Innhold Fra Nysgjerrigper til forskerspire .............. 6
I full fart........................................................ 58
Nysgjerrighet er bra for å lære.......................... 8
Til værs ......................................................... 60
Vi gjør forsøk ..................................................12
Oppgaver ....................................................... 65
De gamle naturfagforskerne ............................14
Musefellebilen ............................................... 66
Innspurten ...........................................................16
Oppgaver ........................................................71 Rett til værs med fart og futt ...........................72
Små dyr med store oppgaver ...............18
Oppgaver ........................................................75
Jordarbeidere med og uten bein ..................... 20
Innspurten ......................................................... 76
Oppgaver ........................................................23 På fellefangst etter små dyr ............................ 24
Mennesket, et mirakel ........................... 78
Oppgaver ....................................................... 29
Pust og pes .................................................... 80
Tøffere enn Spiderman ................................... 30
Oppgaver ....................................................... 83
Oppgaver ........................................................35
Alle hjerter banker ......................................... 84
Innspurten .......................................................... 36
Oppgaver ........................................................91 Nyrene, et viktig renseanlegg ......................... 92
Landskapet blir forandret ..................... 38
Oppgave ........................................................ 95
Hager med mye liv ......................................... 40
Innspurten .......................................................... 96
Oppgaver ....................................................... 45 Jordbrukslandskapet før og nå ........................ 46
Ti, tolv, snart tretten............................... 98
Oppgaver ........................................................51
Vennskap og forelskelse ............................... 100
I fjellet og på vidda .........................................52
Oppgaver ......................................................105
Oppgaver ........................................................55
Hva skjer med kroppen din? ......................... 106
Innspurten .......................................................... 56
Oppgaver ...................................................... 113 Et barn blir til ............................................... 114 Oppgaver ...................................................... 117 Innspurten ......................................................... 118
2
00_Introduksjonssider.indd 2
23.01.2008 13:44:26
Kjemi er ikke trylleri..............................120
Der det er vann, er det liv....................178
Kjemi på kjøkkenet ....................................... 122
På oppdagelsestur ved dammen ................... 180
Oppgaver ...................................................... 125
Oppgaver ......................................................185
Kjemiske reaksjoner og krystaller ..................126
Små dyr i dammen ........................................186
Oppgaver ...................................................... 131
Oppgaver ...................................................... 191
Er det surt? ................................................... 132
Fisker og fugler i dammer og innsjøer ............192
Oppgaver ...................................................... 135
Oppgaver ......................................................197
Innspurten .........................................................136
Innspurten .........................................................198
Spennende steiner ..................................138
Fasit til Quizene ................................................ 200
På steinjakt ................................................. 140
Ordforklaringer ................................................. 202
Oppgaver ......................................................145
Stikkordregister ................................................ 204
Fjell og stein kan inneholde mange skatter ....146
Illustrasjonsliste .............................................. 207
Oppgaver ......................................................149 Hvordan fjellene ble til .................................150 Oppgaver ...................................................... 155 Innspurten .........................................................156
Morsomme magneter .............................158 Den mystiske steinen i Magnesia .................. 160 Oppgaver ......................................................167 Jorda er en magnet ........................................168 Oppgaver ...................................................... 173 Elektromagneter ........................................... 174 Oppgaver ...................................................... 175 Innspurten .........................................................176
3
00_Introduksjonssider.indd 3
23.01.2008 13:44:29
Slik er Yggdrasil
Det er fire typer oppgaver:
Naturfag er et spennende fag! Vi håper at Yggdrasil vil gjøre undervisningen ekstra morsom. Yggdrasil har mange emner. Hvert emne er delt i fem deler.
Oppgavene her finner du i Forskerspiren, arbeidsboken til Yggdrasil. Her er det oppgaver hvor du skal stille hypoteser og være litt forsker. Når du arbeider med disse oppgavene, må du arbeide på en måte som ligner den måten en naturfagforsker arbeider på.
Introduksjonsdel Hvert emne starter med to sider hvor det står hvilke mål du skal jobbe mot, og hvilke ord du skal lære. Teksten og bildene forteller deg litt om emnet. Når du ser på disse sidene, kan det være lurt å tenke over hva du kan om emnet fra før. Ekornet, Ratatosk som bor i Yggdrasil, gir deg en enkel oppgave som en innledning til emnet. Denne oppgaven kan du jobbe med hjemme eller på skolen.
Forskerspiren
Gjøre
Gjøreoppgavene gir deg mulighet til selv å gjøre undersøkelser og få erfaringer ute og inne. Noen av oppgavene trenger du mye utstyr og lærerhjelp for å utføre. Andre oppgaver er slik at du kan arbeide med dem på egen hånd. Huske
Disse oppgavene kan du svare på når du vil finne ut om du husker det viktigste faktastoffet. Gruble
Rød del I denne delen får du vite hva emnet i hovedsak handler om. Det er mange bilder og ikke så mye tekst i den rød delen. Du kan lære mye av å studere bilder nøye. Kanskje finner du noe du vil dere skal diskutere i klassen? Til slutt i rød del finner du Kort sagt og oppgavene. Kort sagt er en veldig kort oppsummering av det du bør huske fra det du har lest.
Her finner du litt vanskelige spørsmål du kan gruble på. Det er ikke sikkert at det bare er ett svar på en slik oppgave. Vi håper grubleoppgavene kan sette i gang fantasien din.
Gul del Når du arbeider med denne delen, får du enda mer kunnskap om emnet. Det er mange bilder å studere, og det er litt mer tekst enn i rød del. Til slutt kommer Kort sagt og oppgavene: Forskerspiren, Gjøre, Huske, Gruble
4
00_Introduksjonssider.indd 4
23.01.2008 13:44:29
Blå del I denne delen finner du også mange bilder, men du vil se at denne delen har mer tekst enn de to andre delene. Når du arbeider med denne delen, får du mye kunnskap om en mindre del av emnet. Vi kaller det å gå i dybden. Så kommer Kort sagt og oppgavene:
Visste du det?
Forskerspiren, Gjøre, Huske, Gruble
Ord du skal lære
Innspurten Dette er de to siste sidene i emnet. Her finner du en Quiz hvor du kan teste deg selv, og du kan kontrollere om du er kommet i mål ved å svare på spørsmålene På målstreken. Naturfag fra nettet er små naturfaglige artikler
som har stått på Internett. Dem kan du arbeide med for å øve opp kompetansen din i lesing og skriving. Oppgavene som står etter teksten kan du svare på skriftlig eller muntlig. Til slutt på denne siden finner du små oppgaver på engelsk som handler om emnet. Her kan du lære engelske ord som har med naturfag å gjøre.
Her finner du artig fakta om de emnene dere arbeider med.
