Zeppelin 6 lesebok BM by Aschehoug

BRUKSANVISNING RØD DEL

De enkleste tekstene og oppgavene finner du på sider med en rød strek øverst. Alle skal starte på de røde sidene.

MERKNADSBOKSER

I merknadsboksene får du tips til gode lese- og læringsstrategier. Før du leser: Les overskriften og se på illustrasjonene. Hva tror du teksten handler om?

GUL DEL

Etter de røde sidene fortsetter du med de gule. Her finner du litt vanskeligere tekster og oppgaver. KURSKAPITTEL

Kapitlene «Lesekurs – sammensatte tekster» og «Litterær samtale» har en grønn strek øverst på alle sidene. Dette er et kurskapitler, som læreren din skal gjennomgå. Det du lærer i disse kursene, får du bruk for i alle de andre kapitlene.

MÅL Her ser du hva du skal lære i kapittelet. PLAKATER

På plakatene finner du huskelister, oppskrifter og forklaringer.

OPPGAVER

Oppgaver som du skal gjøre alene. Oppgaver som du skal gjøre sammen med en annen. Oppgaver der flere skal arbeide sammen.

Oppgaver som du skal legge i en mappe. I MÅL?

Her finner du spørsmål som skal få deg til å tenke over hva du har lært i kapittelet. ARBEIDSBOKA, side ...

SLIK KAN DU LESE EN FAKTABOK – Ta et overblikk over oppslaget. Hva vet du om dette emnet fra før? – Hva vil du finne ut? – Les bilder og bildetekster. Hva forteller de? – Les titler og mellomtitler.

Når du ser en slik henvisning i slutten av et kapittel, betyr det at du kan finne flere oppgaver i arbeidsboka. Disse oppgavene skal du arbeide med alene.

INNHOLD 1 Lesekurs – sammensatte tekster (kurs) ........................ 6 Hva leser du? ......................................................................... 7 Bilder forteller ...................................................................... 9 Bilde og lyd forteller ......................................................... 12 Å lese tegneserier ................................................................ 13 Lag en tegneserie ............................................................... 18 Å lese aviser .......................................................................... 20 Å lese faktabøker ................................................................ 23 Å lese digitale tekster ........................................................ 26 2 Litterær samtale (kurs) .................................................... Snakk om tekster ................................................................ Litterær samtale .................................................................. Onkel Oskars saueost ...................................................... Bølgebiter ..........................................................................

30 30 31 32 38

3 Vennskap og forelskelse ................................................... Lykke ................................................................................... Jørgen + Anne er sant ...................................................... Å være eller ikke være – sammen ................................... Dikt av Sapfo ................................................................... Eg er visst heilt forelska .................................................. Lille Adam ......................................................................... Hilsen en som elsker deg ................................................. Markus og jentene ............................................................ Vem kan segla ................................................................... Det kaldaste ...................................................................... Sønnavindsvalsen ............................................................

44 44 46 54 60 60 62 64 70 83 83 84

4 Fantasy ..................................................................................... 86 Harry Potter ...................................................................... 86 Kjennetegn ved fantasyfortellinger .............................. 93 Miranda. Datterbefrierne ............................................... 98 Tegnet ............................................................................... 102 Å skrive en fantasyfortelling ......................................... 108 Skammarens dotter ........................................................ 109

5 Oppdagelser ......................................................................... 118 Marie sånn ....................................................................... 118 Ismannen .......................................................................... 119 Tutankhamons hemmeligheter ..................................... 125 Kristoffer Columbus ...................................................... 130 Fram og tilbake ............................................................... 136 Reisen til månen ............................................................. 140 Det vi vet ......................................................................... 147 6 Inn på scenen ..................................................................... Fra vits til sketsj ................................................................ Å lese skuespill .................................................................. Erling Andersen og halve kongeriket ........................... Å spille skuespill ............................................................... Lungemos eller blodpudding? ......................................

148 148 151 152 162 162

7 Flukt ........................................................................................ 168 Har en drøm ................................................................... 168 Treller ............................................................................... 171 Flukten ............................................................................. 172 I fangeleiren .................................................................... 184 Ildens hemmelighet ........................................................ 191 I natt jag drömde ........................................................... 201 Alene til Norge ............................................................... 203 Ingen vandrar lenger .................................................... 204 Ikkje spør! ....................................................................... 204 Shauzia ........................................................................... 205 Stikkord ...................................................................................... 215 Litteraturutvalg ...................................................................... 216 Forfatterregister ..................................................................... 217

1 LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER MÅL Lære

• å lese sammensatte tekster – tegneserier – aviser – faktabøker – digitale tekster

Hva leser du? Hver dag leser du. Du kan lese for å kose deg, for å lære noe nytt eller fordi du vil ha informasjon om noe. Mange av tekstene du leser, er illustrerte. Når du leser både bildene og ordene, får du mer informasjon enn om du bare leser ordene. Når du leser på dataskjerm eller ser en film, møter du ord, bilder, lyd og bevegelser. Alt virker sammen, og du får informasjon både gjennom det du ser og gjennom det du hører. Tekster som er satt sammen av ord, bilder og lyd, er sammensatte tekster.

