00_innledende_sider.indd 1
27.04.2007 12:15:01
Innhold Store og viktige oppdagelser....................... 6
I barskogen..................................................... 60
Carl.von.Linné................................................... 8
Gran.og.furu.er.vanlige.bartrær....................... 62
Charles.Darwin................................................12
Oppgaver........................................................ 67
Alexander.Fleming...........................................16
Hvem.bor.i.barskogen..................................... 68
Innspurten............................................................18
Oppgaver.........................................................77 Moser.og.sopp................................................ 78
Vakre vekster. ................................................ 20
Oppgaver........................................................ 83
Markblomstene.i.veikanten..............................22
Innspurten........................................................... 84
Oppgaver.........................................................27 En.hann.og.en.hunn.må.til............................... 28
Alle snakker om været................................. 86
Oppgaver.........................................................33
Dette.er.værmeldingen.................................... 88
I.begynnelsen.var.det.et.lite.frø....................... 34
Oppgaver........................................................ 95
Oppgaver........................................................ 39
Lufttrykk,.vind.og.nedbør................................ 96
Innspurten........................................................... 40
Oppgaver.......................................................101 Vær.og.klima.i.Norge......................................102
I bekkedalen................................................... 42
Oppgave........................................................107
På.oppdagelsesferd.ved.bekken....................... 44
Innspurten......................................................... 108
Oppgaver........................................................ 47 Det.er.liv.i.bekken........................................... 48
Verdensrommet. ...........................................110
Oppgaver.........................................................53.
Sola.er.en.stjerne........................................... 112
Sangkoret.i.den.frodige.bekkedalen................. 54
Oppgaver....................................................... 119
Oppgaver.........................................................57
Solsystemet.vårt............................................120
Innspurten........................................................... 58
Oppgaver....................................................... 127 Hvordan.ble.jorda.til?....................................128 Oppgaver....................................................... 131 Innspurten.......................................................... 132
00_innledende_sider.indd 6
05.07.2007 18:17:54
Luft i bevegelse............................................134
I edelløvskogen ...........................................194
Opp i det blå .................................................136
I parken ........................................................196
Oppgaver ......................................................139
Oppgaver ..................................................... 203
Tatt av vinden .............................................. 140
Edelløvskogen.............................................. 204
Oppgaver ......................................................145
Oppgaver ...................................................... 211
Nyttige propeller...........................................146
Krypdyrene i Eventyrskogen .......................... 212
Oppgaver ...................................................... 151
Oppgaver ...................................................... 215
Innspurten ......................................................... 152
Innspurten .........................................................216
Skjelett og muskler .....................................154
Ordforklaringer ..................................................218
Skjelettet er kroppens stativ .........................156
Stikkordregister ................................................ 220
Oppgaver ...................................................... 161
Fasit til Quizene .................................................223
Uten muskler, ingen bevegelse ......................162 Oppgaver ......................................................165 Virveldyr har ryggrad ....................................166 Oppgaver ...................................................... 171 Innspurten ......................................................... 172
Lyd ................................................................... 174 La det svinge ................................................176 Oppgaver ...................................................... 181 Inn i øret ......................................................182 Oppgaver ......................................................187 Lydløse lyder ................................................188 Oppgaver ...................................................... 191 Innspurten .........................................................192
00_innledende_sider.indd 7
27.04.2007 15:18:35
Slik er Yggdrasil
Det er fire typer oppgaver: Forskerspiren
Naturfag er et spennende fag! Vi håper at Yggdrasil vil gjøre undervisningen ekstra morsom. Yggdrasil har mange emner. Hvert emne er delt i fem deler.
Introduksjonsdel Hvert emne starter med to sider hvor det står hvilke mål du skal jobbe mot, og hvilke ord du skal lære. Teksten og bildene forteller deg litt om emnet. Når du ser på disse sidene, kan det være lurt å tenke over hva du kan om emnet fra før. Ekornet, Ratatosk som bor i Yggdrasil, gir deg en enkel oppgave som en innledning til emnet. Denne oppgaven kan du jobbe med hjemme eller på skolen.
Oppgavene her finner du i Forskerspiren, arbeidsboken til Yggdrasil. Her er det oppgaver hvor du skal stille hypoteser og være litt forsker. Når du arbeider med disse oppgavene, må du arbeide på en måte som ligner den måten en naturfagforsker arbeider på. Gjøre
Gjøreoppgavene gir deg mulighet til selv å gjøre undersøkelser og få erfaringer ute og inne. Noen av oppgavene trenger du mye utstyr og lærerhjelp for å utføre. Andre oppgaver er slik at du kan arbeide med dem på egen hånd. Huske
Disse oppgavene kan du svare på når du vil finne ut om du husker det viktigste faktastoffet. Gruble
Rød del I denne delen får du vite hva emnet i hovedsak handler om. Det er mange bilder og ikke så mye tekst i den rød delen. Du kan lære mye av å studere bilder nøye. Kanskje finner du noe du vil dere skal diskutere i klassen? Til slutt i rød del finner du Kort sagt og oppgavene. Kort sagt er en veldig kort oppsummering av det du bør huske fra det du har lest.
Her finner du litt vanskelige spørsmål du kan gruble på. Det er ikke sikkert at det bare er ett svar på en slik oppgave. Vi håper grubleoppgavene kan sette i gang fantasien din.
Gul del Når du arbeider med denne delen, får du enda mer kunnskap om emnet. Det er mange bilder å studere, og det er litt mer tekst enn i rød del. Til slutt kommer Kort sagt og oppgavene: Forskerspiren, Gjøre, Huske, Gruble
4
00_innledende_sider.indd 8
27.04.2007 12:15:15
Blå del I denne delen finner du også mange bilder, men du vil se at denne delen har mer tekst enn de to andre delene. Når du arbeider med denne delen, får du mye kunnskap om en mindre del av emnet. Vi kaller det å gå i dybden. Så kommer Kort sagt og oppgavene:
Visste du det?