Disse ordene finner du igjen i teksten. Da er de merket med en spesiell skrift som vi kaller kursiv. Forklaringene står på fargede felter som er lette å finne på siden. Alle ordforklaringene er samlet bak i boken.
Vanskelige ord Disse ordene er også merket med kursiv i teksten, og du finner forklaringen i fargede felter på siden. I tillegg er disse ordforklaringene også samlet bak i boken.
Stikkordregister Bak i boken har vi samlet de viktigste stikkordene for de emnene Yggdrasil handler om. Her kan du slå opp hvis det er noe spesielt du leter etter.
5
00_Introduksjonssider.indd 5
23.01.2008 13:44:33
Fra nysgjerrigper til forskerspire Ole Brumm er nysgjerrig og vil finne forklaring på det han ser
«Det var merkelig,» sa Ole Brumm.
6
01_yggdrasil_5_bm.indd 6
23.01.2008 13:46:05
«Det var merkelig,» sa Ole Brumm. «Jeg mistet konglen på den andre siden av broen, og nå kommer den fram på denne siden. Jeg lurer på om en annen kongle også vil gjøre det.» Og han gikk for å hente flere furukongler.
Ole Brumm nøyde seg ikke med å gjøre kongleforsøket bare én gang. Nei, for å være helt sikker på resultatet prøvde han i alt 64 ganger. Hvordan tror du det gikk? Kom den største konglen først hver gang? Gjør forsøket selv og finn ut om du gjettet riktig. Noter resultatene etter hvert.
Det ville den. Det ville alle sammen. Og så prøvde han å slippe to på en gang, og lente seg ut for å se hvilken som kom først, og det var det en av dem som gjorde. Men siden begge konglene var nøyaktig like store, kunne han ikke vite om det var den han ville skulle vinne som vant, eller om det var den andre. Så neste gang passet han på å slippe en stor og en liten. Og den store kom fram først, og det var akkurat det han hadde tenkt, og den minste kom sist, og det var akkurat det han hadde tenkt, det også – og derfor hadde han vunnet to ganger.»
Ord du skal lære Observere Hypotese
Mål Når du har arbeidet med dette emnet, skal du kunne gjøre observasjoner og formulere spørsmål om noe du lurer på lage en hypotese og teste den ut ved å gjøre forsøk trekke naturfaglig informasjon ut fra en tekst
7
01_yggdrasil_5_bm.indd 7
23.01.2008 13:46:11
Nysgjerrighet er bra for å lære Er du nysgjerrig og lurer på mye av det du ser rundt deg? Da ligner du mange andre gutter og jenter på din alder. Også en del voksne har beholdt nysgjerrigheten sin. Noen av dem er forskere i dag. Det alle nysgjerrigperer har felles, er at de er gode til å observere og stille spørsmål.
Hvordan klarer fly og fugler å holde seg oppe i lufta?
Jeg lurer på Her kan du lese om hva noen elever lurte på etter at de hadde vært ute på en lang tur. Hvorfor skyter katter rygg?
Hvordan klarer edderkoppene å spasere i edderkoppspinnet sitt uten å sitte fast selv?
Hvordan klarer fuglene å synge så fint? Hvorfor faller ofte eplekarten på bakken selv om eplene ikke er modne?
Hvordan blir fjell og steiner til?
Observere: Legge godt merke til ting, undersøke
8
01_yggdrasil_5_bm.indd 8
23.01.2008 13:46:32
Ingen er like – ingen lærer likt
Alle mennesker er forskjellige, derfor lærer vi også på forskjellige måter. Noen liker å ha det stille og ryddig rundt seg når de skal lære noe nytt, mens andre ikke synes det gjør noe med litt rot og bakgrunnsmusikk. Noen vil helst sitte helt i ro mens de lærer. Andre liker å bevege seg litt eller holde noe i hendene. Noen husker best det de leser, mens andre synes det er bedre å høre eller diskutere.
Også evnene våre er forskjellige. Noen strever med å skrive, men synes det er lett å regne. Andre synes det er vanskelig å tegne og male, men de er gode til å spille gitar og synger fint. Vi har også forskjellige interesser. Det vi synes er morsomt og er opptatt av, synes vi ofte er lett å lære. Husker du at du lærte å sykle eller å bruke mobiltelefon? Sannsynligvis hadde du veldig lyst til å få det til, og derfor gikk læringen nesten av seg selv. Læringen ble en slags lek. Hva holder du på å lære for tiden? Hvordan lærer du det best?
9
01_yggdrasil_5_bm.indd 9
23.01.2008 13:46:43
Hvordan lærer du best?
Ute + inne = bra
På skolen har du mange forskjellige fag. Kanskje du ikke synes alle er like morsomme. Det er helt normalt. Men alle fag kan bli interessante. Hvis du tenker positivt og er nysgjerrig og aktiv, vil du oppdage at det er lettere å lære.
5. trinnet på Elvebakken skole skal lære om fugler som lever ved vann. Alle elevene har vært ute med kikkert og studert fugler. De hadde med seg fuglebøker og skrev liste over hvilke fugler de observerte.
Små barn er ofte veldig nysgjerrige på å lære bokstaver og tall. Hvordan var det med deg da du lærte å lese og regne? Hvordan lærte du det?
Nå har elevene kommet inn i naturfagrommet igjen, og de skal i gang med et stasjonsarbeid. De er delt inn i åtte grupper. De skal bruke 20 minutter på hver stasjon før de går til den neste. I løpet av dagen skal alle ha vært innom alle de åtte aktivitetene.
Hvordan du arbeider med et fag, er også viktig for å lære. I naturfag arbeider vi på mange forskjellige måter. Du skal gjøre undersøkelser og forsøk ute i naturen og inne i naturfagrommet. I tillegg skal du lese, skrive, regne og diskutere. Du skal fortelle det du har lært eller jobbet med, til andre. Du skal også bruke digitale verktøy. Det er viktig at du forsøker å arbeide på de måtene som er best for akkurat deg. Da vil du lære mye! Hvordan lærer du best i de ulike fagene på skolen?
Digitale verktøy: Ulike programmer på PC, for eksempel skriveprogram, regneprogram, presentasjonsprogram og søkemotorer
Hvilken stasjon synes du ser mest spennende ut? På hvilke stasjoner tror du at du ville lært mest? Hvorfor mener du at du lærer best på akkurat de stasjonene du velger?
Stasjon 1: Lytt på CD-en med fuglelyder. Lag de ulike fuglelydene ved hjelp av stemmen din eller et instrument.
Stasjon 2: Mal, tegn eller form en fugl i plastilin.
