Zeppelin 7 språkbok BM by Aschehoug

CSVLTBOWJTOJOH S°E!EFM

De enkleste tekstene og oppgavene finner du på sider med en rød strek øverst. Alle skal starte på de røde sidene.

MERKNADSBOKSER

I merknadsboksene får du tips til gode lese- og læringsstrategier. Før du leser: Let etter 1 BISON-punktene 2 punktlister, rammer og bokser

HVM!EFM

Etter de røde sidene fortsetter du med de gule. Her finner du litt vanskeligere tekster og oppgaver. LVSTLBQJUUFM

Kapitlene «Lær å lære» og «Lytte og tale» har en grønn strek øverst på alle sidene. Dette er kurskapitler, som læreren din skal gjennomgå. Det du lærer i disse kursene, får du bruk for i alle de andre kapitlene.

PQQHBWFS

Oppgaver som du skal gjøre alene. Oppgaver som du skal gjøre sammen med en annen. Oppgaver der flere skal arbeide sammen.

MÅL

Oppgaver som du skal legge i en mappe.

Her ser du hva du skal lære i kapittelet.

I MÅL?

PLAKATER

På plakatene finner du huskelister, oppskrifter og forklaringer.

Her finner du spørsmål som skal få deg til å tenke over hva du har lært i kapittelet. !!!!!!BSCFJETCPLB-!tjef!///

B– I – S– O– N–

BISON-OVERBLIKK Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter NB-ord – Ord som skiller seg ut

Når du ser en slik henvisning i slutten av et kapittel, betyr det at du kan finne flere oppgaver i arbeidsboka. Disse oppgavene skal du arbeide med alene.

JOOIPME 1 Lær å lære (kurs) ..................................................................... 6 Let etter spor .............................................................................. 7 På sporet av forfatteren ......................................................... 12 Å sammenligne ......................................................................... 22 Velg læringsstrategi ................................................................ 24 2 Lytte og tale (kurs) ................................................................ Å snakke sammen .................................................................... En god lytter ............................................................................. Hvilke ord bruker du? ........................................................... Hvilken stemme bruker du? ................................................. Kroppsspråket – mer enn ord ............................................. Si meningen din! ...................................................................... Respekter andres meninger .................................................

34 34 38 41 44 46 50 52

3 Skriv bedre ............................................................................... Å skrive ....................................................................................... Å skrive om personer ............................................................. Å skrive om steder ................................................................... Hva fortelles først og sist? .................................................... Skriveknep .................................................................................

58 59 61 70 74 78

4 Rettskriving ............................................................................. 86 Hvorfor har vi rettskriving? ................................................. 87 Noen rettskrivingsregler ....................................................... 88 Dobbel konsonant .................................................................. 90 Forenkling av dobbel konsonant ....................................... 92 Og eller å? .................................................................................. 94 Mer om og og å ......................................................................... 96 Stavekontroll på datamaskin ............................................... 97 5 Ordklasser ............................................................................. 100 Determinativ ........................................................................... 102 Subjunksjoner ....................................................................... 104 Adverb ...................................................................................... 106

6 Sakprosa .................................................................................. 108 Rapport .................................................................................... 108 Referat ...................................................................................... 120 Søknad ...................................................................................... 126 7 Setningsanalyse ................................................................... 132 Å analysere setninger .......................................................... 133 Verbal ........................................................................................ 134 Subjekt ...................................................................................... 136 Direkte objekt ........................................................................ 138 Setningsledd kan bestå av flere ord ................................ 140 Hva er en setning? ................................................................ 141 Helsetning ............................................................................... 142 Leddsetning ............................................................................ 144 Å utvide ledd ........................................................................... 145 Indirekte objekt ..................................................................... 146 8 Tegnsetting ............................................................................ Store skilletegn ...................................................................... Anførselstegn, replikkstrek og kolon .............................. Komma ...................................................................................... Mer om komma ......................................................................

150 150 152 154 158

9 Bygg en faktatekst .............................................................. 160 Som å bygge et hus ............................................................... 160 I forfatterens verksted .......................................................... 162 Rydding og ommøblering ................................................... 176 10 Språk og holdninger .......................................................... Språk kan uttrykke holdninger ......................................... Kan språk skape holdninger? ............................................ Hva er gruppespråk? ............................................................ Slang ..........................................................................................

180 180 182 185 192

Stikkord ......................................................................................... 197 Litteraturutvalg .......................................................................... 198

1!M¯S! !M¯SF MÅL Lære

• å finne spor etter forfatteren • å sammenligne to ting • å velge læringsstrategi «Amandla» av Eva Bjørkvold, 2003.

Let etter spor Elefanten som forsvant Messingblåserne blåste. Trommevirvlene virvlet. Høyttalerne talte høyt. – Mine damer og herrer, det er en stor glede for meg å presentere dere for verdens aller største, aller klokeste og aller dyreste sirkuselefant: Ella Fantastica! Og der kom den store, grå elefanten dansende inn i manesjen mens to menn i glitrende drakter slo hjul og tok salto oppe på den brede ryggen hennes. – Ta godt imot Ella Fantastica og de verdensberømte akrobatene Ole og Dole! sa sirkusdirektør Maximus i høyttaleren. – De er like fantastisk sterke og smidige begge to. Hvis dere synes at de ligner på hverandre, kan jeg fortelle at de er eneggede tr… eh… tvillinger. De er faktisk så like at ikke engang jeg kan se forskjell på dem. Og jeg er jo tross alt faren deres! Publikum lo og klappet. Smarte Bjarte klappet også. Den store detektiven satt på første benk og fulgte nøye med på forestillingen. Elefanten Ella Fantastica var virkelig fantastisk! Hun hoppet gjennom brennende ringer, gikk på line, syklet på etthjulssykkel og sto på skateboard. Og hele tida brukte akrobatene Ole og Dole den enorme kroppen hennes som en gymsal full av turnapparater. Til slutt fikk elefanten bind for øynene og en stor kniv i snabelen. Så hengte hun seg etter knærne i en diger trapes og ble heist fem meter opp over bakken. Samtidig stilte Ole og Dole seg opp foran en stor blink, slik at de dekket nesten hele skiven. Bare den lille sirkelen i midten var synlig mellom de helt like kroppene. Publikum holdt pusten. Ella Fantastica satte trapesen i bevegelse, fram og tilbake, i stadig større svinger. Og så, da hun nesten var oppe under taket i motsatt ende av sirkusteltet, slynget hun kniven ut i lufta, rett mot blinken med de to akrobatene. Fnurr! Der satt den og dirret midt i blinken, midt mellom Ole og Dole. 7

M¯S! !M¯SF

Publikum var fra seg av begeistring, og den utrolige elefanten måtte gjennom tre ekstranummer før sirkusdirektøren grep mikrofonen og sa: – Tusen takk, mine damer og herrer! Vår store verdensstjerne får nå en velfortjent pause. Men jeg kan trøste dere med at akrobatene Ole og Dole ikke kommer til å forlate oss før forestillingen er over. De er faktisk med i alle numrene som er igjen. Den store elefanten bukket og vinket med snabelen mens hun trakk seg baklengs ut av manesjen. Men de to akrobatene Ole og Dole var allerede på vei opp i hver sin trapes. Smarte Bjarte fulgte dem med sitt skarpe detektivblikk. Han hadde en uklar fornemmelse av at det var et eller annet som ikke stemte. Derfor slapp han dem ikke av syne før hele forestillingen var slutt og alle artistene stilte seg opp for å ta imot den siste applausen. Én etter én marsjerte de inn og stilte seg opp ved siden av Ole og Dole. Til slutt var alle samlet, alle de som hadde vært med på å gjøre dette til verdens mest fantastiske sirkusforestilling. Men – var det ikke én som manglet? Smarte Bjarte oppdaget det selvfølgelig lenge før alle andre, men snart gjenlød hele sirkusteltet av publikums taktfaste rop: «Ella Fantastica! Ella Fantastica! Ella Fantastica!» Men ingen elefant viste seg. Til slutt løp sirkusdirektøren selv ut, og etter et par minutter kom han stormende tilbake. – Mine damer og herrer, snufset han. – Det har skjedd noe forferdelig – en katastrofe! Ella Fantastica er borte! Smarte Bjarte spratt opp og brøytet seg fram gjennom folkemengden. – Slipp meg fram, befalte han, – jeg er detektiv! Snart var han framme hos direktøren og de to akrobatsønnene hans. Sammen gikk de til direktørens private sirkusvogn. Der trakk Smarte Bjarte fram blokk og blyant. – Hva skjedde? spurte han og så strengt på direktøren. – Fortell! 8

– Jeg gikk rett bort til stedet der Ellas private trailer sto parkert, begynte direktøren. – Men den var ikke der! Hele traileren var forsvunnet, sammen med verdens beste og dyreste sirkuselefant! Riktig nok var hun forsikret, men all verdens penger kan ikke erstatte Ella Fantastica! Direktøren hulket høyt og begravde ansiktet i lommetørklet. Så kikket han opp. – Elefantpasseren fortalte en mistenkelig historie. Jeg er helt sikker på at hun har noe med forsvinningen å gjøre. Hun lyver så det renner av henne! – Hent henne, sa Smarte Bjarte, og snart sto elefantpasseren foran han. Hun fór sammen ved synet av Ole og Dole, som sto på hver side av faren. – Men, men …, stammet hun og så forvirret fra den ene tvillingen til den andre. 9