Forskerspiren, Gjøre, Huske, Gruble
Ord du skal lære
Innspurten Dette er de to siste sidene i emnet. Her finner du en Quiz hvor du kan teste deg selv, og du kan kontrollere om du er kommet i mål ved å svare på spørsmålene På målstreken. Naturfag fra nettet er små naturfaglige artikler
Her finner du artig fakta om de emnene dere arbeider med.
Disse ordene finner du igjen i teksten. Da er de merket med en spesiell skrift som vi kaller kursiv. Forklaringene står på fargede felter som er lette å finne på siden. Alle ordforklaringene er samlet bak i boken.
Vanskelige ord
som har stått på Internett. Dem kan du arbeide med for å øve opp kompetansen din i lesing og skriving. Oppgavene som står etter teksten kan du svare på skriftlig eller muntlig.
Disse ordene er også merket med kursiv i teksten, og du finner forklaringen i fargede felter på siden. I tillegg er disse ordforklaringene også samlet bak i boken.
Til slutt på denne siden finner du små oppgaver på engelsk som handler om emnet. Her kan du lære engelske ord som har med naturfag å gjøre.
Stikkordregister Bak i boken har vi samlet de viktigste stikkordene for de emnene Yggdrasil handler om. Her kan du slå opp hvis det er noe spesielt du leter etter.
5
00_innledende_sider.indd 9
27.04.2007 12:15:21
Store og viktige oppdagelser Fuglen du ser på bildet kalles kjøttmeis. Kjøttmeisen er ikke bare en norsk fugl, den hører også hjemme i mange andre land. Hvert språk har sitt eget navn på kjøttmeisen.
Svensk: «Talgoxe»
Finsk: «Talitiainen»
Engelsk: «Big tit»
Dansk: «Musvit» Norsk: «Kjøttmeis»
Fransk: «Mésange charbonniére»
Samisk: «Buoidegaccet»
Tysk: «Kohlmeise»
6
01_store_viktige.indd 6
02.05.2007 08:30:14
Linné: «Parus major»
I et enkelt land kan et dyr eller en plante ha mange forskjellige navn alt etter hvor i landet det er. Slik er det med kjøttmeisen. Noen steder i Norge kalles den for talgokse, andre steder heter den kjøtteirik. Men talgtit, spikjetit, tite, gultit, vindtit, mesette, tertit, kjøtspikke, grønspikke og tjeta er også brukt om den lille fuglen. Brukes noen av disse navnene der du bor?
Dyr og planter har ikke bare forskjellige navn på forskjellige språk, men kan ha forskjellig navn forskjellige steder i landet. Kjenner du noen planter eller dyr som har flere navn?
Mål Etter at du har jobbet med dette emnet, skal du kunne fortelle om Carl von Linné og hans arbeid med planter og dyr fortelle om Charles Darwin og evolusjonsteorien fortelle om Alexander Fleming og penicillinet
Ord du skal lære Art Evolusjonsteori Laboratorium
7
01_store_viktige.indd 7
02.05.2007 08:31:22
Carl von Linné Carl von Linné levde i Sverige fra 1707 til 1778. Han var både lege, zoolog og botaniker. På hans tid var det ganske vanlig at vitenskapsmenn var eksperter på mer enn ett fag.
Parus major og Parus caerulus
Kjøttmeisen som du leste om på forrige side, kalte Linné for Parus major. Parus betyr «meis», mens major betyr «stor». Altså en «stor meis».
Latinske navn til alt som lever Linné bestemte seg for å gi planter og dyr latinske navn. Da kunne naturforskere i alle land lettere forstå hverandre når de snakket sammen. Han gav hver art to navn. Arter som lignet hverandre, fikk det samme navnet først. Det fortalte hvilken slekt planten eller dyret hørte til. Du kan nesten sammenligne det med etternavnet ditt. Det siste navnet var forskjellig for hver art. Det blir nesten som ditt fornavn. Ofte fortalte dette siste navnet noe som var spesielt for planten eller dyret.
Kjøttmeis – Parus major
Blåmeisen, som ligner ganske mye på kjøttmeisen, kalte Linné for Parus caerulus. Den har samme slektsnavnet fordi den også er en meis, mens det siste navnet betyr «himmelblå».
Synes du dette er litt forvirrende? Ikke så rart! Vi har fornavnet først og slektsnavnet sist. Det er helt motsatt av slik Linné bestemte at de latinske navnene til plantene og dyrene skulle være. Hva ville navnet ditt vært om du var en plante eller et dyr?
Zoolog: En som arbeider med og studerer dyr Botaniker: En som arbeider med og studerer planter Art: Planter eller dyr som ser veldig like ut
Blåmeis – Parus caerulus
8
01_store_viktige.indd 8
02.05.2007 08:32:06
Brunrotte – Rattus norvegicus
Rattus norvegicus
Brunrotta har fått navnet Rattus norvegicus. Det betyr norsk rotte, selv om den finnes i hele verden. Det finnes mange rottearter i verden, men i Norge er brunrotta den rottearten det finnes flest av. Viola tricolor og Viola palustris
Stemorsblomst kalte Linné Viola tricolor. Viola betyr fiol, og trikolor betyr tre farger. Viola tricolor betyr altså en fiol med tre farger. Ser du at den har tre forskjellige farger på blomsten sin?
Myrfiol – Viola palustris
Myrfiol kalte han Viola palustris. Palustris betyr myr. Viola palustris betyr altså en fiol som vokser på myrer.
Visste du det? Linné fikk en liten blomst oppkalt etter seg. Den heter linnéa på norsk og Linnéa borealis på latin. Borealis betyr nord, eller nordlig. Stemorsblomst – Viola tricolor
9
01_store_viktige.indd 9
02.05.2007 08:32:47
Planter og dyr har slekt og familie I tillegg til å gi planter og dyr latinske navn, forsøkte Linné å lage et system hvor han plasserte de ulike dyrene og plantene i forskjellige grupper. De artene som lignet hverandre, plasserte han sammen.
