HANNE THARALDSEN OV ER S AT T AV K A RIN M ÆL A N D
PATANJALIS
YOGA
SUTR A
PATANJALIS YOGA SUTRA
Forord ved Hanne Tharaldsen Introduksjon ved Karin Mæland
Samadhi pada. Kapittelet om meditativ absorpsjon. Åpning
sutra 1.1
Yoga
sutra 1.2-1.4
Sinnets fluktuerende tilstander
sutra 1.5-1.11
Praksis og ikke-begjær
sutra 1.12-1.16
Praksis av samadhi
sutra 1.17-1.22
Ishvara og aum
sutra 1.23-1.29
Hindringer
sutra 1.30-1.31
Fokus og meditasjon
sutra 1.32-40
Sabija samadhi
sutra 1.41-1.50
Nirbija samadhi
sutra 1.51
Appendix med ordforklaringer
DEN KORTESTE VEIEN TIL LYSET ER LANG
Jeg gjorde min første solhilsen for 20 år siden. Jeg kan fortsatt huske da jeg strakte armene opp og omfavnet solen for første gang. Det var en følelse av å komme hjem, en visshet om at jeg hadde funnet en måte å trene på som kroppen min mestret og jeg kunne like. Det hele startet med at min venninne Tanja traff sin gamle ballettlærer på gaten. Hun hadde nylig oppdaget Ashtanga yoga, vært i India og studert, og ville gjerne holde et kurs. Vi meldte oss straks på! Så der var vi. Hver torsdag fra 10 til 12. En fersk yogalærer og hennes elever. Alle to, skulle det vise seg. På Anne Cecilys Ballettskole var vi omgitt av tyllskjørt, tåspissko og speil på alle kanter. Vi øvde på magerulling, som nesten fikk meg til å kastet opp, og gjorde vårt beste for å mestre ujjayi pust. Halvveis i de stående øvelsene mistet jeg kontakten med pusten, men jeg peste og strevde meg igjennom, og det gikk på et vis. Jeg gikk dit! Selv om jeg sjelden hadde lyst og nærmest måtte skyve meg selv ut av døren. Det er vanskelig å skulke når det bare er to elever på kurset. Dessuten: Jeg følte meg fantastisk etterpå! Jeg slepte meg inn i ballettsalen og fløy ut igjen, rede til å takle enhver utfordring dagen måtte bringe. Etter et par år ble timen flyttet til et tidspunkt som passet for flere elever, men vanskelig lot seg kombinere med min jobb. Jeg tenkte jeg fikk finne en annen yogaskole.
YOGA HANDLER OM Å ERFARE Yoga har eksistert i India siden førhistorisk tid, som et verktøy for mental klarhet og åndelig opplysthet. Jeg har forsøkt å tenke meg hvordan det var på Patanjalis tid, men det er vanskelig.* Da han levde, var ikke yoga for alle. Yoga og meditasjon var disipliner forbeholdt dem som valgte et liv på siden av samfunnet for å fordype seg i en spirituell praksis. Patanjalis Yoga Sutra er vår viktigste kilde til kunnskap om yoga. Den formen den fysiske delen av yoga har i dag, kan vi imidlertid takke Tirumalai Krishnamacharya (1888– 1989) og hans elever for. Krishnamacharya baserte sin undervisning på Yoga Sutra, men han la langt større vekt på asana og yoga som en metode for fysisk helbredelse enn hva Patanjali gjorde. Blant Krishnamacharyas elever finner vi vår tids mest kjente og populære yogalærere, hver på sin måte essensielle i å binge yoga til Vesten: Indra Devi (1899– 2001), B.N.S. Iyengar (1927–2014), T.K.V. Desikachar (1938–2016) og K. Pattabhi Jois (1915–2009). Sistnevnte er stadig sitert for å ha sagt at han underviste «ekte ashtanga yoga», med direkte referanse til Patanjalis inndeling av yoga i åtte lemmer. Ashtanga betyr åtte (ashta) lemmer (anga), og ordet brukes første gang av Patanjali i Yoga Sutra (II.29). De åtte lemmene er:
Det skulle ta syv år …
* Vi vet ikke med sikkerhet når Patanjali levde. Ulike forskere daterer Yoga Sutra til alt fra 500 år f.Kr til 400 år e.Kr., men det kan synes som det er sterkest argumenter for, og mest vanlig, å datere boken til første eller andre århundre e.Kr.