M¯S! !M¯SF

– Det var jo en av dere som kom og sa at Ella Fantastica skulle til dopingkontroll! Og så kjørte Ole – eller Dole – av sted med både traileren og elefanten. Jeg ante ikke at noe var galt, før direktøren kom og spurte etter Ella. – Hun lyver! ropte Ole og Dole i kor. – Vi var i sirkusteltet absolutt hele tida! Fullt synlige! Det har vi hundrevis av vitner på! – 1267, sa direktøren. – Det var 1267 betalende tilskuere på siste forestilling, og alle kan sikkert avlegge ed på at dere to ikke var ute av teltet så mye som ett eneste lite sekund etter at dere kom inn sammen med Ella. Nei, dyrepasseren lyver! – Nei, herr direktør! protesterte elefantpasseren. – Jeg sverger, det VAR en av sønnene dine! Jeg så ansiktet hans helt tydelig, og jeg kjente igjen stemmen hans også. Nå har jeg jobbet sammen med dem her i Sirkus Maximus i fem år, og jeg kjenner ansiktene deres like godt som mitt eget, selv om de er så like at jeg ikke kan skille dem fra hverandre. 10

– Det der var litt av en nøtt, sa Smarte Bjarte. – Jeg holdt selv øye med tvillingene hele tida. Ingen av dem kan ha sneket seg ut og kjørt vekk bilen med elefanten. – Nettopp, sa direktøren. – Det beviser at elefantpasserens historie er ren løgn. Best å få henne arrestert med det samme! Smarte Bjarte ristet på hodet. – Nei, det finnes faktisk en mulighet for at elefantpasseren snakker sant – i hvert fall så sant som hun kan. Når er dere født? spurte han plutselig og så strengt på tvillingene mens han dro fram mobiltelefonen. Ole og Dole sa ikke ett ord, ble bare stående og glo med åpen munn. Til slutt var det sirkusdirektøren selv som svarte, lavt og med sammenbitte tenner: – 22. desember 1978. Men det har ingen ting med etterforskningen å gjøre. Du er visst helt udugelig som detektiv, og jeg må be deg forlate sirkusområdet med det samme. Men Smarte Bjarte snudde seg bort fra direktøren og snakket inn i telefonen: – Hallo! Er det Folkeregisteret? Kan jeg få navnene på sønnene til sirkusdirektør Max Maximus? De er født 22. desember 1978. Stemmen i den andre enden kvekket ut noen raske opplysninger, og Smarte Bjarte nikket. Så klappet han sammen telefonen og stakk hendene i lomma. – Mysteriet er oppklart, sa han. PQQHBWFS 1 Let etter spor i teksten, og diskuter hvem som er skurken, og hvordan tyveriet ble gjort. Løsningen står på side 12. Men ikke kikk før dere har skrevet ned deres egne løsninger!

2 Gå sammen i grupper på 4–6 personer, og dramatiser oppklaringen av elefantmysteriet. Bruk løsningen på side 12 og skriv dialog. Disse rollene kan være med: Smarte Bjarte, sirkusdirektøren, Ole, Dole, elefantpasseren, stemmen i telefonen (Folkeregisteret).

M¯S! !M¯SF

Løsning på mysteriet Det var trillingbroren til Ole og Dole som stjal elefanten. Sirkusdirektør Maximus hadde nemlig tre prikk like sønner som var født 22. desember 1978: Ole, Dole og Doffen. Direktøren visste selvsagt om tyveriet. Han hadde tenkt å selge elefanten og få forsikringspengene i tillegg.

Spor i teksten Side 7: «… de verdensberømte akrobatene OLE og DOLE!» (Når vi hører om Ole og Dole, er det lett å tenke at det også må finnes en som heter Doffen.) Side 7: «Hvis dere synes at de ligner på hverandre, kan jeg fortelle at de er eneggede tr… eh… tvillinger.» (Direktøren forsnakket seg og holdt på å si TRILLINGER i stedet for TVILLINGER.) Side 9: «Riktig nok var hun forsikret, men all verdens penger kan ikke erstatte Ella Fantastica!» (Direktøren har nok tenkt å selge elefanten og samtidig få forsikringspengene.) Side 11: «Hallo! Er det Folkeregisteret? Kan jeg få navnene på sønnene til sirkusdirektør Max Maximus? De er født 22. desember 1978.» (Folkeregisteret har opplysninger om alle som bor i Norge. De kan fortelle hvor mange sønner direktør Maximus fikk 22. desember 1978.)

På sporet av forfatteren Jeg er forfatter. Da jeg skrev fortellingen om elefanten som forsvant, passet jeg på å legge ut spor i teksten. Det gjorde jeg for å hjelpe leserne til å løse mysteriet. Slike spor kan du finne i flere typer fortellinger, ikke bare krim. Mange skjønnlitterære forfattere legger ut spor og opplysninger som skal hjelpe leseren til å forstå og oppleve mer av teksten. Det kan du lese mer om i leseboka på side 6–25. Men det er ikke bare i skjønnlitteraturen at forfatteren legger igjen spor etter seg. Også i sakprosaen kan du finne spesielle ord og setninger som kan hjelpe deg til å skjønne hva forfatteren har ment. Hvis du forstår hvordan forfatteren har arbeidet, blir det lettere å lære og å huske det som står i teksten.

Inn i teksten Når jeg skal skrive sakprosa, begynner jeg som regel med et tankekart. Der noterer jeg viktige ideer til temaet jeg skal skrive om. Så velger jeg ut de ideene jeg vil bruke, og lager en skriveplan eller disposisjon. Endelig begynner selve skrivingen. Da følger jeg disposisjonen nøye, og jeg passer på at hovedpunktene i den blir lette å finne igjen i teksten. Som regel får hovedpunktene hvert sitt avsnitt, og viktige ord blir skrevet slik at de skiller seg ut. Dessuten arbeider jeg mye med å binde teksten sammen med forskjellige bindeord, som for eksempel mest, derfor, likevel, først. Når jeg skriver på denne måten, legger jeg igjen spor i teksten. Disse sporene kan gjøre det lettere for leserne å se – hvordan teksten er satt sammen – hva som er viktigst i teksten. Her skal du få lære fire knep som du kan bruke for å komme på sporet av forfatteren.

PÅ SPORET AV FORFATTEREN Før du leser: Let etter 1 BISON-punktene 2 punktlister, rammer og bokser

Mens du leser: Legg merke til 3 ord som binder sammen teksten og hjelper leseren videre. Det kan være – forsterkende ord, som viktig, først og fremst, veldig, svært, mange, mest – forklaringsord, som derfor, fordi, siden, for eksempel, altså, dermed, nemlig – motsetningsord, som men, likevel, på den annen side, selv om – rekkefølgeord, som først, så, deretter, dessuten, til slutt, før, nå, da, for det første, for det andre, for det tredje, osv. – gjentakelser Etter at du har lest: Let etter 4 tema for hvert avsnitt – hva handler avsnittet om? Skriv gjerne nøkkelord. NB! Det er sjelden du finner alle typer spor i samme tekst! Hopp over de punktene du ikke finner, og gå videre til neste.

M¯S! !M¯SF

1SFMPXIPIJSR overtar

Kanariøyene

Hvor?

Framtid?

0E +SQIVE

7OSPIJEK overlever? P]HIV

40=786)746e/)8 SILBO

Hvordan?

,¢]I JNIPP 8YRKX p Kp

SVH Hvorfor?

*¢V KNIXIVI Hvem?

,¢VIW KSHX

2p WOSPIFEVR

Plystring på timeplanen

Før du leser: Let etter 1 BISON-punktene 2 punktlister, rammer og bokser

B– I – S– O– N–

BISON-OVERBLIKK Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter NB-ord – Ord som skiller seg ut

MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

Spansk

Naturfag

Engelsk

Historie

Plystring

Gym

Plystring

Gym

Spansk

Engelsk

Matematikk

+ISKVE¿

Plystring

Matematikk

Forming

De fleste barn synes det er morsomt å lære å plystre. Men nødvendig er det ikke. I hvert fall ikke her i landet. Men på La Gomera lærer alle barn å plystre på skolen. Der er det et viktig skolefag!

La Gomera er en av Kanariøyene. De ligger i Atlanterhavet, et stykke vest for den nordlige delen av Afrika. Kanariøyene hører til Spania, og innbyggerne snakker spansk. Det gjør de på La Gomera også. Dessuten har de et plystrespråk som heter silbo. Silbo har ikke mer enn åtte forskjellige lyder. Likevel kan disse lydene bli til mer enn 4000 ord. Hvis du skal lære silbo, må du først kunne plystre med fingrene i munnen. Så må du lære å bruke den andre hånda til å styre lyden i riktig retning. Når du kan teknikken, kan du begynne å lære å uttale ordene og forstå dem.

M¯S! !M¯SF

La Gomera er full av fjell med bratte kløfter og skrenter. Selv om avstanden mellom to hus kanskje ikke er mer enn 500 meter, kan det ta flere timer å gå fra det ene til det andre. Det er fordi man først må gå ned en bratt skråning og så gå opp en annen som er like bratt. Derfor laget gjeterne på øya et språk som kunne høres fra fjell til fjell. Silbo kan nemlig oppfattes på tre kilometers avstand. Silbo var altså først og fremst et gjeterspråk. Men etter at gjeterne fikk mobiltelefoner, sluttet de å plystre til hverandre. Dermed var silbo i ferd med å dø ut. Da 16

fant myndighetene på øya ut at de måtte gjøre noe for å redde plystrespråket. Derfor bestemte de at alle på La Gomera skulle lære silbo på skolen. Nå er det ingen som trenger å bruke silbo for å få gitt beskjeder til naboen. Likevel lever språket videre, i hvert fall på skolen. Silbo er kunst. Silbo er kultur. Silbo er kult! Kilder: Sverre Bjørnstad Graff: «Plystrespråket på La Gomera», abcnyheter.no 10.01.06 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Kunnskapsforlaget 2006 www.wikipedia.org (nettleksikon, norsk og engelsk utgave)

PLYSTRESPRÅK • Det finnes ca. 60 forskjellige plystrespråk i verden. • Hjernen oppfatter plystrespråk på samme måte som vanlig språk. • Mange plystrespråk etterligner «melodien» i det talte språket.