10
01_yggdrasil_5_bm.indd 10
23.01.2008 13:46:47
Stasjon 3: Studer beina og nebbene på de ulike fuglene nøye. Beskriv og tegn dem etterpå. Stasjon 4: Skriv en faktatekst på PC om en fugl som lever ved ferskvann. Bruk Internett eller faktabøker for å finne bakgrunnsstoff. Kopier et bilde av fuglen og sett det inn til slutt. Stasjon 5: Finn spennende tallfakta om fuglene, for eksempel tyngde, vingespenn, dykkeferdighet, flyhastighet. Bruk tallene i regnefortellinger.
Stasjon 7: Tenk deg at du våkner en dag og er en fugl som lever ved ferskvann. Hvilken fugl er du? Hva gjør du denne dagen?
Stasjon 6: Brettspill om fugler.
Stasjon 8: Se DVD-en om fugler som lever ved ferskvann. Etter filmen skal dere leke at dere er fuglene på filmen. Prøv å bevege dere på samme måte.
11
01_yggdrasil_5_bm.indd 11
23.01.2008 13:47:00
Vi gjør forsøk Forsøk er både spennende og morsomt. Her får du en framgangsmåte som kan hjelpe deg i arbeidet med flaskekappløpet.
Flaskekappløp Amelia og Filip har hver sin halvlitersflaske. Den ene er tom, mens den andre er fylt med litt vann. Så finner de to planker som de stiller litt på skrå. Flaskene skal de slippe samtidig fra toppen av plankene. De vil undersøke hvordan de triller. Men først skriver de ned noen spørsmål.
Dette tror Amelia og Filip vil skje! Amelia og Filip lager hypoteser. De skriver ned det de tror vil skje. Da er de avhengig av det de vet fra før om flasker og andre ting som triller. Amelia har lekt med flasker ute i snøen, og Filip har mye erfaring med sykkel. Kanskje dette hjelper dem når de skal lage hypoteser om flaskekappløpet? De skal også skrive en forklaring på hvorfor de tror det de tror. Det heter å begrunne hypotesen. I naturfag er det å lage hypoteser og begrunne dem en viktig del av måten å arbeide på.
Dette lurer Amelia og Filip på! Triller flaskene like fort? Hvis ikke, hvilken flaske triller fortest? Triller flaskene like langt? Hvis ikke, hvilken flaske triller lengst?
Hva tror du vil skje?
Hypotese: Det at man tenker hva man tror er riktig, før man undersøker
12
01_yggdrasil_5_bm.indd 12
23.01.2008 13:47:05
Så gjør Amelia og Filip forsøket!
Forsk videre
Petter og Mia hjelper dem. De slipper flaskene samtidig fra toppen av plankene. Flaskene triller nedover og ut på gulvet. De følger godt med.
Forskere får ofte nye ideer mens de holder på med et forsøk. Slik er det med Filip og Amelia også.
Hvilken flaske triller fortest? Hvilken flaske går lengst?
De vil prøve med en brattere bakke, en slakere bakke, en lengre bakke og en kortere bakke. Deretter vil de fylle flaskene annerledes. Først vil de prøve med mye vann, så vil de prøve med bare litt vann. Til slutt får Filip ideen om å fylle flaskene med noe annet enn vann. Han finner en flaske med matolje på kjøkkenet. Imens har Amelia vært ute og hentet en bøtte med sand. De fyller olje i den ene flasken, og sand i den andre. Tro hvordan det går med flaskene nå?
De gjør forsøket mange ganger for å være helt sikre på at det som skjedde første gangen, var riktig. For hver gang noterer de resultatet. Hvordan gikk det?
Hvem fikk rett? For å få svar på det må du lage ditt eget flaskekappløp. For å være sikker på resultatet bør du prøve mange ganger.
Før de gjør forsøkene, lager de hypoteser. Etter hvert oppdaget de at de ofte klarer å lage hypoteser som stemmer. Det er fordi de får mer kunnskap og erfaring om hvilke krefter som påvirker flasker som triller.
13
01_yggdrasil_5_bm.indd 13
23.01.2008 13:47:08
De gamle naturfagforskerne
Før i tiden, da naturvitenskapen var ganske ny, var det ikke vanlig å gjøre forsøk. Forskerne var gode observatører og lurte på mye. De var mer opptatt av å tenke seg fram til forklaringer enn å gjøre forsøk. Noen ganger kunne det gå bra, andre ganger ble forklaringene helt feil. En av de første som gjorde forsøk, var Fransisco Redi. Han levde i Italia på 1600-tallet.
Fransisco Redi og fluelarvene For noen hundre år siden var det mange som tenkte at liv kunne bli til av seg selv. Mange hadde lagt merke til at hvis kjøtt ble liggende noen dager og råtne, vrimlet det av små, hvite larver på det. Hvor kom larvene fra? De måtte bli til av seg selv, mente folk. Fransisco Redi trodde ikke det var mulig at liv bare kunne oppstå av ingenting. Han bestemte seg for å gjøre forsøk for å finne ut mer om det. Redi fant fram to bokser og plasserte kjøttbiter i boksene. Den ene boksen satte han lokk på,
14
01_yggdrasil_5_bm.indd 14
23.01.2008 13:47:12
mens den andre boksen lot han være åpen. Etter noen dager så han de små, hvite larvene i kjøttet som lå i den åpne boksen. I den tette boksen fant han ingen larver. Etter enda noen dager var de hvite larvene blitt til brune kuler. Redi fulgte nøye med, og en dag sprakk kulene. Ut krabbet det fluer. I kjøttstykket som lå i den lukkede boksen, var det ikke tegn til liv. Redi hadde lagt merke til at det fløy fluer ut og inn av boksen uten lokk, og han lagde en hypotese om at det var fluene som hadde lagt egg på kjøttet. Etter hvert var eggene blitt til fluelarver og fluelarvene til brune pupper. Til slutt ble puppene til nye fluer. Dette trodde ikke folk på. De mente at grunnen til at det ikke var larver i den tette boksen, var at det ikke var nok luft i den. Hva skulle Redi nå gjøre? Han måtte lage et nytt forsøk. Han fant fram flere nye bokser. Så la han nye kjøttbiter i alle boksene. På tre av dem tettet han åpningene
Visste du det? Det var ikke bare fluelarver folk trodde kunne bli til av seg selv. I en oppskrift fra 1700-tallet kan vi finne denne framgangsmåten for å lage mus: Svett undertøy og hvete plasseres i et åpent glass, vent så i 21 dager. I løpet av denne tiden vil svetten fra undertøyet trenge gjennom hveten og forandre den til mus.
med et tynt stoff. Slik ble det nok luft i boksene, men ingen fluer kunne fly inn. Tre andre bokser lot han være åpne, og de tre siste satte han lokk på. Så la han nye kjøttbiter i alle boksene. Etter noen dager var det fullt av hvite larver i de åpne boksene, men ingen i de andre. Redi hadde nå vist at larvene ikke ble til av seg selv i råttent kjøtt. Da ville det vært fluelarver i alle boksene med kjøttbiter. Liv blir bare til av annet liv. Bare fluer kan lage nye fluer, akkurat som mennesker lager barn, hunder lager valper, katter lager kattunger og hester lager føll.
