Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23
Opphold mellom ord 6 Setning, stor bokstav, punktum 8 Spørretegn, utropstegn 10 Stor forbokstav i fornavn og etternavn 12 Stor forbokstav i stedsnavn 14 Alfabetet 16 Vokaler og konsonanter 20 Alfabetisk rekkefølge 22 Fortelling: molbohistorie 25 Når vi forteller: Hva skal med? 28 Jeg-fortelling 32 Beskjeder og huskelapper 34 Brev 36 Lure ord: ord med e for æ 39 Lure ord: de og det 41 Rim 42 Å rime med tøyseord 45 Lure ord: ord med o for å 46 Ord for farge 48 Spørreord med hv 52 Gåter 54 Tallene: grunntall 58 Tallene: ordenstall 61
24 Ord for tid: ukedagene 65 25 Ord for tid: måneder 68 26 Ord for tid: årstider 70 27 E-post 72 28 Lure ord: ord med stum g 74 29 Bilder forteller 76 30 Bilder hjelper oss 82 31 Sammensatt tekst: bilder i bøker 86 32 Sammensatt tekst: tekst til bilde 92 33 Sammensatt tekst: plakat 95 34 Fortelling: Slik gikk det til 98 35 Lure ord: ord med ng 101 36 Lure ord: ord med stum d 104 37 Lure ord: ord med u for o 106 38 Substantiv 108 39 Verb 111 40 Adjektiv 114 41 Å beskrive 117 42 Lure ord: ord med sk, sp og st 122 43 Beskjeder: regler 126 44 Sammenligning 128 45 Å skrive dikt 131 Svar på oppgaver 134 Litteraturutvalg 135
3
Slik kan språkboka brukes Emnet som tas opp
Ordforråd som eleven trenger å kunne
Piler leder oppmerksomheten mot det aktuelle emnet.
43 Beskjeder: regler
OPPGAVER
Regler
•1
Kaptein Sverdtanns regler 1 Alle sjørøverne skal ha på seg stripete bukser, fillete frakk og hatt med dødninghode.
REGLER KAN FORTELLE HVA VI SKAL GJØRE.
2 Ingen sjørøver får klage på edderkopper i maten.
REGLER KAN FORTELLE HVA VI IKKE SKAL GJØRE.
Til høyre ser du noen av reglene for fotball-laget FC-Girls. a Hva synes du om reglene? Skriv. b Skriv tre regler til.
•2
Les hva Ali har skrevet. Skriv tre regler for hvordan voksne skal være.
3 Alle sjørøverne må vaske seg minst én gang i året. 4 Sjørøvere som sier at kapteinen er i dårlig humør, skal skrelle poteter hver dag i tre uker.
Oppgaver som eleven skal gjøre. De fleste oppgavene besvarer eleven i sin egen skrivebok.
REGLER KAN FORTELLE HVA SOM SKJER, OM VI IKKE FØLGER DEM.
slik skal voksne være: 1 Voksne skal høre etter når barn snakker. 2 Voksne skal ikke sove middag. 3 Voksne skal være blide når de kommer fra jobben.
5 Alle skatter skal deles likt: Kaptein Sverdtann skal ha halvparten av skatten. Sjørøverne skal ha den andre halvparten.
for regler -laget fc-girls fotball la al ha lil
t sk på lage rte jentene la t-skjo 1 Alle se og lil kortbuk . er ill sp når de g til trenin å møte 2 Alle m dag kl. 18. Gabi. rs kjed til hver to u gi bes k, skal d sy u d Er bli jagd seg i å ke finne e skal ik ttene. 3 Jenten allbanen av gu fra fotb ene, ed gutt igjen m jentene ikke tar re m d so an på de 4 Jenter dere is skal span t. på lage
6 Sjørøvere som ikke klarer å lese disse reglene, må ta timer i lesing på fordekket hver dag kl. 12. Du og kameraten din «Slik vil vi ha det i klasserommet». Skriv tre regler. Les reglene for de andre elevene.
•3 Regler er beskjeder som forteller oss hva vi skal gjøre eller ikke skal gjøre. Regler kan også fortelle hva som vil skje hvis vi ikke følger dem.