AVSNITT En tekst er ofte delt i flere avsnitt. Når teksten får et nytt avsnitt, betyr det at her handler det om noe nytt. Det første avsnittet etter en overskrift begynner helt til venstre på linja. Men når et nytt avsnitt begynner, blir teksten i første linje flyttet litt mot høyre, slik: Dette gjør teksten lettere å lese.

PQQHBWFS 3a Les hele teksten «Plystring på timeplanen» på side 14–17 – enten høyt eller stille. b Finn og skriv alle forsterkende ord i teksten – for eksempel viktig, først og fremst. Har dere funnet de samme ordene? Sammenlign. c Finn og skriv alle forklaringsordene i teksten – for eksempel derfor, fordi, siden, nemlig. Har dere funnet de samme ordene? Sammenlign. d Finn og skriv alle motsetningsordene i teksten – for eksempel men, likevel, selv om. Har dere funnet de samme ordene? Sammenlign.

e Finn og skriv alle rekkefølgeordene i teksten – for eksempel først, så, deretter, nå, da, dessuten, til slutt. Har dere funnet de samme ordene? Sammenlign. f Teksten slutter med tre korte setninger som ligner mye på hverandre. Hva tror dere er vitsen med en slik gjentakelse? Diskuter. 4a Hvor mange avsnitt er det i teksten «Plystring på timeplanen»? b Se på tankekartet «Plystrespråket silbo» på side 14. De fire spørreordene på tankekartet har fått hvert sitt avsnitt i den ferdige teksten. Finn ut hvilket spørreord som hører til hvilket avsnitt. c Finn og les innledningen og avslutningen i «Plystring på timeplanen». De står ikke på tankekartet, men du finner dem i teksten.

M¯S! !M¯SF Før du leser: Let etter 1 BISON-punktene 2 punktlister, rammer og bokser

Flittig som en maur Ved maurtua yrer det av liv. Maurene piler fram og tilbake i full fart. Mange sleper med seg barnåler og døde insekter til tua. Ingen står stille og slapper av. Hvis du skal være flittig som en maur, får du det skikkelig travelt. Men du slipper i hvert fall å være ensom!

Maur er insekter, og de finnes nesten overalt på jordkloden. Vi kjenner til nesten 12 000 forskjellige maurarter, og ca. 50 av dem lever i Norge. Mauren har seks bein, stort hode og en ekstra utvekst mellom brystet og bakkroppen. På hodet har den lange antenner eller følehorn. Dessuten har den store, kraftige kjever som beveger seg nesten som bladene i en saks. Men selv om maurene hører til samme art, ser de ikke helt like ut. Dronningene er størst, og de har som regel vinger. De er fruktbare hunner som kan legge egg, og de kan bli opptil 20 år gamle. Arbeiderne er mindre enn dronningene, og de lever som regel ikke lenger enn et par måneder. Hannene er små og har vinger. Den eneste oppgaven de har, er å befrukte dronningene. Derfor dør de når de har gjort jobben sin. Maurene lever sammen i store maursamfunn. Mange arter bygger maurtuer, som kan ha plass til opptil en million maur. Likevel blir det ikke kaos, selv om det kan se sånn ut. Maurene samarbeider, og alle vet hva de skal gjøre. Dronninger og hanner har som eneste oppgave å sørge for at det stadig kommer nye maur. Alle de andre jobbene er det arbeiderne som tar seg av. Nye arbeidere begynner som regel med å mate og passe larver. Etter noen dager eller uker går de over til å bygge og reparere på tua. Til slutt får de jobbe ute, med å hente mat og forsvare maursamfunnet. Det er umulig å samarbeide uten å kommunisere eller gi signaler til hverandre. Maurene kommuniserer hele tida. Men de snakker ikke med lyder. De bruker lukter til å kommunisere med. Hvis en maur for eksempel har funnet mat et sted, legger den igjen et spor av luktestoffer som viser veien fra maten og tilbake 18

til tua. Andre maur følger sporet, henter mat og legger igjen mer luktestoff. Når det ikke er mer mat igjen, slutter maurene å legge ut luktestoffer, og luktesporet forsvinner. Og hvis en maur blir skadet eller drept, sender den ut store mengder luktestoffer som gir andre maur beskjed om å gå til angrep. Dessuten har alle maurene i tua den samme lukta. En fremmed maur lukter annerledes og vil bli angrepet uten nøling. Maurdronninga er den aller viktigste i maursamfunnet. Det er hun som lager tuelukta, og hun gir også andre viktige beskjeder. Når hun slutter å lage et spesielt luktestoff, begynner barnepasserne å gi en spesiell mat til noen av hunnlarvene. Denne maten gjør at larvene kan utvikle seg til nye, fruktbare dronninger. Når det er tid for formering, kryper dronningene og hannene ut av tua og flyr opp i lufta. Høyt der oppe parer de seg. Hannen sprøyter sædceller inn i dronningens sædbeholder. Maurene bruker antennene til å lukte med.

M¯S! !M¯SF

Arbeidsmaur passer pupper og larver.

Etter paringen dør hannen, og dronninga mister vingene. Når eggene klekkes, passer hun larvene og gir dem mat, helt til de blir pupper. Og når puppene sprekker, krabber de nye arbeiderne ut. Endelig får dronninga hjelp til arbeidet. Resten av livet gjør hun ikke annet enn å spise og legge egg. Hun bestemmer selv om eggene skal befruktes av sædceller fra beholderen hennes. Befruktede egg blir til hanner, og ubefruktede egg blir til hunner. «Gå til mauren, du late, se på dens strev, og bli vis!» Dette gamle visdomsordet står i Bibelen (Ordspråkene 6,6). Nå har du lest mye om maurenes strev. Er du blitt vis? Kilder: Øivind Berg: Barnas bok om insekter, Damm 1997 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Kunnskapsforlaget 2006 www.forskning.no (nettavis med forskningsnyheter fra Norge og utlandet) www.wikipedia.org

MER OM MAUR • Alle maurene i verden veier til sammen mer enn alle menneskene i verden. • En maur kan løfte 10–20 ganger sin egen vekt. • Noen maurarter røver egg og pupper fra andre maurarter. De voksne maurene brukes som slaver. Den norske rovmauren holder sauemaur som slaver. • Maur kan holde andre insekter som husdyr. De kan for eksempel mate og passe bladlus for å få tak i det sukkeret som lusene skiller ut. Maurene kan til og med «melke» bladlusene ved å dunke på dem med antennene. • Et maursamfunn med 40 000 maur har til sammen like mange hjerneceller som et menneske. • Hvis du holder hånda like over en maurtue, spruter maurene maursyre på hånda di for å forsvare seg. Og hvis du har gnidd inn hånda med blåbærsaft, lager maursyra et fint mønster i håndflaten.

PQQHBWFS 5a Les hele teksten «Flittig som en maur» på side 18–21 – enten høyt eller stille. b Finn og skriv alle forsterkende ord i teksten – for eksempel viktig, først og fremst, veldig, svært, mange, mest. Sammenlign ordene dere har funnet. c Finn og skriv alle forklaringsordene i teksten. Sammenlign ordene dere har funnet. d Finn og skriv alle motsetningsordene i teksten. Sammenlign ordene dere har funnet. e Finn og skriv alle rekkefølgeordene i teksten. Sammenlign ordene dere har funnet. f Hvilke ord gjentas mange ganger? Er dette viktige ord? Diskuter. g Hvor mange avsnitt er det i teksten «Flittig som en maur»? Bla gjennom teksten og finn alle avsnittene. h Hva er temaet for hvert avsnitt? Se på teksten én gang til, og skriv ett nøkkelord for hvert avsnitt. 6 Finn fram en bok i et annet fag (for eksempel samfunnsfag eller naturfag). Velg ut et kapittel du ikke har lest ennå, og let etter forfatterens spor i teksten. Bruk oppskriften på plakaten «På sporet av forfatteren» på side 13.

M¯S! !M¯SF

Å sammenligne Elefanter er kloke dyr med god hukommelse. Forskere har gjort mange undersøkelser for å lære mer om hvordan elefantene tenker. I et forsøk la forskerne en mengde trestykker, knokler og støttenner utover bakken. Noen av knoklene var fra elefanter, og noen var fra neshorn. Det viste seg at elefantene var mer interessert i knokler enn i trestykker. Og de brydde seg mer om elefantknokler enn om neshornknokler. Men de var aller mest interessert i støttenner fra døde elefanter. Elefantene kunne altså sammenligne gjenstander og sortere dem i grupper. Vi kan også lære mye ved å sortere og sammenligne opplysninger. En måte er å bruke et sammenligningsskjema.