Hva kan vi lære av Redis forsøk? Måten Redi forsket på, kan fortelle oss mye om hvordan naturforskere arbeider. Den kan også lære deg hvordan du skal arbeide med naturfag. 1 Redi var en god observatør. Han brukte mye tid på å studere hva som skjedde før og etter at det kom larver i det råtnende kjøttet. 2 Redi lagde en hypotese. Ut fra det han hadde oppdaget tidligere, forsøkte han å tenke ut hva som ville skje. 3 Redi gjorde forsøk for å kontrollere om hypotesen stemte. Han gjentok forsøket flere ganger for å være helt sikker på det han hadde funnet ut. 4 Redi skrev ned hvordan han hadde arbeidet, slik at andre kunne gjenta forsøket. Redis forsøk kunne da kontrolleres. Hvis vi ikke kan kontrollere hva forskeren har gjort, kan vi ikke stole på det han eller hun har funnet ut.
15
01_yggdrasil_5_bm.indd 15
23.01.2008 13:47:13
INNSPURTEN Hvilke setninger er sanne? Hvilke er usanne? 11 Å observere betyr å legge merke til ting.
Engelsk
12 Det holder å gjøre et forsøk en gang for å bevise noe.
I wonder! How can a black cow give white milk when it only eats green grass?
13 Det er best å lese det vi skal lære. 14 Vi lærer lettest det vi er interessert i. 15 En som skal være forsker, bør ikke være altfor nysgjerrig. 16 Før i tiden arbeidet ikke forskere med forsøk, de bare tenkte. 17 En hypotese er når du tenker hva du tror vil skje. 18 Redi ville gjøre forsøk for å finne ut om liv kunne bli til av seg selv. 19 I glassene uten lokk, kom det ingen fluelarver. 10 Det var fluer som hadde lagt egg som ble til hvite larver. 11 Redis forsøk viste at liv ikke kunne bli til av seg selv.
På målstreken Kan du • gjøre observasjoner og formulere spørsmål om noe du lurer på? • lage en hypotese og teste den ut ved å gjøre et forsøk? • trekke naturfaglig informasjon ut fra en tekst? Da er du i mål!
16
01_yggdrasil_5_bm.indd 16
23.01.2008 13:47:18
NATURFAG FRA NETTET Hvorfor samler støv seg til hybelkaniner? Selv om man vasker og støvsuger aldri så mye, samler det seg støvdotter under senger og bak dører. Hybelkaniner kaller noen støvdottene. 6.-klassingene på Ulsmåg skole lurte på hvordan hybelkaninene oppstod. De ville forske på dette og brukte Nysgjerrigpers forskermetode. Samtidig meldte de seg på konkurransen om å bli Årets Nysgjerrigper – og de vant! Her kan du lese hvordan de arbeidet: Først kom vi med forslag til hypoteser 1 Statisk elektrisitet samler støvet til hybelkaniner. Støv blir tiltrukket av støv og blir til hybelkaniner. 2 Hybelkaninene oppstår på samme måte som en rullende snøball. 3 Hybelkaniner virvles opp og legger seg i bakevjer på grunn av trekk. 4 Varmekabler tiltrekker seg støv.
Så la vi en plan for undersøkelsen Vi måtte først samle noen hybelkaniner. Fire elever skulle la være å vaske rommene sine i de seks ukene forsøket holdt på. Vi ville også studere hvordan hybelkaninene beveget seg i rommene. Derfor merket vi dem med farge etter hvert som de ble til, og gav dem navn: Hybelgrønn, Hybelgul, Hybelblå og så videre. Hele tiden skrev vi logg og tegnet bevegelsene deres inn på et kart. Vi ville også ta noen av hybelkaninene med til fagfolk for å få dem undersøkt i et mikroskop.
Vi fant ut Vi fikk nesten sjokk da vi så på hybelkaninene i mikroskop. Støvet inneholdt blant annet hår, flass, insektdeler, pollen, sagflis, muggsopp, ekskrementer fra insekter, alger og bakterier. Helt vanlig støv, sa fagfolk.
01_yggdrasil_5_bm.indd 17
Stemte hypotesene? 1 Den første hypotesen var vi litt usikre på. Statisk elektrisitet kan gjøre at støv suges til en gjenstand, for eksempel en tråd. Men det må være bevegelse for at statisk elektrisitet skal oppstå. Det var det ikke. 2 Selv om hybelkaninene rørte litt på seg, var det ikke derfor at de ble til. Hybelkaninene vokste selv om de lå i ro også. Det betydde at støvet kom til «kaninene» og ikke omvendt. Men når de beveget seg, hektet nok mer og mer støv seg til «kaninkroppen». Hypotese 2 stemte derfor bare litt. 3 Den tredje hypotesen var nok den viktigste grunnen. Lufttrekken førte støvet bort på steder hvor det var mindre trekk. Der ble «kaninene» til. Når de var blitt store, klarte de nesten ikke å komme vekk fra bakevjene, men ble bare større og større. 4 Varmekabler skaper kanskje luftstrømmer som fører til at støvet samler seg til hybelkaniner. Men dette var ikke nok. Denne hypotesen trodde vi ikke på.
Konklusjon Forskningen viste at de tre første hypotesene var riktige, selv om vi var litt usikre på den første og den andre. Til slutt lagde vi en rapport og fortalte om forsøket. Vi kom til og med på TV.
Les artikkelen og svar på spørsmålene.
1 Hva er en hybelkanin? 2 Hvor fikk elevene hybelkaninene fra? 3 Hvorfor farget de hybelkaninene? 4 Hva tegnet de mens forsøket pågikk? 5 Hvilken hypotese fant elevene ut stemte mest? 6 Hvilke hypoteser stemte litt? 7 Hvilken hypotese stemte ikke? 8 Hva oppdaget de at hybelkaninene var lagd av?
17
23.01.2008 13:47:18
Små dyr med store oppgaver På bakken og nede i jorda kan du finne mengder av små dyr. Noen av dem kan du ikke få øye på uten å bruke et kraftig forstørrelsesglass. Selv om dyrene er små, har de viktige oppgaver i naturen.
Se under steiner og stokker. Oppdager du noen små dyr? Hvis du er rask, kan du kanskje klare å fange et. Etterpå kan du titte på det gjennom en lupe.