SAMMENSATTE TEKSTER En sammensatt tekst kan være satt sammen av – ord og bilde, som i en faktabok eller i en tegneserie – ord, bilde og lyd, som i en film – ord og lyd, som i en sang – bilde og lyd

FORTELLINGER BRUKSANVISNINGER REKLAME

RUTETABELLER

SKOLEBØKER FAKTABØKER

HVA LESER DU?

E-POST

TEGNESERIER SMS AVISER

DIGITALE TEKSTER

BLADER

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER

Ulike måter å lese på Har du tenkt over at du leser på forskjellige måter? Du leser ikke en tegneserie, en oppskrift og en naturfaglekse på samme måte. Noe kan du lese fort, du kan skumlese. Noen tekster må du lese nøye for å få med deg alt, da nærleser du. Når du leter etter opplysninger i en tekst, kan du letelese. Samme hva du leser, om du leser tekster på papir eller på skjerm, vil lesingen gå lettere om du vet hvorfor du skal lese og hvordan du skal lese. Hvis du leser bruksanvisningen til en mp3-spiller, vil du lese på en annen måte enn når du sitter på bussen og leser en reklame. For å bli en god leser er det lurt å bruke noen lesestrategier.

LESESTRATEGIER Før du leser 1 Finn ut om du skal skumlese, letelese eller nærlese. 2 Hvis du skal nærlese, kan du først – lese overskrifter – se på bilder – snakke med noen om hva du tror teksten handler om – snakke med noen om hva du vet fra før

Mens du leser 1 Stopp av og til og tenk gjennom det du leser. 2 Slå opp ord du ikke forstår. 3 Noter nøkkelord. Etter at du har lest 1 Tenk gjennom det du leste. Hva lærte du som du ikke kunne fra før? 2 Bruk nøkkelordene og skriv et sammendrag av teksten. 3 Snakk med noen om det du leste.

OPPGAVER 1a Hva leser du i løpet av en hel dag? b Hvilke av disse tekstene er sammensatte tekster?

2 Hvilke av tekstene i tankekartet på side 7 vil dere: – nærlese? – letelese? – skumlese?

Bilder forteller Til de fleste tekstene du leser, er det bilder. Du leser ordene i en skriftlig tekst, men du kan lese mye ut av bildene ogs책.

Ett bilde kan si mer enn tusen ord Noen bilder kan fortelle en hel historie og kan st책 alene uten skriftlig tekst.

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER

Et bilde kan gjøre teksten enklere å forstå

Surikat Surikaten er et lite rovdyr som lever i det sørlige Afrika. En voksen surikat veier ca. 720 gram og er ca. 50 cm lang. Hodet er kileformet, og ørene er små og formet som en sigd. Rundt øynene er det sorte markeringer. Pelsen er lys pepperfarget. Insekter er favorittmaten, men de sier heller ikke nei takk til små virveldyr, egg og planter. Vanligvis får en surikatmor tre valper tre ganger i året. Valpene er blinde og har ørene lukket når de blir født.

MINAS HEKSEBRYGG Dette trenger du: – En stor gryte. – En stor sleiv. – Mus, flaggermus, larver, hundelever, musehale, tre menneskenesehår og hundesnørr. Slik gjør du: 1 Bland alt sammen med slim. 2 Varm opp til 950 grader. 3 Putt oppi en frosk. 4 Sving en tryllestav over heksebrygget og si: agora-fagora-tagora! 5 Serveres til hekser.

Teksten ovenfor er en beskrivelse av rovdyret surikat. Hvis du bare leser den skriftlige teksten, kan det være vanskelig å forstå hvordan surikaten egentlig ser ut. Men hvis du leser både teksten og bildet, blir det mye enklere. Bildet gjør teksten lettere å forstå. OPPGAVER 3a Studer bildene på side 9 og 10. Hva forteller de? Skriv en kort tekst til hvert bilde. b Gå sammen to og to og sammenlign tekstene. Ble de forskjellige? Snakk sammen. 4a Mina har laget en oppskrift på heksebrygg. Skriv Minas oppskrift på PC. Søk på Internett eller let i aviser eller blader og finn et bilde som passer til teksten. b Lag din egen oppskrift på heksebrygg og sett inn bilde. Bruk PC.

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER

Bilde og lyd forteller I en film ser du bilder, og du hører lyd og musikk. Noen ganger må du også lese tekst. Du leser samtidig som du ser på bildene og hører lyden. Alt er med og gir deg en opplevelse av filmen. Noen lyder kan gi deg en god følelse, mens andre lyder kan være skumle og kanskje ekle. Har du lagt merke til hvordan musikken er i en spennende film, i en romantisk fim eller i en komisk film? Hvis du skrur av lyden, mister du mye av opplevelsen. Hvis du bare hører lyden, og ikke ser bildene eller leser teksten, vil det ikke bli noen stor filmopplevelse.

OPPGAVER 5 Snakk sammen om hvilke lyder dere kan «høre» til de tre bildene side 9 og 10. 6 Se på side 94–97. Her finner dere flere korte tekster som står på blå bunn. a Velg én tekst og finn bilder som passer til den. Dere kan finne bilder på Internett, eller dere kan klippe fra blader og aviser.

b Prøv dere fram med ulike lyder eller musikk som dere synes passer til teksten. c Lag en liten presentasjon. En leser teksten høyt, mens den andre styrer lyden. 7 Snakk sammen om hvordan dere synes teksten forandrer seg når dere setter til a bilde b lyd c både bilde og lyd

Å lese tegneserier Når du leser tegneserier, leser du både bildene og ordene. Noen ganger leser du bildet først, andre ganger leser du teksten først.