SAM-SKJEMA .)+ 7%11)20-+2)6

LIKT

•

SAM-SKJEMA .)+ 7%11)20-+2)6

SAM-SKJEMA Slik bruker du elefanten Sam til å sammenligne: 1 Hva skal du sammenligne? Sett ord på det, for eksempel hund og katt. 2 Skriv det ene ordet som overskrift på det ene elefantøret. Det andre ordet skriver du på det andre øret. 3 Det som er likt, skriver du på elefanthodet, under overskriften LIKT. Bruk korte nøkkelord. 4 Det som er ulikt, skriver du på hvert sitt øre, der det hører hjemme. Bruk korte nøkkelord.

hund og katt SPESIELT FOR HUND

LIKT

SPESIELT FOR KATT

• i slekt med ulver

• pattedyr

• i slekt med løver

• knurrer

• kjæledyr

• værhår

• bjeffer

• pels

• maler

• flokkdyr

• hale

• mjauer • kan klatre

SAM-SKJEMA .)+ 7%11)20-+2)6

Harry og Ronny HARRY

LIKT

RONNY

• mørkt hår

• gutter

• rødt hår

• enebarn

• Galtvort skole

• har søsken

• briller

• skal bli trollmenn

• ikke briller

• foreldreløs

• liker drager

• har mor og far

PQQHBWFS 7 Fyll ut et SAM-skjema om dere selv. Skriv navnene deres på elefantørene – ett navn på hvert øre. Bli enige om hva som er likt og hva som er forskjellig. 8a Skriv navnene på to insekter, to fisker, to fugler og to pattedyr. b Lag åtte lapper og skriv ett av dyra fra oppgave a på hver lapp. c Legg lappene med baksiden opp og trekk to lapper hver. Fyll ut et SAM-skjema for de to dyra dere har trukket.

d Gjør det samme med de fire siste lappene. e Se på SAM-skjemaene deres. Hvilke har mest likt? Hvilke har mest ulikt? Hvordan er det å sammenligne to dyr som er nokså like? Og hvordan er det å sammenligne to dyr som er svært forskjellige? 9 Bruk SAM-skjema og sammenlign a bil og sykkel b fotball og håndball c bøker og film Legg ett av skjemaene i mappa di.

M¯S! !M¯SF

Velg læringsstrategi I Zeppelin 5, 6 og 7 har du lært åtte læringsstrategier. Det er selvfølgelig ikke meningen at du skal bruke alle åtte hver gang du skal lære noe nytt. Læringsstrategiene er forskjellige, akkurat som elever og tekster. Du må selv velge hvilke læringsstrategier du vil bruke for hver tekst du skal jobbe med.

BISON-OVERBLIKK

B– I – S– O– N–

Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter NB-ord – Ord som skiller seg ut

SLIK SKRIVER DU NØKKELORD

– Finn de aller viktigste ordene i teksten. – Ikke ta med for mange ord! – Skriv nøkkelordene under hverandre.

Dette VET jeg fra før

Dette ØNSKER jeg å få vite

Dette har jeg LÆRT

SAMMENDRAG 1 Ta et BISON-overblikk over teksten. 2 Nærles hele teksten. 3 Skriv nøkkelord til hvert avsnitt. 4 Bruk nøkkelordene og skriv én setning for hvert avsnitt. Bruk dine egne ord!

SAM-SKJEMA .)+ 7%11)20-+2)6

LIKT

•

ENKLE TEGNINGER SKRIV TYDELIG

TANKEKART

2 //)036( - 7-6/0)6

8)1% - MIDTEN

M¯S! !M¯SF

LÆRESAMTALE

Før læresamtalen • Les teksten. Skriv gjerne nøkkelord eller lag tankekart mens du leser. • Forbered deg på de fire rundene i læresamtalen. Selve læresamtalen • Gå sammen to og to. • Snakk etter tur. Begge må si noe i hver runde. • Samtalen har fire runder. I hver runde skal begge si en setning eller stille et spørsmål som begynner med bestemte startord. 1. runde – Startord: Jeg har lært at … 2. runde – Startord: Jeg mener den viktigste setningen er … 3 runde – Startord: Mitt faktaspørsmål er … 4. runde – Startord: Jeg lurer på … • I 3. og 4. runde skal den andre prøve å svare på spørsmålene.

PÅ SPORET AV FORFATTEREN

Før du leser: Let etter 1 BISON-punktene 2 punktlister, rammer og bokser Mens du leser: Legg merke til 3 ord som binder sammen teksten og hjelper leseren videre. Det kan være – forsterkende ord, som viktig, først og fremst, veldig, svært, mange, mest – forklaringsord, som derfor, fordi, siden, for eksempel, altså, dermed, nemlig – motsetningsord, som men, likevel, på den annen side, selv om – rekkefølgeord, som først, så, deretter, dessuten, til slutt, før, nå, da, for det første, for det andre, for det tredje, osv. – gjentakelser Etter at du har lest: Let etter 4 tema for hvert avsnitt – hva handler avsnittet om? Skriv gjerne nøkkelord. NB! Det er sjelden du finner alle typer spor i samme tekst! Hopp over de punktene du ikke finner, og gå videre til neste.

PQQHBWFS 10 Se på oversikten over læringsstrategier på side 24–26. Skriv navnene på de åtte læringsstrategiene på hver sin lapp, og legg dem på bordet med baksiden opp. Trekk en lapp og forklar den læringsstrategien som står på lappen – uten å se i boka. Den andre sjekker med «fasiten» på side 24–26. Etterpå er det kontrollørens tur til å trekke en lapp og forklare en læringsstrategi. 11 Hvilken læringsstrategi var lettest å forklare i oppgave 10? Hvilken var vanskeligst? Hvorfor det, tror dere? Diskuter. 12 Noen læringsstrategier passer best før dere leser, noen passer best mens dere leser, og noen passer best etter at dere har lest. Dessuten er det noen læringsstrategier som kan brukes flere ganger i arbeidet med en tekst. Hvilke strategier synes dere passer før dere leser, mens dere leser, og etter at dere har lest? Det er lov å skrive opp samme læringsstrategi på flere steder. Lag tabell på PC og fyll ut: FØR du leser VØL-skjema (V-ruta + Ø-ruta)

MENS du leser

ETTER at du har lest VØL-skjema (L-ruta)

13 Nå skal du arbeide med teksten «Elefanter» på side 28–33. Velg selv hvilke læringsstrategier du vil bruke. Du må bruke minst én strategi før du leser, én mens du leser, og én etter at du har lest. a Tegn av skjemaet nedenfor på et ark, eller lag det på PC. Fyll ut skjemaet. Jeg vil arbeide med denne teksten: --------------------------------------------------------------Jeg vil bruke disse læringsstrategiene: FØR jeg leser: MENS jeg leser: ETTER at jeg har lest: Oppsummering: Hvilke(n) av strategiene virket best på denne teksten? Var det noen av strategiene som ikke virket så godt på denne teksten?

b Bruk de strategiene du har valgt, og arbeid med teksten om elefanter på side 28–33. c Etter at du har arbeidet med teksten, skal du vurdere hvordan det var å bruke de læringsstrategiene du hadde valgt. Hva virket best? Hva virket ikke så bra? Fyll ut rutene for «Oppsummering» på skjemaet. Legg skjemaet i mappa di.

M¯S! !M¯SF

Elefanter Elefanten er verdens største landpattedyr. For det første er den tung – en voksen afrikansk elefantokse kan veie over ti tonn. For det andre er den høy – bare sjiraffen er høyere. Og for det tredje har den verdens lengste nese. Her kan du få lese mer om dette fantastiske dyret.

Hvor lever elefantene? Før siste istid fantes det elefanter over store deler av verden. Men nå finnes de bare i Afrika og Asia. Den afrikanske elefanten lever i noen områder sør for Sahara, og den asiatiske elefanten lever i Sørøst-Asia. Den afrikanske savanneelefanten er størst og har størst ører og støttenner. Den asiatiske elefanten er mindre.

Kroppen Elefanten har stor kropp og stort hode. Ørene er store, og elefanten hører svært godt. Men ørene er også viktige for elefantens kroppsspråk. Den kan for eksempel spile ut ørene for å vise at den er sint. Dessuten bruker den ørene som kjøleanlegg. Ørene har mange blodårer. Når elefanten vifter med ørene, blir blodet avkjølt. Elefanten har ikke så mange tenner i munnen. Den bruker bare fire jeksler om gangen, to oppe og to nede. Når et sett jeksler er utslitt, dukker det opp nye fra et lite «lager» bak i munnen. Og når alle jekslene er brukt opp, kan ikke elefanten tygge lenger. Da dør den som regel av sult. Støttennene er to lange, buede tenner som vokser ut fra kinnene til elefanten. De kan bli over tre meter lange og veie opptil hundre kilo hver. Støttennene er laget av et spesielt sterkt, hvitt tannbein som kalles elfenben. Elfenben er lett å skjære og polere. Derfor ble det før mye brukt til kammer, knivskaft, sjakkbrikker og forskjellige slags pyntegjenstander. Dessuten ble pianotangenter laget av elfenben. Det aller mest spesielle ved elefanten er nok snabelen. Egentlig er det nesa og overleppa som har 28

SNABELAKTIG! kan gjøre Her er litt av det elefanten med snabelen: vann opp i • drikke – da suger den inn i munnen snabelen og spruter det • plukke opp ting

• føle trompetstøt • lage lyder – nesten som trær le • løfte – for eksempel he mmer på • puste – når elefanten svø len som dypet, er det bare snabe rkel! sno en stikker opp – som • kose og klappe

vokst sammen. Snabelen rekker helt ned til bakken. Den har mange muskler, og den ytterste delen er svært følsom og bevegelig. Elefanten bruker den nesten som en hånd. Den har til og med én eller to spisser ytterst som kalles elefantfingre. En elefantunge trenger lang tid på å lære seg å bruke snabelen ordentlig. Huden til elefanten er tykk og rynkete. De fleste elefanter lever i områder der det er svært varmt. De bader så ofte de kan, for å avkjøle seg. Rynkene gjør at huden holder seg fuktig etter badet. Elefantene bader gjerne i søle. Søla beskytter huden mot insektstikk og solstråler. Den virker altså både som myggolje og solkrem! 29

M¯S! !M¯SF

Beina til elefanten er rette, tykke og kraftige. Ikke så rart – de skal jo bære en hel elefant! Likevel er huden under føttene så følsom at elefanten kan føle seg fram med føttene. Når elefanten tråkker ned på foten, hovner foten opp og blir større. Og når elefanten løfter opp foten, blir den mindre igjen. Dette gjør at det store dyret sjelden blir sittende fast i leire og søle.