Rekker
Linné delte dyrene i to grupper som han kalte rekker. Dyr med et indre skjelett, var i rekken virveldyr. Dyr uten et indre skjelett, var i rekken virvelløse dyr.
Riker Først delte Linné plantene og dyrene i to store grupper: planteriket og dyreriket.
Sommerfugler, blåskjell og maneter er virvelløse dyr.
Kanadagås, rødrev og sei er virveldyr.
Klasser
Planteriket
Virveldyrene delte Linné inn i fem grupper som han kalte klasser. Du kjenner dem sikkert fra før. Det er pattedyr, fugler, fisker, krypdyr og amfibier. Kan du se hva som kjennetegner de ulike klassene? Fugl
Amfibie Krypdyr
Fisk Dyreriket
Pattedyr
10
01_store_viktige.indd 10
02.05.2007 08:33:35
Orden
Kjøttmeisen
Linné delte klassene inn i ordener. Noen av fugleordenene er rovfugler, andefugler, hakkespetter og spurvefugler. Fugler som hører til samme orden har noe felles. Studér bildene av føttene og nebb som disse fuglene har.
Nå vet du at kjøttmeisen hører til i meiseslekten, og at meiseslekten hører med i meisefamilien. Videre vet du at meisefamilien hører til i ordenen spurvefugler, og at spurvefuglene er en av de mange ordenene blant fuglene. Du vet også at fuglene er virveldyr fordi de har et indre skjelett, og at de tilhører dyreriket.
Planteriket Rovfugler
Andefugler
Hakkespetter
Spurvefugler
Linné delte og plantene inn på omtrent samme måten. Han studerte både blomstene, frøene, bladene og røttene. De som lignet hverandre mest, kom i samme familie.
Familie
Ordenene delte han inn i familier. Spurvefuglene delte han blant annet inn i trostefamilien, meisefamilien og finkefamilien. Slekt og art
Til slutt delte han inn familiene i slekter og arter. Kjøttmeisen er en art i meiseslekten. Art Kjøttmeis
Slekt Meiseslekten
Familie Meisefamilien
Her ser du en tiriltunge, en knollerteknapp og en marianøkleblom. To av dem tilhører samme familie. Kan du se hvilke to det er?
Orden Spurvefugler
Klasse Fugler
Rekke Virveldyr
Rike Dyreriket
11
01_store_viktige.indd 11
02.05.2007 08:34:31
Charles Darwin Hvorfor ligner noen dyr og planter mer på hverandre enn andre? Det lurte Linné og mange andre forskere på. Mannen som fant det ut, het Charles Darwin.
En lang reise Charles Darwin ble født i England 12. februar 1809. Han studerte teologi og ville bli prest, men han var også veldig interessert i planter og dyr. I 1831 fikk han bli med et skip, HMS Beagle, som skulle drive kartforskning forskjellige steder i verden. Reisen tok fem år. I Sør-Amerika
Først seilte HMS Beagle til Sør-Amerika. På reisen over Atlanterhavet ble Darwin sjøsyk. Kanskje han angret på at han ble med ekspedisjonen? Da skipet ankom Brasil, glemte han hvor syk han hadde vært. På det nye kontinentet var det mye interessant å oppleve. Han samlet fossiler, steiner, planter og dyr. Det mest spennende var fossiler av kjempestore utdødde dyr. Turen fortsatte sørover, og HMS Beagle rundet sørspissen av Sør-Amerika. Så fortsatte de nordover, helt til Peru. På veien stanset de flere steder. Ekspedisjon: Reise som gjøres for å utforske et sted Kontinent: Store sammenhengende landområder på jorda Skarv: En sjøfugl som er flink til å dykke, og som lever av fisk
Europa NordAmerika
Azorene Kanariøyene
Atlanterhavet Afrika
Galápagosøyene Bahia SydAmerika Rio de Janeiro
Valparaiso
Montevideo Buenos Aires
Kapp det gode håp Port Desire
Magellanstredet
Falklandsøyene Tierra del Fuego Kapp Horn
Her ser du reiseruta til HMS Beagle.
12
01_store_viktige.indd 12
02.05.2007 08:35:18
På Galápagosøyene
Til New Zealand og Australia
Fra Peru fortsatte HMS Beagle ut i Stillehavet og kom til Galápagosøyene. Der oppdaget Darwin planter og dyr som han aldri hadde sett eller hørt om før. Han så skarver som ikke kunne fly og kjempestore skilpadder og øgler. Men det merkeligste var noen små, gråbrune finkefugler. Enkelte hadde tykke, kraftige nebb, andre hadde små og tynne nebb. Hvorfor var de forskjellige, men likevel ganske like? Darwin begynte også å lure på hvordan disse fuglene hadde kommet helt hit ut til Galápagosøyene. Hadde de flydd helt fra Sør-Amerika, eller kom de fra et annet sted?
Fra Galápagosøyene fortsatte reisen videre til New Zealand og Australia. I Australia ble Darwin svært overrasket over alle de rare dyrene han så. Det merkeligste var nebbdyret som hadde Kenguru nebb som en and, hale som en bever og føtter som en oter. Men også kenguruer, koalabjørnen og andre pungdyr var pussige. Slik dyr hadde han ikke sett noe annet sted. Hvorfor var det slik at noen dyr levde på ett sted og ikke på et annet? Koalabjørn
Finkene på Galápagos
Nebbdyr
13
01_store_viktige.indd 13
02.05.2007 08:35:43
Hvorfor er det så mange arter som likner hverandre? Da Darwin kom hjem til England, fortsatte han å skrive og forundre seg over det han hadde oppdaget på reisen. Han hadde sett at i jordbruket klarte menneskene gjennom avl å forandre dyr og planter slik at de ble slik vi ønsket å ha dem. Kyllingene klarte vi å få større og større, slik at vi fikk mer kjøtt fra hver kylling. Kuene fikk vi til å melke mer, og kornaksene fikk flere frø. Han så også på alle de forskjellige hunderasene som fantes. De som drev med avl, valgte ut foreldre med bestemte egenskaper. Hvis de ville ha en rase med ekstra korte bein, lot de bare hundene med de korteste beina få valper. Darwin tenkte at siden menneskene greide å forandre plantearter og dyrearter gjennom avl, kunne forandringer sikkert skje i naturen også.