•4
«Slik skal det være i friminuttet.» Skriv tre regler. Les reglene for de andre elevene.
En trenger regler når mange skal arbeide sammen. Kan dere finne eksempler på når vi trenger regler? Skriv forslagene på tavla. 126
Teksten illustrerer emnet som tas opp.
4
Referanse til arbeidsboka
•5 A
Les side 105–107 i leseboka. Skriv tre regler for stell av sykkel.
Jeg kan skrive tre regler for hvordan vi bør ha det i klassen.
127
Side 60–63 i Arbeidsbok til språkbok
Les side 102–107 i leseboka
Tekster i leseboka som kan trekkes inn i arbeidet med det aktuelle språkemnet
Forteller hva eleven helst skal beherske når emnet er gjennomgått
Tematisk oversikt over emner i språkboka Tallene refererer til sider i boka. Tekstkunnskap
Grammatikk
Avslutning 25. Se også Innledning, Midtdel og Problem. Avsnitt 98 Beskrive 117 Beskjeder 34. Se også Huskelapper og Regler Bilder forteller 76 Bilder hjelper oss 82 Bilder i bøker 86 Bildetekst 92 Brev 36 Dikt 131 E-post 72 Etterlysning 117 Fortelling 25, 32, 98. Se også Jeg-fortelling og «Slik gikk det til» Gåter 54 Huskelapper 34 Innledning 25 Jeg-fortelling 32 Midtdel 25 Molbohistorier (fortellinger) 25 Overskrift 25 Plakat 95 Problem 25 Regler 126 Rekkefølge (fortelling) 28 Rim 42. Se også Å rime med tøyseord Sammenlikning 128 Sammensatt tekst 86, 92, 95 Skilt 82 «Slik gikk det til» (fortelling) 98 Symbol 82 Tabell 16 Tegneserie 28 Å rime med tøyseord 45
Adjektiv 114 Setning 8 Substantiv 108 Tallene: grunntall 58 Tallene: ordenstall 61 Verb 111
Ordkunnskap og rettskrivning Alfabetet 16 Alfabetisk rekkefølge 22 Dato 36, 68 de og det 41 Dialekt 117 e for æ 39 ng side 101 o for å 46 Opphold mellom ord 6 Ord for farge 48 Ord for tid: måneder 68 Ord for tid: ukedagene 65 Ord for tid: årstider 70 Punktum 8 sk, sp og st 122 Spørreord med hv 52 Spørretegn 10 Stor bokstav: først i setninger 8 i fornavn og etternavn 12 i stedsnavn 14 Stum d 104 Stum g 74 u for o 106 Utropstegn 10 Vokaler og konsonanter 20
5
1 Opphold mellom ord Mye nytt – Første skoledag, OPPHOLD MELLOM ORDENE sier mor. – Nye sko, tenker jeg. – Nytt skoleår, sier rektor. – Ny lesebok, tenker jeg. – Og ny lærer. – Friminutt, sier den nye læreren. – Matpakke. Først til huska, tenker jeg. – Ny gutt i klassen, sier Liv. – Så kjekk han er, tenker jeg. Når vi skriver, lager vi opphold mellom ordene. Eksempel: Jeg har fått nye sko. Vi kjøpte dem i går. Hvor mange linjer er det i «Mye nytt»? 6
Opphold Linje
OPPGAVER
b o k h u s m a t v i h u s k e s å j e g s i N å h a r s k o l e n s t a r t e t.
•1
Finn ord i rammen ovenfor. Skriv dem. Husk opphold mellom ordene!
•2
Skriv av de tre første linjene i «Mye nytt».
•
Du og kameraten din 4 Finn minst to ord inni ordene. Skriv dem, slik: sile si le d rute a elefant e smile b pølse f skjelver c nikke
•3
Skriv to linjer om den første skoledagen i år.
• 5a
Lag en oppgave til kameraten
A din:
Skriv av en av setningene på side 6 i leseboka uten opphold mellom ordene. b La kameraten din skrive setningen på nytt med opphold mellom ordene. Rett.
• Jeg kan skrive med opphold mellom ordene. • Jeg vet hva en linje er.
