Zeppelin 6 språkbok BM by Aschehoug

BRUKSANVISNING RØD DEL

De enkleste tekstene og oppgavene finner du på sider med en rød strek øverst. Alle skal starte på de røde sidene.

MERKNADSBOKSER

I merknadsboksene får du tips til gode lese- og læringsstrategier. Mens du leser: Skriv nøkkelord for hvert avsnitt.

GUL DEL

Etter de røde sidene fortsetter du med de gule. Her finner du litt vanskeligere tekster og oppgaver. KURSKAPITTEL

Kapittelet «Lær å lære» har en grønn strek øverst på alle sidene. Dette er et kurskapittel, som læreren din skal gjennomgå. Det du lærer i dette kurset, får du bruk for i alle de andre kapitlene.

OPPGAVER

Oppgaver som du skal gjøre alene. Oppgaver som du skal gjøre sammen med en annen. Oppgaver der flere skal arbeide sammen.

MÅL

Oppgaver som du skal legge i en mappe.

Her ser du hva du skal lære i kapittelet.

I MÅL?

PLAKATER

På plakatene finner du huskelister, oppskrifter og forklaringer. BISON-OVERBLIKK

B – I – S – O– N–

Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter NB ord – Ord som skiller seg ut

Her finner du spørsmål som skal få deg til å tenke over hva du har lært i kapittelet.

ARBEIDSBOKA, side ...

Når du ser en slik henvisning i slutten av et kapittel, betyr det at du kan finne flere oppgaver i arbeidsboka. Disse oppgavene skal du arbeide med alene. 3

INNHOLD

1 Lær å lære (kurs) .................................................................. 6 Til angrep på teksten .......................................................... 6 Læresamtale ......................................................................... 14 Sammendrag ........................................................................ 22 2 Ord i klasser ......................................................................... 30 Ordklasser (substantiv, verb, adjektiv) ........................ 30 Lag adjektiv av tall ............................................................. 35 Flere tider av verbet .......................................................... 37 3 Personlige pronomen ...................................................... 42 Hva er et personlig pronomen? .................................... 43 Pronomen i system ............................................................ 46 Mer om personlige pronomen ....................................... 49 4 Rettskriving – rett og slett .............................................. 52 Rettskriving – hvorfor det? ............................................. 55 Fem viktige rettskrivingsregler ...................................... 56 O-lyden kan skrives med u .............................................. 59 Stum d .................................................................................... 61 Æ-lyden ................................................................................. 62 J-lyden .................................................................................... 64 Forenkling av dobbel konsonant .................................. 66 5 Intervju ................................................................................... 70 Kjersti er journalist ........................................................... 70 Hva er et intervju? ............................................................. 72 Før intervjuet ....................................................................... 74 Under intervjuet ................................................................. 75 Etter intervjuet ................................................................... 78 Sak eller person? ................................................................ 80 6 Flere ordklasser ................................................................... 84 Interjeksjoner ...................................................................... 84 Preposisjoner ...................................................................... 86 Konjunksjoner .................................................................... 88 Adjektiv blir til adverb ..................................................... 90 7 Fra ord til tekst .................................................................... 92 Hva er en tekst? .................................................................. 92 Et kjede av substantiv og pronomen ........................... 94

Konjunksjoner som lim .................................................... 96 Flere bindeord og mer lim .............................................. 98 8 Fortell mer! ........................................................................ 100 En god fortelling ............................................................. 100 Grip tak i leseren! ........................................................... 106 Hold fast på leseren! ....................................................... 109 Slipp taket i leseren! ......................................................... 112 Hvem forteller? ................................................................. 116 9 Tegnsetting ......................................................................... 120 Mange slags tegn ............................................................. 120 Anførselstegn og direkte tale ...................................... 124 Kolon .....................................................................................128 Komma ................................................................................. 130 Mer om komma ................................................................. 134 Mer om anførselstegn ..................................................... 136 10 Ord som gror ...................................................................... 138 Mange norske ord ........................................................... 140 Sammensatte ord .............................................................. 141 Ekstra lange ord ............................................................... 146 Alltid sammen ................................................................... 148 Bilder i språket .................................................................. 150 Regn i mange land ........................................................... 155 11 Dialekter ............................................................................... 158 Norske fotballsanger ...................................................... 160 Talespråk og skriftspråk ................................................. 163 Kjennetegn på dialekter ................................................ 167 Mer om kjennetegn på dialekter ................................. 170 12 Reklame ................................................................................ 174 Rop det ut! .......................................................................... 176 Reklamen lever! ................................................................. 180 Følg loven! .......................................................................... 182 Se og hør ............................................................................. 183 Ikke noe nytt ...................................................................... 184 Stikkord ....................................................................................... 187 Litteraturutvalg ........................................................................ 189

LÆR Å LÆRE

MÅL Lære • å bruke flere læringsstrategier på samme tekst • å holde læresamtale • å skrive sammendrag

Til angrep på teksten General Gnosis vil erobre det ukjente landet Lektia. Først må han legge en plan for angrepet. Han må finne ut hva slags angrepsmåter eller strategier han skal bruke. Derfor samler han lederne sine til et strategimøte. Aller først lager han en oversikt over hva de vet om Lektia, og hva de ønsker å vite. Så sender han en gruppe spioner inn i landet. Spionene sniker seg opp på en høy fjelltopp og tar et overblikk over området. Når de kommer tilbake, lager de et kart over Lektia. Til slutt gir Gnosis alle generalene en liste med nøkkelord som forteller hva de skal gjøre. Og så er alt klart til angrep!