Elefantmat Elefantene er planteetere. Yndlingsretten deres er gress, men de spiser også frukt, bær, løv, kvister og røtter. En voksen afrikansk elefant kan spise to hundre kilo planter i døgnet. Mesteparten av dette blir ikke fordøyd. Det betyr at en elefant bæsjer over hundre kilo om dagen.

Klok som en elefant Elefantene er svært intelligente. De har stor hjerne, og de lærer av hverandre. Elefantkalvene må gå lenge «på skole» i familieflokken før de har lært alt de trenger 30

Den gamle elefanten vet hvor den finner vann. Ordtak fra Sør-Afrika

for å greie seg. Undersøkelser har vist at elefantene sørger når noen i flokken dør. Dessuten er elefanten et av de få dyra som kan kjenne igjen sitt eget speilbilde. Det er det ellers bare menneskeaper og delfiner som kan, i tillegg til mennesker, da. «Elefanter glemmer aldri», sier et gammelt ord. Og det er i hvert fall sikkert at elefantene har god hukommelse. De vandrer ofte langt for å finne noe å spise og drikke. Da er det viktig at de husker hvor de har funnet mat og vann tidligere. 31

M¯S! !M¯SF

Elefantspråk Elefanter kommuniserer eller «snakker sammen» på flere forskjellige måter. De bruker både kroppsspråk, lyder og tramping. En sint eller redd elefant vifter gjerne med ørene og lager kraftige trompetstøt med snabelen. Afrikanske elefanter lager ellers mest rumlelyder, mens asiatiske elefanter kvitrer, nesten som fugler. Når afrikanske og asiatiske elefanter lever sammen, hermer de etter hverandre. Mange av de lydene elefantene lager, er så dype at vi mennesker ikke kan høre dem. Men elefantene hører dem på lang avstand, opptil ti kilometer. Og de «hører» ikke bare med ørene. Føttene er så følsomme at de kan oppfatte trampesignaler fra elefanter langt borte.

Fiender Ingen andre dyr tør å angripe en voksen elefant. Derfor sier vi at elefanten ikke har noen naturlige fiender. Likevel er både den afrikanske og den asiatiske elefanten truet av utryddelse. Det er menneskene som har skylden. De bruker større og større deler av elefantenes områder. Dermed får elefantene stadig mindre plass og mindre tilgang på mat. Dessuten er det mange jegere som skyter elefanter for å få tak i det verdifulle elfenbenet. I 1979 var det omtrent 1 300 000 elefanter i Afrika. Ti år seinere var det bare halvparten så mange. I 1990 ble det forbudt å selge og kjøpe elfenben. Men krypskyttere er fremdeles et problem. I flere afrikanske nasjonalparker sager vokterne av støttennene på elefantene. Det gjør de for at ingen skal få lyst til å skyte dyra.

Nyttige dyr *savanne: tørr gresslette i tropiske strøk

ELEFANTASTISKE FAKTA Elefanter • ligger 22 måneder i mammas mage før de blir født • vokser hele livet • kan bli opptil 4 meter høye og 12 tonn tunge • kan bli 60–70 år gamle • har alltid tre bein i bakken når de går eller løper

Elefantene er nyttige på mange måter. De holder savannen* fri for kratt og småskog, og de gjødsler jorda med møkk. I møkka er det frø, som dermed kan få spire og gro på nye steder. Dessuten er elefantene eksperter på å finne vann. De graver etter vann i uttørkede elveleier. Når elefantene er ferdige med å drikke, kan andre dyr komme og få vann. Nå har du lest og lært mye om elefanter. Du vet at de er store, intelligente flokkdyr som kan kommunisere over store avstander. De har også en fantastisk god hukommelse. Hurra for elefantene! Kilder: Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Kunnskapsforlaget 2006 Will Travers: Elefant, Flachs 1999 www.forskning.no www.wikipedia.org

PQQHBWFS 14a Bla i Zeppelin 7 og finn en sakprosatekst å jobbe med. Du kan lete både i leseboka og i språkboka. Tips: leseboka, side 220–221 eller språkboka, side 172–174. b Hvilke læringsstrategier vil du bruke? Lag og fyll ut et slikt skjema som i oppgave 13.

c Bruk de strategiene du har valgt, og arbeid med teksten du har funnet. d Hvordan var det å bruke de læringsstrategiene du hadde valgt? Hva virket best? Hva virket ikke så bra? Fyll ut rutene for «Oppsummering» på skjemaet. e Hold et foredrag for en annen om det du har lært. Foredraget skal ikke vare lenger enn to minutter.

I MÅL? 1 Nå har dere arbeidet med læringsstrategier i flere år. Hva synes dere er bra med læringsstrategier? Hva er dere ikke så fornøyd med? Diskuter. 2 Lag en reklame for læringsstrategier – for eksempel plakat, annonse, radioreklame eller

reklamefilm. Dere kan velge om dere vil reklamere for én spesiell strategi, eller om dere vil reklamere for det å bruke læringsstrategier. 3 Skriv minst fem ord eller uttrykk fra dette kapittelet som du vil samle på og bruke i egne tekster. BSCFJETCPLB-!tjef!3Ñ8

2!MZUUF!PH!UBMF MÅL Lære • å lytte til andre • å uttrykke og begrunne egne meninger • å vise respekt for andres meninger

Å snakke sammen Når to snakker Når to snakker sammen, kommer ordene ut fra hver sin munn. De kommer som to vinder og møter hverandre. Noen ganger er ordene harde. Da kan det si PANG! Mens andre ganger er de bløte med bare små bokstaver. Da sier de piff. Men altså: av og til smeller det som sterke kruttkjerringer. Da er de ikke venner akkurat, men spruter mot hverandre med sinte ildtunger. Arild Nyquist

kruttkjerring – et lite rør av papir fylt med krutt. Når en tenner på, spretter kruttkjerringa omkring og freser og spruter gnister.

MZUUF!PH!UBMF

Markus og Randi – Det er fint vær, sa Markus. Det var det jo ikke, men det var det eneste han kom på å si. – Synes du det? sa Randi uten å se på ham. – Ja, jeg liker at det regner. Jeg mener, jeg liker at det regner litt. Jeg liker ikke at det regner mye, hvis du forstår hva jeg mener, sa han og lurte på om han forsto det selv. – Jeg liker det best når det pøser ned, sa Randi alvorlig. – Det gjør faktisk jeg også, sa Markus. – Av og til, mener jeg. Ikke bestandig, men av og til liker jeg at det pøser ned. Jeg liker å gå tur når det pøser ned. Da er det akkurat som å gå i en diger dusj. Jeg liker å dusje. – Det gjør jeg også, sa Randi. – Jeg dusjer minst fem ganger om dagen. – Da slår du ikke meg, sa Markus. – Jeg dusjer en gang i timen. Hun stanset. – Vet du at Lanzarote er en vulkanøy? – Ja, det veit jeg faktisk. Jeg har en venn som heter Sigmund, og han veit alt om vulkaner. Han sier at … Randi avbrøt ham. – Har du noen gang håpet at jorda skal åpne seg under føttene dine, og at du skal bli sugd ned i et krater med flytende lava? – Nei, sa han. – Det har jeg aldri håpet. – Har du noen gang vært forelska? sa hun. Markus hadde mest lyst til å se på klokka, og si at han måtte komme seg hjem. Tida hadde begynt å gå igjen. Utrolig fort. – Har du det, Markus? gjentok hun. – Ja, sa han. – Det har jeg faktisk. – Mer enn én gang? – Ja, mumlet han. – Noen ganger mer enn én. Nei, nå må jeg visst … Fra Klaus Hagerup: Markus og karaokekongen

Markus og Randi snakker sammen, de har en samtale. Noen samtaler glir lett. Da lytter, svarer og snakker vi, og vi synes det er fint å snakke sammen. 36

Andre samtaler kan være kjedelige eller gå tregt. Da er det gjerne en samtale om noe som ikke interesserer oss, eller en samtale om noe vi ikke har lyst til å snakke om. Da gjør vi kanskje som Markus, vi prøver å avslutte samtalen så fort som mulig.

Hvem snakker når?

DIALOG OG MONOLOG Dialog og monolog er opprinnelig greske ord. Dialog betyr samtale. Det kan være en samtale mellom to eller flere personer. Når bare én snakker hele tida, kalles det monolog eller enetale.

Når vi bytter på å snakke og lytte, har vi en dialog eller en samtale. Men hvis den ene personen snakker hele tida, og den andre bare lytter, er det ingen samtale, men en enetale, en monolog. Men selv om det er fint å bytte på å snakke, må vi la den andre få snakke ut. Det kan være irriterende stadig å bli avbrutt fordi den andre er så ivrig etter å fortelle eller si meningen sin, eller kanskje til og med snakker om noe helt annet.

v PQQHBWFS 1a Randi skifter stadig samtaleemne. Hva snakker hun om? b Randi stiller et spørsmål som gjør at Markus får det travelt og vil hjem. Leteles og finn spørsmålet. c Hvorfor vil Markus så brått avslutte samtalen, tror du?

b Den ene av dere er A, og den andre er B. A starter med å fortelle om hva han eller hun ser på sitt bilde, men B avbryter og begynner å snakke om sitt bilde. Fortsett med å fortelle og avbryte hverandre. c Snakk sammen om hvordan det føles å bli avbrutt når du prøver å si noe. d Har du opplevd at andre avbryter deg når du vil si noe? Fortell.

2a Velg hvert deres bilde i leseboka eller i språkboka. Ikke vis bildene til hverandre.