Hamiltonstøver
Papillon
Engelsk bulldog
Norsk elghund, grå
Hvorfor er noen arter utryddet, mens andre lever? Darwin ble etter hvert mer og mer sikker på at livet på jorda hadde forandret seg. Etter lang tids forskning, lagde han en evolusjonsteori.
Avl: Frambringe dyr og planter med spesielle egenskaper Evolusjonsteori: En teori om at arter forandrer seg gradvis gjennom lang, lang tid
De som er best tilpasset overlever
Alle dyr og planter må tilpasse seg naturen og miljøet de lever i. Det er ikke tilfeldig hvilke dyr og planter som lever lengst, og hvilke som dør unge. Dyr som er flinke til å finne mat og skjule seg for fiender, klarer seg best. De lever så lenge at de rekker å pare seg og få unger. Avkommet arver de gode egenskapene. Over veldig lang tid vil dyrene gjennom generasjoner ha forandret seg så mye at vi kan si at det er blitt en ny art.
14
01_store_viktige.indd 14
02.05.2007 08:36:07
Bjørkemåleren som skiftet farge
Harene i Europa
Vanligvis er bjørkemålerne hvite med svarte tegninger. Når de sitter på en bjørkestamme, er de nesten umulige å få øye på. Vi sier at de er godt tilpasset omgivelsene sine. De er vanskelige å oppdage for fugler som vil spise dem. Bjørkemålere som har en mørkere farge er enklere å få øye på, og blir ofte fuglemat. Det er altså en fordel å ha en farge, som ligner mest mulig på en bjørkestamme.
Det finnes to harearter i Europa; den vanlige haren og sørharen. Den vanlige haren lever i hele Norge og blir hvit om vinteren. Sørharen finnes i Østfold og lenger sør i Europa. Den er brun hele året. Hvis Darwin hadde rett, var disse to artene samme art for lenge, lenge siden. Kan du tenke deg hvordan det har blitt to arter?
På 1800-tallet ble det stadig mer industri i England. Røyken fra pipene gjorde bjørkestammene mørke av sot. Etter hvert ble det enklere for fuglene å se de lyse bjørkemålerne, mens de mørke ble vanskeligere å se. Nå ble det altså en fordel å være mørk. Det førte til at det ble stadig færre av de lyse bjørkemålerne og flere av de mørke. Dette viser på en god måte hvordan det naturlige utvalget skjer.
Bjørkemåler som er vanskelig å oppdage.
Vanlig hare
Sørhare
Bjørkemåler som er lett å oppdage.
15
01_store_viktige.indd 15
02.05.2007 08:36:39
Alexander Fleming Både Linné og Darwin brukte nesten hele livet på forskningen sin. De var arbeidsomme og jobbet hardt for å komme fram til resultatene du har lest om. Du har lært at en forsker som bruker den naturvitenskapelige arbeidsmetoden,
Slik kunne det se ut på et laboratorium i gamle dager.
må lage hypoteser, gjøre forsøk, lage nye hypoteser og gjøre flere forsøk før hun eller han kan lage en konklusjon. Men det behøver ikke alltid være slik. Noen ganger skjer nye viktige oppdagelser på grunn av tilfeldigheter.
Laboratorium: Et rom som er innredet til å gjøre forsøk i
16
01_store_viktige.indd 16
02.05.2007 08:37:12
Bakterier og muggsopp En skotsk forsker som het Alexander Fleming, arbeidet på laboratoriet sitt i London. Han studerte noen farlige bakterier og hadde gjort i stand flere skåler hvor han skulle dyrke bakteriene. En dag i 1922 dro han på ferie. Sola skinte, og det var varmt, også i laboratoriet. I skålene begynte de farlige bakteriene å formere seg raskt. De ble flere og flere. Da Fleming kom tilbake fra ferie, gikk han rett til laboratoriet for å undersøke skålene sine. I alle skålene var det bakterier, mange bakterier. Men i en skål la han merke til at det også vokste en muggsopp. Der var alle bakteriene døde! Fleming begynte å undre seg over det han så. Hvor kom muggsoppen fra, og hvorfor var bakteriene døde?
Maleren Edvard Munch opplevde tuberkulosen i sin egen familie. Søsteren hans, Sofie, døde bare 15 år gammel.
i menneskekroppen. Han kalte det bakteriedrepende stoffet for penicillin, som var navnet på soppen. Penicillin har reddet mange menneskeliv. Penicillin har reddet mange menneskeliv
Det viste seg at en soppforsker som arbeidet i et laboratorium ved siden av, også holdt på med undersøkelser. Han hadde glemt å lukke døra mellom laboratoriene, og dermed hadde muggsoppen fra hans skåler funnet veien over til en av Flemings bakterieskåler. Dette måtte Fleming undersøke nærmere. Han puttet muggsopp i alle skålene sine. Muggsoppen vokste godt, og etter hvert drepte den bakteriene rundt seg. Fleming skjønte at han hadde oppdaget noe viktig. Når muggsoppen drepte bakteriene i skålene, kunne den kanskje drepe bakterier inne
Har du vært så syk at du har trengt en medisin som kalles penicillin, noen gang? Da har du sikkert blitt frisk nokså fort. Men for hundre år siden, før vi hadde penicillin, kunne lungebetennelse, sårinfeksjoner og blodforgiftning være dødelig. Pest og tuberkulose var også veldig farlige og smittsomme sykdommer som tok mange liv. Takket være oppdagelsen av penicillin, kan disse sykdommene behandles i dag. Selv om det finnes både vaksine og medisiner mot tuberkulose, er det fortsatt mange som ikke får nødvendige medisiner og dør av sykdommen.