Stumme tegneserier Noen tegneserier har bilder uten tekst – det er bildene som forteller historien. Men bildene forteller ikke alt. Mellom hver rute i en tegneserie skjer det mye. Vi må være med og lage historien.

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER

Tegneserier med tekst Tegneserier har sitt eget boblespråk, for eksempel drømmebobler, hviskebobler, tankebobler og vanlige snakkebobler. Tegneserietegneren kan også få oss til å «høre» lyder.

Fugl eller frosk eller midt imellom? *motiv – her: det som en vil tegne

Tegneserietegneren kan veksle mellom å tegne motivet* fra ulike vinkler.

Jenta er tegnet ovenfra, i fugleperspektiv. Tenk deg en fugl som flyr høyt oppe i lufta, og ser ned på alt under seg. Jo høyere opp den kommer, jo mindre virker det den ser nede på bakken. 14

Her er jenta tegnet nedenfra, i froskeperspektiv. Frosken er liten og må se opp for å se det som er over bakken. Om du satt sammen med frosken og så opp, ville alt virke veldig stort.

Her er jenta tegnet i normalperspektiv. Da ser du verken som en fugl eller en frosk, men midt imellom. Du ser rett fram, inn i tegningen.

Tegneren kan zoome inn på en liten del av bildet. Da blir noe av tegningen forstørret, og vi legger ekstra godt merke til denne delen.

OPPGAVER 8a Fortell hverandre hva som skjer i tegneseriestripen «Kolbein» på side 13. b Mellom hver rute skjer det noe som tegneren ikke har tegnet. Hva skjer mellom rutene? c Hvorfor er det nødvendig å forstå at det skjer noe mellom hver rute? 9 Hvordan virker jenta når du ser henne tegnet i froskeperspektiv?

10 Tegn en drage i a fugleperspektiv b froskeperspektiv c I hvilket perspektiv virker dragen mest skummel? Hvorfor? d Zoom inn og tegn en liten del av dragen, for eksempel klørne, øyet eller noe annet.

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER

Én historie – to sjangere

Før du leser: Ta et overblikk over de to tekstene. De tilhører to forskjellige sjangere. Hvilke?

Et oppslag er begge sidene av en bok som er slått opp.

På dette oppslaget kan du lese to fortellinger om da Halvor kom til Soria Moria slott. Begge tekstene forteller den samme historien, men på ulike måter. Soria Moria slott I slottet brant det på varmen, og Halvor gikk inn på kjøkkenet, som var så gildt at han aldri hadde sett så gildt et kjøkken. Det var kjeler både av gull og sølv, men folk var det ingen av. Da Halvor hadde stått der en stund, og ingen kom ut, gikk han bort og gløttet på en dør. Der inne satt en prinsesse og spant på en rokk. – Nei, nei da! ropte hun, – tør det komme kristenfolk hit? Men det er nok best du går igjen, dersom trollet ikke skal sluke deg, for her bor et troll med to hoder. – Jeg er like glad om han hadde fire og, så skulle jeg ha lyst til å se den karen, sa gutten, – og jeg går ikke, for jeg har ikke noe vondt gjort. Men mat får du gi meg, for jeg er fælt sulten. Etter Asbjørnsen og Moe

OPPGAVER 11 Sammenlign tegneserien og teksten fra eventyret «Soria Moria slott». a Finn steder i teksten som passer til hvert bilde i tegneserien. b Hvilke replikker i eventyret er ikke tatt med i tegneserien? 12 Når du studerer bildene i tegneserien, ser du mer enn det eventyrteksten forteller om. a Hvilke møbler ser du i stua? b Hvordan er møblene?

c Hva forteller tingene du ser i stua, om folkene som bor på slottet? d Hva holder prinsessa på med i – eventyret? – tegneserien? e Hvordan kan du se at hun er en prinsesse? f Hvordan kan du se at Halvor ikke er en rik mann? 13 I tegneserien snakker både Halvor og prinsessa mer slik som vi snakker i vår tid. Finn replikker som viser det.

Fra BjĂ¸rn Ousland: Soria Moria slott

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER

Lag en tegneserie Når du lager en tegneserie, må du tegne bare det viktigste. Boblene viser hvem som snakker, hvordan de snakker og hvem som snakker først og sist. Når vi leser, leser vi fra venstre mot høyre. Slik leser vi tegneserier også. Derfor må den snakkeboblen som skal leses først, være plassert lengst til venstre i ruta. Du kan også sette inn noen fortellerplater. Vær gjerrig med ordene i platene, ikke skriv det du tegner. Hvis du har tegnet at månen lyser, trenger du ikke skrive det.

Fordi jeg begynner å snakke, skal min snakkeboble være her.

Slik kan du plassere snakkeboblene:

Og når jeg svarer, skal min være her.