1. Yama (restriksjoner) 2. Niyama (personlige rutiner) 3. Asana (fysisk posisjon) 4. Pranayama (regulering av pusten) 5. Pratyahara (tilbaketrekning av sansene) 6. Dharana (konsentrasjon) 7. Dhyana (meditasjon) 8. Samadhi (meditativ absorpsjon) Ashtanga yoga som en fysisk praksis ble introdusert til Vesten av Pattabhi Jois, og er kanskje den yogaformen som har fått størst popularitet i Norge. Som utøver av Ashtanga yoga slipper jeg å fundere på hva jeg skal svare hvis jeg en dag skulle bli spurt om mitt livsmotto. Pattabhi Jois har allerede valgt dette for alle oss som er utøvere av denne yogaformen: «Do your practice. All is coming.» En yogapraksis er mer enn utførelsen av asana (fysiske posisjoner). Yoga Sutra har få referanser til det fysiske aspektet av yoga. Når de aller fleste likevel starter med den fysiske yogaen, er det fordi utførelsen av asana gjør oss fysisk rustet og mentalt motivert for de mer avanserte øvelsene av pranayama (regulering av pusten), pratyahara (tilbaketrekning av sansene), dharana (konsentrasjon) og dhyana (meditasjon). Riktig utført, over lang tid, og med rett øvelse, vil vi bli ledet mot de ulike stadiene av samadhi (meditativ absorpsjon). Yoga handler om å erfare ting selv. Litteratur kan være til stor hjelp for bedre forståelse, men du kan ikke lese deg til mestring av noen av de åtte lemmene. De må erfares, praktiseres og integreres i ditt daglige liv. EN BØNN TIL UNIVERSET Det skulle som sagt ta syv år før jeg selv fant veien tilbake til yoga. Syv år hvor mitt hovedfokus i livet var på alt mulig annet. Jeg byttet jobb, bolig, land og partnere. Flere ganger. Med jevne mellomrom tok jeg en prøvetime i ulike yogaformer. Som regel ble det med den ene gangen. Tanken på yoga slo seg til ro, og nøyde seg med å sende små stikk av lengsel og dårlig samvittighet. I 2005 hadde jeg anbrakt meg selv og mitt liv så langt fra mine ønsker som jeg kunne tåle. Men jeg kunne ikke tåle det likevel, og dermed fulgte en periode med panikkanfall, fullstendig kollaps på alle livets områder – og et års
sykemelding for generell angstlidelse. Jeg visste at jeg måtte tilbake til yogaen, jeg visste bare ikke helt hvorfor, og slett ikke hvordan. Når tanken på å krysse gaten og gå inn i en butikk for å handle middag føles omtrent som å legge ut på jordomseiling alene, da er det å delta i en vanlig yogaklasse ubeskrivelig umulig. Jeg sendte en detaljert bønn til universet. Jeg ba om en yogaskole med fine lokaler, en skole som fokuserte på Ashtanga yoga, som hadde drop-in-timer, mange timer på formiddagen, som tilbød privatundervisning og hadde en lærer som ville forstå meg og hjelpe meg sakte, men sikkert tilbake. Jeg følte nok at jeg var litt kravstor. Det mente åpenbart ikke universet – og sendte meg Pernille Bønkan. Da jeg møtte opp på Puro Yoga, traff jeg en kvinne som visste alt om hvordan jeg hadde det. En lærer som visste nøyaktig når hun skulle presse meg et skritt videre – og når hun absolutt ikke skulle det. En som sa at det kan være fint å være lat når det kommer til yoga, at det er lurt å gå fremover med små skritt. Men som likevel dro meg gjennom intense timer når hun skjønte at jeg var klar for det, og etter hvert mer eller mindre presset meg inn i vanlige klasser. Pernille viste meg at yoga er mye mer enn en fysisk aktivitet – og hun lærte meg å puste. At Pernille kom inn i mitt liv, gir meg tro på at det finnes en universell plan og en godhet i verden som noen ganger kan være vanskelig å få øye på. Fortsatt hører jeg hennes stemme inni hodet når jeg praktiserer. «Ro ned pusten», sier stemmen. «Slapp av inni hodet.» Og jeg slapper av. Likevel. Mer enn én gang har jeg lurt på hvorfor jeg fortsetter. Skal det virkelig være så mye motstand? Jeg har opplevd å sette meg i bilen for å dra på en time, bare for å snu når jeg har kommet et stykke nedi veien – for så å snu enda en gang, og dra likevel! Setter jeg meg for å meditere føles det som jeg sitter i en maurtue, har jeg bestemt meg for en runde pranayama (pusteøvelser) kommer jeg straks på tusen andre ting jeg burde gjort, hver gang jeg prøver å stå