LÆR Å LÆRE

B – I – S – O– N–

BISON-OVERBLIKK Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter NB ord – Ord som skiller seg ut

Hva kan du lære av general Gnosis? Du skal jo ikke erobre noe ukjent land, men du skal lese mange ukjente tekster. Og da er det lurt å gjøre som general Gnosis og legge en plan. Finn ut hvilke læringsstrategier du vil bruke for å erobre den ukjente teksten. Du kan velge mellom disse læringsstrategiene: • VØL-skjema • BISON-overblikk • tankekart • nøkkelord

Dette VET jeg fra før

Dette ØNSKER jeg å få vite

Dette har jeg LÆRT

SLIK SKRIVER DU NØKKELORD

– Finn de aller viktigste ordene i teksten. – Ikke ta med for mange ord! – Skriv nøkkelordene under hverandre.

ENKLE TEGNINGER

SKRIV TYDELIG

TANKEKART

TEMA I MIDTEN

NØKKELORD I SIRKLER

Før du leser: Lag et VØL-skjema og fyll ut V-ruta. Ta et BISON-overblikk over teksten.

Tenner, tenner, tenner Hva er likheten mellom en maursluker og en norsk 80-åring som levde for omtrent hundre år siden? Mangelen på tenner! Den som sluker maur rett ned i magen, trenger ikke tenner. Og den som ble gammel i Norge før det ble alminnelig med skoletannleger og fluor, hadde som regel ikke flere tenner igjen. Det hendte faktisk at ungdommer fikk gebiss til konfirmasjonen!

Mens du leser: Noter nøkkelord.

Hvis du ikke har tenner, er det ikke lett å spise biff! Da må du først skjære kjøttet i små biter med en kniv. Så kan du male kjøttet på kjøttkvern eller knuse det til en bløt deig før du svelger det. Hvis du har tenner, kan de gjøre hele denne jobben for deg. Først deler fortennene maten i biter. Etterpå blir den knust og malt mellom jekslene lenger bak i munnen. Menneskene får vanligvis to sett tenner: først 20 melketenner, som faller ut etter hvert, så 32 «voksentenner». Det er ganske lurt, for et lite barn har små kjever med liten plass. Men kjeven vokser etter hvert. 9

LÆR Å LÆRE

Hvis vi skulle hatt de 20 små melketennene helt til vi ble voksne, ville det blitt temmelig store mellomrom mellom tennene. Tenner er ikke bare til å bite og tygge med. Vi bruker dem også når vi snakker. Det er vanskelig å snakke reint uten tenner. Du husker kanskje selv hvor vrient det var å si «s» da du var midt i tannfellingen? Da skjønner du også hvilke problemer George Washington hadde. Han var USAs første president, og i den jobben måtte han snakke og holde taler hele dagen. Uten tenner! Stakkars George Washington hadde nemlig ingen tenner igjen. Det hindret han ikke i å snakke, for han laget seg flere sett med kunstige tenner, blant annet av tre. Men disse gebissene hadde det med å sprette ut av munnen når han snakket. Til slutt fikk han seg et gebiss hvor underdelen og overdelen ble holdt sammen med stålfjærer. 10

Tenner i halsen og tenner til å gå med Forskjellige slags dyr har forskjellige slags tenner. Hvis du tar en titt inn i munnen på et dyr (pass hodet!), kan du lære mye om hvordan dyret skaffer seg mat, og hvordan det spiser.

Beveren har krumme, skarpe fortenner, akkurat som andre gnagere. En bever kan felle et stort, tjukt tre med bare tennene på en eneste natt. Ikke rart det sliter på tennene! Derfor vokser bevertennene hele livet, bitte lite grann hver dag – akkurat nok til å erstatte det som slites vekk. Men hvis en gnager ikke får gnage, blir tennene altfor lange etter hvert. Hvalrossen har tenner som den både kan slåss med og bevege seg med. Et annet navn på hvalrossen er Odobenus. Det kommer fra to greske ord og betyr noe sånt som «en som går med tennene». Det er et godt navn, for hvalrossen bruker de lange, krumme støttennene til å dra seg opp på isen. De er også kjekke å ha til å forsvare seg med, for eksempel mot sultne isbjørner. Men de er helt ubrukelige til å tygge med. Hunden har spisse, skarpe hjørnetenner. De er så flotte at alle andre hjørnetenner er oppkalt etter dem og heter caninus (som altså ikke betyr «kanintenner», men «hundetenner»). Men selv om hunden er flink til å bite, er den ikke noe særlig flink til å tygge. Den kan nemlig ikke gni tennene mot hverandre, bare klippe opp og ned, som en saks. Slangen har hule tenner som det kan renne gift igjennom. Når den får satt tennene i byttet, pumper den gift inn i det stakkars offeret så det dør. Men gifttennene kan ikke brukes til å tygge med. Når slangen skal spise, gaper den så høyt at kjevene går fra hverandre, og så svelger den byttet helt. Så ligger maten som en diger klump nede i slangemagen, og magesyra må gjøre all jobben. 11