VANLIG SNAKKEBOBLE TANKEBOBLE

HVISKEBOBLE

SNAKKE

RADIO-/ TELEFONBOBLE

SKRIKEBOBLE

LYDORD

Prøv deg som tegneserieskaper Nå har du lest flere tegneserier, og du vet en del om hvilke teknikker du kan bruke. Nå skal du prøve deg som tegneserieskaper. Dette kan hjelpe deg i vei: 1 Hvilke personer eller figurer skal være med i tegneserien? 2 Hva skal skje? 3 Hvor skal handlingen foregå? 4 Når skal handlingen foregå? 5 Hvordan skal det gå til slutt? 6 Hvor mange ruter trenger du? 7 Hvordan skal personene snakke? 8 Hvilke lydord vil du bruke? 9 Hvilke ruter skal være i fugleperspektiv? I froskeperspektiv? I normalperspektiv? Hva vil du zoome inn? 10 Vær gjerrig med fortellerplatene.

OPPGAVER 14 Del et ark i fire ruter. Lag en tegneserie med eller uten tekst om en person som hopper i fallskjerm ut fra et fly. Hvordan går det? 15 Velg en tekst fra denne boka som du vil lage en tegneserie av. Du kan for eksempel velge noe fra teksten «Harry Potter» på side 86–91. Prøv om du kan følge noen av de ti punktene over. Legg tegneserien i mappa di.

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER

Å lese aviser

*avisreportasje – en avistekst som formidler nyheter eller informasjon om et bestemt emne

Aviser er satt sammen av tekster, bilder og mange ulike skrifttyper. I avisene finner du mange sammensatte tekster. Aviser har variert stoff, for eksempel reportasjer,* annonser, tegneserier og TV-program. Vi leser ikke alle tekstene på samme måte – vi bruker ulike lesestrategier. Når du ser på en avisside, tar du et overblikk for å finne noe du har lyst til å lese. Ofte avgjør overskriften om du vil lese mer. Du leser en avisreportasje på en annen måte enn du leser en annonse. Noe vil du kanskje lese nøye for å få med deg alt, mens noe skumleser du for raskt å se hva det handler om.

Det viktigste først I avisreportasjer vil du alltid finne det viktigste først. Hvis du ikke vil lese alt, kan det ofte være nok å lese ingressen og noen av de første linjene. Da vil du fort se om dette er noe du har lyst til å lese mer om. 20

Før du leser: Ta et overblikk over avisreportasjen. Se på bildet, les tittelen og mellomtitlene. Hva tror du reportasjen handler om?

Byline forteller hvem som har skrevet teksten.

Ingressen er en kort innledning som forteller det viktigste i en artikkel eller en reportasje. Ingressen står med halvfet skrift.

Tittelen skal fange oppmerksomheten til leseren. Den står med store skrifttyper.

GIR ALT FOR Å FINNE ZUNI SATSER ALT: Mandag leide hun helikopter fra Kjeller til å søke etter hunden hun mistet i Heidal. Siden lørdag har Kristin Gade fra Asker søkt alene og sammen med venner og bekjente over store fjellområder. Av Leif Øverland

HEIDAL: Otta Røde Kors hjelpekorps deltok også med et par mann onsdag uten at det førte til noe funn. Torsdag ble juvet der Bergdøla går, saumfart. Koste hva det koste vil Engelsksetteren Zuni skal finnes – koste hva det koste vil. Kristin har også utlovet dusør til den som finner henne. Den tre og et halvt år gamle tispa forsvant sporløst fra hytta på Kvernbru i Heidal ved 16-tida sist lørdag. Kristin Gade har siden gjort alt hun har kunnet for å få tilbake hunden sin. Hun er sikker på at Zuni er i live. Kan ligge skadet et sted – Jeg føler det på meg at hun lever. Sjansene er store for at hun har vimset seg langt av gårde. Hun kan ha dratt i retning Murudalen, men hun kan også ha falt ned i juvet mot elva Bergdøla. Det er det jeg er mest redd for – at hun skal ligge skadet der på ei hylle, sier Kristin. Torsdag leide hun en lokal rafteguide til å søke nærmere i juvet

Mellomtittelen forteller hva som kommer i avsnittet under.

fra Vassløysa og fem–seks kilometer nedover mot der elva går ut i Sjoa. Mandag var hun sammen med en kjentmann i helikopter over terrenget her. De lette i en time, men oppdaget ikke noe. Tusenvis til helikopter – Hvor stor ble regningen for helikopteret? – Nei, den har jeg ikke fått ennå, men det blir en del tusenlapper. Summen vil jeg ikke ut med. Det er ikke kostnadene som er poenget. Det viktigste for meg er at Zuni blir funnet. Det er litt merkelig at ingen har sett henne. Jeg har satt opp plakater og prøvd så godt jeg har kunnet å etterlyse henne gjennom radio, politiet og alt jeg har kunnet finne på. Det eneste jeg har fått vite, er at det ble hørt hundeglam i Murudalen. Jeg har vært i området der, men fant henne ikke.

Den engelske setteren, Zuni, er etterlyst i Heidal siden hun forsvant fra hytta på Kvernbru sist lørdag. Den tre og et halvt år gamle tispa er hvit med brune flekker, snill og tillitsfull.

Kristin er fast bestemt på å fortsette letingen til hun finner hunden sin. Litt vimsete av seg – Ja, jeg fortsetter så lenge det er sannsynlig å finne henne i live. Zuni er litt vimsete av seg, og derfor er hun ubrukelig på fuglejakt. Jegeren bruker mer tid på å finne igjen hunden enn rypa. Men det har aldri skjedd før at hun har stukket av fra hytta på Kvernbru. Hun har alltid gått og tuslet rundt hytta, men altså ikke denne gangen, sukker Kristin Gade. Så kaster hun seg i bilen for å lete videre før det blir mørkt.