på hodet, kjenner jeg på følelsen av utilstrekkelighet og redsel. Jeg mener; kan jeg ikke bare gå en tur? Så leste jeg Pattabhi Jois´ Yoga Mala. I forordet skriver Eddie Stern at Jois ofte siterte kapittel 6, vers 44, fra Bhaghavad Gita*. Her sier Krishna at man kommer til yoga i dette livet, kun hvis man har praktisert i et tidligere liv. Men da vil man også bli trukket mot yoga, mot sin vilje, som mot en magnet. Mot sin vilje! Jeg ble ti kilo lettere i det øyeblikket jeg leste dette. Det er altså normalt! Det er vanlig å kjenne på denne motviljen, lysten til å skulke, trangen til å la være – samtidig som jeg strever med en visshet om at det ikke finnes noen vei utenom. Det avgjorde saken. Fra den dagen har jeg ikke tvilt et sekund. Jeg tenker ikke lenger at jeg kan slutte, jeg skjønner ikke en gang at jeg noen gang trodde det var et alternativ. Jeg har lært meg å leve med motstanden. Jeg forstår at ting tar tid for meg, at det kommer det muligens alltid til å gjøre. Jeg skjønner også at livet utfolder seg akkurat slik det er ment å gjøre, og det er nytteløst å true en tulipanløk til å blomstre. Jeg er overbevist om at det var en grunn for den tøffe perioden jeg hadde i 2005. Uten disse utfordringene er det tvilsomt om jeg hadde funnet veien tilbake til yoga, og mitt liv hadde ganske sikkert vært veldig annerledes og fattigere på alle måter. SAMMEN MED MEG SELV I dag tenker jeg på yoga som selve kjernen i mitt liv. Jeg tenker også at vi kan trekke en parallell mellom vanlig yogapraksis og karma yoga, som beskrives i Bhagahavad Gita: Union med Gud gjennom utførelsen av de handlinger vi er satt på jorden for å utføre (BG 2.31). I hvert fall vil dette gjelde dem av oss som opplever at en jevn og god praksis er nettopp en av våre oppgaver. Jeg føler det. Yoga er ikke noe jeg velger å beskjeftige meg med, det er noe som er blitt valgt for meg. Jeg kan ikke som med en annen hobby plutselig si at «nei, nå var ikke dette så morsomt lenger, jeg prøver heller noe annet». Det betyr ikke at jeg alltid er jevn og stødig i min praksis. Det betyr heller ikke at jeg bestandig er dedikert. Men det betyr at hver eneste utsettelse, hver eneste omvei,
* Bhagavad Gita (Herrens sang) er den mest leste og beundrede av hinduismens hellige tekster i dag. Bhagavad Gita er en samtale mellom guden Krishna og prinsen Arjuna, og handler blant annet om de ulike formene for yoga. Teksten inngår som en del av det store eposet Mahabharata, som totalt er på 100 000 vers.
hver eneste dag jeg går buer rundt yogamatten – det føles som å kjøre gjennom livet med bremsene på. Jeg vet at jeg vil komme i mål til slutt, men reisen oppleves hakkete og motvillig og veldig mye mer strevsom enn den hadde behøvd å være. Jeg gjør ikke min oppgave i livet. Så er det jo også de øyeblikkene hvor alt stemmer. Hvor tiden forsvinner, og jeg oppdager at jeg plutselig har beveget meg gjennom flere asana uten å være bevisst noe annet enn pusten. Jeg finner et avsnitt i Yoga Sutra som føles som det er skrevet til meg personlig, som gir meg svar på spørsmål jeg funderer over og hjelper meg videre i livet. Min egen yogapraksis har gitt meg en ro og et fokus jeg ikke trodde var mulig bare for noen år siden. Og jeg tenker at yoga er det eneste sikre i livet mitt. Den ene tingen jeg alltid kan komme tilbake til, som alltid vil være der og aldri svikte meg. Den beste måten jeg kan være sammen med meg selv på. Boken du holder i hånden, er unik i sitt slag. Første gang jeg leste Yoga Sutra, syntes jeg den var fullstendig uforståelig og satte den raskt tilbake i bokhyllen. I 2010 fulgte jeg R. Alexander Medins* lærerutdannelse på Puro Yoga i Oslo, og plutselig var det ingen