LÆR Å LÆRE

Men til eggspising har slangen noen spisse spesialtenner inne i halsen. Når slangen spiser et helt egg, stikker taggene hull på egget, slik at plomma og hviten renner ut, og slangen kan spytte ut skallet. Haien har veldig mange fryktelig spisse tenner som den dreper og spiser byttet sitt med. Tennene til tigerhaien kan bli like lange som fingre og like skarpe som barberblad, og kjevene er 300 ganger sterkere enn menneskenes. Rett som det er, mister haien en tann eller ti, men det gjør ingen ting. Den får nemlig nye tenner hele tida. En hai kan få så mange som 20 000 tenner i løpet av et liv! Krokodillen får også nye tenner etter hvert som de gamle detter ut, mer enn 50 hele tannsett har den på lager. Men selv om den har fullt av ekstratenner på lur, er den nøye med å rense de tennene som er i daglig bruk. Da åpner den bare kjeften og lar en fugl komme og plukke matrestene vekk fra tennene. Det er nesten like bra som en elektrisk tannbørste! Krokodilletennene er fine til å gripe og holde fast byttet med, men ubrukelige til å drepe og tygge med. Derfor drar krokodillen byttet med seg ut på dypet og drukner det, og så river den av svære stykker og svelger dem hele. For å få fart på fordøyelsen spiser den steiner som kan male opp maten nede i magen. Mennesket har alt-mulig-tenner til å spise alt mulig med. Vi har både kjøtteter-tenner og planteeter-tenner. Noen av oss har visst godtespiser-tenner også, i hvert fall sier engelskmennene at en som er glad i søtsaker, «has got a sweet tooth». Men hvis vi spiser for mye godteri, kan tennene bli ødelagt. Vi har dessverre ikke tusenvis av ekstratenner på lager, sånn som haiene og krokodillene. Etter at du har lest: Fyll ut L-ruta på VØL-skjemaet. Bruk nøkkelordene og lag et tankekart.

Vil du prøve hvordan det er å snakke og spise uten egne tenner? Følg denne oppskriften: 1 Puss aldri tennene. 2 Bruk aldri tannpirker eller tanntråd. 3 Spis mest mulig søtt og klissete godteri, og spre snopinga utover hele dagen. Aller best er det hvis tennene alltid er dekket av noe søtt. 4 Pass også på å få rikelig med sure ting sammen med det søte. Brus og saft er fint, og også her gjelder det at du må passe på å ha det sure i munnen mesteparten av dagen. 5 Sov gjerne med en drops i munnen. Om natta lager vi lite spytt, derfor har tennene dårlig beskyttelse når vi sover. 6 Til slutt har alle tennene mange hull og holder på å råtne vekk. (Vær tålmodig, det tar bare et par år hvis du virkelig går inn for det.) Da må tannlegen trekke alle sammen, og du får gebiss. Og så kan du virkelig få prøvd hvordan det er. 7 NB! Ingen angrefrist!

OPPGAVER PRESENTASJON • Snakk høyt og tydelig. • Se på tilhøreren av og til.

1a Øv på et lite foredrag om tenner. Bruk VØL-skjema, nøkkelord eller tankekart. b Hold foredraget for hverandre. Følg rådene på plakaten til venstre. c Gi hverandre respons. Nevn – to ting som var bra med miniforedraget. – én ting som kan bli bedre.

LÆR Å LÆRE

Læresamtale ???? Hva skal jeg legge sammen med hva? Jeg får spørre mamma.

1 Àredel av deigen + 2 Àredeler av deigen … det blir 3 Àredeler, så klart!

Det er mye lettere å bake pitabrød enn å regne med brøk!

Tusen takk for hjelpen! Men jeg sa jo ingen ting!

Snakk med andre Snakk med andre om det du har lest! Da får du – tenke høyt – repetere det du har lest – lære av de andre – spørre om det du lurer på – fortelle hva du har lært – øve deg på viktige ord og forklaringer – diskutere teksten med andre 14

Det er mange måter å snakke om tekster på. Her skal du få Zeppelins oppskrift på læresamtale. Line og Zepp skal lese en tekst om nebbdyr. Etterpå skal de ha en læresamtale om det de har lest og lært.

Nebbdyr Nebbdyret ligner ikke på noen andre pattedyr. Det har nebb som en and, hale som en bever og svømmehud mellom tærne. Bakføttene har en hul pigg med gift. Pelsen er glatt, brun og helt vanntett.

Et voksent nebbdyr kan bli nesten en halv meter langt og veie to kilo. Nebbdyra lever i Øst-Australia. Der graver de lange tunneler og huler i elvebredden. I hulene legger hunnene egg. Når ungene er klekket, får de melk hos moren. De blir i hulen i fire måneder. Voksne nebbdyr lever av smådyr som larver, snegler, ferskvannsreker, rumpetroll og muslinger. Når nebbdyret svømmer ut på jakt etter mat, lukker det både øynene og ørene. Med nebbet kan det kjenne elektriske signaler fra smådyr i nærheten. Under jakten blir byttet lagret i store kinnposer. Etterpå blir maten sortert og spist.

