én generasjon før de igjen blir moderne. Vi må rekke å glemme dem, slik at vi kan bli overrasket og glade når tingene plutselig får en renessanse. Først da kan vi se på tingene med nye øyne.
TIPS
GI TINGENE DINE NYE HJEM •
Spør alltid folk rundt deg før du kvitter deg med gamle eiendeler. Om noen i nær familie vil overta ting, men ikke har plass akkurat der og da, kan du tenke gjennom om du har plass til å lagre tingene litt til.
•
Mange borettslag og sameier har egne Facebook-grupper hvor du kan selge eller gi bort ting du ikke lenger vil ha selv.
•
Finn, Tise eller lokale kjøp- og salggrupper på Facebook er også bra steder å selge eller gi bort fullt brukbare gjenstander.
•
Lever til gjenbruksbutikker, og husk at mange små vintagebutikker gjerne tar imot eller kjøper inn varer dersom det passer sortimentet deres.
•
Mange av de store avfallsplassene har egne gjenbrukstelt, der du kan sette fra deg inventar som kan få nytt liv hos andre.
Kjøp de tingene som gjør deg glad! Det er en fin leveregel når du handler brukt. Det er få ting jeg får så mange spørsmål om som den gamle skoleplansjen, som jeg kuppet på en loppisauksjon. Plansjen tilfører karakter og personlighet til interiøret, og fargene og motivet gjør meg i godt humør.
Materie-Tidstypisk final.indd 16
2021-03-04 08:26
Materie-Tidstypisk final.indd 17
2021-03-04 08:26
Tidlig krøkes Jeg vokste opp på 1980-tallet med en mor som elsket å ommøblere, male og tapetsere. Da jeg var liten kjøpte vi sjelden nye møbler, men ved å endre fargene på veggen og flytte rundt på møbler, fikk vi likevel en følelse av fornyelse. Når mamma fikk en idé, var det bare å finne frem tykke håndklær og legge dem under møblene. Så kunne vi dra sofaen, vitrineskapet og stolene bortover gulvet uten å bekymre oss for riper i parketten. Når man blar i gamle magasiner og fotoalbum, er det lett å se hva slags interiør som kjennetegner de ulike tiårene. Sofaen er som regel avslørende, for ikke å snakke om mønster og fargebruk i innredningen. Selv om de færreste byttet ut alt inventaret når et nytt tiår sto for tur, var det tydelige interiørtrender, da som nå. Fra 1950 til rundt 1980 var det vanlig at alle møblene skulle matche, enten det var snakk om teak, palisander, brunbeiset tre eller furu. I dag innreder de fleste mye mer variert. Det kan på mange måter sies å være en av nåtidens store interiørtrender: Å lage spennende kombinasjoner av gammelt og nytt, billig og dyrt. Og vi har en tendens til å gå i flokk, både før i tiden og nå. Det vi ser i interiørmagasiner, i butikker og hos andre, får vi ofte lyst på selv. Det kommer alltid nye trender å følge, nye ting å ønske seg. Men trender har en tendens til å skifte. Vi må derfor jobbe for at det å handle brukt, blir en varig verdi. Da jeg fikk sansen for loppislivet som snart tenåring, var det ikke miljøbevisstheten som var viktigst. Jeg var først og fremst gira på unike funn og klær fra 70-tallet. Det store fokuset på gjenbruk og miljø kom først senere. På 90-tallet var det riktignok mye prat om miljøvern og forurensning på TV. Jeg vokste opp med miljødetektiven Blekkulf, og på barneskolen plukket vi søppel og deltok i Rusken-aksjonen i nærområdet. Slik jeg husker det, var det likevel lite fokus på hva vanlige familier kunne gjøre for å leve grønnere, selv om kommunen etter hvert innførte kildesortering av søppel. Jeg kan heller ikke huske at det ble snakket mye om bærekraft, forbruk eller gjenbruk de årene jeg gikk på skolen. Det å gå med brukte klær og handle på loppis var fremdeles litt uglesett, det signaliserte at man ikke hadde så god råd eller var en «friker», eventuelt at man skulle på bad taste-party eller mime til Abba på skoleavslutningen. Selv elsket jeg å lese Huskelappen, en slags Hedmarkens Finn.no i papirform. Huske lappen var fullstappet av notiser fra folk som skulle selge eller kjøpe ting, og for meg var det fest hver gang rubrikkavisa dukket opp i postkassa. Siden jeg hadde så dilla på 70-tallet, slo jeg blant annet til på en diger eske med batikkutstyr som inneholdt alt jeg trengte for å oppdatere slitne trøyer og gensere. Foreldrene mine var også flittige brukere av Huskelappen. Gjennom den fikk både broren min og jeg (for oss) nye ski, sykler og annet turutstyr, ting som det strengt tatt er liten vits i å kjøpe nytt, siden barn vokser så fort.
Materie-Tidstypisk final.indd 18
2021-03-04 08:26
19
Jeg vokste opp på 80-tallet, og som femåring drømte jeg om en himmelseng stappfull av myke kosedyr, knallrosa vegger og matchende saccoosekk. To av tre ønsker ble oppfylt, det var stor stas for en gryende estetiker og interiørentusiast.
Materie-Tidstypisk final.indd 19
2021-03-04 08:26
Materie-Tidstypisk final.indd 20
2021-03-04 08:26
2 Kapittel
Kunnskap og kjærlighet
Falcon-stolene, formgitt av Sigurd Resell for Vatne møbler i 1971, ble en vanvittig suksess, både her hjemme og i utlandet. Stolene har vanligvis skinnputer, så disse i sjøgrønn fløyel er et friskt pust.
Materie-Tidstypisk final.indd 21
2021-03-04 08:26