Side 4–5 i Arbeidsbok til språkbok
Les side 6 i leseboka
7
2 Setning, stor bokstav, punktum
SETNING STOR BOKSTAV
Setning Når vi snakker eller skriver, deler vi det vi forteller, inn i setninger. Dette er eksempler på to setninger:
8
Stor bokstav Setning Punktum
PUNKTUM
Stor bokstav og punktum Når vi snakker, har vi ofte en liten pause før og etter en setning.
Vi skal rekke bussen. Du må skynde deg.
Når vi skriver, begynner vi en setning med stor bokstav. Som regel slutter vi en setning med punktum.
Hvor mange setninger står det på tavla?
Hjelp Ida å rette siste setning på tavla.
OPPGAVER
•1
Skriv setningene på nytt. Ordene skal være i riktig rekkefølge. a ligger og sover. Eveline b forte må deg. Du c time. Vi første gym i har d meg. Ingen på ser e kjole. Jeg ny har
•
Du og kameraten din 5a Lag en oppgave til kameraten din. Skriv to setninger med ordene hulter til bulter. b La kameraten din skrive setningene på nytt med ordene i riktig rekkefølge. Rett.
•2
Skriv to setninger om bestevennen din. Bestevennen min…
•3
Skriv to setninger om noe du liker å gjøre. Jeg liker å ... fordi ...
•4
Skriv tre setninger som forteller hva du gjorde i går. Først ... Så ... Til slutt ... • Jeg vet hva en setning er. • Jeg vet at setninger begynner med stor bokstav. • Jeg kan finne punktum i setninger.
Side 6–7 i Arbeidsbok til språkbok
Les side 7 i leseboka
9
3 Spørretegn, utropstegn
Spørretegn Utropstegn
Ikke sant? SPØRRETEGN – Hva da? – At det er onsdag i dag. PUNKTUM – Nei, det er det ikke. – Hva er det da? – Torsdag. – Nei, onsdag. – Nei, torsdag. – Onsdag! UTROPSTEGN – Torsdag! – Onsdag, din tosk! – Torsdag, dumming! – Mamma, mamma! – Ja? – Mamma, hvilken dag er det i dag? – Det er lørdag, vennen min. Oskar Stein Bjørlykke
10
Spørretegn En setning kan være et spørsmål. Da setter vi spørretegn og ikke punktum til slutt.
Hvor mange spørretegn, utropstegn og punktum finner dere i «Ikke sant?»? Tell opp på tavla.
Utropstegn En setning kan være et utrop. Da setter vi utropstegn til slutt.
Hvordan leser vi setninger • med spørretegn? • med utropstegn?
Kan du synge? Hvem? Jeg? Ja, du! Synge? Nei!
OPPGAVER
•1
Hvilke setninger er spørsmål? Skriv dem. a Du er så fin! b Liker du is? c Skynd deg! d Har du nye sko?
•2
Gjør om setningene til spørsmål. a Det blir sol. b Far baker brød. c Vi har gym.
•3
Lag spørsmål. a Når ...? b Vil du ...? c Skal vi ...?
Side 8 i Arbeidsbok til språkbok
•
Du og kameraten din 4 Les teksten i taleboblene høyt. Hvordan vil dere lese setninger med spørretegn? Med utropstegn?
•5
Les side 7 i leseboka. A Hvor mange spørretegn finner dere? (Se side 134.)
•6
Les side 8 i leseboka. A Hvor mange utropstegn finner dere? (Se side 134.) Jeg vet når jeg skal sette punktum, spørretegn og utropstegn.
Les side 7–8 i leseboka
11
4 Stor forbokstav i fornavn og etternavn Brann, brann! Brann, brann! ropte Siv Sand.
Stor forbokstav Fornavn Etternavn STOR FORBOKSTAV I ETTERNAVN
STOR FORBOKSTAV I FORNAVN
Hvor da? spurte Ida Glad. Bak fjellet, sa Ole Telle. Hvordan kan vi slokke? spurte Ivo Stokke. Vi bruker mine sko, sa Georg Mo.
Stor forbokstav Vi skriver stor forbokstav i fornavn og etternavn. 12
OPPGAVER
•1
•5
•2
a b c d e
Skriv alle navnene i «Brann, brann!». Repeter: Skriv av setningene som har spørretegn og utropstegn i «Brann, brann!».