LÆR Å LÆRE

Line og Zepp har læresamtale Først leser Line og Zepp teksten hver for seg mens de skriver nøkkelord og lager tankekart. Så er de klare for læresamtalen. 1. runde I første runde av læresamtalen skal Line og Zepp fortelle hverandre noe om hva de har lært av teksten. Jeg har lært at nebbdyret er et pattedyr som legger egg.

Jeg har lært at nebbdyret lever i Øst-Australia.

2. runde I andre runde skal Line og Zepp fortelle hverandre hvilken setning de mener er den viktigste. Jeg mener den viktigste setningen er: Med nebbet kan det kjenne elektriske signaler fra smådyr i nærheten.

Jeg mener den viktigste setningen er: Nebbdyret har nebb som en and, hale som en bever og svømmehud mellom tærne.

3. runde I tredje runde skal Line og Zepp stille hverandre faktaspørsmål til teksten, som i en spørrekonkurranse. Den som spør, må vite svaret selv. Mitt faktaspørsmål er: Hvor stort kan et nebbdyr bli?

Mitt faktaspørsmål er: Hva spiser nebbdyret?

Nesten en halv meter langt og to kilo tungt.

Larver, snegler, ferskvannsreker, rumpetroll og muslinger.

4. runde I fjerde og siste runde skal Line og Zepp fortelle hverandre hva de lurer på etter at de har lest teksten. Svarene på disse spørsmålene står ikke i den teksten de har lest. Men de kan hjelpe hverandre til å tenke ut et svar, eller de kan lete etter svar andre steder. Jeg lurer på hvorfor det ikke er nebbdyr i Norge.

Kanskje det er for kaldt?

Jeg lurer på hvilke Àender nebbdyret har.

Rovdyr som liker egg og er Áinke til å grave? Vi sjekker leksikon og Internett!

LÆR Å LÆRE

LÆRESAMTALE

Før læresamtalen • Les teksten. Skriv gjerne nøkkelord eller lag tankekart mens du leser. • Forbered deg på de fire rundene i læresamtalen. Selve læresamtalen • Gå sammen to og to. • Snakk etter tur. Begge må si noe i hver runde. • Samtalen har fire runder. I hver runde skal begge si en setning eller stille et spørsmål som begynner med bestemte startord. 1. runde – Startord: Jeg har lært at … 2. runde – Startord: Jeg mener den viktigste setningen er … 3 runde – Startord: Mitt faktaspørsmål er … 4. runde – Startord: Jeg lurer på … • I 3. og 4. runde skal den andre prøve å svare på spørsmålene.

OPPGAVER 2 Hvorfor kan det være lurt å snakke med andre om det vi har lest? Diskuter. 3a Les teksten «Yggdrasil» på neste side. Lag nøkkelord eller tankekart. b Gjennomfør en læresamtale. Følg punktene på plakaten. 4a Les teksten «Maneter» på side 20. Lag nøkkelord eller tankekart. b Gjennomfør en læresamtale. Følg punktene på plakaten. Skriv minst tre «jeg har lært»-setninger og tre faktaspørsmål hver.

Yggdrasil – et tre så stort som hele verden I den gamle, nordiske gudetroen fantes det et kjempedigert tre som het Yggdrasil. Treet var høyere enn himmelen, og greinene bredte seg ut over hele verden. Midt på treet var jordskiva festet, og der bodde menneskene. Yggdrasil hadde tre dype røtter. Under den ene rota lå Urdarbrønnen. Der bodde de tre nornene som vannet treet. Nornene var en slags skjebnegudinner. De spant sine skjebnetråder og bestemte hva som skulle skje med hvert enkelt menneske. Den andre rota gikk ned til jotnene, som var gudenes fiender. Under denne rota lå jotnen Mimes brønn. Den som drakk av denne brønnen, ble klok. Guden Odin hadde gitt det ene øyet sitt til Mime for å få lov til å drikke av brønnen. Den tredje rota strakte seg ned mot Nivlheim, dødsriket. Under denne rota bodde ormen Nidhogg, som gnagde på røttene til Yggdrasil. Det bodde mange dyr i greinene til Yggdrasil, blant annet fire hjorter og én geit. I toppen satt en stor ørn. Ekornet Ratatosk løp opp og ned stammen på treet med nyheter og sladder. 19

LÆR Å LÆRE

Maneter Du liker kanskje å bade i havet. Men liker du maneter? Blir du glad når du må dele badevannet ditt med hundrevis av geléklumper?