MZUUF!PH!UBMF

En god lytter EN GOD LYTTER • ser på den som snakker • lytter uten å avbryte • viser med kroppsspråket at en er interessert i det som blir sagt • sier små ord for å vise at en følger med og er interessert

For at en samtale skal være god, må vi lytte til hverandre. Vi kan lytte og svare på en slik måte at den som snakker, får lyst til å fortelle mer. Mens vi lytter, kan vi si ord som akkurat, ja, virkelig, åh. Da viser vi at vi følger med og er interessert. Men hvis vi ikke ser på den som snakker, og heller ikke sier noe, kan den andre kanskje tro at vi ikke er så interessert i samtalen. Hvis vi viser med kroppsspråket at vi kjeder oss eller helst vil gå, kan den som snakker, bli irritert, skuffet eller lei seg. Har du opplevd noe lignende?

God dag, mann – økseskaft Det var en gang en ferjemann som var så tunghørt at det var nesten umulig å snakke med ham. Mannen hadde kjerring og unger, men de brydde seg ikke mye om ham. De levde lystig og vel og brukte opp alle pengene. Når kjerringa og ungene ikke hadde mer, levde de på lån. Da de ikke hadde penger til å betale tilbake det de hadde lånt, fikk de ikke låne mer. Nå måtte lensmannen ta seg en tur for å hente med seg saker og ting i stedet for pengene. Kjerringa og ungene reiste bort og lot den tunghørte mannen bli igjen alene og ta imot lensmannen. Mannen gikk der og stullet og stelte og lurte på hva lensmannen ville spørre etter, og hva han skulle si når han kom. – Jeg får ta meg til å gjøre noe, jeg får lage et økseskaft, sa han ved seg selv. – Så spør han meg hva det skal bli, så sier jeg: «Økseskaft.» Så spør han meg hvor langt det skal være, så sier jeg: «Opp under denne kvisten.»

*tjærebre – stryke tjære på båten *merra – hunnhesten *være følldiger – vente folunge

Så spør han meg hvor ferja er, så sier jeg: «Jeg skulle tjærebre* den, derfor ligger hun nedpå stranda og er sprukken i begge ender.» Så spør han: – Hvor er den grå merra* di? Så sier jeg: «Hun står på stallen, følldiger.*» Så spør han: – Hvor er sommerfjøset ditt? Så sier jeg: «Det er ikke langt unna, når du kommer opp bakken, så er du der straks.» Etter en stund kom lensmannen. – God dag, mann! sa han. – Økseskaft, sa ferjemannen. – Jaså, sa lensmannen. – Hvor langt er det til gjestgiveren? spurte han. – Oppunder denne kvisten, sa mannen og pekte et stykke opp på økseskaftet. Lensmannen ristet på hodet og glante stort på ham. – Hvor er kjerringa di, mann? sa han. – Jeg skulle tjærebre henne, sa ferjemannen, – for hun ligger på stranda og er sprukken i begge ender. – Hvor er dattera di? – Å, hun står på stallen og er følldiger, sa mannen. Han syntes han svarte både godt og vel for seg. – Å, reis du til …, din tulling du er! sa lensmannen. – Ja, det er ikke langt unna, når du kommer opp bakken, så er du der straks, sa mannen. Norsk folkeeventyr, bearbeidet av forfatteren

Når det er noe vi ikke har lyst til å snakke om, kan det hende vi vrir oss unna og prøver å late som om vi ikke skjønner hva den andre spør om. I stedet svarer vi på noe helt annet. Mannen i eventyret er ikke bare tunghørt, han svarer også på noe helt annet enn det han blir spurt om, og lensmannen må gi opp å få noe ordentlig svar. I teksten på neste side er det noe Mons ikke har lyst til å snakke om. Hva er det? Markus svarer på noe annet enn det han blir spurt om. Når vi svarer slik, kalles det «god dag, mann – økseskaft»-svar, og uttrykket stammer fra eventyret om den tunghørte mannen. 39

MZUUF!PH!UBMF

Egg eller L’Oréal Paris? Markus finner en eske på badet, som faren hans, Mons, har satt der. Men har Mons lyst til å fortelle Markus at han har kjøpt hårfargemiddel?

*L’Oréal Paris – kosmetikkfabrikant

*Casting – navnet på et hårfargemiddel

– Hva er dette, pappa? Markus kom ut fra badet med en liten pappeske i hånden. Mons satt ved frokostbordet og kikket ned i et egg som var litt for lite kokt. – Det er et egg. – Nei, jeg mener dette. Mons så opp, fikk øye på esken og rødmet. – Det er ingenting. – Hva betyr L’Oréal Paris*? – Å det betyr vel bare at det er L’Oréal Paris som produserer … – Hva da? – Produktet, sa Mons likegyldig og stakk skjeen ned i eggeskallet. – Vil du ha et egg, Markus? – Hva slags produkt? – Det produktet de produserer, men nå må vi … – Hva betyr Casting*? – Det vet jeg ikke, sa Mons og så på klokka. – Nei, nå får vi hive i oss frokosten, hvis vi skal rekke … Fra Klaus Hagerup: Markus og karaokekongen

PQQHBWFS 3 Se på teksten om Markus og Randi på side 36. Hvilke av svarene deres er «god dag, mann – økseskaft»-svar? 4a Hvilke av svarene til Mons i teksten «Egg eller L'Oréal Paris?» er «god dag, mann – økseskaft»-svar? b Bruk punktene på plakaten «En god lytter» på side 38 og vurder Mons. Er han en god lytter? Begrunn svaret ditt. 5a Bruk punktene på plakaten «En god lytter» og vurder deg selv. Er du en god lytter? Begrunn svaret ditt. b Hvilket av punktene synes du er det vanskeligste? Hvorfor?

Hvilke ord bruker du? Eit ord

lyt – må yver – over

Eit ord – ein stein i ei kald elv. Ein stein til – Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver. Olav H. Hauge

MZUUF!PH!UBMF

Ord kan glede – ord kan såre I diktet på forrige side sier Olav H. Hauge at vi må bruke ord for å komme over til hverandre, for å få kontakt med andre. Ordene vi velger å bruke, kan glede og oppmuntre, men de kan også såre og ødelegge. Ord kan gi oss venner, men de kan også gi oss uvenner og støte folk bort fra oss. Far og Marte Faren til Marte synes det er vanskelig å snakke med datteren. Han vil gjerne, men får det ikke til. Han hadde ikke ment å bli sint på henne, men han hadde ikke klart å beherske seg. Han ville ha bedt henne om unnskyldning, men fikk ikke til det heller. Hun hadde bare sett på ham. Stirret på ham. Boret øynene fast i hans, og det var han som måtte trekke blikket først til seg. Alt hadde vært galt. Ingenting av det som han foreslo, var bra nok for henne. Alt skulle motsies. Da han hadde forsøkt å sette seg ved siden av henne i sofaen, hadde hun reist seg opp og satt seg i stolen hans. Hun bare fortsatte å lese i de bladene som hun måtte kunne utenat. Det var da han hadde sagt de ordene han ikke skulle ha sagt. Ordene var bare kommet av seg selv. Han hadde aldri tenkt den tanken noen gang, men likevel rant det ut av ham: – Du behøver ikke komme hit! Ingen tvinger deg! Hvis du har det mye bedre hjemme hos moren din, kan du bli der! Fra Tor Fretheim: Til det beste for Marte

Joel og den fremmede gutten Unggutten Joel treffer en fremmed gutt. Joel blir nysgjerrig på hvem gutten er. Han føler seg usikker sammen med en fremmed. Akkurat som faren til Marte sier han noe han ikke hadde tenkt å si. – Kven er du? seier Joel og reiser seg opp. Sjølv om dei er like høge, kjenner Joel seg som ein liten dverg, der han står med snø opp til knea.

*truge: en slags ramme med flettverk inni til å feste under skoene så en ikke synker nedi snøen

– Eg flytta hit i dag, seier den framande guten. – Eg ville ikkje, men eg blei nøydd til det. Joel børstar av seg snøen mens han tenkjer. – Kvar kjem du ifrå? seier han. – Det spelar inga rolle, svarar den framande guten. – Eg skal ikkje bli her likevel. Med eitt ser Joel at guten med trugene* er raudøygd, som om han nettopp hadde gråte. Plutseleg bestemmer ikkje Joel over seg sjølv lenger. Han seier noko han absolutt ikkje hadde tenkt å seie. Når han høyrer orda skli ut av munnen, angrar han straks, men da er det for seint. – Vi som bur her, plar ikkje sitje nede ved elva og grine, seier han. Den framande ser forundra på han. Fra Henning Mankell: Hunden som sprang mot ei stjerne

MZUUF!PH!UBMF

Hvilken stemme bruker du? Du kan snakke med ulike stemmer. Med stemmen din kan du høres snill, sur, sint, spydig, ekkel, smiskete, glad, masete eller redd ut. Du kan snakke høyt eller lavt, fort eller sakte, du kan mumle eller du kan snakke tydelig. Alt dette legger andre merke til. Det hjelper ikke at du bruker pene og hyggelige ord, hvis du sier det med høy, sint stemme. Da du var liten, lærte du ganske fort hva slags stemme og tonefall du skulle bruke når det var noe du ville ha. Som oftest tenker du kanskje ikke på hva slags stemme du bruker, du bare snakker i vei. Men de vi snakker med, legger ofte merke til stemmen vi bruker. Stemmen røper oss mer enn vi tror! Folk som kjenner oss godt, hører kanskje på stemmen hvordan vi har det? Hysj! Ingen sier noe når faren min ser på værmeldinga. Selv om værsymbolene viser været, så må han høre på værmannen også. For hvis værtegnet viser en sol med regnsky for eksempel, så lurer faren min på om det betyr sol om formiddagen og regn om ettermiddagen. Eller litt sol og en del regn. Eller litt regn og ganske mye sol. Det har hendt at jeg har glemt meg og snakket midt i været, og da roper han, jeg mener roper, HYSJ! veldig fort og veldig høyt og veldig, veldig kort for ikke å forstyrre mer av det som blir sagt, og akkurat det er noe av det verste jeg vet. Jeg lurer på om det er noe av det verste alle barn vet. At en voksen roper HYSJ! veldig høyt og veldig fort og kort fordi du sier noe samtidig med at det blir sagt noe viktigere på TV. Det føles bare ekkelt, det føles som å krympe til en liten rosin. Fra Tone Grøver: Broren til Charlie C