•3
Skriv fornavn og etternavn på tre av vennene dine.
•4
Hvilke guttenavn og jentenavn finner du i disse ordene? Skriv dem. e panne a blåse f stor b isbjørn g klasse c hopper h maling d skoledag (Se side 134.)
Rebus. Hvilke navn er dette? 10 + m 2 + ne Fa + 10 + ma 9 + kita 9 + na
Du og kameraten din • 6 Les side 7–8 i leseboka. A Skriv fornavnene og etternavnene som dere finner i tekstene og på bildene. (Se side 134.)
•7
Skriv fire jentenavn eller guttenavn med a tre bokstaver b fire bokstaver c fem eller flere bokstaver
Jeg kan skrive stor forbokstav i fornavn og etternavn.
Side 9 i Arbeidsbok til språkbok
Les side 7–8 i leseboka
13
5 Stor forbokstav i stedsnavn
STOR FORBOKSTAV I NAVN PÅ VEIER STOR FORBOKSTAV I NAVN PÅ LAND
Stedsnavn
Ove Olsen Fjellveien 4 1853 Sollia Norge
STOR FORBOKSTAV I NAVN PÅ BYER ELLER STEDER
Vi har allerede lært at vi skriver stor forbokstav i fornavn og etternavn. Men vi skriver også stor forbokstav i stedsnavn. Stedsnavn er navn på for eksempel veier, byer og land. Hvilke stedsnavn finner dere på denne siden? Skriv på tavla. 14
Saim a Stor Kaur ga 6414 ta 46 M Norg olde e
OPPGAVER
•1
Lag en liten adressebok. I boka skriver du navn og adresse til folk du kjenner.
•2
Skriv navnet på tre byer i Norge.
•3
Hvilke land har disse flaggene? Skriv svaret.
•
Du og kameraten din 5 Hvor mange land har dere vært i til sammen? Skriv landene.
•6
Les side 8 i leseboka. A Skriv stedsnavnene dere finner. (Se side 134.)
•7
a
d
b
e
c
f
Les side 9–11 i leseboka. A Bruk fantasien: a I hvilket land bor Ignora? b I hvilken by bor hun? c I hvilken vei bor hun? d Hva heter skolen hennes?
(Se side 134.)
•4
Bruk fantasien: a Tegn flagget i Fatamiramara. b Hvordan feirer de nasjonaldagen sin i Fatamiramara? Skriv.
Side 10 i Arbeidsbok til språkbok
Jeg vet at • setninger begynner med stor bokstav • det er stor forbokstav i fornavn og etternavn • det er stor forbokstav i stedsnavn
Les side 8–11 i leseboka
15
A B C D E F G H I J K L M N O 6 Alfabetet
Alfabet Tabell
Musemor lager te. … blir det rød gelé.
Barna titter på. – Eventyr om troll og heks?
Får vi ost i kveld? – Er musebarna snille, så! Etter Elsa Beskow
– Holder dere fred …
Det norske alfabetet har 29 bokstaver. Ikke alle språk har like mange bokstaver som norsk. Engelsk har bare 26 bokstaver.
16
Det er heller ikke alle språk som bruker bokstaver slik som norsk og engelsk. Kan noen elever et annet alfabet? Kan noen lese taleboblene på side 18?
P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å OPPGAVER
•1
Lek deg med pc: Skriv alfabetet med forskjellige typer skrift.
•2
Lag en tekst. Bruk bokstavene i alfabetet, slik: Ape Bjørn Cd Eple osv.
•3
Skriv en hemmelig melding til kameraten din. Slik er koden: Istedenfor å skrive den egentlige bokstaven skriver du bokstaven som kommer etterpå i alfabetet. Skal du skrive A, skriver du B osv. Husk: Skal du skrive Å, skriver du A.
•
Du og kameratene dine 4 Fordel bokstavene i alfabetet mellom dere. a Tegn bokstavene og dekorer dem. b Lag en «alfabet-utstilling».