Noen ganger kan det se ut som om alle Norges maneter har bestemt seg for å møtes akkurat der du skal bade. Men maneter er svært enkle dyr. De kan ikke planlegge å møte andre. De kan ikke engang bestemme hvor de skal! Manetene svømmer ved å krumme seg og rette seg ut igjen, og de svømmer gjerne mot lyset. Men de kan ikke svømme mot strømmen. Vind og bølger presser manetene inn i fjordene. Når en manet har havnet på grunna, kommer det til slutt en bølge og slenger den opp på land. Da tørker den ut og dør. Hjelp, det brenner! Alle som har kommet borti en brennmanet, vet hvordan den har fått navnet sitt. Brennmanetens stråler eller tentakler er en slags fangarmer med innebygd gift. På hver tentakel sitter det tett i tett med nesleceller som eksploderer når noe kommer nær dem. Det er nesten

som små piler som sprøyter gift inn i byttet. Når en brennmanet fanger en fisk, vikler den tentaklene rundt fisken og lammer den med giften. Heldigvis er ikke de norske brennmanetene farlige for mennesker. Men de svir forferdelig. Et råd mot svie fra brennmanet er å gni stedet med en glassmanet. I havet utenfor Australia lever den store havvepsen. Det er ingen veps, men en livsfarlig brennmanet – den har like sterk gift som en kobraslange! Men havvepsens nesleceller greier ikke å trenge gjennom tynt stoff. Derfor bruker australske fiskere gamle nylonstrømper på hendene når de skal rense garn. Kanskje det hjelper å bade med strømpebukse på når de norske brennmanetene ligger og lurer i badevannet vårt?

«Medusa» av Michelangelo Merisi da Caravaggio, 1596–1598.

Mange navn «Kjært barn har mange navn,» sier ordtaket. Manetene er vel ikke spesielt kjære, men likevel har de mange navn. Selve ordet manet kommer antakelig av det norrøne ordet marneta, som betyr «havnesle». Brennmaneten lever i havet og brenner hvis vi kommer nær den, akkurat som brenneslen på land. I Nord-Norge kalles maneten ofte for kobbspy. Kanskje noen tenkte seg at manetene var noe som selene (eller kobbene) hadde kastet opp? I Danmark og flere steder i Norge kalles manetene for gopler. Gople er det samme som klokke eller bjelle, og manetene har jo en slags klokkefasong. På engelsk heter manet jellyfish, altså «geléfisk». Og det er vel ikke så vanskelig å forstå hvorfor? Det latinske navnet for manet er Medusa. I den greske gudelæren var Medusa et kvinnelig uhyre som hadde levende slanger på hodet i stedet for hår. En manet kan jo ligne litt på et hode med hår på. Og dette «håret» er til og med levende og giftig som slanger!

LÆR Å LÆRE

Når vi skal gjøre en trylledrikk ekstra sterk, koker vi den inn til nesten alt vannet er borte.

Slik får vi en konsentrert drikk der alle de viktigste stoffene er med.

Én liten skje er nok!

Sammendrag SAMMENDRAG

1 Ta et BISON-overblikk over teksten. 2 Nærles hele teksten. 3 Skriv nøkkelord til hvert avsnitt. 4 Bruk nøkkelordene og skriv én setning for hvert avsnitt. Bruk dine egne ord!

Et sammendrag er det samme som en oppsummering. Når vi lager et sammendrag av en tekst, «koker» vi den inn. Alt det unødvendige skal bort. Sammendraget blir lite og konsentrert. Et godt sammendrag forteller det viktigste i teksten – med få ord. Noen lærebøker har ferdige sammendrag i slutten av hvert kapittel. Det kan være greit nok å lese. Men du lærer mye mer av å lage ditt eget, helt personlige sammendrag.

Før du leser: Ta et BISON-overblikk over teksten. Mens du leser: Skriv nøkkelord for hvert avsnitt.

John Ronald Reuel Tolkien Tolkien ble født i Sør-Afrika i 1892. Han vokste opp i England og gikk på skole der. Som voksen ble han professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oxford. Han døde i 1973. Fantasybøker Tolkien er mest kjent som forfatter av fantasybøker. Den første av disse bøkene var Hobbiten, som kom ut i 1937. Mest kjent er nok Ringenes herre, som kom ut i tre bind i 1954. Den handler om kampen mellom det onde og det gode. Heltene Frodo og Sam greier så vidt å redde verden fra den onde Sauron. Etter Ringenes herre begynte Tolkien på en ny bok, Silmarillion. Den rakk han ikke å bli helt ferdig med før han døde. Men boka ble likevel gitt ut i 1977. Tolkiens bøker ble fantastisk populære. De er oversatt til mange forskjellige språk. Peter Jacksons filmer om «Ringenes herre» (2001–2003) ble sett av mange millioner mennesker. Hundrevis av fantasyforfattere er blitt inspirert av fortellingene hans. Men fremdeles er Tolkien en av verdens aller mest leste fantasyforfattere.

Bilde fra filmen «Ringenes herre».

LÆR Å LÆRE Før du leser: Ta et BISON-overblikk over teksten.

Mens du leser: Skriv nøkkelord for hvert avsnitt.

Hårfint Nesten alle pattedyr har pels. Du også. Som de fleste andre folk har du nok nesten fem millioner hårstrå på kroppen. Bare omtrent 100 000 av dem er på hodet. De fleste hårstråene er små og nesten usynlige dun. Det er bare leppene, håndflatene og fotsålene som er helt uten hår.