PQQHBWFS 6a Hva sier faren til Marte som han ikke hadde tenkt å si? b Hvorfor sier han dette, tror du? c Når har du sagt noe som har gledet noen? Hva sa du da? d Når har du sagt noe som har såret noen? Hva sa du da? 7a Se på teksten om Joel på side 42–43. Hvilken replikk viser at den fremmede gutten ikke er interessert i å snakke med Joel? b Joel sier tre replikker. Hvilken av replikkene synes du stenger for videre samtale? 8a Hva slags stemme bruker faren i teksten «Hysj!»? b Den ene av dere er A, den andre er B. Bruk sint, sur, blid, høflig og smiskete

stemme og si disse replikkene: A sier: – Kan du dempe TV-en! B svarer: – Ja, det kan jeg gjøre. Eller: – Nei, det vil jeg ikke. c Hvordan svarte B når A snakket med sint stemme, sur, blid, høflig og smiskete stemme? 9 Tenk deg at A kommer for seint til en avtale med B. B har ventet på A i 30 minutter. a Spill samtalen mellom A og B. Når A kommer, bruker han eller hun unnskyldende ord og stemme. B svarer. b Spill samtalen to ganger til. Den første gangen er A uhøflig, og den andre gangen vennlig. Finn på replikker selv. 10 Snakk sammen om hvordan ord og stemme virker på dem du snakker med.

MZUUF!PH!UBMF

Kroppsspråket – mer enn ord Språk Hvis jeg skulle fortelle alt det som hendte måtte jeg snakke med beina og armene magen og munnen og hele kroppen! Derfor sier jeg bare: – Unnskyld! Mathis Mathisen

Når du snakker med noen, er det ikke bare ordene du sier, som forteller noe om hva du mener. Kroppsspråket kan faktisk si mer enn ordene! Hvis du ser på den du snakker med, viser du at du bryr deg og er interessert. Men hvis du ser til en annen kant, skriver en SMS på mobilen din, leser i et blad, gjesper eller ser på TV mens dere snakker, kan samtalen fort gå i stå.

Uønsket gjest Da herr og fru Wormwood i boka Matilda får besøk av læreren, frøken Honey, viser de med både kroppsspråk og ord at de ikke har lyst på besøk. Døra ble åpnet av en liten rottelignende mann med tynn rottebart. Han hadde på seg en rød og gulrotstripet jakke. – Hva er det? sa han og kikket ut på frøken Honey. – Hvis du er ute for å selge lodd, så har du kommet forgjeves. – Det er ikke derfor jeg er kommet, sa frøken Honey. – Jeg beklager at jeg kommer så bardus på dere. Men jeg er læreren til Matilda, og jeg ville fryktelig gjerne snakket noen ord med deg og kona di. – Har hun begynt å lage bråk allerede? sa Wormwood og ville slett ikke flytte på seg. – Det er i så fall ditt problem. Det er du som har ansvaret nå. – Hun er ikke noe problem i det hele tatt, sa frøken Honey. – Jeg har tvert imot meget gode nyheter. Virkelig oppsiktsvekkende gode nyheter, herr Wormwood. Kunne jeg få komme inn og snakke litt med deg om Matilda? – Vi sitter nettopp og ser på et av yndlingsprogrammene våre på TV, sa Wormwood. – Så det passer ganske dårlig. Kan du ikke heller komme igjen en annen gang? Frøken Honey begynte å miste tålmodigheten. – Ærlig talt, herr Wormwood, sa hun. – Hvis du synes at et hvilket som helst TV-program er viktigere enn framtida til datteren din, burde du ikke vært far i det hele tatt! Hvorfor kan du ikke slå av det masete apparatet og høre på hva jeg har å fortelle dere? Wormwood ble direkte rystet. Han var ikke vant til at folk snakket til ham på den måten. Han myste mistenksomt på den slanke, skjøre kvinneskikkelsen som sto så bestemt ute på trappa. – Jaja, da, sa han kjapt. – Kom igjen og la oss få det overstått. Frøken Honey gikk bestemt inn i huset. – Kona mi kommer ikke til å bli særlig begeistret, sa mannen mens han viste henne inn i dagligstua, der det satt en stor platinablond kvinne og stirret oppslukt på TVskjermen.

MZUUF!PH!UBMF

– Hvem er det? sa kvinnen uten å snu seg. – En lærer, sa Wormwood. – Hun sier at hun vil snakke med oss om Matilda. Han gikk rett bort til TV-apparatet og slo ned lyden mens han lot bildet være på. – Ikke gjør det da, Harry! ropte fru Wormwood. – Willard har akkurat fridd til Angelica. – Du kan se på mens vi snakker, sa Wormwood. – Dette er læreren til Matilda. Hun sier at hun har noe hun gjerne vil fortelle oss. – Jeg heter Ann Honey, sa frøken Honey. – Det er hyggelig å hilse på deg, fru Wormwood. Fru Wormwood stirret på henne og sa til slutt: – Hva er det for noe galt nå da? Fra Roald Dahl: Matilda

PQQHBWFS 11a Les samtalen mellom Markus og Randi på side 36 én gang til. Er det en god eller dårlig samtale? Følg punktene på plakaten på side 49 og begrunn svaret. b Let i teksten og finn ut hva Randi sier med kroppsspråket. Hva forteller dette om henne? 12 Velg et tema dere har lyst til snakke sammen om. Det kan være en film dere har sett, en fritidsaktivitet, en tur, et TVprogram, et dyr … eller noe helt annet. Følg punktene på plakaten og spill rollespill: a A og B snakker sammen. B prøver å være en god og aktiv lytter. C er observatør. Hva skal observatøren se etter? Bli enige om tre punkter.

b Velg et nytt tema. A forteller, men nå skal B både med svar og med kroppsspråket vise at han eller hun er lite interessert i å høre på A. C observerer. c Bytt roller. B forteller, A lytter aktivt og viser interesse for det B forteller. d Deretter lytter B uinteressert. C observerer. e Observatøren forteller hva han eller hun har lagt merke til. 13 Snakk sammen om hvordan det er å snakke med noen som – lytter aktivt og interessert – viser liten interesse for det den andre sier

HVA ER EN GOD SAMTALE? De som snakker sammen, • ser på hverandre • lytter og viser med kroppsspråket at de er interessert • bruker stemme og tonefall som passer til det de sier • snakker tydelig for å unngå misforståelser • kommenterer eller stiller spørsmål

MZUUF!PH!UBMF

Si meningen din!

Vi kan si meningen vår på mange måter. Her demonstrerer voksne og barn for en viktig sak i nærmiljøet.

Hver dag uttaler du deg og mener noe. Du har meninger om klærne du har på deg, maten du spiser, vennene du er sammen med, fagene på skolen, programmene du ser på TV, og hvor lenge du skal få være ute om kvelden. Når du snakker med noen som mener noe annet enn deg, må du ofte kunne begrunne hvorfor du mener det du gjør. Du har kanskje diskutert med foreldrene dine om hvor mye penger du trenger, eller hvor mye tid du skal bruke på skolearbeid? Når det betyr mye for deg å få overbevist andre om at du har rett, er det viktig at du greier å finne gode argumenter. Jo flere gode argumenter du har, jo større sjanse er det for at andre vil forstå hva du mener og kanskje bli overbevist om at du har rett. Å si meningen vår og stå for det vi mener, krever ofte at vi er modige. Hvis du er alene om å mene noe annet enn vennene dine, kreves det ekstra stort mot. Når var du modig og sa akkurat hva du mente? Når har du latt være å si hva du mener?

Modig nok? Amal lurer på om hun er modig nok til å gå med skaut, hijab, på skolen. Jeg får ikke sove. Jeg er stresset av å lure på om jeg er modig nok til å gjøre det. Å gå med hijab, skautet, hele tiden. «Fulltidsbrukere» er det mine muslimske venner og jeg kaller jenter som går med hijab bestandig, noe som i praksis betyr at man alltid må bruke det når man er sammen med menn som ikke tilhører den nærmeste familien. «Deltidsbrukere», som meg, bruker hijab som en del av uniformen på en islamsk skole eller når vi går i moskeen eller kanskje til og med når vi er stygge på håret en dag. (---) Jeg er klar for neste skritt, det er jeg sikker på. Men jeg er nervøs likevel. Uhu! En million forskjellige stemmer i hodet mitt prøver å skremme meg fra det. Men hvorfor skulle jeg være redd? Fra Randa Abdel-Fattah: Ser hodet mitt stort ut med denne?

Det krever også mot å si nei om det er noe vi ikke tør eller vil gjøre. Har du noen gang blitt presset til å gjøre noe fordi du ikke har tort å si meningen din? I teksten nedenfor kan du lese om Joel, som ikke tør si til kameraten sin, Ture, at han ikke vil klatre på utsiden av en bru. Kvifor?

*akslene – skuldrene *kvelvde spenn – buer på en bru

Ture flirer. – Du kjem aldri til å klatre over brua, seier han. – Du kjem til å krype ned att. – Du skal få sjå, seier Joel. – Still deg ute på brua. Ture drar på akslene* og går. Nå er Joel aleine med brua. Så stor som ho er nå, har ho aldri vore. Joel står ved brufestet og ser opp mot eitt av dei kvelvde spenna* som forsvinn i mørket. Under han ligg den tilfrosne elva. Nå gjeld det å klatre. Ikkje tenkje. Ikkje sjå ned.