Under foten din finnes omtrent 120 000 små dyr
Ord du skal lære Nedbrytere Bestemmelsesnøkkel Rovdyr Planteetere
100 000 rundormer 19 000 midd 1 500 spretthaler 20 mygg- og fluelarver 15 biller 10 edderkopper Noen meitemarker
Mål Etter at du har jobbet med dette emnet, skal du kunne planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen beskrive noen kjennetegn til meitemarker og tusenbein bruke en bestemmelsesnøkkel beskrive noen små planteetere, rovdyr og nedbrytere beskrive ulike edderkopper
18
02_yggdrasil_5_bm.indd 18
23.01.2008 13:49:02
19
02_yggdrasil_5_bm.indd 19
23.01.2008 13:49:06
Jordarbeidere med og uten bein Nede i jorda er det mørkt. Derfor trenger ikke dyrene som lever der, så godt syn. De har mer nytte av følesans og luktesans. Slik er det med meitemarken og tusenbeinet også. Noen av dyrene som lever på og under bakken, spiser planterester og dyrerester. Vi kaller dem for nedbrytere.
Meitemark og tusenbein er nedbrytere. Alle nedbryterne har viktige oppgaver i naturen. De sørger for at visne planter og døde dyr blir omdannet til jord. Nedbryter: Dyr, sopp og bakterier som lever av døde planter og døde dyr
Meitemarken Noen meitemarker er lange og tykke, mens andre er korte og tynne. De kan være brune, grå eller rødrosa. Alle meitemarker er flinke jordarbeidere. Det er fordi meitemarken lager ganger i jorda, slik at vann og luft lettere kommer ned til planterøttene. Meitemarken trekker visne blader ned i gangene. Der ligger bladene og råtner. Planterester og råtne blader er god mat for meitemarken. Meitemarkbæsj
Visste du det? Visste du at en meitemark er hann og hunn på en gang? Meitemarken kan likevel ikke bli både mor og far til samme meitemarkunge. Når en meitemark parer seg med en annen meitemark, blir den mor til noen av meitemarkungene og far til de andre. Utrolig, men sant!
20
02_yggdrasil_5_bm.indd 20
23.01.2008 13:49:09
inneholder stoffer som plantene trenger for å vokse. Derfor vil hageeiere og gartnere gjerne ha meitemarker i hagene sine.
Tusenbeinet Du finner ofte tusenbein under barken på døde trær. De lever også under steiner og planker. Tusenbein spiser både levende og døde planter. Sopp er også god tusenbeinmat. Når tusenbeinet blir forstyrret, krøller det seg sammen til en spiral. Tusenbeinet har mange kjertler langs bakkroppen. Hvis det blir truet av andre dyr, sprøyter det ut en væske fra kjertlene. Denne
væsken både smaker og lukter vondt, så fiendene lar tusenbeinet stort sett være i fred. Noen tusenbein er lange, andre korte. På hvert kroppsledd sitter fire bein. Kanskje du kan finne ut hvor mange bein det har, uten at du må telle alle beina?
Visste du det? I Sør-Afrika lever et tusenbein som er 30 centimeter langt. Det holder til i tropiske områder som er både varme og fuktige. Slike tusenbein går det an å kjøpe i noen dyrebutikker. Kunne du tenke deg et slikt kjæledyr?
21
02_yggdrasil_5_bm.indd 21
23.01.2008 13:49:14
4 Det er dag og sola skinner. Tusenbeinet ligger sammenkrøpet under et vissent blad. Stå over et kast. 10 Det mørkner. Tusenbeinet begynner å røre på seg. Rykk tre plasser fram. 12 Hvor mange bein har tusenbeinet på hvert ledd? Riktig svar: Et ekstra kast. Galt svar: Stå over et kast. 16 Tusenbeinet går mot et gammelt tre som har falt ned. Rykk to plasser fram.
17 Under den løse barken på en trestubbe møter tusenbeinet mange venner. Du må få et oddetall på terningen for å komme videre. 19 Det blir natt. Tusenbeinet finner seg en deilig råtten sopp og begynner å spise. Stå over et kast. 22 Tusenbeinet oppdager en løpebille på jakt. Den løper vekk så fort den kan med de korte beina sine. Tilbake til 20.
22
02_yggdrasil_5_bm.indd 22
23.01.2008 13:49:20
OPPGAVER Kort sagt
Nede i jorda og på bakken lever det mange små dyr. Meitemarken og tusenbeinet er nyttige jordarbeidere. De er nedbrytere som lever av planterester og døde dyr. I Forskerspiren kan du gjøre disse oppgavene: 1 Vi forsker på meitemark og tusenbein. 2 Hvor liker tusenbeinet seg best? 3 Lag en meitemarkkompost. 4 Hva skjer i meitemarkkomposten? Gjøre 1 Lag et meitemarkterrarium. Du trenger: et høyt syltetøyglass eller en 1½ liters brusflaske av plast hvor toppen er skåret bort, tøystykke, ulike typer jord, visne blader, noen meitemarker? Fyll flasken med fuktig jord med ulik farge slik at jordtypene ligger lagvis. Legg visne blader på toppen og slipp oppi noen store meitemarker. Legg et tykt stoff over slik at det blir mørkt. Undersøk terrariet hver dag. Hva skjer? Skriv logg. Tegn til.
Den lever i Australia. Finn ut hvor mange norske meitemarker det går det på en australsk. Lag et regnestykke eller tegn svaret. 3 Bokstavdikt om meitemarken og tusenbeinet Skriv ordet MEITEMARK loddrett i boka di med en fargeblyant. Skriv med blyant setninger om meitemarken som begynner på hver av bokstavene. Den første setningen skal altså begynne med M, den andre med E og så videre. Gjør det samme med ordet TUSENBEIN. Huske 4 Skriv setningene og sett inn ordene som mangler. Meitemark og tusenbein er ... . Små dyr har ofte mest nytte av sanser som ... og ... . Meitemarken trekker visne ... ned i gangene i jorda. Tusenbeinet har ... bein på hvert ... . Gruble 5 Hva kan grunnen være til at det ofte er mange meitemarker oppe på bakken når det regner?
2 Meitemarkmatematikk Den lengste norske meitemarken kan bli 30 cm lang. Den lengste meitemarken i verden kan bli 3 meter lang.