17
01_store_viktige.indd 17
02.05.2007 08:37:39
INNSPURTEN
1 Linné ville gi planter og dyr latinske navn fordi a de var mye finere enn de gamle navnene. b da kunne folk i forskjellige land forstå hverandre når de snakket om planter og dyr. c da ble det lettere å huske navnene.
2 Linné satte dyr og planter i en bestemt orden a etter hvilket land de kom fra. b etter hvilken farge de hadde. c etter om de lignet hverandre.
3 Darwin tenkte at alle arter på jorda a har utviklet seg fra en annen art gjennom mange, mange år. b alltid har sett ut som de gjør nå. c plutselig utviklet seg fra en annen art.
4 Darwin mente at a alle dyr har like stor sjanse til å overleve. b de dyrene som klarer å tilpasse seg omgivelsene best, overlever. c dyr som spiser andre dyr ikke bør få leve.
5 Fleming oppdaget penicillinet a etter å ha forsket på det i mange år. b etter at en annen hadde fortalt ham hvordan han skulle lage det. c ved en tilfeldighet.
6
Penicillin er a en matrett. b en sykdom. c en viktig medisin som dreper bakterier.
På målstreken Kan du • fortelle om Carl von Linné og hans arbeid med planter og dyr? • fortelle om Charles Darwin og evolusjonsteorien? • fortelle om Alexander Fleming og penicillinet? Da er du i mål!
18
01_store_viktige.indd 18
06.07.2007 13:50:32
NATURFAG FRA NETTET Vil du bli forsker når du blir stor? Er du spesielt nysgjerrig på en ting, kan nysgjerrigheten din bli starten på noe du kan arbeide med resten av livet. En forsker har som jobb å være nysgjerrig. Det finnes nesten ikke grenser for hva vi mennesker kan forske på. Forskere oppdager stadig noe som fører til ny og viktig kunnskap som vi kan benytte oss av, eller forske videre på. Det er spennende og nyttig å være en skikkelig nysgjerrigper. Tenk så heldige forskere er som kan jobbe med noe som interesserer dem. Hva interesserer du deg for? Kanskje din hobby eller største interesse kan bli starten på en forskerkarriere? Kanskje blir du en berømt forsker som forteller om forskningen din på TV eller i radio? Forkortet og omarbeidet fra: www.nysgjerrigper.no, 03.11.2006 1 Hvorfor er det viktig for en forsker å være nysgjerrig? 2 Hvorfor kan det være en fordel å ha hobbyen sin som arbeid? 3 Hvorfor er det viktig for oss alle at noen forsker på forskjellige ting?
Engelsk Les diktet høyt for hverandre. Bruk ordbok og oversett. Curious and creative Minds You don’t have to be a genius like Darwin or Carl von Linné to ask questions and wonder and maybe get a great idea. You just have to be curious about the small things in life: Imagine the woman or man who invented the first knife. If you use your imagination and your creative mind, perhaps you’ll get as famous as Fleming or Albert Einstein!
Tiril Andersen
19
01_store_viktige.indd 19
02.05.2007 08:38:35
Vakre vekster Ingenting er vel vakrere enn en blomsterbukett! Ikke rart mange bruker blomster når de vil fortelle en annen at de bryr seg om ham eller henne. Har du gitt bort eller fått blomster noen gang? Du har sikkert lagt merke til at det finnes mange forskjellige blomsterplanter. De kan være flere meter høye, eller de kan være bitte, bitte små. Noen planter har mange blomster, andre bare én. Fargene varierer også. Det finnes både hvite, blå, gule, rosa, lilla, røde og mange flere. På bildene ser du forskjellige blomsterplanter. Hva er likt? Hva er forskjellig? Hvis du bruker en flora, kan du kanskje finne navnet på noen av dem?
Gå ut og studer forskjellige blomsterplanter. Bruk en lupe når du ser på blomstene og bladene. Da kommer detaljene ekstra godt fram. Plukk gjerne en bukett like før du går hjem. Kanskje du kan gi den bort og glede en annen? Det er hyggelig å få blomster!
20
02_vakre_vekster.indd 20
27.04.2007 12:23:04
Mål Etter at du har jobbet med dette emnet, skal du kunne navnet på og oppgavene til de ulike plantedelene beskrive hva som gjør at noen planter tilhører samme familie beskrive hva som skjer når en plante pollineres fortelle hva som gjør at insektene besøker forskjellige blomsterplanter beskrive hva som skjer når et frø spirer
Ord du skal lære Kronblad Begerblad Pollenbærer Pollen Arr Griffel
Fruktknute Pollinere Nektar Kime Frøhvite Frøblad
21
02_vakre_vekster.indd 21
27.04.2007 12:23:46
Markblomstene i veikanten Mange synes markblomstene er de vakreste blomstene som finnes. Hvis du spaserer langs en veikant som ikke er nyslått, kan
Blomsterplantene har noe felles Geitrams Kronbladene kan ha forskjellig størrelse, farge og form. På noen blomster er alle kronbladene like. Andre kan ha kronblader som er helt forskjellige i både form og farge. Det er heller ikke uvanlig at kronbladene er vokst sammen og ser ut som klokker eller rør.
Stengelen er sterk og bøyelig, slik at den kan holde blomster og blader oppe. Inne i stengelen er det forskjellige typer rør. Noen frakter næring og vann fra rota ut til bladene, mens andre frakter sukker fra bladene og ned i rota.
du se mange av dem. Veikanten er kanskje Norges lengste blomstereng!