MZUUF!PH!UBMF

Han klatrar opp på rekkverket. Der begynner det breie bruspennet. Om han strekkjer ut armane så langt han kan, klarer han å halde rundt ytterkantane. Det er slik han må gjere. Klemme seg inntil bruspennet, halde rundt ytterkantane med hendene og så krype sakte oppover. Han legg eine handa mot jernet. Kulda kryp straks gjennom votten. Han lèt att auga og begynner å hale seg oppover. Som ein frosk, tenkjer han. Som ein frosk som prøver å sleppe unna eit rovdyr som er like bak … Jernnaglane skrapar mot knea hans. Først flytter han den eine handa. Så motsett bein. Så den andre handa og det andre beinet. Sakte, sakte … Det er heilt stilt rundt han. Han lèt att auga og kryp vidare. Den eine handa, det andre beinet. Jernet er kaldt, og han er alt iskald. For kvar gong han rører seg oppover, blir det vanskelegare å halde redsla borte. Kvifor gjer eg dette, tenkjer han fortvila. Eg klarer det ikkje, eg kjem til å ramle ned og slå meg i hel … Fra Henning Mankell: Hunden som sprang mot ei stjerne

Hårek, fra Hårek den hardbalne, av Dik Browne

Respekter andres meninger Folk har ulike meninger om alle mulige tema. Når det er noe som betyr mye for oss, har vi lett for å bli ivrige og engasjerte, og det er bra. Men hvis vi sier at andre er dumme og teite om de mener noe annet enn oss, viser vi ikke respekt for meningene deres. Du har kanskje sett på debattprogrammer på TV? Noen ganger virker det som om de som diskuterer, er skikkelig uvenner og ikke greier å vise respekt for det de andre mener. 52

Ved middagsbordet

RESPEKTER ANDRES MENINGER

• Lytt til det andre har å si. • Still spørsmål hvis det er noe du ikke forstår. • Still spørsmål hvis det er noe du er uenig i. • Hvis du er uenig, begrunn hvorfor du er uenig. HUSK: Uenighet er ikke det samme som uvennskap!

Mamma, pappa og Gard sitter allerede ved middagsbordet når Johannes kommer hjem. Pappa tygger på en munnfull og peker irritert på klokka for å markere at Johannes er for sen til middag. – Sorry, sier Johannes og setter seg ved bordet. – Har du vært på svømmingen? spør mamma. – Det er ikke trening på mandager, og jeg sa jo at jeg har sluttet. – Du kan ikke bare slutte fordi du gjør det dårlig i ett stevne, sier pappa. – Jeg gjør det alltid dårlig, og jeg gidder ikke mer. Jeg gidder ikke å holde på med sport i det hele tatt, sier Johannes og forsyner seg med spagetti og kjøttsaus. – Du som syntes svømming var så gøy, og alle vennene dine svømmer, sukker mamma. – Skal du være den eneste som ikke gjør noe, da? – Jeg synes ikke svømming er gøy, og jeg kjenner faktisk folk som ikke svømmer og som ikke driver med noen sport i det hele tatt. Folk som spiller i band, prøver Johannes. – I band, fnyser pappa. – Du trenger mosjon. Det blir ikke aktuelt å slutte. Vi har betalt frem til sommeren, så du får fullføre ut skoleåret, end of discussion. – In your dreams, tenker Johannes og spiser middagen sin uten et ord. Fra Taran L. Bjørnstad: Flaut

MZUUF!PH!UBMF

PQQHBWFS 14 Snakk sammen om a en gang dere følte dere modige og sa meningene deres. b en gang dere lot være å si eller gjøre noe fordi dere ikke torde. 15 Snakk sammen om samtalen mellom Johannes og foreldrene. Hvilke av punktene på plakaten «Respekter andres meninger» greide de å følge? Hvilke greide de ikke å følge? 16a Gå sammen fire og fire og lag et rollespill av samtalen mellom Johannes og foreldrene. Bli enige om hvem som skal spille far, mor og Johannes. Den fjerde skal være observatør. Bruk punktene på plakaten og prøv å forandre samtalen slik at den blir bedre. b Snakk sammen før dere spiller rollespillet:

– Hva skal far si, og hvordan skal han bruke stemme og kroppsspråk? – Hva skal mor si, og hvordan skal hun bruke stemme og kroppsspråk? – Hva skal Johannes si, og hvordan skal han bruke stemme og kroppsspråk? – Hva skal observatøren se etter? c Spill rollespillet. d Observatøren gir respons. Hva var bra? Hva kan bli bedre? 17a Se et diskusjonsprogram på TV. Bruk punktene på plakaten «Respekter andres meninger», og sett en strek på et papir for hver gang du oppdager at noen ikke respekterer en annens mening. b Snakk sammen om resultatet etter at dere har sett programmet. – Hvilke av punktene på plakaten greide de å følge? – Hvilke av punktene greide de ikke å følge?

PQQHBWFS ORDENSREGLER 1 Du skal være grei mot andre. 2 Du må hjelpe til slik at det er ro og orden på skolen. 3 Du må ta vare på bøker, leker og utstyr på skolen. 4 Du må være ute i friminuttene. 5 Det er ikke lov å sykle og ake i skolegården. 6 Det er ikke lov å bruke rullebrett, rulleskøyter eller lignende. 7 Du kan sykle til og fra skolen fra du går i 5. 8 Du skal ha hjelm på når du sykler. 9 Det er ikke lov å ha med godterier på skolen.

18 Les ordensreglene. Velg to regler og finn så mange argumenter du greier for hver regel. 19a Få tak i ordensreglene for din skole. Velg en regel som dere vil diskutere. b Følg punktene på plakaten «Diskusjon».

DISKUSJON Før dere diskuterer 1 Bli enige om hva dere vil diskutere. 2 Hva er hensikten med diskusjonen? Skal dere bestemme noe, eller skal dere diskutere for å høre ulike meninger? 3 Noter ned argumenter og tanker om emnet. Bruk gjerne tankekart.

Mens dere diskuterer 4 Alle må få komme til orde. Vent på tur. 5 Still spørsmål hvis det er noe du ikke forstår. 6 Si hva du er enig i, men ikke gjenta det noen andre har sagt. 7 Si hva du er uenig i. Begrunn hvorfor. Husk: Å være uenig er ikke det samme som å være uvenner! 8 Hvis dere diskuterer for å bestemme noe, kan dere avslutte med en avstemning. 9 Hvis dere ikke skal bestemme noe, kan dere velge om dere vil ha avstemning eller avslutte når dere ikke har flere nye argumenter. Etter at dere har diskutert 10 Vurder diskusjonen. Hva gikk bra? Hva må dere øve på?

MZUUF!PH!UBMF

A ©%PPIª ZIRRIRI HMRI LEV JpXX PSZ XMP p HVE Tp IR OSRWIVX RIWXI P¢VHEK 1SVIR HMR LEV RIOXIX HIK ,YR W]RIW HY IV JSV YRK LYR W]RIW HIX IV JSV PERKX YRRE HIV HIVI FSV SK LYR W]RIW SKWp EX FMPPIXXIR IV JSV H]V (Y Qp ¿RRI KSHI EVKYQIRXIV JSV p Jp PSZ

B (Y LEV PIRKI LEXX P]WX Tp IX ON¡PIH]V 2p WOEP HY Jp IR OEXXYRKI EZ IR ZIRR ,ZMW HY MOOI XEV OEXXYRKIR WOEP HIR HVITIW *EVIR HMR W]RIW OEXXIV IV IOPI H]V (Y Qp ¿RRI KSHI EVKYQIRXIV JSV p Jp PSZ

C (Y SK HIR XS pV IPHVI W¢WXIVIR HMR ZMP WI LZIVX HIVIW 8: TVSKVEQ ,YR ZMP WI IX REXYVTVSKVEQ HY J¢PKIV QIH Tp IR WTIRRIRHI WIVMI (IVI HMWOYXIVIV LZMPOIX TVSKVEQ HIVI WOEP WI ,YR QIRIV EX LYR WOEP FIWXIQQI JSVHM LYR IV IPHWX (IWWYXIR W]RIW LYR EX WIVMIV IV RSI XYPP (Y Qp ¿RRI KSHI EVKYQIRXIV JSV p Jp WIXX TVSKVEQQIX HMXX

( (Y SK ZIRRIR HMR IV Tp IX ON¢TIWIRXIV (IVI KpV VYRHX SK WIV Tp OP¡V (E HIVI OSQQIV YX Tp KEXE STTHEKIV HY EX ZIRRIR HMR LEV Tp WIK IR KIRWIV LER MOOI LEV FIXEPX JSV (Y Qp ¿RRI KSHI EVKYQIRXIV JSV p Jp LER XMP p JSVWXp EX HIXXI IV KEPX

) (Y IV ZIPHMK STTXEXX EZ p FVYOI QIVOIOP¡V 1IR FIWXIZIRRIR HMR W]RIW HIX IV XYPP p FVYOI TIRKIV Tp HIX *MRR KSHI EVKYQIRXIV JSV FIKKI W]RWTYROXIRI

PQQHBWFS 20 Nå skal dere dramatisere situasjonene A – E. a Les teksten på lappene og fordel rollene. b Snakk sammen om hvilke av tipsene på plakaten «Diskusjon» dere skal følge. c Dramatiser. d Snakk sammen og vurder: Hva greide dere fint? Hva var vanskelig? I MÅL? 1 Snakk sammen a Hvem liker du godt å snakke med? b Hva snakker dere om da? 2a Hva kan du gjøre for å bli en god samtalepartner? b Hva kan ødelegge en samtale? 3 Hvorfor utvikler diskusjoner seg noen ganger til krangler, tror dere? 4 Hvorfor er det viktig å finne gode argumenter for meningene sine? 5 Skriv minst fem ord eller uttrykk fra dette kapittelet som du vil samle på og bruke i egne tekster.