6 Hvordan tror du meitemarken klarer å grave ganger i jorda?
25 Tusenbeinet møter en slektning, et kuletusenbein. De blir stående og studere hverandre. Tilbake til 23. 26 En padde lurer seg innpå. Tusenbeinet forsvarer seg og sender ut en væske som smaker og lukter vondt. Padden stopper, og tusenbeinet kryper inn under en stein. Fram til 30. 30 Et skrukketroll forteller om det digre tusenbeinet som lever i Afrika. Tusenbeinet står lenge og lurer på om det
er sant at det finnes så store tusenbein. Du må få et partall på terningen for å komme videre. 32 Tusenbeinet ligger lenge sammenrullet under steinen. Stå over et kast. 37 En skolopender setter giftkrokene i tusenbeinet og dreper det. Ut av spillet. 40 Natten er over, og det blir dag. Tusenbeinet kryper inn under en planke og er i mål.
23
02_yggdrasil_5_bm.indd 23
23.01.2008 13:49:21
På fellefangst etter små dyr
Synes du det er vanskelig å finne navnet på de små dyrene du ser ute i naturen? Nå skal du lære å bruke et skjema slik at det blir litt enklere. Skjemaet kaller vi en bestemmelsesnøkkel. I et hjørne av skolegården ligger Ada og Simen på knærne og børster vekk noe vissent løv. I går satte de ut fallfeller, og nå er de spent på om noen små dyr har funnet veien ned i deres felle. Etter å ha lett en stund, finner de fella. Oppi jogurtboksen kravler et lite dyr. «Dette er en raring,» sier Ada. «Jeg lurer på hva det heter?» «Det kan vi lett finne ut.» Simen tar
fram et ark, og sammen studerer de tegningen. «Vi skal starte på venstre side.» Ada setter pekefingeren på den tynne streken. «Så skal vi finne ut om dyret har seks bein eller flere?» «Dette har i hvert fall flere enn seks bein,» svarer Simen. «Da må vi følge den nederste linjen.» Ada drar pekefingeren langs den tynne streken og stopper på en tverrstrek. «Nå må vi finne ut om dyret har åtte bein eller flere.» Simen teller og finner ut at dyret har mer enn åtte bein. «Da må vi følge den nederste streken igjen,» forklarer Ada. Der ser de tegninger av tre små dyr. Det øverste ligner akkurat på dyret de fant i fella. «Dette er det!» utbryter de i kor. Bruk bestemmelsesnøkkelen slik Ada og Simen forklarer. Klarer du å finne navnet på dyret de har fanget? Når du bruker bestemmelsesnøkkelen, finner du navnet på dyregruppen. Hver dyregruppe består av mange ulike arter. Vi sier at vi bestemmer dyret når vi finner navnet på dyregruppen eller dyrearten.
Bestemmelsesnøkkel: Et skjema til hjelp for å finne navn på dyregrupper
24
02_yggdrasil_5_bm.indd 24
23.01.2008 13:49:23
Nøkkel for å bestemme smådyr
Lange dekkvinger Løpebille
Harde dekkvinger som dekker hele eller deler av bakkroppen
Mangler tang bak Kortvingebille Korte dekkvinger
Smal kropp Mygg
Har vinger
Tang bak Saksedyr
To klare vinger 6 bein
Med spretthale Spretthale
Bred kropp Flue Har ikke vinger
Maur
Mange ledd på kroppen Løpebillelarve
To kroppsledd Edderkopp 8 bein
Ett kroppsledd, lange bein Vevkjerring
Mer enn 6 bein
Ett kroppsledd, korte bein Midd Ett par bein på hvert ledd Skolopender Mer enn 8 bein
7 par bein Skrukketroll To par bein på hvert ledd Tusenbein
25
02_yggdrasil_5_bm.indd 25
23.01.2008 13:49:33
Det er liv i komposten I mange hager finner du en kompostkasse bortgjemt i et hjørne. I den blir det kastet planterester som gress og løv. Kjøkkenavfall, små kvister og visne planter blir også kastet i komposten. Her kan du finne nedbrytere som spiser døde planter og døde dyr, slik at vi får ny jord. I komposten kan du også finne små dyr som er rovdyr. De fanger andre dyr og spiser dem. Løpebille Løpebillen er et glupsk rovdyr som til og med angriper dyr større enn den selv. De fleste jakter om natten. Løpebillen har tykke dekkvinger som ser ut som et skall. Flyvevingene ligger under dekkvingene. Det er bare de minste løpebillene som kan fly.
Skolopender Skolopenderen er et rovdyr. Kroppen er delt inn i mange ledd, og på hvert ledd har de ett par bein. På hodet sitter to kraftige giftkroker. Krokene brukes til å drepe byttedyr som meitemark, snegler og andre små dyr.
Spretthale Spretthalen spiser sopp og planterester. De som lever nede i bakken, har korte haler, mens de som lever oppe på bakken, har lengre haler. Halen legger de under kroppen. Når spretthalen smeller halen mot bakken, gjør dyret et lite hopp.
Visste du det? De aller viktigste nedbryterne er sopp og bakterier. Bakteriene er bitte små. I en teskje jord finnes det flere bakterier enn det er folk på jorda.
Rovdyr: Dyr som fanger og spiser andre dyr
26
02_yggdrasil_5_bm.indd 26
23.01.2008 13:49:47
Saksedyr Saksedyret kjenner du lett på den kraftige knipetangen ytterst på bakkroppen. Hunnen har en smal tang, mens hannens tang er bredere. Saksedyret spiser planterester, men de kan også dra på jakt.
Skrukketroll Skrukketrollet liker seg best på mørke og fuktige steder. Det spiser visne blader og råtne planter.
27
02_yggdrasil_5_bm.indd 27
23.01.2008 13:50:06
Snegler med og uten hus Sneglene spiser sopp og grønne planter. De er planteetere. Sneglene er ikke så nøye på om det er planter som vokser vilt eller i en hage. Derfor kan de være til stor plage for gartnere og hageeiere. Alle snegler rasper i seg maten ved hjelp av en hard tunge med mange pigger. Vi sier at de har raspetunge. Hagesnegl Sneglehuset til hagesneglen kan ha forskjellig farge, men huset er alltid snodd mot høyre. Huset vokser så lenge sneglen lever.
Åkersnegl Åkersneglen har ikke hus. Den klarer ikke å rulle seg sammen, slik som mange andre snegler uten hus. Det er fordi det har en slags kjøl på undersiden, nesten som på en båt.
Visste du det? Noen snegler ankom i mars 2005 den internasjonale romstasjonen ISS. Sneglene skal brukes til forskning. Etter oppholdet i verdensrommet skal de tilbake til jorda for å bli undersøkt. Kanskje sneglene kan gi oss svar på hvorfor så mange astronauter blir kvalme og syke når de er vektløse?