•5
Lag bokstavplansjer til elevene på første årstrinn. 17
Pakistan
Kina
Jordan
Israel
Tabell: Bokstavene i navnene v책re Gruppe 1: Ali, Christoffer, Ellen, Ivo, Liv, Merete, Siv, Zana A 10 bokstaver 9 bokstaver 8 bokstaver 7 bokstaver 6 bokstaver 5 bokstaver 4 bokstaver 3 bokstaver 2 bokstaver 1 bokstav 18
A A A
B
C
C
D
E
E E E E E
F
F F
G
H
I
H
I I I I I
J
K
L
M
L L L L
M
OPPGAVER
•
• 7a
Alle elevene skriver navnet sitt på ark. b Klipp opp og sorter bokstavene i navnene. Legg A i én haug, legg B i en annen haug osv. c Tell opp bokstavene. Hvor mange er det av hver bokstav? d Lag en tabell. Hvilke bokstaver er vanligst?
Du og kameratene dine 6 Gruppa til Ali har gjort to feil i tabellen nedenfor. Skriv navnene til elevene i gruppa og tell bokstavene. Kan dere finne feilene? (Se side 134.)
Tabell betyr egentlig tavle. I en tabell står det vi trenger å vite, i rekker under hverandre og ved siden av hverandre.
N
N N N
O
O O
P
Q
R
R R R
Side 11 i Arbeidsbok til språkbok
S
S S
T
T T
U
V
V V V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
Z Les side 12–14 i leseboka
19
A
E
I
BCD FGH JKLMN
O
Y Æ ØÅ PQRST VWX Z
7 Vokaler og konsonanter
U
Vokaler Konsonanter
VOKALER
her kommer vi!
med nesa i sky!
kommer etterpå.
Alfabetet har ni vokaler og 20 konsonanter. De ni vokalene er: A, E, I, O, U, Y, Æ, Ø, Å. Resten av bokstavene er konsonanter. 20
Åå
OPPGAVER
• 1a Skriv fornavnet og etternavnet
•3
Finn mønsteret i ordrekken. Skriv nye ord som følger mønsteret.
ditt. b Skriv fornavnet og etternavnet til to i familien din. Vokalene skal være røde og konsonantene blå.
•2
Hvilke dyrenavn er dette? Skriv: Vokalene skal være røde, konsonantene blå: KU. Husdyr a K_ b GR _ S c H _ ST d K _ TT e H _ ND
Ville dyr f R_V g BJ _ RN h _ LG i M_S j _ K _ RN
PIL PEN BOK TAK BUR
•
Du og kameraten din 4 Les seks bokstaver for kameraten din. Kameraten skriver vokalene med rødt og konsonantene med blått. Rett. Bytt roller.
Jeg kan navnet på vokalene.
Side 12–13 i Arbeidsbok til språkbok
Les side 12–14 i leseboka
21
abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 8 Alfabetisk rekkefølge
Alfabetisk rekkefølge
BOKSTAVENE STÅR I ALFABETISK REKKEFØLGE.
DE SAMME BOKSTAVENE STÅR IKKE I ALFABETISK REKKEFØLGE.
I alfabetet kommer bokstavene i en bestemt rekkefølge. Dette kaller vi alfabetisk rekkefølge. Den alfabetiske rekkefølgen må vi lære oss. 22
F
A
B
D
E
G
Når dere skal skrive ord i alfabetisk rekkefølge, er det lurt å ha alfabetet foran dere.
Vi kan skrive ord i alfabetisk rekkefølge. Da gjør vi slik: Vi ser på den første bokstaven i ordene. Ord som begynner med A, skal stå først. Så kommer ord som begynner med B. Etter ord med B kommer ord med …
ALFABETISK REKKEFØLGE
Navn Ali Bano Christine Didrik Elise farfar
Telefonnummer 69 18 41 13 22 400 468 69 30 98 40 74 21 50 33 62 66 13 54 69 18 34 30
S T Q
L M
N O
U V W
R
X
Ø
Å
Æ
J K
G
H
På tavla: Skriv navnene nedenfor i alfabetisk rekkefølge. Nina, Ahmed, Eli, Sadio, Ole.
Y 23
OPPGAVER
•1
Alfabetisk rekkefølge. Hvilke bokstavplansjer mangler? Skriv rekkene med bokstaver.