Begerbladene beskytter blomsten når den er i knopp. Disse bladene sitter under kronbladene. De fleste blomsterplantene har grønne begerblader.
Bladene er nesten alltid grønne. Grunnen til dette er at de inneholder et grønt stoff som heter klorofyll.
Rota holder planten festet i jorda. Planten tar opp vann og næring fra jorda gjennom de tynne rothårene.
22
02_vakre_vekster.indd 22
27.04.2007 12:23:52
Plantene er ordnet i familier Det finnes mange tusen plantearter på jorda. For å holde styr på alle sammen har Linné og andre forskere ordnet arter som ligner hverandre, i samme plantefamilie. Når vi skal bestemme en blomsterplante, er det alltid lurt først å finne ut hvilken familie den tilhører. Da må vi studere både blomsten, bladene og stengelen. Bestefar og Mads studerer planter
En deilig sommerkveld går bestefar og Mads en tur. Borte i skogkanten setter bestefar seg ned og tar opp to nesten like planter. Begge plantene har blå blomster. Bestefar forteller at de tilhører klokkefamilien. Han holder fram den minste av plantene. «Vet du hva denne heter?» «Er det blåklokke?» svarer Mads forsiktig. «Flott,» svarer bestefar. «Enn denne da?» Mads spør: «Er det en stor blåklokke?» «Nei, dette er en fagerklokke,» svarer bestefar. «Hvordan kan du se forskjell på to så like planter, bestefar?» «Jeg ser nøye på de ulike delene av plantene. På fagerklokka er bladene brede og har takker i bladkanten. De er også plassert jevnt oppover den stive stengelen.»
Markblomst: Blomsterplanter som vokser vilt Kronblad: De fargerike bladene på blomsten Begerblad: Små grønne blader som beskytter knoppen, og som sitter under kronbladene Stengel: Holder planten oppe og frakter vann og næringsstoffer mellom blomsten, bladene og rota
Mads og bestefar studerer fagerklokke.
«Fagerklokka er også høyere og kraftigere enn blåklokkene,» sier Mads. «Og så har den mye større og mørkere klokker.» «Nå høres du ut som en botaniker,» sier bestefar stolt. «Hva med rota, bestefar? Skal vi ta den opp og se på den?» spør Mads. «Nei, vi tar ikke med rota når vi studerer planter.»
Blåklokke
Fagerklokke
23
02_vakre_vekster.indd 23
27.04.2007 12:23:58
Noen plantefamilier Kurvplantefamilien
Erteblomstfamilien
Blomstene til prestekrage og balderbrå er bitte, bitte små og sitter så tett sammen at de ligner en gul knapp. Det ser nesten ut som om de er stappet ned i en liten kurv. Derfor er det lett å huske navnet på denne plantefamilien, kurvplantefamilien. Andre planter i kurvplantefamilien er løvetann og tistler.
Blomsterplanter som tilhører erteblomstfamilien, er lette å kjenne igjen. Hver av de små blomstene har en helt spesiell form, nesten som en munn som rekker tunge. Hos fuglevikke sitter blomstene på rekke og rad, mens hos rødkløver sitter de små blomstene samlet i et hode.
Rødkløver og fuglevikke hører til erteblomstfamilien.
Visste du det?
Prestekrage, balderbrå, løvetann og åkertistel hører til kurvplantefamilien.
Orkidéfamilien er den mest artsrike plantefamilien i verden. Det er funnet mer enn 25 000 forskjellige orkidéarter. Også i Norge finnes det orkidéer. Mange av dem er fredet.
24
02_vakre_vekster.indd 24
27.04.2007 12:24:11
Skjermplantefamilien
Fiolfamilien
Hundekjeks og andre planter som tilhører skjermplantefamilien, har mange små blomster som sitter slik at de til sammen kan ligne en paraply eller skjerm. Hvis du skjærer over stengelen på en plante i denne familien, vil du se at den er hul.
Blomster i fiolfamilien har fem kronblader som ikke er like store. De kan også ha forskjellig farge, slik som hos stemorsblomsten.
Hundekjeks hører til skjermplantefamilien.
Visste du det? Stemorsblomsten har fått navnet sitt etter den slemme stemoren i eventyret. Stemoren er det store, nederste kronbladet. Hun sitter på to begerblader. I fanget har stemoren et grøtfat med et stort, gult smørøye. Nærmest fatet på hver side er hennes to egne døtre, de mellomstore kronbladene. De sitter på hvert sitt begerblad. Stedøtrene er de to øverste, smale kronbladene, lengst vekk fra matfatet. De må dele et begerblad å sitte på.
Stemorsblomst tilhører fiolfamilien.
25
02_vakre_vekster.indd 25
27.04.2007 12:24:17
Vi lager plantesamling Før i tiden var det vanlig at elever presset planter og limte dem på store ark. På arket skrev de plantens navn og familie, og datoen for når de fant planten. Til slutt ble alle arkene lagt i en mappe eller et herbarium.
Jeg putter plantene mellom to aviser, og plasserer noen tunge bøker oppå. Etter noen dager skifter jeg papir. Når plantene er tørre, limer jeg dem på et ark og skriver på plantenes navn og familie.
Å lage sin egen plantesamling er både lærerikt og morsomt. Her har Tayyab, Kasper og Layla gjort det på tre forskjellige måter.
Jeg tar digitale bilder av plantene, og lager en blomsterbok ved hjelp av en tekstbehandler. Fakta om planten skriver jeg ved siden av bildet.
NB: Må du plukke planten for å presse eller skanne den, må du huske å IKKE ta med rota! Pass også på at du ikke plukker planter som er fredet. LYKKE TIL!
Jeg skanner plantene og lager en PowerPointpresentasjon. Ved siden av bildene skriver jeg fakta om plantene.