Krøller og farger Hvert hårstrå vokser ut av en liten grop eller hårsekk i huden. Hvis hårsekken er helt rund, får hvert hårstrå fasong som vanlig spagetti. Da blir håret glatt og uten krøller. Hvis hårsekken er oval som et egg, får du bølget hår. Og hvis hårsekken har fasong som en postkassesprekk, får du krøller. Et hårstrå er et hult rør. I røret er det et fargestoff. Mye fargestoff gir mørkt hår, og lite fargestoff gir lyst hår. Når hårrøttene slutter å lage fargestoff, blir hårstråene tomme inni. Da får du hvitt eller grått hår. Men det er nok lenge til! Langt og lengre enn langt Håret vokser fra rota, altså nederst inn mot hodet. Hver hårsekk lager hår i en viss tid. Når tida er ute, slutter håret å vokse. Så faller det av. Hårsekken hviler en stund før den begynner å lage et nytt hårstrå. Hodehåret vokser mellom 1 og 2 cm i måneden. Hvert hår vokser i tre til seks år før det gir seg. De fleste kan ikke få lengre hår enn omtrent 70 cm, uansett hvor lenge de sparer. Men noen kan få mye lengre! Verdens (foreløpig) lengste hår er 5,63 meter langt. Det sitter på hodet til den kinesiske kvinnen Xie Qiuping.

Da dette bildet ble tatt, hadde Dai Yue Qin ikke klipt seg på 26 år. Håret er 4,2 meter langt, men verdensrekorden er enda lengre.

Verdens lengste skjegg tilhørte norskamerikaneren Hans N. Langseth. Da han døde, var skjegget hans 5,33 meter langt. Hår som ikke er skjegg eller hodehår, har kortere vokseperioder. Derfor får vi ikke så langt hår ellers på kroppen, og det er kanskje like greit. Men hos noen eldre menn begynner enkelte hår å vokse nesten vilt. De kan for eksempel få noen øyenbrynshår som rekker nedenfor haka, eller små minijuletrær i nesa og ørene. Hvis de ikke klipper dem, da (hårene, altså, ikke ørene)!

OPPGAVER 5a Følg oppskriften på plakaten på side 22, og lag et sammendrag av teksten «Hårfint». Skriv sammendraget i boka di eller på PC. b Illustrer sammendraget ditt. Du kan tegne selv eller finne et bilde på Internett. c Kontroller sammendraget ditt: – Har du skrevet litt fra hvert avsnitt? – Har du fått med det viktigste? – Passer bildet til teksten? d Gjør forbedringer og legg teksten i mappa di. 6 Nå skal du arbeide med teksten «Sjokolade» på side 26. Du skal selv få velge hvilke læringsstrategier du vil bruke. a Før du leser teksten, skal du enten ta et BISON-overblikk over teksten eller lage et VØL-skjema. Hvis du velger VØLskjema, må du huske å fylle ut L-ruta helt til slutt. b Mens du leser teksten, skal du enten lage et tankekart eller notere nøkkelord. c Etter at du har lest teksten, skal du enten skrive et sammendrag eller ha en læresamtale sammen med en annen. NB! Du kan godt bruke tankekart i stedet for nøkkelord når du skal skrive et sammendrag.

LÆR Å LÆRE Før du leser: Ta et BISON-overblikk over teksten, eller lag et VØLskjema.

Mens du leser: Lag et tankekart, eller noter nøkkelord.

Sjokolade Liker du sjokolade? Det gjør de fleste. Men vet du hvor sjokoladen kommer fra? Eller hvordan den lages? Les videre, så får du se.

Kakao – gudenes drikk Kakaotrærne stammer fra Sør-Amerika. Der vokser de fremdeles vilt. Men allerede for 1000 år siden begynte aztekerne i Mexico å dyrke kakaotrær. De mente at kakao var gudenes drikk. Aztekerkongen Montezuma drakk kakao av forgylte beger som han kastet etter bruk. Men aztekernes kakao lignet ikke så mye på vår. De brukte ikke melk eller sukker i kakaoen, så den smakte temmelig bittert. Har du lyst til å smake? Da kan du jo prøve oppskriften nedenfor. Hvis du ikke liker kakaoen, kan du prøve å ta oppi en halv liter melk, to teskjeer vaniljesukker og fire spiseskjeer sukker.

Aztekerkakao 2 spiseskjeer kakao 2 teskjeer honning ½ teskje salt ½ teskje kanel ½ teskje muskat litt pepper ½ liter vann Bland alt, kok opp.

Kakaofrukt med kakaobønner.

Kakaopenger Penger vokser ikke på trær. Men det gjør kakao. Og de gamle aztekerne brukte kakaobønner som penger. De var mye verdt: En slave kostet 100 kakaobønner. Da var det kanskje ikke så rart at noen laget falske penger ved å bore hull i kakaobønnene og fylle hullet med jord. Så kunne de lage kakao av det pulveret de boret ut. Da spanjolene erobret Mexico på 1500-tallet, bodde aztekerne der. Spanjolene fikk smake aztekernes kakaodrikk, men de likte den ikke noe særlig. Likevel tok de med seg noen kakaobønner, for de var glad i penger. Men da engelske sjørøvere erobret noen spanske skuter, tømte de kakaobønnene over bord. De trodde det var tørket sauelort! Tre gode ord Kakaotreet heter Theobroma Cacao på latin. Theobroma betyr «gudenes drikk», og Cacao er det samme som kakao. Ordet kakao kommer antakelig av aztekernes xocoatl, som var navnet på kakaodrikken deres. Av dette ordet har vi fått både «sjokolade» og «kakao». Begge deler ligner litt på aztekernes ord. I hvert fall syntes spanjolene det!

