INNHOLD Hvem var faren? 4 Bøllene 6 Tesevs møter Egevs 8 Avgiften til Kreta 10 Prinsesse Europa 12 Kong Minos 14 Labyrinten 16 Havgudens sønn 18 Ariadne hjelper Tesevs 20 Tesevs dreper Minotauros 22 Flukten blir oppdaget 24 Ikaros flyr 26 Ariadne på Naxos 28 Egevs kaster seg i havet 30 Kentaurene 32 Tesevs i underverdenen 34 Tesevs dør 36 Kart 30 Personene i fortellingen 38 Gudene i fortellingen 39 Stikkord 39
Her begynner historien om den store helten Tesevs.
HVEM VAR FAREN? Egevs var konge i Aten i Hellas. To ganger hadde han giftet seg, men han fikk aldri noen barn. Først og fremst var det en sønn han ønsket seg, som kunne arve kongeriket etter ham. Den gang var det bare gutter som kunne styre de greske bystatene. Kong Egevs var en gang på besøk hos kongen i byen Troitsen. Denne kongen hadde heller ingen sønn, men en vakker datter som het Etra. Kongen i Troitsen var smart, så han så straks muligheten til å få et barnebarn som kunne arve riket etter ham, og som samtidig kunne bli konge i Aten. Derfor gav han Egevs mye vin å drikke, og lot ham gå til sengs med Etra. Seinere samme natt, etter at Egevs hadde gått tilbake til rommet sitt, fikk Etra en annen på besøk. Det var havguden Poseidon. Mange av de greske gudene likte å hygge seg med jordiske kvinner. Slik var det denne natten også. Før Egevs dro hjem til Aten, gjemte han et sverd og et par sandaler under en kjempediger stein. Så sa han til Etra: «Dersom du om noen måneder føder en sønn, skal du oppdra ham godt. Når han begynner å bli voksen, skal 4
du be ham om å løfte denne steinen. Hvis han er så sterk at han klarer det, skal han ta sverdet og sandalene som ligger under steinen, og så skal han gå av sted til Aten. Når han kommer dit, vil jeg kjenne igjen sverdet og sandalene, og vite at det er sønnen min som har kommet.» Etterpå viste det seg at Etra var blitt gravid. Hun fødte en sønn, og han fikk navnet Tesevs. Men hvem var faren? Var det Egevs eller Poseidon – eller var det begge to? 5
BØLLENE Da Tesevs fylte 16 år, fortalte moren ham om kong Egevs og viste ham den digre steinen. Tesevs løftet steinen uten problemer. Han var sterkere enn alle andre unge menn. Så tok han sverdet og sandalene og tok fatt på veien til Aten. Det var en farlig reise Tesevs la ut på. Banditter og brutale voldsmenn lurte langs veien. Like utenfor Troitsen møtte Tesevs den første av dem. Han ble kalt Køllesvingeren, fordi han alltid bar på en bronsekølle som han brukte til å slå i hjel reisende med. Da Tesevs kom, løftet han kølla for å slå. Men Tesevs var lynrask. Han grep armen til Køllesvingeren, vred kølla ut av hånda hans, og slo kjeltringen så hardt i hodet med kølla at skallen hans sprakk. Så tok Tesevs med seg kølla og gikk videre. Den neste slyngelen han møtte, ble kalt Furubøyeren. Han pleide å bøye to furutrær ned mot hverandre. Så bandt han hendene til offeret fast til den ene furua og føttene til den andre. Når han slapp furuene så de for til værs igjen, ble det stakkars offeret revet i to. Da Furubøyeren prøvde å ta livet av Tesevs på denne måten, endte det med at han selv ble bundet til tretoppene og drept. Da Tesevs var kommet et godt stykke videre, gikk veien langs noen klipper som stupte bratt ned i havet. Der møtte han Skeiron, en villmann som tvang mange reisende til å vaske føttene hans. Da de bøyde seg for å 6
vaske, sparket han til dem så de for utfor klippene og forsvant i havet. Men Tesevs var smartere enn som så. Da han bøyde seg ned for å vaske, grep han tak i føttene til Skeiron og slengte ham ut i havet. Folk som så dette eller hørte om det, hvisket til hverandre: «Denne mannen er ikke noe vanlig menneske. Han skulle vel ikke ha gudeblod i årene?» Den siste Tesevs måtte beseire før han kom til Aten, var Bankeren. Han tilbød husrom til reisende. Han hadde to senger i huset sitt, en lang og en kort, og gjestene måtte legge seg i én av dem. Så begynte han å tilpasse gjestene til lengden på senga. Hvis gjestene var for lange, kappet han av dem beina med en øks. Hvis gjestene var for korte, banket han dem flate med en hammer til de ble like lange som senga. Da Tesevs kom inn i huset til Bankeren, fikk verten smake sin egen medisin. Men bare Tesevs vet om Bankeren ble kortere eller lengre. Slik gikk det til at det ble trygt for folk å ferdes langs veien fra Troitsen til Aten – takket være Tesevs. 7
TESEVS MØTER EGEVS Så var Tesevs endelig framme i Aten. Faren hans, kong Egevs, levde nå sammen med en kvinne som het Medea. Hun kunne utføre trollkunster. Med henne hadde Egevs endelig fått en sønn. Medea ville gjøre hva som helst for at sønnen hennes skulle overta etter faren som konge i Aten. Da Tesevs kom til Aten, skjønte Medea hvem han var, lenge før kong Egevs fikk møte ham. Det var fordi hun var synsk. Hun forstod at siden Tesevs var den eldste av de to sønnene til Egevs, ville han kanskje bli konge etter faren i stedet for sønnen hennes. Derfor la hun en plan om å få ryddet Tesevs av veien. Før han fikk slippe inn i huset, sendte hun ham på et oppdrag som hun var sikker på ville koste ham livet. Ved en by som het Maraton, levde det en blodtørstig villokse som alle folk i området var fryktelig redde for. Den skulle Tesevs fange. Han var glad for å få en oppgave som kunne være til nytte for mange mennesker. Og igjen klarte Tesevs det som ingen andre hadde klart. Han fanget oksen, førte den med seg tilbake til Aten, og ledet den gjennom byen så alle kunne se at oksen var tatt. Så ble oksen ofret, og folk jublet for Tesevs som hadde utført den store bragden. Men kongen visste ennå ikke at den unge helten var sønnen hans.
8
Siden Tesevs var kommet levende tilbake til Aten, skjønte Medea at hun måtte finne på noe annet for å rydde ham av veien. Da det skulle være en fest hos kongen, blandet hun en giftig drikk og bad kongen rekke begeret til den unge helten. Men akkurat da Tesevs løftet begeret for å drikke, fikk Egevs øye på sverdet hans. Da forstod kongen hvem helten var. Fort som et lyn dukket en mistanke opp i ham: Kanskje Medea hadde skjønt hvem Tesevs var, og hadde forgiftet drikken? Kongen slo begeret ut av hendene til Tesevs i siste sekund. «Min sønn, min egen sønn som jeg har ventet på!» ropte Egevs, og far og sønn omfavnet hverandre hjertelig. «Du er den som skal bli konge etter meg!» Da forstod Medea at kongen hadde skjønt planen hennes, og hun flyktet fra Aten for godt.
9