Brødteksten kommer etter ingressen. I gamle dager fikk typografene* lønn for hver linje de satte. Det ga dem penger til det daglige brød. Derfor heter det brødtekst.

*typograf – en person som setter teksten

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER

OPPGAVER Spørsmål

Svar i teksten

Jeg føler det Hvordan kan du vite at på meg at hun hunden lever? lever.

16 Journalisten har intervjuet damen som har mistet hunden sin, men alle spørsmålene journalisten har stilt, står ikke i reportasjen. Finn svarene og skriv spørsmålene. 17 Lasse leser aviser på Internett. Knut og Kari leser papirutgaver. Snakk sammen om hvor og når dere leser aviser.

Å lese faktabøker Du kan finne faktabøker om nesten alle mulige emner. Hvis du er interessert i sport, har du mange bøker å velge mellom. Kanskje liker du å lese om folk i andre land? På biblioteket kan du velge og vrake blant mange faktabøker. Hvilke emner kunne du tenke deg å lese om? Faktabøker har mange bilder. Disse er ikke til pynt. Når du leser både tekst og bilder, får du mer informasjon om emnet. På side 24 ser du et utdrag fra en faktabok om Tutankhamon.

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER Før du leser: Bruk plakaten «Slik kan du lese en faktabok» og studer utdraget.

Utpakking av mumien 11. november 1925, tre år etter oppdagelsen av graven, begynte eksperter å obdusere et 3000 år gammelt lik. Douglas Derry, professor i anatomi, måtte arbeide forsiktig, for Tutankhamons mumie var svært skjør. Tøyet den var pakket inn i hadde råtnet, og mumien var limt så godt fast til kisten at det tok fire dager å få den ut. Dødsmasken av gull var størknet fast til hodet og måtte fjernes med varme kniver. Først da kunne ansiktet til den unge kongen beskues for første gang. Hodet var barbert.

Mellomtittel

Tittel

Bildetekst

MUMIENS ANSIKT

PORTRETT?

Mumiens ansikt hadde sprø, mørk hud, og nesen var blitt flatklemt av bandasjene.

Dødsmasken viste kongen som en pen ung mann. Han kan ha sett slik ut i virkeligheten.

NYE SPOR

NØYAKTIGHET

Selv om kroppen hadde alvorlige skader, kunne forskerne likevel lære mye av obduksjonen. Den viste at Tutankhamon hadde vært en tynn mann, 1,65 m høy. Bena og visdomstennene tydet på at han hadde vært omtrent 18 år gammel da han døde.

Burton fotograferte hvert trinn i det tidkrevende arbeidet, og Carter lagde detaljrike tegninger.

DET FØRSTE KUTTET Et balsameringskutt gikk fra navlen til hoften.

Bena hadde skrumpet inn.

Derry skar gjennom det ytre liksvøpet for å skrelle av lagene med stoff. Han fant mange smykker under lagene med bandasje.

SKUFFELSE Carter kikket spent på arbeidet og ble skuffet over mumiens dårlige forfatning.

Kroppen På dette bildet ligger Tutankhamons utpakkete kropp på et brett med sand, i den samme stillingen som den hadde ligget i kisten. Liket var i dårlig forfatning sammenlignet med andre kongelige mumier. Huden var blitt grå og sprø.

DERRY PÅ ARBEID Derry kunne ikke redde innpakningsstoffene, og han måtte ta kroppen fra hverandre for å få den ut av kisten. Da han pakket ut hodet, var han ekstra forsiktig – han brukte en fin, myk børste i de siste stadiene. Fra David Murdoch: Tut-ankh-Amon – en faraos liv og død

FØR DU LESER EN FAKTABOK – Les på forsiden og baksiden av boka. – Bla i boka og se på bildene. – Tenk over hva boka handler om. – Tenk over hva du vet om dette emnet fra før. – Hva vil du prøve å finne svar på? – Bruk innholdslista og stikkordlista for å se om du kan finne det du leter etter i denne boka. – Når ble boka gitt ut?

SLIK KAN DU LESE EN FAKTABOK

– Ta et overblikk over oppslaget. Hva vet du om dette emnet fra før? – Hva vil du finne ut? – Les bilder og bildetekster. Hva forteller de? – Les titler og mellomtitler.

OPPGAVER 18 Finn minst tre faktabøker på biblioteket og spør hverandre slik: a Hva forteller forsiden og baksiden om innholdet i boka? b Hva handler denne boka om? c Hvorfor er det viktig å vite når boka er gitt ut? d Hva forteller bilder og bildetekster om innholdet i boka? e Hva forteller innholdslista og stikkordlista om innholdet i boka? 19 Studer «Utpakking av mumien». Velg et bilde hver og fortell hverandre om det dere ser.

20 Les og sammenlign «Utpakking av mumien» på side 24 og «Tutankhamons hemmeligheter» på side 125–129. a Finn og skriv tre faktaopplysninger fra hver tekst. b I hvilken tekst får du vite mest om smykkene som ble funnet i graven? 21a Hva er forskjellen på å lese en tekst som «Utpakking av mumien» og en tekst som «Tutankhamons hemmeligheter»? b Hvilken av tekstene likte du best å lese? Hvorfor?