LÆR Å LÆRE

Oppskrift på sjokolade Synes du sjokolade er dyrt? Da kan du jo prøve å lage det selv. Men det er mye arbeid!

1 Skaff deg kakaobønner. Du trenger tropisk klima, god jord og god tid. Aller først planter du et kakaotre i regnskogen. Hvis du er heldig, blomstrer treet etter sju år. Blomstene sitter rett på stammen og lukter vondt. Hold deg for nesa og vent til de pæreformede fruktene kommer. Del fruktene og skrap ut de hvite frøene inni. Dette er kakaobønnene. De rå bønnene smaker ikke godt, men det skal du ikke bry deg om. Dekk bakken med bananblader og legg kakaobønnene til gjæring i en uke. Så tørker du dem en uke i sola.

2 Lag kakaopulver og kakaosmør. Skrell de tørre kakaobønnene og press dem til kakaomasse. Press så hardt at en del av fettet kommer ut. Dette fettet kalles kakaosmør. Noe av det kan du selge til fabrikker som lager leppestift og hudkrem. Kakaosmør er nemlig et fettstoff som ikke lukter vondt selv om det blir gammelt. Resten av kakaomassen kan du tørke og male til kakaopulver. 3 Lag sjokolade. Bland kakaomasse med sukker og kakaosmør. Mal blandingen fint, varm den forsiktig opp og rør det i en røremaskin i tre–fire dager. Hvis du vil lage melkesjokolade, tilsetter du tørrmelk. Hvis du vil lage hvit sjokolade, bruker du bare kakaosmør og ikke kakaomasse.

OPPGAVER

LÆRINGSSTRATEGIER

Før du leser • BISON-overblikk • VØL-skjema Mens du leser • Nøkkelord • Tankekart Etter at du har lest • Læresamtale • Sammendrag

7 Skriv et sammendrag av teksten «Sjokolade» eller hold en læresamtale sammen med en annen. 8 Finn fram en lærebok i et annet fag, for eksempel KRL, naturfag eller samfunnsfag. Velg en tekst fra et kapittel dere holder på med. Velg læringsstrategier fra plakaten når du arbeider med teksten.

I MÅL? 1 Diskuter hvilke læringsstrategier dere vil bruke – før dere leser – mens dere leser – etter at dere har lest. Fortell hverandre hvorfor. 2 Skriv minst fem ord eller uttrykk du vil samle på fra dette kapittelet. ARBEIDSBOKA, side 4–9

ORD I KLASSER

MÅL Lære

• hva en ordklasse er • mer om substantiv, verb og adjektiv

Ordklasser Det finnes mange forskjellige slags dyr i verden: sild og svaler, kreps og krokodiller, klegg og klapperslanger, flyndrer og flaggermus, maur og måker, sjøløver og sjimpanser – og mange, mange flere. For å holde orden på alle disse dyra deler vi dem inn i klasser. I hver klasse er det dyr som har noe viktig felles. Svaler og måker har nebb og vinger, det er lett å se at de er fugler. Flyndrer og sild svømmer og puster i vann, de er fisk. Klegg og maur er insekter, mens krokodiller og klapperslanger er krypdyr. Flaggermus, sjøløver og sjimpanser hører til pattedyra, akkurat som mennesker. Vi kan sortere alle dyr i hele verden og plassere dem i en eller annen klasse. Slik er det med ordene også. De kan sorteres og deles inn i ti forskjellige grupper eller ordklasser. Alle ordene i samme ordklasse har noen viktige ting felles. Det betyr ikke at de ser eller høres like ut. Men vi kan bruke dem på omtrent samme måte når vi snakker eller skriver.

ORD I KLASSER

Substantiv, verb og adjektiv er tre forskjellige ordklasser. Du har sikkert hørt om dem før. Men for sikkerhets skyld får du en liten repetisjon her. Kanskje lærer du noe nytt også?

SUBSTANTIV

• Et substantiv er et ord som forteller hva noe eller noen heter. Noen eksempler: pølse, Fredrikke, pitabrødet, kjærligheten, Russland, agurkene, skurker, Rosenborg. • Noen substantiv er egennavn. – Egennavn er navn på én bestemt – for eksempel en person, et land eller et fotballag. – Kjennetegn: Egennavn skrives alltid med stor forbokstav. – Eksempler på egennavn: Fredrikke, Russland, Rosenborg. • De fleste substantiv er fellesnavn. – Fellesnavn kan brukes om flere ting (eller dyr eller mennesker) av samme type. – Kjennetegn: Vi kan sette en, ei eller et foran et fellesnavn når det står i ubestemt form entall. – Eksempler på fellesnavn: pølse, pitabrødet, kjærligheten, agurkene. • Substantivene kan bøyes i entall og flertall, ubestemt form og bestemt form. Entall

Flertall

Ubestemt form Bestemt form

en agurk

agurken

agurker

agurkene

en/ei pølse

pølsa

pølser

pølsene

et pitabrød

pitabrødet

pitabrød

pitabrødene Agurk er godt.