Planteeter: Dyr som bare spiser planter
Boasnegl og iberiasnegl For noen år siden ble boasneglen og iberiasneglen oppdaget i Norge. Dette er store snegler som trenger mye mat. Derfor vil ikke grønnsakdyrkere ha dem på besøk i
hagene sine. Mange kaller boasneglen og iberiasneglen for mordersnegler. Det er fordi de ikke bare spiser planter, men også tar andre snegler.
28
02_yggdrasil_5_bm.indd 28
23.01.2008 13:50:19
OPPGAVER Kort sagt
Mange små dyr som lever på bakken og i jorda, er nedbrytere. De spiser døde planter og døde dyr. Rovdyr spiser andre dyr. Planteetere spiser planter. I komposthaugen kan vi finne små dyr som skrukketroll, løpebiller, skolopendere, spretthaler og saksedyr. Hagesneglen har sneglehus, men det har ikke åkersneglen, boasneglen og iberiasneglen. Snegler spiser helst sopp og grønne planter. For å bestemme navnet på en dyregruppe bruker vi en bestemmelsesnøkkel. I Forskerspiren kan du gjøre disse oppgavene: 5 Fallfellefangst 6 Fallfellematematikk 7 Smådyrsetninger Gjøre 1 Skriv fakta om noen av smådyrene du leste om. Let etter flere fakta på Internett og i faktabøker. Tegn dyrene til slutt.
Huske 5 Finn ordene som mangler. Plukk ut bokstaven som har nummeret i parentesen. Når du setter dem etter hverandre, får du et ord. Hvilket? • Hagesneglens hus er snodd mot ... (1). • Når spretthalen skal bevege seg, smeller den ... (2) mot bakken. • Saksedyret har en ... (9) på bakkroppen. • Åkersneglen kan ikke ... (5) seg sammen. • ... (2) liker seg best på mørke, fuktige steder. • Skolopenderen har to ... (7) på hodet. • Å finne navnet på et dyr er det samme som å ... (6) det. • Tungen til sneglene kalles for ... (4). • For en del år siden oppdaget vi ... (2) og ... (7) i Norge. • Løpebillene jakter mest om ... (3). 6 Hvilke av dyrene du leste om, var planteetere? 7 Hvilke av dyrene du leste om, var nedbrytere? 8 Hvilke av dyrene du leste om, var rovdyr?
2 Spretthalen hopper 100 ganger lenger enn sin egen lengde. Hvor langt ville du hoppet hvis du var like spretten? Sett opp et regnestykke. Lag gjerne en morsom tegning til.
Gruble 9 Hva tror du saksedyret bruker tangen til?
3 Tenk deg at du er et av dyrene du leste om. Skriv en fortelling om en dag i ditt liv.
10 Da Ada og Simen var ferdige med å undersøke dyrene, sa læreren at elevene skulle ta dyrene med seg ut og legge dem der fallfellene stod. Hvorfor måtte de gjøre det, tror du?
4 Bli kjent med bestemmelsesnøkkelen. Tenk på et av dyrene i bestemmelsesnøkkelen. Beskriv veien fram til dyret. La en annen forsøke å finne ut hvilket dyr du tenker på.
29
02_yggdrasil_5_bm.indd 29
23.01.2008 13:50:24
Tøffere enn Spiderman
30
02_yggdrasil_5_bm.indd 30
23.01.2008 13:50:34
I filmen om Spiderman ble Peter Parker bitt av en edderkopp da klassen hans var på besøk i et forskningslaboratorium. Bittet gjorde at han fikk edderkoppegenskaper. Han ble sterk og fikk godt syn. Han fikk klebrige hender som gjorde at han kunne klatre rett oppover en vegg. Fra underarmene hans kom det spindelvevtråder som han kunne skyte ut mange meter! Trådene kunne han klatre på og svinge seg i. Men edderkopper kan mye mer enn Spiderman. Det kan du lese om her.
Nyttige nett Korsedderkoppen bygger flotte, runde nett. Fra nettet har den en tykk signaltråd. Ved enden av tråden sitter edderkoppen og venter på at en flue skal sette seg fast i fella. Da styrter den til og pakker byttet inn i en silketråd. Det blir akkurat som en liten matpakke. Så spaserer den vekk fra nettet for å kose seg med lunsjen. Synes du det er rart at korsedderkoppen ikke sitter fast i nettet? Det er fordi nettet består av ulike typer tråd. Noen er klebrige, mens andre ikke er det. Korsedderkoppen vet hvilke tråder den kan tråkke på, og hvilke den må holde seg unna.
Edderkopper Edderkoppen har stor bløt bakkropp, liten forkropp og åtte bein. Alle edderkopper er rovdyr. Noen spinner nett som de fanger byttet sitt i. Andre ligger på lur og fanger insekter som kommer forbi. Når dyret er fanget, blir det lammet eller drept med gift fra giftkjertlene. Edderkoppene som lever i Norge er ikke farlige for mennesker.
Visste du det? Edderkoppsilke er veldig sterk, tøyelig og bøyelig. Forskere prøver å lage kunstig edderkoppsilke. Klarer de det, kan kanskje trådene brukes til skuddsikre vester.
31
02_yggdrasil_5_bm.indd 31
23.01.2008 13:50:36
På edderkoppenes idrettsarena Edderkoppene er nesten som toppidrettsfolk. De er spesialister på sine øvelser. Nå tar vi en tur på idrettsarenaen og blir kjent med noen av edderkoppidrettsgrenene. På hanggliderarenaen En dvergedderkopp kommer flygende gjennom luften. Men hvordan kan den klare det når den ikke har vinger? Jo, dvergedderkoppen kryper opp på et strå og spinner en lang silketråd som den holder på. Så tar vinden tak i tråden og fører den av gårde. Slik kan den forflytte seg flere kilometer gjennom luften. Kan dvergedderkoppen klare å slå rekorden fra i fjor? I vannkulpen En svart vannedderkopp kommer til syne et øyeblikk på vannflaten før den blir borte igjen. Idet den dykker, tar den med seg litt luft rundt den hårete bakkroppen. Lufta slipper den inn i et nett under vann. I en annen nettboble holder egg og unger til. Under vann spinner vannedderkoppen også nett som den fanger dyr i. Spørsmålet er om luftbobla blir stor nok så det holder til medaljeplass.
32
02_yggdrasil_5_bm.indd 32
I vektløfterringen En ulveedderkopp kommer fram med en stor lysegrå sekk under bakkroppen. Det er en eggsekk. Hun bærer eggsekken med seg overalt, men klarer hun å holde ut helt til konkurransen er over? Og er sekken stor nok for medalje?
På jaktarenaen En grågul ulveedderkopp piler i stor fart over gressbakken. Det er blitt mørkt og jakttid både for ulver og ulveedderkopper. Plutselig hopper edderkoppen på en flue og spinner raskt et nett rundt byttet. Gaven tar han med til en hunnedderkopp. Hun er sulten og suger innholdet i seg. Det var godt, ellers hadde kanskje jegeren selv blitt kveldsmat. Som takk får han pare seg med henne. Greier han å fange nok insekter så medaljeplassen er sikret?