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER

Å lese digitale tekster Tenk deg at du er i en by med mange gater. Når du kommer til et kryss, må du velge om du skal gå til høyre, til venstre eller rett fram. Hvis du svinger til høyre, kommer du kanskje til skobutikken, går du til venstre, er det kjøpesenteret du kommer til. Går du rett fram, kommer du et helt annet sted. For hvert nytt gatekryss du kommer til, må du velge hvor du vil gå.

Slik er det på nettet også. Når du går inn på en side på Internett, kan du velge hvor du vil gå. Ved hjelp av musepekeren klikker du deg videre. På nettet heter veiene hyperlenker eller lenker. De kan ta deg til en annen side på samme nettsted, eller du kan komme til helt nye nettsteder. Der finner du kanskje nye lenker som kan bringe deg enda videre. Men akkurat som i en storby, er det lett å gå seg bort. Derfor er det viktig å vite: – hva du er ute etter – hva du skal bruke det til – hvordan du skal finne hjem igjen Mange digitale tekster er laget slik at du kan lese tekst, se på bilder og høre lyd samtidig. Den sammensatte teksten gir deg mange muligheter. Derfor er det lurt å ta et overblikk over siden før du klikker i vei.

Å lese på Internett Når du leser på skjerm, bør du ta et overblikk over nettsiden for å finne ut hva siden inneholder. Les titler og mellomtitler, og se på bildene. Mange nettsteder har en meny på venstre side i skjermbildet. Menyen forteller hva du kan finne på nettstedet. Dette er lenker som du kan klikke deg inn på. Hvis du vil bla tilbake, klikker du bare på symbolet «Tilbake» på verktøylinja. Og vil du bla framover igjen til en side du nettopp har vært på, kommer du fort dit ved hjelp av knappen «Frem» på verktøylinja.

LESEKURS – SAMMENSATTE TEKSTER Verktøylinje Adresselinjen viser adressen til nettstedet.

Hvis du klikker på «Mobil», kommer du til en ny side. Det er en lenke fra den ene siden til den neste.

I venstre ramme finner du en meny. Den viser hva du kan finne på nettstedet.

Trygg på nett På Internett finnes det uendelig mange nettsteder. Alle som vil, kan legge ut sider på nettet. Derfor kan du ikke stole på alt du finner på Internett. Du må være kritisk og spørre deg selv: – hvem har laget nettstedet? – når er nettstedet laget? – hvorfor er nettstedet laget? På nettstedet www.saftonline.no kan du blant annet lære om trygg bruk av Internett. Du finner mange lenker på nettstedet der du kan lese mer om dette.

OPPGAVER 22 Gå inn på to populære nettsteder. Nederst på nettsidene finner du opplysninger om hvem som har laget nettstedet, og når det er laget. a Hvorfor er det viktig å vite hvem som har laget et nettsted, og når det er laget? b Hvorfor er nettstedet laget? 23 Gå inn på www.saftonline.no. a Hvem har laget nettstedet? b Når er det laget? c Hvorfor er nettstedet laget?

24 Snakk sammen om mobilmobbing. a Hvordan foregår det? b Hvordan kan det stoppes? 25 Se på hjemmesiden til skolen din eller til kommunen du bor i. Ta et overblikk over siden. Klikk deg inn på noen lenker og bli kjent med nettstedet.

I MÅL? 1a Hva er en sammensatt tekst? b Gi eksempler på noen sammensatte tekster. 2 Hvilken lesestrategi vil du bruke for raskt å finne ut hva du vil lese i en avis? 3 Hva er noe av forskjellen på å lese en skjermtekst og en tekst i en bok? 4 Skriv minst fem ord eller uttrykk du vil samle på fra dette kapittelet. ARBEIDSBOKA, side 2–9

VENNSKAP OG FORELSKELSE

MÅL • Lese skjønnlitteratur • Snakke om det du har lest • Skrive om det du har lest

Lykke Hva lykke er? – Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven eftertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. Å få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Kan hende vente på et brev. Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg. Men ennå ikke kjenne deg. Inger Hagerup

OPPGAVER 1 Les diktet av Inger Hagerup. Hva sier diktet at lykke er? Nevn minst tre ting. 2 Hva er lykke for deg? Skriv ditt eget lykke-dikt. Du kan starte på samme måte som Inger Hagerup.

3 Søk på Inger Hagerup på Internett. a Når levde hun? b Finn titler på minst to bøker hun har skrevet. c Forfatteren har skrevet mange dikt for barn og unge. Finn ett av dem og skriv det på et ark. Sett bilde eller tegning til. Legg diktet i mappa di.

VENNSKAP OG FORELSKELSE

Før du leser: Les overskriften og se på illustrasjonene. Hva tror du teksten handler om?

Jørgen + Anne er sant Det er noen voksne som tror at man ikke blir forelsket før man er tretten år og går i syvende klasse. Men det blir man. Og noen blir aldri så forelsket mer i hele livet som de var da de var ti år og gikk i fjerde. Da Anne Lunde gikk i fjerde, var hun så forelsket i Jørgen Ruge at hun nesten ødela gjerdet i Banditthagen og sov bak en stein hele natten da de ikke skulle være kjærester mer.