•2
Skriv navnene i alfabetisk rekkefølge: Catrine, Are, Dina, Benito, Erik
•3
Skriv navnene på byene i alfabetisk rekkefølge: Alta, Narvik, Bodø, Mandal, Stavanger
•4
Skriv navnene og telefonnumrene til tre personer du liker å ringe til. Navnene skal stå i alfabetisk rekkefølge.
•
Du og kameraten din 5 Skriv navnene på minst fire bilmerker. Navnene skal stå i alfabetisk rekkefølge.
•6
Skriv navnene på ti forskjellige klesplagg som dere har på dere. Bruk lapper. Legg lappene i alfabetisk rekkefølge. Jeg kan hele alfabetet utenat.
24
Side 14 i Arbeidsbok til språkbok
Les side 12–14 i leseboka
9 Fortelling: molbohistorie Den nye båten På den lille øya Mols bor molboene.
OVERSKRIFT
⎫ ⎬ ⎭
En sommer ville molboene ut på sjøen og fiske. Derfor kjøpte de seg en liten robåt. Båten fortøyde de ved brygga. En dag skulle tre av dem ut med båten. Det hadde regnet, og båten var full av vann. – Hva gjør vi nå? spurte de hverandre.
⎫ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎬ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎭
Da fikk Mikkel Molbo en idé. – Jeg vet råd, sa han. – Vi borer hull i båten så vannet kan renne ut.
⎫ ⎟ ⎟ ⎬ ⎟ ⎟ ⎭
INNLEDNING
Fortelling Molbohistorie Overskrift Innledning Midtdel Problem Avslutning
MIDTDEL
AVSLUTNING
25
En molbohistorie er en kort fortelling. Fortellinger har gjerne • en innledning • en midtdel • en avslutning I innledningen får vi vite hvem fortellingen handler om. I mange fortellinger får vi også vite hvor og når tingene skjer. I midtdelen får vi høre hva som skjer.
26
I molbohistorier er det ofte et problem som molboene må løse. I avslutningen får problemet en løsning. Overskriften sier oss hva fortellingen handler om. Les en av molbohistoriene på side 15–18 i leseboka. Hva får vi vite • i innledningen? • i midtdelen? • i avslutningen?
OPPGAVER
•1
Fortell en molbohistorie for dem hjemme.
•4
Velg en av overskriftene. Skriv en tekst som passer.
•2
Skriv en annen avslutning på «Den nye båten». Sitt i fortellerstolen og les avslutningen for de andre.
•3
Klipp ut overskrifter i avisene. Skriv overskriftene på pc. Bruk forskjellig størrelse på skriften.
rusen b i s u m n e t n a F Barn bedre til å lese
n e k r a p e r y d a fr t m ø r e v Lø Side 15 i Arbeidsbok til språkbok
•
Du og kameraten din 5 Hvilken overskrift vil dere sette på tegneserien ovenfor? a Skriv to forslag. b Alene: Skriv en fortelling til tegneserien.
Jeg vet at fortellinger kan ha • en innledning • en midtdel • en avslutning
Les side 15–18 i leseboka
27
10 Når vi forteller: Hva skal med? Slik steller du hester Mandag og onsdag er Sadio på rideskole. Der får hun ri på en hest som heter Bianca. Nå skal Sadio lage en tegneserie om hvordan en steller hester. Først forteller hun læreren om alt som må med i tegneserien. – Du må ha pussesaker og pusse hesten med tre forskjellige børster. Når du er ferdig med å børste, blir pelsen til hesten blank og fin. Så må du rense beina til hesten. Sadio kommer plutselig på noe som hun har glemt: – Å, sier hun. – Først må jeg fortelle at vi binder fast hesten med en spesiell knute. Da kan vi få løs hesten fort hvis den begynner å sparke.
28
TINGENE MÅ KOMME I RIKTIG REKKEFØLGE.
ALT SOM ER VIKTIG, MÅ VÆRE MED.
Rekkefølge Tegneserie
Først binder du hesten med sikkerhetsknute.
Så pusser du pelsen til hesten med tre forskjellige børster.