Herbarium: Samling av pressede planter
26
02_vakre_vekster.indd 26
05.07.2007 18:20:15
OPPGAVER Kort sagt Blomsterplantenes hoveddeler er rot, stengel, blader og blomster. De fargede bladene til blomsten kaller vi kronblader. Begerbladene beskytter blomsten når den er i knopp. De er som oftest grønne og sitter under kronbladene. Ikke alle blomster har begerblader. Planter som tilhører samme familie ligner hverandre. Noen vanlige plantefamilier er kurvplantefamilien, erteblomstfamilien, skjermplantefamilien og fiolfamilien.
I Forskerspiren kan du gjøre disse oppgavene: 1 Plantebingo 2 Hvilke familier tilhører plantene? 3 Lag en plantesamling Gjøre 1 Bruk en flora og finn navn på andre planter enn dem du leste om, som tilhører kurvplantefamilien, erteblomstfamilien, skjermplantefamilien og fiolfamilien. Tegn noen av plantene. Finn ut hvor de vokser, og når de blomstrer. Skriv tre fakta til hver plante. 2 En del planter, for eksempel røsslyng, ryllik, kattefot og reinfann, egner seg godt til tørking. Lag små buketter som du henger opp i klasserommet eller hjemme. De tørkede blomstene kan du senere bruke til dekorasjoner. 3 Let i bøker etter sanger og dikt som handler om blomster. Skriv et av diktene pent i boka di og illustrer. Du kan også lage ditt eget blomsterdikt.
4 Mange datamaskiner har tegneprogram med symmetrifunksjon. Bruk dette til å tegne blomster som du kan sette sammen til et mønster. Mal en blomsterbukett. Prøv å få blomstene så naturtro som mulig. Huske 5 Skriv setningene og fyll ut. Mange planter har disse fem hoveddelene: ___, ___, ___, ___ og ___ Vi bør ikke ta med ___ når vi plukker blomster. Blomsterplantene er ordnet i ___ Blåklokke og fagerklokke tilhører ___ Prestekrage og balderbrå tilhører ___ Blomster som tilhører skjermplantefamilien, har blomstene samlet i en ___ Stemorsblomsten har fem ulike ___, slik alle andre blomster i ___ har. Gruble 6 Bestefar sa til Mads at han ikke skulle ta med rota til en plante. Hvorfor sa han det, tror du? 7 Hvorfor er det ikke de samme blomstene som vokser i veikanten som i skogen? 8 Hvorfor er noen planter fredet, tror du?
Marisko er fredet!
27
02_vakre_vekster.indd 27
27.04.2007 12:24:35
En hann og en hunn må til Alle planter har både hannlige og hunnlige blomsterdeler. Dem finner vi i plantens blomster. Blomsten er derfor plantens formeringsorgan. De fleste planter har hannlige og hunnlige blomsterdeler i samme blomst.
Vi ser nærmere på blomsten Blomstens hannlige deler består av pollenbærere og pollenknapper som inneholder pollen. Pollen kalles også pollenkorn. Inne i de små pollenkornene ligger plantens sædceller. De hunnlige delene består av arr, griffel og fruktknute. Eggcellen ligger godt beskyttet nede i fruktknuten. Kronblad
Griffel
Arr
Pollenknapp Pollenbærer Begerblad Fruktknute
På geitramsblomsten er det lett å se de hannlige og hunnlige delene.
Visste du det? Gran og furu har egne hannblomster og egne hunnblomster på samme plante. Enkelte planter har hannblomster på en plante og hunnblomster på en annen plante. Slik er det hos selje og molte.
28
02_vakre_vekster.indd 28
02.05.2007 12:13:09
Plantene trenger gode hjelpere For at det skal dannes et nytt frø, må det komme et pollenkorn over på arret. Da blir planten pollinert, og det begynner å vokse en pollenslange nedover i griffelen. Når slangen er nede i fruktknuten, blir eggcellen befruktet. Så utvikles det frø som kan vokse opp til en ny plante. Rakler med bjørkepollen.
Tatt av vinden
Pollenkorn er så små at vi bare kan se dem ordentlig med et mikroskop.
Pollenbærer: Hannlig del, en stilk som bærer pollenknappene Pollenknapp: Hannlig del som lager pollen Pollen: Inneholder plantens sædceller Arr: Hunnlig del som mottar pollen Griffel: Hunnlig del, et rør som skal føre pollen ned til fruktknuten Fruktknute: Her ligger plantens eggcelle Pollinere: Føre pollen over på arret slik at blomsten kan befruktes
Fordi planter ikke kan bevege seg, må de ha hjelp til å få pollenkornene over på arret. Noen planter bruker vinden. Men det skal mye til at et pollenkorn treffer et arr når det farer gjennom lufta. Derfor har planter med vindpollinering ekstra mye pollen. Om våren kan vi ofte se gule pollenskyer fyke av gårde eller pollen som ligger som et gult teppe på vannet. Or, hassel, bjørk, gran og furu sprer pollenet sitt ved hjelp av vinden. Det gjør også mange gressarter.
Visste du det? Når det er mye pollen i lufta, blir en del barn og voksne plaget av pollenallergi. Da renner det fra øyne og nese, og det kan bli vanskelig å puste. Heldigvis finnes det medisiner som kan gjøre pollenreaksjonene mindre.
29
02_vakre_vekster.indd 29
02.05.2007 12:13:21
Blomster + insekter = sant Mange blomsterplanter bruker insekter til å gjøre pollineringsjobben. De fine fargene og den gode lukten til blomstene frister insektene. De virker nesten som reklameplakater som sier: «Kom hit, jeg har et godt tilbud til deg!» Pollen er sunn og god mat
Pollen er svært næringsrikt, og mange insekter oppsøker blomstene for å spise selv eller samle pollen til larvene sine. Når insektene går rundt i blomsten, får de også pollen på kroppen sin. Neste gang de besøker en blomst, vil noe av pollenet feste seg på blomstens arr, og blomsten blir pollinert.