Det var to fjerdeklasser, A-klassen og B-klassen. Anne gikk i A. Hun var ganske søt. Hun hadde brunt hår og grønne øyne og svarte øyenvipper. Men det var nok to i klassen som var søtere. Det var Tone og Ellen. Tone hadde brune krøller og brune øyne. Ellen hadde brune øyne og veldig lang hestehale. Hun hadde alltid lyserøde, rene klær. Anne hadde ofte flekkete klær med hull i. For hun sloss med guttene og vant over alle i håndbak, til og med Richard i femte. Anne bodde i et grønt hus ved et jorde. Jordet var stort, med skøytebane og høye trær og en haug på. Fra det store jordet gikk det en lang oppoverbakke til skolen. Hver morgen gikk Anne ned til krysset. Der ventet hun på Einar og Dag og Knut og Beate, og så gikk alle oppover den lange oppoverbakken sammen. Beate var bestevenninnen til Anne. Hun sloss aldri og løp ikke fort og var ikke sterk i det hele tatt. Hun var flink på skolen. Beate og Einar hadde rødt hår og fregner, de andre hadde brunt hår. Men alle gikk i fjerde, i A. Anne hadde mange mindre søstre og en stor bror som het Ole. Når hun kom hjem fra skolen, snakket hun med alle søstrene og den store broren og spiste brødskiver med jordbærsyltetøy på. Så gikk hun ut på jordet. Der sto kanskje Einar og Dag og Knut og Beate. De snakket om hvordan det hadde vært på skolen og om hvor kjedelig det var å gjøre lekser. Så kom kanskje Tone og Ellen, og kanskje den store broren til Anne og noen andre store gutter. De gikk i syvende. De gjorde mye rart på jordet. De lekte pling på boksen og hadde sykkelkonkurranse. De gikk på epleslang om høsten og bygde snøhytter om vinteren og demninger om våren, og kranglet og dro til Banditthagen og alt mulig, helt til det ble kvelden. Da gikk de hjem. 47

VENNSKAP OG FORELSKELSE

Stopp – tenk: Hvordan tror du det er i Banditthuset?

Så var det en dag tidlig på våren, like etter påskeferien. Det var nesten ikke snø mer, så det sa klikk-klakk i gaten når de gikk. Men ingen gikk, for alle hadde fått syklene ut. Denne morgenen kom Anne ut av det grønne huset og syklet til krysset for å møte de andre, akkurat som hun gjorde hver eneste morgen. Fuglene sang og faren til Knut ropte fra verandaen. – Knu-u-t, ropte han, – du har ikke pusset tennene dine! Men Knut gikk ikke tilbake, han ble stående i krysset akkurat som han pleide hver eneste morgen. – Du må pusse tennene dine, Knut, sa Beate, for hun tenkte på sånne ting. – Hvorfor kommer ikke Dag og Einar? spurte Anne. – Sånn som de pleier. For sånne ting tenkte hun på. – Kanskje de syklet med Jørgen! – Jørgen? – Jørgen? – Jørgen Ruge, sa Knut og syklet oppover oppoverbakken som om ingenting. – Den nye gutten. – En ny gutt? Anne og Beate syklet fort etter, – en ny gutt? – Ja, sa Knut. – En teit! – Er han søt? – Nei, sa Knut. – Stygg! – Hvordan stygg? – Han har schwæære mellomrom mellom tenna! – Å, sa Beate, – å. – Men kanskje han er sterk, sa Anne. – Nei, sa Knut. – Svak! – Har dere slåss? – Han bor i Banditthuset! I Banditthuset? Anne fikk sykkelstyret i magen. Beate stoppet helt å sykle og tok hendene for ørene. Det gjorde hun alltid når det var noe skummelt.

Banditthuset lå i Banditthagen, og var helt annerledes enn andre hus. For det var mye større og mye eldre, og i gamle dager hadde det bodd en banditt der. Nå var det bare spøkelser og kanskje en enarmet morder der. Hagen var heller ikke som vanlige hager, men mye større og mye mer rotete. Det var høye trær der, epletrær og kirsebærtrær og bærbusker og syrinbusker og markjordbær og store steiner om hverandre. De var mye i Banditthagen om sommeren og høsten, for det bodde ingen i Banditthuset, i hvert fall ingen mennesker. Banditthuset var brunt, med mange vinduer og mange dører. Alle var låst, men Ole og de store guttene hadde klatret ned gjennom takluken, om natten. Det var de som hadde sett morderen. 49

VENNSKAP OG FORELSKELSE

Stopp – tenk: Hvordan tror du at Jørgen Ruge er?

De i fjerde hadde bare klatret opp på verandaen, for det var en stor veranda på Banditthuset og en branntrapp. Anne hadde sittet alene i Banditthagen mange ganger, men bare om dagen når det var lyst. Hun hadde tenkt at hun bodde der. Hvis man bodde i Banditthuset og hadde rom i annen etasje, kunne man bare klatre ut i et tre og komme ned uten at noen merket det. Og hvis man ville ha et eple, kunne man bare plukke det gjennom vinduet. Og hvis man ville rømme hjemmefra, behøvde man ikke rømme langt, men bare gjemme seg i hagen. – Tenk å bo i Banditthagen, sa Beate. – Det hadde jeg aldri fått lov til. – Jeg skulle gjerne bodd der, sa Anne, så så hun på Knut. – Dessuten synes jeg svære mellomrom mellom tenna er tøft! – Han har fregner òg! Da gadd ikke Anne snakke med dem mer, for de skjønte ingenting. De hadde aldri sittet i Banditthagen alene. – Jørgen Ruge med fregner, sa hun inni seg. Hun lurte på hvordan han var.