vei utenom. Motvillig ble jeg venner med denne teksten – og overrasket mest av alt meg selv ved å fortsette å studere den lenge etter at undervisningen var avsluttet. Yoga Sutra er en fantastisk bok, full av livsvisdom og verktøy for et bedre og helere liv. Å si at den er lettlest ville være en direkte løgn. Som kunstner er jeg vant til å tenke i bilder, og det ble etter hvert et stort savn at det ikke fantes noen illustrasjoner som kunne hjelpe meg bakenfor poesien og inn til kjernen av budskapet. I samme øyeblikk som tanken om bilder var der, visste jeg at denne oppgaven var til meg. Fra den dagen tok min egen lesning av Yoga Sutra en annen form. Sutraene ble tradisjonelt lært utenat, på samme måte som andre åndelige tekster. De ble studert sammen med en lærer, i kombinasjon med kontemplasjon og egen praksis. Tanken er at dyp visdom og åndelige hemmeligheter ikke kan forstås ved intellektuell lesning alene. Gjennom å meditere på hver enkelt sutra,
* R. Alexander Medin er en av få som er sertifisert til å instruere alle de tre første seriene av Ashtanga yoga av Sri K. Pattabhi Jois og Ashtanga Yoga Research Institute (AYRI) i Mysore, India. Han er norsk, men har undervist i yoga over hele verden i mer enn 20 år.
la den egentlige meningen vokse fram i deg, og ved å praktisere det du lærer i ditt daglige liv, vil sutraene bli levende for deg. I arbeidet med denne boken har jeg vekslet mellom flere ulike oversettelser og kommentarer. Deretter har jeg lagt bøkene vekk en periode og jobbet intuitivt med å skape de ulike bildene. Når jeg har stått fast, har jeg gått tilbake til bøkene og lest på nytt. Jeg har lagt alle andre prosjekter til side og kun konsentrert meg om dette arbeidet i lange perioder. Jeg er både takknemlig og glad for at Karin Mæland sa seg villig til å lage en helt ny, norsk oversettelse av Yoga Sutra. Karin har en egen evne til å forklare kompliserte, filosofiske begreper på en forståelig måte, og hun imponerer meg stadig med sin innsikt og klokskap. Det er blitt en nydelig oversettelse. Les hver enkelt sutra langsomt, studer bildene og la din egen underbevissthet hjelpe deg med forståelsen. Det er ikke viktig å forstå alt sammen med en gang! Jeg vil heller anbefale å bruke denne boken som et utgangspunkt for refleksjon. Jeg har valgt å gjøre en utpreget kunstnerisk tolkning av Yoga Sutra. Det betyr at det ikke alltid vil være opplagt hva som er tanken bak hvert enkelt kunstverk. Det er meningen. Det er mitt ønske at du skal bruke tid på disse bildene, kontemplere over teksten, og studere bildene på nytt. Over tid vil du ganske sikkert oppdage nye ting i bildene; det være seg elementer jeg har tenkt ut, eller noe helt annet som gir mening bare for deg. Jeg har alltid ment at god kunst ikke bare skal være vakker, men også by på en viss grad av motstand. Først da blir kunsten virkelig interessant, akkurat som en yogapraksis – eller livet selv. Det er en glede å overlate disse bildene til deg, i håp om at du vil bli like glad i Yoga Sutra som jeg er blitt. Takk til billedkunstner Kari Gautneb for gode og viktige innspill i den kunstneriske prosessen. Takk også til Pernille Bønkan for modellforslag og koreografi under fotograferingene. En spesiell takk til mine nydelige modeller: Astrid Holte Østbye, Basia Lipska Larsen, Christine Kjellberg, Hanne Kjersem Vestre, Hanne Bull Aaby, Kajsa Josefina Finnström, Lea Marie Perfetti og hennes datter Zion Marie Perfetti, Naema Noor, Pernille Bønkan og Zelda Johanne Bønkan Twang. Den største takken går til min kjære, Leif Atle Thomassen. Arbeidet med denne boken hadde slett ikke vært det samme uten din støtte, entusiasme og kjærlighet. H a n n e Th a r a l d se n
SAMĀDHIPĀDAḤ
SAMADHI PADA KAPITTELET OM MEDITATIV ABSORPSJON
ÅPNING
1 atha yogānuśāsanam Nå yogaundervisning.
YO G A
2 yogaścittavr̥t tinirodhaḥ Yoga er å bringe sinnets fluktuerende tilstander til ro.