Humle som henter nektar hos en rødkløver.
Nektar gir energi
Husker du at den fine røde toppen til rødkløveren består av mange små blomster? Nede i hver blomst finnes det nektar. Nektar er en søt, næringsrik væske som gir insektene energi til å fly omkring. Pollenbærerne er også nede i blomstene. Samtidig som insektene henter seg nektar, får de pollen på seg. I neste blomst vil noe av pollenet feste seg til arret. På denne måten blir rødkløver og andre planter pollinert.
Visste du det? Stemorsblomsten har mørke linjer på kronbladene. Det er nektarlinjer som skal vise insektene veien inn til nektaren når insektene kommer på besøk i blomsten. Linjene fungerer nesten som landingsstripene på en flyplass. En humle finner veien til blomstens pollen.
30
02_vakre_vekster.indd 30
27.04.2007 12:25:07
Blomster kan være barnehager
Blomster kan lure et insekt
Ballblommen har kronblader som ligger utenpå hverandre. Inne i blomsten er det trygt å vokse opp for små fluelarver. Den lille svarte flua kryper rundt inni blomsten for å legge eggene sine. Da kommer den borti pollenknappene. I neste ballblom vil noe av pollenet på flua, klebe seg fast til arret, og ballblommen er pollinert.
Når gravevepshannen er klekket, vil den prøve å finne seg en hunn å pare seg med. Men gravevepshunnene klekkes mye senere enn hannene, derfor finner hannene ingen hunner ennå. Derimot står flueblomsten i full blomst. Den ser ut som en gravevepshunn. Hannen tror det er en hunnveps, og forsøker å pare seg med blomsten. Da klistrer pollen seg på gravevepsens panne. På neste flueblomst kleber pollenet seg fast på arret, og flueblomsten blir pollinert.
Ballblom kan være barnehage for fluelarver.
Blomster gir husly og vern
Noen insekter søker inn i klokkeformede blomster når det regner og blåser. Mens de prøver å finne seg til rette mellom kronbladene, tråkker de over pollenbærerne og får pollen på både kroppen og beina. I neste blomst legges pollenet igjen på arret, og blomsten er pollinert.
En flueblomst ligner en gravevepshunn.
Visste du det? Hestekastanjen har store hvite klaser med blomster. I midten på hver blomst er det en gul flekk. Etter at humler og bier har besøkt blomsten og tømt den for nektar, skifter flekken farge og blir rød. Nå vet insektene at de ikke trenger å dra til blomster med røde flekker, for der finner de ikke noe nektar.
Nektar: Blomstersaft, en søt og næringsrik væske som insektene liker Her er en humle på vei inn i en påskelilje.
31
02_vakre_vekster.indd 31
27.04.2007 12:25:19
Trofasthet er nødvendig Blomstene blir bare befruktet når arret mottar et pollenkorn fra en plante av samme art. Derfor har plantene lite nytte av at insektene flyr rundt og besøker alle slags blomster. Heldigvis er det slik at et insekt som har begynt å besøke en bestemt planteart, drar videre til planter av samme art så lenge den finner nektar. I tillegg er det slik at blomstene er spesialbygd for å passe til bestemte insekter.
Sommerfuglene har ekstra lange munndeler. De pollinerer blomsten som har nektar gjemt dypt nede i tynne, lange rør. Her besøker en admiralsommerfugl en blåknapp.
Visste du det? Biller og fluer besøker blomster som er helt åpne og har mange pollenbærere. Noen blomster som pollineres av fluer, kan til og med lukte vondt, slik at fluene tror det er råttent kjøtt. Her forsyner en gullbasse seg med pollen.
I tropene finnes det blomster som blir pollinert av fugler og flaggermus. De små kolibriene pollinerer mange forskjellige blomsterplanter i Sør- og Nord-Amerika.
32
02_vakre_vekster.indd 32
27.04.2007 12:25:30
OPPGAVER Kort sagt En blomst har hannlige og hunnlige deler. De hannlige delene er pollenbærerne med pollen. De hunnlige delene er arr, griffel og fruktknute. For at det skal dannes et nytt frø, må det komme pollen over på arret. Da blir planten pollinert, og det dannes frø i fruktknuten når eggcellen blir befruktet. Noen planter har vindpollinering, andre bruker insekter. I Forskerspiren kan du gjøre disse oppgavene: 4 Vi undersøker løvetann 5 Hvilke insekter pollinerer blomstene? Gjøre 1 Vanligvis skal vi ikke smake på blomster eller andre planter vi finner. Men rødkløver og blomkarse er helt ufarlige. Plukk noen slike blomster og forsøk å suge ut nektaren. Hvordan synes du den smaker?
Huske 5 Svar med ett ord. Inneholder plantens sædceller:___ Narrer gravevepsen:___ Hjelper til med pollineringen:___ Hunnlig mottaker av pollen:___ Insekt med ekstra lange munndeler:___ Barnehage for fluelarvene:___ Sprer pollen:___ Har røde og gule «trafikklys»:___ Tungt insekt i entall, bestemt form:___ Treslag med mye pollen:___ Gruble 6 Hvem kom først, insektene eller blomstene?
2 Undersøk en plante i erteblomstfamilien. Finn blomstens hannlige og hunnlige deler. Hvor sitter de? Tegn det du finner, i arbeidsboka di. 3 Skriv en historie om hva som ville skje om alle humler og bier forsvant. 4 Les om honningbien i en faktabok. Finn ut hvordan den finner fram til blomstene, og hvordan den forteller andre bier om det den har funnet. Hva skjer videre i bikuben? Tegn og skriv.
33
02_vakre_vekster.indd 33
27.04.2007 15:21:58