Først da hun så ham, tenkte hun bare: – Der er han, den nye gutten! Han lekte høk over høk med B-klassen. Han hadde helt lyst hår og blå bukser og blå anorakk som var åpen. Under hadde han hvit strikkegenser, og blå- og rødstripete T-skjorte som hang nedenfor under der igjen. Og så hadde han et nøkkelknippe. Det hang i beltet og klirret når han løp, klirr-klirr. Han løp kjempefort. Etterpå, da det ringte inn og alle sto i klynge foran døren og hun kunne se ham bedre, tenkte hun at han var pen. Øynene var store og veldig blå, og så hadde han fregner, sånne pene fregner, og liten munn. Men han hadde ikke svære mellomrom mellom tenna, ikke i det hele tatt. Anne så ikke rett på ham, men hun så på ham hele tiden. Hun så i hvert frikvarter. Og hun håpet at han ville snakke mer med Dag og Einar og kanskje komme ut på jordet etter skolen og være med på sykkelkonkurranse eller pling på boksen. Den dagen måtte Anne sitte igjen, for hun hadde glemt å gjøre leksene sine, akkurat som hun pleide. Frøken skulle være sint. – Anne Lunde, Anne Lunde, sa hun, – du har jo ikke gjort leksene dine. – Nei, sa Anne og så veldig lei seg ut, for hun tenkte på de andre som hentet syklene i sykkelskuret og syklet fra skolen sammen med Jørgen. Kanskje han til og med syklet rett foran Ellen, og når det gikk fort, ropte hun Waaoouu! sånn at han snudde seg og så at hun hadde brune øyne og veldig lang hestehale, som blåste i vinden. – Ja, ja, sa frøken, – men du må gjøre leksene en annen gang!

VENNSKAP OG FORELSKELSE

Stopp – tenk: Hva tror du vil skje nå?

– Ja, sa Anne og så fryktelig trist ut. For hun tenkte på Jørgen og Ellen og de andre som kanskje stoppet ved kiosken for å kjøpe rustne spiker, og snakket mye sammen og ble bestevenner. – Vel, vel, Anne Lunde, sa frøken, – nå kan du gå. Men husk hva jeg har sagt! – Ja, sa Anne og gikk ut av klasserommet. Hun gikk bortover gangen og ut døren og ned trappen og sakte bortover skolegården, mot sykkelskuret. For nå var nok de andre hjemme alt. Da hørte hun plutselig noe, at det klirret bak henne, klirr-klirr-klirr. Hun snudde hodet og da så hun ham. Det var Jørgen Ruge! Han kom nedover trappen, klirrklirr, sa det, og han gikk bortover skolegården, rett mot sykkelskuret. I hele den store skolegården var det bare to. Bare Jørgen og hun. Og begge skulle til sykkelskuret.

YTRE OG INDRE KJENNETEGN Ytre kjennetegn Indre kjennetegn Navn: Oppførsel: Ansikt: Flink til: Hår: Øyne: Klær:

Da Anne var fremme, bøyde hun seg over sykkelen for å låse den opp, men hun så på Jørgen hele tiden under armen, han kom nærmere og nærmere. Hun låste opp sykkelen så sakte hun kunne, klirr-klirr, kom det nærmere, like bak henne, og svusj så var han forbi så hun kjente det på ranselen. Han sa ikke hei, og ikke hun heller, for de kjente jo ikke hverandre. Anne trillet sykkelen ut, og Jørgen trillet sin sykkel etter. Anne trillet ut av skolegården og over veien, og Jørgen fulgte etter. Så satte de seg på syklene og syklet nedover nedoverbakken, Anne Lunde først og Jørgen Ruge etter. De syklet fort, så det blåste i håret, klirr-klirr, sa nøkkelknippet bak henne, men snart måtte han svinge hvis han skulle til Banditthagen. Da hørte hun at han kom nærmere, like bak henne, klirr-klirr og svusjsvusj så hadde han syklet forbi henne og svingt. – Ha det, sa han. Da ble Anne varm i blodet, veldig varm i blodet. – Ha det, sa hun, men da var hun langt nede i den andre veien, og Jørgen var borte. Men hun visste det sikkert inni seg: Hun elsket Jørgen Ruge! Fra Vigdis Hjorth: Jørgen + Anne er sant

OPPGAVER 4 Hva får du vite om Anne Lunde? Skriv ned ytre og indre kjennetegn. 5 Hva får du vite om Jørgen Ruge? Skriv ned ytre og indre kjennetegn. 6a «Du må pusse tennene dine, Knut, sa Beate.» Hva forteller denne setningen om Beate? b «Hvorfor kommer ikke Dag og Einar? spurte Anne.» Hva forteller denne setningen om Anne?

c Hvilke andre forskjeller er det mellom de to jentene? 7 Hvorfor sier Knut at Jørgen er svak og stygg, tror du? 8 Hva hører Anne lyden av når Jørgen er i nærheten? 9 Hva sier Jørgen som får Anne til å bli varm i blodet? 10 Les om igjen det første avsnittet av teksten. Hva forteller dette om handlingen i boka?