23.01.2008 13:50:51
I blomsterenga En hvit krabbeedderkopp sitter stille på en prestekrage. En mygg lander på blomsten, og vips, der har edderkoppen kastet seg over den. Krabbeedderkoppen klatrer over på en løvetann. Etter en liten stund er den blitt helt gul, akkurat som blomsten. Et øyeblikk etter har den fanget en flue. Ingen av insektene fikk øye på edderkoppen, fordi den skiftet farge etter omgivelsene. Gikk fargeskiftet så raskt at det blir medalje?
På hoppeveggen En liten hoppeedderkopp sitter på en varm solvegg. Den følger veldig godt med på hva som skjer rundt den. To av de åtte øynene er kjempestore og ligner nesten frontlyktene på en bil. Plutselig hopper edderkoppen rett ut i løse lufta, fanger en flue og lander på veggen igjen. Hvorfor falt den ikke ned? Jo, fordi den festet en sikkerhetstråd til veggen idet den hoppet. Tråden dro edderkoppen inn igjen. Smart, ikke sant? Men holder resultatet til medalje?
På skytterbanen En liten spytteedderkopp sniker seg fram på lange bein. I den mørke kjelleren oppdager den et insekt og stopper. Forsiktig måler den avstanden med de følsomme forbeina. Så klemmer edderkoppen bakkroppen raskt sammen og skyter ut klebrige, giftige sikksakktråder over byttet. Byttet lammes øyeblikkelig. Kveldsmaten er servert! Men har den skutt bra nok for medalje?
02_yggdrasil_5_bm.indd 33
33
23.01.2008 13:51:05
Edderkopp som kjæledyr Det er ikke uvanlig at mennesker har fobi mot enkelte dyr som for eksempel slanger eller edderkopper. Hva slike fobier kommer av, er vi ikke sikre på, men at det er plagsomt for den som har det, er det ingen tvil om. Derfor skal du aldri skremme en som har en fobi. Men mange synes edderkopper er kjempespennende. Enkelte har edderkopper som kjæledyr. Kunne du tenke deg det? Tarantellaen er den vanligste edderkoppen å holde som kjæledyr. De har en tung og kraftig kropp og giftkjertler som alle andre edderkopper. Bittene gjør vanligvis ikke mer vondt for oss mennesker enn et vepsestikk. Før du anskaffer deg en tarantella, må du tenke på at den kan bli opp til 20 år gammel. Du tar derfor på deg et ansvar for lang tid framover. Tarantellaer er rovdyr og spiser insekter. Noen ganger kan det gå flere uker uten at den er interessert i mat. Det kan være et tegn på at den forbereder seg på å bytte ham. Da kryper den ut av huden sin. Under sitter en ny hud som er litt større enn den forrige.
Fobi: En uforklarlig skrekk eller redsel for noe
34
02_yggdrasil_5_bm.indd 34
23.01.2008 13:51:12
OPPGAVER Kort sagt Edderkoppen har seks eller åtte øyne og åtte bein. Alle edderkopper er rovdyr. Noen spinner nett og fanger byttet sitt i det. Andre jakter på andre måter. Tarantellaer går det an å holde som kjæledyr. I Forskerspiren kan du gjøre disse oppgavene: 8 Tell edderkoppnett en høstmorgen. 9 Edderkoppnett og edderkoppsilke. 10 Edderkoppterrarium Gjøre 1 Gå ut og let. Hvor finner dere edderkopper? Hvor mange forskjellige edderkopper klarer dere å finne? Skriv og tegn.
Huske 4 Hvor mange bein har en edderkopp? 5 Hvorfor kan en edderkopp gå i nettet sitt uten å sitte fast? 6 Hvilken edderkopp spinner runde, flotte nett som den fanger insekter i? 7 Hvilken edderkopp fester en sikkerhetstråd når den hopper? 8 Hvilken edderkopp lager seg en hangglider og «flyr»? 9 Hvilken edderkopp fanger dyr under vann?
2 Tegn en edderkopp. Skriv navn på de ulike delene. Bruk oppslagsbok.
10 Hvilken edderkopp skyter sikksakktråder over byttet sitt?
3 Edderkoppmatematikk a Hvis det går gjennomsnittlig fem fluer i et edderkoppnett pr. dag, hvor mange fluer går i nettet på en uke? En måned? b Man regner med at det på 1 m x 1 m gressbakke finnes omrent 200 små og store edderkopper. Hvor mange edderkopper finnes da på en gressplen så stor som en fotballbane? De internasjonale målene på en fotballbane er 110 m x 75 m. Hvis edderkoppene skulle spille fotball på banen, måtte de deles i to lag. Hvor mange edderkopper ville det blitt på hvert lag?
11 Hvilken edderkopp skifter farge etter omgivelsene? 12 Hvilken edderkopp har eggene under bakkroppen? Gruble 13 Har du hørt at edderkopper bringer lykke? Hva tror du grunnen kan være til det? Lag gjerne din egen historie om grunnen. 14 Hva synes du om å holde tarantellaer og andre ville dyr som kjæledyr?
35
02_yggdrasil_5_bm.indd 35
23.01.2008 13:51:15
INNSPURTEN 1 Hvilken sans er ikke så viktig for meitemarken? a Syn b Lukt c Følesans
6 Hva kalles tungen til sneglen? a Tanntunge b Høveltunge c Raspetunge
2 Hvor mange bein har tusenbeinet? a Tusen b Fire bein på hvert kroppsledd. c To bein på hvert kroppsledd.
7 Hvilken edderkopp spinner fangstnett? a Korsedderkoppen b Ulveedderkoppen c Hoppeedderkoppen
3 Hva kan du bruke for å finne navn på smådyr? a Nøkkelkort b Bestemmelsesnøkkel c Nøkkelord
8 Hvor gammel kan en tarantella bli? a 10 år b 15 år c 20 år
4 Hvilket dyr er rovdyr? a Skrukketrollet b Løpebillen c Hagesneglen 5 Hvilket dyr er nedbryter? a Spretthalen b Skolopenderen c Løpebillen
På målstreken Kan du • planlegge og gjennomføre en undersøkelse av små dyr? • beskrive noen kjennetegn til meitemarker og tusenbein? • bruke en bestemmelsesnøkkel ? • beskrive noen små planteetere, rovdyr og nedbrytere? • beskrive noen edderkopper?
Da er du i mål!
36
02_yggdrasil_5_bm.indd 36
23.01.2008 13:51:20