VERB • Et verb er et ord som forteller hva noen gjør eller hva som skjer. Noen eksempler: fryse, snør, nyser, hostet. • Kjennetegn: Vi kan sette å foran én form av verbet. Da står verbet i infinitiv. Eksempler: å kaste, å knuse, å løpe. • Verbene kan bøyes i forskjellige tider. Infinitiv (kan sette «å» foran)

Presens (Hva skjer nå?)

Preteritum (Hva skjedde i går?)

kaste

kaster

kastet

knuse

knuser

knuste

løpe

løper

løp

Jentene knuser kaffebønner.

ADJEKTIV • Et adjektiv forteller hvordan noe eller noen er eller ser ut. Noen eksempler: skummel, morsomt, liten, plagsom. • Et adjektiv beskriver som regel et substantiv. • Når vi skal lage sammenligninger, kan vi gradbøye adjektivet. De forskjellige gradene har latinske navn: positiv, komparativ og superlativ. Positiv

Komparativ

Superlativ

Heksa er skummel.

Vampyren er skumlere.

Monsteret er skumlest.

Fotball er morsomt.

Ferie er morsommere.

Grammatikk er morsomst.

Musa er liten.

Loppa er mindre.

Lusa er minst.

Flua er plagsom.

Knotten er mer plagsom.

Myggen er mest plagsom.

ORD I KLASSER

Stopp tyven! Hassan var glad og fornøyd da han kom ut fra kinoen. Men så bråstanset han. Sykkelen hans var ikke der! Noen hadde stjålet den nye, fine sykkelen hans! En stor bil kjørte ut fra parkeringsplassen med en blå sykkel på taket. Hassan pekte på bilen og begynte å løpe. «Stopp tyven!» ropte han.

Sara, m o dig, je nte, se hai, su , lten, sv ø m m re dd, d e, iger, ga p e , mu nn skarp, , tann, h y l e , planke, slå, be svime, glad

OPPGAVER 1a Les teksten «Stopp tyven!» b Finn og skriv alle substantivene. c Finn og skriv alle verbene. d Finn og skriv alle adjektivene. 2a Finn og skriv alle substantivene på blokka over. b Lag et skjema for bøying av substantiv. Skriv på papir eller på PC. Bøy alle substantivene i entall og flertall, ubestemt og bestemt form – slik: Entall

Flertall

UBESTEMT FORM

BESTEMT FORM

UBESTEMT FORM

BESTEMT FORM

en/ei jente

jenta

jenter

jentene

c Finn og skriv alle verbene på blokka. d Lag et skjema for bøying av verb på papir eller PC. Bøy alle verbene i infinitiv, presens og preteritum – slik: Infinitiv Presens Preteritum (Du kan sette å foran) (Hva skjer nå?) (Hva skjedde i går?) se

ser

så

e Finn og skriv alle adjektivene på blokka. f Lag et skjema for gradbøying av adjektiv på papir eller PC. Gradbøy alle adjektivene, slik: Positiv

Komparativ

Superlativ

modig

modigere

modigst

g Lag en liten fortelling med ordene som står på blokka. Du kan bøye ordene og bruke dem i den rekkefølgen du selv vil. Du kan også legge til andre ord. h Sett en SVART strek under alle substantivene i fortellingen din. Så setter du en RØD strek under alle verbene og en BLÅ strek under alle adjektivene. Legg fortellingen i mappa di.

Lag adjektiv av tall Du har lært at et adjektiv forteller hvordan noe er eller ser ut, og at adjektivet som regel beskriver et substantiv. De fleste adjektiv kan gradbøyes, for eksempel ung – yngre – yngst, gammel – eldre – eldst. Men det finnes noen adjektiv som er litt annerledes enn de fleste andre. De kan ikke gradbøyes, og de lages av tall. Første, andre, tredje og fjerde er slike adjektiv. Vi kaller dem også for ordenstall. Det er fordi de forteller noe om rekkefølge eller orden. FØRSTE gang jeg sto på skøyter, gikk jeg i ANDRE klasse. Jeg kom på TREDJE plass i skolemesterskapet. Nå har jeg nettopp vunnet mitt FJERDE verdensmesterskap i kunstløp.

second På pallen i VM i kunstløp i Oslo, 1954.

first

third fourth

seventh

sixth

fifth

OPPGAVER 3 Tenk deg at du kommer inn i et slott med tolv rom. Nå skal du beskrive hvordan rommene ser ut, og hva som finnes der. Eksempel: Det første rommet er gult. Der er det et svømmebasseng med haier og krokodiller. Det andre rommet er … Der er det … Fortsett helt til det tolvte rommet!

4a Skriv de engelske ordenstallene i riktig rekkefølge. b Se på tegningen og beskriv fargene på engelsk, slik: The ¿rst colour is red. The second …