Hovene renser du med en krok. Det er mye vi må tenke på når vi lager tegneserier og andre fortellinger. • Hvordan skal vi begynne? • Hvordan skal vi slutte? • Er det grei rekkefølge på det vi forteller?
Nå er hesten ren og fin! • Får vi med det som er viktig å fortelle? • Er det ting vi ikke trenger å fortelle? Les tegneserien til Sadio. Er det noe mer hun burde ha fortalt? 29
Mamma, jeg skal tisse!
Mamma, jeg skal tisse!
OPPGAVER
•1
b Sitt i fortellerstolen og les fortellingen for de andre. Spør: Er det noe dere lurer på?
Fortell dem hjemme hva Sadio må gjøre når hun steller Bianca. Bruk bildene i tegneserien når du forteller.
•2
Bruk tegneserien ovenfor og skriv en fortelling.
• 3a
Skriv en fortelling til bildet på side 31. • Har fortellingen din en innledning og en avslutning? • Er rekkefølgen på det du forteller, grei?
30
•
Du og kameraten din 4a Lag hver deres tegneserie om noe dere er flinke til. b Bytt tegneserier. Har kameraten din tatt med alt som er viktig?
Richard Ansdell: «Slaver på flukt», 1861
Dette bildet ble malt i USA for over 140 år siden. På den tiden gjorde slaver mye av arbeidet på de store gårdene. På bildet ser vi to slaver som har rømt. Eieren til slavene har sendt hundene etter dem. Nå prøver slavene å forsvare seg.
Side 16–17 i Arbeidsbok til språkbok
Jeg kan fortelle slik at • tingene kommer i riktig rekkefølge • alt som er viktig, er med
Les side 19–22 i leseboka
31
11 Jeg-fortelling Da jeg laget banankaker Jeg kommer egentlig fra Afrika. Da jeg var liten, bodde jeg på barnehjem. Den gangen fant jeg på mye tøys.
Jeg-fortelling Noe uventet OVERSKRIFT
⎫ ⎟ ⎟ ⎬ ⎟ ⎟ ⎭
En gang klatret jeg opp på taket. Der satt jeg og slapp bananer ned i hodet på dem som gikk forbi. Jeg syntes det var veldig morsomt. Men en av de voksne ble sinna og trakk meg ned fra taket. Ansiktet hennes var rødt som en paprika.
⎫ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎬ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎟ ⎭
Vet du hvordan det gikk? Resten av dagen måtte jeg hjelpe til med å bake banankaker!
⎫ ⎟ ⎟ ⎬ ⎟ ⎟ ⎭
Michael 10 år
32
INNLEDNING – HVEM FORTELLINGEN HANDLER OM – HVOR HANDLINGEN SKJEDDE – NÅR HANDLINGEN SKJEDDE
MIDTDEL – HVA SOM SKJEDDE
AVSLUTNING – HVORDAN DET ENDTE
Av og til lager vi fortellinger om oss selv. Det kaller vi jeg-fortellinger.
Både jeg-fortellinger og andre fortellinger blir morsommere å lese dersom det skjer noe uventet.
Vi har lært at fortellinger gjerne har • en innledning • en midtdel • en avslutning
Les «Da jeg laget banankaker». • Hva får vi vite i innledningen? • I midtdelen? • I avslutningen? • Skjer det noe uventet?
OPPGAVER
•1
Ivo har laget en liste over jeg-fortellinger som han kan tenke seg å skrive. Lag en slik liste, du også!
•2
Velg noe fra lista di og lag en jeg-fortelling. Skjer det noe uventet i fortellingen din?
•3
Sitt i forfatterstolen og les jeg-fortellingen for de andre i klassen. Spør: • Hva synes dere om innledningen? • Hva synes dere om avslutningen? • Er det noe dere lurer på? Side 18 i Arbeidsbok til språkbok
Du og kameraten din • 4 Les side 23 og 28 i leseboka. A a Fortell kameraten din om • enten hva du liker best å gjøre hjemme • eller noe du en gang kom i skade for å ødelegge b Skriv en tekst om det du fortalte. • Jeg vet hva en jeg-fortelling er. • Jeg kan skrive en jeg-fortelling.
Les side 23–28 i leseboka
33